Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Kundeservice – nøkkelen til en positiv kundeopplevelse 14. august 2023 Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Fair Collection legger stor vekt på onboarding av nye kundeserviceansatte for å sikre at alle samtaler blir håndtert på en profesjonell og vennlig måte. De introduseres til Fairs verdier og kjerneprinsipper, og regelmessig oppfølging og trening sikrer at kundebehandlerne alltid er rustet til å møte ulike situasjoner. – I Fair setter vi vennlighet og en imøtekommende holdning svært høyt. De fleste som ringer inn har en oppfatning om at inkassobransjen er en uhyggelig og streng bransje, og derfor er det viktig at vi tar imot alle kundene med åpne armer og strekker oss langt for å gi dem det det lille ekstra , forteller kundeserviceleder Tommy Nguyen. – Tålmodighet og ydmykhet er også viktige egenskaper som bidrar til å bygge tillit og vise forståelse. Tommy Nguyen er teamleder for kundeservice i Fair Collection (foto: Kenneth Danielsen/Fair Group) Menneskelig forståelse og personlig service Som kundebehandler i et inkassoselskap møter man ofte på krevende eller emosjonelle situasjoner, og derfor blir alle nye ansatte lært opp til å vise menneskelig forståelse for å håndtere dette. Erfaring spiller en viktig rolle, og kundebehandlerne er i stand til å håndtere selv de mest utfordrende samtaler på en profesjonell måte. – Vi trener ikke kundebehandlerne våre på spesifikke scenarioer, men vi har mye menneskelig forståelse som vi legger til grunn. Når man har jobbet på telefon en stund lærer man seg å kjenne igjen hva slags type samtale man står ovenfor og tilpasser seg deretter , forteller Tommy og fortsetter: – Vanskelige samtaler er god læring, og vi oppfordrer kundebehandlerne våre til å utfordre seg selv. Dersom det blir for tøft står vi sammen som et team og hjelper hverandre. For å opprettholde balansen mellom effektivitet og personlig oppmerksomhet til hver enkelt kunde, har Fair Collection satt seg klare mål. Det viktigste er at kunden er fornøyd. Kundebehandlerne stiller relevante spørsmål for å kunne styre samtalen effektivt, samtidig som de gjør sitt beste for å skape en positiv kundeopplevelse med et personlig preg. De erkjenner at alle samtaler er unike og krever en individuell tilnærming. – Vi må være løsningsorienterte og gjøre det tydelig at vi er på kundens side. Vi er ikke ute etter å ta noen, vi ønsker å hjelpe kunden med å få betalt gjelden sin , sier Tommy og legger til at det erfaringsmessig hjelper å vise forståelse for kundens situasjon og være på lag med dem. For å gi en mer personlig service benytter kundesenteret et telefonsystem som gjør det mulig å registrere og spore kundeinformasjon under samtalen. Dette sikrer at kundene får den oppfølgingen de trenger og bidrar til å skape en mer skreddersydd opplevelse. Fleksibel tilnærming Som inkassoselskap møter man mange misfornøyde, sinte eller frustrerte kunder. For å håndtere disse tar kundesenteret en løsningsorientert tilnærming. – Vi forsøker å kartlegge og forstå årsaken til kundens frustrasjon og samarbeider ofte med oppdragsgiveren for å finne en løsning. Vi er villige til å redusere gebyrer og gjøre endringer på saken for å snu en negativ opplevelse til en positiv en , forteller Tommy. God kommunikasjon og samarbeid mellom kundesenteret og andre avdelinger i selskapet er avgjørende for å løse kundeutfordringer effektivt, og dette gjør at de ofte kan gå utover forventningene for å hjelpe kunder under telefonsamtaler. Fleksible avdragsordninger, flere sjanser til å betale, og muligheten til å gjøre endringer på saken bidrar til å hjelpe kunden med å bli kvitt gjelden. Deres fokus på forståelse og samarbeid har vist seg å være effektivt, og de opplever ofte at kunden er fornøyd på slutten av samtalen. – Vi har hatt tilfeller hvor en sint kunde har ringt tilbake til oss senere på dagen for å beklage oppførselen sin. Det er alltid hyggelig og da får vi avsluttet saken på en positiv måte. Bransjens beste kundetilfredshet For å måle kundetilfredshet og følge opp tilbakemeldinger etter samtaler, benytter Fair Collection et SMS-rangeringssystem. Dette gir kundene muligheten til å vurdere servicen på en skala fra 1 til 6, samt legge til kommentarer. Månedsrapporter gir kundesenteret verdifulle tilbakemeldinger og gir dem muligheten til å forbedre seg kontinuerlig. Fair Collection har inkassobransjens beste kundetilfredshet For å lykkes med kundeservice har Tommy har fem råd: Vis forståelse, ivareta og lytt til kunden Vær tålmodig og bruk den tiden som trengs Fokuser på den gode samtalen og avslutt med en hyggelig tone Vær hyggelig – alltid Vær løsningsorientert og gjør det beste ut av enhver situasjon Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursutvikling uke 30: Korona-konkursene har kostet 9 017 ansatte jobben og en omsetning på 8,2 milliarder kroner er borte 27. juli 2020 Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursene blir verre og verre. Siden 12. mars har nesten tre ganger så mange ansatte (9017) mistet jobben som følge av konkurser sammenliknet med tilsvarende periode i 2019 (3444). Tapet av arbeidsplasser etter Norge stengte ned tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Etter Norge stengte ned 12. mars har 1 270 selskapet havnet i skifteretten i Norge, en svak nedgang sammenliknet med 2019. Samtidig er omsetning i selskapene som er slått konkurs i samme periode over 50 prosent høyere i år sammenliknet med 2019 (8,2 milliarder kroner vs 5,4 milliarder kroner). Nesten 20 prosent av denne omsetningen står de fem største konkursene for. På listen over de mest alvorlige konkursene finner vi entreprenørselskapet Bermingrud Entreprenør AS, transportselskapet Vlantana Norge AS, industriselskapet Rapp Bomek AS, mobilverkstedet Mobylife AS, hotellkjeden Maribel. Disse fem konkursene står alene for en tapt omsetning på 1,5 milliarder kroner. Uke 30 inneholdt 34 konkurser, noe som er samme antall som tilsvarende uke i fjor. Også denne uken er størrelsen på konkursene vesentlig større, og de rammer mange flere årsverk. Blant denne ukens større konkurser finner vi Agrinos AS, flere selskaper i konsernet Maribel og Noflix AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Fortsatt er konkursen i sportskjeden Gresvig i februar årets desidert største. I konkursen ble 2 200 ansatte, 95 butikker og en omsetning på 3,2 milliarder kroner omfattet. Tall for uke 30 I uke 30 2020 er det registrert 34 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 34 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2137. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 30 var 313 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 359 prosent flere enn i samme uke i 2019. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå. I årets andre måned gikk 360 bedrifter konkurs – en økning på 8,4 prosent sammenliknet med fjoråret. Siden februar 2022 er oppgangen på hele 48 prosent, og konkursomfanget er betydelig. Nå kommer storkonkursene: Tre ganger så store konkurser i februar enn for to år siden 1. mars 2024 Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå. I årets andre måned gikk 360 bedrifter konkurs – en økning på 8,4 prosent sammenliknet med fjoråret. Siden februar 2022 er oppgangen på hele 48 prosent, og konkursomfanget er betydelig. I februar forsvant tre ganger så mye verdiskapning, mer enn tre milliarder kroner, sammenliknet med februar for bare to år siden. - Konkursveksten holder et fortsatt høyt tempo og slår hardt ut i næringslivet. Nå ser vi at storkonkursene kommer – det er et klart sykdomstegn. Større konkurser innebærer at flere ansatte mister jobber, større verdiskapning forsvinner, samt gir mer alvorlige konsekvenser for tilsluttede leverandører , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I februar 2022 stod bedriftene som gikk konkurs for en omsetning på rundt 1 milliard. I 2023 for 2,73 milliarder. I februar i år utgjorde omfanget 3,15 milliarder. På to år har tallet mer enn tredoblet seg. Samtidig har antall konkurser steget med 48 prosent, fra 242 i februar 2022, til 360 konkurser i februar i år. Nesten 2000 ansatte mistet jobben Etter et krevende fjorår for næringslivet, med nesten 4 000 konkurser, viser konkurstallene for februar få tegn til bedring. Omfanget slår hardt ut på husholdningene og antall ansatte som rammes har økt markant på kort tid. Bedriftene som gikk konkurs i februar hadde 1955 ansatte. Mer enn 50 prosent flere enn februar 2023, da 1185 mistet jobben. - Ansatte mister plutselig jobben og skyves ut av arbeidsmarkedet. Det er en tid med mye uro og stor markedsusikkerhet i deler av næringslivet. Arbeidsledigheten er fortsatt stabilt og på et moderat nivå, men mange bedrifter har satt bemanningsbehovet på vent , sier Aandalen. Tall fra NAV viser at arbeidsledigheten har holdt seg på et stabilt nivå, men NAV-sjef Hans Christian Holte spår at ledigheten vil øke utover året. I snitt gikk 17 bedrifter konkurs hver virkedag i februar, tross at måneden er årets korteste. Bygg- og anleggsbransjen stod for flest konkurser. 110 virksomheter gikk konkurs, en økning på 14 prosent fra februar i fjor. Et av selskapene som gikk overende i februar var industrikonsernet Multi Vedlikehold Drift. Selskapet omsatte for 645 millioner kroner og hadde 177 ansatte i 2022, før det i februar måtte avvikle driften. Også den Oslo-baserte snekkerbedriften Tavegg med nær 100 ansatte gikk konkurs. Troms og Vestfold står for størst prosentvis økning i konkurser, med 200 og 66 prosent vekst fra samme måned i fjor. Oslo og Akershus hadde flest konkurser, henholdsvis 62 og 58 konkurser. Startet året med inkassovekst Inkassotallene fortsetter å stige. Tøffere økonomiske tider har gjort at mange sliter med å betale selv de vanligste regningene. I februar så Fair Collection at antall inkassosaker steg med 14,5 prosent, målt mot februar i fjor. - Husholdningene er presset og flere krav går til inkasso. Redusert kjøpekraft som følge av høy prisvekst over tid, rentetopp og svak krone gjør at vi anslår at misligholdsveksten vil fortsette å være sterk gjennom 2024 , sier Aandalen. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group: – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng 21. januar 2021 Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group ASA er en av Skandinavias ledende aktører innen selvlagring og minilager. Gjennom merkevarene City Self-Storage og OK Minilager tilbyr konsernet leie av over 100.000 kvadratmeter med lagringsplass i Norge, Sverige og Danmark. Med et stort antall lokasjoner fordelt rundt om i Norge, samt i våre naboland, er Self Storage Group avhengige av effektive og strømlinjeformede prosesser i alle ledd av forretningen – inkludert fakturadistribusjon og inkasso. I desember 2020 valgte derfor selskapet å inngå et samarbeid med Fair. – Fair møtte alle de tekniske kravene vi stilte til alle leverandører vi vurderte på en god måte. Det som primært tippet vektskålen i Fairs favør var deres evner og fleksibilitet i forbindelse med integrasjon av faktura- og inkassofunksjonen opp mot ulike ERP- og fagsystemer , begrunner prosjektleder for Self Storage Group, Oscar Kittel-Nielsen. Den nybakte avtalen gjør at Fair blir selskapets fakturerings- og inkassopartner i hele Skandinavia. Gode systemer og ingen teknologisk gjeld Fairs tilnærming til inkasso og fakturadistribusjon er forankret i effektivisering av betalingsløpet for alle parter, ved hjelp av ny teknologi og automatiserte prosesser. Dette samsvarte godt med Self Storage Groups ønsker og krav. Oscar Kittel-Nielsen, prosjektleder i Self Storage Group – Fair sitter på gode systemer og moderne teknologi, samtidig som de ikke har noen teknologisk gjeld. Det gjør at de kan integrere deres løsninger opp mot våre systemer på en annen måte enn mange andre aktører , sier Kittel-Nielsen. Selv om prosjekter av denne størrelsen alltid vil møte på enkelte utfordringer er prosjektlederen overbevist om at den nye samarbeidspartneren raskt vil finne gode løsninger på de problemene som eventuelt skulle dukke opp. – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng, og vi er trygge på den kompetansen de har, både når det kommer til inkassotjenester og det tekniske, vil gjøre at både vi og våre kunder blir ivaretatt på en god måte , sier han. Fungerer som en adapter mellom ulike systemer Kittel-Nielsen forteller at nettopp sammensetningen av kompetanse og teknologi fra A til Å var det som veide tyngst da minilagerkonsernet så seg om etter en ny leverandør av faktura- og inkassotjenester. – Alle leverandører klarer å distribuere fakturaer, og det samme gjelder inkasso. Det ikke alle klarer er derimot å være sømløst integrert opp mot flere systemer på en gang , sier Kittel-Nielsen, og påpeker at det blir stadig vanligere for selskaper å operere med flere ulike fagsystemer i tillegg til det tradisjonelle ERP-systemet. – Fair fungerer ikke bare som en distributør av bilag og fakturaer, men også som en adapter mellom våre ulike systemer. Det gjør blant at vi ikke trenger å integrere fagsystemene vi bruker innom ERP-systemet vårt, og gir våre kundebehandlere en fullstendig oversikt over viktig informasjon i ett enkelt system. De trenger for eksempel ikke å gå inn i ERP-systemet for å opprette en kreditnota , utdyper han. – Ønsker ikke at våre kunder straffes for en forglemmelse Et annet viktig element for Self Storage Group i valget av Fair var å sikre rettferdig og god behandling av deres kunder. – Vi er opptatt av å ha et godt forhold til våre kunder. Når det er noen som ikke betaler fakturaene sine opplever vi at det i stor grad kan dreie seg om litt distre personer, eller enkelt og greit en forglemmelse. Og vi ønsker naturligvis ikke å bidra til at våre kunder skal straffes med dyre salærer for en forglemmelse , påpeker Kittel-Nielsen. Derfor var det viktig for prosjektlederen å finne en aktør som var fleksible ikke bare på teknologi, men også i innfordringsløpet. – Vi har jo lest en del om Fair i media, og vår kommunikasjon med dem har forsterket vårt inntrykk om at de rett og slett er et litt mer “fair” inkassoselskap , bekrefter han. Spent på å se utviklingen Nå ser Kittel-Nielsen frem til å følge utviklingen i det nybakte samarbeidet, etterhvert som de interne prosessene blir mer og mer strømlinjeformede. – Jeg er sikker på at vi vil få veldig mye ut av dette når alt er på plass, og jeg er spent på å se hvor mye vi vil spare på dette i lengden – både når det kommer til tid og penger , sier han. Christian Aandalen i Fair deler Kittel-Nielsens entusiasme for partnerskapets fremtid: Christian Aandalen, partner i Fair Group – Vi er svært fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Self Storage Group. Dette er en oppdragsgiver som utfordrer, og som har et sterkt fokus på kundeopplevelse. Vi opplever at vi deler mange av de samme verdiene, og at vi har det samme tankesettet. Vi gleder oss til å komme i gang med leveransen! Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. – Etter en periode preget av økonomisk uro og høy konkursaktivitet ser vi nå en positiv endring. At færre selskaper går konkurs, kan være et tegn på at markedet har stabilisert seg noe, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Færre mistet jobben i juni Antallet ansatte berørt av konkursene i juni falt fra rundt 2150 i fjor til 1150 i år. Samtidig viser tallene at det nå er større enkeltkonkurser som preger statistikken. De økonomiske tapene i juni 2025 er estimert til 2,8 milliarder kroner, opp fra 1,75 milliarder samme måned i fjor. – Det er færre konkurser totalt, men noen av selskapene som nå går konkurs er større enn tidligere. Det gir ringvirkninger for både ansatte, leverandører og kreditorer, sier Jensen. Halvårsstatus: Et mer stabilt år? I første halvår 2025 har totalt 1986 selskaper gått konkurs i Norge. Det er en nedgang på over 4 prosent mot samme periode i fjor, da 2073 gikk konkurs. Det estimerte totale økonomiske tapet har også vært mindre i første halvår 2025 sammenlignet mot 2024, til tross for en økning i juni isolert sett. Tallene kan tyde på at det samlede konkurspresset er på vei ned, et mulig tidlig tegn på bedre tider for norsk næringsliv. – Etter flere år med økende konkursomfang ser vi nå en utflating. Det er positivt, men utviklingen må følges nøye. En lavere konkursrate er ikke nødvendigvis ensbetydende med at næringslivet har friskmeldt seg, sier Jensen. Rentenedgang starten på bedre tider Norges Bank satte overraskende ned styringsrenten i juni, etter flere år med høyt rentenivå og stram pengepolitikk. Rentekuttet kommer på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. For mange næringsdrivende som har slitt med høye lånekostnader og redusert kjøpekraft blant kundene, kan dette gir et etterlengtet pusterom. – Rentenedsettelsen i juni kan bli et viktig vendepunkt for mange pressede virksomheter. Samtidig som det vil ta tid før effekten av en renteendring slår fullt ut, kan dette være et positivt signal for næringslivet og bidra til økt aktivitet blant forbrukerne. Spesielt vil det kunne gi positive utslag for flere hardt pressede bransjer som servering, bygg- og anlegg og detaljhandelen, sier Jensen. Emeline Eirika Østmo Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Etter en dårlig erfaring så Sunkost seg nødt til å finne en ny samarbeidspartner på innfordring – en partner som både kunne møte deres krav til gode integrasjoner og matche deres profil ut mot kundene. Det fant de i Fair. Regnskapskonsulent: – Fairs løsning er helt klart den beste og den enkleste jeg har jobbet med 21. september 2022 Etter en dårlig erfaring så Sunkost seg nødt til å finne en ny samarbeidspartner på innfordring – en partner som både kunne møte deres krav til gode integrasjoner og matche deres profil ut mot kundene. Det fant de i Fair. Med over 30 års erfaring og 106 butikker rundtom i Norge, er Sunkost landets eldste helsekostkjede og ledende i sitt marked. I 2019 engasjerte Sunkost et etablert inkassoselskap, men det nye samarbeidet støtte raskt på problemer med integrasjonen mellom inkassoløsningen med deres ERP-system, Navision. – Integrasjonen mot Navision kom aldri i gang, systemet var tungvint og betalinger forsvant i kommunikasjonen. I tillegg følte vi oss nedprioritert, så til slutt ble vi enige om at vi måtte finne en annen aktør , forteller Nina Bråthen Schou, senior regnskapskonsulent i Sunkost. God kjemi Basert på den dårlige erfaringen fra første forsøk hadde Sunkost flere krav som måtte tilfredsstilles da de på ny så seg om etter en samarbeidspartner på inkasso – og det viktigste av dem var løsningen kunne knyttes opp mot Navision. Etter en sondering av markedet sto selskapet igjen med to aktuelle aktører, hvorav en av dem var Fair. – Til slutt endte vi opp med å velge Fair fordi de passer vår profil bedre. Vi er ikke et kjempestort selskap, og hos Fair følte vi at tonen var litt mer personlig. Begge aktører kunne imøtekomme kravene våre, men vi fikk rett og slett bedre kjemi med Fair , forklarer Schou. Sunkost og Fair inngikk en avtale, og i februar 2022 begynte testingen av den nye løsningen. I begynnelsen av mars var systemet oppe og gikkfor fullt. – Vi opplever at oppstarten tok veldig kort tid. Det har vært noen barnesykdommer som vi har måttet korrigere underveis, men det som måttefikses ble fikset relativt raskt. Hvis det oppsto forsinkelser var det som regel grunnet flaskehalser hos oss. Alt i alt synes jeg det har gått veldig bra , sier regnskapskonsulenten. Enkelt og oversiktlig Nå har Sunkost en inkassoløsning som gir dem tilgang til all informasjon de trenger via deres ERP-system. – Det er veldig kjekt å ha alt i ett system. Nå er det bare å opprette lister, sende filer, lese inn returfiler, registrere betalinger og bokføre overføringene, og vi kan gjøre alt sammen i Navision , sier Schou, og tilføyer: – Jeg har jobbet med mange forskjellige løsninger i andre selskap, og denne løsningen til Fair er helt klart den beste og den enkleste jeg har jobbet med. – Føler at vi blir prioritert Schou er også svært godt fornøyd når det kommer til kommunikasjonen – både mellom selskapene og ut til kundene. – Hos Fair føler vi at vi blir prioritert. Fair er lett tilgjengelige, og det meste vi har av spørsmål eller utfordringer løses via epost og Teams-møter , forteller Schou. – Ut mot kundene kjører Fair mye det samme løpet som oss. Dette er store selskaper som vi har jobbet med lenge, og vi ønsker derfor ikke å være knallharde i innkrevingen. Som oftest skyldes ikke inkassokravene motvilje mot å betale, mange har bare rotet bort fakturaen. Da ønsker vi å møte kundene våre på en profesjonell og god måte, og det gjør vi med Fair. På spørsmål om hvordan hun vil oppsummere samarbeidet med Fair så langt svarer Nina Bråthen Schou enkelt og greit: – Jeg synes ting fungerer bra. Jeg har egentlig ingenting å utsette på noe. Alt i alt er jeg en ganske så fornøyd kunde! Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Iverksett gode rutiner før krisen treffer 25. april 2022 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Pandemi, vanskelig tilgang på ressurser, strømkrise og energikrise. Så kom Ukraina som en apokalypse av vold og terror som vil prege landet, men også hele Europa og Norge i mange år fremover. Lite vet vi hvordan dette vil påvirke oss det neste året. Hvordan skal ledere i norske bedrifter planlegge for 2022 når alt virker usikkert? Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Hva skal vi gjøre for å gjøre det usikre litt mer sikkert? En metode er å gå systematisk til verks og ta område for område. Det gir en viss ro at vi har tenkt gjennom ulike scenarioer. Når vi i Azets jobber med disse problemstillingene, starter vi på toppen med styrearbeid og daglig ledelse av selskapet. Videre jobber oss gjennom avtalestrukturen, økonomi og regnskap, HR, drift, salg og markedsføring. Tar vi økonomi og regnskap som eksempel, er dette et typisk strukturert område, hvor vi har helt konkrete nøkkeltall å følge. Nøkkeltallene hjelper oss å jobbe strukturert. Her finner vi et interessant nøkkeltall – likviditeten. Altså vår evne til å betale regninger ved forfall, en kjent problemstilling i urolige tider. Gjør vi konkrete tiltak her, kan vi sove godt om natta, til tross for at vi ikke helt vet hvordan verden ser ut om en måned eller to. Nå er alle bedrifter ulike, men en ting er felles: Skal jeg kunne betale mine regninger til forfall, må også mine kunder betale når de skal. Noen er så heldige å få betalt når varene leveres som for eksempel butikk og restaurant (på den annen side får disse gjerne utfordringer med varelager). Mens andre sender faktura og får betalt en gang i fremtiden etter avtale. Risikovurdering og tiltak Hvis vi tar det siste eksempelet kan vi gjøre en risikovurdering. På et litt enklere språk, betyr det av vi leter etter hva som kan gå galt, hvor stor sjansen er for at det går galt og ser på hva vi kan gjøre for å unngå at det går galt. Bruker vi eksempelet vårt over, ser vi på hele prosessen fra du oppretter et prospekt, registrerer et salg, mottar en ordre, ferdigstiller ordren, sender varen, fakurerer, følger opp at den blir betalt og at du har et godt system for hva som skjer om regningen ikke blir betalt. Vil du sove godt om natta, må du gjøre en god risikovurdering av alle trinnene og sette i gang gode tiltak. Du kan hente inn informasjon om kundens evne til å betale før du sender en vare og faktura. Når fakturaen er sendt, må du ha kontroll på hva du til enhver tid har av ubetalte kundefakturaer. Du må ha rutiner og automatikk som sender ut en vennlig påminnelse ved forfall. Hvis den fortsatt ikke blir betalt er nøkkelen faste rutiner som slår inn for å følge opp og som sørger for at pengene kommer inn fra kunden. Har du store kritiske fakturaer, kan du vurdere forhåndsbetaling hvis mulig. Eller om risikoen er veldig stor, kan du vurdere forsikring på utestående kreditt. Det er med andre ord mange tiltak du kan iverksette i forkant. Gjør du en helhetlig vurdering får du en god oversikt over tiltak som passer akkurat for deg. Husk at med rutiner på plass og gode partnere til å hjelpe deg, er din bedrift bedre forberedt på uforutsette hendelser. Dag Henning Kleven, Azets Insights Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt

Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Siste nytt