I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt: Mars alene står for over halvparten av det samlede omsetningstapet i årets første kvartal – rett i overkant av 5 milliarder kroner av et samlet tap på omtrent 9 milliarder. Dette skjer samtidig som Norges Bank i forrige rentemøte varslet at renten kan øke ytterligere, og ikke kuttes, slik mange hadde ventet seg ved inngangen til året.

– Færre konkurser er isolert sett positivt, men statistikken forteller en mer alvorlig historie: tapene er langt større og flere ansatte rammes. Næringslivet møter et kostnadsbilde som er vanskeligere enn mange hadde sett for seg, og nå som håpet om rentekutt er blitt til frykt for renteøkning, er det grunn til å følge utviklingen nøye fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.

Store selskaper faller – og tapene vokser

Flere ansatte er berørt og bedriftene som går konkurs er mer etablerte, noe som gjenspeiles i omsetningstapet på 5 milliarder kroner i mars mot under 2 milliarder i fjor. To av månedens konkurser illustrerer dette: Bertelsen & Garpestad, et stort entreprenørselskap med milliardomsetning, og investeringsplattformen Folkeinvest, har begge meldt oppbud etter store tap.

– Ringvirkningene blir mer omfattende når store og etablerte bedrifter faller. Leverandørkjeder ryker, prosjekter stoppes og flere ansatte mister jobben, sier Jensen.

Presset i bygg og anlegg er ikke helt over

Trenden har samlet sett vært positiv i bygg- og anleggsbransjen gjennom årets første kvartal, men i mars jevner det seg ut med 80 konkurser - en nedgang på svake 4 prosent fra i fjor. Bransjen har vært preget av høye konkursnivåer i flere år, og mange sårbare aktører har falt fra. Den positive trenden gjennom året er ikke nødvendigvis et bedringstegn, men kan like gjerne være en indikasjon på at presset forskyves mot de mer etablerte virksomhetene, som fortsatt opererer i et marked preget av lav ordreinngang og svak boligbygging.

Serveringsbransjen snur – markant økning i mars

Det var 44 bedrifter i serveringsbransjen som gikk konkurs i mars, en økning på nesten 60 prosent fra samme periode i fjor og et klart brudd med den positive trenden i årets to første måneder. Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks viser at 41 prosent av nordmenn tror privatøkonomien vil være dårligere om 12 måneder. For en bransje med høye faste kostnader og lave marginer kan fallende forbrukertillit treffe raskt og direkte.

– Serveringsbransjen har kjempet hardt for å tilpasse seg et krevende kostnadsbilde, men hoppet i mars tyder på at presset er tilbake. Bransjer med lave marginer og høye faste kostnader er spesielt sårbare når det kommer nye sjokk utenfra, og når fire av ti nordmenn samtidig venter dårligere privatøkonomi, er serveringsstedene særlig utsatt, sier Jensen.

Et krevende bakteppe – renten kan stige videre

Norges Banks pengepolitiske rapport fra 25. mars viser at prisveksten er bredt basert og ikke ventes ned til 2-prosentmålet før i 2029. Krigen i Midtøsten er vurdert som en sentral driver bak de kraftige økningene i energiprisene, som igjen øker kostnadspresset i en rekke næringer.

– Mange av faktorene man håpet skulle bedre seg har i stedet forverret seg. Høyere rente enn ventet, eksplosive energipriser og global usikkerhet er en tøff kombinasjon for bedrifter som allerede opererer med stramme marginer. Vi er bekymret for konkurstallene i månedene som kommer, sier Jensen.