Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Konkursutvikling uke 29: Sommer-rush til skifteretten – nesten 30 prosent flere konkurser denne uken 20. juli 2020 Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Sommerferien er vanligvis en rolig tid i skifteretten, men denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs (56) sammenliknet med samme uke i fjor (44). Konkursene blir stadig alvorligere. Omsetningen i selskapene som gikk konkurs var nesten åtte ganger høyere (opp 672%) enn på samme tidspunkt som i fjor. Antall ansatte som ble berørt er også mye høyere, nesten åtte ganger så mange ansatte er berørt (opp 663%) Konkursen i hotellkonsernet Maribel omfatter syv hoteller og rammer i seg selv over 300 ansatte, som alle går en utrygg sommer i møte. Maribel er en av årets største konkurser når det kommer til antall ansatte berørt. Blant denne ukens større konkurser finner vi Maribel AS, ABE Drift og Compete AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 29 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 44 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2103. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 29 med 13 konkurser. Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS velger Fair Distribution 19. juni 2019 Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Avtalen løper i tre år med et fakturavolum på 2 til 4 millioner fakturaer per år. Fairs leveranse skal bidra til å digitalisere Vegamot og Bompengeselskapet Nord AS sin distribusjon i størst mulig grad. Samarbeidet starter umiddelbart, med oppstart av leveranse i løpet av måneden. «Fair har den nyeste multikanalen for distribusjon av fakturaer og dokumenter i markedet, og har stor kompetanse innenfor dette. Vi er veldig fornøyde med at de tar utfordringene med å få oss i produksjon på kun en måned» , sier Jørgen Dahlberg, Driftssjef Vegamot AS. «Dette er en svært viktig kontrakt for oss, og vår første kontrakt innen offentlig sektor. Bompengeselskaper er et viktig satsningsområde for oss, og vi er veldig fornøyde med at vi vant denne kontrakten. Vegamot og Bompengeselskapet Nord er en samarbeidspartner som vil utfordre oss med sine høye forventninger til leveransekapasitet og driftskvalitet, og vi gleder oss til levere på disse forventningene» , sier Rune Heimstad, CEO Fair Group. Om Vegamot AS Vegamot er ett av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i 5 regionale selskap. Vegamot har i Stortingets vedtak fått ansvar for å administrerere alle bompengeprosjekt i fylkene Trøndelag samt Møre og Romsdal. Om Bompengeselskapet Nord AS Bompengeselskap Nord er et regionalt bompengeselskap for Nordland, Troms og Finnmark fylke. Selskapet eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, herunder også forvaltning av bompengemidler og annen virksomhet som har en naturlig sammenheng med forannevnte virksomhet. Selskapets bompengeprosjekter skal legges til egne aksjeselskaper som eies av selskapet. Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

For åttende år på rad har den anerkjente næringslivsavisen Financial Times offentliggjort listen over de raskest voksende selskapene i Europa, og i år har Fair Collection kommet med på den prestisjetunge listen. Fair Collection kåret til et av Europas raskest voksende selskaper 4. mars 2024 For åttende år på rad har den anerkjente næringslivsavisen Financial Times offentliggjort listen over de raskest voksende selskapene i Europa, og i år har Fair Collection kommet med på den prestisjetunge listen. «FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2024» er en høytidelig liste over de tusen europeiske selskapene som har oppnådd den høyeste vekstraten i inntekter mellom 2019 og 2022. Listen utarbeides årlig av Financial Times og analysebyrået Statista, og er en anerkjennelse av raskt voksende selskaper i Europa. Listen publiseres på nett og i papirutgaven av Financial Times. Med en total vekstrate på 3596,6 prosent og en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 233,1 prosent i perioden 2019-2022, er Fair Collection er rangert som nummer 27 i Europa . Blant de norske bedriftene er selskapet på førsteplass. I bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er Fair Collection rangert som nummer 4. - Vi er dypt ydmyke og utrolig stolte over å motta denne anerkjennelsen fra Financial Times. Vår vekst er et direkte resultat av vårt teams hardtarbeidende innsats og vår forpliktelse til å drive virksomhet på en måte som er rettferdig for alle involverte parter. Denne utmerkelsen bekrefter vår tro på at det er fullt mulig å være en lønnsom virksomhet samtidig som man opprettholder høye etiske standarder , sier administrerende direktør i Fair Collection, Christian Aandalen. Fair Collection ble etablert i 2018 med ambisjoner om å endre inkassobransjen, og er i dag et av Norges største inkassoselskaper målt i antall oppdrag. Siden oppstarten har Fair Collection utfordret status quo i bransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på å finne løsninger som fungerer godt for alle involverte parter. Denne rettferdige tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Kenneth Danielsen Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursstatistikk uke 21: Over 50 prosent flere jobbtap etter konkurser 24. mai 2020 Konkursene så langt i år er langt alvorligere sammenliknet med i fjor. Hele 56 prosent flere arbeidstakere har mistet jobben i konkursene frem til uke 21 i år sammenliknet med tilsvarende periode i 2019. I forrige uke mistet 764 arbeidstakere jobben som følge av konkurs (216). Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor. Totalt for året har over 10 200 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser (inkludert Gresvig-konkursen), mot over 6 500 for tilsvarende periode i fjor. Det innebærer at 56 prosent flere ansatte har mistet jobben som følge av konkurs enn i 2019. I forrige uke (21) mistet 764 ansatte jobben som følge av konkurser i Norge, mot 216 i tilsvarende uke i 2019. I uke 21 var det to virksomheter innen utleie av arbeidskraft til bygg og anlegg, samt vaktmestertjenester som dro opp tallet på antallet ansatte rammet av konkursene. Sist uke gikk 68 bedrifter konkurs, sammenliknet med 90 i tilsvarende uke fjor, men i år påvirket Kristi Himmelfart konkurstallene som følge av en fridag denne uken. Så langt i år er konkurstallene i Norge noe lavere sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. Det er ikke unaturlig at Skatteetaten starter opp igjen med konkurspågang når mva for termin 1 og 2 skal innbetales, og vi forventer at dette vil bidra til at konkurstallene stiger kraftig. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni. Samtidig skal norske selskaper betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger tilnærmet samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. Tirsdag denne uken (19.mai) var 372 500 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er 17 400 færre enn uken før. Så langt i mai har det blitt 48 500 færre arbeidssøkere, ifølge NAV. I serviceyrker hvor eksempelvis frisører inngår faller ledigheten som følge gjenopptak av aktivitet. Tall for uke 21 I uke 21 2020 er det registrert 68 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Denne uken gikk blant annet Vipas AS, Vaktia AS og Restaurant Compagniet Sør konkurs. Disse konkursene berørte alene 525 ansatte. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1497 (se tabell under). Det er en nedgang på seks prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 21 med 17 konkurser som berørte 300 ansatte Forrige uke var det 13 konkurser innen servering, og tallet øker fra uke til uke. Størst var konkursen i Restaurant Compagniet Sør i Kristiansand. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 75 392 søkt om dagpenger under permittering (per 20. mai), eller 52% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 30 prosent har søkt om dagpenger, mens varehandel har 25 prosent andel som søkere av dagpenger. Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser.  Konkursutvikling august: Sommeren kronet med mageplask for næringslivet – konkursvekst på over 50 prosent 1. september 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser. – Sommerens oppblomstring av konkurser fortsatte i august. Basert på de siste månedene er vi inne i et trendskifte med sterk konkursvekst og høsten ser ikke lovende ut , sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten over 50 prosent i august De siste fire månedene har gitt en markant oppblomstring av konkurser i Norge, legger vi de offisielle konkurstallene til grunn. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 140 i august i fjor. Så langt i år har 1974 selskaper gått konkurs, nesten 15 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor Serveringsbransjen og detaljhandelen drar opp antallet I august gikk 27 serveringsvirksomheter konkurs, nesten dobbelt så mange som i august i fjor. I tillegg bidro detaljhandelen til den største veksten i antall nye konkurser. Bygg– og anleggsbransjen er fortsatt den bransjen som er mest utsatt for konkurser, men i august endte fasiten på omtrent det samme nivået som i august 2021. Konkursene øker i størrelse I august ble konkursene større og mer alvorlige, noe som er en fortsettelse på trenden fra tidligere i år. Virksomhetene som gikk konkurs i august omsatte for omtrent 1,1 milliarder kroner, opp 86 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette øker gjennomsnittskonkursen med vel 22 prosent. 726 ansatte ble berørt av månedens konkurser. Oslo og Viken dominerer De regionene med høyest næringstetthet drar også opp konkurstallene i august. I Oslo var det nesten dobbelt så mange konkurser i august i år sammenliknet med i fjor, også Viken hadde sterk konkursvekst. Derimot er det Troms og Finnmark som så langt i år har hatt den høyeste konkursveksten, med 141 konkurser sammenliknet med 58 i tilsvarende periode i fjor. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg som økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at inkasso både i bedrift og privat knyttet til strøm vil øke sterkt, og at dette vil sette store spor i konkurstallene, naturlig nok med store regionale forskjeller. De regionene som er truffet hardest av strømkrisen er også de med størst næringstetthet. Denne saken ble også fanget opp av NTB, og andre mediehus. – https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137 Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Administrerende Direktør Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursutvikling august: Detaljhandelen i knestående – 61 prosent flere konkurser enn på samme tid i fjor 1. september 2023 283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursveksten fortsetter for norsk næringsliv, med en vekst på over 30 prosent i august. Spesielt utmerker detaljhandelen seg, hvor antallet konkurser nesten er doblet i august. Bransjen treffes hardt av sterk inflasjon, svak krone og kraftig renteoppgang. – Detaljhandelen presses av det som fremstår som en «perfect storm», hvor kombinasjonen av renteoppgang, inflasjon og ufordelaktig valuta sammen drar bransjen ned. Våre analyser viser konkursøkning hver eneste måned så langt i år og nesten en dobling i august , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I detaljhandelen inngår virksomheter som selger varer eller tjenester til forbruker, unntatt større varer som motorvogn. Inflasjonen i Norge var ved utgangen av juli på 5,4 prosent, én euro og én dollar kostet henholdsvis 11,59 kroner og 10,66 kroner ved utgangen av august. Den norske styringsrenten ligger i dag på 4,0 prosent, opp fra 0,5 prosent ved starten av 2022. Tydelig taktskifte i detaljhandelen Den første måneden etter sommeren ble en skrekkmåned for detaljhandelen, hvor antall konkurser var nesten dobbelt så mange sammenliknet med august 2022 (86 prosent). Samtidig viser sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå at varehandelen falt med 0,8 prosent fra juni til juli. Totalt førte konkursene til at over 1100 ansatte på landsbasis mistet jobben, 161 av disse jobbet innen detaljhandelen. Nylig fortalte Norsk Sportsbransjeforening om stappfulle varelagre og omsetningsnedgang, hvor blant annet XXL trekkes frem som en av aktørene som sliter mest. Også byggevarekjeden Maxbo har kommunisert utfordringer med svekkende salg og etterspørselsreduksjon i privatmarkedet. Flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen 59 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i august, det utgjør én av fem konkurser totalt. I sommer meldte Byggenæringens Landsforbund om en uholdbar situasjon og ba om møte med regjeringen for å få hjelp. – Få setter nå i gang nye prosjekter og usikkerheten er stor. I snitt gikk daglig mer enn to aktører innen bygg og anlegg konkurs i august. Konkursrisikoen truer særlig de små- og mellomstore aktørene hvor mange opplever at store andeler av oppdragene har forsvunnet , sier Aandalen. Over 20 prosent flere bedrifter i bygg- og anleggsbransjen har gått konkurs i 2023, målt mot samme tid i fjor. SSBs produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet ble nylig lagt frem. Volumindeksen kommer månedlig og måler utviklingen i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen. De ferske tallene viser en brutal nedgang på 2,4 prosent for juli-måned. Krisetall i Innlandet Det er store regionale forskjeller og Innlandet opplevde et særlig stort konkursras i august 2023, med en oppgang på 167 prosent (24 konkurser). Likevel er det storfylket Viken som står for flest konkurser, med 59 meldte konkursåpninger i måneden som gikk. I Trøndelag doblet antall konkurser seg, mens Vestfold og Telemark hadde en konkursvekst på 114 prosent. Kenneth Danielsen Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover Kan problemene i verdenshandelen påvirke likviditeten i selskapet? 15. november 2021 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover. Å ha kontroll på egen drift er en ting. Men hvilken risiko har bedriften for at kundene betaler på forfall er et område som må ha fokus. I denne artikkelen ser vår samarbeidspartner Azets på fem områder som vil påvirke denne risikoen i post-koronatid: Hvor står bedriftene Renter Statenes pengebruk Vareforsyning Tilgang til ressurser Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Bedriftene Veldig forenklet kan vi si at vi har to ulike utgangspunkt etter korona: De bedriftene som har gått svært godt og de som er rammet svært hardt. En antagelse som ligger i bedrifters natur, kan være at de som har gjort det bra, har løftet seg til et vedvarende høyt nivå. De som har blitt påvirket negativt, kommer tilbake med kraftig vekst. Men er vi forberedt på hva som kommer til å skje? De som har gjort det bra, kan få et kraftig fall, uten at kostnader faller tilsvarende. De andre som har vært gjennom en tøff krise og opplever at veksten ikke kommer. Renter Etter historisk lave renter, kan renten bare gå en vei: Oppover. Slik det også har vært varslet i lang tid. De lave rentene har påvirket aksjemarkedene og de har gitt billig tilgang på kapital. Hvordan dette påvirker bedriftene når det snur, vet vi ennå ikke. Noen vil rammes direkte, mens andre vil se at sine kunder rammes. På motsatt side, er jo økte renter et tegn på at vi legger krisen bak oss, og dermed et positivt signal. Et annet positivt signal som knyttes til renteheving er at nordmenn har spart opp 175 mrd som de nå har på bok Statens pengebruk Gjennom koronakrisen har myndigheter globalt og i Norge, sprøytet penger inn i markedet i form av ulike tiltak for å hjelpe bedrifter i ulike bransjer direkte og med generelle tiltak for å holde aktiviteten oppe. Denne vitamininnsprøytningen vil ikke vare evig. Bare her hjemme, ser vi at flere tiltak går mot slutten. I høst ser vi at særregler for permittering og dagpenger blir forlenget, mens merverdiavgiftens lave sats reverseres og går fra 6% til 12%. Den globale vareforsyningen Et annet område vi ser en serie hendelser, som vil påvirke norske bedrifter er den globale vareforsyning. Grunnstøtingen i Suezkanalen i mars 2021 var en enkeltstående hendelse som skapte store ringvirkninger. Men den globale vareforsyningen er først og fremst rammet fordi det har vært høyt forbruk av enkelte varer, samtidig som fabrikker har vært nedstengt i lengre perioder. Når de fleste produsenter benytter “just-in-time” prinsippet, skaper det store utfordringer for hele verdikjeder. Tilgang til ressurser Arbeidsløsheten går nedover og i sommer så vi bransjer som manglet arbeidskraft grunnet strenge innreiseregler. Bransjer som restaurant og service er usikre på om de får tilbake viktig arbeidskraft. Blir det mangel på ressursene går også prisene opp. Det samme ser vi på strømprisene når nye rekorder sammen med bensin og dieselpriser. Dette er viktige ressurser for mange bransjer. Azets jobber med et snitt av SMB bedrifter i Norge og ser at disse fem områdene vil ramme din bedrift på en eller annen måte. Dette er en risiko som alle bedrifter må kalkulere inn og det må legges en plan for post-korona tiltak. Det avgjørende blir hvordan bedriften sikrer tilgang til ressurser for å få levert varer og tjenester. Likviditeten og arbeidskapitalen må overvåkes og jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre forberedt er bedriften. Et vesentlig tiltak som er viktig når usikkerheten er stor, er å overvåke bedriftens utestående. Vi må sikre at varer blir levert og at betaling skjer på forfall. Dag Henning Kleven, Azets Insight Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Julehandel på kreditt? 6. desember 2022 Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Undersøkelser Kvarud Analyse har gjort for Virke anslår at forbruket på julehandelen vil reduseres med 3,2 prosent i år sammenlignet med fjoråret. De begrunner dette med høy inflasjon og generelt usikre tider i samfunnet. Ikke bruk mer penger enn du har De fleste av oss ønsker å gi våre nærmeste fine julegaver og skape den klassiske julekosen, men dessverre er det ikke alle som får det til. I en fersk undersøkelse fra Ipsos kommer det frem at mange gruer seg til jul som følger av at pengene ikke strekker til . Da er det også grunn til å tro at mange tyr til kredittkortet. Det kan virke fornuftig å benytte kredittkort når du handler på nett, fordi det gir deg mer sikkerhet mot svindel, men det gjør det også lett å bruke mye mer penger enn man har. Husk at kredittkort bare er lånte penger som må betales tilbake. Darja Incedersun, forbrukerøkonom i Nordea, kom med en klar anbefaling i et intervju med TV2 : For all del ikke bruk kredittkort. Har man egentlig ikke råd til det som kjøpes, og bruker kreditt, kan gavene fort bli mye dyrere dersom man ikke betaler ned på gjelden før rentene begynner å løpe . Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nordmenn per 5. desember brukt hele 69 milliarder på kredittkort i år og vi forventer at dette beløpet vil vokse videre frem mot jul og nyttår. Gjeldsregisteret kan også fortelle at norske inkassoforetak hadde til sammen 668 000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av første halvår 2022. Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre egne analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. For å unngå en økonomisk smell i januar, har også Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, et godt tips : – Få oversikt over alle utgiftene dine fremover og sett opp et budsjett for julen, slik at du ikke bruker mer penger enn du har. Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Ble Peppol Aksesspunkt en suksess? 17. november 2022 De av oss som jobbet med bedriftsfakturaer før sommeren 2012, husker godt hvor kaotisk det kunne være å få satt opp en bedrift som mottaker for faktura. Det var en formatjungel der ute å forholde seg til, og flere leverandører som skulle «snakke» sammen for å få dette til. Dette var en ressurs og kostnadskrevende øvelse for de fleste bedrifter. De store innkjøperne la føringer til sine leverandører som måtte ta kosten for å kunne bli leverandør. Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Det er i dag omtrentlig 630.000 bedrifter i Norge, av disse har 424.000 ingen ansatte. Ca 140.000 har inntil 10 ansatte. Ca 50.000 har fra 10 til 50 ansatte, og 9.000 fra 50 til 250 ansatte, og 888 selskaper med over 250 ansatte. ELMA registeret hvor alle Aksesspunkt faktura mottakere er registrert har hatt en stødig vekst siden oppstarten, og bare de siste 12 månedene har veksten økt fra 212.000 til 243.000 mottagere. Og et snitt på over 15 millioner fakturaer sendt per måned siste året. Hvis dere dere spør meg om Aksesspunkt ble en suksess? Ja helt klar, sier daglig leder i Fair Distribution Rune Heimstad. Mange leverandører som leverte bedriftsfaktura var skeptiske til innføringen av Aksesspunkt. Det var nok mer en nervøsitet til tapte inntekter enn til bruken og effektiviseringen dette ga, sier Heimstad. Norge ligger et stykke foran de andre nordiske og europeiske landene ved innføringen av aksesspunkt. Nå får vi bare håpe de snart kommer etter, dette vil gjøre det vesentlig enklere å fakturere nordisk og nedover til Europa. Peppol Aksesspunkt ga en betydelig økonomisk effekt som det er bare å ønske velkommen i resten av Europa også, avslutter Heimstad. Begreper: Aksesspunkt er elektroniske postkontor som sender dokumenter mellom hverandre i Peppol-nettverket. Dokumentene sendes i som EHF XML format (elektronisk handelsfaktura).Det første kravet om bruk av EHF for statlige virksomheter og foretak (elektronisk handelsfaktura) kom 01.07.2012. Fra 01.01.2015 har det samme kravet gjeldt for alle leverandører til kommuner. En faktura er et dokument som regnskapsmessig stadfester et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og er et betalingskrav til kjøperen. En elektronisk faktura er et betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem. ELMA: Elektronisk mottakaradresseregister (ELMA) er et norsk register over foretak som tar i mot dokument i EHF-format. Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. God sommer! 1. juli 2020 Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. Første halvår 2020 har vært svært innholdsrikt, og vi lister her opp noen av høydepunktene: Økt antall ansatte fra 14 til 15 (mange flere på vei rett over sommeren) Utviklet ny betalingsløsning for B2B markedet Vunnet to av de største anbudene på distribusjonstjenester Signert avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres (totalt håndterer vi nå 20 millioner fakturaer per år) Etablert oss som en seriøs konkurrent til store betalingsselskap Vært tilstede som den mest fremtredende stemmen i mediene av alle betalingsselskap i Norge (mer enn dobbelt så mange artikler som nærmeste konkurrent) Flyttet til nye større lokaler (ja, vi flytter minimum hvert år) Jobbet med ny inkassolovgivning for å sikre et rettferdig tilsnitt på ny salærmodell (kom ikke helt i mål, men et godt stykke på veien) For andre halvår 2020 ligger listen høyt. Da skal vi: Signere avtaler på innfordring slik at vi dobler antall saker vi håndterer fra dagens volum Signere avtaler som gjør at vi skal håndtere ytterligere 10 millioner fakturaer Etablere virksomhet i Sverige Kommunisere flere av de større samarbeidene vi har inngått første kvartal Lansere nye tjenester som gjør hverdagen enklere for våre kunder Vi har vokst som selskap, og skal nå ta selskapet fra oppstart til oppskalering. Det betyr at vi i tiden fremover vil ha et enormt behov for talent, og vi vil gjerne høre fra deg dersom du er flink og er brennende opptatt av ESG. Vil du vite mer, send gjerne en mail til karriere@fair.no . Mulighetene er uendelige, markedet enormt og vi har lyst til å gjøre en forskjell. Vi takker alle våre medarbeidere for den harde innsatsen de har lagt ned i første halvår, og ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter en riktig god sommer! Hilsen alle oss i Fair Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!