Konkursutvikling april: Konkursras i byggenæringen – dobbelt så mange som i april 2020 3. mai 2021 I første tredjedel av året gikk 895 selskaper konkurs i Norge, ned over 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Til tross for det kraftige nedgangen i antallet konkurser, nesten doblet antallet konkurser innen byggenæringen seg i april i år. Langt færre konkurser Så langt i år er antallet konkurser på 895, sammenliknet med 1296 de første fire månedene i fjor. Det er i april i år registrert 250 konkurser i Norge –fem flere enn i fjor da det ble registrert 245 konkurser samme måned. Bygge-smell I april i år ble det registrert 80 konkurser i bygg og anleggsnæringen. Det er nesten dobblet så mange som bransjen opplevde i april 2020, da 41 selskaper gikk konkurs i denne bransjen. Varslet? Ifølge Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) vil 2021 bli året som gir de store utslagene av koronakrisen for bransjen. EBAs prognose viser at så mye som en tredjedel av bygg -og anleggsmarkedet kan bli borte de neste tre årene som følge av koronakrisen. I samme periode kan 215 milliarder kroner i investeringer og 20 000 arbeidsplasser forsvinne. I tallene for april ser vi tidlige tegn på at konkursraset har startet i bransjen. Oslo og Viken sliter En stor andel av norske virksomheter er registrert i de folkerike fylkene Oslo og Viken. Historisk er disse to også de fylkene med flest konkurser. Både Oslo og Viken hadde i april 2021 en oppgang i konkurser. Antallet konkurser i Viken var opp 34 prosent til 62 konkurser, mens Oslo i april hadde 52 konkurser mot tilsvarende 46 i 2020. 1000- spørsmålet er… Norge er inne i år to med håndtering av koronakrisen. Tilsvarende har regjeringen forlenget flere av sine støtteordninger til ut juni i år, eksempelvis dekning av faste kostnader, samt betalingsutsettelser. Den store, ukjente i konkursstatistikken er det store etterslepet med virksomheter som vil få virkelige problemer når støttetiltakene opphører. Mye av svaret vil være når og hvordan støttetiltakene utfases. Vi venter store problemer i andre halvår om støttepakkene opphører i sommer. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Outsourcing av fakturadistribusjon forbedrer kredittiden 1. august 2023 Mange bedrifter bruker mye tid og ressurser på fakturadistribusjon. Å sette bort denne oppgaven til spesialister resulterer ofte i kortere kredittider, lavere kostnader og generelt økt effektivitet for kunden. Fair Distribution tilbyr tjenester som kan hjelpe din bedrift med å håndtere fakturadistribusjon på en god og effektiv måte. Ny teknologi for fakturadistribusjon Fair har utviklet Fair24, en markedsledende teknologi innen fakturadistribusjon. Fokuset er å effektivisere administrative oppgaver og tilby skreddersydde kundereiser for betalere. Dette sikrer at kundenes nåværende og fremtidige behov innen fakturadistribusjon blir dekket. Som et teknologiselskap er det viktig for Fair å være i forkant av ny teknologi. Dette sikrer fornyelse og effektivisering av arbeidsprosessene, økning i betalingsgraden og reduksjon av kredittiden. Disse tiltakene har gjort Fair til den foretrukne samarbeidspartneren for de fleste store fakturadistributørene i Norge det siste året. – Fair har lang erfaring med integrasjon med de fleste nordiske systemer. Vi kan tilpasse oss de formatene kunden bruker i dag. Vi har vår egen "formatfabrikk" (en spesialisert løsning utviklet for å håndtere ulike filformater og strukturer som brukes i faktureringssystemer) som kan håndtere alle strukturerte formater, og vi tilbyr også integrasjoner gjennom API-er. Dette gir en betydelig fordel for kunden ved å spare tid og ressurser når man raskt og enkelt kan bytte integrasjonsløsninger uten å kreve endringer hos kunden , forteller daglig leder i Fair Distribution, Rune Heimstad. Riktig utsourcing er kostnadseffektivt og gir kortere kredittid Fakturaens kredittid, det vil si hvor lang tid tar det fra fakturaen er distribuert til den blir betalt, er en god KPI på om fakturadistributøren leverer en optimal og kostnadseffektiv kundereise. Det er flere elementer som spiller inn for å optimalisere dette. Fair Distribution tilbyr en rekke tjenester som bidrar til å forbedre fakturaprosessen og øke effektiviteten. Fair har en høy digitaliseringsgrad på fakturautsendelser, noe som reduserer tiden det tar å levere fakturaer og redusere kostnadene knyttet til porto og papir, i tillegg til at betalingsgraden er vesentlig høyere på digitale forsendelser. Med Fair blir også fakturahåndtering i større grad automatisert, som igjen reduserer risikoen for feil og gir mer nøyaktighet i faktureringen. En viktig faktor for en god kundereise er å forstå hva man faktisk skal betale. Fair har lang erfaring med å utvikle fakturadesign som er forståelig for betaleren. Riktig format, farge og budskap reduserer kundehenvendelser og fører til kortere kredittid, noe som igjen øker kundetilfredsheten. Oppdragsgivere har ulike preferanser når det gjelder fakturadesign og budskap. Derfor har Fair utviklet en plattform som imøtekommer de forskjellige oppdragsgivernes ønsker og krav. En faktura er ofte en viktig kommunikasjonskanal med kundene, og derfor er det viktig å ha funksjonalitet som tilfredsstiller disse behovene. Plattformen gir oppdragsgiverne muligheten til å dynamisk endre budskapet i fakturaen basert på gitte kriterier. – Riktig dialog til rett tid gir gode resultater. SMS kan ofte være et nyttig verktøy for å minne kunder om ubetalte fakturaer, og i kombinasjon med høy digitalisering gir dette kortere kredittider. En forbrukers kundereise Fair har utviklet en distribusjonsprosess som tydelig skiller mellom privat- og bedriftskunder, da det er betydelige forskjeller i hva som utgjør en god kundereise for disse to kundegruppene. Når det gjelder privatkunder er alltid førstevalget AvtaleGiro, hvor det er gjentagende betalinger som løper automatisk. Fair har gode løsninger som kombinerer AvtaleGiro med eFaktura og andre betalingskanaler. eFaktura er den klart mest effektive kanalen for distribusjon av fakturaer til privatkunder dersom de ikke er påmeldt AvtaleGiro. Denne kanalen oppnår den høyeste betalingsgraden og dermed også kortest mulig kredittid. Fair gjennomfører en sanntidsverifisering av alle mottatte fakturaer som skal distribueres ved hjelp av Mastercards "Ja takk til alle" (JTTA) register. Dette gjøres for å maksimere treffsikkerheten og nå kunden gjennom denne digitale kanalen. Dersom eFaktura ikke er tilgjengelig, vil fakturaen bli sendt via e-post med en overvåket lenke for å sikre levering. Dersom kunden ikke klikker på lenken innen tre virkedager, vil fakturaen bli sendt til Digipost. Hvis Digipost heller ikke er mulig, vil fakturaen bli sendt per post. En bedrifts kundereise For å sikre en optimal kundereise for bedriftskunder har Fair et dedikert aksesspunkt som håndterer EHF-fakturaer. Via dette aksesspunktet sender vi elektroniske fakturaer til våre bedriftskunder. Som en del av denne prosessen gjennomfører vi automatisk en vask av fakturaene mot ELMA-registeret (elektronisk mottakeradresseregister), et offentlig register der foretak må registrere seg for å kunne motta EHF-fakturaer. Ved å vaske fakturaene mot ELMA-registeret sikrer vi at så mange fakturaer som mulig blir sendt som EHF-fakturaer. Dette bidrar til å effektivisere fakturadistribusjonen og redusere behovet for manuell behandling. Gjennom bruk av EHF-fakturaer kan våre bedriftskunder dra nytte av fordelene med elektronisk fakturering, inkludert raskere levering, reduserte kostnader og bedre sporbarhet. Gjennom vårt dedikerte aksesspunkt og integrasjon med ELMA-registeret jobber Fair kontinuerlig for å optimalisere kundereisen for bedriftskunder. Vi er forpliktet til å levere effektive og skreddersydde løsninger som oppfyller behovene og kravene til våre bedriftskunder innen fakturadistribusjon. For de bedriftskundene som ikke kan motta EHF-fakturaer, tilbyr vi alternativer som sending av faktura via e-post eller post. Vi sikrer dermed at vi ua nsett preferanser eller begrensninger kan tilby en tilfredsstillende kundereise for våre bedriftskunder. Fremtidens samarbeidspartner Fair er ikke redd for å utfordre bransjen og setter kontinuerlig i gang tiltak for å forenkle og forbedre løsninger til det beste for våre oppdragsgivere og kunder. – Som et teknologiselskap ligger kontinuerlig utvikling i vårt DNA. Gjennom gode tekniske løsninger og integrasjoner, endringer i arbeidsprosesser og skreddersydde kundereiser for betalere, effektiviserer vi hverdagen og reduserer kredittiden , sier Heimstad. En av Fairs oppdragsgivere, Motkraft, distribuerer rundt 35 000 fakturaer hver måned. Imponerende nok blir nesten alle disse fakturaene sendt som eFaktura gjennom nettbanken. Ved å kombinere AvtaleGiro, eFaktura og e-post som distribusjonsmetoder i stedet for papirfaktura, oppnår Motkraft en ekstremt høy digitaliseringsgrad på hele 99,99% for sine fakturautsendelser. Dette betyr at kun et minimalt antall fakturaer blir sendt i fysisk form, og at den digitale kanalen er foretrukket og effektivt utnyttet. Bærekraft som strategisk mål Fair har forankret bærekraft som en sentral del av vår overordnede strategi for perioden 2022-2025. Vi er stolte av å være en drivkraft for bærekraftig transformasjon i bransjen, og vårt strategiske mål er å oppnå netto nullutslipp innen utgangen av 2025. Som en del av vår bærekraftsatsing har vi utviklet konseptet «Netto Null», som gir våre oppdragsgivere muligheten til å klimakompensere alle sine fakturautsendelser. Netto Null-konseptet gir våre oppdragsgivere en unik mulighet til å redusere sin klimapåvirkning og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Ved å velge Netto Null kan oppdragsgivere kompensere for de utslippene som er knyttet til deres fakturadistribusjon. Dette skjer gjennom ulike klimakompensasjonsprosjekter som støtter miljøtiltak og utslippsreduserende prosjekter. – Innen utgangen av 2025 er målet vårt å redusere antall utsendte papirfakturaer med 50%, og dermed redusere klimautslippene fra papirfakturaer med 364 tonn per år , avslutter Heimstad. Fordeler ved å velge Fair som leverandør Enkelt og raskt å komme i gang Eneste leverandør som Netto Null-sertifiserer oppdragsgiveren Fakturadistribusjon i alle kjente formater Full oversikt i portalen eller via API-integrasjon Markedets korteste kredittid på fakturautsendelser Kundesenter i Norge – Gir nærhet, trygg og god kundedialog Den fremste teknologileverandøren i bransjen Alle data lagres på norske servere i Oslo Kenneth Danielsen Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkursutvikling uke 29: Sommer-rush til skifteretten – nesten 30 prosent flere konkurser denne uken 20. juli 2020 Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Sommerferien er vanligvis en rolig tid i skifteretten, men denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs (56) sammenliknet med samme uke i fjor (44). Konkursene blir stadig alvorligere. Omsetningen i selskapene som gikk konkurs var nesten åtte ganger høyere (opp 672%) enn på samme tidspunkt som i fjor. Antall ansatte som ble berørt er også mye høyere, nesten åtte ganger så mange ansatte er berørt (opp 663%) Konkursen i hotellkonsernet Maribel omfatter syv hoteller og rammer i seg selv over 300 ansatte, som alle går en utrygg sommer i møte. Maribel er en av årets største konkurser når det kommer til antall ansatte berørt. Blant denne ukens større konkurser finner vi Maribel AS, ABE Drift og Compete AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 29 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 44 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2103. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 29 med 13 konkurser. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Vi har ansatt en Finance & People Manager 20. juni 2022 Fair fortsetter å vokse, og vi har nå ansatt Tove Lill Skønberg som Finance & People Manager i Fair Group! Etter hvert som vi blir flere, og regnskapene mer komplekse har vi sett behovet for å styrke oss på finans og HR. Vi startet prosessen med å rekruttere en sjef for disse områdene ved årsskiftet, og i begynnelsen av mai startet Tove Lill hos oss. Hun har allerede markert seg med å være en pådriver for å løse ting enkelt og bedre, i god Fair ånd. «Vi er svært fornøyde med at Tove Lill valgte Fair som sin arbeidsgiver. Hun har dybdekompetansen vi trenger på finans, og en sterk interesse for HR faget. Gjennom 15 år som autorisert regnskapsfører i byrå har hun opparbeidet seg bred kompetanse på regnskap, og kommer til å bli en verdifull ansatt for oss når vi nå ekspanderer» sier Christian Aandalen, CEO i Fair Group. Vi ønsker Tove Lill riktig varmt velkommen! Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkursveksten fortsetter i november, 24 prosent flere konkurser hittil i år mot fjoråret 1. desember 2023 310 selskaper endte i skifteretten i november i Norge. Det er 8,4 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair Collection. Antall konkurser har så langt i år økt hver måned - omtrent 15 bedrifter har gått konkurs hver dag i 2023. Mens novemberkulden biter på, øker omfanget av selskaper i Norge som går konkurs. Hittil i 2023 har 3464 selskaper gått over ende her til lands, nesten 24 prosent flere sammenliknet med samme periode i fjor. Det indikerer et konkursomfang på god vei mot de høye nivåene fra før pandemien. - 2023 blir et år der konkursnivået korrigerer seg tilbake mot normalen fra før pandemien. Vi har hatt konkursvekst gjennom hele året, og det er få tegn til bedring. Konkurstakten kombinert med sterk inkassovekst gjør at ingen har grunn til å juble med det første , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Totalt ble 1367 ansatte og en omsetning på over 1,7 milliarder kroner berørt i de 310 konkursene i november. Veksten i antallet konkurser var på 8,4 prosent i november, og følger opp vekst i hver måned gjennom hele året sammenliknet med 2022. Tre bransjer står for over halvparten av konkursene Konkursstatistikken i november domineres av tre bransjer, som står for over 53 prosent av alle konkursene i Norge. Serveringsbransjen, bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen stod for 165 av konkursene i november, hvor bygg- og anleggssektoren står for godt over én av fire konkurser. - Bygg- og anleggsbransjen er og forblir den store konkursdriveren i norsk næringsliv over tid. Bransjen er dessverre i knestående som følge av kraftig redusert byggeaktivitet, og vi forventer at dette vil dra opp konkurstallene fremover , sier Aandalen. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at aktiviteten samlet vil holde seg uendret i fjerde kvartal, men det er store bransjeforskjeller. Bygg og anlegg er den bransjen som forventer størst fall i veksten, -1,7 prosent og -2,2 prosent fall i veksten i fjerde kvartal og første kvartal henholdsvis. Redusert aktivitet Den norske innkjøpssjefindeksen (PMI) falt til 47,9 poeng i oktober. Det uttrykker nedgang og redusert aktivitet. PMI-tallene er basert på undersøkelse blant norske innkjøpssjefer og måler vareflyten i bedriftene. PMI står for «Purchasing Managers Index». Ved verdier over 50 indikeres økt aktivitet, mens verdier under 50 er et uttrykk for nedgang. - Den langsiktige renteeffekten har gitt store utslag i privatøkonomien til husholdningene og redusert deres økonomiske handlingsrom kraftig. Dette vil fortsette å smitte over på detaljhandelen, selv om det var en moderat oppgang i oktober. På nyåret tror vi det blir større utslag, når forbrukerne må gjøre opp for julegavehandel og annen gammel moro , sier Aandalen. Utviklingen i detaljhandelen er en indikasjon på om Norges Bank har lykkes med å kjøle ned økonomien, og de to siste årene har Norges Bank hevet renten i høyt tempo, for å bremse prisveksten. Vekst i antall inkassosaker gir grunn til bekymring Kraftig prisvekst har over tid gitt privatpersoner mindre økonomisk handlingsrom. Inkassotallene fra Fair Collection de siste seks månedene er opp 16,7 prosent ved utgangen av oktober, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. I oktober ble det 14,1 prosent flere inkassosaker. - Mange får ikke budsjettene til å gå opp og hver måned er i praksis et minusprosjekt. Året har vært krevende for norske husholdninger, og misligholdet stiger. Vi ser heller ikke tegn til at dette vil avta i tiden som kommer , sier Aandalen. 6 av 10 med dårlig økonomi vet ikke om de har råd til jul i år, ifølge Frelsesarmeen . Det er særlig de med lav inntekt og barnefamilier som er mest pessimistiske. Kenneth Danielsen Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Inkassoutvikling første halvår 2021 5. oktober 2021 I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Økningen i inkassogjelden var på marginale 0,5 prosent, men om man titter nærmere på tallene ser man at hovedstolen (originalkravet) har gått ned, mens det er gebyrer og renter som driver oppgangen. Norske husholdninger og norsk næringsliv har vært flinke til å gjøre opp for seg gjennom pandemien, og har betalt nesten 64 milliarder kroner i inkassogjeld de siste atten månedene. En av de store inkassoforetakene unnlot ved en feil å innrapportere 271.600 saker under utførelse. Disse sakene representerte i overkant av 1 milliard kroner i fordringsmasse til inndrivelse og 982.000.000 kroner i hovedstol til inndrivelse. Dette er nå tatt med i tallene for første halvår. – Nesten fire av ti kroner til inkasso er gebyrer og salærer til inkassobyråene. Dette er nok et bevis på at vi må gjøre noe med størrelsen på salærene i bransjen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Han legger til: – Under korona har nordmenn vært flinke til å betale på gjelden sin. Det er et stort paradoks at det da er bransjens gebyrer som driver veksten i inkassogjeld. Inkassostatistikk Det var nesten 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av juni (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020 En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

PSD2 og open banking vil føre til at låneboken blir sunnere 10. mai 2022 Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. – Måten mange vurderer kreditt på i dag hører ikke hjemme i 2022 , svarer Vegard Skaar Haveland på spørsmål om hvordan PSD2 og open banking kan påvirke det satte og vante innen kreditt og risiko. Gjennom sin rolle som Payment Lead for Norden og Baltikum i Tink, et selvstendig fintech-selskap i Visakonsernet, samt som styremedlem i organisasjonen Fintech Norway, har Haveland fulgt utviklingen innen open banking tett de siste årene. Vegard Skaar Haveland – De offentlige tjenestene og kildene du har tilgang til i land som Norge og Sverige er absolutt gode, men du får ikke oppdatert informasjon om en kundes aktuelle økonomiske situasjon. Hvis en person har fått seg ny jobb, høyere lønn eller, på motsatt side, mistet jobben, så dukker ikke dette opp i en lånesøknad , påpeker han. – Med open banking kan du verifisere inntektskilden øyeblikkelig, se bruksmønstre og fange opp en helt annen finansiell atferd enn ved å bare se på utdaterte tall. Det vil gi et bedre grunnlag for å ta kredittbeslutninger , utdyper han. Transaksjonsdata sier mye om deg som person Med PSD2 og open banking får kredittselskapene nye og mer nøyaktige verktøy for å bedømme hvorvidt de skal innfri en lånesøknad eller ei. – Det finnes mye verdifull informasjon i transaksjonsdata, som sier mye om deg som person. I land som Sverige, som ikke har gjeldsregistre slik vi nå har fått i Norge, kan transaksjoner blant annet røpe mye om andre lån du har. Men også her til lands kan transaksjonsdata bidra til å gi et mer nyansert bilde av, og en mer komplett fortelling om, en person enn hva dataene i gjeldsregistrene kan , sier Haveland. Han trekker frem inntektskilder og inntektsstrømmer som et særskilt interesseområde. – Med transaksjonsdata får du et mye tydeligere bilde på kundens ulike inntektsstrømmer, utøver lønnsinntekt. I Norge er det mange som har andre inntektskilder enn bare lønnen, eksempelvis inntekt fra utleie av bolig eller faste bidrag fra familiemedlemmer, som naturlig nok vil påvirke denne personens totale kredittverdighet , forklarer han. Haveland mener disse verktøyene kan bidra til å redusere både mislighold og kostnader knyttet til utstedelse av lån, og samtidig gjøre det enklere å si ja til kredittverdige kunder som ellers kanskje ser noe svakere ut på papiret. – Med de riktige dataene kan du filtrere bort søkere som er mer risky enn de fremstår, og samtidig gi de som fortjener å bli sett tilgang til mer riktig. Det vil føre til at låneboken blir sunnere. Open data kan fremdeles gi et konkurransefortrinn Haveland trekker frem at det fremdeles også finnes kommersielle muligheter ved å inkludere transaksjonsdata i kredittvurderingene. – Selv om PSD2 ikke lenger er et nytt konsept, og open data har blitt brukt i kredittmarkedet i flere år, er det jo fortsatt sånn at markedet beveger seg sakte. Aktører som bruker denne typen data vil kunne se på søkere på en annen måte og vurdere risikoen knyttet til dem annerledes. Det vil gi et konkurransefortrinn i form av at de kan tilby lån og kreditt til personer andre ikke tar inn, eller bedre vilkår til enkelte kunder , sier han. Ekstremt mye data Haveland mener årsaken til at utviklingen innen open banking ikke har gått raskere enn den har gjort er sammensatt av flere faktorer. Blant annet er både tilgangen på APIer og kvaliteten på informasjonen betydelig bedre i dag enn for bare to år siden. – Men først og fremst skyldes det nok at vi snakker om ekstremt mye data. For å bruke denne informasjonen på en god måte må man være gode på og gruppere og presentere den, og det har ikke vært styrken til bankene , påpeker han. Open banking er fremdeles noe som er relativt nytt, og det er mange ulike områder å ta for seg. For å bli gode på dette, understreker Haveland, kreves det at man sitter i dataflyten, utvikler gode produkter i samspill med kunder og at man lærer seg faget. – Jo mer data vi prosesserer, jo flinkere blir vi på å berike og presentere disse dataene. Nå har vi endelig kommet så langt at selskaper som Tink har blitt gode nok på databehandling, i stor nok skala, til at vi er klare for å virkelig gi merverdi. Det tror jeg er en av hovedgrunnene til at vi nå ser en taktendring i utviklingen. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Nå får stadig flere betalingsanmerkninger 31. januar 2023 Mot slutten av fjoråret steg antallet betalingsanmerkninger blant både personer og foretak. Blant privatpersoner er tallene likevel lavere enn i samme periode i 2021. De siste to årene har vi sett en svak, men jevn, økning i betalingsanmerkninger på norske AS. Denne trenden fortsatte også i fjerde kvartal av 2022. Tall fra 14. desember i fjor viser at 77.046 norske AS er registrert med aktive negative betalingsanmerkninger. Det er 4.177 flere enn i desember 2021 – en økning på 9,3 prosent. Økning i fjerde kvartal Blant privatpersoner var det en tydelig økning i betalingsanmerkninger i fjorårets fjerde kvartal, sammenlignet de to foregående kvartalene. 256.388 nordmenn sto oppført betalingsanmerkninger ved i desember, mens det i september var 243.199. Det tilsvarer en økning på 5,4 prosent. Dersom vi sammenligner med samme kvartal i 2021 ser vi derimot en svak nedgang. Ved utgangen av 2021 var 263.981 nordmenn oppført med betalingsanmerkninger. Per Fjærestad i Creditsafe Flere har lønnstrekk En bekymringsverdig trend er at vi ser en kraftig økning i antall personer med registrerte lønnstrekk. 132.667 personer sto registrert med lønnstrekk i desember 2022, mot 114.962 i september. Det gir en økning på hele 15,4 prosent. Likevel ser vi også her at tallet, til tross for økningen, er lavere enn i desember 2021. Da sto 143.000 nordmenn oppført med lønnstrekk. Fremdeles er de dårligste betalerne menn i alderen 24-48 år. Innlandet. Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark er fylkene der andelen personer med betalingsanmerkninger er høyest. Nedgangen har stoppet opp – Kort oppsummert ser vi at nedgangen vi har hatt i lengre tid nå har stoppet opp, og det er en økning i betalingsanmerkninger blant både foretak og privatpersoner, kommenterer Per Fjærestad i Creditsafe. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Myndighetene har trodd at PSD2 har fungert 28. april 2022 Fire år etter at PSD2 ble innført i Norge og resten av Europa, har direktivet fremdeles ikke kommet seg helt ut av startgropen. Til tross for store ambisjoner vitner utviklingen om manglende kraft i utrullingen av direktivet. – Hele dette PSD2-initiativet, og ambisjonen bak det, handlet om å sette deg som forbruker, bankkunde og rettighetshaver i sentrum for et slags digitalt økosystem som omkretser deg. Du skal ta tilgang til penger, relevant kreditt og alt det du har rett på for å skape et deilig, friksjonsfritt økonomisk liv , sier Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC og tidligere sjef for Bankenes Standardiseringskontor (BSK). Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC (Foto: LinkedIn) Han har fulgt med på utviklingen innen PSD2 og open banking siden han tro inn i rollen som leder for BSK i 2012, og har dannet seg en tydelig mening om hvorfor utrullingen har tatt så lang tid, hvorfor vi begynner å se endringer nå og hvordan den videre utviklingen vil arte seg i fremtiden. – Mens myndighetene jobber for å åpne mer opp i hvem som betjener kundene med ulike løsninger, ønsker bankene å fortsatt ha kontroll og være “portvokter” til hva som skal tilbys, og av hvem. Jeg mener at alle aktører i det lange løp vil tjene på mer åpenhet, men i det korte løp har bankene så klart mer å forsvare enn fintech-selskapene. Det er helt naturlig å åpne opp for deling av data på en trygg måte, så lenge forbrukerne ønsker det , mener han. Ambisjonen om et grenseløst Europa Ambisjonen om et grenseløst Europa Fjørtoft viser til at ambisjonen bak reguleringersom PSD2, og lignende forbrukerfokuserte direktiver som eksempelvis GDPR, er å bygge etgrenseløst digitalt Europa. Det skal være enkelt og trygt å ferdes rundt omkring i Europa, ogbruke penger på europeiske virksomheter. – Myndighetenes ambisjon om et grenseløst Europa er sterk. For å få det indre marked tilå fungere må vi bygge ned grenser, og da er vi avhengige av at informasjon kan deles trygtpå tvers av landegrenser. Det kan ikke være vanskelig for forbrukere å betale når de er iutlandet, eller ved kjøp i en netthandel , utdyper han. – De siste årene har myndighetenes appetitt for å åpne opp for deling av informasjon bare økt. Detvar dette som var motivasjonen bak PSD1, og når de at det ikke fungerte fulgte de opp med PSD2. Rasler med sablene PSD2 ble innført allerede i januar 2018, men det er først det siste året eller to at reguleringene,og de medfølgende effektene, virkelig har fått drakraft – både her i Norge og i det europeiskemarkedet. – Jeg tror myndighetene har trodd at PSD2 har fungert, men det har jo ikke det, sånn rentteknisk. Vi snakker om rundt 5000 europeiske banker som skal åpne opp hvelvet for en haugmed fintech-aktører. De anser det som utrygt, og det har ingen oppside for dem. Derfor har deslept beina sine litt , sier Fjørtoft. Han mener årsaken til at direktivet nå har fått et solid fotfeste handler mer om kraften i utrullingen enn om forbrukermakten. – Myndighetene har endelig har forstått at PSD2 ikke har blitt ordentlig rullet ut. I det siste hardet blitt raslet veldig i sablene om hvordan de vil komme etter bankene med sanksjoner, dersomde ikke legger ting bedre til rette. De har begynt å true med bøter og sanksjoner, og det er meraktivitet fra Finanstilsynet i Norge og lignende myndigheter i EU. Enda mer åpenhet i fremtidige direktiver I tiden som kommer tror Fjørtoft at myndighetenes ambisjon vil være å åpne oppenda mer for innovasjon, og nye aktører som kan spille en rolle i å styrke forbrukermakten og gjørevåre økonomiske liv friksjonsløse. – Når markedet blir mer åpent får vi bedre konkurranse, og bedre konkurranse gir bedreløsninger. PSD2 tok for seg betalingsinformasjon. PSD3 vil nok handle enda mer om åpenhet, og vilnok omfatte kontoer, forsikringer, lån og lignende , sier han. Fra et teknisk perspektiv er dette riktignok en veldig kompleks utfordring. Selv om mangearbeider for økt åpenhet, ønsker ingen at nøkler og sensitiv informasjon skal ligge åpent og fritttilgjengelig. – Derfor må man balansere denne åpenheten for alle involverte parter – deg og meg, etablerteaktører, nye utfordrere og myndighetene som prøver å kontrollere utviklingen. Fjørtoft påpeker også at man for alle etablerte aspekter som utfordres vil ha tradisjonelleaktører som ikke har noen insentiver til å hjelpe til. – Myndighetene ønsker ikke å kjøre over disse etablerte aktørene, og er derfor avhengig avat innovasjonen skjer i sikre og trygge former. Men denne iveren etter å regulere markedet ogforsterke forbrukermakten vil nok bare bli større i årene fremov er, avslutter han. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Smart bruk av feriepenger 22. juni 2022 Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Oversikt og kontroll på privatøkonomien gir en god følelse og ro i sjelen. De fleste inntekter vil finne sine utgifter, også feriepenger. Så hvordan kan man få glede av årets feriepenger ikke bare i sommer, men også på lenger sikt? Lag et feriebudsjett Det første du kan gjøre er å planlegge ferien med et godt feriebudsjett. Når du setter opp et budsjett blir det enklere å få oversikt over hva du kan bruke i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Start med å sette det maksbeløpet du ønsker å bruke. Fordel dette beløpet ut på fire hovedkategorier: Transport, overnatting, mat og opplevelser. Ta gjerne høyde for litt shopping og eventuelt lommepenger til barna. Spar på kvitteringene og ta en avstemming underveis for å sjekke at du er innenfor budsjettet du har lagt. Og blir det penger til overs kan følgende tre ting gi deg bedre økonomi på sikt: Betale ned dyr gjeld og langsiktige lån Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Øke verdien på bolig eller annen fast eiendom Betal dyr gjeld og langsiktig lån Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Dette er dermed den delen av din gjeld som koster deg mest i forhold til beløpet du har utestående, så velg å betale ned dette først. Dette kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Det kan være nødvendig å ta opp forbrukslån noen ganger, men det er alltid lurt å betale det tilbake så raskt som mulig. Når kortsiktig gjeld er håndtert kan du også benytte muligheten til å betale inn litt ekstra på boliglånet ditt, nå som det virker som om renter er på vei opp. I tillegg til å gjøre en større innbetaling i sommer, kan du også endre slik at du betaler litt mer hver måned. Det er spennende å se hva tusen kroner ekstra innbetalt hver måned utgjør på løpetiden, og renter, på et gjennomsnitts boliglån. Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Forbrukerøkonom Silje Sandmæl peker på at det med dagens prisstigning er ekstra viktig å spare opp en buffer til uforutsette utgifter . – Har du en god nok buffer? Hvis ikke bør du gjøre noe med dette nå som du har mulighet til å spare litt ekstra , oppfordrer hun. Om man sammenfatter rådene fra økonomene ser man at de anbefaler alt fra én til tre månedslønner som buffer. Tre månedslønner kan virke unødig mye for noen, men å ha noen penger oppspart «for a rainy day» er bra. Dette er uansett en billigere måte å finansiere uforutsette utgifter på, enn med kredittkort. Med ekstra feriepenger på konto har du en fin anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Og om du fortsetter å sette av et moderat fast beløp hver måned vil du snart ha et solid grunnlag for privatøkonomien din. Øke verdien på boligen eller annen fast eiendom En annen fornuftig bruk av de feriepengene som blir igjen etter ferien, er å investere de i boligen eller hytta. Det først, og kanskje enkleste man kan gjøre er å investere i litt tid og maling, og gi vegger og tak en oppgradering. Litt tidsriktig farger på veggene i stua eller soverommene vil umiddelbart føre til økt verdi. Andre grep kan være å bytte skapfronter, benkeplate, blandebatteri og servant på kjøkkenet. Dette kan øke verdien like mye som å bytte ut hele kjøkkeninnredningen, noe som selvfølgelig er langt dyrere. Nordmenn elsker å nyte ettermiddager og helger utendørs. En ny platting plassert et solfylt sted vil både øke verdien på sikt, og kunne gi mange fine stunder allerede i sommer. Vi ønsker alle en riktig god sommer, og sommerferie! Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Konkursutvikling august: Sommeren kronet med mageplask for næringslivet – konkursvekst på over 50 prosent 1. september 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser. – Sommerens oppblomstring av konkurser fortsatte i august. Basert på de siste månedene er vi inne i et trendskifte med sterk konkursvekst og høsten ser ikke lovende ut , sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten over 50 prosent i august De siste fire månedene har gitt en markant oppblomstring av konkurser i Norge, legger vi de offisielle konkurstallene til grunn. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 140 i august i fjor. Så langt i år har 1974 selskaper gått konkurs, nesten 15 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor Serveringsbransjen og detaljhandelen drar opp antallet I august gikk 27 serveringsvirksomheter konkurs, nesten dobbelt så mange som i august i fjor. I tillegg bidro detaljhandelen til den største veksten i antall nye konkurser. Bygg– og anleggsbransjen er fortsatt den bransjen som er mest utsatt for konkurser, men i august endte fasiten på omtrent det samme nivået som i august 2021. Konkursene øker i størrelse I august ble konkursene større og mer alvorlige, noe som er en fortsettelse på trenden fra tidligere i år. Virksomhetene som gikk konkurs i august omsatte for omtrent 1,1 milliarder kroner, opp 86 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette øker gjennomsnittskonkursen med vel 22 prosent. 726 ansatte ble berørt av månedens konkurser. Oslo og Viken dominerer De regionene med høyest næringstetthet drar også opp konkurstallene i august. I Oslo var det nesten dobbelt så mange konkurser i august i år sammenliknet med i fjor, også Viken hadde sterk konkursvekst. Derimot er det Troms og Finnmark som så langt i år har hatt den høyeste konkursveksten, med 141 konkurser sammenliknet med 58 i tilsvarende periode i fjor. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg som økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at inkasso både i bedrift og privat knyttet til strøm vil øke sterkt, og at dette vil sette store spor i konkurstallene, naturlig nok med store regionale forskjeller. De regionene som er truffet hardest av strømkrisen er også de med størst næringstetthet. Denne saken ble også fanget opp av NTB, og andre mediehus. – https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137 Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Administrerende Direktør Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!

Større og mer alvorlige inkassosaker – nordmenn skylder 114 milliarder kroner i inkasso 12. mars 2021 Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var det registrert mottatt 9,7 millioner inkassosaker i Norge, ned fra 10,1 millioner saker ved utgangen av 2019. Samtidig skylder nordmenn stadig over 114 milliarder kroner, mot 108 milliarder kroner ved utgangen i 2019. – Vi har gjennom korona-krisen sett at antallet inkassosaker har gått noe ned, men det bekymrer klart at sakene blir større og større. Det vitner om at de reelle problemene for folk som skylder penger er større enn tidligere , sier Christian Aandalen i Fair. Ved utgangen av første halvår i fjor var det også 114 milliarder kroner i utestående inkassosaker i Norge. Det vil si at utestående beløp var mer eller mindre uendret gjennom andre halvår i fjor. Antallet registrerte saker hvor betalingsoppfordring var sendt i andre halvår var 4,3 millioner mot 5,4 millioner saker i første halvår. – Historisk oppstår flere inkassosaker før sommeren enn etter. I andre halvår ble det registret mer enn en million færre saker enn i første halvår – samtidig som totalbeløpet var uendret. De som sliter med økonomiske problemer får stadig større problemer – da spiller det liten rolle at antallet saker er ned , sier han. Sum innkasserte midler passere 40,6 milliarder kroner ved utgangen av 2020, mot 38,6 milliarder kroner ved utgangen av 2019. Samtidig er innkasserte midler ned 11 prosent fra første halvår. – Det kan virke som kravene blir vanskeligere å løse, og at koronakrisen begynner å gi utslag i dårligere løsningsgrader for inkassoselskapene. Vi er urolige for fortsettelsen. Med gode støtteordninger til bedriftene og privatpersoner mener vi at vi ikke har sett den fulle effekten av korona-krisen. Dette supplert med en forventning om økte renter vil gi store utslag i tallene om ett år , sier han. Nesten fire av ti kroner av den totale innfordringsmassen er gebyrer og salærer. Kuttene som er gjennomført i inkassosalærene virker dermed foreløpig ikke inn på tallene. – Når sakene i tillegg har blitt større, kan det tyde på at det er salærkutt på de største sakene som vil kunne ha en effekt for de som sliter mest , avslutter han. Optimisme for norsk næringsliv: Kraftig reduksjon i bedriftenes mislighold 15. januar 2025 Les saken Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 Les saken Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024!