Pandoras år

“2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023.


Av Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen


Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter.

Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet.

To tette i trynet for husholdningene

Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023.

2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt.

Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne

Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall.

Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad.

Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022.

Uhell kommer sjelden alene

For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor.

Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje.

Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan.

Også sentralbankene kan trå feil

Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide.

Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede

En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt.

Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene.

Beskjedne forventninger

For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige.

Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år.

Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko

Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter.

Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands.

Stadig flere flaskehalser i næringslivet

Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst.

2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt.



Følg utviklingen i kreditt- og betalingsmarkedet

Meld deg på Fairs nyhetsbrev og få oppdateringer og nyheter om kreditt, konkurser og inkasso