Kronikk av Christine Spersrud, bransjeleder i Virke Finans

Ny lov, et samfunn i endring, og mye som beveger seg innenfor fintech. Neste år blir spennende for inkassobransjen.

Mange i bransjen venter i spenning på ny inkassolov, som er like om hjørnet. De siste signalene Virke har fått er at loven vil kommet i løpet av 2023. I den forbindelse kan vi forvente mediedebatt og politisk oppmerksomhet rundt bransjen.

Da blir det desto viktigere å markere seg som en seriøs bransje som ønsker å finne gode løsninger for de med mye uoppgjort gjeld. Hvis det er en ting vi kan være sikre på, så er det at en debatt om rammevilkår for inkassobransjen helt sikkert vil munne i et forbrukerperspektiv og med et fokus på sårbare grupper med mye og uoversiktlig gjeld.

Inkassoportal – vinn-vinn for hele samfunnet

I den forbindelse tror jeg arbeidet med en inkassoportal blir svært viktig. Fordi det er det viktigste verktøyet vi har for å hjelpe denne sårbare gruppen. I dag må du som privatperson sende epost til alle 77 inkassoselskaper og be om innsyn i gjelden din for å få en helhetlig oversikt. Det er en jobb som kan virke overveldende for de som står i en vanskelig økonomisk situasjon.

En inkassoportal vil gi disse personene mulighet til å få en samlet oversikt over all gjeld oppsummert på ett sted, det vil gjøre jobben lettere for gjeldsrådgivere i NAV, og det vil gjøre arbeidet lettere for inkassoselskapene som bruker mye tid og kapasitet på å svare ut disse enkelthenvendelsene. En slik portal vil komme hele samfunnet til gode. I dag finnes det opp til flere gjeldsregistre der man kan få oversikt over usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld. Barne- og familiedepartementet har foreslått at også pantesikret gjeld, slik som boliggjeld og bilgjeld, bør inkluderes i gjeldsregistrene. Det er positivt, men Virke synes at også inkassogjeld på sikt bør være en del av gjeldsinformasjonsforskriften, slik at alt i fremtiden kan bli samlet på samme sted.

En inkassoportal vil være god hjelp på vei til et helhetlig gjeldsregisterlovverk for fremtiden. Det vil gjøre det enklere for finansforetak å vurdere sine kunders gjeld mer presist, og fatte riktige beslutninger når de er i kontakt med mennesker med mye gjeld. Det vil også gi folk bedre økonomisk oversikt og kontroll.

Et viktig samfunnsoppdrag

I dag har nordmenn 115 milliarder kroner i inkassogjeld, en økning på 50 mrd kr de siste ti årene. Vi går dessuten inn i et år der folk opplever vanskeligere tider i sin privatøkonomi på grunn av høye strømpriser, økte priser på dagligvarer og høyere boligrente. Dette vil være bakteppet for diskusjonen når inkassoloven legges frem.

Utfordringen for bransjen blir å vise frem vårt viktige samfunnsoppdrag oppi alt dette; nettopp at vi krever inn gjeld som ikke er betalt inn til fristen. Dette er en kritisk funksjon i en velfungerende økonomi, og særlig for en økonomi som i stadig større grad blir mer avhengig av kreditt. De senere årene har det blitt langt lettere for hver og en å få kreditt. Nye innovative og digitale kredittløsninger har banet vei, og de skal vi heie frem. Norge er på toppen over de mest kontantfrie samfunn i verden. Det er et digitalt fortrinn som gir muligheter for fremtiden, og som det må bygges videre på. Samtidig må vi minne om at det er viktig for stabiliteten i kredittmarkedene at folk betaler tilbake gjelden som er tatt opp på kreditt. Det er viktig for alle bedrifter som tilbyr varer og tjenester på kreditt, for at de skal gå rundt. Det er et viktig økonomisk prinsipp at hvis man tar opp lån eller kjøper noe på kreditt, så skal det betales tilbake.

Forenkling og forståelig regelverk

Når Virke har diskutert inkassoloven med beslutningstakere og myndighetene har vi vært tydelige på at det må være enkelt for næringslivet å følge nye lover og regler, og at den nye loven bør være tilpasset en digitalisert arbeidshverdag. Vi har utvist bekymring for at loven blir på et detaljnivå som gjør det mer komplisert for selskapene å drive inkasso, og særlig når det kommer til punktet om sammenslåing av krav. Nytt regelverk bør være tilpasset gode digitale løsninger.

Dersom dette punktet blir realisert, ønsker vi en tett dialog med Justisdepartementet på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Vi er opptatt av at en forskrift må presentere en god og forståelig løsning for alle våre selskaper.

Tettere samarbeid med fintech-bransjen

I Virke skal vi til neste år jobbe med en strategisk satsing rettet mot fintech-bransjen. Vi ser at selskaper som driver innenfor open finance, blant annet betalingstjenester, naturlig hører hjemme hos oss.

Skal Virke være relevante i årene fremover, må vi være frempå når det gjelder teknologi og digitalisering. Derfor starter vi en strategisk satsing nå rettet mot teknologiselskaper som har særlig interesse av å være tettere tilknyttet handel og retail. Vi ønsker å synliggjøre mye tydeligere våre teknologi-medlemmer – vi har faktisk 2500 av dem innenfor IKT, rådgivning og finans.

Målet er å skape synergier på tvers av bransjer, lage gode møteplasser og finne et fellesskap der dere kan møtes og utforske kommersielle muligheter. Mer om dette vil komme i begynnelsen av året.For inkassobransjen vil det bety at dere vil få muligheten til å bli tettere knyttet opp mot interessante partnere innenfor teknologi og fintech. Vi har allerede sikret oss et samarbeid neste år med Fintech Norway som samler rundt 50 av de fremste fintech-selskapene i landet.

Et spennende år i vente

Virke har i dag 51 inkassomedlemmer, av totalt 77 selskaper med inkassokonsesjon. Det betyr at vi vil være en viktig stemme det neste året når inkassoloven kommer på plass. Vi har sett en halvering i antall inkassoselskaper det siste tiåret og bransjen har vært gjennom nedbemanninger og konsolideringer. Straks skal den viktigste rammebetingelsen presenteres, som skal diktere vilkårene for bransjene for fremtiden. 2023 kan definitivt bli et viktig merkeår som setter videre retning for inkassobransjen.