top of page

Blir 2024 et lærerikt år?

22. januar 2024

Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Det er vel også slik at antall konkurser heller ikke bør holde seg for lavt over tid. Men mer om det senere.


Kredittveksten har i senere år har vært ganske beskjeden. Et viktig poeng all den tid det er de ferskeste årganger med kreditt som har en lei tendens til å gi tap i bankenes bøker i 2024.


Stupende boligbygging med følgeskader for håndverkere, byggevare leverandører og håndverkeres privatøkonomi gir selvfølgelig betydelige kredittap. Mange restauranter og småbutikker stenger, men så lenge varelagrene kan selges ut og nye eiere overta der andre gir slipp, bør kredittapene for bankene her bli begrenset. Det er og blir byggebransjen og eiendomsutvikling som gir oss hodepine i år.


Nedgangen er her konsentrert til Østlandet hvor bygningsaktiviteten var størst rett før markedet stoppet. Innlandet er blant fylkene som rammes hardest, da det er mange bedrifter her som holder på med byggerelatert aktivitet i hele hovedstadsregionen. I resten av landet later det imidlertid til at kredittapene holder seg nær det normale. Friske aksjemarkeder, med stadig nye toppnoteringer på Oslo Børs, er et kjærkomment sunnhetstegn.

Jan Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen. Foto: Eika Gruppen

Vi bankfolk ser noe mer forsinkede betalinger, noe mer forespørsler om avdragsfrihet, mislighold, konkurser og tap. Men enn så lenge har vi ikke noen krisetall å forholde oss til.


Nå er det alltid slik i gode tider at bankregnskapene er bedre enn de ser ut som, mens de i lavkonjunkturer har en svakere kredittkvalitet enn det rene regnskapstall avslører. Men tiden jobber for kredittkvaliteten, da det allerede i 2025 ventes klart bedre tider for norsk økonomi. Det er tradisjon i banknæringene for å ta tiden til hjelp hvis man har et engasjement som sliter. En klok strategi.


Akkurat hvor gode tidene blir er uvisst. De fleste analyser som jeg kommer over tilsier at både 2024 og 2025 blir preget av en kombinasjon av moderat økonomisk vekst og svakt stigende arbeidsledighet både hjemme og ute. Inflasjonen faller tilbake, noe som tillater at rentene kommer litt ned. En prosess som allerede er i gang. NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate, en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider) nådde en topp på 3,8 prosent så tidlig som i begynnelsen av august 2023.


Vi som tror på sterkere kronekurs i år antar at etter hvert som Den europeiske sentralbanken kutter rentene, uten at Norges Bank følger på, så vil krona sakte, men sikkert, styrke seg. Styrke seg forhåpentligvis nok til at også Norges Bank kan sette rentene sine noe ned. Men hvem vet?


Makta over kronekursen ligger hos unge EXIT-meglere på verdens valutadesker som sjonglerer valutaer døgnet rundt. Kanskje reagerer de på renteforskjeller, kanskje gjør de det ikke.


De som ønsker å skaffe seg noe av de bebudete rentekutt, kan sikre seg en betydelig lettelse i rentekostnader, da det er priset inn (i skrivende stund) at Norges Bank skal kutte rentene med mer enn halvannet prosentpoeng de neste to år i 3-måneders NIBOR.


Statistisk sentralbyrå spår at viktige størrelser for norsk økonomi, som investeringer i olje og industri, vil gi solide vekstbidrag til norsk økonomi i 2024. Lønnsoppgjøret ser også endelig ut til å kunne gi ‘vanlige folk’ reallønnsvekst. En joker i 2024 er kommuneøkonomien. Kommunene har fått rom for en viss vekst i sin løpende aktivitet takket være et raust statsbudsjett, men det oppsiktsvekkende er deres lånevekst. Motsvarende 50 milliarder kroner det siste året.



Fasiten for i år kan fort bli at arbeidsmarkedet holder seg stramt, selv om det er konjunkturnedgang i deler av det private næringsliv fordi de offentlige budsjetter eser ut.


Norsk økonomi er således i endring hvor den offentlige sektor fortsetter å vokse raskt. Det er en tankevekkende endring i vår næringsstruktur når industriproduksjonen i dag er lavere enn den var våren 2008, mens sysselsettingen i offentlig sektor har eksplodert. Svingninger i industriens aktivitet betyr derfor langt mindre enn før, både for sysselsettingen og for bankenes regnskaper.


På hele 2020-tallet vil vi trolig fortsette å se en offentlig sektor som vokser sterkt samtidig som det blir økte pensjoner og noe skatte- og avgiftslettelser. Rentene kan neppe gjøre noe annet enn å falle. Utsiktene må derfor sies å være lyse for norske kreditter i resten av dette tiåret.


Men altså, noe økte tap vil det bli i år. Kanskje er det bare sunt med økte tap nå?


De store krisene kommer som regel etter en periode med fravær av de små. De som gjerne tuter om oppsigelse av arbeidere, tap av oppsparte midler og vaklende banker, har misforstått. Det kan være bra for en ung gründer å oppleve konkurs hvis fiaskoen skyldes hans uvørenhet. Det gjør han klokere, når han neste gang satser på en ny bedrift.


Likeledes er det ofte slik at aksjeinvestorer lærer mer av sine tap enn av sine gevinster. Senere i livet da fyren (eller dama) trolig har langt større summer på spill, vil han nyte godt av å ha vært ute en vinternatt før. En bankmann som aldri har opplevd tap i sitt liv, vil kunne sette hele banken på spill hvis han blir banksjef helt uten erfaring med konkurs og mislighold som skyldes hans egen uvørenhet.


Nei, noen konkurser og mindre finanskriser må til for at samfunnet skal utvikle seg med gradvis stigende levestandard som resultat. Prosesser som kalles ‘kreativ destruksjon’, hvor ulønnsomme satsinger gruses for så å bli tatt videre av andre. Og noe tap i bankene adler en god kredittmedarbeider. Man må ikke være redd for å tape penger og anseelse hvis man skal drive med investeringer. Det er ikke nødvendigvis så ille å gå konkurs, så lenge man lærer noe av turen til skifteretten.


Det viktigste for alle som driver med pantelån er at markedene holder seg likvide. Med andre ord må det være greit å omsette båter, boliger, boliger hytter og næringseiendom. Det verste som kan skje er at bankene må tiltre pantet og sette ukyndige bankfolk til å passe på verdiene. Banker av i dag er har ikke systemer for slikt. Selg heller pantet fortest mulig. Og så lenge markedene klarerer så kommer bankene til å klare seg fint.


Det er altså mange som tror at antall konkurser nå tar helt av. Mulig det, men heri ligger det mye lærdommer å ta med seg på veien. Det blir heller aldri ille hvis man håndterer misligholdene klokt, og tar i bruk det som forhåpentligvis forblir likvide markeder resten av året.


Trolig blir det et lærerikt år vi har i vente.

Jan Andreassen, Eika Gruppen

Konkursvekst i juni 2024: 37 prosent flere selskaper konkurs siste tre årene – nå går flere virksomheter konkurs enn før pandemien

1. juli 2024

Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli

26. juni 2024

Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik

19. juni 2024

Siste nytt

bottom of page