I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Fair Groups Dyrtidsindikator peker derimot fortsatt mot et «OK»-nivå, støttet av lav arbeidsledighet og få tegn til alvorlige gjeldsbetalingsproblemer blant norske husholdninger.   

– Vi ser en delt privatøkonomi. Reallønnsvekst og lav ledighet har hjulpet mange, men allikevel er det mange som sliter. Dette gjelder spesielt husholdninger uten noe økonomisk sikkerhetsmargin. For dem kan selv små prisøkninger føre til mislighold, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. 

Utviklingen viser at presset er skjevt fordelt blant aldersgrupper. Eldre, over 70 år har økt sin andel med 9 prosent siden i fjor, og unge voksne i alderen 18-29 med 7,5 prosent. Samtidig har andelen blant 60-69-åringer gått ned med 7 prosent. 

– Selv om aldersspennet mellom 30 og 60 står for den desidert største andelen av misligholdet, peker utviklingen på at sårbare grupper kjenner på presset, fortsetter Jensen.  

Regionale forskjeller forsterker bildet. Oslo og Akershus står for over 40 prosent av sakene i perioden. Sammenlignet med samme periode i 2023 er dette en skremmende utvikling, da andelen var vesentlig lavere i begge fylker. I fjor var det derimot en tilsvarende prosentandel som i år. Finnmark, Agder og Vestland har sett en kraftig økning, og Finnmark alene har hatt en vekst på hele 203 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. 

Kredittkortbruken øker i takt med presset 

Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld i slutten av mai var på 174,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået siden før pandemien. Økningen er særlig knyttet til kredittkortbruk, mens den rentebærende delen av gjelden har vært stabil. 

– Veksten i forbruksgjeld tyder på at flere benytter seg av kreditt i en presset hverdag. Det gir for mange en kortsiktig løsning på en betalingsutfordring, og kan skape et langsiktig problem. Risikoen for varig gjeldsbelastning øker, sier Jensen. 

Nesten halvparten har utsatt en regning 

En Norstat-undersøkelse utført for Refinansiering.no viser at 48 prosent av nordmenn har unnlatt å betale minst en regning det siste året. En av fem har mindre enn 10 000 kroner i oppsparte midler, og blant de med tre eller flere barn er det kun en av fem som har klart å betale alle regninger i tide.  

– Undersøkelsen korrelerer med våre tall. Mange husholdninger er på etterskudd og har lite å gå på. Det er en tydelig sammenheng mellom lave reserver og risiko for mislighold som skaper et vedvarende press, sier Jensen.  

Dyrtidsindikator fortsatt på “OK”, men lavere renter vil ikke komme alle til fordel 

Fair Groups Dyrtidsindikator peker mot et “OK”-nivå. Strømprisene har økt jevnt gjennom våren, og styringsrenten har blitt holdt på 4,5 prosent frem til den nylig ble satt ned. Matprisene steg kun marginalt i andre kvartal, og det har nok bidratt til å dempe presset.  

– I første omgang vil nok rentekutt hjelpe de med boliglån og ikke de uten bolig som i utgangspunktet er den hardest pressede gruppen. Dette er bekymringsfullt da det illustrerer at lavinntektsgrupper er mer utsatt for prispress enn for renteeffekter, sier Jensen. 

Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet peker på høy gjeld som en viktig sårbarhet i Norge, som gjør de uten særlig økonomisk buffer mest utsatt. Dette forklarer utviklingen i andre kvartal, der økningen i inkassosaker, kredittbruk og lav bufferkapasitet danner et bilde av en økonomi der forskjellene vokser. 

– Det er en fragmentert økonomi uten én typisk forbruker. Mange klarer seg godt, men en stor andel er sårbare for små endringer. En stor andel har høy gjeld og lite å gå på, og blir derfor ekstra sårbare ved inntektsbortfall og økte utgifter. Rentekutt vil hjelpe noen, men ikke alle, avslutter Jensen.