Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 19. august 2020 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Veton kommer fra GetAccept, og er godt vant til å jobbe i en organisasjon som vokser raskt. I tidligere roller har han jobbet mot noen av de største selskapene i Norge, og han har et godt nettverk. Hans erfaring fra bransjen som medarbeider i både PostNord Strålfors og Lindorff gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Veton har allerede gjennomført sine første kundemøter, og kommer i tiden fremover til å innta rollen som spydspissen i den kommersielle avdelingen i Fair. «Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Veton. For oss er det viktig å tiltrekke oss de beste talentene, og gjennom ansettelsen av Veton viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass. Kompetansen han bringer inn i selskapet er svært spennende» , sier Christian Aandalen, Partner og CCO i Fair Group. Vi ønsker Veton riktig varmt velkommen! Relatert

En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. En strukturert tilnærming til økt likviditet 21. februar 2022 Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. Som en stor aktør i norsk næringsliv, sitter vi tett på små og mellomstore bedrifter og vi jobber med tusenvis hver eneste uke. Dermed kan vi ta pulsen på de ulike problemene kundene våre møter i hverdagen. En av de mest utpregede utfordringene bedriftene møter handler om likviditet. Altså det å ha penger på konto, slik at regninger kan betales og investeringer kan gjøres. Dette kan være alt fra alt fra å kjøpe inn nye maskiner, flere biler eller øke varelageret for å øke kapasiteten til å ta inn flere ordrer, slik at de sikrer inntekten. Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Så sier det seg selv at når pengene uteblir fra konto, vil bedriften få problemer med å oppnå sine mål. Dynamikken i næringslivet handler om at du får en ordre, levering av varen, fakturering og at kunden mottar varen. Slik foregår det med noen få unntak hvor det tas kontaktbetaling, slik som på restauranter og butikker. Derfor blir også fokus på å få inn penger så stort som det blir. Nettopp fordi det er så uendelig viktig for en liten norsk bedrift. Som regnskapsfører er vi opptatt av hele prosessen når vi skal løse denne utfordringen med å få penger inn for leverte varer: Overordnet prosess fra hvordan varer selges, ordre legges inn og fakturering Kartlegging av forbedringsområder i prosess Kartlegging av forbedringsområder i oppgaver Det handler om å redusere tiden fra ordren kommer inn, til fakturering finner sted og til penger står på konto. I dette arbeidet går vi gjennom faktureringssystemet og faktureringsrutiner. Vi gjennomgår rutiner for oppdatering av kundedata, slik at de alltid er korrekte. I neste steg ser vi på hvordan fakturaene blir distribuert til kundene og hvilken informasjon som står på fakturaen. En av de største kildene til for sent betalte faktura er nettopp mangelfull informasjon på faktura, slik at kunden ikke helt forstår hva de skal betale for. Vi ser på realistiske betalingsfrister som er korte nok til at pengene kommer inn raskt, men lange nok til at en faktura kan prosesseres hos kunde. Til slutt ser vi på styringen i form av statistikk for oppfølging av KPI’er som er satt for fakturering og betaling. Uansett hvor god en bedrift er på fakturering og fakturarutiner, så ser vi at det er en andel fakturaer som ikke blir betalt. Da må det settes opp effektive rutiner for purring og inkasso som oppleves som profesjonell og fair for den som mottar purringen eller inkassoen. Målet skal være at penger kommer inn på konto på en så effektiv måte som overhode mulig. Slik bistår vi med et mer effektivt næringsliv, noe som gagner alle aktører. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (337). Konkursomfanget er likevel ti prosent høyere enn snittet av september-konkursene de siste fem årene. Serveringsbransjen utpeker seg med sterk konkursvekst - 41 serveringssteder gikk konkurs i september, 37 prosent flere enn i fjor. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og er ti prosent høyere enn gjennomsnittet i tilsvarende måned de siste fem årene. Vi ser at konkursene er større, flere ansatte rammes og omsetning i milliardklassen forsvinner. Stadig flere serveringssteder står på kanten og presses av en sterk kostnadsvekst over tid , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Sammenliknet med snittet av antall konkurser i september de siste fem årene, er årets konkursomfang i september ti prosent høyere, fra 291 i september 2019, til 332 september i år. Konkursene i september førte til at 1847 ansatte går en usikker tid i møte. Hittil i 2024 har totalt 2939 selskaper gått konkurs, en økning på seks prosent sammenlignet med 2780 konkurser på samme tid i fjor. Én milliard kroner tapt i verdiskapning i serveringsbransjen hittil i 2024 291 serveringsvirksomheter har gått konkurs hittil i år, mer enn 1,5 serveringssteder hver eneste virkedag i 2024. Disse konkursene har ført til en tapt omsetning på over én milliard kroner. – Konkursveksten i restaurantbransjen vitner om at den samlede kostnadsveksten har blitt for stor over tid for bransjen, gjennom økte matvarepriser, husleie og finansieringskostnader. Det krever mye av restaurantene å overføre disse kostnadene til gjestene – og flere klarer ikke dette , sier Aandalen. Pandemien gjorde at mange ansatte i serveringsbransjen enten skiftet yrke eller forlot Norge. Det har også skapt mangel på arbeidskraft. I NAVs Bedriftsundersøkelse for 2024 blir bransjen vurdert som en av næringene med strammest arbeidsmarked i landet, med mangel på over 600 servitører og 1250 kokker. Husholdningene øker forbruksgjelden Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, økte til 134,5 milliarder kroner i august, viser tall fra Gjeldsregisteret . Det siste året har denne gjelden vokst med 6,2 prosent, mot 126,5 milliarder kroner i august 2023. – Det høye opptaket av forbruksgjeld er et faretegn. Til tross for solide lønnsoppgjør vitner økt gjeldsopptak at husholdningene tyr til usikret kreditt for å finansiere løpende forbruk , sier Aandalen. Bare rester igjen av kjent Oslo-restaurant Blant de konkursrammede serveringsstedene, var Restaurant Rest, drevet av kjendiskokk Jimmy Øien, som tidligere er tildelt Michelin-guidens Young Chef Award. I en uttalelse etter konkursen sa Øien: «Etter covid og nedstengninger, long-covid i likviditeten, strømkriser og dyrtid er det nå tid for å stenge dørene». Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Grønne lokaler Kontorbygget som gir deg energi Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Kombinert med gjennomtenkte løsninger og gode lysforhold byr Parallell på et bedre og friskere arbeidsmiljø. Bygget Bygget er utformet for å gi maksimal utnyttelse av dagslys og tilbyr gode og lyse arbeidsplasser. Kombinert med effektive og fleksible arealplan gir Parallell leietakerne muligheten til å utforme og tilpasse leiearealet selv. Med resepsjon- og velkomstområde, bedriftsrestaurant, møteromssenter og coworking, sykkelparkering med mekkestasjon og sykkeldusj, samt garderobe med håndkleservice og dusjfasiliteter blir arbeidsdagen litt smidigere. Inngangen til bygget ligger vendt ut mot et torg til allmenn benyttelse. Her finner gode sitteplasser, grøntarealer, bysykler, og parkouranlegg. Sammen med utadrettet virksomhet i første etasje legger dette opp til et pulserende nærområde hele døgnet. Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus (foto: Parallell/Skanska) Nabolaget Parallell ligger på Løren, få minutters gange fra det kollektive knutepunktet Økern. Områdene en del av den nye og spennende bydelen Hovinbyen der byliv, jobbliv og familieliv kombineres på sømløst vis. Her kan du jobbe, handle, bo, gå på restaurant og på kino. Lett tilgjengelig kollektivtransport, sykkelstier og gangveier gjør det enkelt å ta seg rundt. Bygget har også enkel adkomst og er meget godt synlig fra Ring3/E6 og Østre Aker vei. På medarbeidernes premisser Hovedfokuset på Parallell er å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker skal trives og bli inspirert til å være produktive og kreative. Derfor skal bygget sertifiseres i henhold til den internasjonale WELL Building-standarden. Prosjektet har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering. Standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building-standarden setter strenge krav til. Et bygg med helhetlig miljøfokus Parallell har mål om BREEAM-NOR Excellent-sertifisering. Det er satt strenge miljøkrav til bygget i hele dets livsløp. Dette omfatter blant annet begrenset bruk av kjemikalier, resirkulering av materialer og energieffektive løsninger. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Miljøhensyn genererer lønnsomhet i form av lavere energikostnader, et sterkt varemerke, og produktive, friske og fornøyde medarbeidere. Informasjon om bygget er hentet fra Parallells egne hjemmesider .

I mai ble det åpnet 302 konkurser, en nedgang på 7,4 prosent fra mai i fjor, og hittil i 2026 er det åpnet nær 13 prosent færre konkurser enn på samme tid i fjor. Samtidig løfter Morrow-kollapsen i Sør-Norge de tapte milliardene. Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Konkursnivået i Norge faller. I mai ble det åpnet 302 konkurser, en nedgang på 7,4 prosent fra mai i fjor, og hittil i 2026 er det åpnet nær 13 prosent færre konkurser enn på samme tid i fjor. Samtidig løfter Morrow-kollapsen i Sør-Norge de tapte milliardene. Tall fra Fair Collection viser at det i mai 2026 ble åpnet 302 konkurser i Norge, mot 326 i mai 2025. Den gjennomsnittlige konkursen er imidlertid blitt vesentlig større i verdi: snitt-omsetningen har økt fra 5,4 til 7,0 millioner kroner. Hittil i 2026 (januar-mai) er det åpnet 1 501 konkurser, en nedgang på 12,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Antall konkurser er nå tydelig på retur. Vi har sett færre konkurser enn fjoråret hver eneste måned hittil i 2026, som isolert sett er positivt, men de blir stadig større i omfang, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. Tre Morrow-selskaper drar Agder opp på konkursstatistikken Den største enkelthistorien i mai er kollapsen i batterisatsingen i Agder. Tre Morrow-selskaper – Morrow Industrialization Center AS, Morrow Technologies AS og Morrow Batteries ASA – er alle slått konkurs i samme måned, med en samlet omsetning på om lag 192 millioner kroner. Den enkeltkonkursen med høyest omsetning i mai er imidlertid MAGRO AS i Akershus (engroshandel) med 122 millioner kroner i siste rapporterte omsetning, etterfulgt av TR Pettersen Autoimport AS i Oslo og Troll Logistikk AS i Østfold. En annen markant konkurs er Chillout AS i Oslo med 53 millioner kroner i omsetning og 49 ansatte. Samlet representerer mai-konkursene tapt omsetning på rundt 1,83 milliarder kroner, en oppgang på 17,2 prosent sammenlignet med mai 2025, til tross for færre konkurser. Av de ti største konkursene i mai står de tre Morrow-selskapene alene for over en fjerdedel av tapt omsetning. – Vi ser altså færre konkurser, men de som faller, faller hardere. Når store, kapitalintensive prosjekter som Morrow går over ende, blir tapene store, kommenterer Jensen. Vestland med markert fall – Oslo og Akershus mot strømmen Geografisk er nedgangen tydeligst på Vestlandet. Vestland har 18 konkurser i mai, mot 37 i fjor – en nedgang på 51,4 prosent. Også Rogaland (−30,3 prosent) og Buskerud (−27,3 prosent) har klar nedgang. Tre fylker går mot trenden og har flere konkurser i mai enn i fjor: Østfold (+33,3 prosent), Akershus (+9,8 prosent) og Oslo (+8,1 prosent). Fylke Mai 2025 Mai 2026 Endring Vestland 37 18 −51,4 % Finnmark 3 2 −33,3 % Rogaland 33 23 −30,3 % Buskerud 22 16 −27,3 % Troms 6 5 −16,7 % Agder 19 16 −15,8 % Telemark 7 6 −14,3 % Møre og Romsdal 12 11 −8,3 % Trøndelag 23 22 −4,3 % Innlandet 22 22 0,0 % Vestfold 12 12 0,0 % Oslo 62 67 +8,1 % Nordland 11 12 +9,1 % Akershus 41 45 +9,8 % Østfold 15 20 +33,3 % Selv om Morrow-saken er hovedhistorien i Agder, ender fylket samlet med en moderat nedgang på 15,8 prosent. De tre store enkeltkonkursene endrer altså ikke totalbildet for fylket. Bygg- og anleggsbransjen og servering faller mest På bransjesiden er det oppføring av bygninger (−30,0 prosent) og serveringsvirksomhet (−25,0 prosent) som driver mesteparten av nedgangen. Begge har vært tunge konkursbransjer gjennom hele 2024 og 2025, og ser nå ut til å ha passert toppen. Bildet er imidlertid mer nyansert enn i forrige måned: detaljhandelen har faktisk en moderat oppgang fra 32 til 36 konkurser (+12,5 prosent), og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet har en svak oppgang (+7,3 prosent). Det betyr at bedringen i bygg- og anleggsbransjen primært gjelder boligoppføring, ikke håndverkere og underentreprenører. Også eiendomsvirksomhet (+19,0 prosent) og landtransport (+35,7 prosent) har en moderat oppgang. – Det er positivt at boligbyggekonkursene roer seg, men vi ser samtidig at andre deler av bygg- og anleggsbransjen, samt deler av handelen, fortsatt sliter. Tallene må følges over flere måneder før vi kan si om dette er et reelt vendepunkt eller en kortvarig pust i bakken, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Relatert

Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Endring i forsinkelsesrenten og rettsgebyret 6. januar 2022 Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Det er satt opp fra kr. 1199,- til kr.1223,-. Gebyret som betales for visse offentlig tjenester er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Så i utgangspunktet vil disse tjenestene, som f.eks forliksklage eller utleggsbegjæring, få en høyere kostnad som igjen faller på skyldnerne. Regjeringen har imidlertid justert multiplikatoren for visse tjenester og anfører i proposisjonen at disse er justert til selvkost etter beregninger fra politiet og domstolene. Endring i multiplikator er følgende: Gebyret for forliksklage reduseres fra 1,15 R til 1,1 R. Gebyret for begjæring om utlegg fra 1,25 R til 1,21 R. Gebyret ved begjæring om tvangsdekning i pengekrav (innregistrering) reduseres fra 2,1 R til 0,4 R. Tilleggsgebyret på 1 R når tvangsdekningen gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 3,1 R til 0,4 R. Utleggsbegjæring er ett av de vanligste tiltakene i vår bransje der vi ikke får til en frivillig betaling og en kostnad som tynger de som sliter aller mest. Her har regjeringen kun satt ned multiplikatoren med 0,04. Med økning i rettsgebyret til kr. 1223,- er det i realiteten kun en reduksjon på kr. 18,92. Dette monner ikke mye for de som har trangest økonomi, så vi oppfordrer regjeringen til å se på disse tjenestene på nytt og alle de andre tjenestene og redusere ytterligere. Vi tror det er mye kostnader som kan reduseres ved bruk av ny teknologi og ikke minst redusere kostpådraget ved endring av tvangsfullbyrdelsesloven ved for eksempel en køordning, slik at skyldnere kan unngå å få flere utleggsbegjæringer på samme sak. Relatert

Konkursomfanget i mars var betydelig redusert sammenliknet med mars i fjor. 274 bedrifter gikk konkurs, mot 404 i mars 2023, en nedgang på 32 prosent. Tross konkursnedgang mener Fair Collection det er for tidlig å slippe jubelen løs. En tredjedel færre konkurser i mars sammenliknet med samme periode i fjor 3. april 2024 Konkursomfanget i mars var betydelig redusert sammenliknet med mars i fjor. 274 bedrifter gikk konkurs, mot 404 i mars 2023, en nedgang på 32 prosent. Tross konkursnedgang mener Fair Collection det er for tidlig å slippe jubelen løs. - Konkursomfanget er fortsatt høyt. Nedgangen skyldes hovedsakelig svært høye konkurstall i mars i fjor. Kostnadstrykket det siste året har spist opp lønnsomheten til store deler av næringslivet. Mange selskaper står på konkursens rand og vi tror konkurstakten vil holde seg høyt inn mot sommeren. Det blir survival of the fittest , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Nesten 1000 konkurser i første kvartal Med 274 konkurser i mars, var det totalt 982 bedrifter som gikk konkurs i første kvartal. Det tilsvarer en nedgang på 9,5 prosent fra 2023 da 1085 bedrifter gikk konkurs, et rekordår sammenliknet med mars 2022 da 745 virksomheter måtte melde oppbud. - Første kvartal preges av at betalingsdyktigheten til virksomhetene er presset. Den store jokeren er renten. Alle venter på at den skal komme ned, og først da vil vi se tegn til bedring. Signalene fra Norges Bank tilsier rentekutt til høsten, men bedrifter som allerede balanserer på en knivsegg for å overleve har ikke tid til å vente så lenge , sier Aandalen. På rentemøtet i slutten av mars besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Norges Bank har indikert at styringsrenten blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten. Bedring for bygg- og anleggsaktørene Inflasjon og økte renter har påvirket lommeboken til både norske husholdninger og bedrifter. Det har slått særlig hardt ut på etterspørselen etter nybygg, og senket aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen. Hele 28,5 prosent av konkursene i mars bestod av bygg- og anleggsaktører. Sammenliknet med mars 2023 var det en nedgang på 27 prosent (107 til 78) i konkursstatistikken for kategoriene «oppføring av bygninger» og «spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet». Store geografiske forskjeller Oslo opplevde en konkursnedgang på 49 prosent i mars, mens Møre og Romsdal var i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 50 prosent. Totalt var det 64 konkurser i fylkene Akershus (39), Buskerud (14) og Østfold (11), en nedgang på snaue 36 prosent sammenlignet med 101 konkurser i det tidligere storfylket Viken i fjor på samme tid. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. Konkursutvikling mai: Konkursfallet fortsetter – antallet konkurser ned over 30 prosent i mai. Én bransje overrasker stort 1. juni 2021 Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. 219 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 308 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Dette innebærer at konkursfallet gjennom året fortsetter i mai måned. – Konkursstatistikken fortsetter å overraske – bare i mai falt antallet konkurser over 30 prosent. Vi ser at regjeringens støttepakker fungerer godt og at koronakrisen treffer bransjer svært skjevt , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Samtidig med sterkt konkursfall, ligger etableringstakten av nye virksomheter på et jevnt nivå, samt at antallet slettede foretak er kraftig ned. Totalt innebærer dette en kraftig nedgang i konkursandelen i næringslivet. Tiltakende fall Så langt i år har 1179 selskaper gått konkurs i Norge, mot 1616 i tilsvarende periode i fjor. Dette innebærer et samlet fall i antallet konkurser på nesten 30 prosent gjennom årets første fem måneder. – Konkurstallene har falt hver måned gjennom året bortsett fra april. Derfor var det stor spenning til mai-tallene, som viser fortsatt stor nedgang. Konkurstallene fortsetter å overraske og mange må nok endre analysene sine nå , sier Aandalen. Både antallet arbeidstakere og omsetning på foretakene som har måtte kaste inn håndkleet, har gått kraftig ned. Halvering innen servering Koronakrisen treffer norsk næringsliv svært skjevt. Bygg- og anleggsbransjen utgjør omtrent hver tredje konkurs så langt i år, nesten uendret antall på rundt 350-375 konkurser fra januar til mai. Samtidig faller antallet konkurser kraftig i store bransjer som servering, detaljhandel og agentur- og engrosvirksomhet. – En halvering av antallet konkurser innen servering finnes det få gode forklaringer på, bortsett fra regjeringens rause støttepakker. Samtidig er det store fall i konkurser i typiske handelsrelaterte bransjer, som viser at nordmenn har holdt kjøpelysten oppe selv om Norge har vært stengt , sier han. 105 selskaper innen servering gikk konkurs i løpet av årets første fem måneder, mot 214 i tilsvarende periode i fjor. Det innebærer en nedgang på over 50 prosent. Detaljhandelen har hatt en konkursnedgang på 55 prosent. Robuste støttepakker Norsk økonomi er i en særstilling og myndighetens støttepakker rettet mot næringslivet, i tillegg til dekning av faste kostnader og utsettelser av betalinger bidrar til at mange virksomheter står gjennom krisen. – Regjeringen har lykkes med tiltakene for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Det blir spennende å se hvordan utslagene er i den delen av næringslivet som sliter når støttepakkene snart opphører , sier Aandalen. Globalt var BNP ned 4 prosent, mens 2,5 prosent i Norge. Mot slutten av 2020 og i starten av 2021 har trenden snudd og det forventes en sterk rekyl i Norge i år. IMF forventer at vi tar igjen fallet under koronakrisen i løpet av året. Relatert

Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Konkursutvikling januar: Konkurs-comeback i årets første måned – opp 25 prosent fra januar i fjor 1. februar 2022 Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Sterk vekst 222 selskaper gikk konkurs gjennom de første 31 dagene av det nye året. Det er over 25 prosent flere enn i fjor, da rekordfå 178 selskaper gikk konkurs. Fortsatt ligger konkurstallene godt under januar 2020 da 370 selskaper gikk konkurs. Bygg og anlegg opp nesten 50 prosent Bygg- og anleggsbransjen dominerer tradisjonelt konkursstatistikken. I januar stod underbransjene oppføring av bygninger og spesialisert bygg og anleggsvirksomhet for 69 konkurser – 47 prosent flere enn i januar 2021. Omsetningsmessig står konkursene i disse bransjene for over halvparten av total omsetning på konkursrammede virksomheter. Servering og reiseliv står imot Ifølge en undersøkelse fra NHO Reiseliv sliter 31 prosent av reiselivsbedriftene i landet med å betale regningene – og frykter forlengelse av dagens smitteverntiltak. I konkurstallene klarer reiselivet seg bra – kun én virksomhet gikk konkurs i januar og innen serveringsbransjen gikk like mange virksomheter konkurs i januar i år sammenliknet med i 2021. Oslo tilbake Konkursdataene viser at hovedstaden hadde en sterk konkursvekst i årets første måned. 35 selskaper gikk konkurs, mot 23 i januar 2021. Det var konkursvekst i samtlige fylker, unntatt Rogaland og Viken. De vel 222 selskapene som gikk konkurs i januar stod totalt for en omsetning på omtrent en milliard, tilsvarende tall ble observert i januar i fjor. Antall ansatte berørt er 709 sammenliknet med 552. Nye statlige støttemidler Norske myndigheter åpnet forrige uke for en ny runde med kompensasjonsordning til næringslivet, blant de største økonomiske tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe bedrifter har fått redusert aktiviteten sin som følge av koronapandemien. En ny runde med støttepakker kan holde konkurstallene i sjakk også videre. Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken. Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Slutt på videresending av fakturaer fra Digipost til nettbank 22. februar 2023 17. januar kunngjorde Digipost at de vil slutte å videresende fakturaer til nettbanken, som en del av deres nye Open Banking-samarbeid med Neonomics . Dette betyr at kunder må behandle fakturaene de mottar i Digipost på en annen måte for å unngå purringer og inkasso. Endringen ble innført for DNB-kunder allerede 1. februar, og vil påvirke øvrige norske banker fra og med 1. mars. Endringene vil også påvirke kunder med inkassosaker hos Fair Collection som mottar faktura i Digipost. Disse endringene innebærer at Digipost standardiserer fakturabehandling på plattformen, uavhengig av hvilken bank du har. Når du mottar en faktura i Digipost kan du benytte deg av den innebygde betalingstjenesten. Det er en fremtidsrettet og sikker tjeneste, som tilbyr betaling fra de fleste norske banker. Sørg for at du har riktig e-postadresse registrert i Digipost, slik at du mottar varsel om nye fakturaer. Slik fungerer den nye Open Banking-løsningen hos Digipost Når du har mottatt en faktura i Digipost og ikke har en aktiv avtale må du gjøre følgende: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Etter at du har valgt bank må du samtykke til at Neonomics kan hente kontoinformasjon og gjennomføre betalingen på dine vegne Deretter vil du bli bedt om å identifisere deg med elektronisk ID slik at Neonomics kan hente kontoer som er registrert på deg Når listen med bankkontoer kommer opp, velger du den du ønsker å betale fra Du vil så komme tilbake til Digipost der du velger bankkonto og trykker “Betal” Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betalingen vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Hvis du har en aktiv avtale: Åpne fakturaen og klikk på knappen “Gå videre til betaling” under overskriften “Betal faktura i Digipost” På neste side ser du en oversikt over dine aktive avtaler, og fra listen velger du hvilken bank du ønsker å bruke til betalingen Du blir så sendt videre til betalingsvinduet i Digipost der du velger hvilken bankkonto du ønsker å betale fra Du må bekrefte betalingen ved å logge inn med elektronisk ID Etter vellykket betaling vil du bli sendt tilbake til Digipost der fakturaen nå er markert som betalt Kenneth Danielsen Relatert