I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press.

– Økningen vi ser, er et tydelig resultat av det vedvarende økonomiske presset norske husholdninger har levd med over tid. Mange har blitt presset fra flere kanter – med økte levekostnader og et høyt rentenivå. For mange strekker ikke økonomien til, og flere tyr til forbrukslån for å håndtere løpende forpliktelser. Forbruksgjelden nådde rekordnivåer i tredje kvartal. Bildet som tegnes er at mange lever nær et økonomisk bristepunkt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.

Vekst i inkassosaker skyver Fairs Dyrtidsindikator mot et dyrere nivå

Fair Groups Dyrtidsindikator har for tredje kvartal tikket oppover mot et moderat «Dyrt»-nivå, mye drevet av vekst i antall inkassosaker. Selv om Norge Bank i september kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, forventer vi det vil ta noe mer tid før dette rentekuttet slår ut positivt for husholdningenes økonomi.

– Husholdningenes økonomi er svært ulik. Selv om noen opplever en bedring nå, lever mange med små marginer, lite handlingsrom og høy gjeld. Med stadig flere saker som går til inkasso er det usikkert når rentekuttet faktisk vil gi merkbar lettelse, poengterer Jensen.

Ser større geografiske forskjeller

Utviklingen for tredje kvartal viser at inkassoomfanget varierer betydelig mellom regioner. Oslo og Akershus står fortsatt for en stor del av sakene, med over 40 prosent av totalen i perioden. Samtidig har enkelte fylker opplevd markant prosentvis vekst: Troms, Agder og Møre og Romsdal skiller seg ut med de største økningene, mens Trøndelag, Rogaland og Østfold har hatt størst nedgang.

Dette illustrerer at økningen i inkassosaker ikke bare handler om totalvolum, men at presset er skjevt fordelt. Enkelte regioner merker belastningen langt sterkere enn andre, og forskjellene forsterker bildet av et kredittmarked hvor utfordringene rammer ulikt på tvers av landet.

Rekordhøy forbruksgjeld

Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld har eksplodert. Nå er gjelden høyere enn noen gang på hele 175,5 milliarder kroner. Sammenlignet med september 2024 har den samlede forbruksgjelden steget med 7,1 milliarder.

– Forbruksgjelden øker raskt, og mange bruker kredittkort og forbrukslån for å håndtere daglige utgifter. Med høyt forbruk, høstferie og feriepengebruk i sommer, ser vi at flere husholdninger utsetter betalinger eller refinansierer dyr gjeld. Dette skaper en økt risiko for betalingsproblemer utover høsten, særlig for de som allerede har liten økonomisk buffer, sier Jensen.

Økte levekostnader setter press på nordmenn

Seks av ti nordmenn har kuttet eller planlegger å kutte kostnader på grunn av stigende levekostnader, viser en ny undersøkelse fra Opinion. Økonomisk usikkerhet påvirker ikke bare lommeboken, men også mental og fysisk helse, med rapportert stress, dårlig søvn og bekymringer for egen og barns helse. De yngste voksne er særlig utsatt, mens menn og eldre kutter mindre.

– Når husholdninger må prioritere hvilke regninger som skal betales, øker både stressnivået og risikoen for betalingsproblemer. Mange unge og familier med små marginer opplever at det blir stadig vanskeligere å balansere budsjettet, og dette kan raskt påvirke både helse og økonomi, avslutter Jensen.