Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Konkursutvikling uke 28: Nesten dobbelt så mange konkurser i koronautsatte bransjer i andre kvartal 12. juli 2020 Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Det var nesten dobbelt så mange konkurser i de mest koronautsatte bransjene i andre kvartal sammenliknet med første. Totalt var det 99 konkurser i andre kvartal i utvalgte bransjer som reiseliv, undervisning, film og underholdning (se oversikt under), mot 52 i første kvartal. Tjenestetilbudet til nordmenn rammes hardt fra første til andre kvartal. Det er en kraftig økning i konkurser innenfor sektorer som normalt sett er lite rammet av konkurser. Antall konkurser innenfor reisebyråvirksomhet stiger med hele 300% fra første til andre kvartal. Andre rammede bransjer er (konkursvekst i parentes) film (200%), kunstnerisk virksomhet (167%), sport- og fritidsaktiviteter (100%), undervisning (73%) og helsetjenester (67%) Antall konkurser så langt i år er litt under 5% lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig er konkursene mye større (67% høyere omsetning) og rammer mange flere ansatte (68% flere ansatte rammet til nå i år). Det er store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Blant denne ukens større konkurser finner vi Kleven Verft AS, ABK Bemanning AS og Roomservice konkurs. Til nå i år har nesten 17,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 28 2020 er det registrert 65 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 64 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2047 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 28 med 17 konkurser. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Ble Peppol Aksesspunkt en suksess? 17. november 2022 De av oss som jobbet med bedriftsfakturaer før sommeren 2012, husker godt hvor kaotisk det kunne være å få satt opp en bedrift som mottaker for faktura. Det var en formatjungel der ute å forholde seg til, og flere leverandører som skulle «snakke» sammen for å få dette til. Dette var en ressurs og kostnadskrevende øvelse for de fleste bedrifter. De store innkjøperne la føringer til sine leverandører som måtte ta kosten for å kunne bli leverandør. Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Det er i dag omtrentlig 630.000 bedrifter i Norge, av disse har 424.000 ingen ansatte. Ca 140.000 har inntil 10 ansatte. Ca 50.000 har fra 10 til 50 ansatte, og 9.000 fra 50 til 250 ansatte, og 888 selskaper med over 250 ansatte. ELMA registeret hvor alle Aksesspunkt faktura mottakere er registrert har hatt en stødig vekst siden oppstarten, og bare de siste 12 månedene har veksten økt fra 212.000 til 243.000 mottagere. Og et snitt på over 15 millioner fakturaer sendt per måned siste året. Hvis dere dere spør meg om Aksesspunkt ble en suksess? Ja helt klar, sier daglig leder i Fair Distribution Rune Heimstad. Mange leverandører som leverte bedriftsfaktura var skeptiske til innføringen av Aksesspunkt. Det var nok mer en nervøsitet til tapte inntekter enn til bruken og effektiviseringen dette ga, sier Heimstad. Norge ligger et stykke foran de andre nordiske og europeiske landene ved innføringen av aksesspunkt. Nå får vi bare håpe de snart kommer etter, dette vil gjøre det vesentlig enklere å fakturere nordisk og nedover til Europa. Peppol Aksesspunkt ga en betydelig økonomisk effekt som det er bare å ønske velkommen i resten av Europa også, avslutter Heimstad. Begreper: Aksesspunkt er elektroniske postkontor som sender dokumenter mellom hverandre i Peppol-nettverket. Dokumentene sendes i som EHF XML format (elektronisk handelsfaktura).Det første kravet om bruk av EHF for statlige virksomheter og foretak (elektronisk handelsfaktura) kom 01.07.2012. Fra 01.01.2015 har det samme kravet gjeldt for alle leverandører til kommuner. En faktura er et dokument som regnskapsmessig stadfester et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og er et betalingskrav til kjøperen. En elektronisk faktura er et betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem. ELMA: Elektronisk mottakaradresseregister (ELMA) er et norsk register over foretak som tar i mot dokument i EHF-format. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Mange nordmenn sliter med å betale regningene sine, og bruken av forbrukslån og kredittkort har økt betraktelig de siste månedene. Fredag morgen kom ferske tall som viser en prisoppgang de siste tolv månedene på 6,7 prosent. Nå frykter mange husholdninger hvordan sommeren blir. Sterk kredittvekst blant norske forbrukere – forventer at feriepengene brukes annerledes i år 16. juni 2023 Mange nordmenn sliter med å betale regningene sine, og bruken av forbrukslån og kredittkort har økt betraktelig de siste månedene. Fredag morgen kom ferske tall som viser en prisoppgang de siste tolv månedene på 6,7 prosent . Nå frykter mange husholdninger hvordan sommeren blir. – Privatøkonomien til folk flest er hardt presset. Vi ser 40 prosent flere inkassosaker mot forbrukere enn for ett år siden og husholdningene merker virkelig renteeffekten og høy prisvekst. Mange får ikke endene til å møtes og vi tror at husholdningene vil bruke feriepengene for sommeren 2023 annerledes enn vanlig , sier Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group. Norske husholdninger hadde en samlet forbruksgjeld på 156,4 milliarder kroner i mai . Styringsrenten er satt opp fra 0,75 prosent til 3,25 prosent på ett år og fra april til mai steg matvareprisene 2,4 prosent. Den neste høyeste månedsendringen Statistisk Sentralbyrå (SSB) noen gang målt . Spår taktskifte i gjeldsbetaling Juni er den store feriepenge-måneden der nordmenn flest opplever å få et betydelig større beløp enn vanlig inn på konto. Historisk sett har trenden vært at forbrukerne bruker mye av feriepengene til å nedbetale gjeld. Nå kan den skyhøye prisveksten bryte trenden, fordi husholdningene må dekke løpende kostnader og regninger, istedenfor å nedbetale gjeld. Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group – Tidligere år har vist at forbrukerne bruker feriepengene som et viktig virkemiddel for å nedbetale gjeld. I år frykter vi at den kloke trenden blir kraftig endret, fordi kostnadsnivået blant husholdningene er så høyt. Mange finansierer ferien på kreditt og kortsiktige lån, men mange har rett og slett ikke råd. Det kan få skremmende konsekvenser utover høsten , spår Teigland. Fair Group har tre tips til hvordan husholdningene bør prioritere feriepengene-bruken: Nedbetal dyr gjeld og kortsiktige lån : Det kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Sett av en buffer for uforutsette utgifter : Ekstra feriepenger på konto gir en anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Fortsetter man å sette av et moderat fast beløp hver måned vil det snart danne grunnlag for en mer solid og robust privatøkonomi. Lag et feriebudsjett : Noe av feriepengene kan og bør brukes på nettopp ferie, men planlegg med et godt feriebudsjett. Da blir det enklere å få oversikt over forbruket i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Kenneth Danielsen Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024. 241.269 nordmenn sto oppført med aktive betalingsanmerkninger ved utgangen av mars. Det er i overkant av 4.000 færre enn i slutten av januar. Antall negative saker pr. person har riktignok økt marginalt i samme periode, fra 5,99 til 6,02. – Uavhengig av pandemi, dyrtid, inflasjon, renter eller generelt høyere kostnader er utviklingen på betalingsanmerkninger stabilt jevn , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. – Et lite unntak er antall betalingsanmerkninger på foretak, og antall negative saker pr. foretak. Her viser tendensen en svak men jevn økning, tilføyer han. Ved slutten av første kvartal sto 85.556 foretak oppført med betalingsanmerkninger, en økning på om lag 1.500 foretak sammenlignet med inngangen til året. Ser man kun på AS og ASA har antall selskaper med betalingsanmerkninger økt fra 54.225 til 55.744 i samme periode. De fleste har mindre, men likevel nok Fjærestad mener det er vanskelig å komme med noen konklusjoner om hvorfor kurven er såpass stabil, til tross for de mange eksterne faktorene som har preget norsk økonomi de seneste årene. – Det eneste som blir stadig tydeligere er at andelen nordmenn som sliter økonomisk holder seg jevn, uavhengig av svingningene i økonomien generelt, kommenterer han. Per Fjærestad er daglig leder i Creditsafe Norway (foto: Moment Studio) Likevel åpner han for at realiteten mange opplever kan være en annen enn hva tallene viser. – Det er klart at økonomien påvirker oss. Høye renter, inflasjon og økte matvarepriser gjør at de aller fleste merker det på lommeboka. Vi har mindre penger å rutte med, og må stramme inn livreima. Men de fleste har likevel nok. Vi blir fattigere, men ikke fattige. Vi drar fortsatt på ferie, og kjøper fortsatt ny bil. Det er bare litt færre ferier og en litt billigere bil , utdyper han. Mørketall Fjærestad påpeker at betalingsanmerkninger først kommer for de som virkelig sliter økonomisk, og at det er denne gruppen som holder seg stabil. – Tallene tilsier at de fl este personene i denne gruppen sannsynligvis ville endt opp der uavhengig av det overordnede økonomiske bildet , sier han. Statistikkene har riktignok én svakhet: – Vi må ta høyde for at det er en skjult gruppe her, nemlig de som sliter såpass at de ikke har tilgang til kredittmarkedet i utgangspunktet. De som er aller vanskeligst stilt er trolig en økende gruppe, men det kommer ikke frem i statistikkene. Der er mørketall vi må være klar over og observante på , avslutter Fjærestad. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

310 selskaper endte i skifteretten i november i Norge. Det er 8,4 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair Collection. Antall konkurser har så langt i år økt hver måned - omtrent 15 bedrifter har gått konkurs hver dag i 2023. Konkursveksten fortsetter i november, 24 prosent flere konkurser hittil i år mot fjoråret 1. desember 2023 310 selskaper endte i skifteretten i november i Norge. Det er 8,4 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair Collection. Antall konkurser har så langt i år økt hver måned - omtrent 15 bedrifter har gått konkurs hver dag i 2023. Mens novemberkulden biter på, øker omfanget av selskaper i Norge som går konkurs. Hittil i 2023 har 3464 selskaper gått over ende her til lands, nesten 24 prosent flere sammenliknet med samme periode i fjor. Det indikerer et konkursomfang på god vei mot de høye nivåene fra før pandemien. - 2023 blir et år der konkursnivået korrigerer seg tilbake mot normalen fra før pandemien. Vi har hatt konkursvekst gjennom hele året, og det er få tegn til bedring. Konkurstakten kombinert med sterk inkassovekst gjør at ingen har grunn til å juble med det første , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Totalt ble 1367 ansatte og en omsetning på over 1,7 milliarder kroner berørt i de 310 konkursene i november. Veksten i antallet konkurser var på 8,4 prosent i november, og følger opp vekst i hver måned gjennom hele året sammenliknet med 2022. Tre bransjer står for over halvparten av konkursene Konkursstatistikken i november domineres av tre bransjer, som står for over 53 prosent av alle konkursene i Norge. Serveringsbransjen, bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen stod for 165 av konkursene i november, hvor bygg- og anleggssektoren står for godt over én av fire konkurser. - Bygg- og anleggsbransjen er og forblir den store konkursdriveren i norsk næringsliv over tid. Bransjen er dessverre i knestående som følge av kraftig redusert byggeaktivitet, og vi forventer at dette vil dra opp konkurstallene fremover , sier Aandalen. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at aktiviteten samlet vil holde seg uendret i fjerde kvartal, men det er store bransjeforskjeller. Bygg og anlegg er den bransjen som forventer størst fall i veksten, -1,7 prosent og -2,2 prosent fall i veksten i fjerde kvartal og første kvartal henholdsvis. Redusert aktivitet Den norske innkjøpssjefindeksen (PMI) falt til 47,9 poeng i oktober. Det uttrykker nedgang og redusert aktivitet. PMI-tallene er basert på undersøkelse blant norske innkjøpssjefer og måler vareflyten i bedriftene. PMI står for «Purchasing Managers Index». Ved verdier over 50 indikeres økt aktivitet, mens verdier under 50 er et uttrykk for nedgang. - Den langsiktige renteeffekten har gitt store utslag i privatøkonomien til husholdningene og redusert deres økonomiske handlingsrom kraftig. Dette vil fortsette å smitte over på detaljhandelen, selv om det var en moderat oppgang i oktober. På nyåret tror vi det blir større utslag, når forbrukerne må gjøre opp for julegavehandel og annen gammel moro , sier Aandalen. Utviklingen i detaljhandelen er en indikasjon på om Norges Bank har lykkes med å kjøle ned økonomien, og de to siste årene har Norges Bank hevet renten i høyt tempo, for å bremse prisveksten. Vekst i antall inkassosaker gir grunn til bekymring Kraftig prisvekst har over tid gitt privatpersoner mindre økonomisk handlingsrom. Inkassotallene fra Fair Collection de siste seks månedene er opp 16,7 prosent ved utgangen av oktober, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. I oktober ble det 14,1 prosent flere inkassosaker. - Mange får ikke budsjettene til å gå opp og hver måned er i praksis et minusprosjekt. Året har vært krevende for norske husholdninger, og misligholdet stiger. Vi ser heller ikke tegn til at dette vil avta i tiden som kommer , sier Aandalen. 6 av 10 med dårlig økonomi vet ikke om de har råd til jul i år, ifølge Frelsesarmeen . Det er særlig de med lav inntekt og barnefamilier som er mest pessimistiske. Kenneth Danielsen Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Blir 2024 et lærerikt år? 22. januar 2024 Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Det er vel også slik at antall konkurser heller ikke bør holde seg for lavt over tid. Men mer om det senere. Kredittveksten har i senere år har vært ganske beskjeden. Et viktig poeng all den tid det er de ferskeste årganger med kreditt som har en lei tendens til å gi tap i bankenes bøker i 2024. Stupende boligbygging med følgeskader for håndverkere, byggevare leverandører og håndverkeres privatøkonomi gir selvfølgelig betydelige kredittap. Mange restauranter og småbutikker stenger, men så lenge varelagrene kan selges ut og nye eiere overta der andre gir slipp, bør kredittapene for bankene her bli begrenset. Det er og blir byggebransjen og eiendomsutvikling som gir oss hodepine i år. Nedgangen er her konsentrert til Østlandet hvor bygningsaktiviteten var størst rett før markedet stoppet. Innlandet er blant fylkene som rammes hardest, da det er mange bedrifter her som holder på med byggerelatert aktivitet i hele hovedstadsregionen. I resten av landet later det imidlertid til at kredittapene holder seg nær det normale. Friske aksjemarkeder, med stadig nye toppnoteringer på Oslo Børs, er et kjærkomment sunnhetstegn. Jan Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen. Foto: Eika Gruppen Vi bankfolk ser noe mer forsinkede betalinger, noe mer forespørsler om avdragsfrihet, mislighold, konkurser og tap. Men enn så lenge har vi ikke noen krisetall å forholde oss til. Nå er det alltid slik i gode tider at bankregnskapene er bedre enn de ser ut som, mens de i lavkonjunkturer har en svakere kredittkvalitet enn det rene regnskapstall avslører. Men tiden jobber for kredittkvaliteten, da det allerede i 2025 ventes klart bedre tider for norsk økonomi. Det er tradisjon i banknæringene for å ta tiden til hjelp hvis man har et engasjement som sliter. En klok strategi. Akkurat hvor gode tidene blir er uvisst. De fleste analyser som jeg kommer over tilsier at både 2024 og 2025 blir preget av en kombinasjon av moderat økonomisk vekst og svakt stigende arbeidsledighet både hjemme og ute. Inflasjonen faller tilbake, noe som tillater at rentene kommer litt ned. En prosess som allerede er i gang. NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate, en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider) nådde en topp på 3,8 prosent så tidlig som i begynnelsen av august 2023. Vi som tror på sterkere kronekurs i år antar at etter hvert som Den europeiske sentralbanken kutter rentene, uten at Norges Bank følger på, så vil krona sakte, men sikkert, styrke seg. Styrke seg forhåpentligvis nok til at også Norges Bank kan sette rentene sine noe ned. Men hvem vet? Makta over kronekursen ligger hos unge EXIT-meglere på verdens valutadesker som sjonglerer valutaer døgnet rundt. Kanskje reagerer de på renteforskjeller, kanskje gjør de det ikke. De som ønsker å skaffe seg noe av de bebudete rentekutt, kan sikre seg en betydelig lettelse i rentekostnader, da det er priset inn (i skrivende stund) at Norges Bank skal kutte rentene med mer enn halvannet prosentpoeng de neste to år i 3-måneders NIBOR. Statistisk sentralbyrå spår at viktige størrelser for norsk økonomi, som investeringer i olje og industri, vil gi solide vekstbidrag til norsk økonomi i 2024. Lønnsoppgjøret ser også endelig ut til å kunne gi ‘vanlige folk’ reallønnsvekst. En joker i 2024 er kommuneøkonomien. Kommunene har fått rom for en viss vekst i sin løpende aktivitet takket være et raust statsbudsjett, men det oppsiktsvekkende er deres lånevekst. Motsvarende 50 milliarder kroner det siste året. Fasiten for i år kan fort bli at arbeidsmarkedet holder seg stramt, selv om det er konjunkturnedgang i deler av det private næringsliv fordi de offentlige budsjetter eser ut. Norsk økonomi er således i endring hvor den offentlige sektor fortsetter å vokse raskt. Det er en tankevekkende endring i vår næringsstruktur når industriproduksjonen i dag er lavere enn den var våren 2008, mens sysselsettingen i offentlig sektor har eksplodert. Svingninger i industriens aktivitet betyr derfor langt mindre enn før, både for sysselsettingen og for bankenes regnskaper. På hele 2020-tallet vil vi trolig fortsette å se en offentlig sektor som vokser sterkt samtidig som det blir økte pensjoner og noe skatte- og avgiftslettelser. Rentene kan neppe gjøre noe annet enn å falle. Utsiktene må derfor sies å være lyse for norske kreditter i resten av dette tiåret. Men altså, noe økte tap vil det bli i år. Kanskje er det bare sunt med økte tap nå? De store krisene kommer som regel etter en periode med fravær av de små. De som gjerne tuter om oppsigelse av arbeidere, tap av oppsparte midler og vaklende banker, har misforstått. Det kan være bra for en ung gründer å oppleve konkurs hvis fiaskoen skyldes hans uvørenhet. Det gjør han klokere, når han neste gang satser på en ny bedrift. Likeledes er det ofte slik at aksjeinvestorer lærer mer av sine tap enn av sine gevinster. Senere i livet da fyren (eller dama) trolig har langt større summer på spill, vil han nyte godt av å ha vært ute en vinternatt før. En bankmann som aldri har opplevd tap i sitt liv, vil kunne sette hele banken på spill hvis han blir banksjef helt uten erfaring med konkurs og mislighold som skyldes hans egen uvørenhet. Nei, noen konkurser og mindre finanskriser må til for at samfunnet skal utvikle seg med gradvis stigende levestandard som resultat. Prosesser som kalles ‘kreativ destruksjon’, hvor ulønnsomme satsinger gruses for så å bli tatt videre av andre. Og noe tap i bankene adler en god kredittmedarbeider. Man må ikke være redd for å tape penger og anseelse hvis man skal drive med investeringer. Det er ikke nødvendigvis så ille å gå konkurs, så lenge man lærer noe av turen til skifteretten. Det viktigste for alle som driver med pantelån er at markedene holder seg likvide. Med andre ord må det være greit å omsette båter, boliger, boliger hytter og næringseiendom. Det verste som kan skje er at bankene må tiltre pantet og sette ukyndige bankfolk til å passe på verdiene. Banker av i dag er har ikke systemer for slikt. Selg heller pantet fortest mulig. Og så lenge markedene klarerer så kommer bankene til å klare seg fint. Det er altså mange som tror at antall konkurser nå tar helt av. Mulig det, men heri ligger det mye lærdommer å ta med seg på veien. Det blir heller aldri ille hvis man håndterer misligholdene klokt, og tar i bruk det som forhåpentligvis forblir likvide markeder resten av året. Trolig blir det et lærerikt år vi har i vente. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. – Flere selskaper viser at de har lært å håndtere press. Vi ser store forbedringer for byggebransjen, som historisk dominerer konkursstatistikken. Det gir oss grunn til å tro på en mer stabil utvikling for norsk næringsliv fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Totalt gikk 323 virksomheter konkurs i Norge i september, tre prosent færre enn i september 2024. Verdiskapningstapet var på 1,6 milliarder kroner mot 2,7 milliarder kroner året før, noe som indikerer at færre store virksomheter går konkurs. Også antall ansatte som rammes er betydelig ned fra i fjor, 1066 i september mot 1847 personer i fjor. Bedriftene tilpasser seg – forventer drahjelp av lavere renter For årets første ni måneder er konkursomfanget omtrent fire prosent lavere enn i fjor. Samtidig har størrelsen og omfanget på konkursene falt betydelig – så langt i år er omfanget på konkursene 5,5 milliarder kroner lavere enn første ni måneder i 2024. Sammenlignet med årets første kvartal (1 038 konkurser), peker utviklingen i september og de siste månedene i en klart positiv retning (845 konkurser i Q3). – Vi ser at flere selskaper har blitt flinkere til å ta grep tidlig. Det gir grunn til optimisme. Samtidig vet vi at usikkerheten fortsatt er høy, og tror at evnen til å tilpasse seg raskt vil være avgjørende fremover, sier Jensen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har norsk økonomi fått et løft i 2025, drevet av høy reallønnsvekst, lav inflasjon og ekspansiv finanspolitikk. En lavere styringsrente vil samtidig dempe presset for gjeldstunge bedrifter. Tegn til bedring i bygg og anlegg Bygg- og anleggsbransjen har over tid vært preget av lav etableringstakt, stramme likviditetskrav og reduserte investeringer i bolig og infrastruktur. 102 virksomheter i bygg- og anleggsektoren gikk konkurs i september 2025. Det er seks prosent færre enn samme måned i fjor. For perioden januar til september er nedgangen på 12 prosent. Etter en lang periode med motvind, ser vi nå en tydelig bedring. Ifølge Boligprodusentenes forening ble det igangsatt 17 prosent flere nye boliger i august enn året før. Et eksempel er konkursen i Velbygd Prosjekt AS. Selskapet, med høyest omsetning blant konkurssakene i september, pekte på høye byggekostnader, renter og svakt nyboligsalg som avgjørende faktorer. Servering og handel: Færre konkurser – men fortsatt sårbare Serveringsbransjen hadde 36 konkurser i september, ned fra 41 i fjor. Detaljhandelen hadde 32. Bedre kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked gir støtte, men mange aktører opererer med begrensede marginer som gjør det vanskeligere å overleve. – Vi ser at tjenesteytende næringer som servering og handel har fått et løft, særlig på grunn av økt kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked, sier Jensen. Bransjene nyter godt av lavere inflasjon, høyere reallønn og økt forbruk. På den andre siden vil mange fortsatt være sårbare på grunn av lave buffere og høy konkurranse. Emeline Eirika Østmo Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 2. oktober 2025 Les saken Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Siste nytt OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.