NHO: – Det verste ligger fremdeles foran oss 17. januar 2024 Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. 2023 har vært et krevende år for bygg- og anleggsbransjen. En lang rekke med rentehevinger førte til innstramminger i både boligmarkedet og private næringsbygg, og også i den offentlige sektoren er pengesekken i stor grad snøret igjen. Fasiten ved årets utgang er 981 konkurser innen bygg og anlegg. Det er fullt på høyde med, og faktisk noe høyere, enn rekordåret 2019. Stansen i nyboligsalget er det som har rammet aller hardest. Ifølge direktør for bærekraft og samfunnspolitikk, Guro Hauge, i NHO Byggenæringen falt igangsettelsen av nye boliger med hele 40% i løpet av ett år. – 2023 var et ekstraordinært og vanskelig år. Vi har ikke sett en lignende situasjon som dette tidligere, og det har vært veldig krevende for våre medlemmer. Både konkurser og permitteringer har økt, og vi ser at flere og flere nå nedbemanner , sier Hauge. 2024 vil bli enda mer krevende For de som håper på en opptur i 2024, ser Hauge seg nødt til å helle vann på bålet: – Det verste ligger fremdeles foran oss. Vi forventer at 2024 vil bli et enda mer krevende år for byggenæringen, med en fortsatt økning i konkurser, økt nedbemanning og økte ledighetstall , sier hun. Hun forklarer den dystre spådommen med at det tar tid før fallet i boligsalget påvirker igangsettelsen av byggeprosjekter, som igjen fører til nedbemanninger og permitteringer. – Effekten av dette vil vi nok derfor se mer og mer utover i 2024 , mener Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc Smell på flere fronter Utfordringene byggenæringen bærer med seg inn i 2024 er et resultat av flere økonomiske faktorer som har påvirket bransjen de seneste årene. – Utfordringen er at vi har fått en smell på flere fronter samtidig. Med stans i både boligmarkedet og private næringsbygg, i tillegg til at det offentlige strammer inn, da får man virkelig fart i nedoverbakke , sier Hauge. – Vi er også en veldig rentesensitiv næring, og den raske renteøkningen har vært helt utslagsgivende. Det skaper usikkerhet i markedet, og påvirker hva man faktisk kan betale for. Etter pandemien skjøt råvarekostnadene i været, og kombinert med høy rente gjør det at mange nye boliger rett og slett har blitt for dyre å bygge , fortsetter hun. To store samfunnsmessige utfordringer Ikke overraskende bekymrer NHO Byggenæringens direktør for samfunnspolitikk seg også for hvordan de drastiske endringene i bransjen vil påvirke samfunnet generelt. Hun peker på to store samfunnsmessige utfordringer som følge av det kraftige fallet i byggenæringen: Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omfatter mellom 20.000 og 30.000 årsverk frem mot 2025. Fallet i aktivitet fører derfor til en nedgang i sysselsettingen som påvirker veldig mange mennesker. Norge har en stor underdekning av boliger i forhold til behovet, og fallet vi har sett i 2023, og trolig vil fortsette å se i 2024, kan føre til en unormalt høy prisvekst når byggeaktiviteten skal opp igjen. – Byggenæringen er jo kommet for å bli. Vi skal og må bygge mer, alt fra flyktningboliger, studentboliger og trygghetsboliger til nye klimaløsninger for å nå klimamålet. Derfor mener jeg at politikerne må ta grep for å stanse det kraftige fallet. På lang sikt er det lurt for oss alt , poengterer Hauge. – Vår største bekymring er at det unormalt lave aktivitetsnivået fører til at vi mister mange av fagfolkene våre. Da vil vi i verste fall få mangel på arbeidskraft og en potensiell prisgalopp når vi begynner å bygge igjen. Godt tidspunkt for å sette i gang med energitiltak Til tross for at 2024 trolig blir et tøft år for næringen, ser ikke Hauge utelukkende mørkt på tiden fremover. – Mange ble nok skuffet over den siste rentehevingen i desember, men hvis rentenivået nå stabiliserer seg, vil det gi folk litt mer trygghet og sikkerhet i tiden fremover. Nå varsler bankene potensielle rentekutt mot slutten av 2024, og flere prognoser viser at bygg og anlegg vil få en god oppgang i 2025 , sier hun. – Det er jobbet frem økte midler til energieffektivisering, og med høyere kraftpriser er dette smarte tiltak for de som har kapital å sette i gang med nå som det er mye ledig kapasitet og arbeidskraft i markedet. Samtidig har det offentlige mye de egentlig skal bygge fremover, og det er viktig at de iverksetter dette. Særlig når det gjelder klimaløsninger, som vi mener blir viktig for offentlig sektor , fastslår hun. En gyllen mulighet På tampen av vårt intervju med henne, kommer Guro Hauge med et lite hjertesukk – og en klar oppfordring: – Et stort dilemma for oss er at vi vet at vi trenger flere fagfolk frem i tid, men vi er redde for at den lave aktiviteten for øyeblikket også skal påvirke rekrutteringen. Det sitter mange ungdommer rundt om i landet som vurderer byggfag som studieretning på videregående skole, men som kanskje ikke tør å søke fordi de ser at det er dårlige tider , forklarer hun. – Vi kommer til å trenge flere folk, og vet at behovet vil være der innen de er ferdigutdannede. Så akkurat nå har de en gyllen mulighet! Kenneth Danielsen – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkurskrise for varehandelen: 41 prosent flere konkurser enn fjoråret 1. februar 2024 Konkursomfanget i Norge økte i fjor omtrent til nivåene før pandemien, opp kraftig fra de foregående tre årene. Antallet konkurser holder seg høyt i januar, hvor 348 bedrifter gikk konkurs, omtrent på nivå med fjoråret. Selskaper innen detaljhandelen utpeker seg på den negative siden, hvor konkursnivået er langt høyere enn snittet av det siste året. - Konkurstakten blant varehandelsbedriftene er urovekkende. I januar er omfanget godt over nivåene fra i fjor og tilsvarende måned i 2023. Lavmarginaktørene opplever utfordrende tider, hardt presset av stigende kostnader og lønnsomhetsskvis. Vi forventer at konkurstakten tiltar ytterligere for denne typen virksomheter i første kvartal , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I snitt gikk 37 bedrifter i detaljhandelen konkurs hver måned i 2023, mens fasiten for januar viser hele 75 prosent flere konkurser i denne bransjen. 65 virksomheter måtte kaste inn håndkleet i løpet av måneden. Detaljhandel omfatter virksomheter som selger varer direkte til forbruker. Disse bedriftene preges nå av at husholdningenes etterspørselen er redusert og det handles mindre mengder. Sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at detaljhandelen falt med 0,9 prosent i desember, hvor butikkhandel av IKT-utstyr og andre husholdningsvarer falt med henholdsvis 7,1 og 7,6 prosent i løpet av fjoråret. For hele 2023 var det en nedgang i detaljhandelen på 3,0 prosent sammenlignet med 2022. Forventer konkursomfang som før pandemien Totalt 3745 bedrifter gikk konkurs i løpet av 2023, og konkursomfanget nærmer seg tall fra før pandemien, da statlige støtteordninger hjalp bedrifter i nød gjennom krisen. Nå forventer Fair Collection at konkursstatistikken om kort tid vil komme tilbake på 2019-nivåer. - Statlige støtteordninger gjorde konkursantallet under pandemien kunstig lavt. Nå ser vi at konkursnivået beveger seg mot normalnivåene fra før pandemien. Husholdningene kniper igjen der de kan for å møte prisveksten. Det slår hardt og bredt ut for store deler av næringslivet. Selskaper som ikke drifter lønnsomt i møte med dyrtid og fravær av støtteordninger er på vei ut av gamet , sier Aandalen. Det var 23 prosent flere konkurser blant bedriftene i fjor enn i 2022. I 2019 gikk 4001 bedrifter konkurs, mens 3885 bedrifter kastet inn håndkleet i 2018. Byggebransjen sliter Renteoppgangen det siste halvannet året har strupt markedssentimentet i bygg- og anleggsbransjen. Nå står en samlet bransje i krise. - Inntil renten kuttes, er det lite lys i tunellen. Bransjen var nok ikke forberedt på å håndtere de store endringene så raskt. Fraværet av bygging og oppdrag struper likviditeten til selskapene. Stillestående maskiner skaper mareritt for bedriftseierne og tvinger frem svært mange konkurser , sier Aandalen. 82 bedrifter innen bygg- og anlegg gikk konkurs i årets første måned, det utgjør 23,5 prosent av det totale konkursomfanget i januar. En nedgang på 14,5 prosent fra januar i fjor, da 96 bedrifter gikk konkurs. Blant annet gikk det kjente byggeselskapet Drømmehytta konkurs i januar. Statistikk fra SSB viser at omsetning av fritidsboliger var 7 prosent lavere i 4. kvartal 2023 enn i tilsvarende kvartal 2022. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Samfunnsansvar I Fair er vi dypt engasjert i bærekraft og vi tar vårt samfunnsansvar på alvor. Vi er forpliktet til å bidra til en bærekraftig utvikling ved å velge gode og grønne løsninger for fremtiden. Vi er et selskap i stor vekst og vi tror at våre positive tiltak for mennesker, verdiskaping og planeten kan ha en betydelig innvirkning. Vi oppfordrer også andre til å følge samme bærekraftige spor. Sammen kan vi forme en mer ansvarlig og miljøvennlig fremtid. ​ På denne siden finner du strategier, retningslinjer og andre dokumenter som viser hvordan vi arbeider med bærekraft i Fair Group. Strategi og retningslinjer Grønne lokaler Personvern Code of Ethics Dokumentasjon Miljøfyrtårn-sertifikat KAPO-sertifikat UN Global Compact Tilsynsrapport fra Finanstilsynet Rapporter og innsikt Bærekraftsrapport 2023 Bærekraftsrapport 2022 Klimaregnskap 2021 Miljø- og klimaregnskap 2020 Savner du noe? Ta gjerne kontakt med Rune Heimstad dersom du ikke finner det du leter etter eller har spørsmål knyttet til Fairs bærekraftshåndtering. Send e-post Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Vi ønsker Benedikte varmt velkommen! 8. juli 2022 I løpet av det siste året har Fair laget avtaler med flere nye kunder, og opplevd en kraftig økning i oppdragsmengde. Dette førte til at vi har vært nødt til å styrke vår operative avdeling, og vi kan med glede meddele at den andre av våre to nye medarbeidere nå er på plass! Benedikte startet hos oss i slutten av juni som kundebehandler, og hun har allerede rukket å bli en viktig ressurs internt og for våre oppdragsgivere. Før hun kom til Fair har Benedikte både studert psykologi og fullført en bachelor ved Handelshøyskolen BI, i tillegg til å skaffe seg relevant arbeidserfaring. «For oss er det alltid viktig å være en attraktiv arbeidsplass for de beste talentene, så vi er derfor svært fornøyde med å tiltrekke oss en så god kandidat som Benedikte. Kompetansen hun bringer inn i selskapet utfyller oss på viktige områder, og med Benedikte på laget er vi rigget også for fremtidig vekst» sier Tommy Nguyen leder for kundesenteret hos Fair. Vi ønsker Benedikte varmt velkommen! ​ – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til 6. juli 2023 Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Hvis vi starter denne kronikk med hvordan mine prognoser har endret seg over det siste året, har det meste gått galt for mine heroiske spådommer, uten at det har blitt så gale av den grunn. En kan nesten si at de manglende tap i bankene etter rentesjokk både ute og hjemme, sterkt boligprisfall i fjor og kollaps i nybyggingen av boliger er den største prognosebommen av dem alle. Jeg hadde virkelig trodd at banker rundt omkring i Norge ville lide mer enn de har gjort, hvis alt det gale med renter, inflasjon og strømpriser vi så i fjor høst skulle materialisere seg. Så langt ser det greit ut. Av bankenes samlede utlån er drøyt halvparten til personmarkedet. De samlede tap her pleier ikke å overstige mer enn et kvartporsentpoeng av utlånsmassen. I år kan de bli marginalt høyere. Men er problemene bare utsatt? Både ja og nei. Rentetoppen er enda ikke nådd og ventes av finansmarkedene i skrivende stund å bli hele 4,5 prosent ved juletider. Det vil gi mange sårbare husholdninger boliglånsrenter på rundt 7 prosent. Det vi sett så langt i år er økt mislighold i usikret gjeld med frykt for enda større tap i de som engasjert seg i krypto og folkefinansieringsmodeller. Disse tap er likevel ikke så viktig i den store sammenheng. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen For lån med pant i fast-eiendom har bildet vært langt lysere for bankene, all den tid såkalte «loan to value»-rater har falt i takt med en boligprisvekst på 7-8 prosent så langt i år, uten nevneverdig vekst i låneetterspørsel. I bedriftsmarkene blir nok tapsutviklingen mer dramatisk Ved inngangen til året var det uro rundt boligbyggere og næringseiendom, med spesielt fokus på kontoreiendommer hos årvåkne risikosjefer i norske banker. I motsetning til hva vi ser i London og amerikanske storbyer har imidlertid norske hjemmekontorløsninger ikke redusert vår samlede etterspørsel etter kontoreiendom. En positiv overraskelse for mange. Det kommer nok flere konkurser utover høsten som følge av at renta har blitt satt opp, og fordi forbrukerne sliter med høy innenlandsk inflasjon. Antall konkurser er opp 40 prosent fra i 1. kvartal fjor til samme kvartal i år, med hovedvekten på byggebransjen, varehandel og overnattingsvirksomheter. Likevel er det ikke snakk om mer enn en normalisering tilbake til 2019 tall, og knapt nok det. Det kan fortsette å gå bedre enn fryktet av flere grunner. For det første er arbeidsmarkedet stramt. Så en ting er å miste jobben (noe jeg unner ingen), men de fleste ledige kommer jo i jobb igjen, hvis man ikke er kresen, og er villig til å flytte på seg. Boligprisene er også stigende i det meste av kongeriket, så det bør ikke bli store tap ved flytteopperasjoner som innebærer skifte av bopel. Og boligmarkedet vil trolig ikke falle mye i tiden fremover heller. Til det er husholdningenes inntektsvekst for sterk og tilbudet av boliger i Norge for lavt. Rentehoppenes knusende effekt på boligbyggingen kommer faktisk til å gi oss høyere inflasjon i nær fremtid enn ønsket, all den tid vi nå er dømt til å få svært høy husleievekst i årene som kommer som følge av boligmangel. Misligholdets reddende engel blir nok inntektsvekst og omleggingen av den økonomiske politikken i tiden fremover Årets lønnsoppgjør ble rausere enn normalt i nominelle termer. Med forventninger om overskuddsdeling mot slutten av året i ulike former kan det hende at Norges Banks siste estimat for lønnsveksten i år på 5,5 prosent står seg. Med bare en glidning på 1,7 prosent inn i året, betyr det at lønnsøkninger gitt i andre halvår (med halv effekt for året 2023) ofte må bli på 5 prosent eller mer hvis anslaget skal treffe. Lønnsoppgjøret blekner imidlertid mot et historisk raust trygdeoppgjør på hele 6,5 prosent, og en regulering av pensjonssatser på om lag 8,5 prosent fra 1. mai. Derfor er det kanskje ikke så store tap i vente for alle kreditorene til folk flest. Et stramt boligmarked har dessuten gjort det mulig å heve husleiene mer enn normalt i år. Trenger en familie å leie ut et rom for å få endene til å møtes, går dette også lettere i år enn i fjor. For ikke å snakke om kontrasten til utleiernes katastrofetid med nedstenging av samfunnet i 2020. TiI høsten forventes også statsbudsjett å gi rause skatteletter for 2024. Endelig skal det bli vanlig folks tur! Oljefondet har økt med nesten 3000 milliarder kroner i år. Noe som muliggjør bortimot 90 milliarder kroner i økt oljepengebruk for 2024, hvis en skal følge handlingsregelens 3 prosent uttaksnorm. Noe som umulig kan tas i bruk gitt dagens stramme arbeidsmarked. Derfor blir doseringen av oljepengebruk naturlig mer beskjeden. Men får vi ikke børskrakk, eller en sterk rekyl i kronekursen (som reduserer verdien av våre utenlandske plasseringer i norsk regning), så blir det nok skatteletter både til neste år og i valgåret 2025 for folk flest. I hvert fall hvis verdensøkonomien unngår resesjon med påfølgende kollaps i verdien av oljefondets internasjonale aksjeporteføljer. Men det var det da: Hvordan utvikler verdensøkonomien seg? Og her er det noen nye farer som har dukket opp underveis i dette turbulente året. På verdens børser og i amerikansk økonomi er det alltid fare for krakk og krise. Dette er kjente og kjære risikoer. Tror dessverre ikke det er spesielt produktivt å gå rundt og frykte at et krakk kan komme ut av det blå. Shit just happens. Den nye fare som har kommet overraskende i år er at kinesisk økonomi har fått uventede konjunkturelle utfordringer. Alle har visst at Kina har en raskt aldrende befolkning, et gjeldsberg uten like og et kommuniststyret som når som helst kan gjøre store inngrep i økonomien. Dette er strukturelle utfordringer. Men de fleste analytikere trodde at det var duket for en konjunkturell opptur etter at de fleste restriksjoner relatert til koronapandemien ble opphevet i desember i fjor. Men oppgangen i den økonomiske aktiviteten har vært langt svakere enn ventet, med regelrett deflasjon i industrien. Siste måling av konsumprisen viser en vekst på 0,2 prosent. Kina kan meget vel få generell deflasjon i nær fremtid. Dette er viktig for Norge all den tid mange av våre råvarepriser, inklusive olje og aluminium har hatt god drahjelp fra det økonomiske mirakel i Kina på 2000-tallet. For å dempe faren for deflasjon i økonomien har kinesiske myndigheter også begynt å tillate en klar depresiering av den kinesiske valutakursen mot vestlige valutaer. Slik vil ikke bare innenlands kinesisk deflasjon transporteres til vesten, men også forsterkes. I senere år har kredittmedarbeidere fått en rekke helt uventet risikomomenter å bales med: BREXIT, koronapandemien, Ukraina-krigen, et militært opprør i Russland og nå altså faren for at noe går helt galt i det som verdens siste store kommuniststat. Norsk økonomi har alltid vært følsom for store svingninger i internasjonale konjunkturer. Men denne gang er det ikke bare via handel med varer og tjenester eller migrasjoner som kan spille oss et puss. Overnevnte handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier også at ved et stort fall i oljefondets verdi så kan finanspolitikken måtte strupes. En krise som hvis vi er riktig uheldig også faller i sammen med tid med en rekyl i kronekursen. Mange undres nok over påstanden om at NASDAQ- børsen er viktigere for Norge enn før. Et relativt nytt fenomen er at nordmenn i dag har store deler av sin pensjonsformue i utenlandsfond. Siden 2009 har privat sektor i Norge sine porteføljer i utlandet økt fra 1000 til 3000 milliarder kroner. Neste kollaps på verdens børser vil derfor kunne slå hardere inn i norsk økonomi enn før i tida. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q2 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. ​ – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Endring i forsinkelsesrenten og rettsgebyret 6. januar 2022 Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Det er satt opp fra kr. 1199,- til kr.1223,-. Gebyret som betales for visse offentlig tjenester er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Så i utgangspunktet vil disse tjenestene, som f.eks forliksklage eller utleggsbegjæring, få en høyere kostnad som igjen faller på skyldnerne. Regjeringen har imidlertid justert multiplikatoren for visse tjenester og anfører i proposisjonen at disse er justert til selvkost etter beregninger fra politiet og domstolene. Endring i multiplikator er følgende: Gebyret for forliksklage reduseres fra 1,15 R til 1,1 R. Gebyret for begjæring om utlegg fra 1,25 R til 1,21 R. Gebyret ved begjæring om tvangsdekning i pengekrav (innregistrering) reduseres fra 2,1 R til 0,4 R. Tilleggsgebyret på 1 R når tvangsdekningen gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 3,1 R til 0,4 R. Utleggsbegjæring er ett av de vanligste tiltakene i vår bransje der vi ikke får til en frivillig betaling og en kostnad som tynger de som sliter aller mest. Her har regjeringen kun satt ned multiplikatoren med 0,04. Med økning i rettsgebyret til kr. 1223,- er det i realiteten kun en reduksjon på kr. 18,92. Dette monner ikke mye for de som har trangest økonomi, så vi oppfordrer regjeringen til å se på disse tjenestene på nytt og alle de andre tjenestene og redusere ytterligere. Vi tror det er mye kostnader som kan reduseres ved bruk av ny teknologi og ikke minst redusere kostpådraget ved endring av tvangsfullbyrdelsesloven ved for eksempel en køordning, slik at skyldnere kan unngå å få flere utleggsbegjæringer på samme sak. ​ – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkursutvikling mars: Hovedstadsparadokset: Landets strengeste smitteverntiltak og halvering av antallet konkurser 7. april 2021 I første kvartal gikk 703 selskaper konkurs i Norge, ned nesten 30 prosent sammenliknet med første kvartal 2020. I Oslo gikk 42 selskaper konkurs – omtrent halvparten sammenliknet med mars i fjor. For serveringsbransjen er konkursfallet i mars overraskende på nesten 50 prosent. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringsliv ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter dvalen inn mot påske. Samlet for første kvartal gikk 703 selskaper konkurs, mot 967 i første kvartal i fjor. Det er i mars i år registrert 276 konkurser – 65 færre enn i fjor da det ble registrert 341 konkurser samme måned. Paradoks 1 Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har sammen med byrådet i hovedstaden innført landets strengeste smitteverntiltak. Byen er realiteten nedstengt, med store konsekvenser for uteliv, restauranter, hoteller og butikker. Samtidig viser ny konkursstatistikk at antallet konkurser i hovedstaden i mars er omtrent halvparten av i mars 2020 – 42 konkurser mot 72 i mars i fjor. Ifølge NAVs siste arbeidsmarkedsanalyser er 6,4 prosent av Oslo-borgerne helt arbeidsledige ved utgangen av mars. Paradoks 2 Nedstenging av Norge har ført til en dyp krise i store deler av serverings- og overnattingsbransjene. Men i mars i år gikk kun tre serveringssteder konkurs i Oslo. Størst var Stovner Restaurantdrift som blant annet drev restauranten O’Learys i Oppegård. Totalt gikk 25 serveringssteder konkurs i mars 2021, mot hele 45 konkurser i denne bransjen i fjor. Det betyr at nedgangen i antallet konkurser er nesten 50 prosent for serveringsbransjen i mars i år. Med alkoholforbud for hele landet i påsken er det naturlig å tenke at tallene vil bli sterkt påvirket de neste månedene. Andre halvår skummelt Regjeringen foreslo i slutten av januar å forlenge den midlertidige ordningen med forenklet betalingsutsettelse av skatt og avgift ut juni 2021. Også statens kompensasjonsordning er forlenget til ut juni 2021. Vi forventer en bratt konkursvekst etter sommeren som følge av at utsettelsene av skatt og avgift opphører rett før sommerferien, mulig avslutning av kompensasjonsordningen og et forventet større trykk fra skatteetaten når samfunnet åpner opp. Stadig flere ledige Navs ledighetstall for mars viser stadig flere ledige – i mars ble det registrert 3 900 flere arbeidssøkere på Nav. Ved utgangen av mars er det nå registrert 211 700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Dette utgjør 7,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er ifølge Nav de høyeste antallet siden september i fjor. 79 607 var permitterte og søkte om dagpenger i løpet av mars. ​ – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Endring i forsinkelsesrente og -gebyr 11. juli 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2023 på 11,75 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. juli 2023 økte forsinkelsesgebyret fra 410 kroner til 460 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkursutvikling uke 33: Bratt konkursfall etter sommeren – antall konkurser ned over 30 prosent siste tre ukene 18. august 2020 De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. 50 selskaper gikk konkurs i uke 33, en nedgang på 25 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Dette føyer seg inn i rekken av de første ukene etter fellesferien. Fasiten for de siste tre ukene viser nemlig 98 konkurser mot 142 i tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en nedgang på over 30 prosent. Så langt i år har 2 235 selskaper blitt slått konkurs i Norge, mot 2 368 gjennom samme periode i 2019. Dette betyr at 2020 så langt har gitt nesten seks prosent færre konkurser enn i 2019. Etter Norge stengte ned i uke 12 (midten av mars) er konkursnedgangen på overraskende 12 prosent. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august åpner snart. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har nesten 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,4 mrd i omsetning i 2019. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover forventer vi at det blir en økning i antall konkurser. Næringslivets problemer underbygges i NHOs siste medlemsundersøkelse, som viser at flere bedrifter (9 prosent) nå (11.-13. august) oppgir å ha måttet gjennomføre oppsigelser. Til sammenligning har andelen som måtte gjennomføre oppsigelser ligget på mellom fire og åtte prosent fra den første undersøkelsen i starten av mars. 19 prosent oppgir at de planlegger flere oppsigelser, og seks av ti av dem som allerede har sagt opp, planlegger flere. Tall for uke 33 I uke 33 2020 er det registrert 50 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2235 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 33 var 27 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 209 prosent flere enn i samme uke i 2019. ​ – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

FDC skifter navn til Fair Group 10. mai 2019 Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. Som følge av endringen vil også våre datterselskaper endre navn. Nedenfor ligger oversikten over navnebyttene: FDC AS -> Fair Group AS (Org nr 919 191 074) FDC Technology AS -> Fair Distribution AS (Org nr 918 270 434) FDC Norge AS -> Fair Collection AS (Org nr 920 999 360) «Vi synes ikke FDC var riktig dekkende for virksomheten vår, og er stolte av å presentere vårt nye navn. Det spiller fortsatt på at vi skal være rettferdige ovenfor kunder og sluttkunder, men forteller også at vi ikke driver kun med inkasso. Fair dekker virksomheten godt, og vi ser frem til å drive videre under et samlet navn for hele gruppen» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. ​ – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . ​ – Vi blir fattigere, men ikke fattige 23. april 2024 Les saken Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Les saken Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!