I mars gikk 347 bedrifter konkurs, en økning på 27 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 274 bedrifter gikk konkurs. Spesielt utsatt er varehandelen, som skiller seg negativt ut i mars med 44 konkurser, 52 prosent mer enn mars i fjor. I løpet av første kvartal har totalt 1038 bedrifter gått konkurs. Til sammen sto disse bedriftene for en omsetning på 7,4 milliarder kroner.

– Den økende konkurstakten blant varehandelsbedriftene tror vi primært skyldes økte driftskostnader, høyere leiepriser og lønnsutgifter, som har presset bedriftenes marginer. I tillegg har styringsrenten holdt seg på et høyt nivå, som fører til at folk bruker mindre penger. Situasjonen tærer på varehandelsaktørenes evne til å håndtere gjeld og medfører at flere må gi opp, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.

Bedrifter innen varehandelen bedriver salg av varer direkte til forbrukere gjennom butikker, nettbutikker og kiosker, med unntak av motorkjøretøy. I løpet av første kvartal har 125 varehandelsbedrifter gått konkurs. Totalt for alle sektorer har mars-konkursene ført til at 836 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og har medført et samlet omsetningstap på 1,9 milliarder kroner.

Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at total forbruksgjeld økte med 0,8 prosent i mars, samtidig som det var en nedgang i rentebærende forbruksgjeld, og spesielt et fall i rentebærende kredittkortgjeld. Dette kan tyde på at forbrukerne har blitt mer forsiktige med økonomien og strammet inn på forbruket.

Toll og usikkerhet truer norske virksomheter

I Norges Banks første pengepolitiske rapport for 2025 forventes tiltakende usikkerhet for norsk næringsliv. Spesielt bransjer som er avhengige av import og eksport er utsatt som følge av flere og høyere tollsatser. Fair Collection tror urolighetene mange i bedrifts-Norge føler på vil tilta, og spesielt ramme de mest sårbare næringene: varehandel, servering og bygg- og anlegg.

– Tollkrig skaper uro og økonomiske utfordringer for norske bedrifter. Norske bedriftseiere er usikre på hvordan økte tollsatser i en rekke markeder i verdenshandelen vil påvirke prisveksten fremover. Et sannsynlig utfall er at flere norske bedrifter vil slite med høyere importkostnader og redusert etterspørsel. Sett i sammenheng med at Norges Bank har holdt renten uendret, og justert rentebanen med færre ventede rentekutt, er usikkerheten blant bedriftene større, sier Jensen.

Siden desember 2023 har Norges Bank holdt styringsrenten på 4,5 prosent for å få ned den høye prisveksten. I mars endret Banken rentebanen, og gikk bort fra tidligere prognose om tre rentekutt i 2025.

Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks for mars viser at forbrukertilliten utvikler seg i negativ retning. 36 prosent av respondentene i undersøkelsen tror husholdningens økonomiske situasjon vil være litt eller mye dårligere om 12 måneder, mot 28 prosent fra samme undersøkelse i februar.

Det høye konkursomfanget i serveringsbransjen fortsetter

I mars gikk 28 serveringsbedrifter konkurs. Bransjen har hittil i år opplevd 17 prosent økning i konkurser sammenlignet med fjoråret. Økte driftskostnader, høye leiepriser, lønninger og råvarepriser, har lagt et stort press på mange serveringssteder.

– Husholdningene er mer tilbakeholdne med å bruke penger på restaurantbesøk, grunnet den kraftige prisveksten. Folk har rett og slett dårligere råd. Det gjør at mange serveringssteder sliter med å opprettholde lønnsomheten og flere har måtte stenge dørene for godt, sier Jensen.

I løpet av første kvartal gikk 111 serveringsbedrifter konkurs, noe som har rammet 447 ansatte.

Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million inkassosaker årlig og analyserer månedlig konkursutvikling i norsk næringsliv.