Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Fair Group AS inngår strategisk samarbeid med BRANG Oy 6. oktober 2020 Fair inngår samarbeid med BRANG på fakturadistribusjon, reskontrohåndtering og inkasso. BRANG vil bistå Fair sine finske kunder, mens Fair vil betjene BRANG sine norske kunder. Partene skal også jobbe for å få fotfeste i det svenske markedet. Samarbeidet gjør det felles tjenesteutvalget til Fair og BRANG tilgjengelig for nordiske selskaper. Begge selskap opererer etter de samme prinsippene knyttet til rettferdighet, integritet og gjennomsiktighet. Hos oss kan du være trygg på at ditt kundeforhold blir ivaretatt. BRANG og Fair opplever begge sterk vekst i sine respektive markeder, og vi forventer ytterligere synergier i et samarbeid. Fair Group AS i korte trekk: Fair er et rettferdig teknologiselskap etablert i 2018. Vårt mål er å levere løsninger som er mer effektive og rettferdige for våre kunder og deres kunder. Våre ansatte har bred kompetanse og erfaring innenfor fagfeltene distribusjon, fakturering, finans og inkasso. Denne kompetansen har vi brukt når vi har satt sammen vårt tjenestespekter. Når vi har bygget tjenestene våre har vi hatt sluttkunden i fokus, og bygget alle våre tjenester med tanke på hvordan man kan ivareta de som skal betale for en vare eller tjeneste. Vi stilte oss spørsmålet om hvordan vi selv, som sluttkunde, ønsker å bli behandlet, hvilke kostnader ville vi akseptert og i hvilke digitale flater kunne vi tenkt å gjøre opp for oss på en enkel, trygg og effektiv måte. Resultatet er teknologisk nyvinning. Vi har en markedsledende teknologisk plattform der vi har bygget fremtidens multikanal og inkassosystem. Fair leverer en modell tilpasset våre kunders behov og ønsker. Modellen baserer seg på rettferdig behandling, enten det er lave kostnader for utsettelse av betaling, trinnvis belastning av inkassosalærer eller gode prosesser for stans av innfordringsprosessen dersom din kunde kommer med en innsigelse. Vi skreddersyr en løsning som passer deg og din bedrifts behov. Myndighetene gir innfordringsselskapene rammene for hvor mye det maksimalt kan koste å gå til inkasso. Å belaste dine kunder maksimale satser på innfordring har blitt en bransjestandard. Dette bør være et valg du og ditt selskap tar, ikke innfordringspartneren. Vi gir deg valgfrihet, god kundebehandling og lavere kundefrafall. BRANG i korte trekk: BRANG Oy er et voksende, moderne faktura- og inkassobyrå. Vi tar ekstra hensyn til kvaliteten, detaljene og gjennomsiktigheten i våre tjenester. BRANG er et finsk selskap som spesialiserer seg på fakturering av livssyklustjenester. Vi håndterer fakturering, regnskap og gjeldsinndrivelse for våre kunder. BRANG-ansatte er fokusert på å finne løsninger for å sikre at virksomheten din går bra: betalinger avregnes i henhold til instruksjonene og i tide. BRANG tilbyr tjenester til selskaper i alle størrelser. BRANG gir omfattende rådgivning og veiledning til sine kunder i alle aspekter av fakturering, betalingsopplegg, betalingsovervåking og inkasso. Å stole på BRANG betyr at selskapets økonomiske forhold er i gode hender. BRANG er bygget på solid, omfattende ekspertise av pionerer fra ulike sektorer: GF Money Oyj, St1 Finance Oy, Tilitoimisto Kärnä Oy og toppledelsen i BRANG. Rettferdige skritt fremover! www.brang.fi Kontaktinformasjon: Arto Kallio Co-Founder & Business Director, BRANG Oy +358 50 3004 417 arto.kallio@brang.fi Christian Aandalen Partner, Fair Group AS +47 92419329 ca@fair.no Relatert

Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. En allianse med felles mål Nettalliansen er en sammenslutning av 21 små og mellomstore nettselskap i Norge, som sammen betjener rundt 180 000 nettkunder. Som aksjeselskap eid av nettselskapene selv er formålet å utvikle felles systemer og standardiserte løsninger som effektiviserer driften og gjør det enklere å utveksle informasjon og ressurser på tvers. I arbeidet med å effektivisere fakturadistribusjon valgte Nettalliansen tidligere i år å gjennomføre en konkurranseutsatt anskaffelse. Valget falt på Fair Distribution, som nå leverer fakturadistribusjonstjenester til hele alliansen. – Vi ønsket en solid og fremtidsrettet partner for en felles løsning. Fair svarte godt på alle kravene vi stilte – både teknisk, funksjonelt og bærekraftsmessig, sier Gunnar Bell, leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Gunnar Bell er leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Foto: Nettalliansen Et implementeringsprosjekt i stor skala Samarbeidet med Fair Distribution startet med en pilot hos Jæren Everk i februar. Deretter ble løsningen rullet ut hos de resterende selskapene i løpet av første halvår. Med kun noen få selskaper igjen å implementere i juli, nærmer Fair seg nå distribusjon av over 100 000 fakturaer i måneden for Nettalliansens eiere. – Det å etablere en felles løsning på tvers av 20 selskap på et halvt år er i seg selv en bragd. Fair har styrt prosessen effektivt med støtte fra våre folk. Det har vært lite støy og jevn fremdrift, og småtingene som dukket opp var av typen man lærer av, ikke kritiske feil, sier Bell. Ett av de involverte selskapene har vært Stannum / Tinn Energi AS, og Åsne Barhellestøl, kundekonsulent i Stannum AS, slutter seg til konklusjonen fra Bell. Åsne Barhellestøl er kundekonsulent i Stannum AS, et av selskapene i Nettalliansen. Foto: Privat – Selskapene i Nettalliansen har ganske likt oppsett, men på grunn av forskjellige rutiner var vi mindre like enn vi trodde. Sammen med Fair kom vi frem til gode og effektive felles løsninger, sier hun. Stabil drift og høy digitaliseringsgrad Driftsstabilitet har vært et viktig mål for Nettalliansen. Når det er stille på telefonen og i innboksen til lederen for innkjøp og bærekraft, er det som regel et godt tegn: – Jeg får som regel høre det når ting ikke fungerer. Her har jeg ikke hørt noe. Alt flyter som det skal, og det sier sitt, sier Bell. Samtidig har digitaliseringsgraden økt kraftig. I dag sendes hele 96 prosent av fakturaene digitalt til sluttkunder som faktureres direkte fra nettselskapene. Det er viktig å forstå at man som strømkunde i Norge ikke kan velge sitt eget nettselskap – det bestemmes av hvilket selskap som har konsesjon i området. Derimot står man fritt til å velge strømleverandør. Rundt halvparten av nettkundene i alliansen blir fakturert direkte av nettselskapene, mens resten får nettleien sin viderefakturert gjennom strømleverandøren. Blant kundene som faktureres direkte, er det fortsatt noen som velger papir. Dette gjelder særlig eldre brukere og andre som av ulike grunner ønsker postbasert faktura. – Selv om vi aller helst ønsker digital distribusjon – det er både billigere og mer bærekraftig – er det viktig at kundene har valgfrihet. Noen ønsker fortsatt papir, og det må vi ta hensyn til. Samtidig viser tallene at vi har kommet svært langt med digitaliseringen, sier Bell. En anbudsprosess med tydelig vekting Fair Distribution ble valgt gjennom en offentlig anskaffelsesprosess der kriteriene var klart definerte. 40 prosent av vurderingen var knyttet til økonomi, inkludert prisstruktur og forventede gevinster. Ytterligere 40 prosent ble viet til funksjonelle og tekniske forhold, som rapportering, systemkompetanse, SLA-er og plan for opplæring. De siste 20 prosentene ble vektet på bærekraft, der både strategi og konkrete tiltak – som klimanøytral distribusjon – spilte inn. – Vi la stor vekt på mer enn bare pris. Fair skilte seg ut med høy kompetanse og dokumenterte resultater, spesielt innen bærekraft. Det veide tungt, sier Bell. Standardisering uten tvang Nettalliansen har etablert en felles IT-struktur for sine medlemmer, med standardiserte prosesser og systemer. Samtidig er det rom for fleksibilitet – blant annet har selskapene ulike kontoplaner. – Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, men uten å tvinge noen inn i én mal. Det krever smidige leverandører som Fair, som kan tilpasse seg og samtidig sikre enhetlig kvalitet, avslutter Bell. Emeline Eirika Østmo Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

Etter oppkjøpet i 2024, tar Maik AS nå neste steg i integrasjonen med Fair Group. Nytt navn. Ny kraft. Samme dedikerte mennesker. Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Etter oppkjøpet i 2024, tar Maik AS nå neste steg i integrasjonen med Fair Group. Maik AS skifter navn til Fair Solution , et navn som tydeliggjør selskapets plass i konsernet og markerer starten på en ny fase med økt satsing på teknologidrevne tjenester for energibransjen. – Navneendringen er et naturlig og viktig steg i vår reise videre. Vi bygger videre på solid erfaring og bransjeforståelse, men nå med enda sterkere kraft fra Fair-familien. Fair Solution skal være en drivkraft for smartere, mer effektive og kundevennlige løsninger i energisektoren, sier Eirik Erstad, daglig leder i Fair Solution. Fair Solution leverer spesialiserte tjenester innen fakturering, kundeservice og innfordring til energi-, nett- og fjernvarmeselskaper over hele landet. Med navneendringen vil selskapet i større grad integrere teknologi, kompetanse og prosesser på tvers av Fair Group, som de siste årene har vokst betydelig innen distribusjon, inkasso og finansielle tjenester i Norden. – Oppkjøpet av Maik ga oss tilgang til verdifull kompetanse og et sterkt fotfeste i energibransjen. Med Fair Solution styrker vi nå vår posisjon ytterligere og samler kreftene våre for å tilby bransjen enda bedre og mer helhetlige tjenester, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Navneendringen påvirker ikke eksisterende avtaler eller kundeforhold. Maik-merkevaren vil i en overgangsperiode fortsatt være synlig på enkelte dokumenter og fakturaer, men vil etter hvert erstattes av Fair Solution og Fair Collection. Kenneth Danielsen Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Les saken Relatert

I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. – Færre husholdninger opplevde å ende i inkasso i fjerde kvartal. Det kan tyde på at flere har klart å tilpasse seg nivået med høyere renter og kostnader. Samtidig er reduksjonen moderat og det er for tidlig å fastslå at den økonomiske usikkerheten er over blant husholdningene. Spesielt frykter jeg at mange husholdninger finansierer mye med dyre opptak av forbruksgjeld, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. For hele 2024 var det en økning på rundt fire prosent i inkassosaker mot privatpersoner, sammenliknet med 2023. Størst økning blant de yngste aldersgruppene Selv om flertallet av inkassosakene gjelder personer mellom 30 og 60 år, ser Fair Group at den største økningen er blant de yngre. I fjerde kvartal utgjør aldersgruppen mellom 18 og 29 år en syv prosent større andel av det totale antallet inkassosaker. – Vi opplever en bekymringsfull utvikling blant de yngste - andelen inkassosaker blant personer under 30 år økte i fjerde kvartal. Unge voksne er ofte i en sårbar økonomisk situasjon, med lavere inntekt og mindre erfaring i økonomistyring, sier Aandalen. Samtidig synker andelen inkassosaker blant personer over 70 år betydelig. I fjerde kvartal utgjorde denne aldersgruppen 14 prosent lavere andel av det totale antallet. Dyrtidsindikatoren faller tilbake i fjerde kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. I fjerde kvartal beveger indikatoren seg nedover fra et "Dyrt" nivå i tredje kvartal til et lavt "Dyrt"-nivå. Hovedsakelig er reduksjonen drevet av nedgangen i antall inkassosaker. Grafikk: Fair Group – Dyrtidsindikatoren viser en positiv vending i fjerde kvartal, med færre inkassosaker og signaler om at flere husholdninger klarer de økonomiske utfordringene bedre. Indikatoren reflekterer fortsatt høye kostnader og mange inkassosaker, men trenden gir grunn til optimisme, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger 9. mars 2021 I Credit Quarterly Q3 hadde vi gleden av å ha med en gjesteforfatter som skrev om hvordan PSD2 forandrer fremtidens betalinger, nemlig Christoffer Andvig, CEO i Neonomics. Saken er fortsatt veldig relevant, og nedenfor kan dere lese saken i sin helhet. Før innføringen av PSD2 stagnerte innovasjon innen finanstjenester, mens andre industrier kjørte fremover med innovative produkter og tjenester. PSD2 ble introdusert for å kunne takle denne utfordringen og for å muliggjøre et integrert finanssystem som tillater både etablerte og nye aktører å bygge innovative produkter og tjenester. Det har også tillatt fintechs å presse grenser innenfor finansielle tjenester, og tvunget eksisterende leverandører til å endre seg. Christoffer Andvig, CEO i Neonomics (foto: Neonomics) Forbrukerne har hatt stor nytte av disse endringene, som har gitt dem økt kontroll over sine økonomiske data. Disse endringene har tillatt dem å diktere hvordan og når informasjonen deres blir brukt – og av hvilke selskaper. Det har også medført en endring i hvordan elektroniske betalinger håndteres, slik at tredjeparter kan innføre sikrere og mer innovative betalingsflyter innen konto til kontobetaling. Dette fjerner samtidig behovet for direkte interaksjon med bankene. Hos Neonomics er vi i forkant med å tilby nye og innovative betalingsløsninger til våre kunder, som er drevet av open banking. Vi så behovet for en API-plattform som kobler alle bankenes API’ gjennom én samlet API – der nye og eksisterende aktører kan bygge innovative betalingsprodukter gjennom en enkelt integrasjon. Neonomics API er koblet til de fleste store bankene i Europa, som teller mer enn 2000 banker totalt. Illustrasjon: IBM I februar 2020 lanserte Neonomics sin live PSD2 betalingsløsning i Finland sammen med Kivra. Dette som en av de første praktiske applikasjonene av PSD2 i betalings-APIer i Europa. Med Kivra sin digitale postkasse har nå deres finske kunder muligheten til å utføre betalinger ved hjelp av Neonomics open banking-API – og utløse betalinger direkte fra bankkontoen i stedet for via debet, kredittkort eller via deres nettbank. Betalingsprosessen i Kivra-appen, drevet av Neonomics Gå inn i Kivra-appen og sjekk ubetalte fakturaer Vis faktura, klikk ‘betal’ og bekreft Bekreft detaljer Gå til bankenes app (eksempel: Nordea) Fakturaen er betalt Hva dette betyr for fremtidens betalinger Kivras use-case demonstrerer hvor raskt bedrifter kan realisere fordelene med PSD2 og open banking ved å bruke en integrert konto-til-konto-betaling. Ved å velge en API-plattform som Neonomics kunne Kivra raskt lansere tjenesten, uten en langvarig prosess med testing – og integreringsarbeid for hver enkelt API-tilkobling. Med denne løsningen kan forbrukerne dra nytte av et bredere og bedre utvalg av forskjellige typer betalingstjenester og tjenesteleverandører. Digital postkasser er bare en av de mange ulike typer tjenester hvor man kan benytte API-drevne betalinger. Mange flere tjenester som e-handel, parkering og bompengebetaling, hotell, reiser etc, kan nå dra nytte av dette for å oppnå betydelige kostnadsbesparelser – samtidig som de tilbyr en bedre brukerflyt og styrket kontroll og sikkerhet. Hvis du har en sømløs integrasjonskanal er det et skritt i riktig retning mot det å være en relevant aktør innen open banking. Relatert

Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. Konkursvekst i juni 2024: 37 prosent flere selskaper konkurs siste tre årene – nå går flere virksomheter konkurs enn før pandemien 1. juli 2024 Konkurstallene for juni 2024 viser en betydelig økning i konkurstakten i Norge. Totalt måtte 360 bedrifter kaste inn håndkleet før sommerferien, noe som er en oppgang på nesten 37 prosent sammenliknet med 2021 og 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret, hvor 332 bedrifter gikk konkurs. - Den vedvarende økonomiske usikkerheten fortsetter å skape store utfordringer for mange norske bedrifter. Både inkasso- og konkursstatistikken vitner om at næringslivet får stadig større problemer, og vi går inn i sommeren med et konkursomfang på et langt høyere nivå sammenliknet med de siste årene , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Jevn konkursvekst siste årene Fasiten for første halvår i år viser at hele 2073 selskaper gikk konkurs i Norge, sammenliknet med 1921 i første halvår i fjor. Det er en konkursvekst på nesten 44 prosent sammenliknet med første halvår for tre år siden, og seks prosent over 2019. - Gjennom pandemien falt konkursomfanget betraktelig, hvor antall konkurser i 2021 var bemerkelsesverdig lavt. Siden 2021 er omfanget nå opp over 40 prosent og på nivåer over 2019. Denne utviklingen tror jeg det er få som har fått med seg , sier Aandalen. Flere bransjer er rammet Bygg- og anleggssektoren er historisk sett den største enkeltbransjen i konkursstatistikken, og utgjør vanligvis mellom 20 og 30 prosent av antall konkurser. Ofte preges bransjen av høy etableringstakt, svak økonomi og krevende garanti- og likviditetskrav. I juni gikk 108 virksomheter konkurs i denne bransjen – det innebærer at tre av ti konkurser kommer i denne bransjen. - Bransjen har over lang tid vært preget av lavere aktivitet og finansielle utfordringer, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig for mange aktører. Basert på statistikken er det behov for å se på hvordan rammebetingelsene kan styrkes for bransjen , sier han. Tall fra Boligprodusentene gir håp for nyboligmarkedet, som etter mange måneder med reduksjon viser tegn til utflating. 34 serveringssteder gikk over ende i juni i år. Store konkurser preger markedet Som Fair rapporterte på i slutten av mai, blir konkursene større og mer alvorlige. I løpet av årets fem første måneder har verdier for 15,9 milliarder gått tapt, det er 83 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor, da 8,7 milliarder i verdi ble barbert bort. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring reguleres av inkassoforskriften og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Fees and Rates 6.1.26 Last updated: The fees for payment reminders, debt collection notices, and payment demands are regulated by Chapters 1 and 2 of the Debt Collection Regulations and are set as a specified proportion of the applicable debt collection rate in force at any given time. Contents on this page: Current rates Debt collection fees Payment reminders and debt collection notices Late payment interest Late payment fee Court fees Current base rates Current fees Debt collection fees The debt collection rate is the maximum amount used to calculate debt collection fees. For claim-specific rates for private individuals and businesses, see the Norwegian Financial Supervisory Authority’s website . Reminder Fee and Debt Collection Notice Fee The right to charge a reminder fee and the size of the fee are regulated by Chapter 1 of the Debt Collection Regulations and are adjusted in line with the debt collection rate. For a payment reminder and debt collection notice, the creditor may charge an amount equivalent to 1/20 of the debt collection rate. Below you can see the current maximum reminder fees. Late Payment Interest In Norway, late payment interest is regulated by the Late Payment Interest Act . The Act states that late payment interest must be paid when a monetary obligation is not fulfilled on time. The main purpose of late payment interest is to compensate the creditor for the financial disadvantage caused by delayed payment, and it is calculated from the day payment should have been made until the actual payment date. If no due date is stated on the invoice, late payment interest is calculated no earlier than 30 days after the invoice date. If no specific interest rate has been agreed, the late payment interest rate will normally be higher than the ordinary interest rate. The Ministry of Finance determines the late payment interest rate every six months. This rate shall correspond to the policy rate set by Norges Bank, plus at least eight percentage points. As of 01.01.26, the late payment interest rate is 12.00%. Late Payment Fee A late payment fee, formally referred to as standard compensation for recovery costs, is a fixed amount that may be claimed as compensation for the costs of recovering unpaid claims or outstanding debt. It is a standardized amount used when no specific recovery costs have been agreed between the parties in a contract or debt agreement. Like the late payment interest rate, the late payment fee is also determined every six months. The purpose of the late payment fee is to provide reasonable compensation to the creditor for the additional costs and inconvenience arising from debt recovery. This may include administrative costs, legal costs, fees for payment follow-up, and other expenses incurred in connection with the recovery process. As of 01.01.26, the late payment fee is NOK 460. Court Fee The court fee (often abbreviated as 1 R) is a rate used to calculate fees for certain public services, particularly fees charged by the courts. The right to charge court fees is regulated by the Court Fees Act. 1 R is the rate used as the basis for calculating the fee and is adjusted once a year. The court fee rate is revised with effect from 1 January each year. The current rate can be found in the top table on this page.

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

«Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps legger ned "Vipps eFaktura" 2. november 2022 «Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps har som deltaker i bankenes felles operasjonelle infrastruktur for formidling av digitale regninger (FOI), tilbudt både adgang til eFaktura som forhandler og et dedikert grensesnitt (innsender-API) for innsending av fakturakrav til Mastercard (tidl. Nets) som operatør av eFaktura-løsningen. Vipps videreførte tjenestetilbud mot bedrifter og fakturautstedere under konseptnavnet «Vipps eFaktura», etter at det ble besluttet å avvikle Vipps Regninger og tilknytte seg eFaktura-løsningen i 2018. Selv om Vipps nå velger å avvikle rollen som forhandler og innsender av eFaktura, vil de fortsatt være tilknyttet eFaktura som behandlingsflate for visning og behandling av regninger. Avvikling av grensesnittet påvirker derfor ikke sluttbrukernes mulighet til å betale eFaktura i Vipps-appen, eller løsningen med å skanne og betale papirfaktura. Vipps vil opprettholde leveranse av tjenesten som forhandler og teknisk innsender ut avtaleperioden på 6 måneder, og bistå sine kunder og partnere som behøver dette for videreføring av sine eksisterende tjenester basert på eFaktura. Fair takker Vipps for et godt samarbeid i årene som har gått siden deres tjenester tilknyttet digital regningsbetaling ble etablert. Rune Heimstad Relatert

Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Med knappe marginer i mobilmarkedet er PlussMobil helt avhengig av en inkassopartner som sikrer effektiv inndrivelse uten å gå på bekostning av kundeopplevelsen. Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil ble etablert i september 2021 som en avdeling i Aller Media, et media- og tjenestekonsern de fleste av oss kanskje først og fremst forbinder med aviser og ukeblader som Dagbladet, Se og Hør og Allers. Siden mer og mer av mediekonsumet vårt har flyttet seg over på mobilen tok Aller Media i 2021 en strategisk beslutning om å gå inn i mobilmarkedet for slik å komme tettere på mediebrukerne sine. Forretningsideen til PlussMobil er dermed mer kompleks enn kun å tilby mobiltelefoni i privatmarkedet; PlussMobil er også en byggekloss Aller Media bruker for å skape synergier og å optimalisere verdiene av de ulike mediene sine. Samtidig er det et krystallklart krav fra organisasjonen at PlussMobil skal gå i pluss, og her spiller Fair Collection en avgjørende rolle. Kundevennlig inkasso – Mobiltelefoni er en lavmarginbransje med sterk priskonkurranse blant aktørene, og med betalingsmodeller som gjør at god likviditetsstyring også er helt avgjørende. Vi visste allerede før oppstarten at vi ville trenge en god samarbeidspartner på inndrivelse av ubetalte fakturaer, og vi ble anbefalt av andre å kontakte Fair Collection. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, sier daglig leder Frank Bratland. Han er en av tre Aller-ansatte i PlussMobil. Med en så liten administrasjon er valg av riktige leverandører helt avgjørende, og med Fair Collection lyktes PlussMobil fra dag én. Frank Bratland er daglig leder i PlussMobil (foto: Aller Media) – For et selskap som oss, som leverer en abonnementstjeneste i et privatmarked hvor det er en ekstremt tøff konkurranse, er det helt avgjørende å behandle kundene godt selv om de skulle være så uheldige å komme på etterskudd med betalingene sine. Veien er kort til en av konkurrentene våre, og det ønsker vi selvsagt å unngå, sier han. Derfor er det viktig for PlussMobil med en kundevennlig inkasso. – En god inkasso-partner skal ikke bare drive inn det utestående på en effektiv måte. Like viktig er hvordan de behandler kundene våre, og til hvilke salærer de løser denne oppgaven. Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt, og når salærene i tillegg er lavere enn det andre aktører opererer med hjelper de også kundene våre med å spare kostnader, slår Bratland fast. Knappe marginer Markedet PlussMobil er en del av er dominert av netteierne Telenor og Telia som gjennom sine egne merkevarer, samt de to fighting-brandene Talkmore (Telenor) og OneCall (Telia), kontrollerer 75,8 prosent av det norske mobilmarkedet. Under disse finner man så en opportunistisk gruppe aktører – deriblant PlussMobil – som konkurrerer knallhardt på pris. – Marginene er knappe i dette markedet, sier Bratland, og legger til at likviditeten også er en kritisk faktor. – Kundene våre blir fakturert for abonnementsavgiften på forskudd, i starten av måneden, og i den samme fakturaen krever vi også inn det eventuelle ekstraforbruket i måneden før. Med 14 dagers forfall betyr dette i realiteten at forskuddsbetalingen dels er en reell forskuddsbetaling og dels en etterskuddsbetaling, mens det for ekstraforbruket er en kredittperiode på inntil en og en halv måned. – I den andre enden har vi så leverandørene våre, som opererer med omtrent de samme betingelsene. Om du deretter legger en beskjeden bruttofortjeneste på rundt ti prosent inn i dette regnestykket blir svaret du får ut at likviditetsstyringen er ekstremt viktig, sier han. Tenker lite på inkasso i hverdagen Det var dette scenariet PlussMobil la fram for Fair Collection da de møttes første gang høsten 2021, og ganske raskt ble man enige om et innfordringsløp i fire klart definerte steg. Basisen er månedlige fakturaer fra PlussMobil som beskrevet over, med 14 dagers forfall. Ved eventuell manglende betaling sendes det ut en soft purring per SMS fra PlussMobil tre dager over forfall, og deretter en ny purring fra PlussMobil etter ti dager. Dersom betalingen uteblir selv etter disse to purrerundene fra PlussMobil overtar så Fair Collection for formell purring og eventuell videre oppfølging. – Fra et rent innfordringsperspektiv kan man kanskje si at dette løpet er i overkant soft, men vi leverer en abonnementstjeneste, og vi ønsker at kundene våre skal fortsette å være kunde hos oss. Derfor blir dette en balansegang, og sammen med Fair synes jeg at vi har funnet fram til en god balanse, sier Bratland. På spørsmål om hvor fornøyd han er med valget som ble tatt i 2021, da PlussMobil valgte Fair Collection som samarbeidspartner allerede etter det første møtet, har han et enkelt svar. – Jeg tenker veldig lite på inkasso i hverdagen min, og det er vel en ganske grei attest til en inkassopartner, smiler han. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert