Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. Konkursutvikling mai: Konkursfallet fortsetter – antallet konkurser ned over 30 prosent i mai. Én bransje overrasker stort 1. juni 2021 Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. 219 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 308 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Dette innebærer at konkursfallet gjennom året fortsetter i mai måned. – Konkursstatistikken fortsetter å overraske – bare i mai falt antallet konkurser over 30 prosent. Vi ser at regjeringens støttepakker fungerer godt og at koronakrisen treffer bransjer svært skjevt , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Samtidig med sterkt konkursfall, ligger etableringstakten av nye virksomheter på et jevnt nivå, samt at antallet slettede foretak er kraftig ned. Totalt innebærer dette en kraftig nedgang i konkursandelen i næringslivet. Tiltakende fall Så langt i år har 1179 selskaper gått konkurs i Norge, mot 1616 i tilsvarende periode i fjor. Dette innebærer et samlet fall i antallet konkurser på nesten 30 prosent gjennom årets første fem måneder. – Konkurstallene har falt hver måned gjennom året bortsett fra april. Derfor var det stor spenning til mai-tallene, som viser fortsatt stor nedgang. Konkurstallene fortsetter å overraske og mange må nok endre analysene sine nå , sier Aandalen. Både antallet arbeidstakere og omsetning på foretakene som har måtte kaste inn håndkleet, har gått kraftig ned. Halvering innen servering Koronakrisen treffer norsk næringsliv svært skjevt. Bygg- og anleggsbransjen utgjør omtrent hver tredje konkurs så langt i år, nesten uendret antall på rundt 350-375 konkurser fra januar til mai. Samtidig faller antallet konkurser kraftig i store bransjer som servering, detaljhandel og agentur- og engrosvirksomhet. – En halvering av antallet konkurser innen servering finnes det få gode forklaringer på, bortsett fra regjeringens rause støttepakker. Samtidig er det store fall i konkurser i typiske handelsrelaterte bransjer, som viser at nordmenn har holdt kjøpelysten oppe selv om Norge har vært stengt , sier han. 105 selskaper innen servering gikk konkurs i løpet av årets første fem måneder, mot 214 i tilsvarende periode i fjor. Det innebærer en nedgang på over 50 prosent. Detaljhandelen har hatt en konkursnedgang på 55 prosent. Robuste støttepakker Norsk økonomi er i en særstilling og myndighetens støttepakker rettet mot næringslivet, i tillegg til dekning av faste kostnader og utsettelser av betalinger bidrar til at mange virksomheter står gjennom krisen. – Regjeringen har lykkes med tiltakene for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Det blir spennende å se hvordan utslagene er i den delen av næringslivet som sliter når støttepakkene snart opphører , sier Aandalen. Globalt var BNP ned 4 prosent, mens 2,5 prosent i Norge. Mot slutten av 2020 og i starten av 2021 har trenden snudd og det forventes en sterk rekyl i Norge i år. IMF forventer at vi tar igjen fallet under koronakrisen i løpet av året. Relatert

Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Konkursutvikling januar: Konkurs-comeback i årets første måned – opp 25 prosent fra januar i fjor 1. februar 2022 Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Sterk vekst 222 selskaper gikk konkurs gjennom de første 31 dagene av det nye året. Det er over 25 prosent flere enn i fjor, da rekordfå 178 selskaper gikk konkurs. Fortsatt ligger konkurstallene godt under januar 2020 da 370 selskaper gikk konkurs. Bygg og anlegg opp nesten 50 prosent Bygg- og anleggsbransjen dominerer tradisjonelt konkursstatistikken. I januar stod underbransjene oppføring av bygninger og spesialisert bygg og anleggsvirksomhet for 69 konkurser – 47 prosent flere enn i januar 2021. Omsetningsmessig står konkursene i disse bransjene for over halvparten av total omsetning på konkursrammede virksomheter. Servering og reiseliv står imot Ifølge en undersøkelse fra NHO Reiseliv sliter 31 prosent av reiselivsbedriftene i landet med å betale regningene – og frykter forlengelse av dagens smitteverntiltak. I konkurstallene klarer reiselivet seg bra – kun én virksomhet gikk konkurs i januar og innen serveringsbransjen gikk like mange virksomheter konkurs i januar i år sammenliknet med i 2021. Oslo tilbake Konkursdataene viser at hovedstaden hadde en sterk konkursvekst i årets første måned. 35 selskaper gikk konkurs, mot 23 i januar 2021. Det var konkursvekst i samtlige fylker, unntatt Rogaland og Viken. De vel 222 selskapene som gikk konkurs i januar stod totalt for en omsetning på omtrent en milliard, tilsvarende tall ble observert i januar i fjor. Antall ansatte berørt er 709 sammenliknet med 552. Nye statlige støttemidler Norske myndigheter åpnet forrige uke for en ny runde med kompensasjonsordning til næringslivet, blant de største økonomiske tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe bedrifter har fått redusert aktiviteten sin som følge av koronapandemien. En ny runde med støttepakker kan holde konkurstallene i sjakk også videre. Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken. Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Slutt på videresending av fakturaer fra Digipost til nettbank 22. februar 2023 17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken, som en del av deres nye Open Banking-samarbeid med Neonomics . Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Endringen ble innført for DNB-kunder allerede 1. februar, og vil påvirke øvrige norske banker fra og med 1. mars. Endringene vil også påvirke kunder med inkassosaker hos Fair Collection som mottar faktura i Digipost. Disse endringene innebærer at Digipost standardiserer fakturabehandling på plattformen, uavhengig av hvilken bank du har. Når du mottar en faktura i Digipost kan du benytte deg av den innebygde betalingstjenesten. Det er en fremtidsrettet og sikker tjeneste, som tilbyr betaling fra de fleste norske banker. Sørg for at du har riktig e-postadresse registrert i Digipost, slik at du mottar varsel om nye fakturaer. Slik fungerer den nye Open Banking-løsningen hos Digipost Når du har mottatt en faktura i Digipost og ikke har en aktiv avtale må du gjøre følgende: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Etter at du har valgt bank må du samtykke til at Neonomics kan hente kontoinformasjon og gjennomføre betalingen på dine vegne Deretter vil du bli bedt om å identifisere deg med elektronisk ID slik at Neonomics kan hente kontoer som er registrert på deg Når listen med bankkontoer kommer opp, velger du den du ønsker å betale fra Du vil så komme tilbake til Digipost der du velger bankkonto og trykker “Betal” Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betalingen vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Hvis du har en aktiv avtale: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side ser du en oversikt over dine aktive avtaler, og fra listen velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Du blir så sendt videre til betalingsvinduet i Digipost der du velger hvilken bankkonto du ønsker å betale fra Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betaling vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Kenneth Danielsen Relatert

Fair Solution (tidligere Maik AS) ble etablert i 2003 som datterselskap i Fredrikstad Energi. Siden den gang har både selskapet, og markedet de operer i gått gjennom store endringer. Fair Solution: En viktig brikke i Fair 4. august 2026 Fair Solution (tidligere Maik AS) ble etablert i 2003 som datterselskap i Fredrikstad Energi. Siden den gang har både selskapet, og markedet de operer i gått gjennom store endringer. Fair Solution (da Maik) ble startet som en satsning på tjenestesalg til næringsaktører i energibransjen. Selskapet endte da opp med ansvar for utøvelsen av forretningskritiske tjenester innen måling, avregning, fakturering, og etter hvert også innfordring på vegne av aktører i energibransjen. Med årene klarte selskapet å bli et ledende bransjeselskap med sterk forståelse og kompetanse for energiselskapers behov. En reise som startet i 2003 Maik ble etablert i 2003, med utspring i et stort og rutinert energimiljø på Østlandet. Tanken bak selskapet var ganske vågal for sin tid: Måling, avregning, fakturering og innfordring kunne løses langt mer effektivt og profesjonelt dersom man rendyrket dette til et eget spesialisert selskap. I årene som fulgte, vokste Maik til å bli en ledende, uavhengig fagpartner for nettselskap, strømselskap og fjernvarmeselskap. I dag står selskapet bak tjenester som berører over 250 tusen sluttkunder. Dette er en posisjon som er bygget stein for stein på bransjekunnskap, presisjon og tillit. Neste kapittel: En del av Fair Tidlig 2024 inngikk Fair Group en avtale om å kjøpe 100 prosent av aksjene i tidligere Maik, og Eirik Erstad kom inn som daglig leder. Fair har jobbet målrettet for å samle styrker, kompetanse og teknologi under Fair-paraplyen, og for å markere selskapets plass i Fair, skiftet Maik AS navn til Fair Solution i 2026. Dette har markert starten på en ny fase med økt satsning på teknologidrevne tjenester for energibransjen. Både Fair og Maik kom fra en utfordrerposisjon, med like ambisjoner om å gjøre tjenestene i bransjen mer effektive, digitale og mer rettferdige. Kan tilby mer helhetlige tjenester Fair Solution sørger for at løsninger og prosesser i et stadig mer krevende energimarked fungerer sømløst. Selskapet leverer både egne systemer og løsninger fra samarbeidspartnere, og dekker hele verdikjeden – fra måling av forbruk til pengene er på konto. I et marked preget av rask utvikling, strenge regulatoriske krav og ny teknologi, bidrar Fair Solution til at aktører innen strøm, nett og fjernvarme kan levere effektivt, sikkert og pålitelig til sine sluttkunder. Kombinert med selskapets øvrige tjenester gir dette en unik totalleveranse, der én samarbeidspartner kan håndtere hele prosessen fra måler til oppgjør, med solid bransjekunnskap og høy kvalitet. Oppkjøpet ga Fair Group et sterkt fotfeste i energibransjen, og med Fair Solution på laget samles kreftene, kompetansen øker i hele selskapet, noe som gir Fair muligheten til å tilby bedre, og mer helhetlige tjenester. Emeline Eirika Østmo Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. Kraftig bismak etter sommeren: Rekordvekst i antall inkassosaker – opp 51 prosent i august 8. september 2023 Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. – Nå må nordmenn stålsette seg for tøffe måneder og harde prioriteringer. Mange står i en situasjon der privatøkonomien balanserer på en knivsegg, med mye gjeld og oppbrukte bufferkontoer. Våre analyser viser markante økninger i inkassotallene, som er et farlig forvarsel inn mot høsten , sier Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection AS. August-tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 5,7 milliarder kroner til 155,5 milliarder kroner, en økning på 3,8 prosent, sammenlignet med august 2022. Svak krone sprengte feriebudsjettene Den norske kronen er markant svekket mot andre lands valutaer. I august var kronen hele 16 prosent svakere mot euro sammenliknet med samme måned i fjor. Det førte til at mange nordmenn måtte bruke vesentlig mer penger enn planlagt for å realisere drømmen om utenlandsferie. – Reiselysten har vært stor og mange dro utenlands. Med historisk svak kronekurs har ferieforbruket ligget langt høyere enn husholdningene budsjetterte med. Effekten blir at mange må dekke løpende kostnader med kortsiktig gjeld , sier Danielsen. Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection SSBs reiseundersøkelse for andre kvartal viste en oppgang i antall reiser på 2,3 prosent, samtidig økte utgiftene til reiser med 11,2 prosent fra 2. kvartal i fjor til år. En tredjedel flere inkassosaker hittil i år Inkassotallene fra Fair Collection viser en 30 prosents vekst av inkassosaker i sommermånedene juni, juli og august, sammenliknet med fjoråret. Tilsvarende vekst ser Fair Collection om man sammenlikner så langt i år med i fjor. – De dystre tallene reflekterer at mange har handlet over evne. Vårt råd til de som sliter med inkassosaker er ta kontakt med rådgiverne hos inkassoselskapet. De sitter på kompetanse og erfaring, og hjelper så du får oversikt og finner en løsning , sier Danielsen. Boliglånsrenten slår knockout på husholdningenes økonomi Norges Bank økte i august styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent, som er det høyeste nivået siden 2008. Samtidig er det signalisert en ny renteøkning i september. – De økte boliglånsrentene biter hardere og hardere for hver måned og nedbetaling av boliglånet tar en stadig større del av husholdningsbudsjettet. Kombinert med høy prisvekst og rekorddyre matvarer, er det nesten som at husholdningene settes i sjakk matt av stram økonomi og lite handlingsrom , sier Danielsen. Tall fra SSB viser at konsumprisindeksen er opp 5,4 prosent de siste tolv månedene. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår. Næringslivet i endring: Betraktelig økning i antall inkassosaker – men også økt tilpasningsevne 25. august 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en økning på 34 prosent, og en økning på 26 prosent fra første kvartal i år. Samlet sett for første halvår er det registrert en oppgang på 20 prosent i antall saker mot samme periode i fjor, noe som indikerer en betydelig svekkelse i betalingsevnen blant norske bedrifter. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår, der blant annet lånerentene har vært høye. På den positive siden, varslet Norges Bank 19. juni et kutt på 25 basispunkter, med ytterligere lettelser antydet for høsten - et etterlengtet kutt etter en lang periode med forventinger og håp om nedsettelse. – Vi ser en betraktelig økning i misligholdet, og det geopolitiske bakteppet fortsetter å skape usikkerhet. Bedriftene har på den andre siden vist evne til å omstille seg. Den norske økonomien støttes av lavere inflasjon og høy sysselsetting, som forventes å bidra til økt aktivitet og forbruk. Med flere rentekutt i år får vi forhåpentligvis se konturene av bedre handlingsrom for bedriftene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Indikatorer peker mot vekst til tross for vedvarende usikkerhet Utviklingen i norsk næringsliv viser tegn til forbedring. DNBs PMI-indeks steg fra 46,1 til 51,2 i mai, hvilket indikerer vekst i industrien etter en svakere innledning på året. Samtidig rapporteres det om økt aktivitet i turistnæringen og eksportrettede bransjer, særlig energisektoren. Norwegian Energy Partners rapporterer om en 20 prosents økning i eksporten fra leverandørindustrien til petroleumssektoren i perioden januar-april, sammenlignet med samme periode i fjor. Næringer og regioner påvirkes ulikt av eksisterende rammevilkår og underliggende drivkrefter som foreligger. Finnmark har for eksempel hatt en økning i sin andel på 60 prosent sammenlignet med andre kvartal 2024. Dette kan blant annet knyttes til høyere transportkostnader, en svakere turistsesong og strammere kredittvilkår fra leverandører. – Mange opererer fortsatt under krevende rammevilkår, og flere merker til lavere ordreinnganger og generell investeringsvilje. Samtidig gis det tegn om økt aktivitet, som kan være viktig drahjelp for deler av næringslivsaktiviteten og bidra til gradvis stabilisering i inkassostatistikken, sier Jensen. Makroforhold gir blandede signaler I siste utgave av Finansielt Utsyn skriver finanstilsynet at Norges Bank og SBB forventer at økt privat konsum og høy offentlig etterspørsel vil bidra til økt vekst. Samtidig tydeliggjøres det at det fremdeles er usikkerhet internasjonalt, og rapporten belyser økt risiko for finansiell ustabilitet med geopolitiske spenninger, handelskonflikter og høye statsgjelder. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i sin rapport nedjustert sine vekstprognoser og advarer mot at høy inflasjon og fall i verdenshandelen kan svekke foretakenes inntjening og øke misligholdet globalt. – Økningen i antall inkassosaker vi ser nå, må forstås i lys av disse forholdene. Selv om enkelte faktorer – som rentekutt – kan gi pusterom og bedre likviditet for noen bedrifter, foreligger det usikkerhetsmomenter som kan skape nye og vedvarende utfordringer. Vi følger utviklingen tett, særlig med tanke på hvordan makrobildet kan eskalere til å påvirke inkassostatistikken ytterligere, fortsetter Jensen. Fra likviditetspress til mulig normalisering Den kraftige økningen i antall inkassosaker gjennom første halvår 2025, særlig andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, vitner om et næringsliv under økonomisk press. Flere bedrifter viser evne til tilpasning, og varslede rentekutt kan gi økt handlingsrom, men utviklingen er langt fra stabil. Økte tollsatser og globale handelshindringer utgjør reelle risikoer som kan svekke likviditeten ytterligere i utsatte og gjeldstyngende bedrifter. SSBs tall for innenlandsk lånegjeld blant ikke-finansielle bedrifter viser også en negativ utvikling. Gjelden steg til 2 320 milliarder kroner i mai – en økning som kan forsterke sårbarheten dersom den geopolitiske uroen tiltar. – Selv om enkelte næringer rapporterer om økt aktivitet og vekst, er det viktig å ikke undervurdere risikoene – og det faktum at misligholdet har økt betydelig. Rentekutt vil kunne bedre vilkårene for mange, men samtidig står en rekke virksomheter i en krevende likviditetssituasjon. På den andre siden gir tegn til vekst gjennom økt konsum og etterspørsel, kombinert med høy sysselsetting og forventninger om reallønnsvekst, et håp om at næringslivet kan stabilisere seg – og kanskje til og med blomstre, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Certas Energy: – Fairs løsning gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift 14. desember 2021 På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Esso Energi, som opererer under navnet Certas Energy Fuels AS, er en totalleverandør av diesel, biofyringsolje og HVO 100 til det norske privat- og bedriftsmarkedet. Fra Esso sine hovedlagre i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Fredrikstad betjener selskapet kunder i store deler av Norge gjennom et bredt nettverk av distributører. Siden oppstarten i 2002 har Certas Energy Fuels AS hatt fokus på å skape og ivareta langsiktige forhold med sine kunder. Derfor har de tatt seg av de fleste funksjoner som omfatter kommunikasjon med kundene in-house, inkludert fakturering og oppfølging av betalinger. – Tidligere tok vi oss av alt av purringer og oppfølging selv. Vi har hatt veldig tett og personlig oppfølging av kundene, og har nok vært veldig snille med dem. Nå har vi nedbemannet, og har ikke lenger kapasitet til å ta oss av denne biten selv , forteller Project & HR Manager Anne Sakseide Svendsen i Certas Energy Fuels AS. Anne Sakseide Svendsen, Project & HR Manager i Certas Energy Fuels Var skeptiske til ordinære inkassobyråer Grunnet de begrensede ressursene internt måtte Certas Energy Fuels AS se seg om etter en partner på inkasso, men Svendsen innrømmer at de var skeptiske til å gå til et ordinært inkassobyrå. – Bransjen har jo et rykte på seg for ikke å ha noe personlig forhold til kundene, så vi var bekymret for at outsourcingen ville gå ut over kundeforholdene våre. Vi har mange kunder med høy alder, og for dem er et godt kundeforhold veldig viktig , forklarer hun. Etter en vurdering av aktuelle partnere på betalingsoppfordringer og inkasso falt valget til slutt på Fair. – Vi likte Fairs verdier, og deres rettferdige tilnærming til kundene. Vi ønsker å lære opp våre kunder til å betale tidsnok uten at det blir en dårlig erfaring, og det krever en hårfin balanse. Vi ønsker ikke å tape penger, men vi vil jo heller ikke at kundene våre skal gå konkurs på grunn av 2000 kr i salærer på en faktura som opprinnelig var på 500 kr. Overbevist av gode teknologiske løsninger Svendsen forteller at alle aktører hun møtte snakket om viktigheten av høy oppklaringsprosent av sine inkassosaker, men få hadde verdier tilsvarende Fairs – om viktigheten av å finne en god kommunikasjon med kundene og behandle dem på en god måte. – Det som gjorde at Fair skilte seg ut var at de kunne underbygge disse verdiene med noen teknologiske løsninger som gjør hele prosessen enklere, både for oss og for kundene våre, påpeker hun, og viser blant annet til Fairs kundeportal. Denne portalen gjør det mulig for kunder å sjekke alle detaljer rundt sin sak uten å måtte ringe inn til kundeservice, og tilbyr en direkte kommunikasjonskanal mellom Certas’ og Fairs kundebehandlere. – Vi har også satt opp en integrasjon mellom deres system og Visma, slik at i kan ta oss av det aller meste i våre egne systemer. Vi går gjennom kundene som skal purres på, bekrefter dette i integrasjonen og så blir de overført til Fair. Løsningen er brukervennlig, og gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift , sier Svendsen. – Følte virkelig at vi ble prioritert Certas Energy Fuels AS tok i bruk Fairs løsning i juni 2021, og Svendsen har derfor ennå noe begrenset erfaring med systemet. Likevel er hun imponert over prosessen og tidslinjen fra avtalen ble inngått til løsningen var integrert i deres egne systemer. – Fair har en veldig god IT-partner som hjalp oss med å sette opp alt, og ga oss veldig god oppfølging. Alt ble nøye testet, og hvis noe ikke fungerte snudde de seg rundt og fulgte oss opp umiddelbart. Vi hadde nærmest en hotline til dem når vi trengte hjelp, og følte virkelig at vi ble prioritert da vi holdt på med oppsettet , forteller hun fornøyd. Selv om partnerskapet med Fair fremdeles er i startfasen har Svendsen fått et svært godt førsteinntrykk. Nå gleder hun seg til å se hvordan samarbeidet vil utvikle seg. – Vi ønsker å gjøre betalingsprosessen så enkel som mulig for alle våre kunder, fra store transportselskaper til bonden som heller bruker tiden sin på å arbeide i skogen fremfor å betale fakturaer , avslutter hun Relatert

I energibransjen finnes det mange systemer. Det har alltid gjort det. Men systemer løser ikke problemer av seg selv. De krever folk som forstår regelverket, som oppdaterer seg når kravene endrer seg, og som stiller seg ansvarlig når noe går galt. Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Solution betyr løsning, et ord vi bruker hver dag. Men vi stopper sjelden opp for å forstå hva det faktisk betyr. I energibransjen finnes det mange systemer. Det har alltid gjort det. Men systemer løser ikke problemer av seg selv. De krever folk som forstår regelverket, som oppdaterer seg når kravene endrer seg, og som stiller seg ansvarlig når noe går galt. Da Fair Solution ble etablert, var utgangspunktet et reelt problem nettselskaper sliter med: kompleksiteten i avregning og fakturering vokser raskere enn kapasiteten til å håndtere den internt: Nye regulatoriske krav, endringer i kraftmarkedet og teknologi som stiller stadig høyere krav til presisjon. For mange nettselskaper betyr det én ting: de bruker tid og ressurser på noe som tar dem bort fra det de egentlig er gode på. Det er nettopp det Fair Solution løser. – Vi kalte oss Solution fordi vi ønsker å være tydelige på hva vi faktisk leverer. Energibransjen møter stadig mer kompleksitet i avregning og regulatoriske krav. Vi tar det ansvaret for dem, sier Eirik Erstad, daglig leder i Fair Solution. Det er forskjellen på å levere et system og å levere en løsning. Kompetanse uten å ansette et team Et av de mest konkrete verdibidragene Fair Solution gir sine kunder, er tilgang til faglig tyngde uten at de trenger å bygge den opp internt. Regelverket i energibransjen endrer seg jevnlig, og det er Fair Solution sin jobb å holde seg oppdatert. Selskapet er heller ikke låst til ett kundesystem, noe som gjør tjenestene tilgjengelige uavhengig av hvilken plattform kunden bruker. – Mange av kundene våre kjøper akkurat den kompetansen de mangler, fremfor å ansette et helt team for å dekke det. Den fleksibiliteten er viktig for oss å kunne tilby, sier Erstad. Emeline Eirika Østmo Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Fair Solution: En viktig brikke i Fair 4. august 2026 Les saken Relatert