top of page

Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til

6. juli 2023

Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest.


Hvis vi starter denne kronikk med hvordan mine prognoser har endret seg over det siste året, har det meste gått galt for mine heroiske spådommer, uten at det har blitt så gale av den grunn. En kan nesten si at de manglende tap i bankene etter rentesjokk både ute og hjemme, sterkt boligprisfall i fjor og kollaps i nybyggingen av boliger er den største prognosebommen av dem alle. Jeg hadde virkelig trodd at banker rundt omkring i Norge ville lide mer enn de har gjort, hvis alt det gale med renter, inflasjon og strømpriser vi så i fjor høst skulle materialisere seg.


Så langt ser det greit ut. Av bankenes samlede utlån er drøyt halvparten til personmarkedet. De samlede tap her pleier ikke å overstige mer enn et kvartporsentpoeng av utlånsmassen. I år kan de bli marginalt høyere.


Men er problemene bare utsatt? Både ja og nei. Rentetoppen er enda ikke nådd og ventes av finansmarkedene i skrivende stund å bli hele 4,5 prosent ved juletider. Det vil gi mange sårbare husholdninger boliglånsrenter på rundt 7 prosent. Det vi sett så langt i år er økt mislighold i usikret gjeld med frykt for enda større tap i de som engasjert seg i krypto og folkefinansieringsmodeller. Disse tap er likevel ikke så viktig i den store sammenheng.


Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen

For lån med pant i fast-eiendom har bildet vært langt lysere for bankene, all den tid såkalte «loan to value»-rater har falt i takt med en boligprisvekst på 7-8 prosent så langt i år, uten nevneverdig vekst i låneetterspørsel.


I bedriftsmarkene blir nok tapsutviklingen mer dramatisk Ved inngangen til året var det uro rundt boligbyggere og næringseiendom, med spesielt fokus på kontoreiendommer hos årvåkne risikosjefer i norske banker. I motsetning til hva vi ser i London og amerikanske storbyer har imidlertid norske hjemmekontorløsninger ikke redusert vår samlede etterspørsel etter kontoreiendom. En positiv overraskelse for mange.


Det kommer nok flere konkurser utover høsten som følge av at renta har blitt satt opp, og fordi forbrukerne sliter med høy innenlandsk inflasjon. Antall konkurser er opp 40 prosent fra i 1. kvartal fjor til samme kvartal i år, med hovedvekten på byggebransjen, varehandel og overnattingsvirksomheter. Likevel er det ikke snakk om mer enn en normalisering tilbake til 2019 tall, og knapt nok det.



Det kan fortsette å gå bedre enn fryktet av flere grunner. For det første er arbeidsmarkedet stramt. Så en ting er å miste jobben (noe jeg unner ingen), men de fleste ledige kommer jo i jobb igjen, hvis man ikke er kresen, og er villig til å flytte på seg. Boligprisene er også stigende i det meste av kongeriket, så det bør ikke bli store tap ved flytteopperasjoner som innebærer skifte av bopel.


Og boligmarkedet vil trolig ikke falle mye i tiden fremover heller. Til det er husholdningenes inntektsvekst for sterk og tilbudet av boliger i Norge for lavt. Rentehoppenes knusende effekt på boligbyggingen kommer faktisk til å gi oss høyere inflasjon i nær fremtid enn ønsket, all den tid vi nå er dømt til å få svært høy husleievekst i årene som kommer som følge av boligmangel.


Misligholdets reddende engel blir nok inntektsvekst og omleggingen av den økonomiske politikken i tiden fremover

Årets lønnsoppgjør ble rausere enn normalt i nominelle termer. Med forventninger om overskuddsdeling mot slutten av året i ulike former kan det hende at Norges Banks siste estimat for lønnsveksten i år på 5,5 prosent står seg. Med bare en glidning på 1,7 prosent inn i året, betyr det at lønnsøkninger gitt i andre halvår (med halv effekt for året 2023) ofte må bli på 5 prosent eller mer hvis anslaget skal treffe.


Lønnsoppgjøret blekner imidlertid mot et historisk raust trygdeoppgjør på hele 6,5 prosent, og en regulering av pensjonssatser på om lag 8,5 prosent fra 1. mai. Derfor er det kanskje ikke så store tap i vente for alle kreditorene til folk flest. Et stramt boligmarked har dessuten gjort det mulig å heve husleiene mer enn normalt i år. Trenger en familie å leie ut et rom for å få endene til å møtes, går dette også lettere i år enn i fjor. For ikke å snakke om kontrasten til utleiernes katastrofetid med nedstenging av samfunnet i 2020.


TiI høsten forventes også statsbudsjett å gi rause skatteletter for 2024. Endelig skal det bli vanlig folks tur! Oljefondet har økt med nesten 3000 milliarder kroner i år.


Noe som muliggjør bortimot 90 milliarder kroner i økt oljepengebruk for 2024, hvis en skal følge handlingsregelens 3 prosent uttaksnorm.


Noe som umulig kan tas i bruk gitt dagens stramme arbeidsmarked. Derfor blir doseringen av oljepengebruk naturlig mer beskjeden.


Men får vi ikke børskrakk, eller en sterk rekyl i kronekursen (som reduserer verdien av våre utenlandske plasseringer i norsk regning), så blir det nok skatteletter både til neste år og i valgåret 2025 for folk flest. I hvert fall hvis verdensøkonomien unngår resesjon med påfølgende kollaps i verdien av oljefondets internasjonale aksjeporteføljer.


Men det var det da: Hvordan utvikler verdensøkonomien seg?

Og her er det noen nye farer som har dukket opp underveis i dette turbulente året. På verdens børser og i amerikansk økonomi er det alltid fare for krakk og krise. Dette er kjente og kjære risikoer. Tror dessverre ikke det er spesielt produktivt å gå rundt og frykte at et krakk kan komme ut av det blå. Shit just happens.


Den nye fare som har kommet overraskende i år er at kinesisk økonomi har fått uventede konjunkturelle utfordringer. Alle har visst at Kina har en raskt aldrende befolkning, et gjeldsberg uten like og et kommuniststyret som når som helst kan gjøre store inngrep i økonomien. Dette er strukturelle utfordringer.


Men de fleste analytikere trodde at det var duket for en konjunkturell opptur etter at de fleste restriksjoner relatert til koronapandemien ble opphevet i desember i fjor. Men oppgangen i den økonomiske aktiviteten har vært langt svakere enn ventet, med regelrett deflasjon i industrien. Siste måling av konsumprisen viser en vekst på 0,2 prosent. Kina kan meget vel få generell deflasjon i nær fremtid.


Dette er viktig for Norge all den tid mange av våre råvarepriser, inklusive olje og aluminium har hatt god drahjelp fra det økonomiske mirakel i Kina på 2000-tallet. For å dempe faren for deflasjon i økonomien har kinesiske myndigheter også begynt å tillate en klar depresiering av den kinesiske valutakursen mot vestlige valutaer. Slik vil ikke bare innenlands kinesisk deflasjon transporteres til vesten, men også forsterkes.


I senere år har kredittmedarbeidere fått en rekke helt uventet risikomomenter å bales med: BREXIT, koronapandemien, Ukraina-krigen, et militært opprør i Russland og nå altså faren for at noe går helt galt i det som verdens siste store kommuniststat.


Norsk økonomi har alltid vært følsom for store svingninger i internasjonale konjunkturer. Men denne gang er det ikke bare via handel med varer og tjenester eller migrasjoner som kan spille oss et puss. Overnevnte handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier også at ved et stort fall i oljefondets verdi så kan finanspolitikken måtte strupes. En krise som hvis vi er riktig uheldig også faller i sammen med tid med en rekyl i kronekursen.


Mange undres nok over påstanden om at NASDAQ- børsen er viktigere for Norge enn før. Et relativt nytt fenomen er at nordmenn i dag har store deler av sin pensjonsformue i utenlandsfond. Siden 2009 har privat sektor i Norge sine porteføljer i utlandet økt fra 1000 til 3000 milliarder kroner. Neste kollaps på verdens børser vil derfor kunne slå hardere inn i norsk økonomi enn før i tida.


 

Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q2 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post.

Jan Ludvig Andreassen, Eika Gruppen

Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair

19. februar 2024

Dennis er inkassorådgiver i Fair Collection

15. februar 2024

Konkurskrise for varehandelen: 41 prosent flere konkurser enn fjoråret

1. februar 2024

Siste nytt

bottom of page