I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor.

Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg.

– At antallet inkassosaker fortsatt øker, viser at mange husholdninger fremdeles har det krevende. Samtidig ser vi nå en langt mer moderat vekst enn vi har vært vant til. Det tyder på at flere har fått bedre kontroll på økonomien, og at presset ikke lenger øker like raskt som tidligere, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.

I fjerde kvartal 2025 var den årlige veksten i inkassosaker tosifret, noe som kan indikere et trendbrudd om at det står bedre til hos flere husholdninger.

Dyrtidsindikatoren med kraftig rykk og signaliserer bedring

Fairs dyrtidsindikator for første kvartal 2026 indikerer bedre tider og ligger nå på et «OK»-nivå, mot «dyrt» kvartalet før og for ett år siden. Indikatoren beregnes som et kvartalsgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvare- og strømpriser samt antall inkassosaker, der rente og inkassosaker vektes med 70 prosent. Den samlede belastningen, med en uendret rentekomponent og en moderat prisutvikling på sentrale forbruksområder, viser at det står bedre til.

Signalet støttes av Statistisk Sentralbyrås (SSB) Økonomisk utsyn 1/2026, som viser at husholdningenes konsum vokste 2,7 prosent i 2025 og ventes å stige ytterligere rundt 3 prosent i 2026. Den forventede veksten drives av reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og SSB anslår at disponibel realinntekt øker med om lag 2,5 prosent i år. Det betyr at flere får bedre råd.

Mange fortsatt sårbare for økonomisk press

Over 58 000 inkassosaker i løpet av ett kvartal er fortsatt høyt, og dyrtiden har satt varige spor. Til sammenligning var det 21 prosent færre saker tilbake i 2023. Signaler om at ytterligere rentekutt lar vente på seg, vil bidra til å opprettholde dagens kostnadspress. For mange husholdninger betyr det vedvarende belastning, selv om retningen i inkassostatistikken er mer positiv nå enn på lenge.

– For husholdninger med stram økonomi skal det lite til før det sprekker. Et uventet strømoppgjør eller en ekstra regning kan være nok. Derfor er det viktig å ikke tolke denne utviklingen som at problemene er løst, men heller som et tegn på bedring - et etterlengtet og tidlig vårtegn, opplyser Jensen.

Dersom prisveksten demper seg og renten på sikt kommer ned, vil flere husholdninger kunne merke en reell bedring i hverdagsøkonomien, og det vil da være grunn til mer optimisme.

Fortsatt behov for å trå varsom og ta gode økonomiske valg

Selv om veksttakten i mislighold for privatpersoner avtar, understreker Fair Collection at fundamentet fortsatt er skjørt for mange etter flere år med høy prisvekst og økte renter – derfor har både husholdninger og långivere grunn til å være varsomme.

– Det går litt bedre nå, men å bygge opp økonomiske buffere og unngå unødvendig forbruksgjeld vil være avgjørende for hvordan resten av 2026 utvikler seg for husholdningene, avslutter Jensen.