Jeg er fortsatt en forsiktig pessimist

Advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Advokatfirmaet Ræder tror ikke lenger at det nødvendigvis vil komme en konkursbølge. Likevel frykter han etterslepet av koronapandemien, kombinert med følgene av krig i Europa og en voldsom prisøkning på flere områder

Da pandemien traff oss våren 2020 varslet bostyrerne i Advokatfirmaet Ræder, i likhet med mange andre, at vi måtte forvente oss et konkursras som følge av nedstengingen av samfunnet.

Nesten to og et halvt år senere har denne spådommen ennå ikke slått til.

– I januar hadde vi isolert sett en konkursøkning på om lag 20%, og da tenkte vi “Nå kommer det”. Men så stabiliserte utviklingen seg igjen. Nå ser vi igjen en liten økning i mai og juni, men sammenlignet med tiden før pandemien er tallene fortsatt lave, sier advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Ræder.

Nå krysser han fingrene for at nye utfordringer, som forsinkede vareleveranser og høye priser på drivstoff, strøm og matvarer, ikke vil påvirke norske selskaper i altfor stor grad.

I overkant pessimistisk
– Vi har vært gjennom en lang pandemi, og i bakkant kommer det en krig i Europa, kombinert med en prisøkning vi sjelden har sett tidligere. Man skulle ha vært i overkant pessimistisk om man forberedte seg på et slikt scenario, sier Schumann Sager.

Selv om markedet fremdeles ser ut til å være ganske stabilt, tror bostyreren fremdeles at vi vil få en markant økning i antall konkurser senere i 2022 og i 2023.

– Det er nok en god del gjeld som ikke har blitt håndtert, og som ikke kan håndteres når forfall kommer. Jeg tror kanskje mange fremdeles er der at de driver virksomheten fra skanse til skanse, og når man ser på alle utsettelser, og total samlet gjeld, er det vanskelig å tro noe annet enn at det vil føre til en økt konkursrate.

Ingen store scoop
Under koronapandemien ble bransjer som servering, reiseliv og hotellnæring trukket frem som særlig utsatte, men på bakgrunn av konkurstallene kan man ikke slå fast en lignende effekt som etter finanskrisen i 2008 – da enkelte bransjer ble rammet særlig hardt.

– Etter finanskrisen fikk blant annet byggebransjen kjørt seg noe voldsomt i noen år, og vi kan ikke se noen slike trender knyttet til spesifikke næringer ennå. Det er en tendens til en økning i antall konkurser blant enkeltpersonforetak, samt personlige konkurser, men det er ingen store scoop, og ingen bransjer som skiller seg markant ut, sier Schumann Sager.

– Men som man også ser i mediebildet er det mange som nå tar konsekvensen av dyrere råvarer, og det er mange som fremdeles holder godt i bremsene. Så det at vi ikke ser noen tydelige utslag kan nok rett og slett skyldes at det ennå er tidlig, og at konsekvensene ikke har slått inn ennå, legger han til. Utover høsten tror Schumann Sager at man vil få en økende konkurstrend, og da kanskje særlig innen bygg og anleggsbransjen.

– De store aktørene vil nok klare seg relativt greit, men en del underleverandører kan nok få problemer, enten i form av direkte betalingsproblemer eller som følge av kontraktsbrudd grunnet varemangel og lengre leveringstid. Det kan nok føre til flere konkurser, sier han. 

Bemanning en større utfordring enn betaling
Den erfarne konkursadvokaten tror også serveringsbransjen kan møte problemer i tiden som kommer.

– Serveringsbransjen er kanskje ikke påvirket av råvaremangel i like stor grad som for eksempel byggebransjen, men de vil nok merke det litt mer indirekte gjennom høyere varepriser og økende renter, sier han.

– Slik mediebildet er akkurat nå ser det derimot ut til at bemanning er en langt større utfordring for serveringsbransjen enn betalingsvansker. Jeg ser stadig vekk saker om restauranter som føler de trår vannet fordi de ikke får tak i nok folk. Kanskje er også dette en koronaeffekt, at man ikke har mannskap nok til å få jobben gjort.

Titusenkronersspørsmålet
Selv om andre kriser nå står øverst på agendaen har Schumann Sager heller ikke avskrevet et eventuelt etterslep av koronapandemien i en eller annen form.

– Jeg er nok fortsatt en litt forsiktig pessimist. Eller som den amerikanske politikeren Madeleine Albright sa: “Jeg er en optimist som bekymrer meg mye.”

Likevel er han nå langt mer usikker på hvordan denne utviklingen vil arte seg, enn han var ved starten av pandemien.

– Titusenkronersspørsmålet er hvordan denne konkursøkningen vil se ut. Det er ikke godt å si. For to år siden sa vi at det ville komme en bølge. Det var nærmest opplest og vedtatt, men det har ikke slått til, sier han.

– All den tid vi har blitt overrasket frem til nå, så ville jeg ikke bli forbauset om konkursøkningen nå vil absorberes av den langsiktige utviklingen. Altså vil vi trolig ikke få noen konkurstsunami, men på lang sikt blir det kanskje litt høyere vann enn før pandemien, avslutter Schumann Sager.



Følg utviklingen i kreditt- og betalingsmarkedet

Meld deg på Fairs nyhetsbrev og få oppdateringer og nyheter om kreditt, konkurser og inkasso