Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert

Møt Ivan Stevanovic, en 36 år gammel profesjonell med mer enn 10 års erfaring i teknologibransjen. Møt vår Director of Development & Infrastructure 15. mars 2023 Møt Ivan Stevanovic, en 36 år gammel profesjonell med mer enn 10 års erfaring i teknologibransjen. Han gikk nylig inn i stillingen som Director of Development & Infrastructure, hvor han vil jobbe tett med toppledelsen for å etablere den teknologiske retningen til selskapet. Ivan har en bachelorgrad i Business IT og har tidligere jobbet i noen av de ledende selskapene på feltet, blant annet Mnemonic AS, Sysco, Vipps og BankID BankAxept. Som Director of Development & Infrastructure vil Ivan lede et team av ingeniører og gi veiledning og støtte for å hjelpe dem med å vokse og utvikle sine ferdigheter. Velkommen til Fair, Ivan! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Behovet for internasjonal informasjon har rykket mye høyere opp på agendaen 23. oktober 2023 Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Mens det tidligere kunne være utfordrende å selge og levere varer og tjenester til kunder utenfor Norge uten å få en form for kredittforsikring, er veldig mange norske foretak i dag globale selskaper, med langt større forretningsområder utenfor Norge enn tidligere. Vi eksporterer mer enn tidligere, får flere utenlandske kunder og er mer aktive på det internasjonale markedet. Med hele verden for våre føtter er mulighetene mange, men globaliseringen påvirker også risikobildet, og stiller nye krav om oppdatert informasjon og bedre kjennskap til “nåsituasjonen” i ulike land og markeder. Et godt eksempel på dette er den aktuelle situasjonen i Europa. Krigen i Ukraina, og de medfølgende sanksjonene mot Russland, har ført til at behovet for oppdatert informasjon om leverandører, samarbeidspartnere og kunder, både i og utenfor Norges grenser, har rykket mye høyere opp på agendaen. I tillegg til det eksisterende behovet for kredittopplysninger tilkommer nå i langt større grad behovet for oppdatert og nøyaktig informasjon i forhold til eventuelle sanksjoner, politisk eksponerte personer (PEP), eierskapsstrukturer og verdikjeder. Bildet har endret seg Man kan nok si at vi her i Norge og Norden på mange måter har vært litt naive. Vi har tatt litt større risiko enn hva vi kanskje burde ha gjort, men på grunn av de trygge rammene vi har hatt rundt oss har dette gått fint. Foruten i forbindelse med de store internasjonale krisene, har vi ikke opplevd noen merkbart store tap, og ingen har virkelig følt på strenge krav til å sjekke alt mulig. Hvis det har vært lite informasjon å oppdrive, dyrt å innhente data, eller vi rett og slett ikke har visst hvordan vi skal få tak i dem, har mange derfor valgt å ikke benytte seg av løsninger for å finne ut mer om en potensiell kunde eller leverandør. Bente Thorbjørnsen, Sales Senior Key Account i Creditsafe Norge (foto: Creditsafe) Nå har dette bildet endret seg. Risikobildet er mer sammensatt, og den økonomiske situasjonen gjør at vi har mindre marginer for tap, på både norske og internasjonale kunder. Samtidig har det kommet nye lovpålagte krav som må hensyntas, blant annet i forbindelse med hvitvasking og sanksjoner. Kort oppsummert er det nå viktigere enn noen gang at enda flere sjekker sine internasjonale forretningsforbindelser enda grundigere i tiden fremover. Vi har gått gjennom en liten revolusjon Heldigvis har det skjedd en utrolig utvikling hva gjelder tilgang til informasjon fra hele verden. Tidligere har det vært vanlig med både høye kostnader og lange ventetider for å få tilgang til data og informasjon i andre land. I dag har vi teknologi og løsninger som gir deg tilgang til denne informasjonen umiddelbart. Nå er det ikke lenger noen begrensninger i de teknologiske løsningene på hva som er mulig å få tak i og vise. Riktignok er det fremdeles noen land og regioner der det er veldig lite informasjon tilgjengelig, men i det store og hele har verden åpnet seg opp betraktelig de seneste årene. Det gjør også at vi må ta et lite oppgjør med våre egne fordommer og tidligere erfaringer. Eksempelvis har vi i Creditsafe kunder som har mye aktivitet i Kina. For bare noen år siden ville man kanskje tenkt at det var svært lite informasjon å oppdrive om kinesiske foretak, og at disse dataene ville være nærmest umulig å få tak i. I dag ser vi tvert imot at disse rapportene ofte inneholder mer informasjon enn vi får tak i på norske firmaer. Vi har på mange måter gått gjennom en liten revolusjon når det kommer til løsninger, dekning og tilgang på informasjon, og det har skjedd store endringer bare de siste årene. Store forskjeller fra land til land Samtidig med denne revolusjonen har også forventningene og kravene fra de som bruker kredittopplysningstjenester steget betraktelig. Vi får ofte spørsmål om hvorfor en spesifikk type data ikke er med i rapportene en kunde mottar, og det kjedelige svaret er som oftest at det er store forskjeller på hvilke data som er tilgjengelig fra land til land. Når man beveger seg utenfor Norden vil man raskt oppdage at veldig mange land ikke har krav om å rapportere regnskapstall, noe vi her i Norge tar som en selvfølge. Ikke alle land har et “Brønnøysundregister”, eller lett tilgjengelig informasjon om ulike roller, eierskap, signaturrett og prokura. I disse områdene er man i langt større grad avhengig av å kartlegge hvilke kilder som finnes. Flere av disse landene har en eller annen variant av lovverk eller datakilder – som for eksempel betalingsdata – som kan brukes som erstatning for de datasettene man er vant til. Utfordringen er å kjenne til de ulike forskjellene. Du må derfor legge litt mer tid i arbeidet med å sikre at informasjonen du finner er relevant og oppdatert, og du må kanskje jobbe litt mer med å finne ut hvem som faktisk kan tegne avtaler og selskapets eierstruktur. Med andre ord: Du må gjøre litt mer jobb, og bruke litt mer tid, for å sikre at du har et tilsvarende solid beslutningsgrunnlag som når du vurderer selskaper i de andre nordiske landene. «Hva kan vi gjøre selv?» Det Creditsafe tilbyr, som er helt unikt, er muligheten til å hente og integrere informasjon fra bortimot hele verden i én og samme løsning. Det er det ingen andre som har. Nå er det selvsagt ikke mange selskaper som opererer i 200 forskjellige land, men stadig flere opererer i tre, fem eller ti. Vi vil alltid søke etter alle data som er tilgjengelige, via et bredt spekter av kilder, og gjennom lokal tilstedeværelse i flere regioner. Likevel oppfordrer vi samtidig våre kunder til å spørre: «Hva kan vi gjøre selv?». De som er best på risikovurdering og kreditthåndtering gjør seg godt kjent med landene de opererer i, med den aktuelle situasjonen i landet og lokale forhold. De vet hvilke bransjer som går bra, og hvilke bransjer som har det tyngre. De søker seg frem til makrorapporter fra de store bankene, og statistikkbyråer som gir ut økonomiske rapporter. Selskaper som Creditsafe kan være en viktig partner for å sikre deg dataene du trenger for å bygge et solid beslutningsgrunnlag, men den lokale kjennskapen er et viktig supplement. Fair har siden oppstarten jobbet tett med Creditsafe, og tilbyr i dag deres produkter til alle våre kunder. Gjennom et tett strategisk samarbeid har vi anledning til å tilby våre kunder markedsledende priser på markedets beste kredittopplysningstjeneste. Les mer her. Bente Thorbjørnsen (Creditsafe Norge) Relatert

Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. God sommer! 1. juli 2020 Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. Første halvår 2020 har vært svært innholdsrikt, og vi lister her opp noen av høydepunktene: Økt antall ansatte fra 14 til 15 (mange flere på vei rett over sommeren) Utviklet ny betalingsløsning for B2B markedet Vunnet to av de største anbudene på distribusjonstjenester Signert avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres (totalt håndterer vi nå 20 millioner fakturaer per år) Etablert oss som en seriøs konkurrent til store betalingsselskap Vært tilstede som den mest fremtredende stemmen i mediene av alle betalingsselskap i Norge (mer enn dobbelt så mange artikler som nærmeste konkurrent) Flyttet til nye større lokaler (ja, vi flytter minimum hvert år) Jobbet med ny inkassolovgivning for å sikre et rettferdig tilsnitt på ny salærmodell (kom ikke helt i mål, men et godt stykke på veien) For andre halvår 2020 ligger listen høyt. Da skal vi: Signere avtaler på innfordring slik at vi dobler antall saker vi håndterer fra dagens volum Signere avtaler som gjør at vi skal håndtere ytterligere 10 millioner fakturaer Etablere virksomhet i Sverige Kommunisere flere av de større samarbeidene vi har inngått første kvartal Lansere nye tjenester som gjør hverdagen enklere for våre kunder Vi har vokst som selskap, og skal nå ta selskapet fra oppstart til oppskalering. Det betyr at vi i tiden fremover vil ha et enormt behov for talent, og vi vil gjerne høre fra deg dersom du er flink og er brennende opptatt av ESG. Vil du vite mer, send gjerne en mail til karriere@fair.no . Mulighetene er uendelige, markedet enormt og vi har lyst til å gjøre en forskjell. Vi takker alle våre medarbeidere for den harde innsatsen de har lagt ned i første halvår, og ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter en riktig god sommer! Hilsen alle oss i Fair Relatert

Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. Kraftig bismak etter sommeren: Rekordvekst i antall inkassosaker – opp 51 prosent i august 8. september 2023 Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. – Nå må nordmenn stålsette seg for tøffe måneder og harde prioriteringer. Mange står i en situasjon der privatøkonomien balanserer på en knivsegg, med mye gjeld og oppbrukte bufferkontoer. Våre analyser viser markante økninger i inkassotallene, som er et farlig forvarsel inn mot høsten , sier Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection AS. August-tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 5,7 milliarder kroner til 155,5 milliarder kroner, en økning på 3,8 prosent, sammenlignet med august 2022. Svak krone sprengte feriebudsjettene Den norske kronen er markant svekket mot andre lands valutaer. I august var kronen hele 16 prosent svakere mot euro sammenliknet med samme måned i fjor. Det førte til at mange nordmenn måtte bruke vesentlig mer penger enn planlagt for å realisere drømmen om utenlandsferie. – Reiselysten har vært stor og mange dro utenlands. Med historisk svak kronekurs har ferieforbruket ligget langt høyere enn husholdningene budsjetterte med. Effekten blir at mange må dekke løpende kostnader med kortsiktig gjeld , sier Danielsen. Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection SSBs reiseundersøkelse for andre kvartal viste en oppgang i antall reiser på 2,3 prosent, samtidig økte utgiftene til reiser med 11,2 prosent fra 2. kvartal i fjor til år. En tredjedel flere inkassosaker hittil i år Inkassotallene fra Fair Collection viser en 30 prosents vekst av inkassosaker i sommermånedene juni, juli og august, sammenliknet med fjoråret. Tilsvarende vekst ser Fair Collection om man sammenlikner så langt i år med i fjor. – De dystre tallene reflekterer at mange har handlet over evne. Vårt råd til de som sliter med inkassosaker er ta kontakt med rådgiverne hos inkassoselskapet. De sitter på kompetanse og erfaring, og hjelper så du får oversikt og finner en løsning , sier Danielsen. Boliglånsrenten slår knockout på husholdningenes økonomi Norges Bank økte i august styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent, som er det høyeste nivået siden 2008. Samtidig er det signalisert en ny renteøkning i september. – De økte boliglånsrentene biter hardere og hardere for hver måned og nedbetaling av boliglånet tar en stadig større del av husholdningsbudsjettet. Kombinert med høy prisvekst og rekorddyre matvarer, er det nesten som at husholdningene settes i sjakk matt av stram økonomi og lite handlingsrom , sier Danielsen. Tall fra SSB viser at konsumprisindeksen er opp 5,4 prosent de siste tolv månedene. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Fair Group AS inngår strategisk samarbeid med BRANG Oy 6. oktober 2020 Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Partene skal også jobbe for å få fotfeste i det svenske markedet. Samarbeidet gjør det felles tjenesteutvalget til Fair og BRANG tilgjengelig for nordiske selskaper. Begge selskap opererer etter de samme prinsippene knyttet til rettferdighet, integritet og gjennomsiktighet. Hos oss kan du være trygg på at ditt kundeforhold blir ivaretatt. BRANG og Fair opplever begge sterk vekst i sine respektive markeder, og vi forventer ytterligere synergier i et samarbeid. Fair Group AS i korte trekk: Fair er et rettferdig teknologiselskap etablert i 2018. Vårt mål er å levere løsninger som er mer effektive og rettferdige for våre kunder og deres kunder. Våre ansatte har bred kompetanse og erfaring innenfor fagfeltene distribusjon, fakturering, finans og inkasso. Denne kompetansen har vi brukt når vi har satt sammen vårt tjenestespekter. Når vi har bygget tjenestene våre har vi hatt sluttkunden i fokus, og bygget alle våre tjenester med tanke på hvordan man kan ivareta de som skal betale for en vare eller tjeneste. Vi stilte oss spørsmålet om hvordan vi selv, som sluttkunde, ønsker å bli behandlet, hvilke kostnader ville vi akseptert og i hvilke digitale flater kunne vi tenkt å gjøre opp for oss på en enkel, trygg og effektiv måte. Resultatet er teknologisk nyvinning. Vi har en markedsledende teknologisk plattform der vi har bygget fremtidens multikanal og inkassosystem. Fair leverer en modell tilpasset våre kunders behov og ønsker. Modellen baserer seg på rettferdig behandling, enten det er lave kostnader for utsettelse av betaling, trinnvis belastning av inkassosalærer eller gode prosesser for stans av innfordringsprosessen dersom din kunde kommer med en innsigelse. Vi skreddersyr en løsning som passer deg og din bedrifts behov. Myndighetene gir innfordringsselskapene rammene for hvor mye det maksimalt kan koste å gå til inkasso. Å belaste dine kunder maksimale satser på innfordring har blitt en bransjestandard. Dette bør være et valg du og ditt selskap tar, ikke innfordringspartneren. Vi gir deg valgfrihet, god kundebehandling og lavere kundefrafall. BRANG i korte trekk: BRANG Oy er et voksende, moderne faktura- og inkassobyrå. Vi tar ekstra hensyn til kvaliteten, detaljene og gjennomsiktigheten i våre tjenester. BRANG er et finsk selskap som spesialiserer seg på fakturering av livssyklustjenester. Vi håndterer fakturering, regnskap og gjeldsinndrivelse for våre kunder. BRANG-ansatte er fokusert på å finne løsninger for å sikre at virksomheten din går bra: betalinger avregnes i henhold til instruksjonene og i tide. BRANG tilbyr tjenester til selskaper i alle størrelser. BRANG gir omfattende rådgivning og veiledning til sine kunder i alle aspekter av fakturering, betalingsopplegg, betalingsovervåking og inkasso. Å stole på BRANG betyr at selskapets økonomiske forhold er i gode hender. BRANG er bygget på solid, omfattende ekspertise av pionerer fra ulike sektorer: GF Money Oyj, St1 Finance Oy, Tilitoimisto Kärnä Oy og toppledelsen i BRANG. Rettferdige skritt fremover! www.brang.fi Kontaktinformasjon: Arto Kallio Co-Founder & Business Director, BRANG Oy +358 50 3004 417 arto.kallio@brang.fi Christian Aandalen Partner, Fair Group AS +47 92419329 ca@fair.no Relatert

Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. En allianse med felles mål Nettalliansen er en sammenslutning av 21 små og mellomstore nettselskap i Norge, som sammen betjener rundt 180 000 nettkunder. Som aksjeselskap eid av nettselskapene selv er formålet å utvikle felles systemer og standardiserte løsninger som effektiviserer driften og gjør det enklere å utveksle informasjon og ressurser på tvers. I arbeidet med å effektivisere fakturadistribusjon valgte Nettalliansen tidligere i år å gjennomføre en konkurranseutsatt anskaffelse. Valget falt på Fair Distribution, som nå leverer fakturadistribusjonstjenester til hele alliansen. – Vi ønsket en solid og fremtidsrettet partner for en felles løsning. Fair svarte godt på alle kravene vi stilte – både teknisk, funksjonelt og bærekraftsmessig, sier Gunnar Bell, leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Gunnar Bell er leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Foto: Nettalliansen Et implementeringsprosjekt i stor skala Samarbeidet med Fair Distribution startet med en pilot hos Jæren Everk i februar. Deretter ble løsningen rullet ut hos de resterende selskapene i løpet av første halvår. Med kun noen få selskaper igjen å implementere i juli, nærmer Fair seg nå distribusjon av over 100 000 fakturaer i måneden for Nettalliansens eiere. – Det å etablere en felles løsning på tvers av 20 selskap på et halvt år er i seg selv en bragd. Fair har styrt prosessen effektivt med støtte fra våre folk. Det har vært lite støy og jevn fremdrift, og småtingene som dukket opp var av typen man lærer av, ikke kritiske feil, sier Bell. Ett av de involverte selskapene har vært Stannum / Tinn Energi AS, og Åsne Barhellestøl, kundekonsulent i Stannum AS, slutter seg til konklusjonen fra Bell. Åsne Barhellestøl er kundekonsulent i Stannum AS, et av selskapene i Nettalliansen. Foto: Privat – Selskapene i Nettalliansen har ganske likt oppsett, men på grunn av forskjellige rutiner var vi mindre like enn vi trodde. Sammen med Fair kom vi frem til gode og effektive felles løsninger, sier hun. Stabil drift og høy digitaliseringsgrad Driftsstabilitet har vært et viktig mål for Nettalliansen. Når det er stille på telefonen og i innboksen til lederen for innkjøp og bærekraft, er det som regel et godt tegn: – Jeg får som regel høre det når ting ikke fungerer. Her har jeg ikke hørt noe. Alt flyter som det skal, og det sier sitt, sier Bell. Samtidig har digitaliseringsgraden økt kraftig. I dag sendes hele 96 prosent av fakturaene digitalt til sluttkunder som faktureres direkte fra nettselskapene. Det er viktig å forstå at man som strømkunde i Norge ikke kan velge sitt eget nettselskap – det bestemmes av hvilket selskap som har konsesjon i området. Derimot står man fritt til å velge strømleverandør. Rundt halvparten av nettkundene i alliansen blir fakturert direkte av nettselskapene, mens resten får nettleien sin viderefakturert gjennom strømleverandøren. Blant kundene som faktureres direkte, er det fortsatt noen som velger papir. Dette gjelder særlig eldre brukere og andre som av ulike grunner ønsker postbasert faktura. – Selv om vi aller helst ønsker digital distribusjon – det er både billigere og mer bærekraftig – er det viktig at kundene har valgfrihet. Noen ønsker fortsatt papir, og det må vi ta hensyn til. Samtidig viser tallene at vi har kommet svært langt med digitaliseringen, sier Bell. En anbudsprosess med tydelig vekting Fair Distribution ble valgt gjennom en offentlig anskaffelsesprosess der kriteriene var klart definerte. 40 prosent av vurderingen var knyttet til økonomi, inkludert prisstruktur og forventede gevinster. Ytterligere 40 prosent ble viet til funksjonelle og tekniske forhold, som rapportering, systemkompetanse, SLA-er og plan for opplæring. De siste 20 prosentene ble vektet på bærekraft, der både strategi og konkrete tiltak – som klimanøytral distribusjon – spilte inn. – Vi la stor vekt på mer enn bare pris. Fair skilte seg ut med høy kompetanse og dokumenterte resultater, spesielt innen bærekraft. Det veide tungt, sier Bell. Standardisering uten tvang Nettalliansen har etablert en felles IT-struktur for sine medlemmer, med standardiserte prosesser og systemer. Samtidig er det rom for fleksibilitet – blant annet har selskapene ulike kontoplaner. – Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, men uten å tvinge noen inn i én mal. Det krever smidige leverandører som Fair, som kan tilpasse seg og samtidig sikre enhetlig kvalitet, avslutter Bell. Emeline Eirika Østmo Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

Etter oppkjøpet i 2024, tar Maik AS nå neste steg i integrasjonen med Fair Group. Nytt navn. Ny kraft. Samme dedikerte mennesker. Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Etter oppkjøpet i 2024, tar Maik AS nå neste steg i integrasjonen med Fair Group. Maik AS skifter navn til Fair Solution , et navn som tydeliggjør selskapets plass i konsernet og markerer starten på en ny fase med økt satsing på teknologidrevne tjenester for energibransjen. – Navneendringen er et naturlig og viktig steg i vår reise videre. Vi bygger videre på solid erfaring og bransjeforståelse, men nå med enda sterkere kraft fra Fair-familien. Fair Solution skal være en drivkraft for smartere, mer effektive og kundevennlige løsninger i energisektoren, sier Eirik Erstad, daglig leder i Fair Solution. Fair Solution leverer spesialiserte tjenester innen fakturering, kundeservice og innfordring til energi-, nett- og fjernvarmeselskaper over hele landet. Med navneendringen vil selskapet i større grad integrere teknologi, kompetanse og prosesser på tvers av Fair Group, som de siste årene har vokst betydelig innen distribusjon, inkasso og finansielle tjenester i Norden. – Oppkjøpet av Maik ga oss tilgang til verdifull kompetanse og et sterkt fotfeste i energibransjen. Med Fair Solution styrker vi nå vår posisjon ytterligere og samler kreftene våre for å tilby bransjen enda bedre og mer helhetlige tjenester, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Navneendringen påvirker ikke eksisterende avtaler eller kundeforhold. Maik-merkevaren vil i en overgangsperiode fortsatt være synlig på enkelte dokumenter og fakturaer, men vil etter hvert erstattes av Fair Solution og Fair Collection. Kenneth Danielsen Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Les saken Relatert

I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. – Færre husholdninger opplevde å ende i inkasso i fjerde kvartal. Det kan tyde på at flere har klart å tilpasse seg nivået med høyere renter og kostnader. Samtidig er reduksjonen moderat og det er for tidlig å fastslå at den økonomiske usikkerheten er over blant husholdningene. Spesielt frykter jeg at mange husholdninger finansierer mye med dyre opptak av forbruksgjeld, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. For hele 2024 var det en økning på rundt fire prosent i inkassosaker mot privatpersoner, sammenliknet med 2023. Størst økning blant de yngste aldersgruppene Selv om flertallet av inkassosakene gjelder personer mellom 30 og 60 år, ser Fair Group at den største økningen er blant de yngre. I fjerde kvartal utgjør aldersgruppen mellom 18 og 29 år en syv prosent større andel av det totale antallet inkassosaker. – Vi opplever en bekymringsfull utvikling blant de yngste - andelen inkassosaker blant personer under 30 år økte i fjerde kvartal. Unge voksne er ofte i en sårbar økonomisk situasjon, med lavere inntekt og mindre erfaring i økonomistyring, sier Aandalen. Samtidig synker andelen inkassosaker blant personer over 70 år betydelig. I fjerde kvartal utgjorde denne aldersgruppen 14 prosent lavere andel av det totale antallet. Dyrtidsindikatoren faller tilbake i fjerde kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. I fjerde kvartal beveger indikatoren seg nedover fra et "Dyrt" nivå i tredje kvartal til et lavt "Dyrt"-nivå. Hovedsakelig er reduksjonen drevet av nedgangen i antall inkassosaker. Grafikk: Fair Group – Dyrtidsindikatoren viser en positiv vending i fjerde kvartal, med færre inkassosaker og signaler om at flere husholdninger klarer de økonomiske utfordringene bedre. Indikatoren reflekterer fortsatt høye kostnader og mange inkassosaker, men trenden gir grunn til optimisme, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert