Antallet konkurser i den norske eiendomsbransjen er nesten tredoblet fra juni i fjor til juni i år. Det skjer parallelt med at juni 2026 totalt sett blir den tyngste junimåneden Norge har sett på fire år – til tross for at første halvår som helhet er det roligste siden 2023.

Endelige tall fra Fair Collection viser 369 konkurser i juni 2026, en økning på 20,6 prosent fra de 306 konkursene i juni 2025, og det høyeste juni-tallet i fireårsperioden 2023–2026.

Eiendom er den klare driveren

Det er eiendomsbransjen som peker seg ut som den klart største driveren bak utviklingen. Antallet konkurser innen eiendomsvirksomhet steg fra 15 i juni 2025 til 41 i juni 2026 – en økning på 173 prosent. Til sammenligning lå nivået på 10 konkurser i juni 2023 og 18 i juni 2024. Eiendom alene står for over 40 prosent av den samlede økningen mot fjoråret.

Forklaringen ligger sannsynligvis i kapitalkostnadene. Mange eiendomsutviklere sitter med prosjekter som ble igangsatt da rentene var lave, eiendomsverdiene steg og finansiering var lett tilgjengelig. Når rentene har økt kraftig, har også finansieringskostnadene gjort det – og prosjekter som tidligere var lønnsomme, kan i dag ha negativ avkastning. Samtidig går boligsalget tregere, kjøperne har blitt mer forsiktige, og bankene stiller strengere krav. Det gjør det vanskeligere å få gjennomført eller refinansiert prosjekter.

Også utleieleddet rammes. Mange utleieselskaper har lange leiekontrakter med relativt stabile inntekter, men rentekostnadene har økt raskere enn leieinntektene, og verdifall på eiendom svekker egenkapitalen. Resultatet kan bli konkurs selv om driften isolert sett går greit.

– Når antallet eiendomskonkurser nesten tredobler seg på ett år, er det et alvorlig signal om at høyt rentenivå og strammere finansieringsvilkår nå har begynt å sette dype spor i en sektor som lenge har klart seg overraskende godt, sier Jensen.

Hovedstadsregionen drar opp – ytterkanter dempes

Geografisk er det hovedstadsregionen som drar opp tallene. Akershus øker fra 43 til 70 konkurser (+63 prosent), og Oslo fra 48 til 72 (+50 prosent). De to fylkene står alene for 51 av de 63 ekstra konkursene mot fjoråret.

Målt etter omsetning er de tre største junikonkursene alle hjemmehørende i Akershus: transportselskapet TTN Trucking i Lillestrøm (271 millioner kroner, 89 ansatte) og de to grafiske bedriftene Merkur Grafisk (170 millioner kroner, 99 ansatte) og MakeGraphics (136 millioner kroner, 73 ansatte) i Nordre Follo. Samlet sysselsatte de tre selskapene 261 personer.

I prosent er imidlertid Telemark den klare opp-gjengangeren med en økning fra 6 til 16 konkurser, en oppgang på 167 prosent. Også Nordland har mer enn doblet seg (fra 5 til 11). I motsatt ende faller konkursene tydelig i Buskerud (–44 %), Innlandet (–30 %) og Møre og Romsdal (–38 %).

Konkursene flytter seg fra bygg til eiendom

Mens eiendom og servering trekker oppover, går det motsatt vei i byggebransjen. Konkurser i oppføring av bygninger faller fra 44 til 30, og samlet for bygg og anlegg er juni 2026 det laveste juni-tallet i fireårsperioden. Bildet tyder på at entreprenørleddet i stor grad har tatt unna sin del av konkursbølgen allerede. Mange entreprenører har tilpasset seg markedet gjennom nedbemanninger, kostnadskutt og et mer selektivt prosjektinntak, og flere har dreid virksomheten mot offentlige oppdrag og rehabilitering. De svakeste aktørene gikk ofte konkurs allerede i perioden 2022–2025, mens de gjenværende har blitt mer robuste. Færre nye byggeprosjekter betyr dessuten færre risikofylte entrepriser.

– Eiendomskriser pleier å ramme i flere faser, sier Jensen. – Først rammes entreprenører og underleverandører, deretter utbyggere og prosjektutviklere, og til slutt eiendomsselskaper og utleiere. Det vi ser i juni-tallene ser ut til å være nettopp denne forsinkede effekten: bygg- og anleggsleddet har allerede tatt sin del, og nå er det de kapitalintensive aktørene som eier prosjektene som merker konsekvensene.

Året som helhet er fortsatt mildt

Selv om månedstallene gir et dystert bilde, er det verdt å merke seg at året som helhet fortsatt er mildere enn de tre foregående: 1870 konkurser i første halvår 2026 er det laveste halvårstallet i perioden 2023–2026. Spørsmålet er om junitallene markerer en kortvarig topp – eller starten på en ny fase.