I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press 1. mai 2025 I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Verdier for til sammen 2,4 milliarder kroner gikk tapt, og 707 ansatte er berørt og står nå i en usikker jobbsituasjon. Innen store næringer som bygg og anlegg, servering og detaljhandel, er det registrert færre konkurser hittil i år, målt mot fjoråret. – Den observerte nedgangen i april skyldes i stor grad at påsken falt sent i år, som påvirker saksbehandlingen og gir midlertidige utslag i konkursstatistikken. Noen konkurser er ganske enkelt skjøvet på i tid. Likevel ser vi tegn til at konkursomfanget har stabilisert seg noe og konkursomfanget i årets fire første måneder er jevnt over lavere. Det gir rom for forsiktig optimisme, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 1397 bedrifter gått konkurs, omtrent det samme som på samme tid i fjor (1381). Konkursnedgang i flere nøkkelbransjer I bransjene som historisk har vært mest konkursutsatt – servering, bygg og anlegg, og detaljhandel – peker utviklingen på at flere har klart å tilpasse seg. Detaljhandelen, som har stått midt i forbrukernes sparemodus drevet av inflasjon og høy rente, har opplevd færre konkurser. Hittil i år er antall konkurser for detaljhandelen ned 12 prosent, med 26 prosent nedgang i april Foto: Fair Group / Odd Lautin – Bedriftene viser evnen til å ha tilpasset seg en mer ustabil næringssituasjon, og færre går konkurs sett over en lengre tidsperiode. Det er samtidig avgjørende å fortsette å drifte med varsomhet. Forbrukerne er usikre, kjøpekraften er lav og prognosene for rentekutt skyves fremover i tid, sier Jensen. Til tross for færre konkurser, er forbrukertilliten i Norge lav. Opinion sin forbrukertillitsindeks , en temperaturmåler på hvor villige nordmenn er til å bruke penger, falt i april til det laveste nivået siden desember 2023. Nedgangen har vært kraftig gjennom hele våren, drevet av global uro og skuffelse over færre rentekutt enn mange hadde håpet på. Den mest utsatte næringen over tid Innen bygg- og anleggsnæringen, som de siste årene har vært preget av stans i nye boligprosjekter, falt konkursene med seks prosent i april 2024. Så langt i år har bransjen en konkursnedgang på fem prosent. – Det er fortsatt krevende tider i byggebransjen. Selv om markedet preges av høye renter og et lavt aktivitetsnivå, tyder nedgangen vi ser i konkursomfanget på at flere aktører evner å tilpasse seg en ny virkelighet, sier Jensen. I april gikk likevel flere store selskaper innen bygg og eiendom konkurs. Blant annet eiendomsutvikleren Cityplan, som gikk til skifteretten med over en halv milliard i gjeld. I serveringsbransjen, som lenge har vært hardt utsatt for kostnadsøkninger og svekket kjøpekraft blant forbrukerne, ble det i april registrert 46 prosent færre konkurser mot april 2024. Samtidig er det hittil i år, mot de fire første månedene i fjor rundt 2 prosent færre serveringskonkurser. Ser at antallet inkassosaker har flatet ut På tross av mye ekstern støy over tid for virksomhetene, viser norsk næringsliv motstandsdyktighet. Bildet som tegnes av en reduksjon i konkursomfanget, stemmer overens med inkassoutviklingen, som hos Fair de siste tre månedene har hatt en horisontal utvikling. – Vi ser tegn til at mange bedrifter har funnet fotfeste i et krevende marked. Inkassoomfanget har ligget på samme nivå flere måneder på rad og viser en utvikling som gir grunn til forsiktig optimisme. Når inkassosakene flater ut, er det ofte et tidlig signal om at bedriftene klarer å betale regningene sine, og det er et godt tegn, sier Jensen Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. DFØ: – Vi ønsker at alle våre kunder skal over på Fairs løsning 26. april 2023 DFØ sendte ut over 200.000 papirfakturaer hvert år, og hadde ingen digital løsning for privatkunder. Etter å ha inngått et samarbeid med Fair har direktoratet fått tilgang til flere nye kanaler for fakturautsendelse – og den digitale andelen har skutt i været. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) leverer lønns- og regnskapstjenester til over 90 prosent av statsforvaltningen. Som Statens fagorgan for økonomistyring arbeider direktoratet med om lag 170 kunder, og fungerer mer som et delt servicesenter enn som en ren tjenesteleverandør. Årlig sender de ut mellom 250.000 og 300.000 fakturaer – til både kommunal sektor og næringssektoren, til statlige foretak og privatkunder. I 2021 gikk DFØ ut med en offentlig konkurranse for å finne en ny samarbeidspartner på fakturadistribusjon. Hovedårsaken til dette var et sterkt ønske om å øke den digitale faktureringsraten. – Vi så at vi hadde et altfor høyt papirvolum. Om lag 20 prosent av fakturaene ble sendt via EHF, men dette alternativet gjelder kun for bedrifter. Vi hadde ingen digital løsning for privatpersoner, og synes andelen papirfaktura, på over 80 prosent, var for dårlig. Vi så et sterkt behov for å få med kanaler som e-post, eFaktura og Digipost , utdyper divisjonsdirektør Gøril Aune i DFØs regnskapsdivisjon. – Fair hadde den beste besvarelsen Foruten ønsket om en heldigital løsning som ville bidra til å få opp andelen digitale utsendelser, var det viktig for DFØ å finne en løsning basert på etablerte standarder, slik at de kunne sende data i standardformat. Etter å ha gjennomgått alle besvarelsene fra anbudsrunden, besluttet direktoratet å engasjere Fair som ny samarbeidspartner på fakturautsendelser. – Fair hadde den beste besvarelsen, og den beste kombinasjonen av funksjonalitet og pris. De scoret også veldig høyt på våre tekniske krav, og hadde totalt sett den beste tekniske løsningen , forklarer Aune. Gøril Aune, divisjonsdirektør for regnskapsdivisjonen i DFØ (foto: DFØ) – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. – Veldig på tilbudssiden for å hjelpe Halvannet år inn i samarbeidet beskriver divisjonsdirektøren Fair som en solid tjenesteleverandør, og en meget god faglig sparringspartner. – De har levert alt vi har spurt om. Det oppstår sjelden feilsituasjoner på grunn av Fair, og de få gangene det har oppstått feil har de vært veldig på tilbudssiden for å hjelpe oss. De er kjappe med svar når vi lurer på noe, og er gode på å tenke ut nye løsninger , sier hun. Hun opplever også Fairs system som svært lettvint og brukervennlig. – Vi kan gå inn i portalen og se hvilke kanaler en faktura har gått ut i. Det gir oss god oversikt, vi kan enkelt søke opp det vi trenger og har også innlesing mot vårt system. Her får vi kvitteringsfiler og statistikker, som gjør det lett for oss å følge, opp. Det har vært en stor forbedring for oss , forklarer Aune. Kunder betaler raskere Så langt har samarbeidet levert flere gode og målbare resultater. Samtlige kunder som direktoratet har fått over på Fairs løsning har opplevd økt digitalisering, og resultatene har vært enda bedre enn forventet. – Vi har om lag 20 på løsningen i dag, men det er en kontinuerlig utrulling. Vi ønsker at alle våre kunder som har utgående fakturaer på sikt skal over på Fairs løsning, fordi vi ser at denne er bedre enn det vi har kunnet tilby dem tidligere. Statens mål er mest mulig digital forsendelse, da dette er mer effektivt, kostnadsbesparende og bedre med tanke på miljøet , sier Aune. – Jeg får tilbakemeldinger fra kundene våre om at det er færre purringer nå. Deres kunder får fakturaene raskere, de betaler raskere og det er enklere å betale krav. Vi vet at disse kundene tidligere har etterspurt muligheter for eFaktura og Vipps-betaling, og denne nye løsningen oppleves som en forbedring over hele linjen. Hun legger til at det i stor grad er arbeidet med kundedataene som avgjør utfallet. Jo mer de arbeider med dataene, jo bedre er resultatene. Domstolene gikk fra 15 prosent til 80 prosent digital andel Norges Høyesterett – Vi hadde en veldig god kundecase tidlig. Norges domstoler var en pilotkunde i prosjektet. De hadde en papirandel på hele 85 prosent, mot en digital andel på kun 15 prosent. Etter at de gikk over på Fairs løsning har dette snudd, og de har i dag en digital andel på hele 80 prosent , forteller Aune. Mens domstolenes økning skjedde gradvis over fire måneder, har hun også sett eksempler der helomvendingen skjer nærmest umiddelbart. Hun viser blant annet til en kunde som gikk fra skarve 4 prosent digital andel før skiftet av løsning, til hele 87 prosent kort tid senere. – Det eneste som har vært negativt for oss så langt, er at vi ikke har hatt ressurser til å få enda flere over på løsningen ennå. Men det ligger jo på oss , understreker divisjonsdirektøren. Vinn-vinn-samarbeid Aune tror at også Fair også har fått mye igjen for å samarbeide med DFØ det siste halvannet året. – Gjennom denne avtalen får nok Fair bedre innsikt i offentlig sektor og offentlige behov. Vi pusher nok veldig på markedsstandarder, og tenker veldig generelt veldig standardisert. Det er enkelte krav fra kunder som må hensyntas fordi man er en offentlig etat, og dette er noe Fair har måttet tilpasse seg, forklarer hun. – Så er vi jo også den største tjenestetilbyderen innen offentlig sektor, og er blant annet forvalter av EHF-standarden i Norge. De kravene vi kommer med er med andre ord gjeldende for en veldig stor andel virksomheter i Norge, og vi har en stor kundeportefølje vi tar med oss inn i samarbeidet , legger hun til. – I tillegg fikk vi et veldig godt førsteinntrykk av dem. Det var aldri noen tvil om at det var dyktige fagpersoner som svarte på oppdraget, og ikke bare en selger eller lignende. Det gjorde oss trygge på deres kompetanse, og på dem som en potensiell leverandør. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Satsene fra og med 1. juli 2024 forblir uendret på 12,5 prosent. Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Norges Bank kunngjorde 19. juni at de besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og dermed blir det heller ingen endring i forsinkelsesrenten. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endringer i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, med virkning henholdsvis fra og med 1. januar og 1. juli. Størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Siden styringsrenten har forblitt uendret vil heller ikke forsinkelsesrenten justeres. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2024 uendret på 12,50 prosent p.a. Endringer i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 1. juli 2024 uendret på 470 kroner. Kenneth Danielsen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Fair har gjennom et samarbeid med Sparebank 1 Buskerud Vestfold nå blitt forhandler av e-Faktura B2C på vegne av banken. Fair lanserer Fair Finance 22. oktober 2019 Vi har jobbet mye med å få på plass Fair Finance de siste ukene, og det er med glede vi nå kan meddele at vi er oppe å går med de første kundene. Fair Finance er en tjeneste vi leverer med vår samarbeidspartner Optin Bank, og det er et produkt vi er skikkelig stolte av! Vi har tidligere også fått presseomtale vedrørende samarbeidet i Shifter, og artikkelen kan leses her . Finans kan være så mye, men i dette tilfellet er det tjenester som skal gjøre det enklere for kundene våre å få finansiering eller å gi finansiering til sine kunder. For kunder som ønsker finansiering leverer vi blokkfactoring og factoring tjenester. Forskjellen på oss og andre aktører er at vi gjør dette fleksibelt med svært gode betingelser. Ta kontakt med oss og hør. Vi er helt sikre på at vi kan levere konkurransedyktige tjenester. For kunder som ønsker å tilby finansiering til sine kunder har vi et bredt spekter av tjenester. Alt vi leverer er «white label», og alle produktene tilbys med en lav rentekonstnad. Med andre ord, Fair! Eksempler på tjenester vi leverer er: Check out løsninger, inkuldert kort, konto, vipps og faktura Utsett eller del opp betaling på fakturautsendelser Handlekontoer Denne listen er absolutt ikke uttømmende, og vi hjelper deg gjerne med å sette opp den løsningen som er riktig for din bedrift. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Inkassoutvikling første halvår 2021 5. oktober 2021 I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Økningen i inkassogjelden var på marginale 0,5 prosent, men om man titter nærmere på tallene ser man at hovedstolen (originalkravet) har gått ned, mens det er gebyrer og renter som driver oppgangen. Norske husholdninger og norsk næringsliv har vært flinke til å gjøre opp for seg gjennom pandemien, og har betalt nesten 64 milliarder kroner i inkassogjeld de siste atten månedene. En av de store inkassoforetakene unnlot ved en feil å innrapportere 271.600 saker under utførelse. Disse sakene representerte i overkant av 1 milliard kroner i fordringsmasse til inndrivelse og 982.000.000 kroner i hovedstol til inndrivelse. Dette er nå tatt med i tallene for første halvår. – Nesten fire av ti kroner til inkasso er gebyrer og salærer til inkassobyråene. Dette er nok et bevis på at vi må gjøre noe med størrelsen på salærene i bransjen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Han legger til: – Under korona har nordmenn vært flinke til å betale på gjelden sin. Det er et stort paradoks at det da er bransjens gebyrer som driver veksten i inkassogjeld. Inkassostatistikk Det var nesten 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av juni (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020 En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til 6. juli 2023 Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Hvis vi starter denne kronikk med hvordan mine prognoser har endret seg over det siste året, har det meste gått galt for mine heroiske spådommer, uten at det har blitt så gale av den grunn. En kan nesten si at de manglende tap i bankene etter rentesjokk både ute og hjemme, sterkt boligprisfall i fjor og kollaps i nybyggingen av boliger er den største prognosebommen av dem alle. Jeg hadde virkelig trodd at banker rundt omkring i Norge ville lide mer enn de har gjort, hvis alt det gale med renter, inflasjon og strømpriser vi så i fjor høst skulle materialisere seg. Så langt ser det greit ut. Av bankenes samlede utlån er drøyt halvparten til personmarkedet. De samlede tap her pleier ikke å overstige mer enn et kvartporsentpoeng av utlånsmassen. I år kan de bli marginalt høyere. Men er problemene bare utsatt? Både ja og nei. Rentetoppen er enda ikke nådd og ventes av finansmarkedene i skrivende stund å bli hele 4,5 prosent ved juletider. Det vil gi mange sårbare husholdninger boliglånsrenter på rundt 7 prosent. Det vi sett så langt i år er økt mislighold i usikret gjeld med frykt for enda større tap i de som engasjert seg i krypto og folkefinansieringsmodeller. Disse tap er likevel ikke så viktig i den store sammenheng. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen For lån med pant i fast-eiendom har bildet vært langt lysere for bankene, all den tid såkalte «loan to value»-rater har falt i takt med en boligprisvekst på 7-8 prosent så langt i år, uten nevneverdig vekst i låneetterspørsel. I bedriftsmarkene blir nok tapsutviklingen mer dramatisk Ved inngangen til året var det uro rundt boligbyggere og næringseiendom, med spesielt fokus på kontoreiendommer hos årvåkne risikosjefer i norske banker. I motsetning til hva vi ser i London og amerikanske storbyer har imidlertid norske hjemmekontorløsninger ikke redusert vår samlede etterspørsel etter kontoreiendom. En positiv overraskelse for mange. Det kommer nok flere konkurser utover høsten som følge av at renta har blitt satt opp, og fordi forbrukerne sliter med høy innenlandsk inflasjon. Antall konkurser er opp 40 prosent fra i 1. kvartal fjor til samme kvartal i år, med hovedvekten på byggebransjen, varehandel og overnattingsvirksomheter. Likevel er det ikke snakk om mer enn en normalisering tilbake til 2019 tall, og knapt nok det. Det kan fortsette å gå bedre enn fryktet av flere grunner. For det første er arbeidsmarkedet stramt. Så en ting er å miste jobben (noe jeg unner ingen), men de fleste ledige kommer jo i jobb igjen, hvis man ikke er kresen, og er villig til å flytte på seg. Boligprisene er også stigende i det meste av kongeriket, så det bør ikke bli store tap ved flytteopperasjoner som innebærer skifte av bopel. Og boligmarkedet vil trolig ikke falle mye i tiden fremover heller. Til det er husholdningenes inntektsvekst for sterk og tilbudet av boliger i Norge for lavt. Rentehoppenes knusende effekt på boligbyggingen kommer faktisk til å gi oss høyere inflasjon i nær fremtid enn ønsket, all den tid vi nå er dømt til å få svært høy husleievekst i årene som kommer som følge av boligmangel. Misligholdets reddende engel blir nok inntektsvekst og omleggingen av den økonomiske politikken i tiden fremover Årets lønnsoppgjør ble rausere enn normalt i nominelle termer. Med forventninger om overskuddsdeling mot slutten av året i ulike former kan det hende at Norges Banks siste estimat for lønnsveksten i år på 5,5 prosent står seg. Med bare en glidning på 1,7 prosent inn i året, betyr det at lønnsøkninger gitt i andre halvår (med halv effekt for året 2023) ofte må bli på 5 prosent eller mer hvis anslaget skal treffe. Lønnsoppgjøret blekner imidlertid mot et historisk raust trygdeoppgjør på hele 6,5 prosent, og en regulering av pensjonssatser på om lag 8,5 prosent fra 1. mai. Derfor er det kanskje ikke så store tap i vente for alle kreditorene til folk flest. Et stramt boligmarked har dessuten gjort det mulig å heve husleiene mer enn normalt i år. Trenger en familie å leie ut et rom for å få endene til å møtes, går dette også lettere i år enn i fjor. For ikke å snakke om kontrasten til utleiernes katastrofetid med nedstenging av samfunnet i 2020. TiI høsten forventes også statsbudsjett å gi rause skatteletter for 2024. Endelig skal det bli vanlig folks tur! Oljefondet har økt med nesten 3000 milliarder kroner i år. Noe som muliggjør bortimot 90 milliarder kroner i økt oljepengebruk for 2024, hvis en skal følge handlingsregelens 3 prosent uttaksnorm. Noe som umulig kan tas i bruk gitt dagens stramme arbeidsmarked. Derfor blir doseringen av oljepengebruk naturlig mer beskjeden. Men får vi ikke børskrakk, eller en sterk rekyl i kronekursen (som reduserer verdien av våre utenlandske plasseringer i norsk regning), så blir det nok skatteletter både til neste år og i valgåret 2025 for folk flest. I hvert fall hvis verdensøkonomien unngår resesjon med påfølgende kollaps i verdien av oljefondets internasjonale aksjeporteføljer. Men det var det da: Hvordan utvikler verdensøkonomien seg? Og her er det noen nye farer som har dukket opp underveis i dette turbulente året. På verdens børser og i amerikansk økonomi er det alltid fare for krakk og krise. Dette er kjente og kjære risikoer. Tror dessverre ikke det er spesielt produktivt å gå rundt og frykte at et krakk kan komme ut av det blå. Shit just happens. Den nye fare som har kommet overraskende i år er at kinesisk økonomi har fått uventede konjunkturelle utfordringer. Alle har visst at Kina har en raskt aldrende befolkning, et gjeldsberg uten like og et kommuniststyret som når som helst kan gjøre store inngrep i økonomien. Dette er strukturelle utfordringer. Men de fleste analytikere trodde at det var duket for en konjunkturell opptur etter at de fleste restriksjoner relatert til koronapandemien ble opphevet i desember i fjor. Men oppgangen i den økonomiske aktiviteten har vært langt svakere enn ventet, med regelrett deflasjon i industrien. Siste måling av konsumprisen viser en vekst på 0,2 prosent. Kina kan meget vel få generell deflasjon i nær fremtid. Dette er viktig for Norge all den tid mange av våre råvarepriser, inklusive olje og aluminium har hatt god drahjelp fra det økonomiske mirakel i Kina på 2000-tallet. For å dempe faren for deflasjon i økonomien har kinesiske myndigheter også begynt å tillate en klar depresiering av den kinesiske valutakursen mot vestlige valutaer. Slik vil ikke bare innenlands kinesisk deflasjon transporteres til vesten, men også forsterkes. I senere år har kredittmedarbeidere fått en rekke helt uventet risikomomenter å bales med: BREXIT, koronapandemien, Ukraina-krigen, et militært opprør i Russland og nå altså faren for at noe går helt galt i det som verdens siste store kommuniststat. Norsk økonomi har alltid vært følsom for store svingninger i internasjonale konjunkturer. Men denne gang er det ikke bare via handel med varer og tjenester eller migrasjoner som kan spille oss et puss. Overnevnte handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier også at ved et stort fall i oljefondets verdi så kan finanspolitikken måtte strupes. En krise som hvis vi er riktig uheldig også faller i sammen med tid med en rekyl i kronekursen. Mange undres nok over påstanden om at NASDAQ- børsen er viktigere for Norge enn før. Et relativt nytt fenomen er at nordmenn i dag har store deler av sin pensjonsformue i utenlandsfond. Siden 2009 har privat sektor i Norge sine porteføljer i utlandet økt fra 1000 til 3000 milliarder kroner. Neste kollaps på verdens børser vil derfor kunne slå hardere inn i norsk økonomi enn før i tida. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q2 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. God sommer! 1. juli 2020 Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. Første halvår 2020 har vært svært innholdsrikt, og vi lister her opp noen av høydepunktene: Økt antall ansatte fra 14 til 15 (mange flere på vei rett over sommeren) Utviklet ny betalingsløsning for B2B markedet Vunnet to av de største anbudene på distribusjonstjenester Signert avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres (totalt håndterer vi nå 20 millioner fakturaer per år) Etablert oss som en seriøs konkurrent til store betalingsselskap Vært tilstede som den mest fremtredende stemmen i mediene av alle betalingsselskap i Norge (mer enn dobbelt så mange artikler som nærmeste konkurrent) Flyttet til nye større lokaler (ja, vi flytter minimum hvert år) Jobbet med ny inkassolovgivning for å sikre et rettferdig tilsnitt på ny salærmodell (kom ikke helt i mål, men et godt stykke på veien) For andre halvår 2020 ligger listen høyt. Da skal vi: Signere avtaler på innfordring slik at vi dobler antall saker vi håndterer fra dagens volum Signere avtaler som gjør at vi skal håndtere ytterligere 10 millioner fakturaer Etablere virksomhet i Sverige Kommunisere flere av de større samarbeidene vi har inngått første kvartal Lansere nye tjenester som gjør hverdagen enklere for våre kunder Vi har vokst som selskap, og skal nå ta selskapet fra oppstart til oppskalering. Det betyr at vi i tiden fremover vil ha et enormt behov for talent, og vi vil gjerne høre fra deg dersom du er flink og er brennende opptatt av ESG. Vil du vite mer, send gjerne en mail til karriere@fair.no . Mulighetene er uendelige, markedet enormt og vi har lyst til å gjøre en forskjell. Vi takker alle våre medarbeidere for den harde innsatsen de har lagt ned i første halvår, og ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter en riktig god sommer! Hilsen alle oss i Fair Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Fair Group inngår samarbeid med GoScore 9. september 2020 Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Ved å logge inn på plattformen med BankID får man oversikt over all usikret gjeld og forslag til hvordan man raskest kan bli gjeldfri. Informasjonen er kun tilgjengelig for kunden, og er ment å gi en bedre oversikt over økonomien, og til å kunne prioritere hva man skal nedbetale og når. Målet er å gi hver enkelt kunde en total oversikt over sine låneengasjementer, samtidig som man får en skreddersydd betalingsplan tilpasset sin egen økonomi. «Økonomiske problemer er et samfunnsproblem. Vi opplever at det i mange tilfeller er krevende å få oversikt over egen økonomi, og med Debt-free verktøyet vil man med et tastetrykk få en komplett oversikt sammen med en nedbetalingsplan» , sier Christian Aandalen, Partner i Fair Group AS. Som en del av samarbeidet vil vi også jobbe med å få til en felles database hvor alle inkassosaker samles. Det jobbes for tiden med en ny inkassolov, og dette er en løsning som definitivt vil hjelpe personer som har havnet i uføre å få en bedre oversikt over sin egen økonomi. Det vil også hjelpe inkassoselskapene til å rådgi sine kunder bedre. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. Finanstilsynets inkassotall andre halvår 2023: Sterk inkassovekst på forbruksgjeld blant de unge 8. april 2024 Finanstilsynets inkassotall for andre halvår 2023 viser en bekymringsfull økning i inkassogjeld, spesielt blant unge forbrukere. Den samlede fordringsmassen til inndrivelse var på 124,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning på over syv prosent sammenlignet med året før. - Inkassogjelden stiger og forbrukernes låneopptak er høyt. Tendensen nå er at flere unge tar opp usikret forbruksgjeld, velger kredittkortet hyppigere og sliter med å betale tilbake. Det er bekymringsfullt og vi forventer at flere i denne gruppen havner i økonomisk uføre fremover, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. De unge velger forbrukslån og kredittkort for å håndtere økonomien Fordringsmassen knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av 2023 var på 63 milliarder kroner, med en spesielt kraftig vekst blant aldersgruppen 18 til 29 år. Antallet inkasso saker knyttet til kredittkort økte med 14,5 prosent. For saker knyttet til usikret forbruksgjeld var økningen på 7,5 prosent. - Den urovekkende økningen blant de mellom 18 og 29 år vitner om behovet for å finne gode løsninger som bidrar til å redusere gjeldsbyrden og få oversikt. Å betjene gjeld som har komme t ut av kontroll er en krevende oppgave å stå i alene. Vårt råd til de som sliter er å be om hjelp tidlig, sier Aandalen. Analyser fra Fair Group viser en oppgang på 13,8 prosent i antallet inkassosaker mot forbrukere i første kvartal 2024, sammenliknet med fjoråret. Totalt var samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere på 112,2 milliarder ved utgangen av 2023, en økning fra 109,0 milliarder i 2022. 5,2 prosent inkassovekst for næringslivet Antall inkassosaker overfor næringsdrivende økte med 5,2 prosent og det blir stadig mer krevende for næringslivet. - Inkassoveksten mot næringslivet er en indikasjon på den økende graden av utfordringer bedriftene står i. Signalet forsterkes av den høye konkurstakten vi ser, hvor det i løpet av første kvartal var 982 bedrifter som gikk konkurs , sier Aandalen Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group: – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng 21. januar 2021 Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group ASA er en av Skandinavias ledende aktører innen selvlagring og minilager. Gjennom merkevarene City Self-Storage og OK Minilager tilbyr konsernet leie av over 100.000 kvadratmeter med lagringsplass i Norge, Sverige og Danmark. Med et stort antall lokasjoner fordelt rundt om i Norge, samt i våre naboland, er Self Storage Group avhengige av effektive og strømlinjeformede prosesser i alle ledd av forretningen – inkludert fakturadistribusjon og inkasso. I desember 2020 valgte derfor selskapet å inngå et samarbeid med Fair. – Fair møtte alle de tekniske kravene vi stilte til alle leverandører vi vurderte på en god måte. Det som primært tippet vektskålen i Fairs favør var deres evner og fleksibilitet i forbindelse med integrasjon av faktura- og inkassofunksjonen opp mot ulike ERP- og fagsystemer , begrunner prosjektleder for Self Storage Group, Oscar Kittel-Nielsen. Den nybakte avtalen gjør at Fair blir selskapets fakturerings- og inkassopartner i hele Skandinavia. Gode systemer og ingen teknologisk gjeld Fairs tilnærming til inkasso og fakturadistribusjon er forankret i effektivisering av betalingsløpet for alle parter, ved hjelp av ny teknologi og automatiserte prosesser. Dette samsvarte godt med Self Storage Groups ønsker og krav. Oscar Kittel-Nielsen, prosjektleder i Self Storage Group – Fair sitter på gode systemer og moderne teknologi, samtidig som de ikke har noen teknologisk gjeld. Det gjør at de kan integrere deres løsninger opp mot våre systemer på en annen måte enn mange andre aktører , sier Kittel-Nielsen. Selv om prosjekter av denne størrelsen alltid vil møte på enkelte utfordringer er prosjektlederen overbevist om at den nye samarbeidspartneren raskt vil finne gode løsninger på de problemene som eventuelt skulle dukke opp. – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng, og vi er trygge på den kompetansen de har, både når det kommer til inkassotjenester og det tekniske, vil gjøre at både vi og våre kunder blir ivaretatt på en god måte , sier han. Fungerer som en adapter mellom ulike systemer Kittel-Nielsen forteller at nettopp sammensetningen av kompetanse og teknologi fra A til Å var det som veide tyngst da minilagerkonsernet så seg om etter en ny leverandør av faktura- og inkassotjenester. – Alle leverandører klarer å distribuere fakturaer, og det samme gjelder inkasso. Det ikke alle klarer er derimot å være sømløst integrert opp mot flere systemer på en gang , sier Kittel-Nielsen, og påpeker at det blir stadig vanligere for selskaper å operere med flere ulike fagsystemer i tillegg til det tradisjonelle ERP-systemet. – Fair fungerer ikke bare som en distributør av bilag og fakturaer, men også som en adapter mellom våre ulike systemer. Det gjør blant at vi ikke trenger å integrere fagsystemene vi bruker innom ERP-systemet vårt, og gir våre kundebehandlere en fullstendig oversikt over viktig informasjon i ett enkelt system. De trenger for eksempel ikke å gå inn i ERP-systemet for å opprette en kreditnota , utdyper han. – Ønsker ikke at våre kunder straffes for en forglemmelse Et annet viktig element for Self Storage Group i valget av Fair var å sikre rettferdig og god behandling av deres kunder. – Vi er opptatt av å ha et godt forhold til våre kunder. Når det er noen som ikke betaler fakturaene sine opplever vi at det i stor grad kan dreie seg om litt distre personer, eller enkelt og greit en forglemmelse. Og vi ønsker naturligvis ikke å bidra til at våre kunder skal straffes med dyre salærer for en forglemmelse , påpeker Kittel-Nielsen. Derfor var det viktig for prosjektlederen å finne en aktør som var fleksible ikke bare på teknologi, men også i innfordringsløpet. – Vi har jo lest en del om Fair i media, og vår kommunikasjon med dem har forsterket vårt inntrykk om at de rett og slett er et litt mer “fair” inkassoselskap , bekrefter han. Spent på å se utviklingen Nå ser Kittel-Nielsen frem til å følge utviklingen i det nybakte samarbeidet, etterhvert som de interne prosessene blir mer og mer strømlinjeformede. – Jeg er sikker på at vi vil få veldig mye ut av dette når alt er på plass, og jeg er spent på å se hvor mye vi vil spare på dette i lengden – både når det kommer til tid og penger , sier han. Christian Aandalen i Fair deler Kittel-Nielsens entusiasme for partnerskapets fremtid: Christian Aandalen, partner i Fair Group – Vi er svært fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Self Storage Group. Dette er en oppdragsgiver som utfordrer, og som har et sterkt fokus på kundeopplevelse. Vi opplever at vi deler mange av de samme verdiene, og at vi har det samme tankesettet. Vi gleder oss til å komme i gang med leveransen! Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.