På Finansavisen sine sider kan du i dag lese om at Optin Bank, Bambora og Fair Group inngår samarbeid med Opus Systemer om forenklet betaling for hele tannhelsebransjen. Mobil betalingsløsning kan spare tannhelsen for 100 millioner kroner 14. november 2019 På Finansavisen sine sider kan du i dag lese om at Optin Bank, Bambora og Fair Group inngår samarbeid med Opus Systemer om forenklet betaling for hele tannhelsebransjen. Opus Systemer har en markedsandel på 96% av alle norske tannhelseklinikker og disse har en omsetning på ca 20 milliarder i året for sine kunder. "Betalingsløsningene som markedet leverer i dag er ikke forenelig med den innovasjonstakten vi i Opus ønsker» sier daglig leder i Opus Systemer" , Lasse Moe. Med eksperter innenfor tannhelsesektoren i teamet, har Opus, Optin Bank, Bambora og Fair Group utviklet en fleksibel og sikker betalingsløsning som dekker alle operasjonelle, regnskapsmessige og finansielle krav hos klinikkene. Hele prosessen er hensyntatt. Det ønsker å utfordre en etablert bransje og tilby betalingsløsninger tilpasset dagens krav fra både klinikk og pasient. I tillegg til å være enkel å bruke for både klinikkene og pasientene, så støtter løsningen blant annet EHF fakturaer, OCR, krav til håndtering av sensitive data, rapportering og eksport funksjonalitet, og selvfølgelig korrekt regnskapsføring. «Med OptinPay Dental lanserer vi vår første sektorspesifikke betalingsløsning, med meget god funksjonalitet både for klinikken, men spesielt for pasienten. Løsningen er integrert i Opus Dental og krever ingen ytterligere kostnad eller opplæring av personell. Pasienten kan betale hjemme etter besøket hos klinikken og velge den betalingsformen som passer best, uten å måtte involvere andre i prosessen» , sier daglig leder i Optin Bank, Harald Dahl-Pedersen «Vi ser på dette som en veldig god start på et spennende samarbeid. Sammen med Optin Bank og Fair Group ønsker vi å forbedre og forenkle hverdagen for tannlegene, samtidig som de kan spare kostnader» , sier Managing Director i Bambora Nordics, Peter Nilsson. For klinikken vil dette gi besparelser i flere ledd. Med dagens betalingsløsninger, er det både tidkrevende, ubehagelig og belastende for mange tannklinikker å følge opp reskontroen i en allerede hektisk behandlingshverdag. Med OptinPay Dental mobil betalingsløsning, kan pasienten reise seg fra behandlingsstolen og gå uten å måtte gå innom resepsjonen for å betale. Med dette frigjøres bemanning og får i tillegg automatisk lagt utestående krav over i et organisert og fair inndrivningsforløp uten å måtte foreta seg noe mer. «Det er viktig at vi ivaretar en best mulig kundereise for pasientene. Her møter vi et bredt spekter av Norges befolking, og alle skal ivaretas på en god og trygg måte» , sier daglig leder i Fair Group, Rune Heimstad. Les artikkelen i Finansavisen her . Relatert

Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. NHC Services: – Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger 15. september 2021 Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. Hver dag finner over 5000 barn veien til en Norlandia eller Kidsa-barnehage, og hver måned sendes ettilsvarende antall fakturaer ut. Faktureringen er det NHC Services AS, NHCs interne regnskapskontor,som tar seg av. På grunn av det store volumet på fakturautsendelser har NHC Services lenge satt bort arbeidet med inkasso til eksterne aktører. – Vi har brukt ekstern aktør på inndrivelse av fordringer i mange år, men har vært semi-fornøyd medsamarbeidet. Vi manglet gode integrasjoner, og det ble mye manuell håndtering fra begge sider. Med mange tusen fakturaer som går gjennom systemet hver måned ble det altfor tidkrevende å følge opp. Det ble litt for mange caser, og litt mange henvendelser om feil fra både selskapet og foreldrene , forklarer leder Elisabeth Dragseth i NHC Services. – De var litt heldige med tidspunktet Da Dragseth ble kontaktet av en av Fair Collections konsulenter i starten av 2021 var hun derfor åpen for å høre på forslag. – Vi var ikke aktivt på jakt etter å bytte, men vi var litt misfornøyde med det vi hadde fra før. Så da Fair tok kontakt var de litt heldige med tidspunktet , kommenterer hun. Initiativet fra Fair overbeviste Dragseth og hennes kolleger om at tiden var inne for å bytte inkassopartner. Det var derimot ikke noen selvfølge at denne nye partneren skulle være Fair. – Da vi bestemte oss for bytte startet vi en prosess der vi hørte med flere forskjellige aktører i markedet for å høre hva de kunne tilby. Til slutt landet vi på Fair , forteller hun. Særlig to faktorer var avgjørende Dragseth viser til to hovedårsaker som var avgjørende for at NHC Services valgte å inngå et samarbeid med Fair. – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper hun. En annen viktig faktor for NHC Services’ valg var Fairs satsning på teknologi og digital utvikling. – Fair virker å være langt fremme med sine løsninger og integrasjoner, og inntrykket vi sitter igjen med etter prosessen med å velge partner er at systemene deres er fullt på høyde med de største aktørene i bransjen. – Raskt på for å finne gode løsninger Samarbeidet mellom NHC Services og Fair er fremdeles ferskt. Likevel er hun godt fornøyd med samarbeidet så langt, Fairs integrasjon i selskapets Visma Business-system og brukervennligheten i dennye brukerportalen. – Oppstarten har fungert veldig greit. Noen hiccups og tekniske utfordringer har det naturligvis vært i starten, men det har vi forståelse for. Vi opplever at Fair håndterer disse utfordringene på en god måte. Utviklerne deres er veldig tett på i prosessen, og er raskt på for å finne gode løsninger dersom de oppdager noen problemer. En av utfordringene Fairs utviklere har måttet takle er strukturen i barnehagene. Daglig leder i hver av de om lag 90 barnehagene skal ha oversikten over egne fakturautsendelser, noe som betyr et stort antallbrukere og segmenteringer på en og samme konto. – Det bød på noen nye utfordringer for oss, men utvi klerne våre kastet seg rundt og fant gode løsninger i systemet , forteller CDO Marius Gylseth i Fair, og legger til: – Samarbeidet med NHC Services nå i oppstartsfasen har vært kjempegodt, og det er gøy å bli utfordret med nye problemstillinger vi må løse. Ikke minst er det fint å se at vi kan løse krav og ønsker rundt funksjonalitet på løpende bånd. Det viser at utviklingen i systemet vårt har blitt gjort riktig fra starten av. Forventer fortsatt godt samarbeid Nå regner NHC Services og leder Elisabeth Dragseth med at det gode samarbeidet vil fortsette i tidenfremover – både på inkasso og etterhvert også fakturautsendelse – og at Fairs tilnærming vil gi etpositivt utslag på betalinger og fordringer. – Jeg forventer at fordringsmassen vår går ned, og at våre avsetninger til tap kan settes ned. Ett år frem i tid regner jeg med at enda flere foreldre betaler, og at færre saker går til inkasso , utfordrer hun avslutningsvis. Relatert

283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursutvikling august: Detaljhandelen i knestående – 61 prosent flere konkurser enn på samme tid i fjor 1. september 2023 283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursveksten fortsetter for norsk næringsliv, med en vekst på over 30 prosent i august. Spesielt utmerker detaljhandelen seg, hvor antallet konkurser nesten er doblet i august. Bransjen treffes hardt av sterk inflasjon, svak krone og kraftig renteoppgang. – Detaljhandelen presses av det som fremstår som en «perfect storm», hvor kombinasjonen av renteoppgang, inflasjon og ufordelaktig valuta sammen drar bransjen ned. Våre analyser viser konkursøkning hver eneste måned så langt i år og nesten en dobling i august , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I detaljhandelen inngår virksomheter som selger varer eller tjenester til forbruker, unntatt større varer som motorvogn. Inflasjonen i Norge var ved utgangen av juli på 5,4 prosent, én euro og én dollar kostet henholdsvis 11,59 kroner og 10,66 kroner ved utgangen av august. Den norske styringsrenten ligger i dag på 4,0 prosent, opp fra 0,5 prosent ved starten av 2022. Tydelig taktskifte i detaljhandelen Den første måneden etter sommeren ble en skrekkmåned for detaljhandelen, hvor antall konkurser var nesten dobbelt så mange sammenliknet med august 2022 (86 prosent). Samtidig viser sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå at varehandelen falt med 0,8 prosent fra juni til juli. Totalt førte konkursene til at over 1100 ansatte på landsbasis mistet jobben, 161 av disse jobbet innen detaljhandelen. Nylig fortalte Norsk Sportsbransjeforening om stappfulle varelagre og omsetningsnedgang, hvor blant annet XXL trekkes frem som en av aktørene som sliter mest. Også byggevarekjeden Maxbo har kommunisert utfordringer med svekkende salg og etterspørselsreduksjon i privatmarkedet. Flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen 59 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i august, det utgjør én av fem konkurser totalt. I sommer meldte Byggenæringens Landsforbund om en uholdbar situasjon og ba om møte med regjeringen for å få hjelp. – Få setter nå i gang nye prosjekter og usikkerheten er stor. I snitt gikk daglig mer enn to aktører innen bygg og anlegg konkurs i august. Konkursrisikoen truer særlig de små- og mellomstore aktørene hvor mange opplever at store andeler av oppdragene har forsvunnet , sier Aandalen. Over 20 prosent flere bedrifter i bygg- og anleggsbransjen har gått konkurs i 2023, målt mot samme tid i fjor. SSBs produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet ble nylig lagt frem. Volumindeksen kommer månedlig og måler utviklingen i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen. De ferske tallene viser en brutal nedgang på 2,4 prosent for juli-måned. Krisetall i Innlandet Det er store regionale forskjeller og Innlandet opplevde et særlig stort konkursras i august 2023, med en oppgang på 167 prosent (24 konkurser). Likevel er det storfylket Viken som står for flest konkurser, med 59 meldte konkursåpninger i måneden som gikk. I Trøndelag doblet antall konkurser seg, mens Vestfold og Telemark hadde en konkursvekst på 114 prosent. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til 6. juli 2023 Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Hvis vi starter denne kronikk med hvordan mine prognoser har endret seg over det siste året, har det meste gått galt for mine heroiske spådommer, uten at det har blitt så gale av den grunn. En kan nesten si at de manglende tap i bankene etter rentesjokk både ute og hjemme, sterkt boligprisfall i fjor og kollaps i nybyggingen av boliger er den største prognosebommen av dem alle. Jeg hadde virkelig trodd at banker rundt omkring i Norge ville lide mer enn de har gjort, hvis alt det gale med renter, inflasjon og strømpriser vi så i fjor høst skulle materialisere seg. Så langt ser det greit ut. Av bankenes samlede utlån er drøyt halvparten til personmarkedet. De samlede tap her pleier ikke å overstige mer enn et kvartporsentpoeng av utlånsmassen. I år kan de bli marginalt høyere. Men er problemene bare utsatt? Både ja og nei. Rentetoppen er enda ikke nådd og ventes av finansmarkedene i skrivende stund å bli hele 4,5 prosent ved juletider. Det vil gi mange sårbare husholdninger boliglånsrenter på rundt 7 prosent. Det vi sett så langt i år er økt mislighold i usikret gjeld med frykt for enda større tap i de som engasjert seg i krypto og folkefinansieringsmodeller. Disse tap er likevel ikke så viktig i den store sammenheng. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen For lån med pant i fast-eiendom har bildet vært langt lysere for bankene, all den tid såkalte «loan to value»-rater har falt i takt med en boligprisvekst på 7-8 prosent så langt i år, uten nevneverdig vekst i låneetterspørsel. I bedriftsmarkene blir nok tapsutviklingen mer dramatisk Ved inngangen til året var det uro rundt boligbyggere og næringseiendom, med spesielt fokus på kontoreiendommer hos årvåkne risikosjefer i norske banker. I motsetning til hva vi ser i London og amerikanske storbyer har imidlertid norske hjemmekontorløsninger ikke redusert vår samlede etterspørsel etter kontoreiendom. En positiv overraskelse for mange. Det kommer nok flere konkurser utover høsten som følge av at renta har blitt satt opp, og fordi forbrukerne sliter med høy innenlandsk inflasjon. Antall konkurser er opp 40 prosent fra i 1. kvartal fjor til samme kvartal i år, med hovedvekten på byggebransjen, varehandel og overnattingsvirksomheter. Likevel er det ikke snakk om mer enn en normalisering tilbake til 2019 tall, og knapt nok det. Det kan fortsette å gå bedre enn fryktet av flere grunner. For det første er arbeidsmarkedet stramt. Så en ting er å miste jobben (noe jeg unner ingen), men de fleste ledige kommer jo i jobb igjen, hvis man ikke er kresen, og er villig til å flytte på seg. Boligprisene er også stigende i det meste av kongeriket, så det bør ikke bli store tap ved flytteopperasjoner som innebærer skifte av bopel. Og boligmarkedet vil trolig ikke falle mye i tiden fremover heller. Til det er husholdningenes inntektsvekst for sterk og tilbudet av boliger i Norge for lavt. Rentehoppenes knusende effekt på boligbyggingen kommer faktisk til å gi oss høyere inflasjon i nær fremtid enn ønsket, all den tid vi nå er dømt til å få svært høy husleievekst i årene som kommer som følge av boligmangel. Misligholdets reddende engel blir nok inntektsvekst og omleggingen av den økonomiske politikken i tiden fremover Årets lønnsoppgjør ble rausere enn normalt i nominelle termer. Med forventninger om overskuddsdeling mot slutten av året i ulike former kan det hende at Norges Banks siste estimat for lønnsveksten i år på 5,5 prosent står seg. Med bare en glidning på 1,7 prosent inn i året, betyr det at lønnsøkninger gitt i andre halvår (med halv effekt for året 2023) ofte må bli på 5 prosent eller mer hvis anslaget skal treffe. Lønnsoppgjøret blekner imidlertid mot et historisk raust trygdeoppgjør på hele 6,5 prosent, og en regulering av pensjonssatser på om lag 8,5 prosent fra 1. mai. Derfor er det kanskje ikke så store tap i vente for alle kreditorene til folk flest. Et stramt boligmarked har dessuten gjort det mulig å heve husleiene mer enn normalt i år. Trenger en familie å leie ut et rom for å få endene til å møtes, går dette også lettere i år enn i fjor. For ikke å snakke om kontrasten til utleiernes katastrofetid med nedstenging av samfunnet i 2020. TiI høsten forventes også statsbudsjett å gi rause skatteletter for 2024. Endelig skal det bli vanlig folks tur! Oljefondet har økt med nesten 3000 milliarder kroner i år. Noe som muliggjør bortimot 90 milliarder kroner i økt oljepengebruk for 2024, hvis en skal følge handlingsregelens 3 prosent uttaksnorm. Noe som umulig kan tas i bruk gitt dagens stramme arbeidsmarked. Derfor blir doseringen av oljepengebruk naturlig mer beskjeden. Men får vi ikke børskrakk, eller en sterk rekyl i kronekursen (som reduserer verdien av våre utenlandske plasseringer i norsk regning), så blir det nok skatteletter både til neste år og i valgåret 2025 for folk flest. I hvert fall hvis verdensøkonomien unngår resesjon med påfølgende kollaps i verdien av oljefondets internasjonale aksjeporteføljer. Men det var det da: Hvordan utvikler verdensøkonomien seg? Og her er det noen nye farer som har dukket opp underveis i dette turbulente året. På verdens børser og i amerikansk økonomi er det alltid fare for krakk og krise. Dette er kjente og kjære risikoer. Tror dessverre ikke det er spesielt produktivt å gå rundt og frykte at et krakk kan komme ut av det blå. Shit just happens. Den nye fare som har kommet overraskende i år er at kinesisk økonomi har fått uventede konjunkturelle utfordringer. Alle har visst at Kina har en raskt aldrende befolkning, et gjeldsberg uten like og et kommuniststyret som når som helst kan gjøre store inngrep i økonomien. Dette er strukturelle utfordringer. Men de fleste analytikere trodde at det var duket for en konjunkturell opptur etter at de fleste restriksjoner relatert til koronapandemien ble opphevet i desember i fjor. Men oppgangen i den økonomiske aktiviteten har vært langt svakere enn ventet, med regelrett deflasjon i industrien. Siste måling av konsumprisen viser en vekst på 0,2 prosent. Kina kan meget vel få generell deflasjon i nær fremtid. Dette er viktig for Norge all den tid mange av våre råvarepriser, inklusive olje og aluminium har hatt god drahjelp fra det økonomiske mirakel i Kina på 2000-tallet. For å dempe faren for deflasjon i økonomien har kinesiske myndigheter også begynt å tillate en klar depresiering av den kinesiske valutakursen mot vestlige valutaer. Slik vil ikke bare innenlands kinesisk deflasjon transporteres til vesten, men også forsterkes. I senere år har kredittmedarbeidere fått en rekke helt uventet risikomomenter å bales med: BREXIT, koronapandemien, Ukraina-krigen, et militært opprør i Russland og nå altså faren for at noe går helt galt i det som verdens siste store kommuniststat. Norsk økonomi har alltid vært følsom for store svingninger i internasjonale konjunkturer. Men denne gang er det ikke bare via handel med varer og tjenester eller migrasjoner som kan spille oss et puss. Overnevnte handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier også at ved et stort fall i oljefondets verdi så kan finanspolitikken måtte strupes. En krise som hvis vi er riktig uheldig også faller i sammen med tid med en rekyl i kronekursen. Mange undres nok over påstanden om at NASDAQ- børsen er viktigere for Norge enn før. Et relativt nytt fenomen er at nordmenn i dag har store deler av sin pensjonsformue i utenlandsfond. Siden 2009 har privat sektor i Norge sine porteføljer i utlandet økt fra 1000 til 3000 milliarder kroner. Neste kollaps på verdens børser vil derfor kunne slå hardere inn i norsk økonomi enn før i tida. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q2 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft: – Fair er veldig gode på å treffe kundene 13. juni 2022 Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft er strømselskapet som har satt seg mål om å snu strømbransjen på hodet. Opprettet som et resultat av to unge entreprenørers ønske om å endre hvordan strømselskapene opererer, har Motkraft på kort tid etablert seg som en disruptor i bransjen. Selskapet skiller seg blant annet ut fra sine konkurrenter ved at det er registrert som en ideell organisasjon, og derfor har et mål om at årsregnskapet skal gå i null. For å bygge opp et mer effektivt system for strømsalg, og oppnå sine mål om å reformere strømbransjen, har Motkraft etablert inngått samarbeid med likesinnede partnere i alle ledd av næringskjeden. En av disse partnerne er Fair, som har blitt tildelt ansvaret for fakturadistribusjon. – Vi vil hjelpe kundene våre med å spare penger og betale en rettferdig pris for strømmen de bruker. Fair er bygget opp på lignende prinsipper, så sånn sett er vi en god match. Det er selvsagt positivt at vi deler mange av de samme verdiene , sier CTO og medgründer Anders Rodem i Motkraft. Anders Rodem (22) og Bjørn Spieler (25) er gründerne bak strømselskapet Motkraft. – Smidig oppstartsprosess Selv om samarbeidet med Fair fremdeles er relativt ferskt, har Rodem et svært godt førsteinntrykk av sin nye partner på fakturadistribusjon. – Fair har vært veldig proaktive hele veien. De er veldig “på”, og er flinke til å følge opp. Vi ble ringt opp støtt og stadig med spørsmål om det var noen problemer, eller om det var noe vi lurte på. Sånne folk liker vi å jobbe med. Om vi mot formodning skulle rukket å bli misfornøyde med noe, tror jeg Fair hadde catchet det før det hadde eskalert , sier han. Rodem beskriver oppstartsprosessen som overraskende smidig. Alle utfordringer ble adressert raskt, og rettet opp før det rakk å bli et problem. – De har møtt de forventninge vi hadde når det gjelder deadlines, og har alltid klart å levere til de tidene som ble satt og gitt. Det er sjelden vare, og ganske imponerende. – Sultne på å finne bedre løsninger Motkraft var i prat med Fair allerede helt i oppstartsfasen, men var da ikke i markedet for å finne en fakturadistributør. Da de ble kontaktet igjen en stund senere, tok Rodem og hans medgründer seg likevel tid til en rask prat om muligheter. – Da skjønte vi raskt at de kunne tilby en god løsning, og at de var sultne, flinke og raske. Med Fair tar det ikke tre uker å få til et møte, det tar kanskje tre timer , sier han. Anders Rodem (Foto: LinkedIn) Spesielt denne sulten etter innovasjon og forbedring er en egenskap Rodem verdsetter høyt. – Vi jobber mye med bransjer der ting går litt tregt. Vi har mange tanker om hvordan vi kan effektivisere og forbedre prosesser, men blir ofte møtt med et sukk. Hos Fair er responsen en helt annen, de spiller videre på de tingene vi tar opp , forteller han. – De er, på lik linje med oss, sultne på å finne bedre løsninger på ting. Selv på fakturering, som tross alt er litt trauste greier. Det er forfriskende å se! 99,99% digitaliseringsgrad Motkraft sender ut om lag 26.000 fakturaer i måneden – bortimot samtlige av dem som eFaktura i nettbank. Automatisk fallback-løsning er Digipost eller epost, fremfor papirfaktura. Det har bidratt til at Motkraft har en digitaliseringsgrad på hele 99,99% på sine fakturautsendelser. – En av Fairs viktigste egenskaper, for vår del, er at de er veldig gode på å treffe kundene. Det er utrolig viktig for et selskap som oss, som har syltynne marginer og voldsomt høy omsetning. Da er vi avhengige av å få inn pengene på en god måte , sier Rodem. – Fair har smarte distribusjonsløsninger som sørger for at kundene våre ser fakturaen de får tilsendt. Det øker betalingsgraden, noe som igjen har effekt på andre ting i virksomheten , legger han til. En god match Nå ser Motkrafts CTO frem til et fortsatt godt samarbeid, som vil gi begge selskaper gode muligheterfor utvikling og innovasjon i tiden fremover. – Vi er veldig glade for å ha fått med oss Fair, som deler vår visjon og vår tankegang, De gjør det vi vil at de skal gjøre, og det er det overraskende få som gjør. I tillegg har de en spennende roadmap med nye features som kommer. Det er tydelig at de utvikler seg, og det setter vi i Motkraft pris på , avslutter Anders Rodem. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Vipps har lenge jobbet med en løsning for å gjøre det enklere for betalere å gjøre opp inkassosakene sine. Løsningen var klar for ikke lenge siden, og i går lanserte Fair Collection som første innfordringsselskap løsningen for sine kunder. Fair lanserer enklere betaling sammen med Vipps 7. februar 2020 Vipps har lenge jobbet med en løsning for å gjøre det enklere for betalere å gjøre opp inkassosakene sine. Løsningen var klar for ikke lenge siden, og i går lanserte Fair Collection som første innfordringsselskap løsningen for sine kunder. Dette vil gjøre innfordringskostnadene lavere, og det kommer de som skylder penger til gode gjennom lavere gebyrer og salærer. Det vil også bli enklere å følge med på om en faktura er betalt eller ikke, og mest sannsynlig redusere antall saker til inkasso. Jonathan Mylvaganam i Vipps og Marius Gylseth i Fair Marius Gylseth, CDO i Fair Group, kan fortelle følgende om den nye avtalen: «I går, 6.2.2020 gikk våre første brev ut via Vipps sitt API for innfordring. Fair Collection er første innfordringsselskap som har koblet seg opp på løsningen direkte mot Vipps. For oss er det viktig at de som skylder penger kan gjøre opp på en så enkel måte som mulig, og vi er glade for at Vipps nå har lansert løsningen. Som fakturadistributør har vi lenge vært koblet opp mot eFaktura, men vi ser klare fordeler ved å sende dette direkte inn i Vipps sitt nettverk. Løsningen til Vipps vil medføre at flere kommer til å betale regningene sine tidligere, og at vi kan kommunisere bedre med de som skylder penger. Vipps viser stor vilje til å utvikle tjenesten til det beste for sine brukere, og vi tror at vi gjennom deres løsning vil kunne hjelpe de som skylder penger til å betale tidligere. På sikt håper vi at Vipps vil tilgjengeliggjøre fakturakopi, link til portaler og chatløsninger. Når kunden først er logget inn i Vipps, kan vi med sikkerhet vite hvem personen er, og kan således tilby alle våre kundeservicefunksjoner gjennom et API til appen. Vi synes det er gledelig at vi nå får mulighet til å sende ut inkassobrev via eFaktura. Det var en smal sak å koble seg opp på API’et til Vipps, og fra vi fikk beskjed om at løsningen var på plass brukte vi kun noen timer på å gå live. Som fakturadistributør ser vi at betalingsgraden på eFaktura er vesentlig høyere enn på både digipost og postale utsendelser. I noen tilfeller ser vi at det er opp mot 20% poeng forskjell i betalingsgrad mellom eFaktura og postale utsendelser». Gjennom løsningen vil også kravet sendes i alle kanaler hvor eFaktura sendes i dag, noe som gir flere fordeler: En eFaktura er ferdig utfylt, og kan godkjennes med ett tastetrykk i nettbanken For å få tilgang til brevet må mottaker logge seg inn med BankID. Dette gjør at vi med sikkerhet vet om brevet er kommet frem, og om det er lest Brevet som sendes fra Fair vil ha linker til alle våre kundeservicefunksjoner, og mottaker kan selv finne løsningen som passer best på tidspunkt for mottak. Enten kravet betales direkte, man ønsker utsettelse eller avdragsordninger Det er mulig å gjøre endringer i henhold til egne ønsker, både i forhold til betalingsdato og beløp som skal betales "Fair har lenge etterlyst bedre betalingsløsninger for krav som er forfalt. Som et teknologifokusert innfordringsselskap har vi lenge snakket om at det er et paradoks at jo senere man betaler, jo mindre digital kan du være. Dette er en endring som gjør at det blir enklere og mer smidig for folk å gjøre opp gjelden sin" , avslutter Gylseth. Det er flott at inkassoselskaper gjør det enkelt å betale regningene sine i Vipps. Fair har gitt oss mange verdifulle innspill som vi tar med oss når vi skal gjøre det enda enklere for brukerne våre i fremtiden, sier Jonathan Mylvaganam, produktsjef for Regninger i Vipps. Samarbeidet mellom Vipps og Fair går langt tilbake i tid, og begge selskap har verdier som overlapper godt. Våre merkevarer er sterke innenfor betalingssegmentet, og både Vipps og Fair er opptatt av gode, enkle og digitale teknologiske løsninger. Det er også viktig for begge selskap at brukerne opplever at vi vil deres beste og at vi er rettferdige i alt vi gjør. Sammen blir vi bedre, og kan tilby både kundene og brukerne bedre løsninger sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group Relatert

Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. – Totalpakken Fair viste oss var veldig spennende 17. oktober 2022 Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. Da Randaberg kommune skulle finne en ny samarbeidspartner på innfordring tok de kontakt med fire ulike aktører for å finne en løsning som passet dem. – Vi har et nokså godt integrert regnskapssystem, Xledger, og én av de tingene som var viktig for oss var at vår nye inkassopartner har en integrasjon mot dette systemet , forteller Jo Skarstad, fagleder for regnskap i Randaberg kommune. Av de fire forslagene som ble presentert, var det løsningen til Fair som traff best på de kriteriene kommunen hadde. – Det var flere grunner til at vi valgte Fair. Blant annet har de allerede en integrasjon mot Xledger, og jeg tolker dem som ivrige og engasjerte. Det er et relativt nystartet selskap som er litt mer “på”, og de har allerede bevist at de kan gi oss en service vi ikke har fått tidligere. Totalpakken de viste oss var veldig spennende , begrunner Skarstad. Avtalen ble skrevet under i august, og allerede et par uker senere begynte den tekniske testingen av systemene og integrasjonen. Avhengig av et godt forhold til samarbeidspartnerne Med sine drøyt 11.000 innbyggere er Randaberg en relativt liten kommune, og for å sikre at kunnskapskravet på ulike fagområder tilfredsstilles er kommunen avhengig av gode samarbeidspartnere. – Vi må ha et tett og godt forhold til våre partnere slik at vi kan utnytte deres kunnskap og kompetanse, og det opplever jeg at vi har med Fair. De har blant annet lovet oss en fast saksbehandler vi kan forholde oss til, og det er en fordel for oss , sier Skarstad. Han forteller at kommunen bevisst vurderte mindre inkassoselskaper i jakten på god kundeservice. – Personlig har jeg sansen for de litt mindre aktørene, som våger å utfordre det etablerte. Og for en liten kommune er det enklere å få god service hos et lite selskap. De gamle og store er gamle og store, og de fokuserer mer på Oslo og Stavanger enn lille Randaberg , sier den humørfylte faglederen. – Viktig å gjøre ting på en god måte Skarstad og hans kolleger fakturerer samtlige innbyggere i Randaberg i en eller annen sammenheng – enten det dreier seg om barnehage, SFO og kulturskole, kommunale avgifter, helsetjenester eller husleie for kommunale boliger – og har dermed en rekke forskjellige typer kunder og brukere. – Mange av våre kunder har ikke så mye penger, og enkelte greier seg ikke ute på markedet, enten av helsemessige eller praktiske grunner. Vi kan naturligvis ikke la være å foreta innkreving, men det er viktig at vi gjør ting på en god måte. Det er mange hensyn å ta, overfor både innbyggerne og politikerne, om hvordan vi skal gjøre ting , forklarer Skarstad. – Gjelder det for eksempel fakturaer til innbyggere i kommunale boliger er det bokstavelig talt hjemmene deres som står på spill, og som en liten kommune ønsker vi naturligvis å ta vare på våre innbyggere , legger han til. Forlokkende innfordringsmodell Derfor var også Fairs profil og tilnærming til innfordring – rotfestet i det å skape en god og rettferdig prosess for alle involverte parter – viktig for Randaberg kommunes valg av samarbeidspartner. – Modellen Fair viste oss var forlokkende. De har en måte å kreve inn penger på som gjør at det er litt opp til brukerne hvordan de ønsker å gjøre opp for seg. Det er ikke fulle gebyrer med en gang, men i stedet mer fleksibilitet. Ofte er det alt som skal til for at pengene kommer inn , sier Skarstad. – Sånn sett matcher Fairs tilnærming vår egen. Pengene skal inn, men vi er nok litt snillere enn enkelte andre aktører , avslutter han. Relatert

Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Relatert

Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Vi fortsetter å vokse og ønsker Mai velkommen! 2. november 2023 Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, hvor hun har drevet med alt fra relasjonsbygging, tradisjonelle eiendomssalg og forvaltning, til større juridiske eiendomssaker. Nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Som kundebehandler i Fair jobber Mai med å besvare henvendelser på blant annet telefon, chat og e-post, samt bistå med saksbehandling. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg valgte å jobbe hos Fair fordi jeg ville være med på å utfordre dagens inkassobransje, og verdiene til Fair er noe jeg er stolt over å kunne stille meg bak. Ikke minst er Fair et selskap i sterk vekst, hvor det er gode muligheter til å kunne utvikle seg både faglig og karrieremessig. Hjertelig velkommen til oss, Mai! Kenneth Danielsen Relatert

Fair Collection har reduserte åpningstider i desember. Åpningstider i julen 20. desember 2025 Fair Collection har reduserte åpningstider i desember. 22. desember 09:00-19:00 23. desember 09:00-12:00 Julaften Stengt 1. juledag Stengt 2. juledag Stengt 29. desember 09:00-19:00 30. desember 09:00-12:00 Nyttårsaften Stengt 1. januar Stengt 2. januar Vanlige åpningstider Kundeservice Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Relatert