– Nå har den positive trenden snudd

Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren.

Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021. Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,27 prosent, ser Egil Årrestad i Gjeldsregisteret at vi nå ser et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – og en trend han tror vil fortsette utover i 2023.

– Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på lufta i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull, sier Årrestad.

Mange har fremdeles god kontroll på økonomien

Kredittkortgjeld som ikke er forfalt, er på mange måter en “pulsmåler” for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen her nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien.

– Ut ifra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når tegningen kommer, sier Årrestad.

– Som forventet fikk vi et lite hopp i kredittkortbruken i november, trolig i sammenheng med “Black Week”, og at mange har slått til på ulike tilbud. Derfor er det positivt å se at kredittkortgjelden sank fra november til desember. Det tyder på at de fl este har god kontroll på økonomien til tross for økt forbruk, og har nok i reserve til å betale ned gjelden før den blir rentebærende.

I desember 2021 utgjorde ikke-rentebærende kredittkortgjeld totalt 22 milliarder kroner. I desember 2022 hadde dette tallet økt til 24,2 milliarder, med en topp på 25,6 milliarder i november.

Spørsmålet nå er hvordan denne utviklingen vil arte seg i 2023, og om andelen rentebærende kredittkortgjeld vil øke.

Rentebærende forbruksgjeld har økt etter sommeren

Utviklingskurven for rentebærende forbruksgjeld skiller seg markant fra kredittkortgjelden. Totalt for 2022 hadde vi en nedgang i rentebærende forbruksgjeld på 1,9 milliarder kroner, fra 128,1 milliarder i desember 2021 til 126,2 milliarder i desember i fjor.

Til tross for den positive utviklingen for året totalt sett, viser trenden nå tydelig at den rentebærende forbruksgjelden i befolkningen øker. Fra juni, da gjelden var på sitt laveste med 123,9 milliarder, og frem til og med desember i fjor vokste gjelden med hele 2,6 milliarder – en økning på 2,2%.

– Pandemien gjorde at folk var forsiktige med å ta opp forbrukslån. Behovet var også lavere, på grunn av koronarestriksjoner på reise og uteliv, og dette gjorde at både forbruk og gjeld ble redusert. Dette fulgte oss delvis inn i 2022, men i sommer snudde det, og ut ifra samfunnsutviklingen vi ser nå tyder alt på at gjelden vil fortsette å øke, sier Årrestad.

– Nå er det flere som sliter, og en del trenger kanskje et verktøy for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Derfor velger de å ta opp forbrukslån. Jeg håper disse har evne til å betale i tide, slik at dette ikke går over til å bli gjeldsproblemer. Men med tanke på det høye kostnadsnivået husholdningene opplever, er nok dette en indikasjon på at flere trolig vil få betalingsproblemer utover våren.

Høyest gjeld i Finnmark og på Øvre Romerike

Om man ser på gjeldsfordelingen på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad. Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret.

Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år.



Følg utviklingen i kreditt- og betalingsmarkedet

Meld deg på Fairs nyhetsbrev og få oppdateringer og nyheter om kreditt, konkurser og inkasso