I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt. Færre, men større konkurser: Næringslivet under press fra flere kanter 1. april 2026 I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt: Mars alene står for over halvparten av det samlede omsetningstapet i årets første kvartal – rett i overkant av 5 milliarder kroner av et samlet tap på omtrent 9 milliarder. Dette skjer samtidig som Norges Bank i forrige rentemøte varslet at renten kan øke ytterligere, og ikke kuttes, slik mange hadde ventet seg ved inngangen til året. – Færre konkurser er isolert sett positivt, men statistikken forteller en mer alvorlig historie: tapene er langt større og flere ansatte rammes. Næringslivet møter et kostnadsbilde som er vanskeligere enn mange hadde sett for seg, og nå som håpet om rentekutt er blitt til frykt for renteøkning, er det grunn til å følge utviklingen nøye fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Store selskaper faller – og tapene vokser Flere ansatte er berørt og bedriftene som går konkurs er mer etablerte, noe som gjenspeiles i omsetningstapet på 5 milliarder kroner i mars mot under 2 milliarder i fjor. To av månedens konkurser illustrerer dette: Bertelsen & Garpestad, et stort entreprenørselskap med milliardomsetning, og investeringsplattformen Folkeinvest, har begge meldt oppbud etter store tap. – Ringvirkningene blir mer omfattende når store og etablerte bedrifter faller. Leverandørkjeder ryker, prosjekter stoppes og flere ansatte mister jobben, sier Jensen. Presset i bygg og anlegg er ikke helt over Trenden har samlet sett vært positiv i bygg- og anleggsbransjen gjennom årets første kvartal, men i mars jevner det seg ut med 80 konkurser - en nedgang på svake 4 prosent fra i fjor. Bransjen har vært preget av høye konkursnivåer i flere år, og mange sårbare aktører har falt fra. Den positive trenden gjennom året er ikke nødvendigvis et bedringstegn, men kan like gjerne være en indikasjon på at presset forskyves mot de mer etablerte virksomhetene, som fortsatt opererer i et marked preget av lav ordreinngang og svak boligbygging. Serveringsbransjen snur – markant økning i mars Det var 44 bedrifter i serveringsbransjen som gikk konkurs i mars, en økning på nesten 60 prosent fra samme periode i fjor og et klart brudd med den positive trenden i årets to første måneder. Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks viser at 41 prosent av nordmenn tror privatøkonomien vil være dårligere om 12 måneder. For en bransje med høye faste kostnader og lave marginer kan fallende forbrukertillit treffe raskt og direkte. – Serveringsbransjen har kjempet hardt for å tilpasse seg et krevende kostnadsbilde, men hoppet i mars tyder på at presset er tilbake. Bransjer med lave marginer og høye faste kostnader er spesielt sårbare når det kommer nye sjokk utenfra, og når fire av ti nordmenn samtidig venter dårligere privatøkonomi, er serveringsstedene særlig utsatt, sier Jensen. Et krevende bakteppe – renten kan stige videre Norges Banks pengepolitiske rapport fra 25. mars viser at prisveksten er bredt basert og ikke ventes ned til 2-prosentmålet før i 2029. Krigen i Midtøsten er vurdert som en sentral driver bak de kraftige økningene i energiprisene, som igjen øker kostnadspresset i en rekke næringer. – Mange av faktorene man håpet skulle bedre seg har i stedet forverret seg. Høyere rente enn ventet, eksplosive energipriser og global usikkerhet er en tøff kombinasjon for bedrifter som allerede opererer med stramme marginer. Vi er bekymret for konkurstallene i månedene som kommer, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. – Etter en periode preget av økonomisk uro og høy konkursaktivitet ser vi nå en positiv endring. At færre selskaper går konkurs, kan være et tegn på at markedet har stabilisert seg noe, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Færre mistet jobben i juni Antallet ansatte berørt av konkursene i juni falt fra rundt 2150 i fjor til 1150 i år. Samtidig viser tallene at det nå er større enkeltkonkurser som preger statistikken. De økonomiske tapene i juni 2025 er estimert til 2,8 milliarder kroner, opp fra 1,75 milliarder samme måned i fjor. – Det er færre konkurser totalt, men noen av selskapene som nå går konkurs er større enn tidligere. Det gir ringvirkninger for både ansatte, leverandører og kreditorer, sier Jensen. Halvårsstatus: Et mer stabilt år? I første halvår 2025 har totalt 1986 selskaper gått konkurs i Norge. Det er en nedgang på over 4 prosent mot samme periode i fjor, da 2073 gikk konkurs. Det estimerte totale økonomiske tapet har også vært mindre i første halvår 2025 sammenlignet mot 2024, til tross for en økning i juni isolert sett. Tallene kan tyde på at det samlede konkurspresset er på vei ned, et mulig tidlig tegn på bedre tider for norsk næringsliv. – Etter flere år med økende konkursomfang ser vi nå en utflating. Det er positivt, men utviklingen må følges nøye. En lavere konkursrate er ikke nødvendigvis ensbetydende med at næringslivet har friskmeldt seg, sier Jensen. Rentenedgang starten på bedre tider Norges Bank satte overraskende ned styringsrenten i juni, etter flere år med høyt rentenivå og stram pengepolitikk. Rentekuttet kommer på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. For mange næringsdrivende som har slitt med høye lånekostnader og redusert kjøpekraft blant kundene, kan dette gir et etterlengtet pusterom. – Rentenedsettelsen i juni kan bli et viktig vendepunkt for mange pressede virksomheter. Samtidig som det vil ta tid før effekten av en renteendring slår fullt ut, kan dette være et positivt signal for næringslivet og bidra til økt aktivitet blant forbrukerne. Spesielt vil det kunne gi positive utslag for flere hardt pressede bransjer som servering, bygg- og anlegg og detaljhandelen, sier Jensen. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. –Med de volumene vi opererer med målt opp mot marginene våre er det ekstremt viktig å velge riktig innfordringspartner. Vi traff veldig godt da vi landet på Fair , sier CFO i AutoSync, Hans-Christian Opsund. AutoSync er Norges største AutoPASS-utsteder, med mer enn 1,4 millioner norske bilister som kunder. Dette gir dem en markedsandel på hele 60 prosent av det norske AutoPass-markedet, og det er store volumer de til sammen 36 ansatte håndterer i løpet av et år. Selskapet håndterer 1,9 millioner AutoPASS-brikker, sender ut over 7,5 millioner fakturaer og fakturerer for mer enn 7,2 milliarder kroner årlig. – Om du legger til at den myndighetsregulerte marginen vår er på beskjedne 1,75 prosent samtidig som vi er ansvarlig for hundre prosent av det vi eventuelt måtte tape på fordringene våre skjønner du raskt at gode innkrevingsrutiner er viktig for oss , sier Opsund. Smidig innfordringsprosess – For AutoSync er det viktig med en smidig innfordringsprosess gjennom hele løpet fra faktura til inkasso, og derfor gjennomførte vi en anbudsprosess i 2023 der målet vårt blant annet var å skape en helhetlig kundereise med et digitalt fokus, og med bedre løsninger enn dem vi hadde tidligere. Her leverte Fair Collection det klart mest interessante tilbudet, og når de i tillegg kunne vise til god kompetanse og gode referanser innenfor bransjen var det et enkelt valg å lande på dem. AutoSync gikk i produksjon med fakturadistribusjon 2. oktober 2023, og den første overføringen til inkasso skjedde fire uker senere. Siden den dagen har det daglig gått ut om lag 20.000 fakturaer og 2.000 såkalte soft-purringer (purringer på SMS og e-post) fra Fair på vegne av AutoSync. – Disse tallene anskueliggjør volumene våre på en god måte, og også behovet vårt for gode automatiserte prosesser. Selv små promilleavvik fra det optimale kan komme til å skape et høyt antall uønskede henvendelser som vi trenger å respondere på gjennom chatboten vår, epost eller telefon, og det har vi strengt tatt ikke rigget oss for , sier Opsund. Hans-Christian Opsund er CFO i AutoSync, tidligere Fremtind Service (foto: AutoSync) Lavere tapsprosent Daglig overføres om lag 20.000 fakturagrunnlag fra AutoSync til Fair, som så prosesserer og distribuerer fakturaene. Tre dager over forfall sender Fair ut en soft purring til de som ikke har betalt, på vegne av AutoSync. Dersom betaling fortsatt ikke er registrert innen elleve dager sendes det ut et inkassovarsel, samtidig som Fair overtar videre saksoppfølging. Fair sender videre ut inkassovarsel som første distribusjon til kunden, deretter en soft purring. I de tilfellene hvor saken deretter går til inkasso fryses avtalen, som for AutoSync sin del betyr at man ikke lenger påtar seg kredittrisiko for den aktuelle avtalen. – Dette betyr i klartekst at vi løper en betydelig kredittrisiko i det daglige, da vi jo fakturerer kundene våre etterskuddsvis og som en hovedregel maks én gang i måneden. Tidligere har denne risikoen resultert i et tap på mellom 0,4 og 0,5 prosent av transaksjonsvolumet vårt, som med våre marginer tilsvarer omtrent 25 prosent av omsetningen vår. Etter overgangen til Fair ligger vi foreløpig godt an til en lavere tapsprosent , sier Opsund. Han forteller at det i dialogen mellom AutoSync og Fair skjer en kontinuerlig evaluering av budskapene som kommuniseres ut til kunden og knepp man kan gjøre i prosessen. En enklere bilhverdag – Vi er på mange måter en under-panseret aktør som de fleste av kundene våre ikke tenker så mye på, så for oss er det derfor ekstremt viktig at purrings- og inkassokommunikasjonen vår oppleves som positiv og løsningsorientert. Vi har ikke så mange andre kommunikasjonsflater , sier Opsund. – Samtidig må jeg legge til at vi på sikt har en målsetning om å endre dette, og bli en synligere og mer diversifisert aktør. Med vår sentrale plassering i veifinansierings-økosystemet kombinert med vår sterke posisjon i markedet og det gode innfordringsløpet vi nå har utviklet sammen med Fair ønsker vi å gi våre avtalekunder en enklere bilhverdag gjennom bedre tjenestetilbud og helhetlig kundereise. I denne strategien spiller Fair en viktig rolle med digitalt fokus og god kommunikasjon. Fra eFaktura 1.0 til 2.0 Fair er med andre ord en del av de langsiktige planene hos AutoSync, så vel som dagen i dag. Når det gjelder det siste trekker Opsund fram avviklingen av eFaktura versjon 1.0 i februar 2024 som et godt eksempel på hvilke konkrete resultater AutoSync har oppnådd etter overgangen til Fair. – Vi har sett to veldig klare gevinster etter at vi byttet leverandør høsten 2023. Det ene er kvalitetssikringen av valideringsreglene våre, som kort fortalt går ut på å treffe riktig betalingsmottaker med fakturaene vi distribuerer. Det har vi merket effektene av . – Den andre er gjelder overgangen fra eFaktura 1.0 til 2.0, hvor vi i august 2023, før overgangen til Fair, hadde en fordeling på 45 prosent 1.0 og 55 prosent 2.0-kunder i systemene våre. eFaktura utgjør cirka 50 prosent av distribusjonen vår, og med såpass mange brukere av en eFaktura-løsning som var under avvikling var vi både usikker og urolig for hvordan overgangen skulle gå. Fasiten i dag viser at vi har fått loset de aller fleste trygt over , sier Opsund. Han forteller at eFaktura 1.0 etter implementeringen med Fair utgjorde 1,26 prosent av fakturadistribusjonen til AutoSync i alle kanaler. eFaktura 1.0 ble skrudd av 28. februar 2024, så ingen kunder bruker denne løsningen nå. AutoSync kjørte en kommunikasjonskampanje rettet mot den siste resten av 1.0-brukerne i februar, før løsningen ble avviklet. – Alt i alt vil jeg si at vi er veldig godt fornøyde med valget vi tok i 2023, da vi valgte bort markedslederne til fordel for en fremoverlent utfordrer i markedet, og gikk for Fair som vår innfordringspartner. De har vist seg som en god samarbeidspartner for oss, og de er både imøtekommende og samarbeidsvillige. Vi gleder oss til mange gode år sammen , sier han. eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits' regelverk for tjenesten. Bits er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits' regelverk for tjenesten. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 4. juni 2026 Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler (spoofing) fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Vi ønsker å gjøre alle våre kunder oppmerksomme på dette og ber om at dere utviser ekstra forsiktighet. Se eksempel på slike meldinger under. Hva er "spoofing"? Spoofing er en teknikk som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse. For å utføre spoofing på telefon bruker svindlerne en programvare som maskerer det originale nummeret de ringer fra. Dermed kan samtalen se ut som at den kommer fra et norskt nummer, noe som ofte vekker mer tillit enn utenlandske numre. Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre. Hvis nummeret ditt skulle bli spoofet, betyr det ikke at mobilen din har blitt hacket. Kilde: Telenor Hva du bør gjøre Sjekk alltid avsenders e-postadresse: Våre e-poster sendes kun fra e-postadresser som slutter med " @fair.no" . Fremstår e-posten å være fra oss, men fra en annen adresse, er det ikke fra oss. Ikke trykk på lenker: Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg fra mistenkelige e-poster eller tekstmeldinger. Logg deg inn i Kundeportalen via hjemmesiden vår for å se om du har noen aktive saker hos Fair Collection, da er du sikker på at du havner på rett sted. Slett e-posten og SMS-en umiddelbart: Ikke svar på eller samhandle med slike meldinger. Kontakt oss direkte: Hvis du er usikker på om en e-post/SMS er ekte, ta kontakt med oss på telefon før du foretar deg noe. E-poster og SMS-er som utgir seg for for å være fra Fair Collection ser ofte slik ut: Denne e-posten kommer ikke fra Fair Collection. E-postadressen tilhører ikke vårt offisielle domene. Ikke svar på denne. Denne tekstmeldingen ser helt ekte ut, men kommer ikke fra Fair Collection. Ikke trykk på lenken, logg inn via hjemmesiden vår. Denne e-posten er ikke fra Fair Collection. E-postadressen avslører at den er falsk, og vi ser noen merkelige oversettelser fra engelsk. Denne e-posten er heller ikke fra Fair Collection. Adressen kan ved første øyekast se ekte ut, men den tilhører ikke oss. Vi jobber aktivt med å forhindre slike svindelforsøk og beskytte våre kunders sikkerhet. Vi tar slike hendelser på høyeste alvor og undersøker dette nærmere. Kundeservice Relatert

Februar ble nok en tøff måned for norsk næringsliv. I årets andre måned gikk 332 bedrifter konkurs –  en økning på 37 prosent sammenliknet med februar 2022. Konkursutvikling februar: Konkursveksten fortsetter – nesten 1200 ansatte mistet jobben 1. mars 2023 Februar ble nok en tøff måned for norsk næringsliv. I årets andre måned gikk 332 bedrifter konkurs – en økning på 37 prosent sammenliknet med februar 2022 (242). – De første månedene av året har stabilisert seg på et høyt konkursnivå sammenliknet med i fjor. Utfordringene hoper seg opp for næringslivet og vi tror at den sterke konkursveksten vil fortsette gjennom året , sier Christian Aandalen, daglig leder i Fair Group. Større og mer alvorlige konkurser Konkursomfanget i februar rammer arbeidstakerne hardt. 40 av bedriftene som gikk konkurs hadde mer enn 10 ansatte og totalt mistet 1185 personer jobben. Det er over dobbelt så mange som i februar i fjor, da 474 mistet jobben. Samtidig meldes det om betydelig nedbemanning i flere bransjer. – Nesten 1 200 ansatte skyves ut av arbeidsmarkedet, bare i februar. Det er alvorlig for den enkelte, som befinner seg i en situasjon uten inntekt når regningene for barnehage, strøm, forsikring og lån skal gjøres opp. Familier frykter for hvordan de skal få endene til å møtes , fortsetter Aandalen. Milliarder i omsetning faller bort - store ringvirkninger Konkurstallene for februar viser at selskapene som gikk konkurs omsatte for over 2,73 milliarder kroner (opp fra 1 mrd kroner samme måned i 2022). Konkursene skaper store ringvirkninger i økosystemene til de omfattede bedriftene– som ikke lenger kjøper inn varer og tjenester. Blant bedriftene som ble slått konkurs finner vi børsnoterte selskaper som det ferske flyselskapet Flyr og offshorerederiet DOF. Andre kjente bedrifter som måtte kaste inn håndkleet var privatflyselskapet Airwing og netthandelsbutikken Stayclassy. Etterspørselstørke i bygg og anlegg Nesten hver tredje konkurs i februar er innen bygg og anlegg. Den siste måneden har 96 bedrifter gått konkurs i bransjen, opp fra 69 bedrifter i februar i fjor. Bygg og anlegg presses av en kostnadseksplosjon på materialer, transport og frakt. I tillegg har økte renter og høy prisvekst redusert etterspørselen for oppussing, restaurering og nye byggeprosjekter betraktelig. Serveringsbransjen er nummer to på konkursstatistikken. I februar gikk 39 serveringsvirksomheter med til sammen 259 arbeidsplasser konkurs. Forventer et tøft år for bedriftene 2021 og 2022 var preget av kunstig lave konkurstall, grunnet statlige støtteordninger under pandemien. Nå vokser konkurstallene raskt og er på nivåer fra normalåret 2019. – Bedrifter ble holdt kunstig i live under pandemien. Virkeligheten er tilbake og 2023 kan bli beinhardt. Kundene er usikre og mer avventende. Dessverre går trolig mange bedrifter enda dårligere tider i møte , avslutter Aandalen. Relatert

Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Frykter husholdningenes pressede økonomi tvinger frem ukloke feriepengevalg 13. juni 2024 Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Nå mener Fair Collection at det er enda viktigere enn før å bruke feriepengene fornuftig. - Økte levekostnader og vedvarende høye renter presser privatøkonomien til nordmenn. Nå er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til hvordan feriepengene brukes. Husholdningene bør vurdere om feriepengene er bedre investert andre steder enn i Syden, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Større behov for å disponere midlene Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden har steget kraftig de siste månedene, og nordmenn har i dag 163,1 milliarder kroner i forbruksgjeld , 5,91 prosent mer enn i fjor. Fair Collection er bekymret for uklok feriepengebruk, kan medføre en bølge av mislighold utover høsten. - Tradisjonelt har forbrukerne vært flinke til å bruke feriepenge-utbetalingen til å nedbetale dyre forbrukslån og kredittkortgjeld. Nordmenn har blitt mer mottakelige for å finansiere forbruket med gjeld. Nå frykter vi dyrtiden og kraftig prisvekst gjør at flere velger å utsette betalingsforpliktelsene for å feriere over evne. Det kan få uønskede konsekvenser til høsten, sier Aandalen. For de fleste lønnsmottakere betyr feriepenge-utbetaling en vesentlig høyere utbetaling enn ved lønning. Årsaken er at det vanligvis ikke trekkes skatt på feriepengene. I stedet fordeles skatten over de andre månedene i løpet av året. Man betaler heller noe mer skatt hver måned resten av året. Svak kronekurs kan gjøre brutalt innhugg i feriebudsjettet Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Sammenliknet med sommeren for tre år siden har kroneprisen blitt 27 prosent dyrere, mot dollaren. Det betyr høyere utgifter for de som velger reisedestinasjoner i utlandet. - Den svake kronekursen gjør utenlandsferie til en kostbar affære. Norske husholdninger får mindre igjen for pengene på utenlandstur. Euroen og dollaren er svært kostbar om dagen. Den nye valutavirkeligheten må legges inn i ferieplanleggingen, sier Aandalen. I skrivende stund koster en amerikansk dollar 10,49 kroner , mens man må ut med hele 11,39 kroner, for en euro . Råd til klok feriepengebruk For å hjelpe nordmenn med å ta smarte økonomiske valg, deler Fair Collection tre råd for hvordan feriepengene kan brukes på en fornuftig måte: Nedbetal dyr gjeld: Start med å betale ned gjeld med høy rente, som kredittkortgjeld og dyre forbrukslån. Dette vil redusere de månedlige utgiftene og bedre den økonomiske situasjonen på sikt. Bygg en buffer: Sett av en del av feriepengene til en buffer for uforutsette utgifter. Dette gir økonomisk trygghet og gjør det enklere å håndtere uventede kostnader som kan dukke opp i fremtiden. Lag et budsjett: Planlegg ferien med et realistisk budsjett. Ved å ha en klar oversikt over forbruket, kan man unngå overforbruk og heller prioritere langsiktige økonomiske mål. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Konkursomfanget i mars var betydelig redusert sammenliknet med mars i fjor. 274 bedrifter gikk konkurs, mot 404 i mars 2023, en nedgang på 32 prosent. Tross konkursnedgang mener Fair Collection det er for tidlig å slippe jubelen løs. En tredjedel færre konkurser i mars sammenliknet med samme periode i fjor 3. april 2024 Konkursomfanget i mars var betydelig redusert sammenliknet med mars i fjor. 274 bedrifter gikk konkurs, mot 404 i mars 2023, en nedgang på 32 prosent. Tross konkursnedgang mener Fair Collection det er for tidlig å slippe jubelen løs. - Konkursomfanget er fortsatt høyt. Nedgangen skyldes hovedsakelig svært høye konkurstall i mars i fjor. Kostnadstrykket det siste året har spist opp lønnsomheten til store deler av næringslivet. Mange selskaper står på konkursens rand og vi tror konkurstakten vil holde seg høyt inn mot sommeren. Det blir survival of the fittest , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Nesten 1000 konkurser i første kvartal Med 274 konkurser i mars, var det totalt 982 bedrifter som gikk konkurs i første kvartal. Det tilsvarer en nedgang på 9,5 prosent fra 2023 da 1085 bedrifter gikk konkurs, et rekordår sammenliknet med mars 2022 da 745 virksomheter måtte melde oppbud. - Første kvartal preges av at betalingsdyktigheten til virksomhetene er presset. Den store jokeren er renten. Alle venter på at den skal komme ned, og først da vil vi se tegn til bedring. Signalene fra Norges Bank tilsier rentekutt til høsten, men bedrifter som allerede balanserer på en knivsegg for å overleve har ikke tid til å vente så lenge , sier Aandalen. På rentemøtet i slutten av mars besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Norges Bank har indikert at styringsrenten blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten. Bedring for bygg- og anleggsaktørene Inflasjon og økte renter har påvirket lommeboken til både norske husholdninger og bedrifter. Det har slått særlig hardt ut på etterspørselen etter nybygg, og senket aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen. Hele 28,5 prosent av konkursene i mars bestod av bygg- og anleggsaktører. Sammenliknet med mars 2023 var det en nedgang på 27 prosent (107 til 78) i konkursstatistikken for kategoriene «oppføring av bygninger» og «spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet». Store geografiske forskjeller Oslo opplevde en konkursnedgang på 49 prosent i mars, mens Møre og Romsdal var i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 50 prosent. Totalt var det 64 konkurser i fylkene Akershus (39), Buskerud (14) og Østfold (11), en nedgang på snaue 36 prosent sammenlignet med 101 konkurser i det tidligere storfylket Viken i fjor på samme tid. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Egil Årrestad: – Nå har den positive trenden snudd 23. januar 2023 Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021. Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,27 prosent, ser Egil Årrestad i Gjeldsregisteret at vi nå ser et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – og en trend han tror vil fortsette utover i 2023. – Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på lufta i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull , sier Årrestad. Mange har fremdeles god kontroll på økonomien Kredittkortgjeld som ikke er forfalt, er på mange måter en “pulsmåler” for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen her nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien. – Ut ifra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når tegningen kommer, sier Årrestad. – Som forventet fikk vi et lite hopp i kredittkortbruken i november, trolig i sammenheng med “Black Week”, og at mange har slått til på ulike tilbud. Derfor er det positivt å se at kredittkortgjelden sank fra november til desember. Det tyder på at de fl este har god kontroll på økonomien til tross for økt forbruk, og har nok i reserve til å betale ned gjelden før den blir rentebærende. I desember 2021 utgjorde ikke-rentebærende kredittkortgjeld totalt 22 milliarder kroner. I desember 2022 hadde dette tallet økt til 24,2 milliarder, med en topp på 25,6 milliarder i november. Spørsmålet nå er hvordan denne utviklingen vil arte seg i 2023, og om andelen rentebærende kredittkortgjeld vil øke. Rentebærende forbruksgjeld har økt etter sommeren Utviklingskurven for rentebærende forbruksgjeld skiller seg markant fra kredittkortgjelden. Totalt for 2022 hadde vi en nedgang i rentebærende forbruksgjeld på 1,9 milliarder kroner, fra 128,1 milliarder i desember 2021 til 126,2 milliarder i desember i fjor. Til tross for den positive utviklingen for året totalt sett, viser trenden nå tydelig at den rentebærende forbruksgjelden i befolkningen øker. Fra juni, da gjelden var på sitt laveste med 123,9 milliarder, og frem til og med desember i fjor vokste gjelden med hele 2,6 milliarder – en økning på 2,2%. – Pandemien gjorde at folk var forsiktige med å ta opp forbrukslån. Behovet var også lavere, på grunn av koronarestriksjoner på reise og uteliv, og dette gjorde at både forbruk og gjeld ble redusert. Dette fulgte oss delvis inn i 2022, men i sommer snudde det, og ut ifra samfunnsutviklingen vi ser nå tyder alt på at gjelden vil fortsette å øke, sier Årrestad. – Nå er det flere som sliter, og en del trenger kanskje et verktøy for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Derfor velger de å ta opp forbrukslån. Jeg håper disse har evne til å betale i tide, slik at dette ikke går over til å bli gjeldsproblemer. Men med tanke på det høye kostnadsnivået husholdningene opplever, er nok dette en indikasjon på at flere trolig vil få betalingsproblemer utover våren. Høyest gjeld i Finnmark og på Øvre Romerike Om man ser på gjeldsfordelingen på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad. Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret. Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år. Relatert

Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. Økte strømpriser kan føre til en presset likviditet hos kraftleverandørene 1. mars 2022 Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. – Dette kommer til å gi utslag i at flere misligholder regningene sine, som igjen legger press på kraftbransjen som i dag opererer med svært lave marginer , sier Christian Aandalen, partner i inkassoselskapet Fair og samarbeidspartner av Energi Salg Norge. – Vi som jobber med innfordring, og våre kunder, har i lang tid vært vant til at de aller fleste kraftkunder gjør opp for seg. Dette skyldes selvfølgelig at strøm er viktig for enhver husstand. Det har historisk vært lite mislighold knyttet til strømkrav, og når en kunde først går til inkasso løser langt over 90 prosent seg ila de første tre månedene. Christian Aandalen i Fair Group Fair har tall som så langt i år viser en moderat økning i inkassosaker på strøm, og totalt er det nå 10 prosent flere inkassosaker på strøm i januar 2022 mot januar 2021. Det er et større problem at kravene er over dobbelt så store som på samme tid i fjor, og dette kan gjøre at likviditeten kommer under press. Det er dermed viktig at bransjen følger med på utviklingen i mislighold i tiden fremover, og gjør tiltak for å sikre kontantstrømmen fra sine kunder. Fire tiltak som vil avhjelpe på situasjonen Kredittsjekk av alle nye kunder Tilrettelegge for enkel betaling gjennom eFaktura, Vipps og kort Ha gode, strømlinjeformede prosesser for å minne kundene på at de har ubetalte regninger gjennom sms varslinger, purringer og i siste instans inkasso Gå i dialog med kundene deres dersom de ikke betaler. De aller fleste har et ønske om å gjøre opp, og vil strekke seg langt for å få det til Fremover er det forventet å se en oppblomstring i misligholdet i Norge. Dette skyldes høye strømpriser, økte renter og økt inflasjon. Dette vil ikke først og fremst treffe kraftbransjen, da dette er kunder gjør opp kravene på strøm tidlig. Dette vil først og fremst gi utslag i mislighold av enkle fakturakrav (eks. netthandel, bompenger og parkering), men om det blir enda tøffere tider vil det også smitte over på strøm. Relatert