Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Møt Jonas! 12. juli 2023 Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Med over seks års erfaring i inkassobransjen har Jonas opparbeidet seg en bred kompetanse innen kundebehandling, saksbehandling og som bevillingshaver i Kredinor. I sin nåværende rolle hos oss er Jonas ansvarlig for den rettslige prosessen, hvor han tar seg av de juridiske aspektene knyttet til våre saker. Han sikrer at alle nødvendige rettslige trinn blir fulgt, og jobber tett med våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring. Jonas valgte å bli en del av Fair fordi han søkte nye utfordringer og ble tiltrukket av måten vi i Fair tenker og ønsker å bygge opp selskapet på. Han deler vårt syn på rettferdig inkasso og ønsker å være med på å skape en positiv endring i bransjen. Vi er glade for å ha Jonas ombord og er sikre på at hans erfaring og engasjement vil fortsette å bidra til å styrke vårt team og sikre at vi fortsetter å levere høy kvalitet i vårt arbeid. Velkommen! Kenneth Danielsen Relatert

Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. Konkursutvikling uke 35: Konkurshopp etter sommerhvilen 30. august 2020 Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. 70 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 35), en økning på 59 prosent fra forrige uke. Det er omtrent like mange konkurser som tilsvarende uke i 2019. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene, men det ser ut som den varslede økningen denne høsten nå er på vei. To forklaringer kan være at de aller fleste nå er i gang etter sommerferien, samt at virksomhetene nå ser at statens kompensasjonsordning utløper 31. august og venter tøffere tider. Fair Collection er daglig i kontakt med skyldnere som har utfordringer, og det er tydelig at det stadig blir flere som mister kontrollen over egen økonomi. Antall henvendelser knyttet til utsatt betaling og delbetalinger har stabilisert seg på et høyt nivå, og er nå nesten seks ganger så høyt som i januar. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 19,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 600 arbeidsplasser og 11,8 milliarder i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskap som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. De største konkursene i uke 35 var konkursene i In House AS, Kulinarisk AS og Roxel Energy AS. Disse konkursene berørte alene 178 arbeidsplasser. Tall for uke 35 I uke 35 2020 er det registrert 70 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 72 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2349 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 35 var 69 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 129 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Siden 2018 har Fair jobbet for å endre norsk inkassobransje. Nå står Norden for tur. Fair fortsetter veksten – utvider i Norden 30. januar 2024 Siden 2018 har Fair jobbet for å endre norsk inkassobransje. Nå står Norden for tur. Fair Group har siden oppstarten jobbet med å gjøre fakturadistribusjon mer bærekraftig og inkasso mer rettferdig. Som en foregangsaktør for lavere salærer, ny inkassolov og en utradisjonell måte å drive innfordring på, har Fair Collection nå blitt et av Norges største inkassoselskap målt i antall oppdrag. Som et resultat av dette har Marius Gylseth og Marius Wærsten fått ansvar for å etablere selskapet i resten av Norden. Marius Wærsten (t.v.) og Marius Gylseth leder veien til Norden. Foto: Moment Studio - Dette er en spennende tid for Fair. Vår vekst i Norge har lagt grunnlaget for denne ekspansjonen og det er ingen tvil om at Gylseth og Wærsten er de rette personene til å lede oss inn i en ny fase , sier konsernsjef, Christian Aandalen. Gylseth og Wærsten har allerede begynt arbeidet med å etablere Fair i Sverige. - Vi ser et stort potensial i det svenske markedet. Våre erfaringer fra Norge har forberedt oss godt, og vi ser frem til å bygge sterke forretningsforbindelser her , forteller Wærsten, som kommer til å lede Fair Collection AB. Marius Gylseth inntar rollen som daglig leder i Fair Distribution AB. Fair Group består av inkassoselskapet Fair Collection og fakturadistributøren Fair Distribution, og skal gjennom 2024 og 2025 etablere virksomhet i Sverige, Danmark og Finland. Kenneth Danielsen Relatert

Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyrer gjorde nordmenn nesten to milliarder kroner fattigere i 2021 28. mars 2022 Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyr i sin rette definisjon er et pengebeløp som kreves inn av en privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal i utgangspunktet dekke de reelle kostnadene ved tjenesten . Det finnes ingen offisielle satser eller grenser for størrelsen på fakturagebyr. Gebyr er regulert i Forbrukerkjøpsloven § 37 . Selger kan bare kreve gebyr for utstedelse av regning i tillegg til kjøpesummen dersom dette følger klart av avtalen I kravet til klarhet ligger det intet vilkår om at gebyret må fremgå av en skriftlig avtale. Vanligvis vil det være tilstrekkelig at det er opplyst om gebyret i skriftlig materiale, f.eks. en prisliste som er forelagt for kjøperen forut for avtaleinngåelsen. Kravet til klarhet vil normalt også være oppfylt hvis selgeren muntlig har gjort kjøperen oppmerksom på gebyret. Når det kommer til innfordring av faktura er dette et fagområde som er godt regulert gjennom inkassoloven. Denne regulerer blant annet de utenrettslige inndrivingskostnadene som inkassogebyr og purregebyr, – som begge er på 35 kroner i 2022. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Forbrukerkjøpsloven inneholder ikke noe om « god fakturaskikk» . Det kan være en viktig årsak til at det tilsynelatende er fritt frem å kreve inn fakturagebyrer uten forankring i reelle kostnader. Det burde, på lik linje som inkasso, være i strid mot god fakturaskikk å bruke fakturametoder som utsetter kjøper for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, herunder høye eller skjulte gebyrer. Høye fakturagebyrer bidrar til å tilsløre den virkelige prisen og rammer først og fremst sårbare forbrukere med lav digital kompetanse. Slike gebyrer er gjerne gjemt bort i standardbetingelser og det er først når fakturaen kommer at man blir oppmerksom på gebyret. Kostnader relatert til utsendelse av faktura kan derfor med fordel gjenspeiles i utsalgsprisen. Dette vil forenkle tilsyn og fremme god konkurranse gjennom full åpenhet om den faktiske kostnaden på produktet som selges. Leverandører som ønsker å motivere kunden til å velge kostnadseffektive betalingsformer som avtalegiro eller e-faktura, vil imidlertid stå fritt til å tilby rabatter ved bestilling. Et annet alternativ er å begrense størrelsen på gebyrene til «selvkostprinsippet» i forbrukerkjøpsloven §37, med forskrift om maksimalt beløp for postlagte fakturaer. Dette kan for eksempel være likelydende med purregebyret på inkassovarsel. Gebyrer for digitalt utsendte fakturaer eller såkalte termingebyrer med marginalkost nær null bør i alle tilfeller forbys. Tar vi utgangspunkt i en rapport utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, kan vi anta at det sendes ut 250 millioner fakturaer hvert år til husholdninger. Av disse er 30 prosent sendt per post. Det tilsvarer 75 millioner papirfakturaer. Legger vi til grunn at halvparten av disse har et gebyr på NOK 50, utgjør dette nesten to milliarder kroner i årlige gebyrkostnader. Som nevnt rammer disse gebyrene skjevt, og spesielt de blant oss med lav digital kompetanse som eldre eller ressurssvake. Politikere og leverandører bør stille seg spørsmålet om rimeligheten ved at disse gruppene skal finansiere lavere priser de som gjerne har mest fra før, eller bidra med en overproporsjonal andel av leverandørens profitt. En fair tilnærming til god fakturaskikk vil derfor, som nevnt, være å belyse alle kostnader ved et kjøp. Dette kan gjøres enkelt ved at prisen som fremkommer inkluderer alle kostnader, også gebyrer. Deretter kan gjerne leverandøren gi rabatt på varen ved for eksempel valg av digital faktura. Dette vil gi forbruker en bedre forståelse av varens faktiske kostnad, og gjøre det lettere å sammenligne priser mellom leverandørene. Det har vært mye skriverier om skjulte kostnader i kraftbransjen den siste tiden. Vi mener tiden er overmoden for å diskutere gebyrene som legges på fakturaer. Relatert

Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. Konkursutvikling mai: Konkursfallet fortsetter – antallet konkurser ned over 30 prosent i mai. Én bransje overrasker stort 1. juni 2021 Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. 219 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 308 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Dette innebærer at konkursfallet gjennom året fortsetter i mai måned. – Konkursstatistikken fortsetter å overraske – bare i mai falt antallet konkurser over 30 prosent. Vi ser at regjeringens støttepakker fungerer godt og at koronakrisen treffer bransjer svært skjevt , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Samtidig med sterkt konkursfall, ligger etableringstakten av nye virksomheter på et jevnt nivå, samt at antallet slettede foretak er kraftig ned. Totalt innebærer dette en kraftig nedgang i konkursandelen i næringslivet. Tiltakende fall Så langt i år har 1179 selskaper gått konkurs i Norge, mot 1616 i tilsvarende periode i fjor. Dette innebærer et samlet fall i antallet konkurser på nesten 30 prosent gjennom årets første fem måneder. – Konkurstallene har falt hver måned gjennom året bortsett fra april. Derfor var det stor spenning til mai-tallene, som viser fortsatt stor nedgang. Konkurstallene fortsetter å overraske og mange må nok endre analysene sine nå , sier Aandalen. Både antallet arbeidstakere og omsetning på foretakene som har måtte kaste inn håndkleet, har gått kraftig ned. Halvering innen servering Koronakrisen treffer norsk næringsliv svært skjevt. Bygg- og anleggsbransjen utgjør omtrent hver tredje konkurs så langt i år, nesten uendret antall på rundt 350-375 konkurser fra januar til mai. Samtidig faller antallet konkurser kraftig i store bransjer som servering, detaljhandel og agentur- og engrosvirksomhet. – En halvering av antallet konkurser innen servering finnes det få gode forklaringer på, bortsett fra regjeringens rause støttepakker. Samtidig er det store fall i konkurser i typiske handelsrelaterte bransjer, som viser at nordmenn har holdt kjøpelysten oppe selv om Norge har vært stengt , sier han. 105 selskaper innen servering gikk konkurs i løpet av årets første fem måneder, mot 214 i tilsvarende periode i fjor. Det innebærer en nedgang på over 50 prosent. Detaljhandelen har hatt en konkursnedgang på 55 prosent. Robuste støttepakker Norsk økonomi er i en særstilling og myndighetens støttepakker rettet mot næringslivet, i tillegg til dekning av faste kostnader og utsettelser av betalinger bidrar til at mange virksomheter står gjennom krisen. – Regjeringen har lykkes med tiltakene for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Det blir spennende å se hvordan utslagene er i den delen av næringslivet som sliter når støttepakkene snart opphører , sier Aandalen. Globalt var BNP ned 4 prosent, mens 2,5 prosent i Norge. Mot slutten av 2020 og i starten av 2021 har trenden snudd og det forventes en sterk rekyl i Norge i år. IMF forventer at vi tar igjen fallet under koronakrisen i løpet av året. Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

Centre D'aide English Polski Deutsch Français + More Nous sommes Fair Fair est un nom qui nous impose des exigences en tant que société de recouvrement de créances. Depuis 2018, nous offrons aux consommateurs les meilleures conditions pour payer leurs créances et clôturer leur dossier et nous avons assuré des taux de désabonnement plus bas pour les entreprises. Chez Fair, nous nous engageons à fournir des solutions équitables, innovantes et leaders sur le marché pour faciliter la gestion du recouvrement de créances et la distribution des factures. Nous comprenons que le recouvrement de créances peut être un processus difficile et stressant, c’est pourquoi nous nous efforçons de le rendre aussi facile et efficace que possible pour les consommateurs et les créanciers. Notre équipe expérimentée est dédiée à fournir le meilleur service possible pour s’assurer que tous les besoins de nos clients sont satisfaits. Fair Group se compose de deux filiales : Fair Collection et Fair Distribution. En outre, nous offrons une gamme de services en coopération avec nos partenaires. Foire aux questions Comment puis-je payer? Si vous souhaitez payer, vous pouvez le faire en vous connectant au portail client. Ici, vous obtiendrez plusieurs options de paiement. Vous pouvez demander des informations de paiement, payer la réclamation dans votre banque en ligne ou utiliser le bouton de paiement pour accéder directement au paiement par carte bancaire ou Vipps. Puis-je obtenir un report de paiement ou de l’aide pour la mise de fonds? Dans la grande majorité des cas, nous pouvons convenir d’un délai de paiement différé ou de l’option de payer le dossier de recouvrement de créances en plusieurs versements. Utilisez les options du portail client pour demander un accord de remboursement ou un report de paiement. Veuillez noter que ce service n’est pas disponible si vous n’avez reçu qu’un avis de recouvrement de créances. Veuillez également noter que des coûts supplémentaires peuvent être engagés dans le cadre d’un accord de report ou d’échelonnement. Ce que nous pouvons vous promettre en tant que consommateur, c’est que les coûts de tels arrangements seront inférieurs aux frais d’acomptes provisionnels normaux. Nous ne facturerons que des frais par versement. Un tel accord de remboursement vous donnera toujours une vue d’ensemble et un contrôle, et saura combien vous devez payer jusqu’à ce que tout soit réglé. Je ne suis pas d’accord avec cette affirmation. Que dois-je faire? Si vous n’êtes pas d’accord avec la facture ou si vous pensez que vous n’avez pas commandé le produit ou le service, vous pouvez l’enregistrer dans le portail client . Vous devriez le faire dès que possible. Nous le communiquerons au vendeur et arrêterons le processus de recouvrement de créances jusqu’à nouvel ordre. Nous vous informerons de la position du vendeur sur votre objection. Si nous confirmons que vous êtes obligé de payer la dette et qu’il ne fait aucun doute que vous devez le montant, nous pouvons reprendre le processus de recouvrement de créances et vous recevrez un nouveau délai de paiement. En cas de doute quant à l’exactitude de la facture, le vendeur peut demander que le désaccord soit examiné par la Cour des petites créances. Lors de l’enregistrement d’une opposition, vous pourrez cocher différentes options adaptées à votre opposition. Vous pouvez et devez également écrire un commentaire dans la section commentaires avec d’autres informations. Ici, il est important que vous communiquiez également ce que vous avez fait jusqu’à présent et quels contacts vous avez eus avec le créancier. Il est également important que vous décriviez l’objection aussi soigneusement et précisément que possible. Email +47 9551 2000

Advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Advokatfirmaet Ræder tror ikke lenger at det nødvendigvis vil komme en konkursbølge. Likevel frykter han etterslepet av koronapandemien, kombinert med følgene av krig i Europa og en voldsom prisøkning på flere områder. Henrik Schumann Sager: – Jeg er fortsatt en forsiktig pessimist 13. august 2022 Advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Advokatfirmaet Ræder tror ikke lenger at det nødvendigvis vil komme en konkursbølge. Likevel frykter han etterslepet av koronapandemien, kombinert med følgene av krig i Europa og en voldsom prisøkning på flere områder. Da pandemien traff oss våren 2020 varslet bostyrerne i Advokatfirmaet Ræder, i likhet med mange andre, at vi måtte forvente oss et konkursras som følge av nedstengingen av samfunnet. Nesten to og et halvt år senere har denne spådommen ennå ikke slått til. – I januar hadde vi isolert sett en konkursøkning på om lag 20%, og da tenkte vi “Nå kommer det”. Men så stabiliserte utviklingen seg igjen. Nå ser vi igjen en liten økning i mai og juni, men sammenlignet med tiden før pandemien er tallene fortsatt lave , sier advokat og bostyrer Henrik Schumann Sager i Ræder. Nå krysser han fingrene for at nye utfordringer, som forsinkede vareleveranser og høye priser på drivstoff, strøm og matvarer, ikke vil påvirke norske selskaper i altfor stor grad. Henrik Schumann Sager I overkant pessimistisk – Vi har vært gjennom en lang pandemi, og i bakkant kommer det en krig i Europa, kombinert med en prisøkning vi sjelden har sett tidligere. Man skulle ha vært i overkant pessimistisk om man forberedte seg på et slikt scenario , sier Schumann Sager. Selv om markedet fremdeles ser ut til å være ganske stabilt, tror bostyreren fremdeles at vi vil få en markant økning i antall konkurser senere i 2022 og i 2023. – Det er nok en god del gjeld som ikke har blitt håndtert, og som ikke kan håndteres når forfall kommer. Jeg tror kanskje mange fremdeles er der at de driver virksomheten fra skanse til skanse, og når man ser på alle utsettelser, og total samlet gjeld, er det vanskelig å tro noe annet enn at det vil føre til en økt konkursrate. Ingen store scoop Under koronapandemien ble bransjer som servering, reiseliv og hotellnæring trukket frem som særlig utsatte, men på bakgrunn av konkurstallene kan man ikke slå fast en lignende effekt som etter finanskrisen i 2008 – da enkelte bransjer ble rammet særlig hardt. – Etter finanskrisen fikk blant annet byggebransjen kjørt seg noe voldsomt i noen år, og vi kan ikke se noen slike trender knyttet til spesifikke næringer ennå. Det er en tendens til en økning i antall konkurser blant enkeltpersonforetak, samt personlige konkurser, men det er ingen store scoop, og ingen bransjer som skiller seg markant ut , sier Schumann Sager. – Men som man også ser i mediebildet er det mange som nå tar konsekvensen av dyrere råvarer, og det er mange som fremdeles holder godt i bremsene. Så det at vi ikke ser noen tydelige utslag kan nok rett og slett skyldes at det ennå er tidlig, og at konsekvensene ikke har slått inn ennå , legger han til. Utover høsten tror Schumann Sager at man vil få en økende konkurstrend, og da kanskje særlig innen bygg og anleggsbransjen. – De store aktørene vil nok klare seg relativt greit, men en del underleverandører kan nok få problemer, enten i form av direkte betalingsproblemer eller som følge av kontraktsbrudd grunnet varemangel og lengre leveringstid. Det kan nok føre til flere konkurser , sier han. Bemanning en større utfordring enn betaling Den erfarne konkursadvokaten tror også serveringsbransjen kan møte problemer i tiden som kommer. – Serveringsbransjen er kanskje ikke påvirket av råvaremangel i like stor grad som for eksempel byggebransjen, men de vil nok merke det litt mer indirekte gjennom høyere varepriser og økende renter , sier han. – Slik mediebildet er akkurat nå ser det derimot ut til at bemanning er en langt større utfordring for serveringsbransjen enn betalingsvansker. Jeg ser stadig vekk saker om restauranter som føler de trår vannet fordi de ikke får tak i nok folk. Kanskje er også dette en koronaeffekt, at man ikke har mannskap nok til å få jobben gjort. Titusenkronersspørsmålet Selv om andre kriser nå står øverst på agendaen har Schumann Sager heller ikke avskrevet et eventuelt etterslep av koronapandemien i en eller annen form. – Jeg er nok fortsatt en litt forsiktig pessimist. Eller som den amerikanske politikeren Madeleine Albright sa: “Jeg er en optimist som bekymrer meg mye.” Likevel er han nå langt mer usikker på hvordan denne utviklingen vil arte seg, enn han var ved starten av pandemien. – Titusenkronersspørsmålet er hvordan denne konkursøkningen vil se ut. Det er ikke godt å si. For to år siden sa vi at det ville komme en bølge. Det var nærmest opplest og vedtatt, men det har ikke slått til , sier han. – All den tid vi har blitt overrasket frem til nå, så ville jeg ikke bli forbauset om konkursøkningen nå vil absorberes av den langsiktige utviklingen. Altså vil vi trolig ikke få noen konkurstsunami, men på lang sikt blir det kanskje litt høyere vann enn før pandemien , avslutter Schumann Sager. Relatert

Maik har byttet navn, men leverer fremdeles avregnings- og faktureringstjenester til energibransjen. Tilbake til forsiden For strømselskap Raske, effektive og presise prosesser. Effektiv drift er avgjørende for alle nettselskaper. Kostnader knyttet til kundeprosesser er en vesentlig del av driftsbudsjettet. Fair Solutions tjenester bidrar til å holde kostnadene nede, og sørge for gode, effektive prosesser som ivaretar kundetilfredshet, kostnadsfokus og nettselskapets effektivitet. Ta kontakt for å høre hvordan vi kan bidra til ditt selskaps effektivitet. Trygghet Dine kunder og fakturaer er i trygge hender hos oss. Med 20-års erfaring fra avregning og fakturering av nett og strøm kan vi faget, og legger stolthet i kvalitet. Kompetanse Vi vil alltid svare på dine henvendelser, raskt og presist. Med erfaring og alltid oppdatert kompetanse på reguleringer og krav er vi en kompetansepartner kundene våre setter pris på. Tilgjengelighet Våre tjenester er forretningskritiske for kundene våre. Våre kunder har faste saksbehandlere og kontaktpersoner hos oss, og vi kjenner våre kunder. Fleksibilitet Energibransjen endrer seg, noen ganger veldig raskt. Vi er vant med å tilpasse oss på vegne av våre kunder. Vår kompetanse og erfaring samlet på tvers av kunder og aktører gjør oss til en allsidig og fleksibel partner. “Ubetalte fakturaer er ferskvare og Fair er raskt på ballen – noe som er positivt både for Smart Energi og for våre kunder som står i en vanskelig økonomisk situasjon” Hilde Bekkevard Smartenergi Våre tjenester Fair Solution er eksperter innenfor energi. Vårt spesialiserte fokus resulterer i effektive prosesser og et sterkt engasjement for sluttkundens behov. Denne ekspertisen og kundesentrerte tilnærmingen gjør oss til en ideell tjenesteleverandør også for andre bransjer. Vi betjener flere kunder utenfor energisektoren, som verdsetter vår kompetanse og dedikasjon til å ivareta deres sluttkunders interesser. Måleverdi- og meldingshåndtering Avregning, fakturering og innfordring Kundesenter Innfordring og inkasso Dashboard Integrasjoner Rådgivning Avregning for borettslag

Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Konkursutvikling uke 32: Usedvanlig rolig start på august – frykter mageplask for utelivet etter nye innstramninger 9. august 2020 Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Antall konkurser, størrelsen og antall ansatte berørt stuper første uken i august sammenliknet med samme uke i fjor. Det var 38 prosent færre konkurser, de var 89 prosent mindre og rammet 78 prosent færre ansatte enn tilsvarende uke i 2019. Regjeringen iverksatte nye tiltak for utelivsbransjen fra midnatt 8. august, og vi frykter nå at bransjen går en tung høst i møte. 19 prosent av konkursene i uke 32 var serveringsvirksomhet, og det er nettopp denne bransjen som nå rammes hardest av de siste restriksjonene. 26 selskaper gikk konkurs i uke 32, en nedgang på 38 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en økning i antall konkurser. Det er rimelig å anta at det er færre konkurser som følge av ferieavvikling både hos Skatteetaten og i skifteretten. Til nå i år har over 18,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tallene har de siste to ukene gått nedover, men vi er nå redde for at de skal øke kraftig utover høsten. Tall for uke 32 I uke 32 2020 er det registrert 26 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 42 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2185 (se tabell under). Det er en nedgang på fem prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 32 var 89 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 70 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert