Dejan Maric har vært en del av utviklerteamet hos Fair siden januar 2024. Han er ekspert i plattformen Apache Kafka. Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Dejan Maric har vært en del av utviklerteamet hos Fair siden januar 2024. Han er ekspert i plattformen Apache Kafka. Apache Kafka er et åpent kildekodesystem opprinnelig utviklet av LinkedIn for å håndtere sanntidsdata i enorme mengder. Det brukes av flere store selskaper som Nav, Telenor og Statnett, noe som gjør at en dyp forståelse for systemet er høyt ettertraktet. Maric tok initiativet til å lære seg Apache Kafka da han skulle bytte arbeidsgiver for seks år siden. Da hadde han tre måneder til rådighet for å lære seg systemet som flere kunder viste interesse for å bruke. Med en mastergrad i IT fra Serbia og en solid bakgrunn som utvikler, tok Maric kurs på nettet og begynte å bruke Kafka aktivt på jobb. Deretter utviklet han et eget kurs for å lære bort Apache Kafka. Hva er Apache Kafka? Apache Kafka er en såkalt «Distributed event streaming platform» og er et åpent kildekode-system - det vil si at den er åpen for alle å bruke og distribuere videre. Opprinnelig utviklet for LinkedIn i 2011 og ble open source i 2012. Brukes vanligvis til behandling av datastrømmer og implementering av mikrotjenestearkitektur (flere små uavhengige tjenester). Kafka brukes i dag av tusenvis av selskaper, inkludert 80 prosent av Fortune 100 selskaper og norske selskaper som Nav, Telenor og Statnett. Kilde: Kode24 og Apache Kafka – Da jeg jobbet som konsulent fikk jeg mange spørsmål om Kafka, og jeg begynte å se et mønster i hva folk trengte hjelp med. Etter hvert begynte jeg å dele kunnskapen min gjennom et nettbasert kurs for å hjelpe andre som ville lære seg systemet. Foto: Fair Group/Odd Lautin Som en del av Fairs utviklerteam har Maric hatt muligheten til å bruke sin ekspertise på andre type utfordringer: – Hos Fair kan jeg være med på hele prosessen fra utvikling til implementering. Dette gir meg et helhetsperspektiv, noe som er veldig givende. Erfaringen jeg har fra Kafka hjelper meg å håndtere dataen som kommer inn fra våre kunder på en bedre måte, sier Maric. Ivan Stevanovic er teknologidirektør (CTO) i Fair og understreker hvor verdifull kompetansen hans er: – Dejan har bred erfaring med programvarearkitektur, og er ekstremt dyktig til å forstå komplekse problemer. Dette gjør det mulig å utvikle fremtidssikre løsninger. Med Marics kompetanse og et stort fokus på videreutvikling og samarbeid internt i avdelingen, sikrer Fair at oppdragsgivere og kunder alltid får de beste og mest effektive løsningene. Emeline Eirika Østmo Fra studentprosjekt til integrasjonsutvikler i Fair 10. september 2026 Les saken Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Huge Holand entrer rollen som Chief Product Officer i Fair 19. februar 2024 Fair Group har gjort endringer i ledergruppen, og Huge Holand har fra og med januar gått inn i den nyopprettede rollen som Chief Product Officer. Denne endringen kommer som en del av en større strategisk endring, hvor tidligere Chief Digital Officer Marius Gylseth, sammen med tidligere Chief Operating Officer Marius Wærsten, har fått ansvaret for å ta selskapet inn i nye markeder . Foto: Moment Studio Holand gikk inn i ledergruppen i januar etter ett år i rollen som Director of Implementation & Support. Han har allerede spilt en viktig rolle i flere av selskapets IT-prosjekter, og i sin nye rolle som CPO vil han fokusere på utvikling av flere nye produkter, samtidig som han skal sikre kontinuitet og innovasjon i selskapets eksisterende produktlinje. - Huges bidrag i Fair har så langt vært uvurderlig. Hans evne til å drive innovasjon og implementere effektive strategier er akkurat det vi trenger for å lede vår produktutvikling inn i fremtiden , sier administrerende direktør, Christian Aandalen. Holands opprykk til selskapets CPO markerer starten på et spennende nytt kapittel for Fair. Kenneth Danielsen Relatert

Fire år etter at PSD2 ble innført i Norge og resten av Europa, har direktivet fremdeles ikke kommet seg helt ut av startgropen. Til tross for store ambisjoner vitner utviklingen om manglende kraft i utrullingen av direktivet. Myndighetene har trodd at PSD2 har fungert 28. april 2022 Fire år etter at PSD2 ble innført i Norge og resten av Europa, har direktivet fremdeles ikke kommet seg helt ut av startgropen. Til tross for store ambisjoner vitner utviklingen om manglende kraft i utrullingen av direktivet. – Hele dette PSD2-initiativet, og ambisjonen bak det, handlet om å sette deg som forbruker, bankkunde og rettighetshaver i sentrum for et slags digitalt økosystem som omkretser deg. Du skal ta tilgang til penger, relevant kreditt og alt det du har rett på for å skape et deilig, friksjonsfritt økonomisk liv , sier Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC og tidligere sjef for Bankenes Standardiseringskontor (BSK). Lars Erik Fjørtoft, partner i PWC (Foto: LinkedIn) Han har fulgt med på utviklingen innen PSD2 og open banking siden han tro inn i rollen som leder for BSK i 2012, og har dannet seg en tydelig mening om hvorfor utrullingen har tatt så lang tid, hvorfor vi begynner å se endringer nå og hvordan den videre utviklingen vil arte seg i fremtiden. – Mens myndighetene jobber for å åpne mer opp i hvem som betjener kundene med ulike løsninger, ønsker bankene å fortsatt ha kontroll og være “portvokter” til hva som skal tilbys, og av hvem. Jeg mener at alle aktører i det lange løp vil tjene på mer åpenhet, men i det korte løp har bankene så klart mer å forsvare enn fintech-selskapene. Det er helt naturlig å åpne opp for deling av data på en trygg måte, så lenge forbrukerne ønsker det , mener han. Ambisjonen om et grenseløst Europa Ambisjonen om et grenseløst Europa Fjørtoft viser til at ambisjonen bak reguleringersom PSD2, og lignende forbrukerfokuserte direktiver som eksempelvis GDPR, er å bygge etgrenseløst digitalt Europa. Det skal være enkelt og trygt å ferdes rundt omkring i Europa, ogbruke penger på europeiske virksomheter. – Myndighetenes ambisjon om et grenseløst Europa er sterk. For å få det indre marked tilå fungere må vi bygge ned grenser, og da er vi avhengige av at informasjon kan deles trygtpå tvers av landegrenser. Det kan ikke være vanskelig for forbrukere å betale når de er iutlandet, eller ved kjøp i en netthandel , utdyper han. – De siste årene har myndighetenes appetitt for å åpne opp for deling av informasjon bare økt. Detvar dette som var motivasjonen bak PSD1, og når de at det ikke fungerte fulgte de opp med PSD2. Rasler med sablene PSD2 ble innført allerede i januar 2018, men det er først det siste året eller to at reguleringene,og de medfølgende effektene, virkelig har fått drakraft – både her i Norge og i det europeiskemarkedet. – Jeg tror myndighetene har trodd at PSD2 har fungert, men det har jo ikke det, sånn rentteknisk. Vi snakker om rundt 5000 europeiske banker som skal åpne opp hvelvet for en haugmed fintech-aktører. De anser det som utrygt, og det har ingen oppside for dem. Derfor har deslept beina sine litt , sier Fjørtoft. Han mener årsaken til at direktivet nå har fått et solid fotfeste handler mer om kraften i utrullingen enn om forbrukermakten. – Myndighetene har endelig har forstått at PSD2 ikke har blitt ordentlig rullet ut. I det siste hardet blitt raslet veldig i sablene om hvordan de vil komme etter bankene med sanksjoner, dersomde ikke legger ting bedre til rette. De har begynt å true med bøter og sanksjoner, og det er meraktivitet fra Finanstilsynet i Norge og lignende myndigheter i EU. Enda mer åpenhet i fremtidige direktiver I tiden som kommer tror Fjørtoft at myndighetenes ambisjon vil være å åpne oppenda mer for innovasjon, og nye aktører som kan spille en rolle i å styrke forbrukermakten og gjørevåre økonomiske liv friksjonsløse. – Når markedet blir mer åpent får vi bedre konkurranse, og bedre konkurranse gir bedreløsninger. PSD2 tok for seg betalingsinformasjon. PSD3 vil nok handle enda mer om åpenhet, og vilnok omfatte kontoer, forsikringer, lån og lignende , sier han. Fra et teknisk perspektiv er dette riktignok en veldig kompleks utfordring. Selv om mangearbeider for økt åpenhet, ønsker ingen at nøkler og sensitiv informasjon skal ligge åpent og fritttilgjengelig. – Derfor må man balansere denne åpenheten for alle involverte parter – deg og meg, etablerteaktører, nye utfordrere og myndighetene som prøver å kontrollere utviklingen. Fjørtoft påpeker også at man for alle etablerte aspekter som utfordres vil ha tradisjonelleaktører som ikke har noen insentiver til å hjelpe til. – Myndighetene ønsker ikke å kjøre over disse etablerte aktørene, og er derfor avhengig avat innovasjonen skjer i sikre og trygge former. Men denne iveren etter å regulere markedet ogforsterke forbrukermakten vil nok bare bli større i årene fremov er, avslutter han. Relatert

Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Den 1. januar i år ble rentesatsen økt til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 % Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . Relatert

Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. En allianse med felles mål Nettalliansen er en sammenslutning av 21 små og mellomstore nettselskap i Norge, som sammen betjener rundt 180 000 nettkunder. Som aksjeselskap eid av nettselskapene selv er formålet å utvikle felles systemer og standardiserte løsninger som effektiviserer driften og gjør det enklere å utveksle informasjon og ressurser på tvers. I arbeidet med å effektivisere fakturadistribusjon valgte Nettalliansen tidligere i år å gjennomføre en konkurranseutsatt anskaffelse. Valget falt på Fair Distribution, som nå leverer fakturadistribusjonstjenester til hele alliansen. – Vi ønsket en solid og fremtidsrettet partner for en felles løsning. Fair svarte godt på alle kravene vi stilte – både teknisk, funksjonelt og bærekraftsmessig, sier Gunnar Bell, leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Gunnar Bell er leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Foto: Nettalliansen Et implementeringsprosjekt i stor skala Samarbeidet med Fair Distribution startet med en pilot hos Jæren Everk i februar. Deretter ble løsningen rullet ut hos de resterende selskapene i løpet av første halvår. Med kun noen få selskaper igjen å implementere i juli, nærmer Fair seg nå distribusjon av over 100 000 fakturaer i måneden for Nettalliansens eiere. – Det å etablere en felles løsning på tvers av 20 selskap på et halvt år er i seg selv en bragd. Fair har styrt prosessen effektivt med støtte fra våre folk. Det har vært lite støy og jevn fremdrift, og småtingene som dukket opp var av typen man lærer av, ikke kritiske feil, sier Bell. Ett av de involverte selskapene har vært Stannum / Tinn Energi AS, og Åsne Barhellestøl, kundekonsulent i Stannum AS, slutter seg til konklusjonen fra Bell. Åsne Barhellestøl er kundekonsulent i Stannum AS, et av selskapene i Nettalliansen. Foto: Privat – Selskapene i Nettalliansen har ganske likt oppsett, men på grunn av forskjellige rutiner var vi mindre like enn vi trodde. Sammen med Fair kom vi frem til gode og effektive felles løsninger, sier hun. Stabil drift og høy digitaliseringsgrad Driftsstabilitet har vært et viktig mål for Nettalliansen. Når det er stille på telefonen og i innboksen til lederen for innkjøp og bærekraft, er det som regel et godt tegn: – Jeg får som regel høre det når ting ikke fungerer. Her har jeg ikke hørt noe. Alt flyter som det skal, og det sier sitt, sier Bell. Samtidig har digitaliseringsgraden økt kraftig. I dag sendes hele 96 prosent av fakturaene digitalt til sluttkunder som faktureres direkte fra nettselskapene. Det er viktig å forstå at man som strømkunde i Norge ikke kan velge sitt eget nettselskap – det bestemmes av hvilket selskap som har konsesjon i området. Derimot står man fritt til å velge strømleverandør. Rundt halvparten av nettkundene i alliansen blir fakturert direkte av nettselskapene, mens resten får nettleien sin viderefakturert gjennom strømleverandøren. Blant kundene som faktureres direkte, er det fortsatt noen som velger papir. Dette gjelder særlig eldre brukere og andre som av ulike grunner ønsker postbasert faktura. – Selv om vi aller helst ønsker digital distribusjon – det er både billigere og mer bærekraftig – er det viktig at kundene har valgfrihet. Noen ønsker fortsatt papir, og det må vi ta hensyn til. Samtidig viser tallene at vi har kommet svært langt med digitaliseringen, sier Bell. En anbudsprosess med tydelig vekting Fair Distribution ble valgt gjennom en offentlig anskaffelsesprosess der kriteriene var klart definerte. 40 prosent av vurderingen var knyttet til økonomi, inkludert prisstruktur og forventede gevinster. Ytterligere 40 prosent ble viet til funksjonelle og tekniske forhold, som rapportering, systemkompetanse, SLA-er og plan for opplæring. De siste 20 prosentene ble vektet på bærekraft, der både strategi og konkrete tiltak – som klimanøytral distribusjon – spilte inn. – Vi la stor vekt på mer enn bare pris. Fair skilte seg ut med høy kompetanse og dokumenterte resultater, spesielt innen bærekraft. Det veide tungt, sier Bell. Standardisering uten tvang Nettalliansen har etablert en felles IT-struktur for sine medlemmer, med standardiserte prosesser og systemer. Samtidig er det rom for fleksibilitet – blant annet har selskapene ulike kontoplaner. – Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, men uten å tvinge noen inn i én mal. Det krever smidige leverandører som Fair, som kan tilpasse seg og samtidig sikre enhetlig kvalitet, avslutter Bell. Emeline Eirika Østmo Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Nå har konsernet nådd en betydelig milepæl i bærekraftarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024 – ett år før den oppsatte fristen i 2025. Fair Group når målet om netto-null allerede i 2024 – ett år før tiden 24. januar 2024 I 2021 satte Fair Group seg et ambisiøst mål om å bli fullt ut klimakompenserte innen utgangen av 2025. Samtidig skulle utslippene fra fakturautsendelse kuttes drastisk, hovedsakelig ved hjelp av økt digitaliseringsgrad. Konsernet har nå nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet ved å oppnå netto null for fakturautsendelser i 2024, ett år før den oppsatte fristen i 2025. Dette markante skrittet er et resultat av Fairs dedikasjon til miljøansvar og innovative tilnærminger til bærekraft. Siden 2021 er det totale klimaavtrykket fra fakturautsendelser redusert med 43 prosent, selv om volumet har økt. Samtidig har kompensasjonsgraden gått fra 0 til 100 prosent i perioden. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk, et viktig arbeid Fair Group vil ha fokus på også for fremtiden. – Gjennom målbevisst innsats og effektive tiltak har konsernet demonstrert sin lederposisjon i bransjen når det gjelder miljøtiltak. Med denne prestasjonen står Fair Group alene i sin bransje som et eksempel til etterfølgelse, sier bærekraftsansvarlig i Fair Group , Trine Teigland. Foto: Fair Group/Moment Studio Fair Groups strategi omfatter både reduksjon av direkte og indirekte utslipp, og kompensasjon gjennom høykvalitets klimakreditter. Dette inkluderer en betydelig innsats for å redusere utslipp fra papirfakturaer, et hovedfokus i deres bærekraftstrategi. Konsernet fortsetter sitt arbeid for å redusere klimaavtrykket ytterligere, og understreker viktigheten av kontinuerlig forbedring og innovasjon i bærekraftsarbeidet. Som en del av dette vil de fortsatt jobbe tett med oppdragsgivere og partnere for å fremme en mer bærekraftig fremtid. 36 millioner bærekraftige fakturaer Fair Distribution, en del av Fair Group, vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. Dette omfatter utslipp fra både digitale faktura og papirfaktura. Selskapet har i tillegg til dette kompensert for direkte utslipp i egen virksomhet (Scope 1), indirekte utslipp fra kjøpt energi (Scope 2), og andre indirekte utslipp i verdikjeden, som transport og innkjøp av varer og tjenester (Scope 3). Fair Group understreker dermed deres helhetlige tilnærming til å oppnå netto null-utslipp. I tillegg til kompenseringen jobbes det aktivt med utslippskutt innenfor hvert scope. Klimakompensert inkasso siden 2021 En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. I 2024 vil Fair Collection utvide sitt bærekraftsarbeid til nye markeder, når de trer inn i de andre nordiske landene med sine tjenester. Denne utvidelsen representerer ikke bare vekst i forretningsvirksomheten, men også en forpliktelse til å opprettholde og fremme bærekraftige praksiser i nye markeder. – Denne prestasjonen representerer ikke bare et løfte oppfylt, men også et håndfast bevis på Fair sitt engasjement for miljøet og en bærekraftig fremtid. Det setter en ny standard for industrien og viser at ambisiøse klimamål kan oppnås med riktig engasjement og handling , sier administrerende direktør i KAPO, Sverre Torjuul. Foto: KAPO Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. Per Fjærestad: – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil 20. april 2022 Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. – Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. Vi ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway – Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer , sier Fjærestad. Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%). I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%: Vestfold og Telemark: 11% Innlandet: 10,9% Troms og Finnmark: 10,3% Viken: 10% – Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi , påpeker Fjærestad. Færre kvinner enn menn er dårlige betalere Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene: 24 til 48 år: 6% 49 til 66 år: 4,1% Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger. – Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner , sier Fjærestad. Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor. Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022. – Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene , mener Fjærestad. Marginale endringer blant AS og ASA Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021. – Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge , kommenterer Fjærestad. Står foran potensielt enda større utfordringer Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger. – Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina , påpeker Fjærestad. – Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker , avslutter han. Relatert

Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover Kan problemene i verdenshandelen påvirke likviditeten i selskapet? 15. november 2021 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover. Å ha kontroll på egen drift er en ting. Men hvilken risiko har bedriften for at kundene betaler på forfall er et område som må ha fokus. I denne artikkelen ser vår samarbeidspartner Azets på fem områder som vil påvirke denne risikoen i post-koronatid: Hvor står bedriftene Renter Statenes pengebruk Vareforsyning Tilgang til ressurser Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Bedriftene Veldig forenklet kan vi si at vi har to ulike utgangspunkt etter korona: De bedriftene som har gått svært godt og de som er rammet svært hardt. En antagelse som ligger i bedrifters natur, kan være at de som har gjort det bra, har løftet seg til et vedvarende høyt nivå. De som har blitt påvirket negativt, kommer tilbake med kraftig vekst. Men er vi forberedt på hva som kommer til å skje? De som har gjort det bra, kan få et kraftig fall, uten at kostnader faller tilsvarende. De andre som har vært gjennom en tøff krise og opplever at veksten ikke kommer. Renter Etter historisk lave renter, kan renten bare gå en vei: Oppover. Slik det også har vært varslet i lang tid. De lave rentene har påvirket aksjemarkedene og de har gitt billig tilgang på kapital. Hvordan dette påvirker bedriftene når det snur, vet vi ennå ikke. Noen vil rammes direkte, mens andre vil se at sine kunder rammes. På motsatt side, er jo økte renter et tegn på at vi legger krisen bak oss, og dermed et positivt signal. Et annet positivt signal som knyttes til renteheving er at nordmenn har spart opp 175 mrd som de nå har på bok Statens pengebruk Gjennom koronakrisen har myndigheter globalt og i Norge, sprøytet penger inn i markedet i form av ulike tiltak for å hjelpe bedrifter i ulike bransjer direkte og med generelle tiltak for å holde aktiviteten oppe. Denne vitamininnsprøytningen vil ikke vare evig. Bare her hjemme, ser vi at flere tiltak går mot slutten. I høst ser vi at særregler for permittering og dagpenger blir forlenget, mens merverdiavgiftens lave sats reverseres og går fra 6% til 12%. Den globale vareforsyningen Et annet område vi ser en serie hendelser, som vil påvirke norske bedrifter er den globale vareforsyning. Grunnstøtingen i Suezkanalen i mars 2021 var en enkeltstående hendelse som skapte store ringvirkninger. Men den globale vareforsyningen er først og fremst rammet fordi det har vært høyt forbruk av enkelte varer, samtidig som fabrikker har vært nedstengt i lengre perioder. Når de fleste produsenter benytter “just-in-time” prinsippet, skaper det store utfordringer for hele verdikjeder. Tilgang til ressurser Arbeidsløsheten går nedover og i sommer så vi bransjer som manglet arbeidskraft grunnet strenge innreiseregler. Bransjer som restaurant og service er usikre på om de får tilbake viktig arbeidskraft. Blir det mangel på ressursene går også prisene opp. Det samme ser vi på strømprisene når nye rekorder sammen med bensin og dieselpriser. Dette er viktige ressurser for mange bransjer. Azets jobber med et snitt av SMB bedrifter i Norge og ser at disse fem områdene vil ramme din bedrift på en eller annen måte. Dette er en risiko som alle bedrifter må kalkulere inn og det må legges en plan for post-korona tiltak. Det avgjørende blir hvordan bedriften sikrer tilgang til ressurser for å få levert varer og tjenester. Likviditeten og arbeidskapitalen må overvåkes og jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre forberedt er bedriften. Et vesentlig tiltak som er viktig når usikkerheten er stor, er å overvåke bedriftens utestående. Vi må sikre at varer blir levert og at betaling skjer på forfall. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. Konkursutvikling uke 33: Bratt konkursfall etter sommeren – antall konkurser ned over 30 prosent siste tre ukene 18. august 2020 De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. 50 selskaper gikk konkurs i uke 33, en nedgang på 25 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Dette føyer seg inn i rekken av de første ukene etter fellesferien. Fasiten for de siste tre ukene viser nemlig 98 konkurser mot 142 i tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en nedgang på over 30 prosent. Så langt i år har 2 235 selskaper blitt slått konkurs i Norge, mot 2 368 gjennom samme periode i 2019. Dette betyr at 2020 så langt har gitt nesten seks prosent færre konkurser enn i 2019. Etter Norge stengte ned i uke 12 (midten av mars) er konkursnedgangen på overraskende 12 prosent. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august åpner snart. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har nesten 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,4 mrd i omsetning i 2019. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover forventer vi at det blir en økning i antall konkurser. Næringslivets problemer underbygges i NHOs siste medlemsundersøkelse, som viser at flere bedrifter (9 prosent) nå (11.-13. august) oppgir å ha måttet gjennomføre oppsigelser. Til sammenligning har andelen som måtte gjennomføre oppsigelser ligget på mellom fire og åtte prosent fra den første undersøkelsen i starten av mars. 19 prosent oppgir at de planlegger flere oppsigelser, og seks av ti av dem som allerede har sagt opp, planlegger flere. Tall for uke 33 I uke 33 2020 er det registrert 50 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2235 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 33 var 27 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 209 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 19. august 2020 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 3. august startet Veton Kastrati i Fair som Sales Account Executive. Veton kommer fra GetAccept, og er godt vant til å jobbe i en organisasjon som vokser raskt. I tidligere roller har han jobbet mot noen av de største selskapene i Norge, og han har et godt nettverk. Hans erfaring fra bransjen som medarbeider i både PostNord Strålfors og Lindorff gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Veton har allerede gjennomført sine første kundemøter, og kommer i tiden fremover til å innta rollen som spydspissen i den kommersielle avdelingen i Fair. «Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Veton. For oss er det viktig å tiltrekke oss de beste talentene, og gjennom ansettelsen av Veton viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass. Kompetansen han bringer inn i selskapet er svært spennende» , sier Christian Aandalen, Partner og CCO i Fair Group. Vi ønsker Veton riktig varmt velkommen! Relatert

En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. En strukturert tilnærming til økt likviditet 21. februar 2022 Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. Som en stor aktør i norsk næringsliv, sitter vi tett på små og mellomstore bedrifter og vi jobber med tusenvis hver eneste uke. Dermed kan vi ta pulsen på de ulike problemene kundene våre møter i hverdagen. En av de mest utpregede utfordringene bedriftene møter handler om likviditet. Altså det å ha penger på konto, slik at regninger kan betales og investeringer kan gjøres. Dette kan være alt fra alt fra å kjøpe inn nye maskiner, flere biler eller øke varelageret for å øke kapasiteten til å ta inn flere ordrer, slik at de sikrer inntekten. Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Så sier det seg selv at når pengene uteblir fra konto, vil bedriften få problemer med å oppnå sine mål. Dynamikken i næringslivet handler om at du får en ordre, levering av varen, fakturering og at kunden mottar varen. Slik foregår det med noen få unntak hvor det tas kontaktbetaling, slik som på restauranter og butikker. Derfor blir også fokus på å få inn penger så stort som det blir. Nettopp fordi det er så uendelig viktig for en liten norsk bedrift. Som regnskapsfører er vi opptatt av hele prosessen når vi skal løse denne utfordringen med å få penger inn for leverte varer: Overordnet prosess fra hvordan varer selges, ordre legges inn og fakturering Kartlegging av forbedringsområder i prosess Kartlegging av forbedringsområder i oppgaver Det handler om å redusere tiden fra ordren kommer inn, til fakturering finner sted og til penger står på konto. I dette arbeidet går vi gjennom faktureringssystemet og faktureringsrutiner. Vi gjennomgår rutiner for oppdatering av kundedata, slik at de alltid er korrekte. I neste steg ser vi på hvordan fakturaene blir distribuert til kundene og hvilken informasjon som står på fakturaen. En av de største kildene til for sent betalte faktura er nettopp mangelfull informasjon på faktura, slik at kunden ikke helt forstår hva de skal betale for. Vi ser på realistiske betalingsfrister som er korte nok til at pengene kommer inn raskt, men lange nok til at en faktura kan prosesseres hos kunde. Til slutt ser vi på styringen i form av statistikk for oppfølging av KPI’er som er satt for fakturering og betaling. Uansett hvor god en bedrift er på fakturering og fakturarutiner, så ser vi at det er en andel fakturaer som ikke blir betalt. Da må det settes opp effektive rutiner for purring og inkasso som oppleves som profesjonell og fair for den som mottar purringen eller inkassoen. Målet skal være at penger kommer inn på konto på en så effektiv måte som overhode mulig. Slik bistår vi med et mer effektivt næringsliv, noe som gagner alle aktører. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (337). Konkursomfanget er likevel ti prosent høyere enn snittet av september-konkursene de siste fem årene. Serveringsbransjen utpeker seg med sterk konkursvekst - 41 serveringssteder gikk konkurs i september, 37 prosent flere enn i fjor. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og er ti prosent høyere enn gjennomsnittet i tilsvarende måned de siste fem årene. Vi ser at konkursene er større, flere ansatte rammes og omsetning i milliardklassen forsvinner. Stadig flere serveringssteder står på kanten og presses av en sterk kostnadsvekst over tid , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Sammenliknet med snittet av antall konkurser i september de siste fem årene, er årets konkursomfang i september ti prosent høyere, fra 291 i september 2019, til 332 september i år. Konkursene i september førte til at 1847 ansatte går en usikker tid i møte. Hittil i 2024 har totalt 2939 selskaper gått konkurs, en økning på seks prosent sammenlignet med 2780 konkurser på samme tid i fjor. Én milliard kroner tapt i verdiskapning i serveringsbransjen hittil i 2024 291 serveringsvirksomheter har gått konkurs hittil i år, mer enn 1,5 serveringssteder hver eneste virkedag i 2024. Disse konkursene har ført til en tapt omsetning på over én milliard kroner. – Konkursveksten i restaurantbransjen vitner om at den samlede kostnadsveksten har blitt for stor over tid for bransjen, gjennom økte matvarepriser, husleie og finansieringskostnader. Det krever mye av restaurantene å overføre disse kostnadene til gjestene – og flere klarer ikke dette , sier Aandalen. Pandemien gjorde at mange ansatte i serveringsbransjen enten skiftet yrke eller forlot Norge. Det har også skapt mangel på arbeidskraft. I NAVs Bedriftsundersøkelse for 2024 blir bransjen vurdert som en av næringene med strammest arbeidsmarked i landet, med mangel på over 600 servitører og 1250 kokker. Husholdningene øker forbruksgjelden Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, økte til 134,5 milliarder kroner i august, viser tall fra Gjeldsregisteret . Det siste året har denne gjelden vokst med 6,2 prosent, mot 126,5 milliarder kroner i august 2023. – Det høye opptaket av forbruksgjeld er et faretegn. Til tross for solide lønnsoppgjør vitner økt gjeldsopptak at husholdningene tyr til usikret kreditt for å finansiere løpende forbruk , sier Aandalen. Bare rester igjen av kjent Oslo-restaurant Blant de konkursrammede serveringsstedene, var Restaurant Rest, drevet av kjendiskokk Jimmy Øien, som tidligere er tildelt Michelin-guidens Young Chef Award. I en uttalelse etter konkursen sa Øien: «Etter covid og nedstengninger, long-covid i likviditeten, strømkriser og dyrtid er det nå tid for å stenge dørene». Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert