Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. 241.269 nordmenn sto oppført med aktive betalingsanmerkninger ved utgangen av mars. Det er i overkant av 4.000 færre enn i slutten av januar. Antall negative saker pr. person har riktignok økt marginalt i samme periode, fra 5,99 til 6,02. – Uavhengig av pandemi, dyrtid, inflasjon, renter eller generelt høyere kostnader er utviklingen på betalingsanmerkninger stabilt jevn , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. – Et lite unntak er antall betalingsanmerkninger på foretak, og antall negative saker pr. foretak. Her viser tendensen en svak men jevn økning, tilføyer han. Ved slutten av første kvartal sto 85.556 foretak oppført med betalingsanmerkninger, en økning på om lag 1.500 foretak sammenlignet med inngangen til året. Ser man kun på AS og ASA har antall selskaper med betalingsanmerkninger økt fra 54.225 til 55.744 i samme periode. De fleste har mindre, men likevel nok Fjærestad mener det er vanskelig å komme med noen konklusjoner om hvorfor kurven er såpass stabil, til tross for de mange eksterne faktorene som har preget norsk økonomi de seneste årene. – Det eneste som blir stadig tydeligere er at andelen nordmenn som sliter økonomisk holder seg jevn, uavhengig av svingningene i økonomien generelt, kommenterer han. Per Fjærestad er daglig leder i Creditsafe Norway (foto: Moment Studio) Likevel åpner han for at realiteten mange opplever kan være en annen enn hva tallene viser. – Det er klart at økonomien påvirker oss. Høye renter, inflasjon og økte matvarepriser gjør at de aller fleste merker det på lommeboka. Vi har mindre penger å rutte med, og må stramme inn livreima. Men de fleste har likevel nok. Vi blir fattigere, men ikke fattige. Vi drar fortsatt på ferie, og kjøper fortsatt ny bil. Det er bare litt færre ferier og en litt billigere bil , utdyper han. Mørketall Fjærestad påpeker at betalingsanmerkninger først kommer for de som virkelig sliter økonomisk, og at det er denne gruppen som holder seg stabil. – Tallene tilsier at de fl este personene i denne gruppen sannsynligvis ville endt opp der uavhengig av det overordnede økonomiske bildet , sier han. Statistikkene har riktignok én svakhet: – Vi må ta høyde for at det er en skjult gruppe her, nemlig de som sliter såpass at de ikke har tilgang til kredittmarkedet i utgangspunktet. De som er aller vanskeligst stilt er trolig en økende gruppe, men det kommer ikke frem i statistikkene. Der er mørketall vi må være klar over og observante på , avslutter Fjærestad. Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Fair Group inngår samarbeid med GoScore 9. september 2020 Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Ved å logge inn på plattformen med BankID får man oversikt over all usikret gjeld og forslag til hvordan man raskest kan bli gjeldfri. Informasjonen er kun tilgjengelig for kunden, og er ment å gi en bedre oversikt over økonomien, og til å kunne prioritere hva man skal nedbetale og når. Målet er å gi hver enkelt kunde en total oversikt over sine låneengasjementer, samtidig som man får en skreddersydd betalingsplan tilpasset sin egen økonomi. «Økonomiske problemer er et samfunnsproblem. Vi opplever at det i mange tilfeller er krevende å få oversikt over egen økonomi, og med Debt-free verktøyet vil man med et tastetrykk få en komplett oversikt sammen med en nedbetalingsplan» , sier Christian Aandalen, Partner i Fair Group AS. Som en del av samarbeidet vil vi også jobbe med å få til en felles database hvor alle inkassosaker samles. Det jobbes for tiden med en ny inkassolov, og dette er en løsning som definitivt vil hjelpe personer som har havnet i uføre å få en bedre oversikt over sin egen økonomi. Det vil også hjelpe inkassoselskapene til å rådgi sine kunder bedre. Relatert

Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. 30 prosent økning i privat inkasso i tredje kvartal 16. oktober 2023 Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. Det skjer samtidig som våre tall viser en økning i antall inkassosaker i siste kvartal på 30 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. SIFO: Det er ikke over enda SIFO-rapporten «Dyrtid 4» er utarbeidet for å måle hvordan husholdningene påvirkes av dyrtiden, og i rapporten sier 14 prosent av husholdene at de har gått tom for sparepenger i løpet av det siste halvåret. En av fem husholdninger har brukt sparepenger for å håndtere prisstigningen og nesten én av ti har lånt penger til det. Dette er nesten en tredobling (fra 8 til 21 prosent) siden juni/august 2022. Det er barnefamiliene og lavinntekts-husholdningene som kommer dårligst ut i undersøkelsen, og 151.000 husstander (nesten en av fem av husholdningene) har så store økonomiske utfordringer at de kategoriseres som «ille ute». Norges Bank har økt styringsrenten til det høyeste nivået på over et tiår, og husholdningenes økonomiske handlingsrom blir stadig innskrenket. I rapporten sier 49 prosent av boligeiere med boliglån at de er har strammet forbruket for å klare å betjene lånet. Økende forbruksgjeld setter stadig flere i en presset økonomisk situasjon. Rapporten viser at de med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og må ta opp lån for å få endene til å møtes, samtidig som Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden har nådd 155,5 milliarder. Det økte opptaket av kortsiktig forbruksgjeld bekymrer oss. Nå kreves det større aktsomhet og mer bevisste forbrukere. Sliter man økonomisk gjelder det å få kontroll på utgiftene ved å sette opp realistiske budsjetter, samt å søke råd. Generelt stor økning i mislighold i første halvår Finanstilsynet sin halvårsrapport over innrapporterte inkassotall viser en stor økning i antall inkassosaker mot næringslivet. Total inkassogjeld til inndrivelse i Norge ved utgangen av første halvår var 121,4 milliarder kroner – en økning på over fire prosent sammenliknet med utgangen av 2022. Sum innkasserte midler i løpet av første halvår 2023 var på 25 milliarder kroner, en økning på 9,1 prosent sammenlignet med første halvår 2022. Antall inkassosaker under utførelse var på over 6,1 millioner, én prosent flere sammenliknet med utgangen av 2022. 11,5 prosent av inkassosakene er knyttet til forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) og boliglån. Til gjengjeld utgjorde disse kravkategoriene nærmere 65 prosent av samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere. Ifølge Finanstilsynet har inkassogjelden knyttet til boliglån «økt markant» de siste seks månedene. Størst økning i Troms og Finnmark I løpet av tredje kvartal ser vi en svakt negativ utvikling i de fleste fylkene. Den største økningen i inkassosaker fra Q2 til Q3 finner vi i Troms og Finnmark, hvor andelen inkassosaker har økt med 21 prosent. På Østlandet ser vi derimot en positiv utvikling. Viken hadde den største reduksjonen det siste kvartalet på 15 prosent, tett fulgt av Oslo som viser en reduksjon på 13 prosent. De eldre står fortsatt for den største økningen Helt siden tredje kvartal 2021 har inkasso blant de eldre over 70 år vokst kraftig, og trenden ser ikke ut til å avta med det første. Hvis vi sammenligner tredje kvartal i år med samme periode i fjor, ser vi en økning på hele 32 prosent. De unge voksne mellom 18 og 29 år ligger fortsatt som nummer to, men utviklingen blant disse holder seg stabil fra kvartal til kvartal. Størst mislighold blant de mellom 40-49 Den største andelen av misligholdet (23,2 prosent) skjer blant de mellom 40-49 år, tett etterfulgt av gruppen 30-39 år (23,1 prosent) Dette kan ha sammenheng med at disse aldersgruppene er mest aktive når det gjelder å ta opp ny kreditt. Kvinner best betalere 68 prosent av de som skylder penger er menn. I 2021 var dette tallet 66,5 prosent, og har gradvis blitt forverret. Det er åpenbart at kvinner har bedre betalingsmoral enn menn. Våre tall indikerer tydelig at kvinner har bedre økonomisk styring enn menn. Generelt kan én del av forklaringen tenkes å være at menn er mer kredittaktive, som eksempelvis for forbrukslån. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte 13. september 2020 Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Siden 12. mars har 226 serveringsvirksomheter gått konkurs, det er litt under to konkurser per arbeidsdag de seks månedene vi har lagt bak oss. Det er innebærer en konkursvekst på 23 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Bransjen selv spår en kraftig forverring gjennom høsten. Ifølge NHO reiseliv spår 47 prosent av medlemmene konkurs før året er omme. Det er tall på nivåer fra mars i år, da Norge stengte ned. Blant serveringsvirksomhetene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi selskap som Bølgen & Moi Kristiansand, Lille Asia, Zuppa Matbørsen og Taco Republica. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 58 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 37), mot 67 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 400 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med nesten 9000 arbeidsplasser og 12,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 37 I uke 37 2020 er det registrert 58 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2468. Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 37 var 18 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 32 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Store deler av norsk næringsliv står i en krevende situasjon. I NHOs medlemsundersøkelse for mai sier 1 av 3 bedrifter at de forventer mer utfordrende markedsutsikter i tiden fremover som følge av skyhøy kostnadsvekst. Tre tips til bedrifter for å håndtere høy kostnadsvekst 27. juni 2023 Store deler av norsk næringsliv står i en krevende situasj on. I NHOs medlemsundersøkelse for mai sier 1 av 3 bedrifter at de forventer mer utfordrende markedsutsikter i tiden fremover som følge av skyhøy kostnadsvekst. Særlig er de små og mellomstore bedriftene (SMB) utsatt for store prissvingninger. - Det er tøffe tider for bedriftene og mange sliter med å sikre nok inntjening for å dekke kostnadene. Små- og mellomstore bedrifter står for 47 prosent av arbeidsplassene i privat sektor og mange risikerer å gå under om man ikke tar de nødvendige grepene , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair. Økt kostnadspress og lavere marginer Renten er på sitt høyeste nivå siden 2008 etter at Norges Bank nylig satte opp styringsrenten til 3,75 prosentpoeng. Prisveksten ligger godt over normalen, og var på 6,7 prosent i mai. Det slår hardt ut på utgiftssiden til bedriftene og reduserer marginene, som melder om redusert lønnsomhet i andre kvartal sammenlignet med samme tid i fjor . Særlig tøft for varehandel I Norges Banks Regional Nettverk-rapport , m elder varehandelsbedriftene om redusert salgsvolum siden starten av 2022, og det forventes fortsatt nedgang i salgsvolumet. - Kundene ser til rimeligere alternativer grunnet høy prisvekst og økte levekostnader. Kostnadsbyrden gjør at bedrifter opplever færre oppdrag, lavere salg, lengre beslutningstid og større usikkerhet. Da må man som bedriftseier og leder være lur og ta grep så tidlig som mulig, sier Aandalen. Derfor har Fair tre tips til bedrifter for å håndtere økonomiske utfordringer: Revider budsjettet : Mål og prognoser som ble satt for flere måneder siden må trolig justeres. Hvis budsjettene er svært avvikende senker det motivasjonen til de ansatte. Sørg derfor for å ha oppdaterte budsjetter som er realistiske og i takt med markedssituasjonen. Vurder egne priser : Alt har blitt dyrere og det er nødvendig å vurdere egne priser. Se om bedriften med rimelighet kan sette opp prisene til et forsvarlig nivå som tar ut kostnadsveksten via vare- eller tjenesteprisen. Gå gjennom leverandører : Har bedriften avtaler med leverandører som kan reforhandles, sløyfes eller nedskaleres? Gå gjennom hvilke leverandører bedriften har, og hvilken verdi dette tilfører den daglige driften og de ansatte. Kenneth Danielsen Relatert

Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent. Norske husholdninger under press: På tide å sette opp budsjett 16. mars 2023 Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent . Inkassobyråer som Fair Group melder om vekst i inkasso og økonomiske utfordringer for husholdningene. Nå er det sårt nødvendig for mange husholdninger å få bedre kontroll på utgifter og forbruk. Et naturlig sted å starte kan være ved å sette opp et husholdningsbudsjett. Bufferkontoen er tom Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at mer enn 900 000 nordmenn ikke har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift på 19 000 kroner i 2021. Dette var før strømkrisen, den sterke inflasjonen og renteoppgangen. 300 000 sa at de ikke har råd til å reise på ferie.Husholdningene var flinke til å spare penger under pandemien. Siden den gang har nær sagt alt blitt dyrere og det tærer på bufferkontoen til Ola og Kari Nordmann. Nå har mange familier tømt sparegrisen og kostnader må kuttes for å få endene til å møtes. Da vil et godt utformet budsjett gjøre jobben litt lettere. Hva er et budsjett? Et budsjett viser de planlagte inntektene og utgiftene du har i en bestemt tidsperiode. Budsjettet skal være et verktøy som bidrar til at du har kontroll og oversikt over privatøkonomien. For husholdninger er et månedlig budsjett det vanligste. Når du setter opp og følger et budsjett, er målet å sørge for å ha penger til å betale regninger når de forfaller. Det hjelper deg også å se hvor det er mulig å spare. Slik kommer du i gang med budsjetteringen: Sett opp en realistisk plan: Budsjettet skal virke over tid. Velg utgiftsposter og legg deg på et nivå som kan gjennomføres i flere måneder, ikke bare første uken. Definer et hovedmål: Sett et mål for hvor mye du skal spare eller et beløp som skal nedbetales. Da er det lettere å måle effekten av budsjettet. Juster underveis: Bruk budsjettet som et levende verktøy og vær fleksibel. Juster og tilpass etter erfaringer du gjør underveis. Noen budsjettposter må nok justeres opp, mens andre kanskje kan reduseres ytterligere. Vurdere å kutte i forbruk: Dersom budsjettet er trangt med krevende utgiftsnivå, kan budsjettet vise hvor det er mulig å spare. Mange og dyre abonnementer? Middager på restaurant? Har du sjekket om banken gir deg beste rente? Hvilken strømavtale har du? Trenger du hjelp til å komme i gang? Sjekk ut SIFOs egen kalkulator for husholdningsbudsjett (forbruksvarer) Christian Aandalen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Fair Group kjøper kildekoden til UnicornBox, et skybasert inkassosystem, og tar fullt eierskap til teknologien bak tjenestene sine. Oppkjøpet av tjenesten gir nå selskapet friheten til å utvikle mer brukervennlige løsninger til fordel for både oppdragsgivere og sluttbrukere. Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Fair Group kjøper kildekoden til UnicornBox, et skybasert inkassosystem, og tar fullt eierskap til teknologien bak tjenestene sine. UnicornBox er utviklet av Unicorn Solutions, og Fair har leid dette systemet siden oppstarten av inkassovirksomheten. Oppkjøpet av tjenesten gir nå selskapet friheten til å utvikle mer brukervennlige løsninger til fordel for både oppdragsgivere og sluttbrukere. Samtidig legges grunnlaget for Nordisk vekst, som en ledende teknologileverandør innen finansielle tjenester. – Oppkjøpet betyr at vi nå eier all teknologi som brukes i konsernet. Det styrker uavhengigheten og gjør oss mer fleksible til å innovere. Med alt samlet under ett tak kan vi utvikle løsninger som gjør det enklere for sluttkundene å betale og holde oversikt, samtidig som oppdragsgiverne kan tilby en mer effektiv og kundevennlig håndtering, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. En plattform for kundetilpassede løsninger Fair Group har raskt etablert seg som en innovativ aktør i finansbransjen. Selskapet fokuserer på teknologiutvikling, særlig innen fakturahåndtering og inkasso, og eier, drifter og videreutvikler nå all teknologi som benyttes i konsernet. – Vi ønsker å være den mest kundeorienterte aktøren i bransjen. Med egen teknologiplattform kan vi bygge løsninger in-house og vise at finansielle tjenester kan gjøres på en mer moderne, effektiv og rettferdig måte, sier Aandalen. Teknologi og innovasjon står sentralt i Fair Groups tjenestetilbud. Ved å eie hele verdikjeden kan selskapet raskt teste nye funksjoner, forbedre brukeropplevelsen og tilpasse tjenestene til ulike markeder. Oppkjøpet av UnicornBox gjør det mulig å integrere flere digitale løsninger og skape en helhetlig plattform for både kunder og samarbeidspartnere. Vokser videre i Norden Som en del av Fairs vekststrategi og for å møte økt kundetilfang bygger selskapet opp virksomheten i Sverige. Satsingen i Norden styrker Fairs posisjon i eksisterende markeder og legger grunnlaget for ytterligere ekspansjon. – Sverige gir oss tilgang til sterke innovasjonsmiljøer og verdifull kompetanse som gjør oss i stand til å skalere smartere og mer effektivt. Vår ambisjon er å bli den ledende leverandøren innen finansielle løsninger og tilby tjenester som fungerer sømløst på tvers av hele Norden, avslutter Aandalen. Kenneth Danielsen Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 Les saken Relatert

Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Konkursutvikling uke 29: Sommer-rush til skifteretten – nesten 30 prosent flere konkurser denne uken 20. juli 2020 Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Sommerferien er vanligvis en rolig tid i skifteretten, men denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs (56) sammenliknet med samme uke i fjor (44). Konkursene blir stadig alvorligere. Omsetningen i selskapene som gikk konkurs var nesten åtte ganger høyere (opp 672%) enn på samme tidspunkt som i fjor. Antall ansatte som ble berørt er også mye høyere, nesten åtte ganger så mange ansatte er berørt (opp 663%) Konkursen i hotellkonsernet Maribel omfatter syv hoteller og rammer i seg selv over 300 ansatte, som alle går en utrygg sommer i møte. Maribel er en av årets største konkurser når det kommer til antall ansatte berørt. Blant denne ukens større konkurser finner vi Maribel AS, ABE Drift og Compete AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 29 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 44 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2103. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 29 med 13 konkurser. Relatert

332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Konkursutvikling oktober: Konkursfallet øker i styrke – antall konkurser ned nesten 15 prosent i oktober 2. november 2020 332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Årets tiende måned har nok en gang vært preget av et fall i antall konkurser i Norge. Til tross for at regjeringen akkurat har innført nye, strenge restriksjoner for å håndtere korona-krisen, fortsetter nedgangen i antall konkurser. I oktober var antall konkurser ned nesten 15 prosent sammenliknet med oktober 2019 (332 vs 388). Så langt i år er antallet konkurser ned omtrent ni prosent, drevet av kraftige rednings- og stimulipakker fra regjeringen til næringslivet. Samtidig med fallet i antall konkurser i oktober, er verdiskapningen tapt i konkurser mer enn halvert i Norge, fra 2,85 milliarder kroner i oktober 2019 til 1,35 milliarder kroner nå i oktober. Første måned i fjerde kvartal viser også en kraftig nedgang i antall ansatte rammet av konkurser. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Viken og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Viken gikk 62 selskaper konkurs i oktober 2020, ned 34 prosent sammenliknet med oktober 2019. I Trøndelag ble 27 selskaper slått konkurs, mot 42 i oktober 2019. Også Troms og Finnmark har kraftig fall i antallet konkurser. Vestfold og Telemark har størst vekst i antall konkurser – 42 selskaper gikk konkurs, mot 19 i 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Størst nedgang i antallet konkurser finner vi i de bransjene som man skulle anta var hardest rammet av korona; Serveringsbransjen og detaljhandel. Her er nedgangen i antallet konkurser på henholdsvis 34 og 38 prosent. De største konkursene i oktober var Fjord og Fjell Stasjonsdrift, Front Byggstavanger AS og Emineo. Fallet i antallet konkurser fortsetter å overraske, spesielt om vi tar tilbakemeldingene fra korona-utsatte bransjer som reiseliv og overnatting i betraktning. NHOs medlemmer varsler om stor konkursfrykt, permitteringer og oppsigelser. Lengden og styrken på tiltakene er den ukjente i likningen for våre konkursforventninger. Tall for oktober I oktober 2020 er det registrert 332 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende måned i 2019 var det registrert 388 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 3001 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i oktober var 52 prosent lavere enn i samme måned i 2019. Antall ansatte berørt er 31 prosent færre enn i samme måned i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 18 300 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 11 100 arbeidsplasser og 16,3 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press 1. mai 2025 I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Verdier for til sammen 2,4 milliarder kroner gikk tapt, og 707 ansatte er berørt og står nå i en usikker jobbsituasjon. Innen store næringer som bygg og anlegg, servering og detaljhandel, er det registrert færre konkurser hittil i år, målt mot fjoråret. – Den observerte nedgangen i april skyldes i stor grad at påsken falt sent i år, som påvirker saksbehandlingen og gir midlertidige utslag i konkursstatistikken. Noen konkurser er ganske enkelt skjøvet på i tid. Likevel ser vi tegn til at konkursomfanget har stabilisert seg noe og konkursomfanget i årets fire første måneder er jevnt over lavere. Det gir rom for forsiktig optimisme, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 1397 bedrifter gått konkurs, omtrent det samme som på samme tid i fjor (1381). Konkursnedgang i flere nøkkelbransjer I bransjene som historisk har vært mest konkursutsatt – servering, bygg og anlegg, og detaljhandel – peker utviklingen på at flere har klart å tilpasse seg. Detaljhandelen, som har stått midt i forbrukernes sparemodus drevet av inflasjon og høy rente, har opplevd færre konkurser. Hittil i år er antall konkurser for detaljhandelen ned 12 prosent, med 26 prosent nedgang i april Foto: Fair Group / Odd Lautin – Bedriftene viser evnen til å ha tilpasset seg en mer ustabil næringssituasjon, og færre går konkurs sett over en lengre tidsperiode. Det er samtidig avgjørende å fortsette å drifte med varsomhet. Forbrukerne er usikre, kjøpekraften er lav og prognosene for rentekutt skyves fremover i tid, sier Jensen. Til tross for færre konkurser, er forbrukertilliten i Norge lav. Opinion sin forbrukertillitsindeks , en temperaturmåler på hvor villige nordmenn er til å bruke penger, falt i april til det laveste nivået siden desember 2023. Nedgangen har vært kraftig gjennom hele våren, drevet av global uro og skuffelse over færre rentekutt enn mange hadde håpet på. Den mest utsatte næringen over tid Innen bygg- og anleggsnæringen, som de siste årene har vært preget av stans i nye boligprosjekter, falt konkursene med seks prosent i april 2024. Så langt i år har bransjen en konkursnedgang på fem prosent. – Det er fortsatt krevende tider i byggebransjen. Selv om markedet preges av høye renter og et lavt aktivitetsnivå, tyder nedgangen vi ser i konkursomfanget på at flere aktører evner å tilpasse seg en ny virkelighet, sier Jensen. I april gikk likevel flere store selskaper innen bygg og eiendom konkurs. Blant annet eiendomsutvikleren Cityplan, som gikk til skifteretten med over en halv milliard i gjeld. I serveringsbransjen, som lenge har vært hardt utsatt for kostnadsøkninger og svekket kjøpekraft blant forbrukerne, ble det i april registrert 46 prosent færre konkurser mot april 2024. Samtidig er det hittil i år, mot de fire første månedene i fjor rundt 2 prosent færre serveringskonkurser. Ser at antallet inkassosaker har flatet ut På tross av mye ekstern støy over tid for virksomhetene, viser norsk næringsliv motstandsdyktighet. Bildet som tegnes av en reduksjon i konkursomfanget, stemmer overens med inkassoutviklingen, som hos Fair de siste tre månedene har hatt en horisontal utvikling. – Vi ser tegn til at mange bedrifter har funnet fotfeste i et krevende marked. Inkassoomfanget har ligget på samme nivå flere måneder på rad og viser en utvikling som gir grunn til forsiktig optimisme. Når inkassosakene flater ut, er det ofte et tidlig signal om at bedriftene klarer å betale regningene sine, og det er et godt tegn, sier Jensen Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert