For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. PSD2 åpner dørene for å tenke nytt om kreditt 9. mai 2022 For bedriftene handler det om å skaffe seg sunnere kunder. For privatpersoner dreier det seg om å unngå å havne for langt utpå. Slik oppsummerer gründer og daglig leder Alf Gunnar Andersen i det uavhengige fintech-selskapet Horde viktigheten av PSD2, open banking og trygg deling av transaksjonsdata. Alf Gunnar Andersen, gründer og daglig leder i Horde Andersen, som også er styreleder i organisasjonen Fintech Norway, mener vi fremdeles har til gode å seden virkelige effekten av betalingstjenestedirektivet, som ble innført i 2019. – Formålet med PSD2 er å fremme innovasjon gjennom økt konkurranse, og denne innovasjonen vil forhåpentligvis være til det bedre for både næringslivet og forbrukerne . Bedre kontroll over egen økonomi, gjeld og lånemuligheter Gjennom sitt arbeid i Horde, har Andersens fokus først og fremst vært rettet mot forbrukeraspektet vedPSD2 og open banking. – Ved hjelp av transaksjonsdata kan privatpersoner få tilgang til informasjon som gir dem langt bedre kontroll over egen økonomi og gjeld, og et bedre bilde av hvorvidt de kan påta seg en ny økonomisk forpliktelse , sier han. Via forbrukertjenester som Hordes app kan privatpersoner enkelt få tilgang til objektive data og tilbakemeldinger om både store og små økonomiske beslutninger – alt fra om du kan tjene på å flytteforsikringer og boliglån til hvorvidt de bør droppe byturen og i stedet betale ned på et kredittkort somhar blitt rentebærende. – Ved å få tilgang til denne informasjonen får du tidligere signaler på om du begynner å slite, og kan dermed ta grep før det går veldig galt. På motsatt side kan denne informasjonen vise et mer personifisert bilde av din privatøkonomi, og åpne nye muligheter for kreditt og lån hos foretak som benytter seg av transaksjonsdata i kredittvurderingen. Har manglet “wow”-faktoren Til tross for de mange mulighetene open banking bringer med seg, er ikke Andersen overrasket over atdet har tatt lang tid å rulle ut de praktiske aspektene ved PSD2-direktivet. – For det første er det kun åtte selskaper i Norge, utenom bankene selv, som har posisjonen til å brukedataene som blir tilgjengelig ved å åpne opp systemene på en god måte. For det andre har ikke teknologien vært helt der den bør være. Da får man ikke den “wow”-faktoren, og det dreper innovasjonen før den kommer i gang , sier han, og legger til: – Jeg tror dette også har vært litt av intensjonen til bankene. Det har vært mye trenering på detteområdet når det kommer til å finne gode løsninger. Transaksjonsdata er gullet deres, så hvorfor skal dedele det med andre? Men det er ikke deres data, det er kundens. Mener mangelen på konsekvenser er “helt banal” I henhold til PSD2 var bankene pålagt å tilpasse og åpne sine systemer senest 12 måneder etter at direktivet trådte i kraft, men nå, tre år senere, er det fremdeles enkelte banker som har mye å gå på når det kommer til tilrettelegging for deling av data. – Faktum er at du er pliktig til å levere ut denne informasjonen i henhold til norsk lov. Å ikke ha dettepå plass er med andre ord et lovbrudd, og det er helt banalt at det så langt ikke har fått større konsekvenser for de som ikke etterlever lovverket , sier Andersen. – Det å ikke være compliant med PSD2 er like alvorlig som å ikke være compliant med GDPR, og det er Finanstilsynets mandat å følge opp dette. Nå ser det heldigvis ut til at de endelig har begynt å varsle ombøter , fortsetter han. Styrelederen i Fintech Norway mener interesseorganisasjonen har spilt en viktig rolle i å sørge for at PSD2 og open banking nå får det fokuset det fortjener. – Mange fintech-selskaper er redde for hva bankene vil si dersom vi er kritiske – vi må jo tross alt samarbeide med dem – men vi har har vært villige til å løfte debatten opp i media , poengterer han. PSD2-innovasjoner kan gi ringvirkninger i andre bransjer Andersen fastslår at det er helt nødvendig å øke innovasjonstakten, og utvikle bedre løsninger både forforbrukerne og selskaper som tilbyr lån eller kjøp på kreditt. – Vi har sett at vi ligger litt bakpå i Europa, sammenlignet med store big tech-selskaper som Google og Facebook. I tillegg begynner krypto for alvor å utfordre. Hvis ikke vi gjør noe for å øke innovasjonstakten vil vi tape på sikt, og med PSD2 har vi åpnet opp dørene for å tenke nytt rundt betaling og kreditt. Det vil også gi ringvirkninger ut i andre bransjer. Som et eksempel på disse ringvirkningene viser Andersen til inkassobransjen, som han tror kan gå gjennom et skifte i årene fremover. – Med utviklingen innen betalingsløsninger, digitale og programmerbare penger og smartkontrakter på blockchain som kan automatisere prosessen med å trekke penger basert på spesifiserte forhold og hendelser, kan innkreving i fremtiden bli langt enklere. Det kan bidra til å utfordre inkassobransjen, i form av et lavere antall inkassosaker og et redusert behov for tjenestene de tilbyr , forklarer han. Han understreker riktignok at han ikke tror inkassoselskapene vil forsvinne, og at det vil alltid være etbehov for dem. – Men kanskje vil det være større behov for andre aktiviteter enn selve innkrevingen. Ved å benytte seg av mulighetene i PSD2 kan inkassoselskapene for eksempel fange opp kunder som begynner å slite tidlig, og forhindre at privatpersoner havner i en uhåndterlig situasjon. Relatert

Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. –Med de volumene vi opererer med målt opp mot marginene våre er det ekstremt viktig å velge riktig innfordringspartner. Vi traff veldig godt da vi landet på Fair , sier CFO i AutoSync, Hans-Christian Opsund. AutoSync er Norges største AutoPASS-utsteder, med mer enn 1,4 millioner norske bilister som kunder. Dette gir dem en markedsandel på hele 60 prosent av det norske AutoPass-markedet, og det er store volumer de til sammen 36 ansatte håndterer i løpet av et år. Selskapet håndterer 1,9 millioner AutoPASS-brikker, sender ut over 7,5 millioner fakturaer og fakturerer for mer enn 7,2 milliarder kroner årlig. – Om du legger til at den myndighetsregulerte marginen vår er på beskjedne 1,75 prosent samtidig som vi er ansvarlig for hundre prosent av det vi eventuelt måtte tape på fordringene våre skjønner du raskt at gode innkrevingsrutiner er viktig for oss , sier Opsund. Smidig innfordringsprosess – For AutoSync er det viktig med en smidig innfordringsprosess gjennom hele løpet fra faktura til inkasso, og derfor gjennomførte vi en anbudsprosess i 2023 der målet vårt blant annet var å skape en helhetlig kundereise med et digitalt fokus, og med bedre løsninger enn dem vi hadde tidligere. Her leverte Fair Collection det klart mest interessante tilbudet, og når de i tillegg kunne vise til god kompetanse og gode referanser innenfor bransjen var det et enkelt valg å lande på dem. AutoSync gikk i produksjon med fakturadistribusjon 2. oktober 2023, og den første overføringen til inkasso skjedde fire uker senere. Siden den dagen har det daglig gått ut om lag 20.000 fakturaer og 2.000 såkalte soft-purringer (purringer på SMS og e-post) fra Fair på vegne av AutoSync. – Disse tallene anskueliggjør volumene våre på en god måte, og også behovet vårt for gode automatiserte prosesser. Selv små promilleavvik fra det optimale kan komme til å skape et høyt antall uønskede henvendelser som vi trenger å respondere på gjennom chatboten vår, epost eller telefon, og det har vi strengt tatt ikke rigget oss for , sier Opsund. Hans-Christian Opsund er CFO i AutoSync, tidligere Fremtind Service (foto: AutoSync) Lavere tapsprosent Daglig overføres om lag 20.000 fakturagrunnlag fra AutoSync til Fair, som så prosesserer og distribuerer fakturaene. Tre dager over forfall sender Fair ut en soft purring til de som ikke har betalt, på vegne av AutoSync. Dersom betaling fortsatt ikke er registrert innen elleve dager sendes det ut et inkassovarsel, samtidig som Fair overtar videre saksoppfølging. Fair sender videre ut inkassovarsel som første distribusjon til kunden, deretter en soft purring. I de tilfellene hvor saken deretter går til inkasso fryses avtalen, som for AutoSync sin del betyr at man ikke lenger påtar seg kredittrisiko for den aktuelle avtalen. – Dette betyr i klartekst at vi løper en betydelig kredittrisiko i det daglige, da vi jo fakturerer kundene våre etterskuddsvis og som en hovedregel maks én gang i måneden. Tidligere har denne risikoen resultert i et tap på mellom 0,4 og 0,5 prosent av transaksjonsvolumet vårt, som med våre marginer tilsvarer omtrent 25 prosent av omsetningen vår. Etter overgangen til Fair ligger vi foreløpig godt an til en lavere tapsprosent , sier Opsund. Han forteller at det i dialogen mellom AutoSync og Fair skjer en kontinuerlig evaluering av budskapene som kommuniseres ut til kunden og knepp man kan gjøre i prosessen. En enklere bilhverdag – Vi er på mange måter en under-panseret aktør som de fleste av kundene våre ikke tenker så mye på, så for oss er det derfor ekstremt viktig at purrings- og inkassokommunikasjonen vår oppleves som positiv og løsningsorientert. Vi har ikke så mange andre kommunikasjonsflater , sier Opsund. – Samtidig må jeg legge til at vi på sikt har en målsetning om å endre dette, og bli en synligere og mer diversifisert aktør. Med vår sentrale plassering i veifinansierings-økosystemet kombinert med vår sterke posisjon i markedet og det gode innfordringsløpet vi nå har utviklet sammen med Fair ønsker vi å gi våre avtalekunder en enklere bilhverdag gjennom bedre tjenestetilbud og helhetlig kundereise. I denne strategien spiller Fair en viktig rolle med digitalt fokus og god kommunikasjon. Fra eFaktura 1.0 til 2.0 Fair er med andre ord en del av de langsiktige planene hos AutoSync, så vel som dagen i dag. Når det gjelder det siste trekker Opsund fram avviklingen av eFaktura versjon 1.0 i februar 2024 som et godt eksempel på hvilke konkrete resultater AutoSync har oppnådd etter overgangen til Fair. – Vi har sett to veldig klare gevinster etter at vi byttet leverandør høsten 2023. Det ene er kvalitetssikringen av valideringsreglene våre, som kort fortalt går ut på å treffe riktig betalingsmottaker med fakturaene vi distribuerer. Det har vi merket effektene av . – Den andre er gjelder overgangen fra eFaktura 1.0 til 2.0, hvor vi i august 2023, før overgangen til Fair, hadde en fordeling på 45 prosent 1.0 og 55 prosent 2.0-kunder i systemene våre. eFaktura utgjør cirka 50 prosent av distribusjonen vår, og med såpass mange brukere av en eFaktura-løsning som var under avvikling var vi både usikker og urolig for hvordan overgangen skulle gå. Fasiten i dag viser at vi har fått loset de aller fleste trygt over , sier Opsund. Han forteller at eFaktura 1.0 etter implementeringen med Fair utgjorde 1,26 prosent av fakturadistribusjonen til AutoSync i alle kanaler. eFaktura 1.0 ble skrudd av 28. februar 2024, så ingen kunder bruker denne løsningen nå. AutoSync kjørte en kommunikasjonskampanje rettet mot den siste resten av 1.0-brukerne i februar, før løsningen ble avviklet. – Alt i alt vil jeg si at vi er veldig godt fornøyde med valget vi tok i 2023, da vi valgte bort markedslederne til fordel for en fremoverlent utfordrer i markedet, og gikk for Fair som vår innfordringspartner. De har vist seg som en god samarbeidspartner for oss, og de er både imøtekommende og samarbeidsvillige. Vi gleder oss til mange gode år sammen , sier han. eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits' regelverk for tjenesten. Bits er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits' regelverk for tjenesten. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. Konkursutvikling uke 35: Konkurshopp etter sommerhvilen 30. august 2020 Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. 70 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 35), en økning på 59 prosent fra forrige uke. Det er omtrent like mange konkurser som tilsvarende uke i 2019. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene, men det ser ut som den varslede økningen denne høsten nå er på vei. To forklaringer kan være at de aller fleste nå er i gang etter sommerferien, samt at virksomhetene nå ser at statens kompensasjonsordning utløper 31. august og venter tøffere tider. Fair Collection er daglig i kontakt med skyldnere som har utfordringer, og det er tydelig at det stadig blir flere som mister kontrollen over egen økonomi. Antall henvendelser knyttet til utsatt betaling og delbetalinger har stabilisert seg på et høyt nivå, og er nå nesten seks ganger så høyt som i januar. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 19,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 600 arbeidsplasser og 11,8 milliarder i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskap som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. De største konkursene i uke 35 var konkursene i In House AS, Kulinarisk AS og Roxel Energy AS. Disse konkursene berørte alene 178 arbeidsplasser. Tall for uke 35 I uke 35 2020 er det registrert 70 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 72 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2349 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 35 var 69 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 129 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Vitamail frigjør millioner i ekstra likviditet i samarbeid med Fair 4. november 2019 Vi møter Vitamail og administrerende direktør, Daniel Sandvik i deres kontorer i Prinsens Gate i Oslo. Vitamail jobber innenfor kosthold, og opplever om dagen kraftig vekst i sine markeder. Når de skulle velge ny samarbeidspartner var følgende elementer viktige: Tjenestespekter (at de kunne få så mange tjenester som mulig hos en leverandør) Tekniske løsninger Oppetid Mulighet for å utveksle informasjon i sanntid via APIer Pris (både for Vitamail og deres kunder) Implementeringstid Fleksibilitet og utviklingsmuligheter rundt rapportering på deres portefølje På spørsmål om hva Daniel er aller mest fornøyd med i samarbeidet svarer han at det er finansieringsløsningen som frigjør flere millioner i ekstra likviditet, men at det også er andre elementer i samarbeidet de verdsetter høyt. Bredt produktspekter gjør hverdagen enklere Som kunde av Fair Group benytter Vitamail seg av Fair Invoice, Fair Collection og Fair Finance. «I den grad vi kan redusere antall leverandører og gjennom dette sikre oss bedre betingelser er dette noe vi aktivt søker etter. I så måte leverer Fair absolutt» , sier Sandvik, før han fortsetter: «Å kunne jobbe med èn leverandør og ett kontaktpunkt gjør hverdagen enklere, og vi sparer tid». Daniel Sandvik og Christian Aandalen Implementering – fra prosjektplan til gjennomføring For Fair er det viktig å planlegge alle implementeringer ned til minste detalj. «Fra implementeringsprosjektet kom i gang til vi var oppe og stå tok det veldig kort tid. Vi fikk forelagt en solid prosjektplan, og Fair leverte i henhold til denne og på tid» , sier Sandvik. Løsningsgrader Som en del av samarbeidet håndterer Fair misligholdte fordringer. Vitamail benytter seg av alle våre teknologiske nyvinninger, og benytter seg av en løsning som kan gi deres kunder lavere kostnader dersom de går til inkasso. «Vi har allerede fra start sett effekten helautomatiske løsninger har på løsningsgraden vår. Det blir mindre telefoner når kunden kan løse de fleste saker selv, som sparer oss for mye tid og bemanning. Jeg er svært imponert over systemene til Fair» , sier Sandvik. Fair Finance Vitamail var første kunde opp på vårt nye produkt, og benytter seg av produktet fakturabelåning. Det har frigjort flere millioner i likviditet. Disse pengene har blitt investert i markedsføring, og ført til rekordvekst for selskapet. «Med løsningene fra Fair kan vi vokse raskere, tilby kundene våre bedre løsninger for betaling og bruke mer tid på vår kjernevirksomhet» , avslutter han. «Vi er veldig fornøyde med å ha fått Vitamail som kunde, og ser frem til et langt og fruktbart samarbeid. Vitamail er et selskap som utfordrer oss og som gjør at vi hele tiden må utvikle våre tjenester til det beste for både kunder og sluttkunder. Akkurat slike samarbeidspartnere som vi ønsker oss» , sier Christian Aandalen. Relatert

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Konkursstatistikk april: Frykter svenske-effekt på norske konkurser – söta bror opplever største konkursras på 20 år 3. mai 2020 Sverige rammes av de verste konkurstallene på 20 år – hos våre naboer i øst var konkursveksten på 35 prosent i april sammenliknet med året før. Nå venter en konkursbølge i Norge når Skatteetaten åpner for å begjære foretak konkurs. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall, ifølge Fair Group og Creditsafe. – Sommeren i Norge har mørke skyer over seg, og vi venter et ras av konkurser her til lands slik vi har sett i Sverige. Antallet konkurser så langt i år er kunstige lave , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. – Om vi korrigerer for dette etterhenget, i tillegg til den fulle effekten av koronakrisen, blir vi bekymret. Det er all grunn til å rope varsku , sier Per Fjærestad i Creditsafe. «Svenske tilstander» Antallet konkurser i Sverige har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 778 konkurser, noe som er en økning på over 35% fra samme måned i fjor. I mars var antallet konkurser opp 23 prosent vs 2019 (655 vs 532). – I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut. Dette er en bedre indikator på hva vi står overfor enn egne konkurstall , sier Aandalen i Fair Group. Større problemer Forrige måneds konkurser viser at selskapene som går konkurs blir stadig større. Flere større selskap har gått over ende, slik som Garderobemannen, Ricco Vero, Brandstad, Epinion og Taco Republica. – Overnatting, servering og retailbransjen er normalt bransjer som er konkursutsatt. De samme bransjene blir rammet av koronakrisen, noe som helt tydelig fremgår hvis vi ser hvem som permitterer , avslutter Fjærestad. Siden januar har vi sett en firedobling av husholdninger som ber om betalingsutsettelser og delbetalinger. Økt kredittid i næringslivet fører til ytterligere problemer. Konkursene blir større I april 2020 er det registrert 248 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I april 2019 var det registrert 290 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1296 (se tabell under). Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Antall ansatte omfattet i konkursene i april er 1752. Så langt i år er over 8700 ansatte omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 48% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet nesten 5900 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i april omsatte for til sammen 1,5 milliarder kroner. Så langt i år har omsetning på nesten 13,5 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er en dobling fra 2019. Flere større og kjente kleskjeder har måtte kaste inn håndkle i April. Dette berører mange butikker og ansatte. Av de mest kjente er Riccovero, Brandstad og Wagner, Masai Clothing Retail Norge AS. Vår vurdering Restaurantnæringen er under kraftig press. Flere kjente aktører har kastet inn håndkleet, og det kommer til å bli flere konkurser i tiden fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. Henvendelser knyttet til betalingsutsettelser og delbetalinger har firedoblet seg siden januar viser tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i april rammer hovedstaden hardest med 814 tapte arbeidsplasser. Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Frykter husholdningenes pressede økonomi tvinger frem ukloke feriepengevalg 13. juni 2024 Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Nå mener Fair Collection at det er enda viktigere enn før å bruke feriepengene fornuftig. - Økte levekostnader og vedvarende høye renter presser privatøkonomien til nordmenn. Nå er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til hvordan feriepengene brukes. Husholdningene bør vurdere om feriepengene er bedre investert andre steder enn i Syden, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Større behov for å disponere midlene Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden har steget kraftig de siste månedene, og nordmenn har i dag 163,1 milliarder kroner i forbruksgjeld , 5,91 prosent mer enn i fjor. Fair Collection er bekymret for uklok feriepengebruk, kan medføre en bølge av mislighold utover høsten. - Tradisjonelt har forbrukerne vært flinke til å bruke feriepenge-utbetalingen til å nedbetale dyre forbrukslån og kredittkortgjeld. Nordmenn har blitt mer mottakelige for å finansiere forbruket med gjeld. Nå frykter vi dyrtiden og kraftig prisvekst gjør at flere velger å utsette betalingsforpliktelsene for å feriere over evne. Det kan få uønskede konsekvenser til høsten, sier Aandalen. For de fleste lønnsmottakere betyr feriepenge-utbetaling en vesentlig høyere utbetaling enn ved lønning. Årsaken er at det vanligvis ikke trekkes skatt på feriepengene. I stedet fordeles skatten over de andre månedene i løpet av året. Man betaler heller noe mer skatt hver måned resten av året. Svak kronekurs kan gjøre brutalt innhugg i feriebudsjettet Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Sammenliknet med sommeren for tre år siden har kroneprisen blitt 27 prosent dyrere, mot dollaren. Det betyr høyere utgifter for de som velger reisedestinasjoner i utlandet. - Den svake kronekursen gjør utenlandsferie til en kostbar affære. Norske husholdninger får mindre igjen for pengene på utenlandstur. Euroen og dollaren er svært kostbar om dagen. Den nye valutavirkeligheten må legges inn i ferieplanleggingen, sier Aandalen. I skrivende stund koster en amerikansk dollar 10,49 kroner , mens man må ut med hele 11,39 kroner, for en euro . Råd til klok feriepengebruk For å hjelpe nordmenn med å ta smarte økonomiske valg, deler Fair Collection tre råd for hvordan feriepengene kan brukes på en fornuftig måte: Nedbetal dyr gjeld: Start med å betale ned gjeld med høy rente, som kredittkortgjeld og dyre forbrukslån. Dette vil redusere de månedlige utgiftene og bedre den økonomiske situasjonen på sikt. Bygg en buffer: Sett av en del av feriepengene til en buffer for uforutsette utgifter. Dette gir økonomisk trygghet og gjør det enklere å håndtere uventede kostnader som kan dukke opp i fremtiden. Lag et budsjett: Planlegg ferien med et realistisk budsjett. Ved å ha en klar oversikt over forbruket, kan man unngå overforbruk og heller prioritere langsiktige økonomiske mål. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Konkursutvikling uke 32: Usedvanlig rolig start på august – frykter mageplask for utelivet etter nye innstramninger 9. august 2020 Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Antall konkurser, størrelsen og antall ansatte berørt stuper første uken i august sammenliknet med samme uke i fjor. Det var 38 prosent færre konkurser, de var 89 prosent mindre og rammet 78 prosent færre ansatte enn tilsvarende uke i 2019. Regjeringen iverksatte nye tiltak for utelivsbransjen fra midnatt 8. august, og vi frykter nå at bransjen går en tung høst i møte. 19 prosent av konkursene i uke 32 var serveringsvirksomhet, og det er nettopp denne bransjen som nå rammes hardest av de siste restriksjonene. 26 selskaper gikk konkurs i uke 32, en nedgang på 38 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en økning i antall konkurser. Det er rimelig å anta at det er færre konkurser som følge av ferieavvikling både hos Skatteetaten og i skifteretten. Til nå i år har over 18,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tallene har de siste to ukene gått nedover, men vi er nå redde for at de skal øke kraftig utover høsten. Tall for uke 32 I uke 32 2020 er det registrert 26 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 42 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2185 (se tabell under). Det er en nedgang på fem prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 32 var 89 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 70 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Relatert

Agenda Fair: Bom torsdag 12. mars 2026 Quality Hotel Hasle Linie, Oslo Velkommen til fagseminar for bombransjen! Fair har gleden av å invitere våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere til fagseminaret Agenda Fair: Bom, der vi retter søkelyset mot utviklingen i bompengebransjen og hvordan vi sammen kan skape mer bærekraftige og rettferdige løsninger. Gjennom dagen vil vi utforske aktuelle temaer som: Nye regulatoriske rammeverk og konsekvenser for bransjen Teknologiske muligheter og innovasjon Samfunnsansvar og etikk i praksis Samarbeid på tvers av aktører for økt effekt og kvalitet Seminaret gir rom for faglige innlegg, erfaringsutveksling og dialog – med mål om å styrke samarbeidet og utvikle gode løsninger for fremtiden. I tillegg inviterer vi til både lunsj og middag i løpet av dagen. Legg gjerne igjen eventuelle allergener i påmeldingen. Vi ser frem til en inspirerende og innsiktsrik dag – og håper du blir med! Foredragsholdere Jan Ludvig Andreassen Sjeføkonom Eika Gruppen Askill Harkjerr Halse Forsker I Transportøkonomisk institutt Christian Aandalen Administrerende direktør Fair Group Siri Jensen Daglig leder Fair Collection Arne Knoph Daglig leder Fotballstiftelsen Yonas Bennour Regionleder Øst Amnesty International Norge Huge Holand Chief Product Officer Fair Group Ivan Stevanovic Chief Technology Officer Fair Group Helene Sælen-Årrestad Head of Collection Fair Collection Tove Lautin Faktisk leder Fair Collection Registrer deg Pris: Seminaret med påfølgende middag er gratis. Reise og eventuell overnatting må dekkes av den enkelte. Agenda Fair: Bom 12. mars 2026 kl. 10:00:00 Quality Hotel Hasle Linie, Oslo Bøkkerveien 15, 0579 Oslo Agenda 09:30 Dørene åpnes 10:30 Velkomst og intro v/Christian Aandalen 10:50 Ny inkassolov og fremtidens innkreving v/Tove Lautin 11:10 Makroøkonomisk perspektiv v/Jan Ludvig Andreassen 11:50 Lunsj 12:50 Gjesteforedrag: Transportøkonomisk institutt v/Askill Harkjerr Halse 13:30 Egne systemer og utvikling av nye produkter v/Huge Holand 13:50 AI i kundeservice v/Siri Jensen og EY 14:20 Pause 14:35 Bærekraft i Fair v/Christian Aandalen 14:55 Gjesteforedrag: Fotballstiftelsen v/Arne Knoph 15:25 Gjesteforedrag: Amnesty v/Yonas Bennour 15:45 Pause 16:00 Hvordan Fair øker løsningsgrad og reduserer tap v/Helene Sælen-Årrestad 16:20 Case fra bransjen 17:00 Takk for i dag, sees til middag! 18:30 Middag Vaaghals, Dronning Eufemias gate 8, Oslo