top of page

Search Results

Search this site

371 resultater funnet med et tomt søk

  • Troms og Finnmark på inkassotoppen blant bedrifter i tredje kvartal | Fair Norge

    Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Troms og Finnmark på inkassotoppen blant bedrifter i tredje kvartal 18. oktober 2023 Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Våre tall viser en vekst i misligholdet blant landets bedrifter på 14,2 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Totalt er antall inkassosaker mot bedrifter opp med 24 prosent i årets første ni måneder sammenliknet med samme periode i fjor. Finanstilsynets tall understøtter våre funn I Finanstilsynets tall fremkommer det at total inkassogjeld (summen av hovedstol, renter og omkostninger) mot bedrifter økte med 13,8 prosent i løpet av første halvår. Veksten i antallet saker under utførelse mot næringslivet var på hele 8,5 prosent i første halvår 2023 sammenliknet med utgangen av 2023. Den sterke veksten i bedriftenes inkassogjeld speiler de makroøkonomiske forholdene. Bedriftenes kostnader har økt betraktelig de siste månedene og marginene er under sterkt press. Mer restriktive og prisbevisste forbrukere gjør heller ikke situasjonen lettere for mange næringsdrivende. Samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor næringsdrivende var 11,5 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2023. Troms og Finnmark også størst på bedriftssiden Det nordligste fylket vårt troner ikke bare på inkassotoppen blant forbrukerne i tredje kvartal, næringslivet i nord sliter også kraftig. Fra Q2 til Q3 ser vi en økning på i underkant av 32 prosent i saker til inkasso. Rogaland, som viste en svært positiv utvikling i forrige kvartal, har nå fått kjenne på det økonomiske presset med en økning i inkassosaker på 21 prosent. Dette tyder på at det ikke bare er høstværet som blir tøft i vest. På den andre siden av skalaen fortsetter Agder den positive utviklingen. Fra Q2 til Q3 har andelen inkassosaker i sør blitt redusert med hele 30 prosent. Christian Aandalen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

  • Nortel: – Vi så gode muligheter til å vokse sammen med Fair | Fair Norge

    Nortel har som mål å utfordre det etablerte i en veletablert telekombransje, og ønsket seg derfor en fakturerings- og innfordringspartner som deler deres filosofi. De innså raskt at Fair var en perfekt match. Nortel: – Vi så gode muligheter til å vokse sammen med Fair 16. februar 2023 Nortel har som mål å utfordre det etablerte i en veletablert telekombransje, og ønsket seg derfor en fakturerings- og innfordringspartner som deler deres filosofi. De innså raskt at Fair var en perfekt match. Nortel er en nykommer innen telekom som retter seg mot SMB-markedet. Selskapet ble etablert i 2019, og er, ifølge undersøkelser gjort av Nkom, den aktøren i markedet med størst vekst de seneste årene. Med en fleksibel teknologisk plattform og en skalerbar forretningsmodell har Nortel satt seg mål om å være en utfordrer som driver innovasjon i et godt etablert telekommarked. – For at vi skal greie det er vi avhengige av lettbeinte og agile samarbeidspartnere, blant annet på fakturering og oppfølging av kundefordringer. Og der har Fair vist seg å være en god match , sier Dag Normand Nåheim i Nortel. Deler mye av den samme filosofien I 2021 ble Nortel kontaktet av det Nåheim beskriver som “en meget god selger” som ønsket å diskutere et samarbeid mellom telekomselskapet og Fair. – Vi kom i dialog og jeg innså raskt at selskapene våre er ganske like. Nortel er et vekstselskap og en utfordrer i B2B-markedet innen telekom, og Fair er det samme innen innfordringsbransjen. Vi så gode muligheter til å vokse sammen, og fant tonen veldig fort , sier han. Innfordringsbransjen er et veletablert system med lange tradisjoner, og dermed også mye teknisk gjeld. Fremdeles belager deler av bransjen seg på gamle systemer som kommuniserer dårlig med hverandre. Det er en dårlig match for Nortels ambisjoner og vekststrategi. – Når vi fikk følt Fair litt nærmere på huden så vi at dette er et selskap fundamentert på erfarne folk fra sitt fagmiljø, som samtidig har etablert seg med førsteklasses systemer og bemanner deretter. På sett og vis deler de mye av den samme filosofien som ligger til grunn for etableringen av Nortel , sier Nåheim. Dag Normand Nåheim, CFO i Nortel Veldig god kjemi I dag håndterer Fair alt av fakturering, purringer og innfordring for Nortel. Nå arbeider partene med en løsning for å utvide samarbeidet til å også inkludere drift av kundereskontro. – Jeg føler at vi en har en veldig god kjemi oss i mellom. Fair er lette å komme i kontakt med, og vi forstår hverandres utfordringer. De tok over vår fakturaproduksjon og innfordring fra en meget stor og veletablert aktør, og jeg opplever at Fair er fullt på høyde teknisk. Som oftest også litt bedre, konkluderer Nåheim etter om lag ett års samarbeid. Selv om hovedårsaken til at Nortel valgte Fair var gode systemer og en solid plattform, trekker han også frem tilnærmingen til kundene som en viktig faktor. – Jeg tror en åpen og mild tone lønner seg i lengden. Fair har en mer jovial, rundere og søkende ordform, med færre jusparagarfer og et mindre stakkato språk. Det tror jeg gjør at terskelen for våre kunder for å ta kontakt erlavere enn hos de større og etablerte aktørene. I tillegg tilbyr plattformen deres mange flater for å ta kontakt, noe jeg tenker særlig appellerer til yngre kunder. Skal fortsette å utfordre Nå ser Nåheim frem til det videre samarbeidet, og lover samtidig at Nortel skal fortsette å utfordre Fair, slik at begge våre selskaper hele tiden utvikler seg. – Vi utfordrer Fair ganske mye på den tekniske siden, og ved at saksmengden som kommer fra oss er konstant stigende. Nå er vi jo allerede på ca. 15.000 fakturautsendelser i måneden, et antall som var langt lavere da vi startet opp for et år siden , avslutter han. Daglig leder Christian Aandalen i Fair mener samarbeidet med Nortel har vært fruktbart for begge parter. – Nortel er et selskap med tydelige krav og forventninger, som stadig utfordrer oss og gjør oss bedre. Siden samarbeidet startet for litt over halvannet år siden har vi fått til mye sammen, og vi skal nok få til enda mer i tiden fremover. Fair og Nortel kan vokse og utvikle oss, mens vi jobber videre mot vårt felles mål , sier Aandalen, som i likhet med Nåheim ser frem til et langt og godt samarbeid. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

  • Konkursutvikling januar: Ikke siden 80-tallet har så få selskaper gått konkurs i Norge | Fair Norge

    Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Konkursutvikling januar: Ikke siden 80-tallet har så få selskaper gått konkurs i Norge 1. februar 2021 Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Halvering Det kan se ut som konkursene her til lands har tatt seg en vinterpause i årets første måned. Antallet konkurser i januar 2021 endte på nemlig på 178 – sammenliknet med 370 i januar 2020. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i januar i år var på omtrent 9 – ned fra over 18,5 per dag i 2020. Store bransjeutslag Vår gjennomgang viser et stort fall i antallet konkurser i store, viktige bransjer i januar i år. Blant annet har 14 serveringsvirksomheter gått konkurs i januar 2021, mot 47 i januar i fjor. Innen detaljhandel har antallet konkurser falt fra nesten 60 i januar i fjor til rett over 20 i år. Antallet halvert, også omfang Parallelt med fallet i antallet konkurser har også omsetningen for virksomhetene slått konkurs falt. Omsetningen for januar-konkursene i år var på omtrent 990 millioner kroner, mot 1,85 milliarder kroner i januar i fjor. I Oslo har antallet konkurser falt fra 53 til 24, mens på Vestland er antallet konkurser ned fra 40 til 17. Konkurstallene fortsetter å overraske… Januar 2020 var preget av «business as usual», kun to måneder før statsminister Erna Solberg stengte Norge første gang. Gjennom 2020 har antallet konkurser falt sammenliknet med året før. Mens alle eksperter spådde konkursras i 2020, endte antallet i fjor ned med omtrent 10 prosent. …..men det skaper et svært skummelt etterslep Konkursutviklingen i Norge bryter alle naturlover i en krisetid. Vi frykter at det bygger seg opp et stort, skummelt etterslep av konkurser. Det som holder dette igjen, er stadige utvidelser av statlige støtteordninger og grep for å hjelpe bedriftene i næringslivet. 10 000 kroner-spørsmålet er… Hva skjer når staten slipper opp med sine støtteordninger? Regjeringen har etter Stortingets ønske utvidet permitteringstiden til 52 uker, Regjeringen åpnet forrige uke for nye utsettelser av innbetaling av skatter og avgifter, samt omfattende støttepakker for å dekke virksomhetenes kostnader. Det store spørsmålet er hva som skjer med mange av virksomhetene som sliter når de står på bar bakke. Vi venter en ketchup-effekt av konkurser som blir svært krevende å håndtere. Relatert

  • Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje | Fair Norge

    Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. –Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger og vi er i en posisjon der vi faktisk kan bidra til å redusere skam og stress. Inkasso bør være en arena der vi gir de i en vanskelig situasjon muligheten til å få kontrollen tilbake, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Omtrent halvparten av oss vil få en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet og til enhver tid er det mellom 15 til 20 prosent av befolkningen som oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Forskning viser at det er en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. En svensk studie avdekker at nesten en av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv og Livskvalitetsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) fant ut at personer med usikret gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån, oftere rapporterer lav livskvalitet. Dette gjelder selv når man kontrollerer for andre faktorer som inntekt, alder og arbeidsstatus. På motsatt side er god kontroll på økonomien en positiv bidragsyter og er forbundet med god livskvalitet. – Dette viser at økonomi og psykisk helse henger tett sammen og derfor bør vi som bransje ta mer ansvar, påpeker Jensen. Forebygging utenfor helsesektoren Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), slår fast at forebygging av psykiske helseproblemer også må foregå utenfor helsesektoren og bør inkluderes på mange samfunnsområder, dette er Jensen enig i. Daglig leder for Fair Collection, Siri Jensen, mener inkasso bør være en arena som gir folk muligheten til å få kontrollen tilbake. Foto: Odd Lautin – Mange av oss blir urolige dersom vi får et inkassokrav, og kontakten med inkassoselskaper kan dessverre oppleves som kald og lite fleksibel. Vi tror at bransjen kan bidra til en mer positiv utvikling ved å tilby realistiske betalingsplaner, rimelige gebyrer og viktigst av alt: empatisk kommunikasjon, sier hun og fortsetter: – Det er fullt mulig å kombinere effektiv innfordring med empati. Når vi møter mennesker med respekt og forståelse, ser vi også at flere faktisk er villige til å gjøre opp. Dette gir bedre resultater for både de menneskene det gjelder, men også for innkreving. Fair Collection mener at hele bransjen har et forbedringspotensial og etterlyser en bredere samtale om inkassobransjens rolle i forebygging av psykisk uhelse og håper at flere selskaper vil være med på å løfte temaet. – Vi må undersøke hvordan vi kan hindre psykiske plager i forbindelse med gjeld og betalingsproblemer. Det handler om å ta ansvar og bruke innsikten vi finner til å bidra aktivt til en bedre folkehelse, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

  • Metzum: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør | Fair Norge

    Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør 15. juni 2022 Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum er et teknologiselskap som ble etablert for å imøtekomme nye behov i en energibransje der effektivisering, automasjon, smartere løsninger og raskere avregninger får et stadig større fokus. På under to år har selskapet, som ble etablert i Bergen i 2020, rukket å bli en markant aktør i bransjen – med over 30 ansatte fordelt på kontorer i Bergen, Dale og Stockholm. – Vi har en skybasert plattform basert på APIer, som gjør det lettere for selskaper i energibransjen å innhente, behandle og utveksle data. Systemet gjør det mulig for våre kunder å automatisere viktige prosesser, samt å tilby skreddersydde brukeropplevelser til deres kunder , forteller CEO Johnny Haugsbakk i Metzum. Gode integrasjoner og pålitelige partnere Metzums plattform inneholder en rekke moduler som støtter opp under samtlige prosesser i den såkalte MAFI-verdikjeden – måling, avregning, fakturering og innfordring – og for å skape et best mulig produkt har selskapet etablert et nettverk av pålitelige samarbeidspartnere innen ulike kanaler og fagområder. – Metzum skal være en fremtidsrettet teknologileverandør som er med på å utvikle kundemarkedet i energibransjen. Vi skal bli best på det vi er gode på, vår kjernevirksomhet, og da kan vi ikke bli for brede. Derfor har vi fokusert på å bygge gode integrasjoner og koblet oss til en rekke partnere som vi samarbeider og utveksler data med , utdyper Haugsbakk. – Fair er enkle å integrere seg mot På fakturering og innfordring har Metzum valgt Fair som samarbeidspartner. – Fakturaer skal distribueres i ulike kanaler, og det er ikke noe vi har systemer for internt. Vi har derfor funnet ut at dette er noe Fair kan gjøre langt mer effektivt enn hva vi kan gjøre selv , sier Haugsbakk, som begrunner valget av samarbeidspartner på følgende måte: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør i deres marked. Jeg opplever dem som nytenkende, og ser at de jobber på en annen måte enn majoriteten av bransjen. De er enkle å integrere seg mot, har alt i skyen og tilbyr gode automatiserte løsninger. I tillegg har de god bransjekompetanse og -kunnskap, effektive løsninger for fakturadistribusjon i ulike kanaler og gode løsninger på innfordring som vi kan samarbeide om. Rask oppstart Som et resultat av begge selskapers teknologiske løsninger og integrasjoner kom samarbeidet mellom Metzum og Fair raskt i gang. – Vi har hatt et tett og godt samarbeid så langt, toveiskommunikasjonen har fungert bra og alt har gått kjapt å sette opp. Fair er lettbeinte og fleksible, og vi føler de har vært “på” i oppstartsfasen. Med større aktører kan ting ofte være litt komplisert, og vi opplever at Fair snur seg lettere , sier Haugsbakk. Han mener det er viktig både for Metzum og deres kunder at selskapet har partnere de kan stole på – med den rette kompetansen, og den rette digitale plattformen. – Fair har åpenheten og evnene som trengs for å ta tak i våre data, trekke de inn i sine integrasjoner, bruke dem på en god måte og informere tilbake til oss , fastslår Metzums CEO. Samarbeidet kommer kundene til gode Haugsbakk er ikke i tvil om at samarbeidsavtalen som er inngått mellom Metzum og Fair vil komme deres felles kunder til gode. – Det er alltid godt for en kunde å vite at de har partnere som samarbeider godt, som deler de samme verdiene og som hele tiden jobber for å komme opp med gode løsninger vi kan tilby dem , sier han, og legger til: – Metzum og Fair har et veldig godt grunnlag for å sammen skape reell verdi for våre kunder. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

  • 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 | Fair Norge

    Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 20. januar 2022 Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. Med totalt 219 konkurser i desember, en nedgang på 11% sammenlignet med fjorårets 247, ble 2021 avsluttet i samme spor som de foregående månedene. Hver eneste måned siden koronapandemiens start, har konkurstallene vært lavere enn tilsvarende måned året før. Denne utviklingen ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gjenåpningen av samfunnet i slutten av september. 697 konkurser i fjerde kvartal tilsvarer en nedgang på 19% sammenlignet med 2020 (864 konkurser), og 30% sammenlignet med Q4 i 2019 (1.002 konkurser). Totalt sett gikk 2.573 norske selskaper konkurs i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 26% sammenlignet med 2020 (3.465 konkurser), og 33% sammenlignet med 2019 (3.843 konkurser). Konkursnedgangen i fjerde kvartal er altså noe svakere enn de tre foregående kvartalene, samt det totale snittet for året. Dette gjenspeiler utviklingen vi så også i 2020. Lave konkurstall også i koronautsatte bransjer Også innen koronautsatte bransjer har utvikling vært positiv gjennom 2021, med lave konkurstall over hele linjen. Totalt gikk 406 selskaper i koronautsatte bransjer konkurs i 2021. Det er en nedgang på 39% sammenlignet med 668 konkurser i 2020. I fjerde kvartal gikk totalt 99 koronautsatte selskaper konkurs. Dette er en svak oppgang sammenlignet med tredje kvartal (85 konkurser), men fremdeles lavere enn Q4 i 2020, med 144 konkurser. Serveringsbransjen står for 61 av disse konkursene. I samme periode i 2020 gikk 86 aktører innen serveringsvirksomhet konkurs. Konkursnedgang i samtlige fylker Konkursutviklingen fordelte seg relativt jevnt mellom landets fylker i 2021, og samtlige fylker opplevde en nedgang i antall konkurser. Troms og Finnmark så den mest positive utviklingen, med en konkursnedgang på hele 41%. Nedgangen var minst i Viken fylke, med -12%. Bygg og anlegg tilbake på konkurstoppen Til tross for et annerledes konkurslandskap, med lavere tall jevnt over hele linjen, er det fremdeles de tradisjonelle konkursbransjene som dukker opp på toppen av statistikkene. Bygg og anlegg, fordelt på de to bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” var i 2021 tilbake på konkurstoppen, etter å ha måttet vike plass for detaljhandel og serveringsvirksomhet i 2020. Totalt gikk 375 aktører innen oppføring av bygninger konkurs i 2021, mens det var 359 konkurser innen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Deretter følger detaljhandel med 233 konkurser, serveringsvirksomhet med 231 konkurser og agentur- og engroshandel med 139 konkurser. I samtlige bransjer ser vi en nedgang sammenlignet med 2020. Størst var nedgangen innen serveringsvirksomhet, med 45% (420 konkurser i 2020) , og detaljhandel, med 43,5% (413 konkurser i 2020). Per Fjærestad (Creditsafe Norge) Relatert

  • 15. mai skjer det – eFaktura 1.0 (JTTB) saneres | Fair Norge

    Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. 15. mai skjer det – eFaktura 1.0 (JTTB) saneres 21. mars 2022 Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. Totalt antall forbrukerkunder tilknyttet eFaktura er i overkant av 3.9 millioner. Pr 29.10.2021 har i overkant av 3,5 mill. forbrukerkunder inngått JTTA-samtykke. Banker har informert Bits om at det er vanskeligere enn først antatt å forklare og få sluttkundene til å inngå JTTA samtykke. Med over 370 000 aktive forbrukerkunder uten JTTA-samtykke har Bits besluttet å justere fristene for full sanering av JTTB-funksjonaliteten til 15.5.2022. Endringer som trer i kraft 15.5.2022 Alle eFakturaer basert på JTTB-funksjonalitet sendt til forbrukere som ikke har samtykket til JTTA, vil bli avvist i eFakturatjenesten. Etter 15.5.2022 vil dermed aktive JTTB-kunder uten JTTA samtykke ikke lenger motta eFaktura-betalingskrav. Forhandler (innsendere) vil få avvist innsending av eFaktura-krav til kunder som ikke har inngått og registrert JTTA-samtykke i koblingsenheten. Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Endringen betyr Du må velge «»Ja takk til alle» i din betalingsflate. Da vil du kunne få eFaktura fra alle fakturautstedere som tilbyr dette. Har du valgt «Ja takk til alle», kan bedrifter benytte opplysninger den har om deg, som navn og adresse, eventuelt også mobilnummer og epostadresse, til å søke opp din unike eFakturaadresse og sende deg eFaktura. Dersom du har valgt «Ja takk til alle» er det mulig å få første faktura som eFaktura. Med «Ja takk til alle» samtykke vil alle fakturaer bli sendt til den som er registrert som mottaker på fakturaen. Det er ikke lenger mulig at en annen person kan «eie» avtalen om å motta eFaktura fra bestemte utstedere. Dersom du ønsker at en annen skal motta og behandle fakturaen din, må du avtale det direkte med utsteder eller benytte deg av eventuelle fullmakts-tjenester for dette som tilbys i din betalingsflate. Dersom du trekker tilbake samtykket om «Ja takk til alle» ETTER 15. mai 2022, vil alle eFakturaer du mottar stoppes i tjenesten og du vil ikke lenger motta noen eFakturaer. Avtale om eFaktura Du inngår avtale om mottak av eFaktura med din betalingsflate som tilbyr eFaktura. Dersom du ikke har inngått «Ja takk til alle» etter 1. desember 2021, er det viktig å merke seg følgende: Frem til 15. mai 2022 beholdes som i dag tidligere inngåtte avtaler med bestemte utstederes, selv om du ikke har «Ja takk til alle». Etter 1. desember 2021 må du ha «Ja takk til alle» samtykke for å motta eFakturaer fra nye utstedere. Velger du å trekke tilbake ditt «Ja takk til alle» samtykke etter 15. mai 2022, vil også tidligere inngåtte avtaler mot bestemte utstedere bli slettet. Du vil da ikke få noen eFakturaer i dine betalingsflater lenger. Kilde BITS og efaktura.no Rune Heimstad Relatert

  • Konkurspause i februar – forventer kraftig økning i mars | Fair Norge

    I februar gikk 332 bedrifter konkurs, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Selv om februar viser en liten nedgang i konkursomfanget, fortsetter serveringsbransjen som en av de mest utsatte næringene. Konkurspause i februar – forventer kraftig økning i mars 1. mars 2025 I februar gikk 332 bedrifter konkurs, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Selv om februar viser en liten nedgang i konkursomfanget, fortsetter serveringsbransjen som en av de mest utsatte næringene. Fair Collection frykter at konkursnedgangen kan være kortvarig og forventer høye konkurstall i mars. – Februar gir et lite pusterom i konkursstatistikken, men likevel har over 300 bedrifter gått konkurs. Vi ser fortsatt et krevende bilde, med tap av store verdier og hundrevis av ansatte som sendes ut i en usikker arbeidstilværelse. Vi tror mange selskaper står i fare for å gå konkurs fremover og vi forventer en økning i mars, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Odd Lautin Konkursene i februar gjør at 1195 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og har medført en tapt totalomsetning på 2,9 milliarder. Til sammenligning var februar i fjor langt mer dramatisk, med en tapt omsetning på 3,15 milliarder og 1955 berørte ansatte. Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million inkassosaker årlig. Fortsatt tomme tallerkener for serveringsbransjen – konkursomfanget opprettholdes Serveringsbransjen fortsetter å slite med et høyt konkursomfang i februar, etter en utfordrende januar der antallet konkurser økte med 44 prosent. I løpet av februar gikk 37 serveringsbedrifter konkurs, på nivå med fjoråret. Bransjen er særlig sårbar for økonomiske svingninger og preget av lave marginer. – Mange serveringsaktører står overfor veldig tøffe tider, noe som gjenspeiles av den høye konkurstakten. Bransjen opererer med lave marginer og blir særlig sårbar i økonomisk usikre perioder. Høyt rentenivå og økte matpriser har trolig ført til at mange husholdninger kutter ut restaurantbesøk, noe som slår hardt inn på serveringsaktørene, sier Jensen. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 5 prosent fra januar 2024 til januar 2025. SSB påpeker at denne prisveksten var kraftig sammenlignet med tolvmånedersveksten i desember, som lå på 4 prosent. Færre konkurser, men store verdier tapt for byggebransjen Bygg- og anleggsbransjen er fortsatt under stort press, til tross for 31 prosent færre konkurser i februar. Flere store entreprenører har gått over ende, noe som har ført til betydelige økonomiske tap. – Bransjen er rammet av økte materialkostnader og høye renter. I tillegg har lange betalingsfrister og tapte oppdrag over tid forverret situasjonen. Tross færre konkurser i februar, står entreprenørene i en krevende situasjon, noe som fører til en dominoeffekt der også deres underleverandører får problemer, sier Jensen. I februar gikk totalt 76 bedrifter innen kategoriene «oppføring av bygninger» og «spesialiserte bygge- og anleggsvirksomhet» konkurs. Det er nesten en fjerdedel av de totale konkursene i februar. De samlede tapene beløp seg til 977 millioner kroner, tilsvarende en tredjedel av de totale verdiene som gikk tapt i februar. Konkursene berørte direkte 307 ansatte i virksomhetene som gikk konkurs. Flere av de store konkursene i februar involverte entreprenører som gikk konkurs med betydelige gjeldsforpliktelser. Blant disse var Flesland Holding, som hadde en gjeld på 385 millioner kroner, Eplehagen Eiendom med 268 millioner kroner i gjeld, samt Kinneberg i Hallingdal, som gikk konkurs med en gjeld på over 100 millioner kroner. Etter over to år med svakt markedssentiment er situasjonen fortsatt kritisk og bransjen har i lengre tid varslet om store utfordringer. Ifølge Boligprodusentene , interesseorganisasjonen for boligproduserende bedrifter i Norge, ble det i igangsatt 24 prosent færre boliger i januar i 2025, mot tilsvarende måned i 2014. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

  • Fem tips til deg som kredittansvarlig og leder i en økonomisk krise | Fair Norge

    Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Fem tips til deg som kredittansvarlig og leder i en økonomisk krise 17. februar 2021 Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. 1. Overvåk dine eksisterende kunder og leverandører Hvis dine kunder går konkurs, får betalingsanmerkninger eller hvis det skjer noe viktig i foretaket som du burde vite om – får du melding om dette gjennom overvåkning. Overvåk også om kunden eller leverandøren har mottatt betalingsanmerkninger, gått konkurs eller om noe annet har skjedd i foretaket. Du burde også overvåke din egen virksomhet, for å redusere risiko og forhindre at du blir utsatt for svindel eller lignende. 2. Vurder risikoen for dine kunder og leverandører Analyser hvilke bransjer og land dine største kunder og/eller leverandører er i. Er de i bransjene som er blant de mest utsatte akkurat nå, som for eksempel fly, reiseliv, restaurant, kultur eller er de i en bransje som leverer til en bransje som er hardt rammet? Nå som Corona-viruset fortsetter å spre seg fra land til land, begynner mange kredittsjefer og bedriftsledere å føle effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Har de en relasjon til et av høyrisikolandene som for eksempel Italia? Hvilken rating har de og hvilken limit kan du gi kundene og er det noe som kanskje må endres? Hvis kundene eller leverandørene hadde det tøft fra før, kan den nåværende krisen være utslagsgivende for om de klarer seg. Kontakt kredittinformasjonsleverandøren din slik at de kan gi deg råd om hva du burde se etter i henhold til situasjonen din. 3. Kontakt de viktigste kundene og leverandørene, sammen kan dere finne en løsning Vær transparent og lytt til dine kunder og leverandører. Hvis kunden din ikke får betalt, vil dette kunne påvirke om de betaler deg, og da vil også din leverandør kunne bli berørt. Ved å ta initiativ og stole på hverandre, vil dere kunne knytte tettere bånd til hverandre, og dette vil lønne seg på sikt. Husk at dette er en fase og at det er et liv etter krisen. 4. Se over din egen virksomhet De ansatte er foretakets viktigste ressurs. Involver dem og finn løsninger slik at dere kan fortsette å jobbe som vanlig. Mister du viktig kompetanse nå, vil det være vanskelig å “komme tilbake” etter krisen. Se hvilke kostnader du kan unngå. Planlagte investeringer som ikke er kritiske for virksomheten, kan gjerne utsettes til at situasjonen er mer stabil. Dessuten burde du se over din egen Cash Flow og kontakte ditt inkassoselskap. De kan komme med gode råd om hvordan du bør gå frem for få betalt og få en god ordning med foretak som sliter. 5. Medieovervåkning Sender kundene eller leverandørene dine ut varsel om permittering? Vær oppmerksom på om kunder eller leverandører går ut med viktig informasjon om endringer i virksomheten i disse tider. Relatert

  • Informasjon om vår beredskap som følge av COVID-19 pandemien | Fair Norge

    Vi i Fair Group tar vårt samfunnsansvar på største alvor, og har utarbeidet og iverksatt beredskapsplaner for alle deler av virksomheten vår. Informasjon om vår beredskap som følge av COVID-19 pandemien 17. mars 2020 Myndighetene kommer fortløpende med informasjon og anbefalinger vedrørende tiltak for å begrense smitte. Vi i Fair Group tar vårt samfunnsansvar på største alvor, og har utarbeidet og iverksatt beredskapsplaner for alle deler av virksomheten vår. Beredskapsplanene sikrer en forsvarlig drift, samtidig som vi i størst mulig grad ivaretar hensynet til våre ansatte og deres helse. Beredskapsplanen vil til enhver tid tilpasses den aktuelle situasjonen og de løpende føringer og anbefalinger som kommer fra myndighetene. Vi vurderer fortløpende behovet for tiltak for å begrense smittefaren og har innført en rekke tiltak. Disse inkluderer: Alle medarbeidere som har anledning til å sitte på hjemmekontor har blitt beordret hjem Ekstra renhold og skjerpede hygienerutiner på alle våre lokasjoner Vi har kansellert all reisevirksomhet, og gjennomfører kun digitale møter Vi har oppdatert og utarbeidet detaljerte beredskapsplaner for hvordan vi skal opprettholde driften på IT-systemene og kundesenteret vårt Ytterligere tiltak vurderes fortløpende i takt med den generelle utviklingen eller etter hvert som rådene fra myndighetene endrer seg. Foreløpig er det ingen utfordringer knyttet til normal drift, og vårt kundesenter vil derfor i tiden fremover holde åpent som normalt. Hvis situasjonen skulle eskalere vil dette kunne føre til redusert drift og endret leveransekvalitet. Vi vil i så fall gjøre vårt ytterste for å begrense eventuelle ulemper det kan medføre og for å gjenopprette normal drift så raskt som mulig. Dersom noen av våre samarbeidspartnere har spørsmål knyttet til vår beredskap oppfordrer vi dere til å ta kontakt med deres kontaktperson. Vi vil holde dere fortløpende orientert dersom det er endringer i situasjonen Relatert

  • Iverksett gode rutiner før krisen treffer | Fair Norge

    Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Iverksett gode rutiner før krisen treffer 25. april 2022 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Pandemi, vanskelig tilgang på ressurser, strømkrise og energikrise. Så kom Ukraina som en apokalypse av vold og terror som vil prege landet, men også hele Europa og Norge i mange år fremover. Lite vet vi hvordan dette vil påvirke oss det neste året. Hvordan skal ledere i norske bedrifter planlegge for 2022 når alt virker usikkert? Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Hva skal vi gjøre for å gjøre det usikre litt mer sikkert? En metode er å gå systematisk til verks og ta område for område. Det gir en viss ro at vi har tenkt gjennom ulike scenarioer. Når vi i Azets jobber med disse problemstillingene, starter vi på toppen med styrearbeid og daglig ledelse av selskapet. Videre jobber oss gjennom avtalestrukturen, økonomi og regnskap, HR, drift, salg og markedsføring. Tar vi økonomi og regnskap som eksempel, er dette et typisk strukturert område, hvor vi har helt konkrete nøkkeltall å følge. Nøkkeltallene hjelper oss å jobbe strukturert. Her finner vi et interessant nøkkeltall – likviditeten. Altså vår evne til å betale regninger ved forfall, en kjent problemstilling i urolige tider. Gjør vi konkrete tiltak her, kan vi sove godt om natta, til tross for at vi ikke helt vet hvordan verden ser ut om en måned eller to. Nå er alle bedrifter ulike, men en ting er felles: Skal jeg kunne betale mine regninger til forfall, må også mine kunder betale når de skal. Noen er så heldige å få betalt når varene leveres som for eksempel butikk og restaurant (på den annen side får disse gjerne utfordringer med varelager). Mens andre sender faktura og får betalt en gang i fremtiden etter avtale. Risikovurdering og tiltak Hvis vi tar det siste eksempelet kan vi gjøre en risikovurdering. På et litt enklere språk, betyr det av vi leter etter hva som kan gå galt, hvor stor sjansen er for at det går galt og ser på hva vi kan gjøre for å unngå at det går galt. Bruker vi eksempelet vårt over, ser vi på hele prosessen fra du oppretter et prospekt, registrerer et salg, mottar en ordre, ferdigstiller ordren, sender varen, fakurerer, følger opp at den blir betalt og at du har et godt system for hva som skjer om regningen ikke blir betalt. Vil du sove godt om natta, må du gjøre en god risikovurdering av alle trinnene og sette i gang gode tiltak. Du kan hente inn informasjon om kundens evne til å betale før du sender en vare og faktura. Når fakturaen er sendt, må du ha kontroll på hva du til enhver tid har av ubetalte kundefakturaer. Du må ha rutiner og automatikk som sender ut en vennlig påminnelse ved forfall. Hvis den fortsatt ikke blir betalt er nøkkelen faste rutiner som slår inn for å følge opp og som sørger for at pengene kommer inn fra kunden. Har du store kritiske fakturaer, kan du vurdere forhåndsbetaling hvis mulig. Eller om risikoen er veldig stor, kan du vurdere forsikring på utestående kreditt. Det er med andre ord mange tiltak du kan iverksette i forkant. Gjør du en helhetlig vurdering får du en god oversikt over tiltak som passer akkurat for deg. Husk at med rutiner på plass og gode partnere til å hjelpe deg, er din bedrift bedre forberedt på uforutsette hendelser. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

  • Vipps legger ned "Vipps eFaktura" | Fair Norge

    «Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps legger ned "Vipps eFaktura" 2. november 2022 «Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps har som deltaker i bankenes felles operasjonelle infrastruktur for formidling av digitale regninger (FOI), tilbudt både adgang til eFaktura som forhandler og et dedikert grensesnitt (innsender-API) for innsending av fakturakrav til Mastercard (tidl. Nets) som operatør av eFaktura-løsningen. Vipps videreførte tjenestetilbud mot bedrifter og fakturautstedere under konseptnavnet «Vipps eFaktura», etter at det ble besluttet å avvikle Vipps Regninger og tilknytte seg eFaktura-løsningen i 2018. Selv om Vipps nå velger å avvikle rollen som forhandler og innsender av eFaktura, vil de fortsatt være tilknyttet eFaktura som behandlingsflate for visning og behandling av regninger. Avvikling av grensesnittet påvirker derfor ikke sluttbrukernes mulighet til å betale eFaktura i Vipps-appen, eller løsningen med å skanne og betale papirfaktura. Vipps vil opprettholde leveranse av tjenesten som forhandler og teknisk innsender ut avtaleperioden på 6 måneder, og bistå sine kunder og partnere som behøver dette for videreføring av sine eksisterende tjenester basert på eFaktura. Fair takker Vipps for et godt samarbeid i årene som har gått siden deres tjenester tilknyttet digital regningsbetaling ble etablert. Rune Heimstad Relatert

Søk på siden

bottom of page