Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Forrige ukes konkurser viser at selskapene som ender i skifteretten blir stadig større. Samtidig har det siden januar vært en firedobling i husholdningene som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Konkursstatistikk uke 16: To røde flagg for betalingsevnen i Norge 21. april 2020 Forrige ukes konkurser viser at selskapene som ender i skifteretten blir stadig større. Samtidig har det siden januar vært en firedobling i husholdningene som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Begge er indikatorer på alvorlige betalingsproblemer i tiden som kommer. Tallene kommer fra offentlige registre, Creditsafe og Data Factory. Konkursene blir større I uke 16 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I uke 16 2019 var det registrert 16 konkurser, men det var også påskeuken i fjor. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1170. Det er en nedgang på 5,4% prosent fra året før. Antall ansatte omfattet i konkursene i uke 16 er 710. Så langt i år er nesten 7800 ansatte omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 36% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet i overkant av 5700 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i uke 16 omsatte for til sammen 369 millioner kroner. Så langt i år har omsetning på 12,5 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er en dobling fra 2019. I uke 16 gikk selskaper som markedsundersøkelsesselskapet Epinion, restaurantkjeden Taco Republica, kleskjeden Masai Clothing og transportselskapet Kolsrud Transport konkurs. Vår vurdering Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. Den første konkursbølgen lar venter på seg, og antallet konkurser holder seg relativt stabilt sammenliknet med 2019 Henvendelser knyttet til betalingsutsettelser og delbetalinger har firedoblet seg siden januar viser tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i uke 16 rammer hovedstaden hardest med 531 tapte arbeidsplasser. Saken er omtalt i Finansavisen, og ble også en del av økonominyhetene 20.04 . Relatert

Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. FDC skifter navn til Fair Group 10. mai 2019 Med virkning fra 10.5 skifter FDC navn til Fair Group. FDC står for Fair Debt Collection, og med navneendringen gjør vi det tydelig at vi ikke kun er et inkassoselskap. I tillegg er det viktig at vi har et navn som kan benyttes internasjonalt når vi nå skal ekspandere utover Norges grenser. Som følge av endringen vil også våre datterselskaper endre navn. Nedenfor ligger oversikten over navnebyttene: FDC AS -> Fair Group AS (Org nr 919 191 074) FDC Technology AS -> Fair Distribution AS (Org nr 918 270 434) FDC Norge AS -> Fair Collection AS (Org nr 920 999 360) «Vi synes ikke FDC var riktig dekkende for virksomheten vår, og er stolte av å presentere vårt nye navn. Det spiller fortsatt på at vi skal være rettferdige ovenfor kunder og sluttkunder, men forteller også at vi ikke driver kun med inkasso. Fair dekker virksomheten godt, og vi ser frem til å drive videre under et samlet navn for hele gruppen» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert

Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft: – Fair er veldig gode på å treffe kundene 13. juni 2022 Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft er strømselskapet som har satt seg mål om å snu strømbransjen på hodet. Opprettet som et resultat av to unge entreprenørers ønske om å endre hvordan strømselskapene opererer, har Motkraft på kort tid etablert seg som en disruptor i bransjen. Selskapet skiller seg blant annet ut fra sine konkurrenter ved at det er registrert som en ideell organisasjon, og derfor har et mål om at årsregnskapet skal gå i null. For å bygge opp et mer effektivt system for strømsalg, og oppnå sine mål om å reformere strømbransjen, har Motkraft etablert inngått samarbeid med likesinnede partnere i alle ledd av næringskjeden. En av disse partnerne er Fair, som har blitt tildelt ansvaret for fakturadistribusjon. – Vi vil hjelpe kundene våre med å spare penger og betale en rettferdig pris for strømmen de bruker. Fair er bygget opp på lignende prinsipper, så sånn sett er vi en god match. Det er selvsagt positivt at vi deler mange av de samme verdiene , sier CTO og medgründer Anders Rodem i Motkraft. Anders Rodem (22) og Bjørn Spieler (25) er gründerne bak strømselskapet Motkraft. – Smidig oppstartsprosess Selv om samarbeidet med Fair fremdeles er relativt ferskt, har Rodem et svært godt førsteinntrykk av sin nye partner på fakturadistribusjon. – Fair har vært veldig proaktive hele veien. De er veldig “på”, og er flinke til å følge opp. Vi ble ringt opp støtt og stadig med spørsmål om det var noen problemer, eller om det var noe vi lurte på. Sånne folk liker vi å jobbe med. Om vi mot formodning skulle rukket å bli misfornøyde med noe, tror jeg Fair hadde catchet det før det hadde eskalert , sier han. Rodem beskriver oppstartsprosessen som overraskende smidig. Alle utfordringer ble adressert raskt, og rettet opp før det rakk å bli et problem. – De har møtt de forventninge vi hadde når det gjelder deadlines, og har alltid klart å levere til de tidene som ble satt og gitt. Det er sjelden vare, og ganske imponerende. – Sultne på å finne bedre løsninger Motkraft var i prat med Fair allerede helt i oppstartsfasen, men var da ikke i markedet for å finne en fakturadistributør. Da de ble kontaktet igjen en stund senere, tok Rodem og hans medgründer seg likevel tid til en rask prat om muligheter. – Da skjønte vi raskt at de kunne tilby en god løsning, og at de var sultne, flinke og raske. Med Fair tar det ikke tre uker å få til et møte, det tar kanskje tre timer , sier han. Anders Rodem (Foto: LinkedIn) Spesielt denne sulten etter innovasjon og forbedring er en egenskap Rodem verdsetter høyt. – Vi jobber mye med bransjer der ting går litt tregt. Vi har mange tanker om hvordan vi kan effektivisere og forbedre prosesser, men blir ofte møtt med et sukk. Hos Fair er responsen en helt annen, de spiller videre på de tingene vi tar opp , forteller han. – De er, på lik linje med oss, sultne på å finne bedre løsninger på ting. Selv på fakturering, som tross alt er litt trauste greier. Det er forfriskende å se! 99,99% digitaliseringsgrad Motkraft sender ut om lag 26.000 fakturaer i måneden – bortimot samtlige av dem som eFaktura i nettbank. Automatisk fallback-løsning er Digipost eller epost, fremfor papirfaktura. Det har bidratt til at Motkraft har en digitaliseringsgrad på hele 99,99% på sine fakturautsendelser. – En av Fairs viktigste egenskaper, for vår del, er at de er veldig gode på å treffe kundene. Det er utrolig viktig for et selskap som oss, som har syltynne marginer og voldsomt høy omsetning. Da er vi avhengige av å få inn pengene på en god måte , sier Rodem. – Fair har smarte distribusjonsløsninger som sørger for at kundene våre ser fakturaen de får tilsendt. Det øker betalingsgraden, noe som igjen har effekt på andre ting i virksomheten , legger han til. En god match Nå ser Motkrafts CTO frem til et fortsatt godt samarbeid, som vil gi begge selskaper gode muligheterfor utvikling og innovasjon i tiden fremover. – Vi er veldig glade for å ha fått med oss Fair, som deler vår visjon og vår tankegang, De gjør det vi vil at de skal gjøre, og det er det overraskende få som gjør. I tillegg har de en spennende roadmap med nye features som kommer. Det er tydelig at de utvikler seg, og det setter vi i Motkraft pris på , avslutter Anders Rodem. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent. Norske husholdninger under press: På tide å sette opp budsjett 16. mars 2023 Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent . Inkassobyråer som Fair Group melder om vekst i inkasso og økonomiske utfordringer for husholdningene. Nå er det sårt nødvendig for mange husholdninger å få bedre kontroll på utgifter og forbruk. Et naturlig sted å starte kan være ved å sette opp et husholdningsbudsjett. Bufferkontoen er tom Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at mer enn 900 000 nordmenn ikke har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift på 19 000 kroner i 2021. Dette var før strømkrisen, den sterke inflasjonen og renteoppgangen. 300 000 sa at de ikke har råd til å reise på ferie.Husholdningene var flinke til å spare penger under pandemien. Siden den gang har nær sagt alt blitt dyrere og det tærer på bufferkontoen til Ola og Kari Nordmann. Nå har mange familier tømt sparegrisen og kostnader må kuttes for å få endene til å møtes. Da vil et godt utformet budsjett gjøre jobben litt lettere. Hva er et budsjett? Et budsjett viser de planlagte inntektene og utgiftene du har i en bestemt tidsperiode. Budsjettet skal være et verktøy som bidrar til at du har kontroll og oversikt over privatøkonomien. For husholdninger er et månedlig budsjett det vanligste. Når du setter opp og følger et budsjett, er målet å sørge for å ha penger til å betale regninger når de forfaller. Det hjelper deg også å se hvor det er mulig å spare. Slik kommer du i gang med budsjetteringen: Sett opp en realistisk plan: Budsjettet skal virke over tid. Velg utgiftsposter og legg deg på et nivå som kan gjennomføres i flere måneder, ikke bare første uken. Definer et hovedmål: Sett et mål for hvor mye du skal spare eller et beløp som skal nedbetales. Da er det lettere å måle effekten av budsjettet. Juster underveis: Bruk budsjettet som et levende verktøy og vær fleksibel. Juster og tilpass etter erfaringer du gjør underveis. Noen budsjettposter må nok justeres opp, mens andre kanskje kan reduseres ytterligere. Vurdere å kutte i forbruk: Dersom budsjettet er trangt med krevende utgiftsnivå, kan budsjettet vise hvor det er mulig å spare. Mange og dyre abonnementer? Middager på restaurant? Har du sjekket om banken gir deg beste rente? Hvilken strømavtale har du? Trenger du hjelp til å komme i gang? Sjekk ut SIFOs egen kalkulator for husholdningsbudsjett (forbruksvarer) Christian Aandalen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 31. august 2021 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Han er godt vant til å jobbe med komplekse kunder og kundeoppgaver, og hans erfaring med bransjen fra tidligere konsulentarbeid gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Morten har allerede gjennomført sine første kundemøter, og er godt i gang. Fair er allerede en av de største fakturadistributørene i Norge, gjennom Fair Distribution, og Morten vil i starten jobbe hovedsakelig i dette segmentet. -- Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Morten. For oss er det viktig å tiltrekke oss medarbeidere med rett kompetanse, og erfaringen han bringer inn i Fairs kommersielle team utfyller oss på en god og spennende måte. Gjennom ansettelsen av Morten viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Vi ønsker Morten riktig varmt velkommen! Relatert

Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Fair Group inngår samarbeid med GoScore 9. september 2020 Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Ved å logge inn på plattformen med BankID får man oversikt over all usikret gjeld og forslag til hvordan man raskest kan bli gjeldfri. Informasjonen er kun tilgjengelig for kunden, og er ment å gi en bedre oversikt over økonomien, og til å kunne prioritere hva man skal nedbetale og når. Målet er å gi hver enkelt kunde en total oversikt over sine låneengasjementer, samtidig som man får en skreddersydd betalingsplan tilpasset sin egen økonomi. «Økonomiske problemer er et samfunnsproblem. Vi opplever at det i mange tilfeller er krevende å få oversikt over egen økonomi, og med Debt-free verktøyet vil man med et tastetrykk få en komplett oversikt sammen med en nedbetalingsplan» , sier Christian Aandalen, Partner i Fair Group AS. Som en del av samarbeidet vil vi også jobbe med å få til en felles database hvor alle inkassosaker samles. Det jobbes for tiden med en ny inkassolov, og dette er en løsning som definitivt vil hjelpe personer som har havnet i uføre å få en bedre oversikt over sin egen økonomi. Det vil også hjelpe inkassoselskapene til å rådgi sine kunder bedre. Relatert

Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover Kan problemene i verdenshandelen påvirke likviditeten i selskapet? 15. november 2021 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover. Å ha kontroll på egen drift er en ting. Men hvilken risiko har bedriften for at kundene betaler på forfall er et område som må ha fokus. I denne artikkelen ser vår samarbeidspartner Azets på fem områder som vil påvirke denne risikoen i post-koronatid: Hvor står bedriftene Renter Statenes pengebruk Vareforsyning Tilgang til ressurser Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Bedriftene Veldig forenklet kan vi si at vi har to ulike utgangspunkt etter korona: De bedriftene som har gått svært godt og de som er rammet svært hardt. En antagelse som ligger i bedrifters natur, kan være at de som har gjort det bra, har løftet seg til et vedvarende høyt nivå. De som har blitt påvirket negativt, kommer tilbake med kraftig vekst. Men er vi forberedt på hva som kommer til å skje? De som har gjort det bra, kan få et kraftig fall, uten at kostnader faller tilsvarende. De andre som har vært gjennom en tøff krise og opplever at veksten ikke kommer. Renter Etter historisk lave renter, kan renten bare gå en vei: Oppover. Slik det også har vært varslet i lang tid. De lave rentene har påvirket aksjemarkedene og de har gitt billig tilgang på kapital. Hvordan dette påvirker bedriftene når det snur, vet vi ennå ikke. Noen vil rammes direkte, mens andre vil se at sine kunder rammes. På motsatt side, er jo økte renter et tegn på at vi legger krisen bak oss, og dermed et positivt signal. Et annet positivt signal som knyttes til renteheving er at nordmenn har spart opp 175 mrd som de nå har på bok Statens pengebruk Gjennom koronakrisen har myndigheter globalt og i Norge, sprøytet penger inn i markedet i form av ulike tiltak for å hjelpe bedrifter i ulike bransjer direkte og med generelle tiltak for å holde aktiviteten oppe. Denne vitamininnsprøytningen vil ikke vare evig. Bare her hjemme, ser vi at flere tiltak går mot slutten. I høst ser vi at særregler for permittering og dagpenger blir forlenget, mens merverdiavgiftens lave sats reverseres og går fra 6% til 12%. Den globale vareforsyningen Et annet område vi ser en serie hendelser, som vil påvirke norske bedrifter er den globale vareforsyning. Grunnstøtingen i Suezkanalen i mars 2021 var en enkeltstående hendelse som skapte store ringvirkninger. Men den globale vareforsyningen er først og fremst rammet fordi det har vært høyt forbruk av enkelte varer, samtidig som fabrikker har vært nedstengt i lengre perioder. Når de fleste produsenter benytter “just-in-time” prinsippet, skaper det store utfordringer for hele verdikjeder. Tilgang til ressurser Arbeidsløsheten går nedover og i sommer så vi bransjer som manglet arbeidskraft grunnet strenge innreiseregler. Bransjer som restaurant og service er usikre på om de får tilbake viktig arbeidskraft. Blir det mangel på ressursene går også prisene opp. Det samme ser vi på strømprisene når nye rekorder sammen med bensin og dieselpriser. Dette er viktige ressurser for mange bransjer. Azets jobber med et snitt av SMB bedrifter i Norge og ser at disse fem områdene vil ramme din bedrift på en eller annen måte. Dette er en risiko som alle bedrifter må kalkulere inn og det må legges en plan for post-korona tiltak. Det avgjørende blir hvordan bedriften sikrer tilgang til ressurser for å få levert varer og tjenester. Likviditeten og arbeidskapitalen må overvåkes og jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre forberedt er bedriften. Et vesentlig tiltak som er viktig når usikkerheten er stor, er å overvåke bedriftens utestående. Vi må sikre at varer blir levert og at betaling skjer på forfall. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. August med 10 prosent færre konkurser: Nå ser bedriftene lysere på fremtiden 1. september 2025 261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. – Vi ser tegn til at presset på norske bedrifter letter noe. Utsiktene til rentekutt bidrar til mer optimisme i markedet. Vi opplever at flere virksomheter nå har større tro på høsten og merker at det er bedre tider, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. 899 arbeidstakere ble omfattet av konkursene i august, og 1,4 milliarder kroner i verdiskapning forduftet. Over 15 konkurser hver dag i 2025 Så langt i 2025 har 2 508 selskaper gått konkurs, fire prosent færre enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det betyr likevel at rundt 15 selskaper går over ende hver eneste virkedag. Norges Banks forventningsundersøkelse for tredje kvartal viser at både økonomer og arbeidslivets parter venter lavere lønns- og prisvekst fremover. Samtidig tror over 30 prosent av næringslivslederne på bedre lønnsomhet i egen bedrift det neste året – en økning på 2,2 prosentpoeng fra forrige kvartal. – Etter to tøffe år merker vi et stemningsskifte i næringslivet. Flere bedrifter ser nå lysere på høsten, og ytterligere rentekutt kan gi den «vitamininnsprøytningen» mange trenger for å dempe konkurstakten. Samtidig er nivået fortsatt høyt, og mange har måttet gi opp hittil i år, sier Jensen. Inkasso- og fakturahåndteringsselskapet Fair utarbeider hver måned en analyse av konkursutviklingen i norsk næringsliv. Akershus tar over «konkurs-tronen» fra Oslo Oslo har historisk vært det fylket med flest konkurser, men i august hadde Akershus flere konkurser og større tapt omsetning enn hovedstaden. I Akershus gikk 44 bedrifter konkurs med en samlet omsetning på 185 millioner kroner, mens 39 virksomheter i Oslo sto for 160 millioner. – At Akershus nå topper statistikken, er uvanlig. Vi må tolke det med varsomhet, men det kan tyde på at det økonomiske presset i randsonene rundt Oslo er blitt merkbart sterkere, sier Jensen. Blant de største konkursene i Akershus i august var tradisjonsrike Schrader Gartneri på Nesodden, som etter over 100 år måtte stenge dørene. 18 ansatte mistet jobben. Også Tag Bygg Kompetanse i Bærum gikk over ende, og 24 ansatte ble rammet. Taktskifte innen detaljhandelen – 13 prosent nedgang Et annet lyspunkt er utviklingen i detaljhandelen. Etter å ha vært hardt rammet på toppen av rentenivået, gikk det 13 prosent færre butikker konkurs i august i år sammenlignet med samme måned i fjor. – Detaljhandelen er en god indikator på husholdningenes økonomi. At vi ser færre konkurser her kan være et tidlig tegn på at forbrukerne handler mer igjen, mye drevet av optimisme til den økonomiske fremtiden, sier Jensen. Sesongjusterte tall fra SSB viser at detaljhandelen steg med 0,6 prosent i juli måned. Klesbutikker og elektronikkbutikker spesielt, bidro til vekst denne måneden med økt omsetningsvolum. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Maria Solberg er ny avdelingsleder for faktura - og reskontrotjenestene hos Fair. Hun kommer inn med bred og lang erfaring innen ledelse, systemutvikling og reskontroarbeid. Maria Solberg skal modernisere faktura og reskontro i Fair 10. februar 2026 Maria Solberg er ny avdelingsleder for faktura - og reskontrotjenestene hos Fair. Hun kommer inn med bred og lang erfaring innen ledelse, systemutvikling og reskontroarbeid. Som avdelingsleder får hun ansvar for fakturaservice, reskontro og kundedialog på vegne av Fairs oppdragsgivere. Hun vil også spille en sentral rolle i videreutvikling av onboardingprosesser, servicekvalitet og samspillet mellom fakturaservice, inkasso og salg. Maria tar med seg verdifull erfaring fra The Walt Disney Company, NETS og Randstad Norway. Gjennom karrieren har Solberg ledet flere større effektiviserings- og migreringsprosjekter, og har inngående forståelse for moderne økonomisystemer, automatisering og integrasjoner. Foto: Fair Group I tillegg sitter hun på lang erfaring innen prosessoptimalisering og reskontro, noe som vil være sentralt når Fair skal videreutvikle fremtidsrettede og skalerbare løsninger. Selv om hun ikke aktivt søkte ny jobb, ble hun interessert i Fairs ambisjoner: – Strategien til Fair fanget interessen min, og jeg synes det er spennende å kunne bidra til veksten til et selskap som ønsker å skille seg ut. I tillegg blir jeg veldig motivert av å jobbe i et selskap med store mål og som har en vilje til å utfordre etablerte arbeidsformer, sier Solberg. Hun er også opptatt av god ledelse og beskriver seg selv som en uredd og direkte leder, men også lyttende og jordnær. Hun tror på å være tilgjengelig og tett på teamet, gjerne gjennom å dra i lasset sammen. – Kundesenteret er gjerne de som står i stormen og desto viktigere er det for meg er det å sørge for at de trives. Jeg ønsker å gi dem en enda bedre hverdag, finne ut hva som motiverer dem og hva som skal til for at de trives, sier hun. Solberg er allerede imponert over teamet på fakturaservice, og forteller at de er serviceinnstilte, blide og støtter hverandre når det trengs. – Jeg ønsker å legge til rette for at dette fortsetter, og da må jeg være tett på for å forstå hva som rører seg i teamet, sier hun. Daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen er trygg på at Solberg vil løfte avdelingen ytterligere: – Fair er i sterk vekst og med Marias kompetanse og erfaring, styrker vi evnen til å levere moderne og effektive tjenester for både kunde og oppdragsgivere, sier Jensen. Emeline Eirika Østmo Relatert