Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året.

2023 har vært et krevende år for bygg- og anleggsbransjen. En lang rekke med rentehevinger førte til innstramminger i både boligmarkedet og private næringsbygg, og også i den offentlige sektoren er pengesekken i stor grad snøret igjen. Fasiten ved årets utgang er 981 konkurser innen bygg og anlegg. Det er fullt på høyde med, og faktisk noe høyere, enn rekordåret 2019.

Stansen i nyboligsalget er det som har rammet aller hardest. Ifølge direktør for bærekraft og samfunnspolitikk, Guro Hauge, i NHO Byggenæringen falt igangsettelsen av nye boliger med hele 40% i løpet av ett år.

– 2023 var et ekstraordinært og vanskelig år. Vi har ikke sett en lignende situasjon som dette tidligere, og det har vært veldig krevende for våre medlemmer. Både konkurser og permitteringer har økt, og vi ser at flere og flere nå nedbemanner, sier Hauge.

2024 vil bli enda mer krevende

For de som håper på en opptur i 2024, ser Hauge seg nødt til å helle vann på bålet:

– Det verste ligger fremdeles foran oss. Vi forventer at 2024 vil bli et enda mer krevende år for byggenæringen, med en fortsatt økning i konkurser, økt nedbemanning og økte ledighetstall, sier hun.

Hun forklarer den dystre spådommen med at det tar tid før fallet i boligsalget påvirker igangsettelsen av byggeprosjekter, som igjen fører til nedbemanninger og permitteringer.

– Effekten av dette vil vi nok derfor se mer og mer utover i 2024, mener Hauge.

Foto: Nicolas Tourrenc

Smell på flere fronter

Utfordringene byggenæringen bærer med seg inn i 2024 er et resultat av flere økonomiske faktorer som har påvirket bransjen de seneste årene.

– Utfordringen er at vi har fått en smell på flere fronter samtidig. Med stans i både boligmarkedet og private næringsbygg, i tillegg til at det offentlige strammer inn, da får man virkelig fart i nedoverbakke, sier Hauge.

– Vi er også en veldig rentesensitiv næring, og den raske renteøkningen har vært helt utslagsgivende. Det skaper usikkerhet i markedet, og påvirker hva man faktisk kan betale for. Etter pandemien skjøt råvarekostnadene i været, og kombinert med høy rente gjør det at mange nye boliger rett og slett har blitt for dyre å bygge, fortsetter hun.

To store samfunnsmessige utfordringer

Ikke overraskende bekymrer NHO Byggenæringens direktør for samfunnspolitikk seg også for hvordan de drastiske endringene i bransjen vil påvirke samfunnet generelt.

Hun peker på to store samfunnsmessige utfordringer som følge av det kraftige fallet i byggenæringen:

• Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omfatter mellom 20.000 og 30.000 årsverk frem mot 2025. Fallet i aktivitet fører derfor til en nedgang i sysselsettingen som påvirker veldig mange mennesker.

• Norge har en stor underdekning av boliger i forhold til behovet, og fallet vi har sett i 2023, og trolig vil fortsette å se i 2024, kan føre til en unormalt høy prisvekst når byggeaktiviteten skal opp igjen.

– Byggenæringen er jo kommet for å bli. Vi skal og må bygge mer, alt fra flyktningboliger, studentboliger og trygghetsboliger til nye klimaløsninger for å nå klimamålet. Derfor mener jeg at politikerne må ta grep for å stanse det kraftige fallet. På lang sikt er det lurt for oss alt, poengterer Hauge.

– Vår største bekymring er at det unormalt lave aktivitetsnivået fører til at vi mister mange av fagfolkene våre. Da vil vi i verste fall få mangel på arbeidskraft og en potensiell prisgalopp når vi begynner å bygge igjen.

Godt tidspunkt for å sette i gang med energitiltak

Til tross for at 2024 trolig blir et tøft år for næringen, ser ikke Hauge utelukkende mørkt på tiden fremover.

– Mange ble nok skuffet over den siste rentehevingen i desember, men hvis rentenivået nå stabiliserer seg, vil det gi folk litt mer trygghet og sikkerhet i tiden fremover. Nå varsler bankene potensielle rentekutt mot slutten av 2024, og flere prognoser viser at bygg og anlegg vil få en god oppgang i 2025, sier hun.

– Det er jobbet frem økte midler til energieffektivisering, og med høyere kraftpriser er dette smarte tiltak for de som har kapital å sette i gang med nå som det er mye ledig kapasitet og arbeidskraft i markedet. Samtidig har det offentlige mye de egentlig skal bygge fremover, og det er viktig at de iverksetter dette. Særlig når det gjelder klimaløsninger, som vi mener blir viktig for offentlig sektor, fastslår hun.

En gyllen mulighet

På tampen av vårt intervju med henne, kommer Guro Hauge med et lite hjertesukk – og en klar oppfordring:

– Et stort dilemma for oss er at vi vet at vi trenger flere fagfolk frem i tid, men vi er redde for at den lave aktiviteten for øyeblikket også skal påvirke rekrutteringen. Det sitter mange ungdommer rundt om i landet som vurderer byggfag som studieretning på videregående skole, men som kanskje ikke tør å søke fordi de ser at det er dårlige tider, forklarer hun.

– Vi kommer til å trenge flere folk, og vet at behovet vil være der innen de er ferdigutdannede. Så akkurat nå har de en gyllen mulighet!