31. oktober 2021 markerte første forfall for tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter. Innen utgangen av 2022 skal en samlet gjeld på over fire milliarder kroner være tilbakebetalt.

Allerede da vi snakket med seksjonsleder Stian Solheim i Skatteetaten i mars 2021 uttrykte han at mange selskaper trolig ville få problemer med å betale for seg når avdragsordningen tro i kraft.

På daværende tidspunkt skulle tilbakebetalingen begynne i juli 2021, og pengene skulle betales tilbake i seks avdrag.

Utsettelsesordningen skulle riktignok vise seg å bli forlenget ytterligere noen måneder, og avdragsordningen ble utvidet fra seks til tolv månedlige avdrag.

31. oktober i fjor begynte Skatteetaten innkrevingen av en samlet gjeld på om lag 4,6 milliarder kroner fra de totalt 9.707 foretakene som fikk innvilget betalingsutsettelse gjennom koronaperioden.

Det er kort tid siden innkrevingen startet, og mye har skjedd den siste måneden, så vi ikke er klare til å gå ut med spesifikke tall. Likevel merker vi allerede nå at det vil være frafall fra tilbakebetalingsordningen. Det er enkelte som ikke greier å betjene gjelda si, og som dermed ramler ut av ordningen, sier Solheim.

– Kostbart å falle ut av ordningen

Utsettelsesordningen fungerer slik at foretakets samlede gjeld til Skatteetaten pr. oktober 2021 fordeles på tolv månedlige oppdrag.

– Jo større gjeld selskapet har opparbeidet seg gjennom utsettelsesperioden, jo større er naturlig nok det månedlige avdraget. Dersom et foretak ikke greier å betjene avdraget innen betalingsfristen faller de ut av ordningen, og vil da motta et krav på hele summen på en gang, forklarer Solheim.

I utgangspunktet skulle avdragene betales fra oktober 2021 til og med september i år, men grunnet de nye koronarestriksjonene ble betalingsfristen 31. desember utsatt til 31. mars. Dermed forskyves hele det resterende betalingsløpet med tre måneder, og siste betalingsfrist er pr. nå den 31. desember 2022.

– Denne siste utsettelsen vil ikke påvirke de som allerede har falt ut av ordningen. Vi anbefaler likevel at de som fortsatt har betalingsproblemer tar kontakt med Skatteetaten. Vi har fortsatt muligheten til å finne løsninger innenfor våre ordinære bestemmelser om betalingslempning, sier Skatteetatens seksjonsleder.

Stian Solheim, seksjonsleder i Skatteetaten

– Forventer moderat økning i antall konkurser

Tilbakebetalingen kommer på toppen av ordinære forfall for de gitte periodene, og Solheim tror en del selskaper kan få utfordringer med å betjene både utsatte og ordinære krav.

– Når tilbakebetalingen kommer ordentlig i gang vil vi trolig se en moderat økning i antall konkurser. Vi antok opprinnelig at vi ville se tegn til denne utviklingen rundt nyttår, men når vi nå må ta høyde for den seneste utsettelsen vil nok konkursøkningen skje først utover våren og inn mot sommeren. Det går en liten stund fra mislighold forekommer til man har kommet så langt som til en konkursprosess, poengterer Solheim.

– Har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen

Solheim påpeker at terskelen for å innvilge utsettelse har vært lav. Skatteetaten legger til grunn at de aller fleste som har søkt på ordningen har hatt et reelt behov for betalingsutsettelser, men at det likevel er sannsynlig at enkelte har søkt om betalingsutsettelse på falskt grunnlag.

– Vi har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen, og ikke har noen intensjoner om å betale inn beløpet de skylder. Det kan tenkes at noen har opparbeidet gjeld i ett selskap med mål om å avvikle, mens de har tatt ut gevinst i et annet, sier Solheim.

– Slike forhold vil i så fall forfølges.