Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en økning på 34 prosent, og en økning på 26 prosent fra første kvartal i år. Samlet sett for første halvår er det registrert en oppgang på 20 prosent i antall saker mot samme periode i fjor, noe som indikerer en betydelig svekkelse i betalingsevnen blant norske bedrifter.

Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår, der blant annet lånerentene har vært høye. På den positive siden, varslet Norges Bank 19. juni et kutt på 25 basispunkter, med ytterligere lettelser antydet for høsten - et etterlengtet kutt etter en lang periode med forventinger og håp om nedsettelse.

– Vi ser en betraktelig økning i misligholdet, og det geopolitiske bakteppet fortsetter å skape usikkerhet. Bedriftene har på den andre siden vist evne til å omstille seg. Den norske økonomien støttes av lavere inflasjon og høy sysselsetting, som forventes å bidra til økt aktivitet og forbruk. Med flere rentekutt i år får vi forhåpentligvis se konturene av bedre handlingsrom for bedriftene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.

Indikatorer peker mot vekst til tross for vedvarende usikkerhet

Utviklingen i norsk næringsliv viser tegn til forbedring. DNBs PMI-indeks steg fra 46,1 til 51,2 i mai, hvilket indikerer vekst i industrien etter en svakere innledning på året. Samtidig rapporteres det om økt aktivitet i turistnæringen og eksportrettede bransjer, særlig energisektoren. Norwegian Energy Partners rapporterer om en 20 prosents økning i eksporten fra leverandørindustrien til petroleumssektoren i perioden januar-april, sammenlignet med samme periode i fjor.

Næringer og regioner påvirkes ulikt av eksisterende rammevilkår og underliggende drivkrefter som foreligger. Finnmark har for eksempel hatt en økning i sin andel på 60 prosent sammenlignet med andre kvartal 2024. Dette kan blant annet knyttes til høyere transportkostnader, en svakere turistsesong og strammere kredittvilkår fra leverandører.

– Mange opererer fortsatt under krevende rammevilkår, og flere merker til lavere ordreinnganger og generell investeringsvilje. Samtidig gis det tegn om økt aktivitet, som kan være viktig drahjelp for deler av næringslivsaktiviteten og bidra til gradvis stabilisering i inkassostatistikken, sier Jensen.

Makroforhold gir blandede signaler

I siste utgave av Finansielt Utsyn skriver finanstilsynet at Norges Bank og SBB forventer at økt privat konsum og høy offentlig etterspørsel vil bidra til økt vekst. Samtidig tydeliggjøres det at det fremdeles er usikkerhet internasjonalt, og rapporten belyser økt risiko for finansiell ustabilitet med geopolitiske spenninger, handelskonflikter og høye statsgjelder. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i sin rapport nedjustert sine vekstprognoser og advarer mot at høy inflasjon og fall i verdenshandelen kan svekke foretakenes inntjening og øke misligholdet globalt.

– Økningen i antall inkassosaker vi ser nå, må forstås i lys av disse forholdene. Selv om enkelte faktorer – som rentekutt – kan gi pusterom og bedre likviditet for noen bedrifter, foreligger det usikkerhetsmomenter som kan skape nye og vedvarende utfordringer. Vi følger utviklingen tett, særlig med tanke på hvordan makrobildet kan eskalere til å påvirke inkassostatistikken ytterligere, fortsetter Jensen.

Fra likviditetspress til mulig normalisering

Den kraftige økningen i antall inkassosaker gjennom første halvår 2025, særlig andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, vitner om et næringsliv under økonomisk press. Flere bedrifter viser evne til tilpasning, og varslede rentekutt kan gi økt handlingsrom, men utviklingen er langt fra stabil. Økte tollsatser og globale handelshindringer utgjør reelle risikoer som kan svekke likviditeten ytterligere i utsatte og gjeldstyngende bedrifter.

SSBs tall for innenlandsk lånegjeld blant ikke-finansielle bedrifter viser også en negativ utvikling. Gjelden steg til 2 320 milliarder kroner i mai – en økning som kan forsterke sårbarheten dersom den geopolitiske uroen tiltar.

– Selv om enkelte næringer rapporterer om økt aktivitet og vekst, er det viktig å ikke undervurdere risikoene – og det faktum at misligholdet har økt betydelig. Rentekutt vil kunne bedre vilkårene for mange, men samtidig står en rekke virksomheter i en krevende likviditetssituasjon. På den andre siden gir tegn til vekst gjennom økt konsum og etterspørsel, kombinert med høy sysselsetting og forventninger om reallønnsvekst, et håp om at næringslivet kan stabilisere seg – og kanskje til og med blomstre, avslutter Jensen.