Inkassodata fra Fair Collection viser at antall saker mot norske bedrifter i første kvartal 2026 var 10 070 mot 6 491 saker i samme periode i fjor - en oppgang på 55 prosent år over år.

– Tallene reflekterer noe vi har sett bygge seg opp over tid. Kostnadspresset har vært vedvarende, og for mange bedrifter har det gradvis presset likviditeten og marginene. Når reservene er oppbrukt, er det betalingsevnen som ryker – og det er akkurat det inkassotallene nå viser oss, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.

Bedriftenes pressede økonomi preger årets første måneder

Flest inkassosaker i kvartalet ble registrert i januar, med nær 4 000 saker. Det er 93 prosent mer enn januar i 2025. Tallene kan tyde på at mange virksomheter avsluttet fjoråret svakere enn forventet, og at likviditetssituasjonen inn i 2026 var mer krevende, som har resultert i at forpliktelser ikke er gjort opp i tide.

– Det kan se ut som færre bedrifter har en tilstrekkelig buffer til å håndtere selv moderate svingninger i inntektene. Når saksmengden øker så markant, blir det tydelig at den finansielle robustheten er under press, og at selv små endringer i inntjeningen får konsekvenser for betalingsevnen, sier Jensen.

Et presset næringsliv fra flere fronter

Inkassotallene fungerer ofte som tidlige indikatorer på større utfordringer i norsk økonomi. Etter Norges Banks siste rentemøte på tampen av mars, er det nå priset inn renteøkning fremfor kutt. I bankens pengepolitiske rapport fra mars signaliseres det at styringsrenten skal stige med 0,25 til 0,5 prosentpoeng i løpet av året. En rentebane som står i kontrast til forventningene mange hadde for bare få måneder siden.

For bedrifter med stram likviditet vil en høyere rente øke kapitalkostnadene og presset ytterligere. I tillegg må det forvente svakere etterspørsel – både som følge av at kundene selv kjenner på presset fra blant annet høyere renter, og en stadig mer usikker geopolitisk situasjon. Norges Bank peker også på at krigen i Midtøsten og Stans i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet og skader på energiinfrastruktur har ført til kraftig økning i energipriser og forstyrrelser i tilgangen på viktige råvarer, samt ført til svakere vekstutsikter hos våre handelspartnere.

Inkasso som tidlig signal

NHOs siste medlemsundersøkelse som ble publisert 10. april, viser at mer enn én av fire bedrifter vurderer markedssituasjonen som dårlig. I tillegg svarer et flertall at de forventer en ytterligere forverring de neste seks månedene. I tillegg trekker 20 prosent av de spurte bedriftene frem at de tror markedssituasjonen blir verre de neste seks månedene, og markedsutsiktene svekket seg i 11 av 15 landsforeninger fra mars til april.

I OECDs Economic Outlook anslås den globale BNP-veksten i 2026 å flate ut på 2,9 prosent. Dette er lavere enn anslagene OECD la til grunn i 2024 og tidlig i 2025, før konfliktene i Midtøsten eskalerte for alvor. Det er særlig usikkerhet knyttet til energitilbud og -etterspørsel, samt økte kostnader, som trekker forventningene mot en mer moderat vekstbane. Energiprissjokket bidrar til å presse kostnadene opp og dempe etterspørselen ytterligere.

I tillegg har OECD nedjustert prognosen for global BNP-vekst i 2027, fra 3,1 til 3,0 prosent.

– Når flertallet av norske bedrifter selv forventer forverring, samtidig som renten skal videre opp og de globale vekstutsiktene er svekket grunnet stor geopolitisk uro og energiprissjokk, tyder mye på at presset mot bedriftene ikke vil lette med det første, avslutter Jensen.