Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Mislighold på 270 millioner i utsatte skatter og avgifter 25. januar 2023 Siden sommeren 2022 har rett i overkant av 600 avtaler falt ut av ordningen for utsatte skatter og avgifter som følge av mislighold. Da vi snakket med seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten sommeren 2022, var han positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding av utsatte skatte- og avgiftskrav. Utestående gjeld var redusert med nær 1,2 milliarder, og ingen selskaper hadde den gang falt ut av ordningen som følge av mislighold. Ved utgangen av november 2022, som er de seneste tallene tilgjengelig ved publisering, ser situasjonen noe annerledes ut. Om lag 2.100 avtaler har nå gått ut av ordningen. Av disse er i underkant av 1.500 avtaler fullt nedbetalt, mens litt over 600 avtaler har falt ut som følge av mislighold. Restansen på de misligholdte avtalene er 268,7 millioner kroner. – Dette er kanskje mer i tråd med de forventningene vi hadde. Vi regnet ikke med at alle skulle klare å oppfylle sine forpliktelser, når disse kom på toppen av de ordinære, løpende utgiftene , kommenterer Solheim. Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten (Foto: Skatteetaten/BERRE) Ingen bransjer skiller seg ut Ifølge seksjonssjefen er det ingen spesifikke bransjer som skiller seg markant ut blant avtalene som har blitt misligholdt. – Det er stort sett på det jevne. Om man ser på antall misligholdte avtaler ser vi at bransjer som bygg og anlegg, overnatting, servering og varehandel ligger noe høyere enn de andre, men her har vi også hatt flere avtaler. Prosentmessig skiller de seg ikke ut fra andre bransjer , fastslår han. Ved utgangen av november hadde Skatteetaten fremdeles 3.503 aktive avtaler knyttet til utsatte skatter og avgifter. Samlet utgjør disse avtalene en gjeld på 430 millioner kroner. Det betyr med andre ord at utestående beløp har blitt redusert med ytterligere 810 millioner siden juni. Økning i antall konkursbegjæringer I tråd med utviklingen for korona-avtalene økte også antallet konkursbegjæringer Skatteetaten sendte ut i 2022. Fra august til november ble det sendt ut mellom 200 og 250 konkursbegjæringer i måneden. I de samme månedene året før lå tallene på mellom 150 og 200. – Totalt sett sendte vi rundt 1.500 konkursbegjæringer i 2021. Så langt i år er tallet 2.231, og da har vi ikke fått de endelige statistikkene fra desember ennå. Sammenlignet med i fjor ser vi altså en klar økning, men vi ligger fremdeles på et betraktelig lavere nivå enn normalen , sier Solheim. Han tror tallene vil fortsette å øke utover i 2023. – Vi har neppe nådd toppen. Vi står fast på at vi fortsatt vil ha en moderat oppadgående kurve, men det ser fremdeles ikke ut til at vi vil få noe “big bang”. Alle mislighold blir fulgt opp Solheim understreker at Skatteetaten prøver så godt de kan å være i forkant av konkursene, og følge opp de selskapene som sliter, uavhengig av bransje. – Vi jobber risikobasert, og prioriterer de store aktørene der det er mistanke om økonomisk kriminalitet på toppen av mislighold. Men alle mislighold vil bli fulgt opp. Vi har et tett samarbeid med kontrollmyndigheten i etaten, som jobber kontinuerlig for å avdekke forhold slik at i kan etablere krav. Målet er å få sikret verdier så snart som mulig etter skattekriminalitet , forklarer han avslutningsvis. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

I dagens økonomiske landskap er det blitt stadig viktigere å ha muligheten til å både kontrollere og påvirke sitt eget strømforbruk. For mange i borettslag og sameier har ikke dette vært mulig – så langt. Nå kan forbruker slippe å betale for naboens strømforbruk 1. september 2022 I dagens økonomiske landskap er det blitt stadig viktigere å ha muligheten til å både kontrollere og påvirke sitt eget strømforbruk. For mange i borettslag og sameier har ikke dette vært mulig – så langt. – Energiforbruket fordeles ofte mellom beboere ut fra en fordelingsnøkkel, og det er derfor lite motiverende, og dessuten vanskelig, å påvirke sitt eget strømforbruk. Dessuten bakes energiutgifter ofte inn i husleien eller står oppført i en samlepost på fakturaen, noe som gjør det vanskelig å identifisere hvor det spesifikt er rom for besparelser , sier Camilla Huseby Damas i MAIK, et selskap som har spesialisert seg på tjenester til energibransjen. – Men dette dilemmaet har vi en løsning på , forteller hun. Faktureres for reelt strømforbruk MAIK har lang erfaring med måling av ulike energikilder og tilbyr individuell måling for hver enkelt boenhet, eller lokale. På den måten blir beboerne fakturert for sitt reelle energiforbruk. Samtidig spesifiseres det på én faktura hvor stor del av energiutgiftene som går med til de ulike energikildene. Dermed kan den enkelte beboer se hvor store utgifter de har til for eksempel, strøm, gulvvarme, tappevann, solstrøm og elbillading, fremfor å få flere ulike faktura, eller at alt legges inn i én stor samlepost. – Du får dermed en komplett energiregning , sier Damas. – Jeg tror ingen andre har klart å sette sammen en så kompleks forbruksoversikt til sluttkunde før. Men vi har både teknologien og kompetansen. I MAIK jobber det folk med ekstremt god kompetanse både innen målerverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring , sier hun. Opptatt av bærekraft Smart Energi er ett av selskapene som har valgt å benytte seg av MAIK sine tjenester, blant annet i forbindelse med diverse leveranser til eiendomsprosjektet Mikroflex. Prosjektet omhandler utviklingen av et mikromarked i Fredrikstad, med blant annet 1500 boenheter bygget på det som kan kalles bærekraftige borettslagsprinsipper. – Med løsningene fra MAIK får hver enkelt kunde oversikt over hele sitt reelle energiforbruk. Alt fra strøm, nettleie, gulvarme, varmt vann, fellesprodusert solstrøm, eventuell elbillader og så videre står oppført på én samme faktura , sier Stig Andresen i Smart Energi. Belønner strømsparerne Andresen har samarbeidet tett med MAIK i forbindelse med Microflex-leveransene. Han påpeker at det er flere fordeler med at beboere i borettslag og sameier får hele det reelle energiforbruket sitt på én og samme faktura. – Når beboerne både får se sitt reelle forbruk, og kostnadene spesifiseres for hver enkelt energikilde, bidrar det til at kundene får et mer bevisst forhold til sitt eget forbruk. Da kan kunden selv gjøre aktive valg for å redusere sitt eget forbruk , sier Andresen. Han trekker samtidig frem et viktig poeng. – Det kan være store forskjeller i energiforbruket til den enkelte beboer, men fordelingen av kostnadene fordeles ofte etter arealbrøk, og noen ganger likt mellom beboerne. Det kan bidra til frustrasjon hos den som er kostnadsbevisst , påpeker Andresen. – Men med tjenesten MAIK leverer til Mikroflex blir den enkelte beboer fakturert for sitt reelle forbruk, og man slipper med andre ord å irritere seg over naboen som har aldri slår av lyset , sier Andresen spøkefullt. Han mener at tjenestene fra MAIK også kan komme miljøet til nytte. – Våre samarbeidspartneren er særdeles opptatt av bærekraft, og ser ansvaret vi har med å utnytte energien bedre, slik at vi ikke belaster samfunnet eller strømnettet mer enn det vi må , sier Andresen. – Når hver beboer blir bevisst på hvor store utgifter de har til de ulike energikildene, samtidig som de vet at de faktureres for sitt reelle forbruk, er det lettere å motiveres til å spare. Den enkelte ser at de kan kutte kostnader, og det motiverer til mer bærekraftig adferd , mener han. – Veldig kjærkomment En annen tydelig fordel med leveransene fra MAIK, er at alle energikildene står oppført med en måleenhet kundene kjenner og er vant til å forholde seg til, påpeker Andresen. For mens strøm gjerne rapporteres i kilowattimer (kWt), kan termiske verdikilder ofte formidles i andre måleverdier. Men MAIK omgjør disse målenhetene til kilowattimer, slik at det blir lettere for kunden å tolke, og se sammenhengen mellom, det som står på fakturaen. – Strøm har alltid blitt kommunisert i kilowattimer, og det er en måleenhet kundene kjenner til. På fakturaen fra MAIK er også verdiene fra andre termiske kilder, som for eksempel varmt vann og gulvvarme, omgjort til kilowattimer. Dermed får kundene en større forståelse for hvor mye de har brukt også på disse energikildene , sier han. Tilbakemeldingene fra kundene har så langt vært utelukkende positive, forteller Andresen. – De synes det er veldig kjærkommet at det blir synliggjort hva de ulike energikildene koster, fremfor at husleien bare øker , sier han. Kostnadsbesparende for nettselskap og kraftselskap Da MAIK ble etablert i 2003 var målet å identifisere muligheter for effektivisering av kraftleveransens sluttledd og samt å gå litt mot strømmen. Grunnleggerne av serviceselskapet var overbevist om at et spesialisert kompetansemiljø kunne gjøre jobben rundt måleverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring, bedre enn selve distribusjonsleddet. De hadde rett. – Stadig flere nettselskap og kraftselskap erfarer at det er sikrere, mer effektivt og fremfor alt kostnadsbesparende å sette ut disse oppgavene til en ekstern leverandør , sier Damas i MAIK. Lang erfaring innen MAFI-tjenester I nær to tiår har MAIK betjent et økende antall energiselskaper med innsamling av måleverdier, avregning, fakturering og innfordring. Altså betjeningen av såkalte MAFI-tjenester. Men også tjenester som å sørge for at kundene betaler og oppgjøret kommer på oppdragsgivers konto. – MAIK springer ut fra et stort og rutinert energimiljø i Fredrikstad og på Vinterbro. Selskapet består av et spesialisert kompetansemiljø, med ansatte som har lang fartstid innen energibransjen, og som er eksperter på avregning, fakturering og innfordring , sier Damas. Det gjør MAIK til en leverandør som det er lett å stole på. – Vi har høy kompetanse og lang erfaring. Vi gjør hverdagen for kundene våre lettere. Vi rigger det til slik at mye går automatisk, og tjenestene vi leverer er oversiktlig og lette å forstå , sier Damas. – Gitt oss klare fortrinn Som leverandør av tjenester knyttet til forretningskritiske arbeidsprosesser for nettselskap og kraftselskaper i Norge vet MAIK at kundene har høye forventinger til dem. Dessuten er det svært store krav til nøyaktighet når gjelder håndtering og rapportering av måleverdier, og energiselskapene forventer at verdiene som faktureres sluttkunde er presise. – Vi er godt rustet for å være med i fremtidens energimarked. Spesielt nå, med de erfaringer vi har høstet gjennom Microflex-prosjektet der vi har fakturert med mange ulike energikilder. Det har gitt oss klare fortrinn fremover , sier Damas. Sigvart Andersen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair 19. februar 2024 Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Denne endringen kommer som en del av en større strategisk endring, hvor tidligere Chief Digital Officer Marius Gylseth, sammen med tidligere Chief Operating Officer Marius Wærsten, har fått ansvaret for å ta selskapet inn i nye markeder . Foto: Moment Studio Holand gikk inn i ledergruppen i januar etter ett år i rollen som Director of Implementation & Support. Han har allerede spilt en viktig rolle i flere av selskapets IT-prosjekter, og i sin nye rolle som CPO vil han fokusere på utvikling av flere nye produkter, samtidig som han skal sikre kontinuitet og innovasjon i selskapets eksisterende produktlinje. - Huges bidrag i Fair har så langt vært uvurderlig. Hans evne til å drive innovasjon og implementere effektive strategier er akkurat det vi trenger for å lede vår produktutvikling inn i fremtiden , sier administrerende direktør, Christian Aandalen. Holands opprykk til selskapets CPO markerer starten på et spennende nytt kapittel for Fair. Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. Fair Distribution er tildelt kontrakt på distribusjonstjenester for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) de neste tre årene 19. mars 2021 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. De leverer lønns- og regnskapstjenester til rundt 90 prosent av statsforvaltningen, og har også ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. DFØ startet sin innkjøpsprosess på distribusjonstjenester 02.01.2021, og 04.03.2021 fikk Fair tilsendt tildelingsbrevet. Natt til tirsdag gikk klagefristen ut, og vi kan med glede meddele at Fair Distribution har blitt tildelt kontrakten. Om tildelingen sier DFØ følgende: På tildelingskriteriet kvalitet er valgte leverandør vurdert å ha den beste løsningen basert på beskrivelser i løsningsforslaget. De viser gjennomgående i sitt tilbud til svært utdypende besvarelser som gir DFØ god innsikt i løsningens funksjonalitet. Oppfyllelse av kravene bekreftes også ved demonstrasjon av løsningen. Valgte leverandør leverer en løsning som er fleksibel, og som gir DFØ tilpasningsmuligheter etter våre behov. Løsningen tilgjengeliggjør solid flerfirmafunksjonalitet og gir mulighet for DFØ til å drifte løsningen selv. Valgte leverandør er i tillegg vurdert som beste leverandør på grunn av at de gir dyp tilgang til data, som tilfredsstiller DFØs informasjons- og analysebehov, inkludert et ferdig analyseverktøy i løsningen. Når det gjelder underkriteriet gjennomføring har leverandørenes plan for etableringsfasen og leveransefrist blitt vurdert. Valgte leverandør viser en detaljert og god plan som beskriver ulike faser i prosjektet, med tidsfrister for leveransen av løsningen. DFØs forslag til fremdriftsplan bekreftes, men valgte leverandør skiller seg fra de andre leverandørene ved at de sannsynliggjør en kortere leveransefrist og viser stor fleksibilitet i planen. Etter en totalvurdering av tildelingskriteriene er Fair Distribution vurdert til å være den beste leverandøren «Vi setter stor pris på tilbakemeldingen fra DFØ, og er utrolig fornøyd med at vi vinner denne kontrakten. Fra anbudet kom ut til vi nå signerte har dette vært en av de prioriterte satsningsområdene våre. DFØ er en utrolig spennende oppdragsgiver som kommer til å utfordre oss i de kommende årene. Dette befester vår posisjon som den ledende leverandøren av distribusjonstjenester i Norge» sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Om avtalen Avtalen strekker seg over to år. Fair Distribution vil i denne perioden distribuere fakturaer for DFØ i følgende formater: Print Avtalegiro eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 EHF E-postfaktura SMS faktura Digipost Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn! Fair Group er sertifisert Miljøfyrtårn 5. mai 2020 Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn. Vi har jobbet med dette over en periode, og er svært fornøyde med at vi har mottatt sertifiseringen. I sertifiseringen står det følgende: Dette innebærer at virksomhetens miljøstandard og rutiner er funnet å være i overenstemmelse med de nevnte kriterier. Virksomheten kan dermed dokumentere at strenge kriterier innen temaene arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt. «Miljø er viktig for alle ansatte og eiere i Fair Group. Dette er noe vi brenner for, og det har vært veldig viktig for oss at bedriften vår lager et så lite avtrykk som mulig. Vi jobber hver eneste dag for å redusere utslipp fra driften vår, og for å digitalisere så mye som mulig til det beste for miljøet» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr 11. juli 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2023 på 11,75 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. juli 2023 økte forsinkelsesgebyret fra 410 kroner til 460 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. Inkasso- og konkurshopp i mai: 19 prosent konkursvekst – sakene blir større og mer alvorlige 2. juni 2022 Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. 261 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 219 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Størrelsen på konkursene er opp 61 prosent, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i beløpene som sendes til inkasso. - Når både inkassosakene og konkursene blir større, vitner det om økte økonomiske problemer i næringslivet. Vi ser nå at den sterke kostnadsinflasjonen slår inn over norsk næringsliv, sier Christian Aandalen , daglig leder i Fair Group. Nå kommer inkasso- og konkursveksten Til tross for at norsk økonomi har energidrevet medvind om dagen, signaliserer mai måned økte økonomiske problemer i næringslivet. Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk vitner om vekst i økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. 261 selskaper gikk konkurs i mai i år, 19 prosent over mai i 2021. Så langt i år har 1204 selskaper gått konkurs i Norge. Inkassotallene varsler fortsatt problemer I første kvartal registrerte Fair Group en inkassovekst på 40 prosent. Veksten fortsetter i mai og kommer på tvers av ulike bransjer. Spesielt utmerker inkasso relatert til strøm seg, med en vekst på over 35 prosent så langt i år ved utgangen av mai. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Større og mer alvorlige saker Selskapene som gikk konkurs i mai måned er langt større enn de som gikk konkurs i mai 2021. Samlet omsetning for konkursselskapene i mai var på nesten 1,3 milliarder kroner, 61 prosent høyere enn i mai 2021. Også beløpene som går til inkasso blir stadig høyere, som indikerer mer alvorligere økonomiske problemer. Konkursveksten ledes an av byggenæringen I mai måned gikk 81 selskaper innen bygg- og anleggsbransjen konkurs – litt under en tredjedel av alle konkursene her til lands. Til sammenlikning gikk 67 selskaper i denne bransjen konkurs i mai 2021 og 55 i 2020. Det er ventet ytterligere utfordringer for bygg- og anleggsbransjen i hovedstaden, etter at byrådet nylig varslet om byggestopp i Oslo gjennom revidering av småhusplanen. I mai stod bransjen for omtrent 53 prosent av samlet omsetning blant konkursselskapene. Den globale uroen med økte varekostnader og forstyrrede forsyningskjeder treffer bygg og anlegg spesielt hardt. Ketchup-effekt Mange selskaper i næringslivet peker på utfordringer knyttet til sterk kostnadsinflasjon, og at dette skjer samtidig. Spesielt er det knyttet til økte priser på energi, råvarer og andre innsatsfaktorer, samt forstyrrelse av forsyningskjeder som skaper forsinkelser. I tillegg viser Finans Norges forventningsbarometer at norske husholdninger ikke har hatt så lave økonomiske forventninger på omtrent 30 år, noe påvirker kjøpelysten. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. BPS Nord: – Fair er flinke til å komme med raske og gode løsningsforslag 15. mai 2023 For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. Hver gang en bil uten gyldig bombrikke passerer en bomstasjon i Nordland eller Troms og Finnmark, er det BPS Nords mandat å sende faktura for passeringen. – For oss er det viktigste at faktureringen er kostnadseffektiv, og at vi når ut til kundene på en god måte. Vi ønsker å møte kundene på de flatene hvor de befinner seg. Derfor må vi ha en samarbeidspartner med gode systemer og rutiner for å treffe kundene i flere ulike kanaler , sier administrerende direktør Erling Bortne. Som regionalt bompengeselskap skal BPS Nord i utgangspunktet ikke tjene penger – i stedet er deres rolle å finansiere bompengeprosjekter i landets nordligste fylker. – For å finansiere disse prosjektene må vi ha inntekter, og disse inntektene kommer fra bompasseringer. Fra og med 2022 skjedde det en endring, da det ble bestemt at vi kun skal fakturere fullprispasseringer, altså de uten Autopass-avtale og bombrikke. Som et resultat av dette er fakturavolumet vårt kraftig redusert, fordi de aller fleste har en bombrikke. Da er det enda viktigere at de fakturaene som sendes ut faktisk blir betalt. Naturlig å bruke profesjonell aktør For å sikre høy effektivitet og løsningsgrad har BPS Nord alltid benyttet seg av eksterne aktører for å håndtere fakturautsendelser og inkassokrav. – Faktura og inkasso er tjenester jeg mener det er naturlig å hente inn fra profesjonelle aktører. Du skal ha stålkontroll på regelverk og rammene rundt, du må ha gode systemer og du må bygge solide prosesser for å sikre at pengene blir betalt , kommenterer Bortne. I 2019 inngikk bompengeselskapet en avtale med Fair om utsendelse av fakturaer, og året etter ble også innfordring av utestående krav innlemmet i avtalen. Men det var først etter at Fair hadde danket ut flere store konkurrenter. – Vi er omfattet av loven om offentlig anskaffelse, og sendte derfor oppdraget ut på anbud. Fair viste seg å være svært konkurransedyktige, til tross for at de på den tiden var et ganske ferskt selskap , sier Bortne. – Det var muligens et sjansespill å satse på en så liten aktør, men alle har jo vært små en gang. Fair hadde den rette kompetansen, erfarne folk og et godt kostnadsnivå. De var også veldig “på hugget”, og det er noe vi er opptatt av. Erling Bortne, administrerende direktør i BPS Nord Dyktig kundesenter Fire år etter oppstarten er Bortne og BPS Nord godt fornøyde med partnerskapet de har bygget opp med Fair. – For det første er de godt frempå når det gjelder teknologi og innovasjon. De har gode systemer, som snakker godt med våre andre systemer, og en oversiktlig portal som gjør det enkelt å hente ut statistikker, bearbeide informasjonen og følge opp kundene våre. I tillegg kan de alt det prosessuelle knyttet til inkasso, lovverk og så videre, og har et svært dyktig kundesenter med et sterkt fokus på å hjelpe kundene , begrunner Bortne. Av miljøhensyn ønsker BPS Nord å begrense antallet papirfakturaer, og Fairs fokus på å nå ut til kunder på digitale flater samsvarer derfor godt med selskapets målsettinger. – Fair følger med på endringene som skjer i bransjen, men sørger samtidig for å holde alle muligheter åpne. Bilister som passerer bomstasjoner er jo et snitt av befolkningen, og da vil det naturligvis være en del av dem som ikke er så digitale. Alltid imøtekommende Som en naturlig del av samarbeidet har BPS Nord jevnlige møter med Fair, der de tar opp problemstillinger, fremmer nye ønsker og setter nye forventninger. – Vi er avhengige av å være en organisasjon som kan snu oss fort når rammeforhold og vilkår endrer seg, og da må vi også kunne kreve det samme av våre partnere. Jeg opplever at Fair er flinke til å sette seg inn i våre behov og komme med raske og gode løsningsforslag. De er alltid imøtekommende når vi trenger endringer eller ytterligere informasjon, kommunikasjonen mellom oss er god og de gjør hele tiden små justeringer og endringer for å forbedre seg , sier Bortne. Og kanskje viktigst av alt: – De har en god dialog med kundene, og følger opp de som ikke betaler på en fornuftig og fin måte. De finner løsninger kundene kan leve med, og det er jo i utgangspunktet det vi ønsker: En leverandør som ivaretar kundene, og sikrer at så mange som mulig gjør opp for seg. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 20. januar 2022 Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. Med totalt 219 konkurser i desember, en nedgang på 11% sammenlignet med fjorårets 247, ble 2021 avsluttet i samme spor som de foregående månedene. Hver eneste måned siden koronapandemiens start, har konkurstallene vært lavere enn tilsvarende måned året før. Denne utviklingen ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gjenåpningen av samfunnet i slutten av september. 697 konkurser i fjerde kvartal tilsvarer en nedgang på 19% sammenlignet med 2020 (864 konkurser), og 30% sammenlignet med Q4 i 2019 (1.002 konkurser). Totalt sett gikk 2.573 norske selskaper konkurs i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 26% sammenlignet med 2020 (3.465 konkurser), og 33% sammenlignet med 2019 (3.843 konkurser). Konkursnedgangen i fjerde kvartal er altså noe svakere enn de tre foregående kvartalene, samt det totale snittet for året. Dette gjenspeiler utviklingen vi så også i 2020. Lave konkurstall også i koronautsatte bransjer Også innen koronautsatte bransjer har utvikling vært positiv gjennom 2021, med lave konkurstall over hele linjen. Totalt gikk 406 selskaper i koronautsatte bransjer konkurs i 2021. Det er en nedgang på 39% sammenlignet med 668 konkurser i 2020. I fjerde kvartal gikk totalt 99 koronautsatte selskaper konkurs. Dette er en svak oppgang sammenlignet med tredje kvartal (85 konkurser), men fremdeles lavere enn Q4 i 2020, med 144 konkurser. Serveringsbransjen står for 61 av disse konkursene. I samme periode i 2020 gikk 86 aktører innen serveringsvirksomhet konkurs. Konkursnedgang i samtlige fylker Konkursutviklingen fordelte seg relativt jevnt mellom landets fylker i 2021, og samtlige fylker opplevde en nedgang i antall konkurser. Troms og Finnmark så den mest positive utviklingen, med en konkursnedgang på hele 41%. Nedgangen var minst i Viken fylke, med -12%. Bygg og anlegg tilbake på konkurstoppen Til tross for et annerledes konkurslandskap, med lavere tall jevnt over hele linjen, er det fremdeles de tradisjonelle konkursbransjene som dukker opp på toppen av statistikkene. Bygg og anlegg, fordelt på de to bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” var i 2021 tilbake på konkurstoppen, etter å ha måttet vike plass for detaljhandel og serveringsvirksomhet i 2020. Totalt gikk 375 aktører innen oppføring av bygninger konkurs i 2021, mens det var 359 konkurser innen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Deretter følger detaljhandel med 233 konkurser, serveringsvirksomhet med 231 konkurser og agentur- og engroshandel med 139 konkurser. I samtlige bransjer ser vi en nedgang sammenlignet med 2020. Størst var nedgangen innen serveringsvirksomhet, med 45% (420 konkurser i 2020) , og detaljhandel, med 43,5% (413 konkurser i 2020). Per Fjærestad, Creditsafe Norway Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt