Informasjon angående eFaktura JTTB-sanering 2. november 2021 Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. Totalt antall forbrukerkunder tilknyttet eFaktura er i overkant av 3.9 millioner. Pr 29.10.2021 har i overkant av 3,5 mill. forbrukerkunder inngått JTTA-samtykke. Banker har informert Bits om at det er vanskeligere enn først antatt å forklare og få sluttkundene til å inngå JTTA-samtykke. Med over 370 000 aktive forbrukerkunder uten JTTA-samtykke har Bits besluttet å justere fristene for full sanering av JTTB-funksjonaliteten til 15.5.2022. Oppdatert plan er dermed som følger: Endringer som trer i kraft 1.12.2021: Avtalefangst for JTTB (også benevnt «eFaktura 1.0») skrus av i alle betalingsflater. Kunder uten JTTA-samtykke vil etter 1.12.2021 ikke kunne melde seg på eFaktura fra nye utstedere (JTTB-avtalefangst er ikke lenger mulig). Forhandlere (innsendere) som ikke har tilrettelagt for JTTA-oppslag vil ikke kunne sende eFakturakrav til nye kunder. Endringer som trer i kraft 15.5.2022: Alle eFakturaer basert på JTTB-funksjonalitet sendt til forbrukere som ikke har samtykket til JTTA, vil bli avvist i eFaktura-tjenesten. Etter 15.5.2022 vil dermed aktive JTTB-kunder uten JTTA-samtykke ikke lenger motta eFaktura-betalingskrav. Forhandler (innsendere) vil få avvist innsending av eFaktura-krav til kunder som ikke har inngått og registrert JTTA-samtykke i koblingsenheten. Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

God kundebehandling 18. oktober 2021 Et av våre suksesskriterier har vært hvordan de som skylder penger opplever dialogen og prosessen med oss. Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. Vår visjon er «we are fair» og det ligger til grunn for alt vi gjør. Å bli behandlet på en Fair måte Hos oss skiller vi mellom oppdragsgivere og kunder. Oppdragsgiveren er den vi har avtale med, og kunden er den som har havnet til inkasso, og kanskje en vanskelig situasjon. Dette er hva våre oppdragsgivere sier om vår behandling av deres kunder: Saksbehandlere har sagt til meg at de får mye skryt av kundene som snakker med dere. Det er jo hyggelig å høre! – Når det gjelder inkasso stilte Vegamot krav om at det skal brukes en modell som er sosialt rettferdig, og her traff Fair godt, Den treffer kundene våre på en god måte, og lemper ikke unødvendige kostnader over på betalerne, forklarer Administrerende direktør Marius Maske – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper leder i NHC Services, Elisabeth Dragseth – Fair er et navn som setter krav til oss som inkassoselskap. Vi skal være et selskap som ikke er urimelige mot de som skylder penger. Vi skal gi kundene de beste muligheter til å betale et inkassokrav. Dette skal vi gjøre uten å forverre situasjonen for de som, av en eller annen grunn, har en inkassosak hos oss. At våre kunder, etter å ha vært i dialog med oss, gir oss en score på 5,47 av 6 mulige tar vi som et tegn på at vi i stor grad har lykkes. Dette er noe vi er veldig stolte av, og jobber bevisst for å opprettholde og forbedre, sier partner og daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen Lavere salærer og avdragsordninger og fleksible betalingsutsettelser Et inkassoselskaps hovedinntekt er salærene. Dette er derfor et beløp som kommer i tillegg til det beløpet kunden opprinnelig skylder, som en ekstra belastning. De aller fleste inkassoselskap belaster maksimalt av hva de har mulighet til – bra for dem, men dyrt for kunden. Dette er noe vi i Fair ønsker å endre, og vi går derfor foran med å kutte i salærer. Vår modell innebærer lavere salærer, samt fleksible betalingsutsettelser og avdragsordninger. Mulighet for selvbetjening Å bli ringt opp av, eller selv ringe en leverandør man har utestående krav hos kan av mange bli sett på som ubehagelig. Noe som derfor kan bidra til en bedre opplevelse for deg som kunde, er muligheten å betjene seg selv. Makan til enkel å ha med å gjøre! Har overført 4.200kr nå, anse det øvrige som en bonus. Hei, takk for en fin tilbakemelding. Dere lever opp til navnet Fair. God sommer. Fair har utviklet en digital og automatisert løsning hvor kunde selv kan sjekke utestående, betale eller på en enkel måte søke om avdragsordninger eller betalingsutsettelser. Det finnes likevel kunder som ikke ønsker å løse saken sin via våre selvbetjeningsløsninger, og de vil vi selvsagt snakke med. Kunden kan velge mellom portal, chat, e-post eller telefon når de ønsker dialog med oss. Vi ansetter kun saksbehandlere med bachelorgrad eller høyere, slik at våre kunder møter god forståelse og kan få god rådgivning i økonomiske spørsmål. Vi unngår i størst mulig grad å bruke faglige uttrykk og paragrafer, fordi det kan være med å skape misforståelser. Vi gjør det så enkelt som mulig, lett og forståelig. Hva betyr dette i praksis for deg som har en inkassosak hos oss? Vi skal gi deg nødvendig informasjon underveis i prosessen Vi skal kommunisere med deg på best mulig måte – digitalt og der du er Vi skal gi deg muligheter til å løse saken til en lavere kostnad enn andre inkassoselskaper Vi behandler alle likt, så lenge du gjør et forsøk på å løse din sak Utrolig god hjelp. Skulle ønske det var like enkelt å ringe til alle kreditorer som det er å ringe til Fair! Vårt mål vil alltid være å forsøke å løse en sak til det beste, både for oppdragsgiver og skyldner. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Konkursutvikling uke 29: Sommer-rush til skifteretten – nesten 30 prosent flere konkurser denne uken 20. juli 2020 Midt i fellesferien har skifteretten hatt hendene fulle med konkursbehandlinger. Denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs sammenliknet med i fjor, deriblant hotellkonsernet Maribel. Selskapene som går overende er i tillegg større og rammer stadig flere arbeidsplasser. Sommerferien er vanligvis en rolig tid i skifteretten, men denne uken gikk 27 prosent flere selskaper konkurs (56) sammenliknet med samme uke i fjor (44). Konkursene blir stadig alvorligere. Omsetningen i selskapene som gikk konkurs var nesten åtte ganger høyere (opp 672%) enn på samme tidspunkt som i fjor. Antall ansatte som ble berørt er også mye høyere, nesten åtte ganger så mange ansatte er berørt (opp 663%) Konkursen i hotellkonsernet Maribel omfatter syv hoteller og rammer i seg selv over 300 ansatte, som alle går en utrygg sommer i møte. Maribel er en av årets største konkurser når det kommer til antall ansatte berørt. Blant denne ukens større konkurser finner vi Maribel AS, ABE Drift og Compete AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 29 2020 er det registrert 56 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 44 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2103. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 29 med 13 konkurser. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Ble Peppol Aksesspunkt en suksess? 17. november 2022 De av oss som jobbet med bedriftsfakturaer før sommeren 2012, husker godt hvor kaotisk det kunne være å få satt opp en bedrift som mottaker for faktura. Det var en formatjungel der ute å forholde seg til, og flere leverandører som skulle «snakke» sammen for å få dette til. Dette var en ressurs og kostnadskrevende øvelse for de fleste bedrifter. De store innkjøperne la føringer til sine leverandører som måtte ta kosten for å kunne bli leverandør. Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Det er i dag omtrentlig 630.000 bedrifter i Norge, av disse har 424.000 ingen ansatte. Ca 140.000 har inntil 10 ansatte. Ca 50.000 har fra 10 til 50 ansatte, og 9.000 fra 50 til 250 ansatte, og 888 selskaper med over 250 ansatte. ELMA registeret hvor alle Aksesspunkt faktura mottakere er registrert har hatt en stødig vekst siden oppstarten, og bare de siste 12 månedene har veksten økt fra 212.000 til 243.000 mottagere. Og et snitt på over 15 millioner fakturaer sendt per måned siste året. Hvis dere dere spør meg om Aksesspunkt ble en suksess? Ja helt klar, sier daglig leder i Fair Distribution Rune Heimstad. Mange leverandører som leverte bedriftsfaktura var skeptiske til innføringen av Aksesspunkt. Det var nok mer en nervøsitet til tapte inntekter enn til bruken og effektiviseringen dette ga, sier Heimstad. Norge ligger et stykke foran de andre nordiske og europeiske landene ved innføringen av aksesspunkt. Nå får vi bare håpe de snart kommer etter, dette vil gjøre det vesentlig enklere å fakturere nordisk og nedover til Europa. Peppol Aksesspunkt ga en betydelig økonomisk effekt som det er bare å ønske velkommen i resten av Europa også, avslutter Heimstad. Begreper: Aksesspunkt er elektroniske postkontor som sender dokumenter mellom hverandre i Peppol-nettverket. Dokumentene sendes i som EHF XML format (elektronisk handelsfaktura).Det første kravet om bruk av EHF for statlige virksomheter og foretak (elektronisk handelsfaktura) kom 01.07.2012. Fra 01.01.2015 har det samme kravet gjeldt for alle leverandører til kommuner. En faktura er et dokument som regnskapsmessig stadfester et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og er et betalingskrav til kjøperen. En elektronisk faktura er et betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem. ELMA: Elektronisk mottakaradresseregister (ELMA) er et norsk register over foretak som tar i mot dokument i EHF-format. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

DFØ: – Vi ønsker at alle våre kunder skal over på Fairs løsning 26. april 2023 DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) leverer lønns- og regnskapstjenester til over 90 prosent av statsforvaltningen. Som Statens fagorgan for økonomistyring arbeider direktoratet med om lag 170 kunder, og fungerer mer som et delt servicesenter enn som en ren tjenesteleverandør. Årlig sender de ut mellom 250.000 og 300.000 fakturaer – til både kommunal sektor og næringssektoren, til statlige foretak og privatkunder. I 2021 gikk DFØ ut med en offentlig konkurranse for å finne en ny samarbeidspartner på fakturadistribusjon. Hovedårsaken til dette var et sterkt ønske om å øke den digitale faktureringsraten. – Vi så at vi hadde et altfor høyt papirvolum. Om lag 20 prosent av fakturaene ble sendt via EHF, men dette alternativet gjelder kun for bedrifter. Vi hadde ingen digital løsning for privatpersoner, og synes andelen papirfaktura, på over 80 prosent, var for dårlig. Vi så et sterkt behov for å få med kanaler som e-post, eFaktura og Digipost , utdyper divisjonsdirektør Gøril Aune i DFØs regnskapsdivisjon. – Fair hadde den beste besvarelsen Foruten ønsket om en heldigital løsning som ville bidra til å få opp andelen digitale utsendelser, var det viktig for DFØ å finne en løsning basert på etablerte standarder, slik at de kunne sende data i standardformat. Etter å ha gjennomgått alle besvarelsene fra anbudsrunden, besluttet direktoratet å engasjere Fair som ny samarbeidspartner på fakturautsendelser. – Fair hadde den beste besvarelsen, og den beste kombinasjonen av funksjonalitet og pris. De scoret også veldig høyt på våre tekniske krav, og hadde totalt sett den beste tekniske løsningen , forklarer Aune. Gøril Aune, divisjonsdirektør for regnskapsdivisjonen i DFØ (foto: DFØ) – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. – Veldig på tilbudssiden for å hjelpe Halvannet år inn i samarbeidet beskriver divisjonsdirektøren Fair som en solid tjenesteleverandør, og en meget god faglig sparringspartner. – De har levert alt vi har spurt om. Det oppstår sjelden feilsituasjoner på grunn av Fair, og de få gangene det har oppstått feil har de vært veldig på tilbudssiden for å hjelpe oss. De er kjappe med svar når vi lurer på noe, og er gode på å tenke ut nye løsninger , sier hun. Hun opplever også Fairs system som svært lettvint og brukervennlig. – Vi kan gå inn i portalen og se hvilke kanaler en faktura har gått ut i. Det gir oss god oversikt, vi kan enkelt søke opp det vi trenger og har også innlesing mot vårt system. Her får vi kvitteringsfiler og statistikker, som gjør det lett for oss å følge, opp. Det har vært en stor forbedring for oss , forklarer Aune. Kunder betaler raskere Så langt har samarbeidet levert flere gode og målbare resultater. Samtlige kunder som direktoratet har fått over på Fairs løsning har opplevd økt digitalisering, og resultatene har vært enda bedre enn forventet. – Vi har om lag 20 på løsningen i dag, men det er en kontinuerlig utrulling. Vi ønsker at alle våre kunder som har utgående fakturaer på sikt skal over på Fairs løsning, fordi vi ser at denne er bedre enn det vi har kunnet tilby dem tidligere. Statens mål er mest mulig digital forsendelse, da dette er mer effektivt, kostnadsbesparende og bedre med tanke på miljøet , sier Aune. – Jeg får tilbakemeldinger fra kundene våre om at det er færre purringer nå. Deres kunder får fakturaene raskere, de betaler raskere og det er enklere å betale krav. Vi vet at disse kundene tidligere har etterspurt muligheter for eFaktura og Vipps-betaling, og denne nye løsningen oppleves som en forbedring over hele linjen. Hun legger til at det i stor grad er arbeidet med kundedataene som avgjør utfallet. Jo mer de arbeider med dataene, jo bedre er resultatene. Domstolene gikk fra 15 prosent til 80 prosent digital andel Norges Høyesterett – Vi hadde en veldig god kundecase tidlig. Norges domstoler var en pilotkunde i prosjektet. De hadde en papirandel på hele 85 prosent, mot en digital andel på kun 15 prosent. Etter at de gikk over på Fairs løsning har dette snudd, og de har i dag en digital andel på hele 80 prosent , forteller Aune. Mens domstolenes økning skjedde gradvis over fire måneder, har hun også sett eksempler der helomvendingen skjer nærmest umiddelbart. Hun viser blant annet til en kunde som gikk fra skarve 4 prosent digital andel før skiftet av løsning, til hele 87 prosent kort tid senere. – Det eneste som har vært negativt for oss så langt, er at vi ikke har hatt ressurser til å få enda flere over på løsningen ennå. Men det ligger jo på oss , understreker divisjonsdirektøren. Vinn-vinn-samarbeid Aune tror at også Fair også har fått mye igjen for å samarbeide med DFØ det siste halvannet året. – Gjennom denne avtalen får nok Fair bedre innsikt i offentlig sektor og offentlige behov. Vi pusher nok veldig på markedsstandarder, og tenker veldig generelt veldig standardisert. Det er enkelte krav fra kunder som må hensyntas fordi man er en offentlig etat, og dette er noe Fair har måttet tilpasse seg, forklarer hun. – Så er vi jo også den største tjenestetilbyderen innen offentlig sektor, og er blant annet forvalter av EHF-standarden i Norge. De kravene vi kommer med er med andre ord gjeldende for en veldig stor andel virksomheter i Norge, og vi har en stor kundeportefølje vi tar med oss inn i samarbeidet , legger hun til. – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Forbruksgjelden øker til 153,5 mrd. kroner i Norge – gjennomsnittssaken til inkasso fra forbrukslån opp åtte prosent 25. april 2023 Nordmenn har 153,5 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av mars i år, opp 3,3 milliarder kroner siden mars i fjor. Antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld har en fallende utvikling, men gjennomsnittsaken er på over 88 000 kroner ved utgangen av fjoråret – nesten åtte prosent opp sammenliknet med første halvdel av 2022. En fersk rapport publisert av Finanstilsynet basert på data fra 18 inkassobyråer og Gjeldsregisteret AS, viser at forbruksgjelden i Norge øker. Det samlede utlånsvolumet var 153,5 milliarder kroner ved utgangen av mars, som er 2,2 prosent høyere enn ett år tidligere. Samtidig viser inkassodataene færre saker, men sakene som først havner til inkasso er mer alvorlig. – Nordmenn har et høyt belåningsnivå og det er ikke unaturlig at enkelte husholdninger møter de krevende tidene med ekstra kreditt. Samtidig ser vi at gjeldsregisteret fungerer med en reduksjon i antall inkassosaker. Det som bekymrer er at sakene som først havner i inkasso blir stadig mer alvorlige og at renter og gebyrer utgjør en større andel av kravene , sier Trine Teigland, bærekraftansvarlig i Fair Group. Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group 635 700 inkassosaker på forbruksgjeld: Totalt har omtrent 3,2 millioner nordmenn forbruksgjeld i Norge, mens det var 635 700 inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld ved utgangen av 2022 (fra 18 inkassoforetak med forbruksgjeld til inndrivelse). Det er en nedgang på 4,8 prosent fra sommeren 2022. Sakene utgjorde 10,5 prosent av samlet antall saker til inndrivelse hos alle inkassoforetak i Norge ved utgangen av 2022. Gjennomsnittlig inkassosak økte med åtte prosent: Ved utgangen av 2022 var den gjennomsnittlige inkassosaken på 88 800 kroner, mot 82 300 kroner ved utgangen av første halvår 2022, en økning på åtte prosent. Andelen misligholdte forbrukslån er likevel fortsatt høy, og var 7,5 prosent for utlån i det norske markedet ved utgangen av 2022, for utvalget samlet. Høyere totalgjeld til inndrivelse. 56,5 mrd til misligholdt forbruksgjeld: Misligholdt hovedstol (opprinnelig gjeld) på inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld utgjorde 33,4 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret, marginalt ned fra 33,8 mrd. kroner ved utgangen av første halvår 2022. Misligholdt forbruksgjeld (opprinnelig gjeld inkludert renter) til inndrivelse i inkassoforetakene var ved utgangen av 2022 på 56,5 mrd. kroner, mot 55,0 mrd. kroner ved utgangen av første halvår 2022. Høyest gjeld blant de over 60 år: Fordeling av misligholdt forbruksgjeld på aldersgrupper viser at aldersgruppene 40–49 år og 50–59 år står for over halvparten av misligholdt forbruksgjeld. Ved utgangen av 2022 hadde 76 prosent av inkassosakene tilknyttet forbruksgjeld vært til inndrivelse mer enn 18 måneder. Andelen var lavest for aldersgruppen 18-29 år med 55 prosent, mens aldersgruppen over 60 år hadde høyest andel med 82 prosent. Mer enn halvparten renter og gebyrer: Hovedstolen har sunket fra 48,6 prosent til 47,6 prosent. Som betyr at under halvparten av total gjeld er det faktiske beløpet folk skylder, mens over 50 prosent er renter. Vekst blant de eldste: Fair Groups analyser viser at antall inkassosaker i Q1 2023 er opp over 45 prosent for norske husholdninger sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Selv om nordmenn blant 30-50 utgjør størst andel av inkassostatistikken, er veksten høyest blant de eldste aldersgruppene. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Metzum: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør 15. juni 2022 Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum er et teknologiselskap som ble etablert for å imøtekomme nye behov i en energibransje der effektivisering, automasjon, smartere løsninger og raskere avregninger får et stadig større fokus. På under to år har selskapet, som ble etablert i Bergen i 2020, rukket å bli en markant aktør i bransjen – med over 30 ansatte fordelt på kontorer i Bergen, Dale og Stockholm. – Vi har en skybasert plattform basert på APIer, som gjør det lettere for selskaper i energibransjen å innhente, behandle og utveksle data. Systemet gjør det mulig for våre kunder å automatisere viktige prosesser, samt å tilby skreddersydde brukeropplevelser til deres kunder , forteller CEO Johnny Haugsbakk i Metzum. Gode integrasjoner og pålitelige partnere Metzums plattform inneholder en rekke moduler som støtter opp under samtlige prosesser i den såkalte MAFI-verdikjeden – måling, avregning, fakturering og innfordring – og for å skape et best mulig produkt har selskapet etablert et nettverk av pålitelige samarbeidspartnere innen ulike kanaler og fagområder. – Metzum skal være en fremtidsrettet teknologileverandør som er med på å utvikle kundemarkedet i energibransjen. Vi skal bli best på det vi er gode på, vår kjernevirksomhet, og da kan vi ikke bli for brede. Derfor har vi fokusert på å bygge gode integrasjoner og koblet oss til en rekke partnere som vi samarbeider og utveksler data med , utdyper Haugsbakk. – Fair er enkle å integrere seg mot På fakturering og innfordring har Metzum valgt Fair som samarbeidspartner. – Fakturaer skal distribueres i ulike kanaler, og det er ikke noe vi har systemer for internt. Vi har derfor funnet ut at dette er noe Fair kan gjøre langt mer effektivt enn hva vi kan gjøre selv , sier Haugsbakk, som begrunner valget av samarbeidspartner på følgende måte: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør i deres marked. Jeg opplever dem som nytenkende, og ser at de jobber på en annen måte enn majoriteten av bransjen. De er enkle å integrere seg mot, har alt i skyen og tilbyr gode automatiserte løsninger. I tillegg har de god bransjekompetanse og -kunnskap, effektive løsninger for fakturadistribusjon i ulike kanaler og gode løsninger på innfordring som vi kan samarbeide om. Rask oppstart Som et resultat av begge selskapers teknologiske løsninger og integrasjoner kom samarbeidet mellom Metzum og Fair raskt i gang. – Vi har hatt et tett og godt samarbeid så langt, toveiskommunikasjonen har fungert bra og alt har gått kjapt å sette opp. Fair er lettbeinte og fleksible, og vi føler de har vært “på” i oppstartsfasen. Med større aktører kan ting ofte være litt komplisert, og vi opplever at Fair snur seg lettere , sier Haugsbakk. Han mener det er viktig både for Metzum og deres kunder at selskapet har partnere de kan stole på – med den rette kompetansen, og den rette digitale plattformen. – Fair har åpenheten og evnene som trengs for å ta tak i våre data, trekke de inn i sine integrasjoner, bruke dem på en god måte og informere tilbake til oss , fastslår Metzums CEO. Samarbeidet kommer kundene til gode Haugsbakk er ikke i tvil om at samarbeidsavtalen som er inngått mellom Metzum og Fair vil komme deres felles kunder til gode. – Det er alltid godt for en kunde å vite at de har partnere som samarbeider godt, som deler de samme verdiene og som hele tiden jobber for å komme opp med gode løsninger vi kan tilby dem , sier han, og legger til: – Metzum og Fair har et veldig godt grunnlag for å sammen skape reell verdi for våre kunder. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Konkursutvikling uke 39: Stor konkursvekst siden sommeren – flere røde varselflagg 28. mai 2020 Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Grafen nedenfor viser veksten de siste åtte ukene, og det kan se ut som vi de siste ukene har fått et oppsving i konkurser. Konkursene rammer i stor grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Samtidig er det viktig å presisere at antall konkurser hittil i år er på et lavere nivå enn i fjor. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer bransjer svært ulikt. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Innenfor bygg og anlegg har det lenge vært et lavere antall konkurser enn vanlig. Regjeringen annonserte denne uken at det kommer en kompensasjonsordning for reiselivet og eventbransjen. Et riktig skritt, men ikke nok til å unngå konkurser og kompetanseflukt, mener Sponsor- og Eventforeningen, mens NHO Reiselivs situasjonsanalyse viser lave bookingtall og økt konkursfrykt blant bedriftene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 21 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 800 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9600 arbeidsplasser og 13,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 39 I uke 39 2020 er det registrert 81 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 91 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2620 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 39 var 69 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 29 prosent færre enn i samme uke i 2019. ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Gevinster ved overgang til elektronisk faktura 14. januar 2021 Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. De flinkeste bedriftene bruker EHF-faktura og utnytter mulighetene i sine ERP-systemer for å automatisere betalingsprosessene. Dette gjør de i stand til å levere bedre kvalitet til en lavere kostnad. Bedriftene får også bedre kvalitet på regnskapet, bedrer styringen av økonomien og begrenser antall feilføringer. For fakturautstedere koster en papirfaktura i snitt 25 kroner å sende, dette inkluderer print, porto og administrative kostnader knyttet til forsendelsen. For fakturautstedere med større volum er utsendelsesprosessen effektivisert gjennom automatisering og volumrabatter ved bruk av distributører til en kost rundt 5 per print faktura. Å sende en EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt koster mellom 10 øre og 1 krone. Dette gir store besparelser også for fakturautstederne. I tillegg til bedriftsøkonomiske innsparinger innebærer en overgang til EHF også samfunnsøkonomiske gevinster. Norges Bank har estimert en besparelse for samfunnet på 25 mrd. kroner i året ifølge PWC. Tidsgevinst ved redusert behov for purring En rapport utarbeidet av Oslo Economics for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet viser at 90 prosent av at alle elektroniske fakturaer betales i tide, sammenlignet med 72 prosent av PDF-fakturaer og 66 prosent av papirfakturaer. I følge PWC sin rapport «Effektiv håndtering av inngående faktura» bruker de beste i snitt 1,15 minutter på å følge opp fakturaer som ikke er godkjent. De kontrollerer manuelt fakturaer hvor forsystem foreslår purring etter faste regler, i tillegg til noe bruk av matching og godkjenning mot innkjøpsordre. De minst effektive bruker i hovedsak manuell oppfølging, og bruker i snitt 4,52 minutter per faktura. Virksomheten som bruker kortest tid på denne prosessen i deres undersøkelse bruker i snitt 0,8 minutter per faktura. Hvordan komme i gang med EHF faktura Gjennomgå selskapets aktiviteter knyttet til sending og mottak av faktura Avklare om ERP/økonomisystemet kan sende og motta EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt Inngå avtale med riktig fakturadistributør som tilbyr Aksesspunkt Kreve EHF som fakturaformat ved inngåelse av nye kunde- og leverandøravtaler Systematisk konvertere gjeldene kunde- og leverandøravtaler til å bruke EHF-faktura ​ Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Nytt tilskudd på kundesenteret 2. mars 2023 Vi er glade for å kunne ønske Anisa velkommen som ny kundebehandler i Fair! Anisa er 27 år gammel og glad i å være sammen med familien, holde seg oppdatert på trender og reise. Hun har en bachelorgrad i psykologi og har imponerende 13 års erfaring innen kundeservice, blant annet fra fakturaavdelingen til Intrum. I Fair vil Anisa jobbe med kundebehandling og rådgivning via telefon, e-post og chat, i tillegg til å håndtere diverse saksbehandling for rettslige saker. Vi er trygge på at hennes erfaring og kunnskap vil gjøre henne i stand til å levere kvalitetsservice til våre kunder. Anisa valgte Fair som sin nye arbeidsplass på bakgrunn av vår visjon og arbeidsmåte, og fordi vi er et nytt og spennende selskap i vekst. Vi ønsker henne varmt velkommen til oss! Kenneth Danielsen Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Norske husholdninger under press: På tide å sette opp budsjett 16. mars 2023 Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent . Inkassobyråer som Fair Group melder om vekst i inkasso og økonomiske utfordringer for husholdningene. Nå er det sårt nødvendig for mange husholdninger å få bedre kontroll på utgifter og forbruk. Et naturlig sted å starte kan være ved å sette opp et husholdningsbudsjett. Bufferkontoen er tom Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at mer enn 900 000 nordmenn ikke har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift på 19 000 kroner i 2021. Dette var før strømkrisen, den sterke inflasjonen og renteoppgangen. 300 000 sa at de ikke har råd til å reise på ferie.Husholdningene var flinke til å spare penger under pandemien. Siden den gang har nær sagt alt blitt dyrere og det tærer på bufferkontoen til Ola og Kari Nordmann. Nå har mange familier tømt sparegrisen og kostnader må kuttes for å få endene til å møtes. Da vil et godt utformet budsjett gjøre jobben litt lettere. Hva er et budsjett? Et budsjett viser de planlagte inntektene og utgiftene du har i en bestemt tidsperiode. Budsjettet skal være et verktøy som bidrar til at du har kontroll og oversikt over privatøkonomien. For husholdninger er et månedlig budsjett det vanligste. Når du setter opp og følger et budsjett, er målet å sørge for å ha penger til å betale regninger når de forfaller. Det hjelper deg også å se hvor det er mulig å spare. Slik kommer du i gang med budsjetteringen: Sett opp en realistisk plan: Budsjettet skal virke over tid. Velg utgiftsposter og legg deg på et nivå som kan gjennomføres i flere måneder, ikke bare første uken. Definer et hovedmål: Sett et mål for hvor mye du skal spare eller et beløp som skal nedbetales. Da er det lettere å måle effekten av budsjettet. Juster underveis: Bruk budsjettet som et levende verktøy og vær fleksibel. Juster og tilpass etter erfaringer du gjør underveis. Noen budsjettposter må nok justeres opp, mens andre kanskje kan reduseres ytterligere. Vurdere å kutte i forbruk: Dersom budsjettet er trangt med krevende utgiftsnivå, kan budsjettet vise hvor det er mulig å spare. Mange og dyre abonnementer? Middager på restaurant? Har du sjekket om banken gir deg beste rente? Hvilken strømavtale har du? Trenger du hjelp til å komme i gang? Sjekk ut SIFOs egen kalkulator for husholdningsbudsjett (forbruksvarer) Christian Aandalen Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer

Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Les saken Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Les saken Vi ønsker Elin velkommen til Fair! 13. november 2023 Les saken Siste nytt Har du mottatt betalingsoppfordring på faktura fra Fremtind Service, men har allerede betalt? Les mer