Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Konkursutvikling uke 28: Nesten dobbelt så mange konkurser i koronautsatte bransjer i andre kvartal 12. juli 2020 Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Det var nesten dobbelt så mange konkurser i de mest koronautsatte bransjene i andre kvartal sammenliknet med første. Totalt var det 99 konkurser i andre kvartal i utvalgte bransjer som reiseliv, undervisning, film og underholdning (se oversikt under), mot 52 i første kvartal. Tjenestetilbudet til nordmenn rammes hardt fra første til andre kvartal. Det er en kraftig økning i konkurser innenfor sektorer som normalt sett er lite rammet av konkurser. Antall konkurser innenfor reisebyråvirksomhet stiger med hele 300% fra første til andre kvartal. Andre rammede bransjer er (konkursvekst i parentes) film (200%), kunstnerisk virksomhet (167%), sport- og fritidsaktiviteter (100%), undervisning (73%) og helsetjenester (67%) Antall konkurser så langt i år er litt under 5% lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig er konkursene mye større (67% høyere omsetning) og rammer mange flere ansatte (68% flere ansatte rammet til nå i år). Det er store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Blant denne ukens større konkurser finner vi Kleven Verft AS, ABK Bemanning AS og Roomservice konkurs. Til nå i år har nesten 17,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 28 2020 er det registrert 65 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 64 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2047 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 28 med 17 konkurser. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Februar ble nok en tøff måned for norsk næringsliv. I årets andre måned gikk 332 bedrifter konkurs –  en økning på 37 prosent sammenliknet med februar 2022. Konkursutvikling februar: Konkursveksten fortsetter – nesten 1200 ansatte mistet jobben 1. mars 2023 Februar ble nok en tøff måned for norsk næringsliv. I årets andre måned gikk 332 bedrifter konkurs – en økning på 37 prosent sammenliknet med februar 2022 (242). – De første månedene av året har stabilisert seg på et høyt konkursnivå sammenliknet med i fjor. Utfordringene hoper seg opp for næringslivet og vi tror at den sterke konkursveksten vil fortsette gjennom året , sier Christian Aandalen, daglig leder i Fair Group. Større og mer alvorlige konkurser Konkursomfanget i februar rammer arbeidstakerne hardt. 40 av bedriftene som gikk konkurs hadde mer enn 10 ansatte og totalt mistet 1185 personer jobben. Det er over dobbelt så mange som i februar i fjor, da 474 mistet jobben. Samtidig meldes det om betydelig nedbemanning i flere bransjer. – Nesten 1 200 ansatte skyves ut av arbeidsmarkedet, bare i februar. Det er alvorlig for den enkelte, som befinner seg i en situasjon uten inntekt når regningene for barnehage, strøm, forsikring og lån skal gjøres opp. Familier frykter for hvordan de skal få endene til å møtes , fortsetter Aandalen. Milliarder i omsetning faller bort - store ringvirkninger Konkurstallene for februar viser at selskapene som gikk konkurs omsatte for over 2,73 milliarder kroner (opp fra 1 mrd kroner samme måned i 2022). Konkursene skaper store ringvirkninger i økosystemene til de omfattede bedriftene– som ikke lenger kjøper inn varer og tjenester. Blant bedriftene som ble slått konkurs finner vi børsnoterte selskaper som det ferske flyselskapet Flyr og offshorerederiet DOF. Andre kjente bedrifter som måtte kaste inn håndkleet var privatflyselskapet Airwing og netthandelsbutikken Stayclassy. Etterspørselstørke i bygg og anlegg Nesten hver tredje konkurs i februar er innen bygg og anlegg. Den siste måneden har 96 bedrifter gått konkurs i bransjen, opp fra 69 bedrifter i februar i fjor. Bygg og anlegg presses av en kostnadseksplosjon på materialer, transport og frakt. I tillegg har økte renter og høy prisvekst redusert etterspørselen for oppussing, restaurering og nye byggeprosjekter betraktelig. Serveringsbransjen er nummer to på konkursstatistikken. I februar gikk 39 serveringsvirksomheter med til sammen 259 arbeidsplasser konkurs. Forventer et tøft år for bedriftene 2021 og 2022 var preget av kunstig lave konkurstall, grunnet statlige støtteordninger under pandemien. Nå vokser konkurstallene raskt og er på nivåer fra normalåret 2019. – Bedrifter ble holdt kunstig i live under pandemien. Virkeligheten er tilbake og 2023 kan bli beinhardt. Kundene er usikre og mer avventende. Dessverre går trolig mange bedrifter enda dårligere tider i møte , avslutter Aandalen. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Vi har tatt i bruk kredittkortene igjen – men folk flest bruker ikke mer enn de kan betale 19. januar 2022 Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Da koronapandemien skylte over landet i mars 2020 utgjorde nordmenns samlede usikrede gjeld 170,6 milliarder kroner. I løpet av av 2020 ble denne gjelden redusert med 12,7 milliarder – en nedgang på 7,3%. Den positive trenden fortsatte også i fjor. Ved utgangen av desember 2021 viser tallene at vår samlede usikrede gjeld nå er 150,1 milliarder kroner – en nedgang på 10,9 milliarder (-6,8%) sammenlignet med 161 milliarder i desember 2020. Den samlede norske forbruksgjelden er dermed redusert med 23,6 milliarder de siste to årene. Hovedårsakene til dette er sannsynligvis myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, og ikke minst etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg er et redusert forbruk som følge av pandemien også en medvirkende årsak, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Egil Årrestad i Gjeldsregisteret Black Friday-effekten I november 2021 økte riktignok gjelden med 1,9 milliarder – en oppgang på 1,2%. Dette skyldes i all hovedsak såkalt ikke-forfalt kredittkortgjeld i forbindelse med Black Friday. – Black Friday og tilhørende helg befester posisjonen som årets største handledager, med en gjeldsvekst på én milliard. Resten av den samlede veksten i november ser ut til å ha fordelt seg over hele måneden. Så folk har nok har latt seg friste av gode tilbud gjennom hele måneden , sier Årrestad. Likevel holder omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld seg stabilt på et historisk lavt nivå. Til tross for økt bruk av kredittkort går summen for rentebærende forbruksgjeld marginalt ned, fra 129,7 milliarder i oktober til 129,4 i november. – Selv om den samlede gjelden går marginalt opp viser tallgrunnlaget med andre ord at folk flest betaler regningene i tide, og ikke bruker mer enn de kan betale. Tydelig mønster i kredittkortbruk Gjeldsregisterets statistikker viser et tydelig mønster i nordmenns bruk av kredittkort gjennom pandemien. – Da pandemien slo til sluttet folk å bruke penger. Så ser vi en optimisme frem mot sommeren 2020. Utover høsten faller kredittkortgjelden igjen, før den tar seg opp i november og frem mot jul. Så kom delta-varianten, med nye restriksjoner og ny nedstengning. Da raste nivået nedover igjen, og la seg lavere enn i april og mai 2020 , utdyper Årrestad. – Utover sommeren 2021 økte optimismen og forbruket nok en gang, i takt med økt vaksinering, men på grunn av gjenåpningen gikk det ikke ned igjen etter sommeren denne gang. I november økte det ytterligere, og resultatet var denne økningen på 1,9 milliarder. Omikron-tiltakene som ble innført 13. desember satte derimot en effektiv stopper for veksten vi så gjennom høsten. – Før julehandelen forventet vi en ytterligere økning i desember, men slik ble det ikke. I stedet fikk vi en nedgang på hele 3,4 milliarder, ned 2,2%, fordelt med 2,1 milliarder på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder på rentebærende forbruksgjeld. Dermed ble desember den måneden i andre halvår med størst reduksjon , sier Årrestad. Markant nedgang i gjeld blant utsatte grupper Tall fra Gjeldsregisteret og Finanstilsynet viser at det er de yngre aldersgruppene som har høyest andel inkassosaker på forbruksgjeld, sammenlignet med registrert forbruksgjeld hos Gjeldsregisteret. – Men det er også disse aldersgruppene som har størst reduksjon i forbruksgjeld, noe som kan tyde på at de ikke lenger pådrar seg gjeldsproblemer i like stor grad , påpeker Årrestad. Han trekker også frem en positiv utvikling blant utsatte grupper med fl ere kreditter og lån. – Vi ser en nedgang på hele 30% i antall personer med mer enn 20 lån og kreditter – fra 4.503 i januar 2020 til 3.158 i oktober 2021. I tillegg ser vi en gjeldsreduksjon på 1,2 milliarder, tilsvarende 20%, i denne gruppen. Antall personer med 4-20 lån og kreditter er redusert fra 242.750 til 184.864 (-3%) i samme periode. Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 21,2 milliarder kroner (-22%). Antall personer med 1-3 lån og kreditter er redusert fra 994.121 til 967.615 (-24%). Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 0,7 milliarder kroner (-1%). Ønsker seg en utvidelse av ordningen Årrestad er glad for at Gjeldsregisteret har spilt en viktig rolle for å redusere den “vonde”, rentebærende gjelden, og at det nå ser ut til at færre sliter med å betale gjelden sin. Nå håper han gjeldsregistrene vil bli utvidet til å også inkludere sikret gjeld, som boliglån, billån og gjeld til det offentlige. – Gjeldsregisteret skal forebygge gjeldsproblemer, blant annet gjennom å bidra til å forhindre at de som allerede har gjeldsproblemer tar opp ny gjeld.Nå har vi en god baseline på plass, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra offentlige myndigheter, banker og fi nansforetak som alle mener at det å ha en oversikt over hva en persons gjeld er, og hvordan den har utviklet seg, er et godt verktøy , sier Årrestad. – I tillegg har privatpersoner ytret ønsker om å finne all sin gjeld på ett sted. Stort sett ønsker altså alle en utvidelse av ordningen , avslutter han. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Norgesnett, et av de største nettselskapene i Norge, ble nylig kåret av NVE til Norges mest effektive nettselskap. En av våre kunder ble nylig kåret av NVE til Norges mest effektive nettselskap 25. januar 2024 En av våre kunder, Norgesnett, blant de største nettselskapene i Norge, ble nylig kåret av NVE til Norges mest effektive nettselskap. Norgesnett er langt mer effektiv enn andre nettselskap, og slår NVEs forventning til lønnsomme nettselskap med 14 prosent. – Nøkkelen til vår økte effektivitet er hardt, målrettet arbeid med å redusere kostnader, minimere tap av energi i nettet og proaktive vedlikeholdstiltak for å redusere strømavbrudd, sier administrerende direktør Vidar Kristoffersen i Norgesnett. Ett av tilltakene Norgesnett har valgt er å outsource deler av tjenestene sine for å øke effektiviteten. En annen av våre kunder, Rollag, til tross for å være blant de minste nettselskapene i Norge, utmerker seg positivt i analysen og viser seg å være mer effektive enn gjennomsnittet . Nettselskaper har ansvaret for å levere strøm til kundene sine på en sikker, pålitelig og kostnadseffektiv måte, et ansvar som er nøye regulert av myndighetene. For å sikre at alle nettselskaper kontinuerlig streber etter å levere høy kvalitet til lavest mulig pris for nettkundene, gjennomgår selskapenes effektivitet en jevnlig evaluering og sammenligning. Vi i Maik er en totalleverandør av tjenester for nettselskaper, og vårt tjenestespekter inkluderer måling, avregning, fakturering, innfordring, inkasso, kundesenter og konsulenttjenester. Norgesnett har valgt å outsource måleverdihåndtering, avregning, fakturering, innfordring og inkasso, samt benytter vår ekspertise innen konsulent- og prosjektarbeid ved behov. – Med Maik har vi mye kompetanse uten å ha alle ressursene selv, vi har dermed "flere kollegaer" å spille på , sier avdelingsleder Therese Nordnes i Norgesnett. Den måten Maik leverer tjenester på, er av stor nytte både for store og små selskaper. Istedenfor å ansette alle ressursene internt, noe som ville medført betydelige lønnskostnader, gir vår tilnærming selskapene friheten til å leie inn ressurser etter behov. Marte Fløien Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Ny avdeling og ny kundebehandler 25. juli 2023 Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Marcus har en bachelorgrad i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, og har tidligere jobbet med B2B-salg. Som en del av den nye avdelingen vil han jobbe med å ta imot fakturahenvendelser på vegne av våre oppdragsgivere og sikre at kundene får den beste serviceopplevelsen. Marcus valgte å bli en del av Fair fordi han liker spenningen med å kunne jobbe i et innovativt selskap i hyppig vekst. Å få være med på oppstarten av en helt ny avdeling gir ham også muligheten til å være med på å forme og utvikle prosessene fra starten av. Med sitt engasjement, kompetanse og motivasjon er Marcus et verdifullt tilskudd på fakturaserviceteamet. Han har allerede levert positive bidrag til kundene og selskapet, og vi ser frem til fortsettelsen. Velkommen til Fair, Marcus! Kenneth Danielsen Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. – Den tiltakende veksten vi så i 2023 med flere private saker som går til inkasso har fortsatt i år. Modellen vår er en temperaturmåler på husholdningenes økonomi. Forbrukerne opplever mye økonomisk uro som følge av den høye prisveksten og vi ser at det står dårlig til med den økonomiske robustheten til husholdningene, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden har preget samfunnet siden renter, energipriser og matvarepriser skjøt til værs. I modellen kartlegges graden av dyrtid for forbrukerne, basert på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente Endring i matvarepriser Endring i strømpriser Antall inkassosaker mot privatpersoner Indikatoren ligger for første kvartal i grensesnittet mellom det som er definert et som «Dyrt» og «OK» prisnivå. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Dyrtidsindikator for første kvartal 2024 (Grafikk: Fair Collection) Matvarer presser prisveksten opp Husholdningenes kjøpekraft er kraftig redusert det siste året. Særlig er økningen i matvareprisene en av de viktigste årsakene til at prisveksten holder seg høy. Matvarepris-tallene fra SSB slår tydelig ut i Dyrtidsindikatoren. Mange familier opplever å måtte stramme inn på forbruket av nødvendige matvarer, og husholdningenes kjøpekraft påvirkes i stor grad av matvareprisene. Når disse synker, bidrar det til å dempe inflasjonen. I februar falt matprisene med 0,7 prosent. Dette er uvanlig, og SSB uttalte at man ikke hadde sett prisnedgang på mat i februar-måned siden 2001. Dette bidrar til at en moderering i dyrtidsindikatoren, men selv om matvareprisene falt i februar, var de fortsatt 6,3 prosent høyere i februar enn de var for ett år siden. Rentetoppen blir avgjørende Forbrukerne sitter på gjerdet og mange har blitt handlingslammet av hvor dyre lånene sine har blitt i løpet av det siste halvannet året. Det er helt nødvendig med lavere renter for å lette den økonomiske byrden og moderere dyrtiden. – Renten er den innsatsfaktoren som påvirker husholdningene mest, og dagens rentenivå er i vår modell i et dyrt territorium. Økonomer peker på at rentetoppen er nådd, men inntil vi faktisk ser nedgang, svir renten for Ola og Kari Nordmann , sier Aandalen. Signalene fra Norges Bank på siste rentebeslutning i mars var at renten skal ned til høsten. Gjeldsopptaket tiltar blant forbrukerne Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 161,6 milliarder kroner ved utgangen av mars. Det er en oppgang på 5,2 prosent og 8,1 milliarder mer enn for ett år siden. Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket og forbrukerne blir stadig fristet til å ta opp mer gjeld enn de kan håndtere. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Vi har gleden av å ønske vår nye kundebehandler, Chi, velkommen til Fair. Møt vår nye kundebehandler 23. mars 2023 Vi har gleden av å ønske vår nye kundebehandler, Chi, velkommen til Fair. Chi er en 28 år gammel sosionom med lidenskap for natur og matlaging, som har valgt å følge sin interesse for kundebehandling og rådgivning etter å ha jobbet med dette i en rekke ulike bransjer. I tillegg til erfaring fra kontor og administrasjon, har hun også tidligere jobbet som servitør, butikkmedarbeider og ved Covid-19-vaksinesenter. Som en del av Fair-teamet vil Chi jobbe med å håndtere kundebehandling og rådgivning via telefon, e-post og chat. Hun ser også frem til å jobbe med rettslige saker og valgte å bli med i Fair-teamet på grunn av selskapets fokus på vekst og utvikling. Vi ønsker Chi varmt velkommen til oss! Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursutvikling uke 30: Korona-konkursene har kostet 9 017 ansatte jobben og en omsetning på 8,2 milliarder kroner er borte 27. juli 2020 Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursene blir verre og verre. Siden 12. mars har nesten tre ganger så mange ansatte (9017) mistet jobben som følge av konkurser sammenliknet med tilsvarende periode i 2019 (3444). Tapet av arbeidsplasser etter Norge stengte ned tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Etter Norge stengte ned 12. mars har 1 270 selskapet havnet i skifteretten i Norge, en svak nedgang sammenliknet med 2019. Samtidig er omsetning i selskapene som er slått konkurs i samme periode over 50 prosent høyere i år sammenliknet med 2019 (8,2 milliarder kroner vs 5,4 milliarder kroner). Nesten 20 prosent av denne omsetningen står de fem største konkursene for. På listen over de mest alvorlige konkursene finner vi entreprenørselskapet Bermingrud Entreprenør AS, transportselskapet Vlantana Norge AS, industriselskapet Rapp Bomek AS, mobilverkstedet Mobylife AS, hotellkjeden Maribel. Disse fem konkursene står alene for en tapt omsetning på 1,5 milliarder kroner. Uke 30 inneholdt 34 konkurser, noe som er samme antall som tilsvarende uke i fjor. Også denne uken er størrelsen på konkursene vesentlig større, og de rammer mange flere årsverk. Blant denne ukens større konkurser finner vi Agrinos AS, flere selskaper i konsernet Maribel og Noflix AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Fortsatt er konkursen i sportskjeden Gresvig i februar årets desidert største. I konkursen ble 2 200 ansatte, 95 butikker og en omsetning på 3,2 milliarder kroner omfattet. Tall for uke 30 I uke 30 2020 er det registrert 34 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 34 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2137. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 30 var 313 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 359 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. – Totalpakken Fair viste oss var veldig spennende 17. oktober 2022 Gode tekniske integrasjoner og en innfordringsmodell som tar hensyn til kunder med ulike forutsetninger og betalingsevne var avgjørende faktorer, da Randaberg kommune valgte Fair som sin nye samarbeidspartner på inkasso. Da Randaberg kommune skulle finne en ny samarbeidspartner på innfordring tok de kontakt med fire ulike aktører for å finne en løsning som passet dem. – Vi har et nokså godt integrert regnskapssystem, Xledger, og én av de tingene som var viktig for oss var at vår nye inkassopartner har en integrasjon mot dette systemet , forteller Jo Skarstad, fagleder for regnskap i Randaberg kommune. Av de fire forslagene som ble presentert, var det løsningen til Fair som traff best på de kriteriene kommunen hadde. – Det var flere grunner til at vi valgte Fair. Blant annet har de allerede en integrasjon mot Xledger, og jeg tolker dem som ivrige og engasjerte. Det er et relativt nystartet selskap som er litt mer “på”, og de har allerede bevist at de kan gi oss en service vi ikke har fått tidligere. Totalpakken de viste oss var veldig spennende , begrunner Skarstad. Avtalen ble skrevet under i august, og allerede et par uker senere begynte den tekniske testingen av systemene og integrasjonen. Avhengig av et godt forhold til samarbeidspartnerne Med sine drøyt 11.000 innbyggere er Randaberg en relativt liten kommune, og for å sikre at kunnskapskravet på ulike fagområder tilfredsstilles er kommunen avhengig av gode samarbeidspartnere. – Vi må ha et tett og godt forhold til våre partnere slik at vi kan utnytte deres kunnskap og kompetanse, og det opplever jeg at vi har med Fair. De har blant annet lovet oss en fast saksbehandler vi kan forholde oss til, og det er en fordel for oss , sier Skarstad. Han forteller at kommunen bevisst vurderte mindre inkassoselskaper i jakten på god kundeservice. – Personlig har jeg sansen for de litt mindre aktørene, som våger å utfordre det etablerte. Og for en liten kommune er det enklere å få god service hos et lite selskap. De gamle og store er gamle og store, og de fokuserer mer på Oslo og Stavanger enn lille Randaberg , sier den humørfylte faglederen. – Viktig å gjøre ting på en god måte Skarstad og hans kolleger fakturerer samtlige innbyggere i Randaberg i en eller annen sammenheng – enten det dreier seg om barnehage, SFO og kulturskole, kommunale avgifter, helsetjenester eller husleie for kommunale boliger – og har dermed en rekke forskjellige typer kunder og brukere. – Mange av våre kunder har ikke så mye penger, og enkelte greier seg ikke ute på markedet, enten av helsemessige eller praktiske grunner. Vi kan naturligvis ikke la være å foreta innkreving, men det er viktig at vi gjør ting på en god måte. Det er mange hensyn å ta, overfor både innbyggerne og politikerne, om hvordan vi skal gjøre ting , forklarer Skarstad. – Gjelder det for eksempel fakturaer til innbyggere i kommunale boliger er det bokstavelig talt hjemmene deres som står på spill, og som en liten kommune ønsker vi naturligvis å ta vare på våre innbyggere , legger han til. Forlokkende innfordringsmodell Derfor var også Fairs profil og tilnærming til innfordring – rotfestet i det å skape en god og rettferdig prosess for alle involverte parter – viktig for Randaberg kommunes valg av samarbeidspartner. – Modellen Fair viste oss var forlokkende. De har en måte å kreve inn penger på som gjør at det er litt opp til brukerne hvordan de ønsker å gjøre opp for seg. Det er ikke fulle gebyrer med en gang, men i stedet mer fleksibilitet. Ofte er det alt som skal til for at pengene kommer inn , sier Skarstad. – Sånn sett matcher Fairs tilnærming vår egen. Pengene skal inn, men vi er nok litt snillere enn enkelte andre aktører , avslutter han. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Kosttilskuddsleverandøren Vitamail ser alltid etter nye måter å forbedre og optimalisere ulike funksjoner og prosesser. Dette tankesettet var bakgrunnen for at selskapet i 2019 valgte Fair som sin inkassopartner. Vitamail: – Vi skjønte raskt at Fair hadde ambisjoner om å være i front på digitale løsninger 23. februar 2022 Kosttilskuddsleverandøren Vitamail ser alltid etter nye måter å forbedre og optimalisere ulike funksjoner og prosesser. Dette tankesettet var bakgrunnen for at selskapet i 2019 valgte Fair som sin inkassopartner. Vitamail er en av landets ledende leverandører innen kosttilskudd og helsekost. Selskapet har opplevd en kraftig vekst siden oppstarten i 2009, og til dags dato distribuert sine produkter til over 300.000 kunder i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I flere år brukte Vitamail et av Norges største byråer for å ta seg av inkassofunksjonen, og selv om de var fornøyde med jobben som ble gjort ønsket de å teste ut om avtalen de hadde kunne forbedres – og om det var andre, bedre alternativer der ute. – Vi har alltid vært opptatte av å se på de løsningene og samarbeidspartnerne vi har, for å se om det er mulig å gjøre ting bedre. Det gjelder også inkasso, som er en viktig funksjon for oss , sier daglig leder Kristoffer Skogsberg i Vitamail. – Fair ivaretar både oss og kundene våre I denne jakten på en bedre løsning fant de Fair, som på den tiden, i 2019, fremdeles var en relativt fersk utfordrer i inkassomarkedet. anken et behov for å knytte til seg en ny inkassopartner. – Det vi likte umiddelbart var Fairs konsept om rettferdig innkreving av inkassokrav. Det ligger i bedriftsnavnet, og gjennomsyrer alt de gjør , sier Skogsberg. – Hvordan kundene våre blir møtt av en ekstern partner er svært viktig for oss. Inkassosaker må behandles på en slik måte at vi får inn pengene der det er mulig, og mister færrest mulig kunder. Vi så at Fairs tilnærming ivaretar både oss og kundene våre på en god måte. God kundebehandling var likevel bare én av grunnene til at Vitamail valgte Fair som deres nye partner på inkasso. – Vi er veldig klare på at alle våre beslutninger skal være datadrevne. Vi valgte Fair fordi informasjonen vi hadde tilsa at de var den partneren som ville gjøre den beste jobben for oss , fastslår Vitamails daglig leder. Deler det samme digitale tankesettet En av faktorene som veide tungt da Vitamail valgte å inngå et samarbeid med Fair var begge selskapers fokus på muligheter og utvikling innen digitalisering og automasjon. En av Vitamails gründere er IT-utvikler, og selskapet har siden starten satset tungt på å levere gode, digitale tjenester – blant annet gjennom et egetutviklet CRM-system som med årene har integrert en rekke API-modeller og automatiserte funksjoner. Kristoffer Skogsberg, daglig leder i Vitamail (Foto: Vitamail) – Vi har alltid vært veldig digitale, og gjør det aller meste in-house. Når vi først skal outsource noe, er vi interesserte i partnere som deler vårt tankesett. Vi skjønte raskt at Fair hadde ambisjoner om å være i front på digitale løsninger. Ett eksempel er inkassovarsel med eFaktura, som er mer effektivt for alle parter , forklarer Skogsberg. Fordi Vitamail engasjerte Fair da selskapet fremdeles var nystartet, så de også gode muligheter for å samarbeide om utviklingen av løsningene. – Vi skjønte at vi kunne få en unik mulighet til å være med på integreringsprosessen, og påvirke hvordan sluttresultatet blir. Vi har siden starten jobbet tett med utviklingsteamet til Fair for å utvikle systemet og automasjonen. Samarbeidet har vært veldig godt fra første sekund, og i dag har vi et veldig solid system som er tilpasset våre behov. God kommunikasjon mellom kundebehandlerne Skogsberg trekker også frem det gode samarbeidet mellom Fairs kundebehandlere og hans egen kundeserviceavdeling. Vitamail legger mye prestisje i god kundebehandling, og har ved flere anledninger blitt kåret til Norges beste kundeservice. – Kunder som skylder penger kan ringe enten oss eller Fair, og dermed blir Fair ofte vårt ansikt utad i situasjoner som kan være litt kjipe for kundene. Da er det viktig at at de opererer i tråd med det renommeet Vitamail og våre brands har i markedet, og at vi har god kommunikasjon oss imellom. Han bemerker at Fairs kundebehandlere er veldig tilgjengelig for deres egne kundeservicemedarbeidere, og han opplever at saker, innsigelser og spørsmål avklares raskt. – Vi ønsker naturlig nok høyest mulig andel av løste saker, uten at det skaper mye støy og misnøye blant våre kunder. Der synes jeg absolutt Fair leverer på en svært god måte , slår han fast. Tror på fruktbart møte om ytterligere optimalisering På spørsmål om hvordan han ser for seg det videre samarbeidet mellom Vitamail og Fair, gjentar Skogsberg at de alltid vil se etter muligheter til å løse ting på en bedre måte. – Nå passerer vi snart to års samarbeid, og da er det naturlig å ta et større møte, gå gjennom dataene vi har så langt, dele krysskompetanse og se på hva som kan optimaliseres ytterligere. I motsetning til større og mer rigide selskap har Fair samme oppfatning som oss om at ting alltid kan bli bedre, så jeg tror det vil bli et fruktbart møte , utdyper han. I motsetning til for to år siden, da alle muligheter ble vurdert, har Skogsberg og Vitamail ingen tanker om å bytte inkassopartner i denne omgang. – Vi er veldig godt fornøyd med Fair, og vi har troen på at vi vil være kunder av dem i lang tid fremover. Det blir interessant å se hvordan vi kan jobbe sammen for å utvikle oss og bli enda bedre , avslutter han. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.