Fair er ofte ute i media for å snakke om forskjellige økonomiske temaer. Her får du en full oversikt. Vokser i krevende marked: – Vi utfordrer etablerte sannheter 11. september 2026 | FinansWatch Inkassosjefen i Fair mener tillit blir en viktigere konkurransefaktor for bransjen fremover. Les mer (+) Eiendomskonkurser nesten tredoblet på ett år 1. juli 2026 | EiendomsWatch Juni endte med kraftig konkursvekst i eiendom, ifølge Fair Collection. Samtidig melder Creditsafe om blodrøde tall for eiendomsbransjen. – Det er utvilsomt en skremmende utvikling, sier Per Fjærestad. Les mer Norgespris-kritikeren hyller bransjen på ett punkt – her er hans råd for 2026 29. desember 2025 | Europower Eirik Erstad hyller bransjen for hvordan den har omstilt seg i et urolig 2025. Å kunne levere hardware i tillegg til strøm er hans viktigste tips til bransjen fremover. Les mer Konkursåret 2025: Byggebransjen dominerer 25. desember 2025 | E24 Nesten 4000 aksjeselskaper gikk konkurs i år. Det er flere enn hva som har vært normalt de siste årene. Antallet var svært likt i fjor, men før det må vi tilbake til 2019 for å finne like høye tall. Les mer – Jeg hadde ikke vært i live i dag uten dem 24. desember 2025 | TV 2 Rett før jul landet Fotballstiftelsen sin til nå største samarbeidsavtale. Kreditthåndteringsselskapet Fair Group vil de neste fem årene være stiftelsens generalpartner. Les mer Inkassobyrå: «Alt var bedre før»-retorikk fra Finans Norge 1. desember 2025 | Altinget Inkassodirektøren i Finans Norge fremstiller nesten bransjen som en aktør med «varme hender», hvor den menneskelige rådgivningen ivaretar de svakeste, og hevder dette forutsetter en økning i inkassosatsen på nær 20 prosent. Etter vårt syn er det ... Les mer (+) Krisen i denne bransjen sprer seg: – 38 milliarder har gått tapt 21. november 2025 | Dagens Næringsliv Hver fjerde konkurs i Norge skjer i bygg- og anleggsbransjen, og nå sprer konkursbølgen seg til eiendomsselskaper og arkitektfirmaer. – En verdiskaping på over 38 milliarder kroner har gått tapt, sier Siri Jensen i inkassoselskapet Fair Collection. Les mer (+) 4500 konkurser i bygg og anlegg på mindre enn seks år 21. november 2025 | EiendomsWatch Den tapte verdiskapningen utgjør enorme beløp, viser tall fra Siri Jensen i inkassoselskapet Fair Collection. Les mer (+) Avvik ved første Norgespris-avregning: – Lager seg en ny spotpris 10. november 2025 | Europower NVE bruker Epex Spot sin kraftpris, som oppgis i euro, når de avregner Norgespris for fjernvarmeselskapene. Det gir et avvik fra snittprisen fjernvarmeselskapene bruker og den NVE oppgir. Les mer (+) Inkasso-avklaring etter sju år lang prosess 8. oktober 2025 | FinansWatch Siri Jensen i Fair Collection tror inkassostandarden nå blir hevet som følge av det nye regelverket. Les mer Oppkjøp gjør at Fair nå eier all teknologi selskapet selv benytter 3. oktober 2025 | BankShift Med fullt eierskap til teknologien mangler det ikke på ambisjoner hos Fair Group, som nå ser muligheter for å bli mer innovative. Les mer (+) – Inkassoselskapene må ufarliggjøre seg 24. september 2025 | FinansWatch Finansforbundet vil ha tiltak som forebygger gjeldsproblemer – og gir råd til inkassoselskapene som møter sårbare mennesker. Les mer (+) Ber inkassobransjen ta mer ansvar 10. september 2025 | FinansWatch – Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger, sier Fair Collection-sjefen. Les mer – Vil slite 1. april 2025 | Dagbladet Børsen Inkassoselskap slår norsk Trump-alarm. Les mer (+) Konkursrammede venter 15 måneder på lønn fra Nav: – Vi beklager 19. mars 2025 | Dagens Næringsliv Navs utbetalinger til ansatte som blir rammet av konkurs økte med 30 prosent fra 2023 til 2024, og er nå rekordhøyt. Utbetalingene tar tid. Les mer (+) Inkassostrid om høyere gebyrer: – Bør kuttes 13. mars 2025 | Dagens Næringsliv Inkassogigantene Kredinor og Intrum ber om å få lov til å øke inkassogebyrene kraftig. Nå møter de motbør både hos Forbrukerrådet og i egne rekker. Les mer Henter inkassotopp fra konkurrent 13. mars 2025 | FinansWatch Helene Sælen-Årrestad går fra Kredinor til Fair Collection, der hun blir leder for inkasso. Les mer Kronikk: – Et skremmebilde fra Norges to største inkassoselskaper 10. mars 2025 | FinansWatch – Det er jo naturlig nok utfordrende for hele bransjen at de desidert største aktørene beveger seg i utakt med politiske myndigheter, skriver Siri Jensen i Fair Collection. Les mer – Makspris på strøm er en korttenkt løsning med alvorlige følger 4. februar 2025 | Europower Eirik Erstad mener «Norgespris» er et uklokt forslag, og kaller det for statssubsidiert fastpris. Les mer (+) Datterselskaper får nye ledere 26. november 2024 | FinansWatch Fair Distribution og Fair Collection får nye sjefer. Les mer Nær 1000 konkurser i byggebransjen 1. november 2024 | Dagbladet Børsen – Konkursspøkelset svever over bygg- og anleggsbransjen, fastslår inkassotopp Christian Aandalen. Les mer (+) Creditsafe-sjefen etter nye konkurshopp innen bygg og anlegg: – Bransjen er som en tankbåt på feil kurs 2. september 2024 | EiendomsWatch Daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe har vanskelig for å se at det vil gå mot lysere tider med det første for bygg- og anleggsbransjen. Heller ikke Christian Aandalen i Fair Group ser lyspunkter. Les mer Punktert: – Alvorlig utvikling 1. august 2024 | Dagbladet Børsen Over 1000 ansatte mistet jobben da 252 virksomheter gikk konkurs i juli. Les mer Konkursomfanget øker - krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 | Finansavisen Konkursomfanget øker, hittil i år har 2.325 bedrifter gått konkurs og bilbransjen sliter ifølge Fair Collection. Les mer Nødrop: – Blir ekstremt 8. april 2024 | Dagbladet Børsen Inkassotopper mener unge nordmenn har nådd smertegrensen: – Det er bekymringsfullt, sier bransjeaktør om ferske inkassotall. Les mer Vis mer Fair i media

Finanstilsynet har fastsatt ny forsinkelsesrente for andre halvår 2026. Fra 1. juli øker satsen til 12,25 prosent per år. Samtidig reduseres standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader fra 460 til 430 kroner. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Finanstilsynet har fastsatt ny forsinkelsesrente for andre halvår 2026. Fra 1. juli øker satsen til 12,25 prosent p.a.. Samtidig reduseres standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader fra 460 til 430 kroner. Endringen følger utviklingen i Norges Banks styringsrente, som danner grunnlaget for beregningen av forsinkelsesrenten. Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli. For både privatpersoner og bedrifter betyr dette at kostnaden ved å betale etter forfall blir noe høyere enn tidligere. Samtidig blir standardkompensasjonen som kan kreves i næringsforhold redusert. Hva er forsinkelsesrente? Forsinkelsesrente er en lovbestemt rente som kan kreves når et pengekrav ikke blir betalt innen forfallsdato. Formålet er å kompensere kreditor for tapet og ulempen som oppstår når betaling uteblir. Dersom fakturaen har en avtalt forfallsdato, kan forsinkelsesrente beregnes fra dagen etter forfall. Betales et krav flere måneder for sent, vil rentene fortløpende øke den totale kostnaden. Den nye satsen på 12,25 prosent p.a. innebærer en økning på 0,25 prosentpoeng fra første halvår 2026. Hva betyr dette for privatpersoner? For privatpersoner er budskapet enkelt: Fakturaer bør betales innen forfallsdato. Selv om renteøkningen er relativt moderat, vil forsinket betaling over tid kunne føre til økte kostnader. Dersom du opplever betalingsutfordringer, anbefales det å ta kontakt med kreditor så tidlig som mulig for å finne en løsning før saken utvikler seg videre. Forsinkelsesrenter kan påløpe uavhengig av om kravet senere går til inkasso. Hva betyr dette for bedrifter? For virksomheter gir forsinkelsesrenten mulighet til å kompensere for kapitalbinding og administrasjon når kunder ikke betaler til avtalt tid. Den nye satsen vil automatisk gjelde der det ikke er avtalt en annen forsinkelsesrente innenfor regelverkets rammer. Bedrifter og andre juridiske personer kan i tillegg bli belastet standardkompensasjon for inndrivelseskostnader ved forsinket betaling. Denne kompensasjonen er fastsatt til 430 kroner fra 1. juli 2026. Ordningen gjelder ikke overfor forbrukere. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Ny avdeling og ny kundebehandler 25. juli 2023 Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Marcus har en bachelorgrad i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, og har tidligere jobbet med B2B-salg. Som en del av den nye avdelingen vil han jobbe med å ta imot fakturahenvendelser på vegne av våre oppdragsgivere og sikre at kundene får den beste serviceopplevelsen. Marcus valgte å bli en del av Fair fordi han liker spenningen med å kunne jobbe i et innovativt selskap i hyppig vekst. Å få være med på oppstarten av en helt ny avdeling gir ham også muligheten til å være med på å forme og utvikle prosessene fra starten av. Med sitt engasjement, kompetanse og motivasjon er Marcus et verdifullt tilskudd på fakturaserviceteamet. Han har allerede levert positive bidrag til kundene og selskapet, og vi ser frem til fortsettelsen. Velkommen til Fair, Marcus! Kenneth Danielsen Relatert

Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyrer gjorde nordmenn nesten to milliarder kroner fattigere i 2021 28. mars 2022 Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyr i sin rette definisjon er et pengebeløp som kreves inn av en privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal i utgangspunktet dekke de reelle kostnadene ved tjenesten . Det finnes ingen offisielle satser eller grenser for størrelsen på fakturagebyr. Gebyr er regulert i Forbrukerkjøpsloven § 37 . Selger kan bare kreve gebyr for utstedelse av regning i tillegg til kjøpesummen dersom dette følger klart av avtalen I kravet til klarhet ligger det intet vilkår om at gebyret må fremgå av en skriftlig avtale. Vanligvis vil det være tilstrekkelig at det er opplyst om gebyret i skriftlig materiale, f.eks. en prisliste som er forelagt for kjøperen forut for avtaleinngåelsen. Kravet til klarhet vil normalt også være oppfylt hvis selgeren muntlig har gjort kjøperen oppmerksom på gebyret. Når det kommer til innfordring av faktura er dette et fagområde som er godt regulert gjennom inkassoloven. Denne regulerer blant annet de utenrettslige inndrivingskostnadene som inkassogebyr og purregebyr, – som begge er på 35 kroner i 2022. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Forbrukerkjøpsloven inneholder ikke noe om « god fakturaskikk» . Det kan være en viktig årsak til at det tilsynelatende er fritt frem å kreve inn fakturagebyrer uten forankring i reelle kostnader. Det burde, på lik linje som inkasso, være i strid mot god fakturaskikk å bruke fakturametoder som utsetter kjøper for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, herunder høye eller skjulte gebyrer. Høye fakturagebyrer bidrar til å tilsløre den virkelige prisen og rammer først og fremst sårbare forbrukere med lav digital kompetanse. Slike gebyrer er gjerne gjemt bort i standardbetingelser og det er først når fakturaen kommer at man blir oppmerksom på gebyret. Kostnader relatert til utsendelse av faktura kan derfor med fordel gjenspeiles i utsalgsprisen. Dette vil forenkle tilsyn og fremme god konkurranse gjennom full åpenhet om den faktiske kostnaden på produktet som selges. Leverandører som ønsker å motivere kunden til å velge kostnadseffektive betalingsformer som avtalegiro eller e-faktura, vil imidlertid stå fritt til å tilby rabatter ved bestilling. Et annet alternativ er å begrense størrelsen på gebyrene til «selvkostprinsippet» i forbrukerkjøpsloven §37, med forskrift om maksimalt beløp for postlagte fakturaer. Dette kan for eksempel være likelydende med purregebyret på inkassovarsel. Gebyrer for digitalt utsendte fakturaer eller såkalte termingebyrer med marginalkost nær null bør i alle tilfeller forbys. Tar vi utgangspunkt i en rapport utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, kan vi anta at det sendes ut 250 millioner fakturaer hvert år til husholdninger. Av disse er 30 prosent sendt per post. Det tilsvarer 75 millioner papirfakturaer. Legger vi til grunn at halvparten av disse har et gebyr på NOK 50, utgjør dette nesten to milliarder kroner i årlige gebyrkostnader. Som nevnt rammer disse gebyrene skjevt, og spesielt de blant oss med lav digital kompetanse som eldre eller ressurssvake. Politikere og leverandører bør stille seg spørsmålet om rimeligheten ved at disse gruppene skal finansiere lavere priser de som gjerne har mest fra før, eller bidra med en overproporsjonal andel av leverandørens profitt. En fair tilnærming til god fakturaskikk vil derfor, som nevnt, være å belyse alle kostnader ved et kjøp. Dette kan gjøres enkelt ved at prisen som fremkommer inkluderer alle kostnader, også gebyrer. Deretter kan gjerne leverandøren gi rabatt på varen ved for eksempel valg av digital faktura. Dette vil gi forbruker en bedre forståelse av varens faktiske kostnad, og gjøre det lettere å sammenligne priser mellom leverandørene. Det har vært mye skriverier om skjulte kostnader i kraftbransjen den siste tiden. Vi mener tiden er overmoden for å diskutere gebyrene som legges på fakturaer. Relatert

Konkurstakten i næringslivet holder et høyt tempo. Nå tiltar omfanget på konkursene kraftig, og de øker både i størrelse og antall ansatte. Større konkurser preger næringslivet: 83 prosent mer verdiskapning tapt hittil i år 3. juni 2024 Konkurstakten i næringslivet holder et høyt tempo. Nå tiltar omfanget på konkursene kraftig, og de øker både i størrelse og antall ansatte. I mai var konkursveksten på 12 prosent. I løpet av årets fem første måneder har verdier for 15,9 milliarder gått tapt, 83 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor, da 8,7 milliarder i verdi ble barbert bort. - Vi ser en urovekkende konkursvekst, som blir stadig større i omfang. Hittil i år har selskaper som omsetter for hele 15,9 milliarder kroner gått konkurs, det er voldsomt. Konkurstakten er høy og skaper stor usikkerhet i markedet, både for ansatte og leverandører. Fortsetter denne trenden kan konsekvensene bli dramatiske , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antall konkurser er opp 12 prosent i mai, sammenliknet med samme periode i 2023. Storkonkurser i en hardt presset varehandel Nylig kom nyheten om konkursen i skjønnhets- og kosmetikkjeden Body Shop. Selskapet har holdt på i nesten 40 år. Konkursen viser hvordan markedsuro og høy inflasjon rammer næringslivet. Nå går de over 300 ansatte i Body Shop Norge en uvisst fremtid i møte. - Konkursomfanget blant varehandelsbedriftene er urovekkende. Forbrukernes handelsappetitt begrenses av rentens klamme hånd, og det merkes særlig for lavmarginaktører i varehandelen. Vi forventer at konkurstakten tiltar ytterligere for denne typen virksomheter mot sommeren. Hittil i år har rundt 8 900 ansatte mistet jobben som følge av konkurs. Det er 36 prosent flere enn på samme tid i fjor, sier Aandalen. Varehandelen omfatter kjøp og salg av varer direkte til forbrukere. 207 varehandelsbedrifter har gått konkurs hittil i år. 31 av dem i mai. SSB-tall fra Arbeidskraftundersøkelsen i april, viser et noe svakere arbeidsmarked, med en vekst i arbeidsledigheten, som nå er på 4 prosent. Fortsatt motbakke for byggebransjen Konkurstoget bygg- og anleggsbransjen dundrer videre, og mai ble en vanskelig måned for bransjen som har ligget i knestående de siste månedene. - Presset er fortsatt stort press for bygg- og anleggsbransjen, som historisk sett har dominert konkursstatistikken. Bare i mai har over 113 selskaper i denne bransjen gått konkurs, det vil si mer rundt hver tredje konkurs , sier Aandalen. I mai var det en 150 prosent vekst i konkurser knyttet til «omsetning av fast eiendom» (6 i 2023 mot 15 i 2024). Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Forventet nedgang i Black Friday-handelen 22. november 2022 Black Friday er en årlig handledag som finner sted den fjerde fredagen i november med opprinnelse fra 1960-tallets USA. Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen hvor utsalgssteder tilbyr utvalgte salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. I Norge ble Black Friday introdusert den 26. november 2010 av Norwegian Outlet (i dag kalt Oslo Fashion Outlet) i Vestby, tett fulgt av Komplett.no som første nettbutikk. I høst har vi opplevd økning i kostnader for tjenester og produkter som strøm, drivstoff og enkelte basis matvarer. På toppen av dette kommer økt inflasjon og heving av renten. Dette gjør direkte utslag for lommeboken. Husholdninger i Norge har gjennomgående fått dårligere råd. Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Dermed kan det se ut som handelsstanden får en tøff start på årets julehandel, noe som kan holde seg ut november og frem mot jul dersom prognosene på renter og kostnadsnivå ellers slår til. Virke anslår for 2022, i samarbeid med Kvarud Analyse, at det vil bli handlet for rundt 3,2 milliarder kroner på Black Friday , ned i overkant av 11 % fra normalårene 2018 og 2019 (snittomsetningen per handledag under Black Week antas å ligge 22 prosent over snittomsetningen per dag ellers i november). Konkursveksten i norsk næringsliv var i tredje kvartal i år på over 21 prosent, og vi ser at den sterke konkursveksten fortsetter utover høsten. I oktober måned gikk 296 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 244 i oktober i fjor. Mange butikker og nettbutikker er helt avhengig av en god julehandel for å legge grunnlag for bærekraftig drift gjennom vinter og vår. Næringen har historisk brukt de siste to måneder av året på å gå i pluss (derav Black Friday – tidspunktet hvor årets regnskapstall gikk fra rødt til svart), og med lavere omsetning (og kanskje viktigere, lavere inntjening med nedsatte priser grunnet kamp om omsetning og kunder) gjennom julehandelen kan vi få en vår hvor flere aktører kan oppleve utfordringer / med økte konkurser. Relatert

For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. PSD2 åpner dørene for å tenke nytt om kreditt 9. mai 2022 For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. Slik oppsummerer gründer og daglig leder Alf Gunnar Andersen i det uavhengige fintech-selskapet Horde viktigheten av PSD2, open banking og trygg deling av transaksjonsdata. Alf Gunnar Andersen, gründer og daglig leder i Horde Andersen, som også er styreleder i organisasjonen Fintech Norway, mener vi fremdeles har til gode å seden virkelige effekten av betalingstjenestedirektivet, som ble innført i 2019. – Formålet med PSD2 er å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse, og denne innovasjonen vil forhåpentligvis være til det bedre for både næringslivet og forbrukerne . Bedre kontroll over egen økonomi, gjeld og lånemuligheter Gjennom sitt arbeid i Horde, har Andersens fokus først og fremst vært rettet mot forbrukeraspektet vedPSD2 og open banking. – Ved hjelp av transaksjonsdata kan privatpersoner få tilgang til informasjon som gir dem langt bedre kontroll over egen økonomi og gjeld, og et bedre bilde av hvorvidt de kan påta seg en ny økonomisk forpliktelse , sier han. Via forbrukertjenester som Hordes app kan privatpersoner enkelt få tilgang til objektive data og tilbakemeldinger om både store og små økonomiske beslutninger – alt fra om du kan tjene på å flytteforsikringer og boliglån til hvorvidt de bør droppe byturen og i stedet betale ned på et kredittkort somhar blitt rentebærende. – Ved å få tilgang til denne informasjonen får du tidligere signaler på om du begynner å slite, og kan dermed ta grep før det går veldig galt. På motsatt side kan denne informasjonen vise et mer personifisert bilde av din privatøkonomi, og åpne nye muligheter for kreditt og lån hos foretak som benytter seg av transaksjonsdata i kredittvurderingen. Har manglet “wow”-faktoren Til tross for de mange mulighetene open banking bringer med seg, er ikke Andersen overrasket over atdet har tatt lang tid å rulle ut de praktiske aspektene ved PSD2-direktivet. – For det første er det kun åtte selskaper i Norge, utenom bankene selv, som har posisjonen til å brukedataene som blir tilgjengelig ved å åpne opp systemene på en god måte. For det andre har ikke teknologien vært helt der den bør være. Da får man ikke den “wow”-faktoren, og det dreper innovasjonen før den kommer i gang , sier han, og legger til: – Jeg tror dette også har vært litt av intensjonen til bankene. Det har vært mye trenering på detteområdet når det kommer til å finne gode løsninger. Transaksjonsdata er gullet deres, så hvorfor skal dedele det med andre? Men det er ikke deres data, det er kundens. Mener mangelen på konsekvenser er “helt banal” I henhold til PSD2 var bankene pålagt å tilpasse og åpne sine systemer senest 12 måneder etter at direktivet trådte i kraft, men nå, tre år senere, er det fremdeles enkelte banker som har mye å gå på når det kommer til tilrettelegging for deling av data. – Faktum er at du er pliktig til å levere ut denne informasjonen i henhold til norsk lov. Å ikke ha dettepå plass er med andre ord et lovbrudd, og det er helt banalt at det så langt ikke har fått større konsekvenser for de som ikke etterlever lovverket , sier Andersen. – Det å ikke være compliant med PSD2 er like alvorlig som å ikke være compliant med GDPR, og det er Finanstilsynets mandat å følge opp dette. Nå ser det heldigvis ut til at de endelig har begynt å varsle ombøter , fortsetter han. Styrelederen i Fintech Norway mener interesseorganisasjonen har spilt en viktig rolle i å sørge for at PSD2 og open banking nå får det fokuset det fortjener. – Mange fintech-selskaper er redde for hva bankene vil si dersom vi er kritiske – vi må jo tross alt samarbeide med dem – men vi har har vært villige til å løfte debatten opp i media , poengterer han. PSD2-innovasjoner kan gi ringvirkninger i andre bransjer Andersen fastslår at det er helt nødvendig å øke innovasjonstakten, og utvikle bedre løsninger både forforbrukerne og selskaper som tilbyr lån eller kjøp på kreditt. – Vi har sett at vi ligger litt bakpå i Europa, sammenlignet med store big tech-selskaper som Google og Facebook. I tillegg begynner krypto for alvor å utfordre. Hvis ikke vi gjør noe for å øke innovasjonstakten vil vi tape på sikt, og med PSD2 har vi åpnet opp dørene for å tenke nytt rundt betaling og kreditt. Det vil også gi ringvirkninger ut i andre bransjer. Som et eksempel på disse ringvirkningene viser Andersen til inkassobransjen, som han tror kan gå gjennom et skifte i årene fremover. – Med utviklingen innen betalingsløsninger, digitale og programmerbare penger og smartkontrakter på blockchain som kan automatisere prosessen med å trekke penger basert på spesifiserte forhold og hendelser, kan innkreving i fremtiden bli langt enklere. Det kan bidra til å utfordre inkassobransjen, i form av et lavere antall inkassosaker og et redusert behov for tjenestene de tilbyr , forklarer han. Han understreker riktignok at han ikke tror inkassoselskapene vil forsvinne, og at det vil alltid være etbehov for dem. – Men kanskje vil det være større behov for andre aktiviteter enn selve innkrevingen. Ved å benytte seg av mulighetene i PSD2 kan inkassoselskapene for eksempel fange opp kunder som begynner å slite tidlig, og forhindre at privatpersoner havner i en uhåndterlig situasjon. Relatert

Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. –Med de volumene vi opererer med målt opp mot marginene våre er det ekstremt viktig å velge riktig innfordringspartner. Vi traff veldig godt da vi landet på Fair , sier CFO i AutoSync, Hans-Christian Opsund. AutoSync er Norges største AutoPASS-utsteder, med mer enn 1,4 millioner norske bilister som kunder. Dette gir dem en markedsandel på hele 60 prosent av det norske AutoPass-markedet, og det er store volumer de til sammen 36 ansatte håndterer i løpet av et år. Selskapet håndterer 1,9 millioner AutoPASS-brikker, sender ut over 7,5 millioner fakturaer og fakturerer for mer enn 7,2 milliarder kroner årlig. – Om du legger til at den myndighetsregulerte marginen vår er på beskjedne 1,75 prosent samtidig som vi er ansvarlig for hundre prosent av det vi eventuelt måtte tape på fordringene våre skjønner du raskt at gode innkrevingsrutiner er viktig for oss , sier Opsund. Smidig innfordringsprosess – For AutoSync er det viktig med en smidig innfordringsprosess gjennom hele løpet fra faktura til inkasso, og derfor gjennomførte vi en anbudsprosess i 2023 der målet vårt blant annet var å skape en helhetlig kundereise med et digitalt fokus, og med bedre løsninger enn dem vi hadde tidligere. Her leverte Fair Collection det klart mest interessante tilbudet, og når de i tillegg kunne vise til god kompetanse og gode referanser innenfor bransjen var det et enkelt valg å lande på dem. AutoSync gikk i produksjon med fakturadistribusjon 2. oktober 2023, og den første overføringen til inkasso skjedde fire uker senere. Siden den dagen har det daglig gått ut om lag 20.000 fakturaer og 2.000 såkalte soft-purringer (purringer på SMS og e-post) fra Fair på vegne av AutoSync. – Disse tallene anskueliggjør volumene våre på en god måte, og også behovet vårt for gode automatiserte prosesser. Selv små promilleavvik fra det optimale kan komme til å skape et høyt antall uønskede henvendelser som vi trenger å respondere på gjennom chatboten vår, epost eller telefon, og det har vi strengt tatt ikke rigget oss for , sier Opsund. Hans-Christian Opsund er CFO i AutoSync, tidligere Fremtind Service (foto: AutoSync) Lavere tapsprosent Daglig overføres om lag 20.000 fakturagrunnlag fra AutoSync til Fair, som så prosesserer og distribuerer fakturaene. Tre dager over forfall sender Fair ut en soft purring til de som ikke har betalt, på vegne av AutoSync. Dersom betaling fortsatt ikke er registrert innen elleve dager sendes det ut et inkassovarsel, samtidig som Fair overtar videre saksoppfølging. Fair sender videre ut inkassovarsel som første distribusjon til kunden, deretter en soft purring. I de tilfellene hvor saken deretter går til inkasso fryses avtalen, som for AutoSync sin del betyr at man ikke lenger påtar seg kredittrisiko for den aktuelle avtalen. – Dette betyr i klartekst at vi løper en betydelig kredittrisiko i det daglige, da vi jo fakturerer kundene våre etterskuddsvis og som en hovedregel maks én gang i måneden. Tidligere har denne risikoen resultert i et tap på mellom 0,4 og 0,5 prosent av transaksjonsvolumet vårt, som med våre marginer tilsvarer omtrent 25 prosent av omsetningen vår. Etter overgangen til Fair ligger vi foreløpig godt an til en lavere tapsprosent , sier Opsund. Han forteller at det i dialogen mellom AutoSync og Fair skjer en kontinuerlig evaluering av budskapene som kommuniseres ut til kunden og knepp man kan gjøre i prosessen. En enklere bilhverdag – Vi er på mange måter en under-panseret aktør som de fleste av kundene våre ikke tenker så mye på, så for oss er det derfor ekstremt viktig at purrings- og inkassokommunikasjonen vår oppleves som positiv og løsningsorientert. Vi har ikke så mange andre kommunikasjonsflater , sier Opsund. – Samtidig må jeg legge til at vi på sikt har en målsetning om å endre dette, og bli en synligere og mer diversifisert aktør. Med vår sentrale plassering i veifinansierings-økosystemet kombinert med vår sterke posisjon i markedet og det gode innfordringsløpet vi nå har utviklet sammen med Fair ønsker vi å gi våre avtalekunder en enklere bilhverdag gjennom bedre tjenestetilbud og helhetlig kundereise. I denne strategien spiller Fair en viktig rolle med digitalt fokus og god kommunikasjon. Fra eFaktura 1.0 til 2.0 Fair er med andre ord en del av de langsiktige planene hos AutoSync, så vel som dagen i dag. Når det gjelder det siste trekker Opsund fram avviklingen av eFaktura versjon 1.0 i februar 2024 som et godt eksempel på hvilke konkrete resultater AutoSync har oppnådd etter overgangen til Fair. – Vi har sett to veldig klare gevinster etter at vi byttet leverandør høsten 2023. Det ene er kvalitetssikringen av valideringsreglene våre, som kort fortalt går ut på å treffe riktig betalingsmottaker med fakturaene vi distribuerer. Det har vi merket effektene av . – Den andre er gjelder overgangen fra eFaktura 1.0 til 2.0, hvor vi i august 2023, før overgangen til Fair, hadde en fordeling på 45 prosent 1.0 og 55 prosent 2.0-kunder i systemene våre. eFaktura utgjør cirka 50 prosent av distribusjonen vår, og med såpass mange brukere av en eFaktura-løsning som var under avvikling var vi både usikker og urolig for hvordan overgangen skulle gå. Fasiten i dag viser at vi har fått loset de aller fleste trygt over , sier Opsund. Han forteller at eFaktura 1.0 etter implementeringen med Fair utgjorde 1,26 prosent av fakturadistribusjonen til AutoSync i alle kanaler. eFaktura 1.0 ble skrudd av 28. februar 2024, så ingen kunder bruker denne løsningen nå. AutoSync kjørte en kommunikasjonskampanje rettet mot den siste resten av 1.0-brukerne i februar, før løsningen ble avviklet. – Alt i alt vil jeg si at vi er veldig godt fornøyde med valget vi tok i 2023, da vi valgte bort markedslederne til fordel for en fremoverlent utfordrer i markedet, og gikk for Fair som vår innfordringspartner. De har vist seg som en god samarbeidspartner for oss, og de er både imøtekommende og samarbeidsvillige. Vi gleder oss til mange gode år sammen , sier han. eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits' regelverk for tjenesten. Bits er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits' regelverk for tjenesten. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. Konkursutvikling uke 35: Konkurshopp etter sommerhvilen 30. august 2020 Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. 70 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 35), en økning på 59 prosent fra forrige uke. Det er omtrent like mange konkurser som tilsvarende uke i 2019. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene, men det ser ut som den varslede økningen denne høsten nå er på vei. To forklaringer kan være at de aller fleste nå er i gang etter sommerferien, samt at virksomhetene nå ser at statens kompensasjonsordning utløper 31. august og venter tøffere tider. Fair Collection er daglig i kontakt med skyldnere som har utfordringer, og det er tydelig at det stadig blir flere som mister kontrollen over egen økonomi. Antall henvendelser knyttet til utsatt betaling og delbetalinger har stabilisert seg på et høyt nivå, og er nå nesten seks ganger så høyt som i januar. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 19,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 600 arbeidsplasser og 11,8 milliarder i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskap som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. De største konkursene i uke 35 var konkursene i In House AS, Kulinarisk AS og Roxel Energy AS. Disse konkursene berørte alene 178 arbeidsplasser. Tall for uke 35 I uke 35 2020 er det registrert 70 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 72 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2349 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 35 var 69 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 129 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Vitamail frigjør millioner i ekstra likviditet i samarbeid med Fair 4. november 2019 Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Når de skulle velge ny samarbeidspartner var følgende elementer viktige: Tjenestespekter (at de kunne få så mange tjenester som mulig hos en leverandør) Tekniske løsninger Oppetid Mulighet for å utveksle informasjon i sanntid via APIer Pris (både for Vitamail og deres kunder) Implementeringstid Fleksibilitet og utviklingsmuligheter rundt rapportering på deres portefølje På spørsmål om hva Daniel er aller mest fornøyd med i samarbeidet svarer han at det er finansieringsløsningen som frigjør flere millioner i ekstra likviditet, men at det også er andre elementer i samarbeidet de verdsetter høyt. Bredt produktspekter gjør hverdagen enklere Som kunde av Fair Group benytter Vitamail seg av Fair Invoice, Fair Collection og Fair Finance. «I den grad vi kan redusere antall leverandører og gjennom dette sikre oss bedre betingelser er dette noe vi aktivt søker etter. I så måte leverer Fair absolutt» , sier Sandvik, før han fortsetter: «Å kunne jobbe med èn leverandør og ett kontaktpunkt gjør hverdagen enklere, og vi sparer tid». Daniel Sandvik og Christian Aandalen Implementering – fra prosjektplan til gjennomføring For Fair er det viktig å planlegge alle implementeringer ned til minste detalj. «Fra implementeringsprosjektet kom i gang til vi var oppe og stå tok det veldig kort tid. Vi fikk forelagt en solid prosjektplan, og Fair leverte i henhold til denne og på tid» , sier Sandvik. Løsningsgrader Som en del av samarbeidet håndterer Fair misligholdte fordringer. Vitamail benytter seg av alle våre teknologiske nyvinninger, og benytter seg av en løsning som kan gi deres kunder lavere kostnader dersom de går til inkasso. «Vi har allerede fra start sett effekten helautomatiske løsninger har på løsningsgraden vår. Det blir mindre telefoner når kunden kan løse de fleste saker selv, som sparer oss for mye tid og bemanning. Jeg er svært imponert over systemene til Fair» , sier Sandvik. Fair Finance Vitamail var første kunde opp på vårt nye produkt, og benytter seg av produktet fakturabelåning. Det har frigjort flere millioner i likviditet. Disse pengene har blitt investert i markedsføring, og ført til rekordvekst for selskapet. «Med løsningene fra Fair kan vi vokse raskere, tilby kundene våre bedre løsninger for betaling og bruke mer tid på vår kjernevirksomhet» , avslutter han. «Vi er veldig fornøyde med å ha fått Vitamail som kunde, og ser frem til et langt og fruktbart samarbeid. Vitamail er et selskap som utfordrer oss og som gjør at vi hele tiden må utvikle våre tjenester til det beste for både kunder og sluttkunder. Akkurat slike samarbeidspartnere som vi ønsker oss» , sier Christian Aandalen. Relatert

Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Konkursutvikling uke 32: Usedvanlig rolig start på august – frykter mageplask for utelivet etter nye innstramninger 9. august 2020 Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Antall konkurser, størrelsen og antall ansatte berørt stuper første uken i august sammenliknet med samme uke i fjor. Det var 38 prosent færre konkurser, de var 89 prosent mindre og rammet 78 prosent færre ansatte enn tilsvarende uke i 2019. Regjeringen iverksatte nye tiltak for utelivsbransjen fra midnatt 8. august, og vi frykter nå at bransjen går en tung høst i møte. 19 prosent av konkursene i uke 32 var serveringsvirksomhet, og det er nettopp denne bransjen som nå rammes hardest av de siste restriksjonene. 26 selskaper gikk konkurs i uke 32, en nedgang på 38 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en økning i antall konkurser. Det er rimelig å anta at det er færre konkurser som følge av ferieavvikling både hos Skatteetaten og i skifteretten. Til nå i år har over 18,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tallene har de siste to ukene gått nedover, men vi er nå redde for at de skal øke kraftig utover høsten. Tall for uke 32 I uke 32 2020 er det registrert 26 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 42 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2185 (se tabell under). Det er en nedgang på fem prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 32 var 89 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 70 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert