Fair er ofte ute i media for å snakke om forskjellige økonomiske temaer. Her får du en full oversikt. Vokser i krevende marked: – Vi utfordrer etablerte sannheter 11. september 2026 | FinansWatch Inkassosjefen i Fair mener tillit blir en viktigere konkurransefaktor for bransjen fremover. Les mer (+) Eiendomskonkurser nesten tredoblet på ett år 1. juli 2026 | EiendomsWatch Juni endte med kraftig konkursvekst i eiendom, ifølge Fair Collection. Samtidig melder Creditsafe om blodrøde tall for eiendomsbransjen. – Det er utvilsomt en skremmende utvikling, sier Per Fjærestad. Les mer Norgespris-kritikeren hyller bransjen på ett punkt – her er hans råd for 2026 29. desember 2025 | Europower Eirik Erstad hyller bransjen for hvordan den har omstilt seg i et urolig 2025. Å kunne levere hardware i tillegg til strøm er hans viktigste tips til bransjen fremover. Les mer Konkursåret 2025: Byggebransjen dominerer 25. desember 2025 | E24 Nesten 4000 aksjeselskaper gikk konkurs i år. Det er flere enn hva som har vært normalt de siste årene. Antallet var svært likt i fjor, men før det må vi tilbake til 2019 for å finne like høye tall. Les mer – Jeg hadde ikke vært i live i dag uten dem 24. desember 2025 | TV 2 Rett før jul landet Fotballstiftelsen sin til nå største samarbeidsavtale. Kreditthåndteringsselskapet Fair Group vil de neste fem årene være stiftelsens generalpartner. Les mer Inkassobyrå: «Alt var bedre før»-retorikk fra Finans Norge 1. desember 2025 | Altinget Inkassodirektøren i Finans Norge fremstiller nesten bransjen som en aktør med «varme hender», hvor den menneskelige rådgivningen ivaretar de svakeste, og hevder dette forutsetter en økning i inkassosatsen på nær 20 prosent. Etter vårt syn er det ... Les mer (+) Krisen i denne bransjen sprer seg: – 38 milliarder har gått tapt 21. november 2025 | Dagens Næringsliv Hver fjerde konkurs i Norge skjer i bygg- og anleggsbransjen, og nå sprer konkursbølgen seg til eiendomsselskaper og arkitektfirmaer. – En verdiskaping på over 38 milliarder kroner har gått tapt, sier Siri Jensen i inkassoselskapet Fair Collection. Les mer (+) 4500 konkurser i bygg og anlegg på mindre enn seks år 21. november 2025 | EiendomsWatch Den tapte verdiskapningen utgjør enorme beløp, viser tall fra Siri Jensen i inkassoselskapet Fair Collection. Les mer (+) Avvik ved første Norgespris-avregning: – Lager seg en ny spotpris 10. november 2025 | Europower NVE bruker Epex Spot sin kraftpris, som oppgis i euro, når de avregner Norgespris for fjernvarmeselskapene. Det gir et avvik fra snittprisen fjernvarmeselskapene bruker og den NVE oppgir. Les mer (+) Inkasso-avklaring etter sju år lang prosess 8. oktober 2025 | FinansWatch Siri Jensen i Fair Collection tror inkassostandarden nå blir hevet som følge av det nye regelverket. Les mer Oppkjøp gjør at Fair nå eier all teknologi selskapet selv benytter 3. oktober 2025 | BankShift Med fullt eierskap til teknologien mangler det ikke på ambisjoner hos Fair Group, som nå ser muligheter for å bli mer innovative. Les mer (+) – Inkassoselskapene må ufarliggjøre seg 24. september 2025 | FinansWatch Finansforbundet vil ha tiltak som forebygger gjeldsproblemer – og gir råd til inkassoselskapene som møter sårbare mennesker. Les mer (+) Ber inkassobransjen ta mer ansvar 10. september 2025 | FinansWatch – Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger, sier Fair Collection-sjefen. Les mer – Vil slite 1. april 2025 | Dagbladet Børsen Inkassoselskap slår norsk Trump-alarm. Les mer (+) Konkursrammede venter 15 måneder på lønn fra Nav: – Vi beklager 19. mars 2025 | Dagens Næringsliv Navs utbetalinger til ansatte som blir rammet av konkurs økte med 30 prosent fra 2023 til 2024, og er nå rekordhøyt. Utbetalingene tar tid. Les mer (+) Inkassostrid om høyere gebyrer: – Bør kuttes 13. mars 2025 | Dagens Næringsliv Inkassogigantene Kredinor og Intrum ber om å få lov til å øke inkassogebyrene kraftig. Nå møter de motbør både hos Forbrukerrådet og i egne rekker. Les mer Henter inkassotopp fra konkurrent 13. mars 2025 | FinansWatch Helene Sælen-Årrestad går fra Kredinor til Fair Collection, der hun blir leder for inkasso. Les mer Kronikk: – Et skremmebilde fra Norges to største inkassoselskaper 10. mars 2025 | FinansWatch – Det er jo naturlig nok utfordrende for hele bransjen at de desidert største aktørene beveger seg i utakt med politiske myndigheter, skriver Siri Jensen i Fair Collection. Les mer – Makspris på strøm er en korttenkt løsning med alvorlige følger 4. februar 2025 | Europower Eirik Erstad mener «Norgespris» er et uklokt forslag, og kaller det for statssubsidiert fastpris. Les mer (+) Datterselskaper får nye ledere 26. november 2024 | FinansWatch Fair Distribution og Fair Collection får nye sjefer. Les mer Nær 1000 konkurser i byggebransjen 1. november 2024 | Dagbladet Børsen – Konkursspøkelset svever over bygg- og anleggsbransjen, fastslår inkassotopp Christian Aandalen. Les mer (+) Creditsafe-sjefen etter nye konkurshopp innen bygg og anlegg: – Bransjen er som en tankbåt på feil kurs 2. september 2024 | EiendomsWatch Daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe har vanskelig for å se at det vil gå mot lysere tider med det første for bygg- og anleggsbransjen. Heller ikke Christian Aandalen i Fair Group ser lyspunkter. Les mer Punktert: – Alvorlig utvikling 1. august 2024 | Dagbladet Børsen Over 1000 ansatte mistet jobben da 252 virksomheter gikk konkurs i juli. Les mer Konkursomfanget øker - krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 | Finansavisen Konkursomfanget øker, hittil i år har 2.325 bedrifter gått konkurs og bilbransjen sliter ifølge Fair Collection. Les mer Nødrop: – Blir ekstremt 8. april 2024 | Dagbladet Børsen Inkassotopper mener unge nordmenn har nådd smertegrensen: – Det er bekymringsfullt, sier bransjeaktør om ferske inkassotall. Les mer Vis mer Fair i media

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Konkursstatistikk april: Frykter svenske-effekt på norske konkurser – söta bror opplever største konkursras på 20 år 3. mai 2020 Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall, ifølge Fair Group og Creditsafe. – Sommeren i Norge har mørke skyer over seg, og vi venter et ras av konkurser her til lands slik vi har sett i Sverige. Antallet konkurser så langt i år er kunstige lave , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. – Om vi korrigerer for dette etterhenget, i tillegg til den fulle effekten av koronakrisen, blir vi bekymret. Det er all grunn til å rope varsku , sier Per Fjærestad i Creditsafe. «Svenske tilstander» Antallet konkurser i Sverige har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 778 konkurser, noe som er en økning på over 35% fra samme måned i fjor. I mars var antallet konkurser opp 23 prosent vs 2019 (655 vs 532). – I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut. Dette er en bedre indikator på hva vi står overfor enn egne konkurstall , sier Aandalen i Fair Group. Større problemer Forrige måneds konkurser viser at selskapene som går konkurs blir stadig større. Flere større selskap har gått over ende, slik som Garderobemannen, Ricco Vero, Brandstad, Epinion og Taco Republica. – Overnatting, servering og retailbransjen er normalt bransjer som er konkursutsatt. De samme bransjene blir rammet av koronakrisen, noe som helt tydelig fremgår hvis vi ser hvem som permitterer , avslutter Fjærestad. Siden januar har vi sett en firedobling av husholdninger som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Økt kredittid i næringslivet fører til ytterligere problemer. Konkursene blir større I april 2020 er det registrert 248 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I april 2019 var det registrert 290 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1296 (se tabell under). Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Antall ansatte omfattet i konkursene i april er 1752. Så langt i år er over 8700 ansatte omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 48% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet nesten 5900 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i april omsatte for til sammen 1,5 milliarder kroner. Så langt i år har omsetning på nesten 13,5 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er en dobling fra 2019. Flere større og kjente kleskjeder har måtte kaste inn håndkle i April. Dette berører mange butikker og ansatte. Av de mest kjente er Riccovero, Brandstad og Wagner, Masai Clothing Retail Norge AS. Vår vurdering Restaurantnæringen er under kraftig press. Flere kjente aktører har kastet inn håndkleet, og det kommer til å bli flere konkurser i tiden fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. Henvendelser knyttet til betalingsutsettelser og delbetalinger har firedoblet seg siden januar viser tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i april rammer hovedstaden hardest med 814 tapte arbeidsplasser. Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Frykter husholdningenes pressede økonomi tvinger frem ukloke feriepengevalg 13. juni 2024 Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Nå mener Fair Collection at det er enda viktigere enn før å bruke feriepengene fornuftig. - Økte levekostnader og vedvarende høye renter presser privatøkonomien til nordmenn. Nå er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til hvordan feriepengene brukes. Husholdningene bør vurdere om feriepengene er bedre investert andre steder enn i Syden, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Større behov for å disponere midlene Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden har steget kraftig de siste månedene, og nordmenn har i dag 163,1 milliarder kroner i forbruksgjeld , 5,91 prosent mer enn i fjor. Fair Collection er bekymret for uklok feriepengebruk, kan medføre en bølge av mislighold utover høsten. - Tradisjonelt har forbrukerne vært flinke til å bruke feriepenge-utbetalingen til å nedbetale dyre forbrukslån og kredittkortgjeld. Nordmenn har blitt mer mottakelige for å finansiere forbruket med gjeld. Nå frykter vi dyrtiden og kraftig prisvekst gjør at flere velger å utsette betalingsforpliktelsene for å feriere over evne. Det kan få uønskede konsekvenser til høsten, sier Aandalen. For de fleste lønnsmottakere betyr feriepenge-utbetaling en vesentlig høyere utbetaling enn ved lønning. Årsaken er at det vanligvis ikke trekkes skatt på feriepengene. I stedet fordeles skatten over de andre månedene i løpet av året. Man betaler heller noe mer skatt hver måned resten av året. Svak kronekurs kan gjøre brutalt innhugg i feriebudsjettet Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Sammenliknet med sommeren for tre år siden har kroneprisen blitt 27 prosent dyrere, mot dollaren. Det betyr høyere utgifter for de som velger reisedestinasjoner i utlandet. - Den svake kronekursen gjør utenlandsferie til en kostbar affære. Norske husholdninger får mindre igjen for pengene på utenlandstur. Euroen og dollaren er svært kostbar om dagen. Den nye valutavirkeligheten må legges inn i ferieplanleggingen, sier Aandalen. I skrivende stund koster en amerikansk dollar 10,49 kroner , mens man må ut med hele 11,39 kroner, for en euro . Råd til klok feriepengebruk For å hjelpe nordmenn med å ta smarte økonomiske valg, deler Fair Collection tre råd for hvordan feriepengene kan brukes på en fornuftig måte: Nedbetal dyr gjeld: Start med å betale ned gjeld med høy rente, som kredittkortgjeld og dyre forbrukslån. Dette vil redusere de månedlige utgiftene og bedre den økonomiske situasjonen på sikt. Bygg en buffer: Sett av en del av feriepengene til en buffer for uforutsette utgifter. Dette gir økonomisk trygghet og gjør det enklere å håndtere uventede kostnader som kan dukke opp i fremtiden. Lag et budsjett: Planlegg ferien med et realistisk budsjett. Ved å ha en klar oversikt over forbruket, kan man unngå overforbruk og heller prioritere langsiktige økonomiske mål. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Kundeservice – nøkkelen til en positiv kundeopplevelse 14. august 2023 Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Fair Collection legger stor vekt på onboarding av nye kundeserviceansatte for å sikre at alle samtaler blir håndtert på en profesjonell og vennlig måte. De introduseres til Fairs verdier og kjerneprinsipper, og regelmessig oppfølging og trening sikrer at kundebehandlerne alltid er rustet til å møte ulike situasjoner. – I Fair setter vi vennlighet og en imøtekommende holdning svært høyt. De fleste som ringer inn har en oppfatning om at inkassobransjen er en uhyggelig og streng bransje, og derfor er det viktig at vi tar imot alle kundene med åpne armer og strekker oss langt for å gi dem det det lille ekstra , forteller kundeserviceleder Tommy Nguyen. – Tålmodighet og ydmykhet er også viktige egenskaper som bidrar til å bygge tillit og vise forståelse. Tommy Nguyen er teamleder for kundeservice i Fair Collection (foto: Kenneth Danielsen/Fair Group) Menneskelig forståelse og personlig service Som kundebehandler i et inkassoselskap møter man ofte på krevende eller emosjonelle situasjoner, og derfor blir alle nye ansatte lært opp til å vise menneskelig forståelse for å håndtere dette. Erfaring spiller en viktig rolle, og kundebehandlerne er i stand til å håndtere selv de mest utfordrende samtaler på en profesjonell måte. – Vi trener ikke kundebehandlerne våre på spesifikke scenarioer, men vi har mye menneskelig forståelse som vi legger til grunn. Når man har jobbet på telefon en stund lærer man seg å kjenne igjen hva slags type samtale man står ovenfor og tilpasser seg deretter , forteller Tommy og fortsetter: – Vanskelige samtaler er god læring, og vi oppfordrer kundebehandlerne våre til å utfordre seg selv. Dersom det blir for tøft står vi sammen som et team og hjelper hverandre. For å opprettholde balansen mellom effektivitet og personlig oppmerksomhet til hver enkelt kunde, har Fair Collection satt seg klare mål. Det viktigste er at kunden er fornøyd. Kundebehandlerne stiller relevante spørsmål for å kunne styre samtalen effektivt, samtidig som de gjør sitt beste for å skape en positiv kundeopplevelse med et personlig preg. De erkjenner at alle samtaler er unike og krever en individuell tilnærming. – Vi må være løsningsorienterte og gjøre det tydelig at vi er på kundens side. Vi er ikke ute etter å ta noen, vi ønsker å hjelpe kunden med å få betalt gjelden sin , sier Tommy og legger til at det erfaringsmessig hjelper å vise forståelse for kundens situasjon og være på lag med dem. For å gi en mer personlig service benytter kundesenteret et telefonsystem som gjør det mulig å registrere og spore kundeinformasjon under samtalen. Dette sikrer at kundene får den oppfølgingen de trenger og bidrar til å skape en mer skreddersydd opplevelse. Fleksibel tilnærming Som inkassoselskap møter man mange misfornøyde, sinte eller frustrerte kunder. For å håndtere disse tar kundesenteret en løsningsorientert tilnærming. – Vi forsøker å kartlegge og forstå årsaken til kundens frustrasjon og samarbeider ofte med oppdragsgiveren for å finne en løsning. Vi er villige til å redusere gebyrer og gjøre endringer på saken for å snu en negativ opplevelse til en positiv en , forteller Tommy. God kommunikasjon og samarbeid mellom kundesenteret og andre avdelinger i selskapet er avgjørende for å løse kundeutfordringer effektivt, og dette gjør at de ofte kan gå utover forventningene for å hjelpe kunder under telefonsamtaler. Fleksible avdragsordninger, flere sjanser til å betale, og muligheten til å gjøre endringer på saken bidrar til å hjelpe kunden med å bli kvitt gjelden. Deres fokus på forståelse og samarbeid har vist seg å være effektivt, og de opplever ofte at kunden er fornøyd på slutten av samtalen. – Vi har hatt tilfeller hvor en sint kunde har ringt tilbake til oss senere på dagen for å beklage oppførselen sin. Det er alltid hyggelig og da får vi avsluttet saken på en positiv måte. Bransjens beste kundetilfredshet For å måle kundetilfredshet og følge opp tilbakemeldinger etter samtaler, benytter Fair Collection et SMS-rangeringssystem. Dette gir kundene muligheten til å vurdere servicen på en skala fra 1 til 6, samt legge til kommentarer. Månedsrapporter gir kundesenteret verdifulle tilbakemeldinger og gir dem muligheten til å forbedre seg kontinuerlig. Fair Collection har inkassobransjens beste kundetilfredshet For å lykkes med kundeservice har Tommy har fem råd: Vis forståelse, ivareta og lytt til kunden Vær tålmodig og bruk den tiden som trengs Fokuser på den gode samtalen og avslutt med en hyggelig tone Vær hyggelig – alltid Vær løsningsorientert og gjør det beste ut av enhver situasjon Kenneth Danielsen Relatert

Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. 17 prosent færre konkurser enn i fjor og laveste nivå siden pandemien 2. februar 2026 Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. Dette er det laveste januar-tallet siden før pandemien, og et tydelig signal om at flere bransjer nå har fått bedre fotfeste etter en turbulent periode. Konkursene i januar representerer fortsatt 2,2 milliarder kroner i tapt omsetning og 1017 berørte ansatte, men utviklingen peker i riktig retning. – Mye tyder på at de mest utsatte virksomhetene allerede har falt fra. Flere bedrifter står nok bedre rustet til å håndtere krevende tider gjennom bedre kostnadskontroll og nødvendige tilpasninger. Vi ser i tillegg en nedgang i konkursomfanget blant de mest sårbare næringene. Det er positivt, men situasjonen i næringslivet kan likevel ikke sies å være friskmeldt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Markant nedgang i de mest utsatte bransjene Flere av bransjene som historisk topper konkursstatistikken, viser nå en tydelig bedring: Bygg og anlegg: 75 konkurser, 15 prosent færre konkurser (ned fra 88) Servering: 38 konkurser, 17 prosent færre konkurser (ned fra 46) Detaljhandel: 23 konkurser, 50 prosent færre konkurser (ned fra 46) – Konkursomfanget i januar viser et kraftigere utslag enn tidligere og bekrefter tendensen vi har sett over tid. De fleste bransjer står sterkere i dag enn for ett år siden, spesielt blant næringene som tradisjonelt topper konkurstallene, sier Jensen. I løpet av 2025 gikk 3 731 virksomheter konkurs. Byggenæringen viser tegn til bedring Etter flere år preget av sviktende boligbygging, utsatte prosjekter og pressede marginer, viser bygg- og anleggsbransjen nå klare tegn til bedring. Konkursfallet i januar er et av de tydeligste signalene så langt. – Bygg- og anleggsbransjen har stått i motvind lenge, men årets tall antyder at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Etter flere år med marginpress fremstår markedet som mer håndterbart, og mange virksomheter er betydelig bedre rustet til å møte svingninger enn tidligere, sier Jensen. Samtidig er mangelen på kvalifiserte fagarbeidere en økende utfordring. Rekrutteringsvansker fører til forsinkelser, økte kostnader og lavere gjennomføringstakt. NHO Byggenæringen advarte før jul om at dette er i ferd med å bli et strukturelt samfunnsproblem hvis utdanningskapasiteten og tilbudet innen fagutdanning ikke økes. Serveringsbransjen sjokkerer med lavere konkurstakt i årets «verste måned» Januar er tradisjonelt den mest krevende måneden for serveringsvirksomhetene, preget av lavere besøkstall, strammere privatøkonomi etter julehandelen og en konkursrisiko som historisk ligger betydelig over årets øvrige måneder. – Konkursomfanget for serveringsvirksomheten for januar markerer et brudd med utviklingen vi har sett de siste årene. Bransjen har vært hardt rammet av bemanningsutfordringer etter pandemien, kombinert med lønnsvekst og dyrere råvarer. At man nå ser en så markant forbedring i årets første, og tradisjonelt mest krevende, måned, gir grunn til forsiktig optimisme for de kommende månedene, sier Jensen. Forventinger til 2026: Stabil rente og bedre likviditet gir optimisme Etter to rentekutt i 2025 holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,0 prosent i slutten av januar, med signaler om at det kan komme gradvise kutt i løpet av 2026. Dette gir en mer forutsigbar økonomisk ramme for bedriftene. – Mindre snakk om renteoppgang kombinert med faktisk rentenedgang i fjor har gitt bedriftene litt mer ro. Samtidig er usikkerheten fortsatt stor, og mange virksomheter avventer nok investeringer. Vi tror mange prioriterer lønnsom drift og likviditet fremfor vekst, sier Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Konkursutvikling uke 38: Årets konkurser dobbelt så store 20. september 2020 Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Mens en gjennomsnittlig konkurs i 2019 rammet 3,36 ansatte og et selskap med 4,6 millioner kroner i omsetning, viser tallene for 2020 brutale tall. Nesten dobbelt så mange ansatte rammes av konkurs (6,51 i snitt), og gjennomsnittlig omsetning på selskapene som går konkurs er nå på nesten 8,2 millioner kroner. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Til nå i år har 2539 aksjeselskap gått konkurs, og det er litt over åtte prosent nedgang siden 2019. Selv om antallet konkurser er færre, slår de langt hardere. Og selv om vi foreløpig ikke har fått et ras i antall konkurser, har vi fått et ras i hvor mange de rammer, og hvor hardt de slår AS Norge. Ifølge NHO øker nå andelen selskap med omsetningssvikt på mer enn 50 prosent for første gang siden april, og det er ingen tvil om at bedriftseiere nå stålsetter seg for en tøff høst. Av konkursene i uke 38 var 27 prosent innen bygg og anlegg, 15 prosent var serveringsvirksomheter og 13 prosent var innen detaljhandel. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 71 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 38), mot 90 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9200 arbeidsplasser og 12,7 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 38 I uke 38 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2539 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 38 var 46 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 42 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

Da Hanne Motrøen først kom til Fair var det som student fra OsloMet. Sammen med fire medstudenter tilbrakte hun ett semester hos Fair, der de jobbet med å utvikle en helt ny betalingsløsning. Det som på den tiden startet som et studentprosjekt, er i dag FairPay. Fra studentprosjekt til integrasjonsutvikler i Fair 10. september 2026 Da Hanne Motrøen først kom til Fair var det som student fra OsloMet. Sammen med fire medstudenter tilbrakte hun ett semester hos Fair, der de jobbet med å utvikle en helt ny betalingsløsning. Det som på den tiden startet som et studentprosjekt, er i dag FairPay. Hanne har vært interessert i koding siden ungdomsårene, og etter å ha drevet med det på hobbybasis på jenterommet, valgte hun etter hvert å starte på studiet i anvendt datateknologi på OsloMet med en spesialisering i programmering. – Ved å spesialisere meg i programmering lærte jeg å utvikle IT-løsninger, noe jeg syntes var veldig spennende, sier Hanne. FairPay-prosjektet ble etter hvert en del av den avsluttende bacheloroppgaven, og samtidig inngangen til arbeidslivet. FairPay er Fairs betalingsløsning som er laget for å gjøre det enklere for sluttkunden å gå direkte fra faktura til betaling. I bakgrunnen skal betalingen samtidig knyttes til riktig krav og registreres i systemene til selskapet. I 2025 deltok Hanne Motrøen sammen med medstudentene Helena Douglas, Caroline Moland Naterstad, Lise Mari Isaksen og Ina Maria Skinlo Høisveen i utviklingen av FairPay som en del av deres avsluttende bacheloroppgave. Foto: Fair Group – Det var veldig gøy å få være med på utvikling fra start til slutt, og det var jo gjennom FairPay jeg først kom inn i Fair. FairPay er Fairs betalingsløsning, som gjør det mulig for sluttkunder å betale direkte med blant annet Vipps, kort, Apple Pay og Google Pay. Da hun var ferdig med studiene i 2025, ble hun oppfordret til å søke jobb på integrasjonsteamet i Fair, og i august samme år startet hun i sin nye jobb som integrasjonsutvikler. Å bli en del av integrasjonsteamet Integrasjonsteamet jobber tett på eksterne aktører, og løsningene de møter er ikke alltid bygget opp på samme måte eller de samme standardene som eksiterer i selskapet. Dette er noe som krever stor forståelse fra teamet om hvordan kundens systemer fungerer, hva de ønsker å oppnå og hvordan dette kan løses i Fairs systemer. Dermed fungerer integrasjonsutviklerne som et bindeledd mellom kunder, prosjektledere, produkteiere og utviklere. Systemene må kunne utveksle informasjon på riktig måte. Data må tolkes og tilpasses, meldinger må havne på riktig sted, og integrasjonen må testes før den kan tas i bruk. Når noe endrer seg hos kunden eller i markedet, må integrasjonen kunne tilpasses. Det betyr at arbeidsdagen kan bestå av alt fra utvikling, oversettelse av data fra ett format til et annet (ETL-prosesser) og testing til feilsøking og kundeoppfølging. Arbeidshverdagen til Hanne består av å utvikle, endre eller vedlikeholde integrasjoner mot eksterne løsninger, og for tiden er fokuset hennes på API-integrasjoner. Hun har selvstendig ansvar for egne prosjekter og følger opp kunden underveis, samtidig er integrasjon et felt som også er avhengig av noe team-arbeid. Selv om FairPay ble inngangen til Fair, har ikke Hanne jobbet aktivt med betalingsløsningen siden studietiden. Men nå skal hun snart få jobbe med FairPay igjen. – Det er spennende å skulle jobbe med FairPay igjen, men nå fra en helt annen side. Tidligere var jeg med på å utvikle løsningen som student, men nå skal jeg jobbe med å videreutvikle løsningen. Emeline Eirika Østmo Maria Solberg skal modernisere faktura og reskontro i Fair 10. februar 2026 Les saken Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Relatert