Mislighold på 270 millioner i utsatte skatter og avgifter

Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold.

Da vi snakket med seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten sommeren 2022, var han positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding av utsatte skatte- og avgiftskrav.

Utestående gjeld var redusert med nær 1,2 milliarder, og ingen selskaper hadde den gang falt ut av ordningen som følge av mislighold. Ved utgangen av november 2022, som er de seneste tallene tilgjengelig ved publisering, ser situasjonen noe annerledes ut. Om lag 2.100 avtaler har nå gått ut av ordningen.

Av disse er i underkant av 1.500 avtaler fullt nedbetalt, mens litt over 600 avtaler har falt ut som følge av mislighold. Restansen på de misligholdte avtalene er 268,7 millioner kroner.

– Dette er kanskje mer i tråd med de forventningene vi hadde. Vi regnet ikke med at alle skulle klare å oppfylle sine forpliktelser, når disse kom på toppen av de ordinære, løpende utgiftene, kommenterer Solheim.

Ingen bransjer skiller seg ut

Ifølge seksjonssjefen er det ingen spesifikke bransjer som skiller seg markant ut blant avtalene som har blitt misligholdt.

– Det er stort sett på det jevne. Om man ser på antall misligholdte avtaler ser vi at bransjer som bygg og anlegg, overnatting, servering og varehandel ligger noe høyere enn de andre, men her har vi også hatt flere avtaler. Prosentmessig skiller de seg ikke ut fra andre bransjer, fastslår han.

Ved utgangen av november hadde Skatteetaten fremdeles 3.503 aktive avtaler knyttet til utsatte skatter og avgifter. Samlet utgjør disse avtalene en gjeld på 430 millioner kroner. Det betyr med andre ord at utestående beløp har blitt redusert med ytterligere 810 millioner siden juni.

Økning i antall konkursbegjæringer

I tråd med utviklingen for korona-avtalene økte også antallet konkursbegjæringer Skatteetaten sendte ut i 2022. Fra august til november ble det sendt ut mellom 200 og 250 konkursbegjæringer i måneden. I de samme månedene året før lå tallene på mellom 150 og 200.

– Totalt sett sendte vi rundt 1.500 konkursbegjæringer i 2021. Så langt i år er tallet 2.231, og da har vi ikke fått de endelige statistikkene fra desember ennå. Sammenlignet med i fjor ser vi altså en klar økning, men vi ligger fremdeles på et betraktelig lavere nivå enn normalen, sier Solheim.

Han tror tallene vil fortsette å øke utover i 2023.

– Vi har neppe nådd toppen. Vi står fast på at vi fortsatt vil ha en moderat oppadgående kurve, men det ser fremdeles ikke ut til at vi vil få noe “big bang”.

Alle mislighold blir fulgt opp

Solheim understreker at Skatteetaten prøver så godt de kan å være i forkant av konkursene, og følge opp de selskapene som sliter, uavhengig av bransje.

– Vi jobber risikobasert, og prioriterer de store aktørene der det er mistanke om økonomisk kriminalitet på toppen av mislighold. Men alle mislighold vil bli fulgt opp. Vi har et tett samarbeid med kontrollmyndigheten i etaten, som jobber kontinuerlig for å avdekke forhold slik at i kan etablere krav. Målet er å få sikret verdier så snart som mulig etter skattekriminalitet, forklarer han avslutningsvis.



Følg utviklingen i kreditt- og betalingsmarkedet

Meld deg på Fairs nyhetsbrev og få oppdateringer og nyheter om kreditt, konkurser og inkasso