Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Les saken Konkursomfanget økte i juli: 21 prosent flere konkurser og krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 Les saken Konkursvekst i juni 2024: 37 prosent flere selskaper konkurs siste tre årene – nå går flere virksomheter konkurs enn før pandemien 1. juli 2024 Les saken Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Les saken Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Les saken Frykter husholdningenes pressede økonomi tvinger frem ukloke feriepengevalg 13. juni 2024 Les saken Større konkurser preger næringslivet: 83 prosent mer verdiskapning tapt hittil i år 3. juni 2024 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Les saken Vis mer Nyheter Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Samfunnsansvar I Fair er vi dypt engasjert i bærekraft og vi tar vårt samfunnsansvar på alvor. Vi er forpliktet til å bidra til en bærekraftig utvikling ved å velge gode og grønne løsninger for fremtiden. Vi er et selskap i stor vekst og vi tror at våre positive tiltak for mennesker, verdiskaping og planeten kan ha en betydelig innvirkning. Vi oppfordrer også andre til å følge samme bærekraftige spor. Sammen kan vi forme en mer ansvarlig og miljøvennlig fremtid. ​ På denne siden finner du strategier, retningslinjer og andre dokumenter som viser hvordan vi arbeider med bærekraft i Fair Group. Strategi og retningslinjer Grønne lokaler Personvern Code of Ethics Dokumentasjon Miljøfyrtårn-sertifikat KAPO-sertifikat UN Global Compact Tilsynsrapport fra Finanstilsynet Rapporter og innsikt Bærekraftsrapport 2023 Bærekraftsrapport 2022 Klimaregnskap 2021 Miljø- og klimaregnskap 2020 Savner du noe? Ta gjerne kontakt med Rune Heimstad dersom du ikke finner det du leter etter eller har spørsmål knyttet til Fairs bærekraftshåndtering. Send e-post Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Christian Aandalen ansatt som Chief Commercial Officer i Fair Group AS 1. juni 2019 Christian har jobbet med salg og salgsledelse i Lindorff de siste 10 årene, og kommer senest fra stillingen som Direktør for Divisjon Kunde & Salg i Lindorff. Han har bred erfaring fra bransjen, både fra Norge og Norden. Christian har en Bachelor fra Handelshøyskolen BI, og har tatt videreutdanning ved London School of Economics. "Christian blir en veldig viktig tilvekst til selskapet, og vil tilføre oss en ny dimensjon knyttet til det kommersielle arbeidet vårt. Hans internasjonale erfaring kommer godt med når vi i tiden fremover også skal ekspandere utover Norges grenser" , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Jeg ser frem til å starte i et selskap som har markedets beste teknologi, en unik tilnærming til sluttkundene og løsninger som kommer til å endre inkassomarkedet i Norden på kort tid. Christian Aandalen starter opp som CCO i Fair Group 1.6.2019. Han vil også gå inn på eiersiden i selskapet. ​ Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Konkursutvikling januar: Konkurs-comeback i årets første måned – opp 25 prosent fra januar i fjor 1. februar 2022 Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Sterk vekst 222 selskaper gikk konkurs gjennom de første 31 dagene av det nye året. Det er over 25 prosent flere enn i fjor, da rekordfå 178 selskaper gikk konkurs. Fortsatt ligger konkurstallene godt under januar 2020 da 370 selskaper gikk konkurs. Bygg og anlegg opp nesten 50 prosent Bygg- og anleggsbransjen dominerer tradisjonelt konkursstatistikken. I januar stod underbransjene oppføring av bygninger og spesialisert bygg og anleggsvirksomhet for 69 konkurser – 47 prosent flere enn i januar 2021. Omsetningsmessig står konkursene i disse bransjene for over halvparten av total omsetning på konkursrammede virksomheter. Servering og reiseliv står imot Ifølge en undersøkelse fra NHO Reiseliv sliter 31 prosent av reiselivsbedriftene i landet med å betale regningene – og frykter forlengelse av dagens smitteverntiltak. I konkurstallene klarer reiselivet seg bra – kun én virksomhet gikk konkurs i januar og innen serveringsbransjen gikk like mange virksomheter konkurs i januar i år sammenliknet med i 2021. Oslo tilbake Konkursdataene viser at hovedstaden hadde en sterk konkursvekst i årets første måned. 35 selskaper gikk konkurs, mot 23 i januar 2021. Det var konkursvekst i samtlige fylker, unntatt Rogaland og Viken. De vel 222 selskapene som gikk konkurs i januar stod totalt for en omsetning på omtrent en milliard, tilsvarende tall ble observert i januar i fjor. Antall ansatte berørt er 709 sammenliknet med 552. Nye statlige støttemidler Norske myndigheter åpnet forrige uke for en ny runde med kompensasjonsordning til næringslivet, blant de største økonomiske tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe bedrifter har fått redusert aktiviteten sin som følge av koronapandemien. En ny runde med støttepakker kan holde konkurstallene i sjakk også videre. ​ Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Konkursutvikling uke 33: Bratt konkursfall etter sommeren – antall konkurser ned over 30 prosent siste tre ukene 18. august 2020 De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. 50 selskaper gikk konkurs i uke 33, en nedgang på 25 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Dette føyer seg inn i rekken av de første ukene etter fellesferien. Fasiten for de siste tre ukene viser nemlig 98 konkurser mot 142 i tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en nedgang på over 30 prosent. Så langt i år har 2 235 selskaper blitt slått konkurs i Norge, mot 2 368 gjennom samme periode i 2019. Dette betyr at 2020 så langt har gitt nesten seks prosent færre konkurser enn i 2019. Etter Norge stengte ned i uke 12 (midten av mars) er konkursnedgangen på overraskende 12 prosent. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august åpner snart. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har nesten 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,4 mrd i omsetning i 2019. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover forventer vi at det blir en økning i antall konkurser. Næringslivets problemer underbygges i NHOs siste medlemsundersøkelse, som viser at flere bedrifter (9 prosent) nå (11.-13. august) oppgir å ha måttet gjennomføre oppsigelser. Til sammenligning har andelen som måtte gjennomføre oppsigelser ligget på mellom fire og åtte prosent fra den første undersøkelsen i starten av mars. 19 prosent oppgir at de planlegger flere oppsigelser, og seks av ti av dem som allerede har sagt opp, planlegger flere. Tall for uke 33 I uke 33 2020 er det registrert 50 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2235 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 33 var 27 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 209 prosent flere enn i samme uke i 2019. ​ Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Gebyrer gjorde nordmenn nesten to milliarder kroner fattigere i 2021 28. mars 2022 Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyr i sin rette definisjon er et pengebeløp som kreves inn av en privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal i utgangspunktet dekke de reelle kostnadene ved tjenesten . Det finnes ingen offisielle satser eller grenser for størrelsen på fakturagebyr. Gebyr er regulert i Forbrukerkjøpsloven § 37 . Selger kan bare kreve gebyr for utstedelse av regning i tillegg til kjøpesummen dersom dette følger klart av avtalen I kravet til klarhet ligger det intet vilkår om at gebyret må fremgå av en skriftlig avtale. Vanligvis vil det være tilstrekkelig at det er opplyst om gebyret i skriftlig materiale, f.eks. en prisliste som er forelagt for kjøperen forut for avtaleinngåelsen. Kravet til klarhet vil normalt også være oppfylt hvis selgeren muntlig har gjort kjøperen oppmerksom på gebyret. Når det kommer til innfordring av faktura er dette et fagområde som er godt regulert gjennom inkassoloven. Denne regulerer blant annet de utenrettslige inndrivingskostnadene som inkassogebyr og purregebyr, – som begge er på 35 kroner i 2022. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Forbrukerkjøpsloven inneholder ikke noe om « god fakturaskikk» . Det kan være en viktig årsak til at det tilsynelatende er fritt frem å kreve inn fakturagebyrer uten forankring i reelle kostnader. Det burde, på lik linje som inkasso, være i strid mot god fakturaskikk å bruke fakturametoder som utsetter kjøper for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, herunder høye eller skjulte gebyrer. Høye fakturagebyrer bidrar til å tilsløre den virkelige prisen og rammer først og fremst sårbare forbrukere med lav digital kompetanse. Slike gebyrer er gjerne gjemt bort i standardbetingelser og det er først når fakturaen kommer at man blir oppmerksom på gebyret. Kostnader relatert til utsendelse av faktura kan derfor med fordel gjenspeiles i utsalgsprisen. Dette vil forenkle tilsyn og fremme god konkurranse gjennom full åpenhet om den faktiske kostnaden på produktet som selges. Leverandører som ønsker å motivere kunden til å velge kostnadseffektive betalingsformer som avtalegiro eller e-faktura, vil imidlertid stå fritt til å tilby rabatter ved bestilling. Et annet alternativ er å begrense størrelsen på gebyrene til «selvkostprinsippet» i forbrukerkjøpsloven §37, med forskrift om maksimalt beløp for postlagte fakturaer. Dette kan for eksempel være likelydende med purregebyret på inkassovarsel. Gebyrer for digitalt utsendte fakturaer eller såkalte termingebyrer med marginalkost nær null bør i alle tilfeller forbys. Tar vi utgangspunkt i en rapport utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, kan vi anta at det sendes ut 250 millioner fakturaer hvert år til husholdninger. Av disse er 30 prosent sendt per post. Det tilsvarer 75 millioner papirfakturaer. Legger vi til grunn at halvparten av disse har et gebyr på NOK 50, utgjør dette nesten to milliarder kroner i årlige gebyrkostnader. Som nevnt rammer disse gebyrene skjevt, og spesielt de blant oss med lav digital kompetanse som eldre eller ressurssvake. Politikere og leverandører bør stille seg spørsmålet om rimeligheten ved at disse gruppene skal finansiere lavere priser de som gjerne har mest fra før, eller bidra med en overproporsjonal andel av leverandørens profitt. En fair tilnærming til god fakturaskikk vil derfor, som nevnt, være å belyse alle kostnader ved et kjøp. Dette kan gjøres enkelt ved at prisen som fremkommer inkluderer alle kostnader, også gebyrer. Deretter kan gjerne leverandøren gi rabatt på varen ved for eksempel valg av digital faktura. Dette vil gi forbruker en bedre forståelse av varens faktiske kostnad, og gjøre det lettere å sammenligne priser mellom leverandørene. Det har vært mye skriverier om skjulte kostnader i kraftbransjen den siste tiden. Vi mener tiden er overmoden for å diskutere gebyrene som legges på fakturaer. ​ Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

God jul og godt nytt år 20. desember 2021 Vi i Fair Group vil benytte anledningen til å takke alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører for et forrykende år, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Et langt år går mot slutten, og høytiden er rett rundt hjørnet. Dette året ble preget av nedstengning, avstandsbegrensning og antallsbegrensning. På tross av dette, har Fair doblet omsetningen fra i fjor, og vi er godt i rute til å levere en ny dobling neste år. Vi ønsker å takke alle vi har jobbet med for utviklende og krevende diskusjoner, inspirerende innspill, teamarbeid, lagspill og selvfølgelig takke alle våre nye kunder for tilliten. Vi opplever bred oppslutning om visjonen til Fair i markedet, og sammen med våre kunder og samarbeidspartnere sørger vi for at vi hver dag er rettferdige mot de som er i en vanskelig situasjon. Vi gleder oss til et nytt år, der vi skal fortsette utviklingen av Fair Group, våre ansatte og samarbeidspartnere. Tradisjonen tro gir vi en julegave til et veldedig formål, og dette året har våre ansatte besluttet at det er Mental Helse som skal få pengene. Vi ønsker dere alle en fredfull jul, og et godt nytt år! ​ Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Konkursutvikling mai: Årsverste i skifteretten – på fem dager forrige uke gikk 107 selskaper konkurs i Norge 2. juni 2020 Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Saken ble plukket opp av TV 2, og på søndag var den en del av 21-Nyhetene. Hele 78 prosent flere selskaper ble slått konkurs i uke 22 i år, sammenliknet med de 60 konkursene i tilsvarende uke fjor. – Dette er årets verste uke i skifteretten. Uken markerer dermed starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv, men som har latt vente på seg fordi Skatteetaten har holdt igjen på konkursbegjæringer , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Antall konkurser i mai 2020 er ned 6 prosent sammenliknet med 2019, men øker nå raskt. Ketchup-effekt Skatteetaten startet forrige uke å sende insolvente, norske selskaper til skifteretten, etter en pause som følge av korona-krisen. I løpet av ett år sender Skatteetaten vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten, eller omtrent 50 i uken i gjennomsnitt. – Vi forventer en ketchup-effekt de neste ukene fordi mange konkurser har hopet seg opp som følge av skattemyndighetens korona-pause , sier Aandalen. Christian Aandalen i Fair Group ble intervjuet av TV 2 i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat) Det er de siste dagene i mai som drar konkurstallene opp, ifølge Per Fjærestad, sjef i kredittopplysningsselskapet Creditsafe Norway. – Fire av ti konkurser i mai er registrert den siste uken. Først kom konkursene blant selskapene som var i en vanskelig situasjon før krisen, men nå ser vi at økingen kommer i de bransjer som er berørt av korona-krisen , sier Fjærestad. Trøblete juni Kontantbeholdningen til mange norske virksomheter settes på en prøve midt i juni gjennom tre store utbetalinger; To momsbetalinger, samt utbetaling feriepenger for 2019. Fair Group tror det bidrar til ytterligere konkurser. – I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper i en allerede vanskelig situasjon , sier Aandalen. Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor – Når vi ser på samfunnskonsekvensene av konkurser, kan vi ikke utelukkende se på antallet foretak, men må også ta med hvor mange som blir direkte eller indirekte berørt , sier Fjærestad. Rekonstruksjon 11. mai trådte Regjeringens nye regler for konkursbeskyttelse og rekonstruksjon i kraft. Forrige uke søkte et av landets store restaurantkonserner om konkursbeskyttelse som første selskap under de nye konkursreglene, Dilla Holding. Selskapet står bak en rekke restauranter og barer i Norge, blant annet franchisetakerne til kjendiskokk Jamie Olivers Jamie’s Italian ​ Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

Ny avdeling og ny kundebehandler 25. juli 2023 Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Marcus har en bachelorgrad i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, og har tidligere jobbet med B2B-salg. Som en del av den nye avdelingen vil han jobbe med å ta imot fakturahenvendelser på vegne av våre oppdragsgivere og sikre at kundene får den beste serviceopplevelsen. Marcus valgte å bli en del av Fair fordi han liker spenningen med å kunne jobbe i et innovativt selskap i hyppig vekst. Å få være med på oppstarten av en helt ny avdeling gir ham også muligheten til å være med på å forme og utvikle prosessene fra starten av. Med sitt engasjement, kompetanse og motivasjon er Marcus et verdifullt tilskudd på fakturaserviceteamet. Han har allerede levert positive bidrag til kundene og selskapet, og vi ser frem til fortsettelsen. Velkommen til Fair, Marcus! Kenneth Danielsen Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Aleksander er 28 år gammel og begynte som Implementation Specialist i Fair tilbake i november. Han har en bachelorgrad i informatikk, og var en aktiv student ved siden av studiene – med erfaring innen kundeservice, salg og vakthold. Før han kom til Fair jobbet Aleksander med implementering i Ropo Capital Norway. Som Implementation Specialist jobber Aleksander med implementering av nye kunder. Det innebærer å kartlegge deres data og forsikre om at denne er god nok for diverse standarder. I tillegg jobber han med vedlikehold av eksisterende profiler og håndterer problemer relatert til kartlegging, transformasjoner og visualisering. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? - Fair virket interessant siden dette var innenfor samme bransje som jeg tidligere har erfaring fra. I likhet med tidligere arbeidsgiver er også Fair et selskap i rask vekst, med mindre team som gir rom for å bli utfordret og vokse mer. I tillegg virket arbeidsmiljøet både profesjonelt, ungt og inkluderende – med et sterkt faglig miljø – egenskaper som jeg verdsetter svært høyt. Kenneth Danielsen Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer

DFØ: – Vi ønsker at alle våre kunder skal over på Fairs løsning 26. april 2023 DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) leverer lønns- og regnskapstjenester til over 90 prosent av statsforvaltningen. Som Statens fagorgan for økonomistyring arbeider direktoratet med om lag 170 kunder, og fungerer mer som et delt servicesenter enn som en ren tjenesteleverandør. Årlig sender de ut mellom 250.000 og 300.000 fakturaer – til både kommunal sektor og næringssektoren, til statlige foretak og privatkunder. I 2021 gikk DFØ ut med en offentlig konkurranse for å finne en ny samarbeidspartner på fakturadistribusjon. Hovedårsaken til dette var et sterkt ønske om å øke den digitale faktureringsraten. – Vi så at vi hadde et altfor høyt papirvolum. Om lag 20 prosent av fakturaene ble sendt via EHF, men dette alternativet gjelder kun for bedrifter. Vi hadde ingen digital løsning for privatpersoner, og synes andelen papirfaktura, på over 80 prosent, var for dårlig. Vi så et sterkt behov for å få med kanaler som e-post, eFaktura og Digipost , utdyper divisjonsdirektør Gøril Aune i DFØs regnskapsdivisjon. – Fair hadde den beste besvarelsen Foruten ønsket om en heldigital løsning som ville bidra til å få opp andelen digitale utsendelser, var det viktig for DFØ å finne en løsning basert på etablerte standarder, slik at de kunne sende data i standardformat. Etter å ha gjennomgått alle besvarelsene fra anbudsrunden, besluttet direktoratet å engasjere Fair som ny samarbeidspartner på fakturautsendelser. – Fair hadde den beste besvarelsen, og den beste kombinasjonen av funksjonalitet og pris. De scoret også veldig høyt på våre tekniske krav, og hadde totalt sett den beste tekniske løsningen , forklarer Aune. Gøril Aune, divisjonsdirektør for regnskapsdivisjonen i DFØ (foto: DFØ) – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. – Veldig på tilbudssiden for å hjelpe Halvannet år inn i samarbeidet beskriver divisjonsdirektøren Fair som en solid tjenesteleverandør, og en meget god faglig sparringspartner. – De har levert alt vi har spurt om. Det oppstår sjelden feilsituasjoner på grunn av Fair, og de få gangene det har oppstått feil har de vært veldig på tilbudssiden for å hjelpe oss. De er kjappe med svar når vi lurer på noe, og er gode på å tenke ut nye løsninger , sier hun. Hun opplever også Fairs system som svært lettvint og brukervennlig. – Vi kan gå inn i portalen og se hvilke kanaler en faktura har gått ut i. Det gir oss god oversikt, vi kan enkelt søke opp det vi trenger og har også innlesing mot vårt system. Her får vi kvitteringsfiler og statistikker, som gjør det lett for oss å følge, opp. Det har vært en stor forbedring for oss , forklarer Aune. Kunder betaler raskere Så langt har samarbeidet levert flere gode og målbare resultater. Samtlige kunder som direktoratet har fått over på Fairs løsning har opplevd økt digitalisering, og resultatene har vært enda bedre enn forventet. – Vi har om lag 20 på løsningen i dag, men det er en kontinuerlig utrulling. Vi ønsker at alle våre kunder som har utgående fakturaer på sikt skal over på Fairs løsning, fordi vi ser at denne er bedre enn det vi har kunnet tilby dem tidligere. Statens mål er mest mulig digital forsendelse, da dette er mer effektivt, kostnadsbesparende og bedre med tanke på miljøet , sier Aune. – Jeg får tilbakemeldinger fra kundene våre om at det er færre purringer nå. Deres kunder får fakturaene raskere, de betaler raskere og det er enklere å betale krav. Vi vet at disse kundene tidligere har etterspurt muligheter for eFaktura og Vipps-betaling, og denne nye løsningen oppleves som en forbedring over hele linjen. Hun legger til at det i stor grad er arbeidet med kundedataene som avgjør utfallet. Jo mer de arbeider med dataene, jo bedre er resultatene. Domstolene gikk fra 15 prosent til 80 prosent digital andel Norges Høyesterett – Vi hadde en veldig god kundecase tidlig. Norges domstoler var en pilotkunde i prosjektet. De hadde en papirandel på hele 85 prosent, mot en digital andel på kun 15 prosent. Etter at de gikk over på Fairs løsning har dette snudd, og de har i dag en digital andel på hele 80 prosent , forteller Aune. Mens domstolenes økning skjedde gradvis over fire måneder, har hun også sett eksempler der helomvendingen skjer nærmest umiddelbart. Hun viser blant annet til en kunde som gikk fra skarve 4 prosent digital andel før skiftet av løsning, til hele 87 prosent kort tid senere. – Det eneste som har vært negativt for oss så langt, er at vi ikke har hatt ressurser til å få enda flere over på løsningen ennå. Men det ligger jo på oss , understreker divisjonsdirektøren. Vinn-vinn-samarbeid Aune tror at også Fair også har fått mye igjen for å samarbeide med DFØ det siste halvannet året. – Gjennom denne avtalen får nok Fair bedre innsikt i offentlig sektor og offentlige behov. Vi pusher nok veldig på markedsstandarder, og tenker veldig generelt veldig standardisert. Det er enkelte krav fra kunder som må hensyntas fordi man er en offentlig etat, og dette er noe Fair har måttet tilpasse seg, forklarer hun. – Så er vi jo også den største tjenestetilbyderen innen offentlig sektor, og er blant annet forvalter av EHF-standarden i Norge. De kravene vi kommer med er med andre ord gjeldende for en veldig stor andel virksomheter i Norge, og vi har en stor kundeportefølje vi tar med oss inn i samarbeidet , legger hun til. – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. ​ Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Les saken Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 12. september 2024 Les saken Moderat konkursnedgang i august – en krevende høst venter likevel norsk næringsliv 1. september 2024 Les saken Siste nytt Fair Collection er kåret til et av Europas raskest voksende selskaper i 2024! VÆR OBS: Svindlere utgir seg for å være Fair Collection Les mer