Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. – Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert

Sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som gikk og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Pandoras år 16. januar 2023 Kronikk av Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen “2023 er i sannhet en Pandoras krukke. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt,” skriver Jan Ludvig Andreassen, som i denne kronikken oppsummerer året som gikk, og deler sine teorier om hva vi kan forvente oss i 2023. Etter et tumultrikt 2022 ser 2023 ut som en makroøkonomisk versjon av Pandoras eske, hvor ikke bare uventede begivenheter kan inntreff e, men hvor myndigheter verden rundt kan finne på mye rart. I Norge er det særlig finanspolitikken som kan gjøre et sprell, takket være våre enorme valutainntekter. Året 2022 var preget av en inflasjonsbølge som viste seg å være langt mer standhaftig i de fl este moderne økonomier, enn vi forutsatte ved inngangen til året. Kina og Japan (henholdsvis verdens nest største og fjerde største økonomi) er her viktige unntak. De har vedvarende lav inflasjon med tilhørende lave renter. Med sin industrielle makt sikrer de at inflasjonsbølgen tross alt er forbigående også i de vestlige land. Bølgen i vesten ble bare høyere og ruller ut saktere enn vi antok ved forrige årsskiftet. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen To tette i trynet for husholdningene Krigen i Ukraina forsterket inflasjonsimpulsene ved at prisen på mange råvarer, og da spesielt energi i Europa, gjorde et kraftig byks. Gassprisen i EU har i perioder vært fire ganger så høy som den var ved inngangen til året. I skrivende stund har den imidlertid kommet ned til januarnivåer, blant annet takket være mildvær ved inngangen til 2023. 2022 var også året da de fl este vestlige land kunne se arbeidsledigheten falle til svært så lave nivåer. Lønnsinflasjonen steg riktignok noe, men ikke på langt nær så mye som prisveksten på varer og tjenester. Husholdningene fikk da to tette i trynet, ved både å måtte se renteutgiftene stige, og ved at lønningsposen mistet kjøpekraft. Nedturer på børsene og i eiendomsmarkedene rammet mange formuer hardt. Serveringssteder og nisjebutikker ble de klare taperne Til tross denne dramatikken i verdensøkonomien, med skyhøy prisvekst og svekkede finanser for husholdningene, har mislighold av lån og tap i bankene vært beskjedne. Trolig kan en tilskrive den lave arbeidsledigheten mye av æren for de gode misligholdstall. Sterk utvikling i formuesverdier under koronaår, som jo også var preget av høye sparerater, ser ut til å ha gitt husholdningene finansielle buffere sterke nok til å tåle fjorårets krisetider. De sterke arbeidsmarkedene bidro til at næringseiendommene beholdt en overraskende høy utleiegrad. Det var de strømkrevende serveringsteder og nisjebutikker, som selger mye luksus ved høytider og i fjellheimen, som ble de klare taperne under kriseåret 2022. Uhell kommer sjelden alene For 2023 er det mye som kan skje både hjemme og ute. Som sagt har vi sett et kraftig omslag i den økonomiske aktiviteten i vestlige land. Både USA, EU og Norge ligger an til å få om lag nullvekst i BNP i 2023, hvis en skal tro konsensusanslagene fra de samme prognosemakerne som tok så feil på denne tid i fjor. Fremtiden er usikker. Alle beslutningstagere og investorer må stålsette seg for at 2023 kan både bli langt verre, og mye bedre, enn det dagens konsensusanslag tilsier. Alt kan skje. Internasjonalt er det en mulig invasjon av Taiwan, en ny energikrise som følge av at Ukraina-krigen haler ut i tid, og en ny finanskrise (som jo gjerne kommer når du minst venter det) som topper min liste over mulige negative overraskelser. Dessverre kommer uhell sjelden alene. En ny energikrise neste høst kan ødelegge for det gode samhold vestlige land har fått til under Ukraina-krigen. Skulle de vestlige land bli oppslukt av Ukraina konflikten, kan Kina se sitt snitt til å angripe Taiwan. Også sentralbankene kan trå feil Det finnes tross alt ingen matematisk kokebokoppskrift for hvordan penge- og kredittpolitikken bør utformes. Til en gitt inflasjon er det ikke opplagt hva sentralbanksjefene bør gjøre. Sentralbankene svarte i 2022 på inflasjonen, og frykten for at den ville ta av, ved å heve rentene sine raskt og mye. De endret tydeligvis sin strategi fra tidligere år hvor de var redd for å ta i for hardt med rentevåpenet, til å frykte det motsatte: At man ikke strammet til nok – og det i tide. Kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede En nærliggende risiko i året som kommer er at rentene i USA og EU, som allerede er unormalt høye, kan bli satt opp ytterligere, og til nivåer som smerter husholdninger, bedrifter og dermed deres långivere. Både EU og USA ønsker nå å selge ut kredittpapirer de kjøpte under koronatiden. Det er ikke sikkert at kapitalmarkedene tåler kombinasjonen av redusert likviditet som følge av verdipapirsalg og høyere renter overalt. Nye langsiktige utviklingstrekk kan også sette i gang ubehagelige prosesser. Klimakrisen ser ut til å bli systematisk verre med årene, noe som kan ramme lokalsamfunn, deres bedrifter og husholdninger hardt. Eldrebølgen rammer arbeidstilbudet i de fl este land, samtidig som etterspørselen etter varme hender i helse og omsorg eksploderer. Det kan bli vanskelig å holde lønnsveksten nede i kommende år når stadig flere må hentes til de arbeidsintensive trøste- og bæreyrkene. Beskjedne forventninger For norsk økonomi er som sagt forventningene til 2023 beskjedne. De fl este miljøer spår en vekst i BNP-Fastlands Norge på rundt origo. Antall konkurser og tap i bankene har holdt seg overraskende lave i kriseåret 2022, men mange bedrifter og privatpersoner har trolig fått en svekket finansiell stilling i løpet av dette år. Noe som gjør dem mer sårbare for nye tilbakeslag i 2023. Ikke alle bedrifter vil overleve hvis energiprisene fortsetter å holde seg høye samtidig som rentene fortsetter å stige. Frontfagmodellen hvor industriens oppgjør hindrer lønningene i skjermede næringer fra å ta av, er truet. Her hjemme kan både renter og kronekurs komme ute av kontroll hvis lønnsveksten skyter fart. Boligpriser og nybygging av alle slag ventes å falle markant i 2023, mens deler av hyttemarkedene i fjellheimen later til å ha stoppet helt opp. Her blir det mange bedrifter som vil slite. Eiendomsselskaper med mye gjeld og kort rentebinding er særdeles sårbare for et landsomfattende verdifall på eiendom. For øvrig ser fortsatt varehandel, samt energikrevende bedrifter innen hotell og restaurant, sårbare ut ved inngangen til det nye år. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko Men tror du at fremtiden best kan ansees å være uforutsigbar, må du også åpne opp for muligheten for at ting blir bedre enn ventet. Fremtiden har ikke bare nedsiderisiko. Oppside-scenariet består også av sammensatte forhold i økonomien. For eksempel kan en tro på at energiprisene forblir permanent på et høyt nivå, med et oljefond som kun kan stige i verdi, også lede til for høye konsum- og investeringsutgifter. Det har skjedd før. I 1985 så ikke forbruksfesten ut som en boble, gitt datidens midlertidig høye oljepriser. Uforsvarlig raus finanspolitikk i et valgår og forhastede rentekutt fra Norges Bank kan muliggjøre en slik eufori hos nordmenn fl est utpå høsten. En sterk vekst i sysselsettingen vil trolig måtte innebære vedvarende høy innvandring til Norge. Et ikke utenkelig scenario, gitt hvor hardt rammet våre naboland er av dagens energikrise. EØS-borgere har rett til å melde flytting til Norge. Og jo flere som flytter til Norge, desto sterkere vil også etterspørselen etter varer og tjenester bli innenlands. Stadig flere flaskehalser i næringslivet Det er ikke opplagt at antall konkurser og mislighold av gjeldsforpliktelser vil reduseres under en ny jappetid. Bedrifter kan rammes av uventede kostnadsøkninger som de ikke tok høyde for i anbudsprosesser. Mange overivrige gründere starter gjerne opp ny virksomhet i perioder hvor økonomien koker, med konkurs ved første konjunkturnedgang. I det pris- og kostnadsveksten tar seg opp som følge av høy kapasitetsutnytting med stadig flere flaskehalser i næringslivet, vil myndighetene naturlig nok stramme til på penge- og finanspolitikken. Over tid vil den feberhete veksten gi seg og økonomien vende tilbake til trendvekst. 2023 er i sannhet en Pandoras krukke, slik vi kjenner den fra greske sagn. Overgangen til å bli en eske som metafor er noe som kom til senere. Det var en krukke for 2000 år siden. Men det at vi bruker et gresk sagn som bilde på årets utfordringer er kanskje også et tegn på at problemene vi har i år, er noe mennesket alltid har hatt. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursutvikling uke 30: Korona-konkursene har kostet 9 017 ansatte jobben og en omsetning på 8,2 milliarder kroner er borte 27. juli 2020 Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursene blir verre og verre. Siden 12. mars har nesten tre ganger så mange ansatte (9017) mistet jobben som følge av konkurser sammenliknet med tilsvarende periode i 2019 (3444). Tapet av arbeidsplasser etter Norge stengte ned tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Etter Norge stengte ned 12. mars har 1 270 selskapet havnet i skifteretten i Norge, en svak nedgang sammenliknet med 2019. Samtidig er omsetning i selskapene som er slått konkurs i samme periode over 50 prosent høyere i år sammenliknet med 2019 (8,2 milliarder kroner vs 5,4 milliarder kroner). Nesten 20 prosent av denne omsetningen står de fem største konkursene for. På listen over de mest alvorlige konkursene finner vi entreprenørselskapet Bermingrud Entreprenør AS, transportselskapet Vlantana Norge AS, industriselskapet Rapp Bomek AS, mobilverkstedet Mobylife AS, hotellkjeden Maribel. Disse fem konkursene står alene for en tapt omsetning på 1,5 milliarder kroner. Uke 30 inneholdt 34 konkurser, noe som er samme antall som tilsvarende uke i fjor. Også denne uken er størrelsen på konkursene vesentlig større, og de rammer mange flere årsverk. Blant denne ukens større konkurser finner vi Agrinos AS, flere selskaper i konsernet Maribel og Noflix AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Fortsatt er konkursen i sportskjeden Gresvig i februar årets desidert største. I konkursen ble 2 200 ansatte, 95 butikker og en omsetning på 3,2 milliarder kroner omfattet. Tall for uke 30 I uke 30 2020 er det registrert 34 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 34 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2137. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 30 var 313 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 359 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Kundeservice – nøkkelen til en positiv kundeopplevelse 14. august 2023 Enhver vellykket bedrift vet at kundeservice er avgjørende for å opprettholde fornøyde kunder og bygge sterke relasjoner. I et konkurranseutsatt forretningsmiljø er det å levere enestående kundeservice ikke bare et fortrinn, men også en nødvendighet. Fair Collection legger stor vekt på onboarding av nye kundeserviceansatte for å sikre at alle samtaler blir håndtert på en profesjonell og vennlig måte. De introduseres til Fairs verdier og kjerneprinsipper, og regelmessig oppfølging og trening sikrer at kundebehandlerne alltid er rustet til å møte ulike situasjoner. – I Fair setter vi vennlighet og en imøtekommende holdning svært høyt. De fleste som ringer inn har en oppfatning om at inkassobransjen er en uhyggelig og streng bransje, og derfor er det viktig at vi tar imot alle kundene med åpne armer og strekker oss langt for å gi dem det det lille ekstra , forteller kundeserviceleder Tommy Nguyen. – Tålmodighet og ydmykhet er også viktige egenskaper som bidrar til å bygge tillit og vise forståelse. Tommy Nguyen er teamleder for kundeservice i Fair Collection (foto: Kenneth Danielsen/Fair Group) Menneskelig forståelse og personlig service Som kundebehandler i et inkassoselskap møter man ofte på krevende eller emosjonelle situasjoner, og derfor blir alle nye ansatte lært opp til å vise menneskelig forståelse for å håndtere dette. Erfaring spiller en viktig rolle, og kundebehandlerne er i stand til å håndtere selv de mest utfordrende samtaler på en profesjonell måte. – Vi trener ikke kundebehandlerne våre på spesifikke scenarioer, men vi har mye menneskelig forståelse som vi legger til grunn. Når man har jobbet på telefon en stund lærer man seg å kjenne igjen hva slags type samtale man står ovenfor og tilpasser seg deretter , forteller Tommy og fortsetter: – Vanskelige samtaler er god læring, og vi oppfordrer kundebehandlerne våre til å utfordre seg selv. Dersom det blir for tøft står vi sammen som et team og hjelper hverandre. For å opprettholde balansen mellom effektivitet og personlig oppmerksomhet til hver enkelt kunde, har Fair Collection satt seg klare mål. Det viktigste er at kunden er fornøyd. Kundebehandlerne stiller relevante spørsmål for å kunne styre samtalen effektivt, samtidig som de gjør sitt beste for å skape en positiv kundeopplevelse med et personlig preg. De erkjenner at alle samtaler er unike og krever en individuell tilnærming. – Vi må være løsningsorienterte og gjøre det tydelig at vi er på kundens side. Vi er ikke ute etter å ta noen, vi ønsker å hjelpe kunden med å få betalt gjelden sin , sier Tommy og legger til at det erfaringsmessig hjelper å vise forståelse for kundens situasjon og være på lag med dem. For å gi en mer personlig service benytter kundesenteret et telefonsystem som gjør det mulig å registrere og spore kundeinformasjon under samtalen. Dette sikrer at kundene får den oppfølgingen de trenger og bidrar til å skape en mer skreddersydd opplevelse. Fleksibel tilnærming Som inkassoselskap møter man mange misfornøyde, sinte eller frustrerte kunder. For å håndtere disse tar kundesenteret en løsningsorientert tilnærming. – Vi forsøker å kartlegge og forstå årsaken til kundens frustrasjon og samarbeider ofte med oppdragsgiveren for å finne en løsning. Vi er villige til å redusere gebyrer og gjøre endringer på saken for å snu en negativ opplevelse til en positiv en , forteller Tommy. God kommunikasjon og samarbeid mellom kundesenteret og andre avdelinger i selskapet er avgjørende for å løse kundeutfordringer effektivt, og dette gjør at de ofte kan gå utover forventningene for å hjelpe kunder under telefonsamtaler. Fleksible avdragsordninger, flere sjanser til å betale, og muligheten til å gjøre endringer på saken bidrar til å hjelpe kunden med å bli kvitt gjelden. Deres fokus på forståelse og samarbeid har vist seg å være effektivt, og de opplever ofte at kunden er fornøyd på slutten av samtalen. – Vi har hatt tilfeller hvor en sint kunde har ringt tilbake til oss senere på dagen for å beklage oppførselen sin. Det er alltid hyggelig og da får vi avsluttet saken på en positiv måte. Bransjens beste kundetilfredshet For å måle kundetilfredshet og følge opp tilbakemeldinger etter samtaler, benytter Fair Collection et SMS-rangeringssystem. Dette gir kundene muligheten til å vurdere servicen på en skala fra 1 til 6, samt legge til kommentarer. Månedsrapporter gir kundesenteret verdifulle tilbakemeldinger og gir dem muligheten til å forbedre seg kontinuerlig. Fair Collection har inkassobransjens beste kundetilfredshet For å lykkes med kundeservice har Tommy har fem råd: Vis forståelse, ivareta og lytt til kunden Vær tålmodig og bruk den tiden som trengs Fokuser på den gode samtalen og avslutt med en hyggelig tone Vær hyggelig – alltid Vær løsningsorientert og gjør det beste ut av enhver situasjon Kenneth Danielsen Relatert

Centrum Pomocy English Polski Deutsch Français + More Jesteśmy Fair Fair to nazwa, która stawia przed nami wymagania jako firmie windykacyjnej. Od 2018 roku daliśmy konsumentom najlepsze warunki do spłaty należności windykacyjnych i zamknięcia sprawy oraz zapewniliśmy niższe wskaźniki churn dla firm. W targach jesteśmy zobowiązani do dostarczania uczciwych, innowacyjnych i wiodących na rynku rozwiązań, aby ułatwić zarządzanie windykacją i dystrybucją faktur. Rozumiemy, że windykacja może być trudnym i stresującym procesem, dlatego staramy się, aby była jak najłatwiejsza i jak najbardziej skuteczna zarówno dla konsumentów, jak i wierzycieli. Nasz doświadczony zespół jest zaangażowany w zapewnienie najlepszej możliwej obsługi, aby zapewnić spełnienie wszystkich potrzeb naszych klientów. Fair Group składa się z dwóch spółek zależnych: Fair Collection i Fair Distribution. Ponadto oferujemy szereg usług we współpracy z naszymi partnerami. Najczęściej zadawane pytania Jak mogę zapłacić? Jeśli chcesz zapłacić, możesz to zrobić, logując się do Portalu Klienta. Tutaj otrzymasz kilka opcji płatności. Możesz poprosić o informacje dotyczące płatności, zapłacić roszczenie w swoim banku internetowym lub użyć przycisku płatności, aby przejść bezpośrednio do płatności kartą bankową lub Vipps. Czy mogę uzyskać odroczenie płatności lub pomoc w zaliczce? W zdecydowanej większości przypadków możemy uzgodnić odroczony termin płatności lub opcję spłaty sprawy windykacyjnej w ratach. Skorzystaj z opcji w portalu klienta, aby złożyć wniosek o umowę o spłacie lub poprosić o odroczenie płatności. Pamiętaj, że ta usługa nie jest dostępna, jeśli otrzymałeś tylko powiadomienie o windykacji. Należy również pamiętać, że w związku z odroczeniem lub uzgodnieniem ratalnym mogą zostać poniesione dodatkowe koszty. Jako konsument możemy obiecać, że koszty takich ustaleń będą niższe niż normalne opłaty ratalne. Pobieramy tylko opłatę za ratę. Taka umowa spłaty zawsze da ci przegląd i kontrolę oraz będzie wiedzieć, ile musisz zapłacić, dopóki wszystko nie zostanie uregulowane. Nie zgadzam się z tym twierdzeniem. Co mam zrobić? Jeśli nie zgadzasz się z rachunkiem lub uważasz, że nie zamówiłeś produktu lub usługi, możesz zarejestrować to w Portalu klienta . Powinieneś to zrobić tak szybko, jak to możliwe. Poinformujemy o tym sprzedawcę i wstrzymamy proces windykacji do odwołania. Poinformujemy Cię o stanowisku sprzedawcy w sprawie Twojego sprzeciwu. Jeśli potwierdzimy, że jesteś zobowiązany do spłaty długu i nie ma wątpliwości, że jesteś winien kwotę, możemy wznowić proces windykacji i otrzymasz nowy termin płatności. W przypadku wątpliwości co do prawidłowości rachunku sprzedawca może zażądać rozpatrzenia sporu przez sąd ds. drobnych roszczeń. Rejestrując sprzeciw, będziesz mógł zaznaczyć różne opcje, które są odpowiednie dla Twojego sprzeciwu. Możesz i powinieneś również napisać komentarz w sekcji komentarzy z innymi informacjami. Tutaj ważne jest, abyś również poinformował o tym, co zrobiłeś do tej pory i jaki kontakt miałeś z wierzycielem. Ważne jest również, aby opisać sprzeciw tak dokładnie i precyzyjnie, jak to możliwe. Email +47 9551 2000

Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Fair inngår samarbeid med Amnesty International Norge 15. mai 2025 Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Samarbeidet markerer et viktig steg i selskapets forpliktelse til å fremme inkludering, mangfold og likeverd. De siste årene har menneskerettighetene blitt satt på prøve med flere brudd på internasjonal lov og høyere forekomst av undertrykkelse, diskriminering og urettferdighet. Samtidig ser vi også et tilbakeslag for LHBT+ rettigheter i flere land, også i Europa. – Nå i 2025 er det både nødvendig og viktig at vi tar et tydelig standpunkt og bidrar til å snu denne utviklingen. Vi mener det er viktig at bedrifter også tar ansvar for å bidra til et rettferdig samfunn for alle, og derfor ble det naturlig for oss å etablere et tettere samarbeid med Amnesty, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Fra venstre: Eliane Wergeland (Amnesty), Linn Hagen (Amnesty), Kenneth Danielsen (Fair), Jørgen Lindbäck-Larsen (Amnesty) og Christian Aandalen (Fair). Foto: Fair Group Stolt regnbueambassadør Samarbeidet innebærer at Fair blir offisiell regnbueambassadør for Amnesty. Sammen skal de to organisasjonene jobbe for skeives rettigheter og trygghet, både i Norge og globalt. – Vi er glade og stolte over å ønske Fair velkommen som Regnbueambassadør. I en tid hvor skeives rettigheter settes under press både internasjonalt og her hjemme, er det viktig at næringslivet tar tydelig stilling. Fair viser med sitt engasjement at de står opp for likeverd, inkludering og mangfold – ikke bare i ord, men i handling. Deres støtte er avgjørende for vårt arbeid med kampanjen «Trygg hos oss», og vi ser frem til et sterkt og meningsfullt samarbeid i året som kommer, sier markedssjef i Amnesty International Norge, Jørgen Lindbäck-Larsen. Samarbeidet med Amnesty bygger videre på et allerede brennende engasjement for Pride og den rettighetskampen Pride representerer. – I juni hvert år har vi delt ut regnbuearmbånd til ansatte og fylt kontoret med regnbuens farger for å synliggjøre vårt standpunkt og skape internt engasjement. Denne synliggjøringen er viktig, men vi har også et ønske om å være en mer aktiv aktør i kampen for en mer rettferdig verden. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil vi styrke vårt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året, sier Aandalen. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil Fair styrke sitt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året. Foto: Fair Group Aandalen fremhever at Fair skal være en arbeidsplass der alle skal føle seg trygge, sett og verdsatt uansett hvem de er: – Vi har forpliktet oss til å være en forkjemper for mangfold, inkludering og likeverd. Dette inkluderer å bygge en arbeidskultur som kjennetegnes av respekt, åpenhet og like muligheter for alle. Vi jobber derfor kontinuerlig for å sikre at alle våre ansatte føler seg velkommen og trygge uavhengig av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet, eller andre minoritetsmarkører. Sammen med Amnesty skal vi løfte kunnskapsnivået hos både ledere og ansatte i Fair og avdekke hvordan vi kan bli bedre på å kultivere mangfoldet. En viktig dag for mange Samarbeidet mellom Fair og Amnesty lanseres like før en dag som betyr mye for mange. På Norges nasjonaldag feirer vi Norge som en selvstendig og demokratisk nasjon, men 17. mai er også en viktig dato internasjonalt. Flere steder i verden markeres dagen som den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. I 2004 valgte Verdens helseorganisasjon (WHO) 17. mai som merkedag, fordi det var på denne datoen i 1990 at homofili ble tatt ut av den internasjonale listen over psykiske lidelser. 17. mai er derfor en dag som fremhever betydning av likeverd, felleskap og inkludering, både i Norge og store deler av verden. Christian Aandalen (t.v.) og Jørgen Lindbäck-Larsen signerer avtalen som offisielt starter samarbeidet. Foto: Fair Group Arbeidet for LHBT+ rettigheter er enda ikke over I mer enn 64 land og stater er homofili kriminalisert og i elleve land risikerer du dødsstraff for å like noen av samme kjønn. I 20 europeiske land kreves det at transpersoner gjennomgår irreversibel sterilisering før de kan endre juridisk kjønn, og hatkriminalitet er utbredt. Homofili ble lovlig i Norge i 1972 og i 2016 ble transpersoner sikret retten til endring av juridisk kjønn. Likevel viser undersøkelser at skeive opplever lavere livskvalitet, mer ensomhet og mer økonomisk usikkerhet enn majoriteten, og nesten halvparten av ikke-heterofile har opplevd diskriminering. Det er en høy generell aksept i Norge for LHBT+ personer, men skeive er likevel utsatt for hatkriminalitet. Året etter Pride-terroren i Oslo 25. juni 2022 var det økning på 43,7 prosent i antall anmeldelser av kriminelle handlinger motivert av hat på bakgrunn av seksuell orientering. Angrepet under Pride og den potensielle økningen i hatkriminalitet er en smertefull påminnelse om viktigheten av å samarbeide for et tryggere og inkluderende samfunn for minoriteter i Norge. Emeline Eirika Østmo Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Relatert

I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Fair Groups Dyrtidsindikator peker derimot fortsatt mot et «OK»-nivå, støttet av lav arbeidsledighet og få tegn til alvorlige gjeldsbetalingsproblemer blant norske husholdninger. – Vi ser en delt privatøkonomi. Reallønnsvekst og lav ledighet har hjulpet mange, men allikevel er det mange som sliter. Dette gjelder spesielt husholdninger uten noe økonomisk sikkerhetsmargin. For dem kan selv små prisøkninger føre til mislighold, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Utviklingen viser at presset er skjevt fordelt blant aldersgrupper. Eldre, over 70 år har økt sin andel med 9 prosent siden i fjor, og unge voksne i alderen 18-29 med 7,5 prosent. Samtidig har andelen blant 60-69-åringer gått ned med 7 prosent. – Selv om aldersspennet mellom 30 og 60 står for den desidert største andelen av misligholdet, peker utviklingen på at sårbare grupper kjenner på presset, fortsetter Jensen. Regionale forskjeller forsterker bildet. Oslo og Akershus står for over 40 prosent av sakene i perioden. Sammenlignet med samme periode i 2023 er dette en skremmende utvikling, da andelen var vesentlig lavere i begge fylker. I fjor var det derimot en tilsvarende prosentandel som i år. Finnmark, Agder og Vestland har sett en kraftig økning, og Finnmark alene har hatt en vekst på hele 203 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Kredittkortbruken øker i takt med presset Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld i slutten av mai var på 174,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået siden før pandemien. Økningen er særlig knyttet til kredittkortbruk, mens den rentebærende delen av gjelden har vært stabil. – Veksten i forbruksgjeld tyder på at flere benytter seg av kreditt i en presset hverdag. Det gir for mange en kortsiktig løsning på en betalingsutfordring, og kan skape et langsiktig problem. Risikoen for varig gjeldsbelastning øker, sier Jensen. Nesten halvparten har utsatt en regning En Norstat- undersøkelse utført for Refinansiering.no viser at 48 prosent av nordmenn har unnlatt å betale minst en regning det siste året. En av fem har mindre enn 10 000 kroner i oppsparte midler, og blant de med tre eller flere barn er det kun en av fem som har klart å betale alle regninger i tide. – Undersøkelsen korrelerer med våre tall. Mange husholdninger er på etterskudd og har lite å gå på. Det er en tydelig sammenheng mellom lave reserver og risiko for mislighold som skaper et vedvarende press, sier Jensen. Dyrtidsindikator fortsatt på “OK”, men lavere renter vil ikke komme alle til fordel Fair Groups Dyrtidsindikator peker mot et “OK”-nivå. Strømprisene har økt jevnt gjennom våren, og styringsrenten har blitt holdt på 4,5 prosent frem til den nylig ble satt ned. Matprisene steg kun marginalt i andre kvartal, og det har nok bidratt til å dempe presset. Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne basert på kvartalgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. I andre kvartal holder indikatoren seg på et "OK" nivå, men går opp noe fra første kvartal. – I første omgang vil nok rentekutt hjelpe de med boliglån og ikke de uten bolig som i utgangspunktet er den hardest pressede gruppen. Dette er bekymringsfullt da det illustrerer at lavinntektsgrupper er mer utsatt for prispress enn for renteeffekter, sier Jensen. Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet peker på høy gjeld som en viktig sårbarhet i Norge, som gjør de uten særlig økonomisk buffer mest utsatt. Dette forklarer utviklingen i andre kvartal, der økningen i inkassosaker, kredittbruk og lav bufferkapasitet danner et bilde av en økonomi der forskjellene vokser. – Det er en fragmentert økonomi uten én typisk forbruker. Mange klarer seg godt, men en stor andel er sårbare for små endringer. En stor andel har høy gjeld og lite å gå på, og blir derfor ekstra sårbare ved inntektsbortfall og økte utgifter. Rentekutt vil hjelpe noen, men ikke alle, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Vi har tatt i bruk kredittkortene igjen – men folk flest bruker ikke mer enn de kan betale 19. januar 2022 Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Da koronapandemien skylte over landet i mars 2020 utgjorde nordmenns samlede usikrede gjeld 170,6 milliarder kroner. I løpet av av 2020 ble denne gjelden redusert med 12,7 milliarder – en nedgang på 7,3%. Den positive trenden fortsatte også i fjor. Ved utgangen av desember 2021 viser tallene at vår samlede usikrede gjeld nå er 150,1 milliarder kroner – en nedgang på 10,9 milliarder (-6,8%) sammenlignet med 161 milliarder i desember 2020. Den samlede norske forbruksgjelden er dermed redusert med 23,6 milliarder de siste to årene. Hovedårsakene til dette er sannsynligvis myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, og ikke minst etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg er et redusert forbruk som følge av pandemien også en medvirkende årsak, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Egil Årrestad i Gjeldsregisteret Black Friday-effekten I november 2021 økte riktignok gjelden med 1,9 milliarder – en oppgang på 1,2%. Dette skyldes i all hovedsak såkalt ikke-forfalt kredittkortgjeld i forbindelse med Black Friday. – Black Friday og tilhørende helg befester posisjonen som årets største handledager, med en gjeldsvekst på én milliard. Resten av den samlede veksten i november ser ut til å ha fordelt seg over hele måneden. Så folk har nok har latt seg friste av gode tilbud gjennom hele måneden , sier Årrestad. Likevel holder omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld seg stabilt på et historisk lavt nivå. Til tross for økt bruk av kredittkort går summen for rentebærende forbruksgjeld marginalt ned, fra 129,7 milliarder i oktober til 129,4 i november. – Selv om den samlede gjelden går marginalt opp viser tallgrunnlaget med andre ord at folk flest betaler regningene i tide, og ikke bruker mer enn de kan betale. Tydelig mønster i kredittkortbruk Gjeldsregisterets statistikker viser et tydelig mønster i nordmenns bruk av kredittkort gjennom pandemien. – Da pandemien slo til sluttet folk å bruke penger. Så ser vi en optimisme frem mot sommeren 2020. Utover høsten faller kredittkortgjelden igjen, før den tar seg opp i november og frem mot jul. Så kom delta-varianten, med nye restriksjoner og ny nedstengning. Da raste nivået nedover igjen, og la seg lavere enn i april og mai 2020 , utdyper Årrestad. – Utover sommeren 2021 økte optimismen og forbruket nok en gang, i takt med økt vaksinering, men på grunn av gjenåpningen gikk det ikke ned igjen etter sommeren denne gang. I november økte det ytterligere, og resultatet var denne økningen på 1,9 milliarder. Omikron-tiltakene som ble innført 13. desember satte derimot en effektiv stopper for veksten vi så gjennom høsten. – Før julehandelen forventet vi en ytterligere økning i desember, men slik ble det ikke. I stedet fikk vi en nedgang på hele 3,4 milliarder, ned 2,2%, fordelt med 2,1 milliarder på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder på rentebærende forbruksgjeld. Dermed ble desember den måneden i andre halvår med størst reduksjon , sier Årrestad. Markant nedgang i gjeld blant utsatte grupper Tall fra Gjeldsregisteret og Finanstilsynet viser at det er de yngre aldersgruppene som har høyest andel inkassosaker på forbruksgjeld, sammenlignet med registrert forbruksgjeld hos Gjeldsregisteret. – Men det er også disse aldersgruppene som har størst reduksjon i forbruksgjeld, noe som kan tyde på at de ikke lenger pådrar seg gjeldsproblemer i like stor grad , påpeker Årrestad. Han trekker også frem en positiv utvikling blant utsatte grupper med fl ere kreditter og lån. – Vi ser en nedgang på hele 30% i antall personer med mer enn 20 lån og kreditter – fra 4.503 i januar 2020 til 3.158 i oktober 2021. I tillegg ser vi en gjeldsreduksjon på 1,2 milliarder, tilsvarende 20%, i denne gruppen. Antall personer med 4-20 lån og kreditter er redusert fra 242.750 til 184.864 (-3%) i samme periode. Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 21,2 milliarder kroner (-22%). Antall personer med 1-3 lån og kreditter er redusert fra 994.121 til 967.615 (-24%). Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 0,7 milliarder kroner (-1%). Ønsker seg en utvidelse av ordningen Årrestad er glad for at Gjeldsregisteret har spilt en viktig rolle for å redusere den “vonde”, rentebærende gjelden, og at det nå ser ut til at færre sliter med å betale gjelden sin. Nå håper han gjeldsregistrene vil bli utvidet til å også inkludere sikret gjeld, som boliglån, billån og gjeld til det offentlige. – Gjeldsregisteret skal forebygge gjeldsproblemer, blant annet gjennom å bidra til å forhindre at de som allerede har gjeldsproblemer tar opp ny gjeld.Nå har vi en god baseline på plass, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra offentlige myndigheter, banker og fi nansforetak som alle mener at det å ha en oversikt over hva en persons gjeld er, og hvordan den har utviklet seg, er et godt verktøy , sier Årrestad. – I tillegg har privatpersoner ytret ønsker om å finne all sin gjeld på ett sted. Stort sett ønsker altså alle en utvidelse av ordningen , avslutter han. Relatert

I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt. Færre, men større konkurser: Næringslivet under press fra flere kanter 1. april 2026 I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt: Mars alene står for over halvparten av det samlede omsetningstapet i årets første kvartal – rett i overkant av 5 milliarder kroner av et samlet tap på omtrent 9 milliarder. Dette skjer samtidig som Norges Bank i forrige rentemøte varslet at renten kan øke ytterligere, og ikke kuttes, slik mange hadde ventet seg ved inngangen til året. – Færre konkurser er isolert sett positivt, men statistikken forteller en mer alvorlig historie: tapene er langt større og flere ansatte rammes. Næringslivet møter et kostnadsbilde som er vanskeligere enn mange hadde sett for seg, og nå som håpet om rentekutt er blitt til frykt for renteøkning, er det grunn til å følge utviklingen nøye fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Store selskaper faller – og tapene vokser Flere ansatte er berørt og bedriftene som går konkurs er mer etablerte, noe som gjenspeiles i omsetningstapet på 5 milliarder kroner i mars mot under 2 milliarder i fjor. To av månedens konkurser illustrerer dette: Bertelsen & Garpestad, et stort entreprenørselskap med milliardomsetning, og investeringsplattformen Folkeinvest, har begge meldt oppbud etter store tap. – Ringvirkningene blir mer omfattende når store og etablerte bedrifter faller. Leverandørkjeder ryker, prosjekter stoppes og flere ansatte mister jobben, sier Jensen. Presset i bygg og anlegg er ikke helt over Trenden har samlet sett vært positiv i bygg- og anleggsbransjen gjennom årets første kvartal, men i mars jevner det seg ut med 80 konkurser - en nedgang på svake 4 prosent fra i fjor. Bransjen har vært preget av høye konkursnivåer i flere år, og mange sårbare aktører har falt fra. Den positive trenden gjennom året er ikke nødvendigvis et bedringstegn, men kan like gjerne være en indikasjon på at presset forskyves mot de mer etablerte virksomhetene, som fortsatt opererer i et marked preget av lav ordreinngang og svak boligbygging. Serveringsbransjen snur – markant økning i mars Det var 44 bedrifter i serveringsbransjen som gikk konkurs i mars, en økning på nesten 60 prosent fra samme periode i fjor og et klart brudd med den positive trenden i årets to første måneder. Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks viser at 41 prosent av nordmenn tror privatøkonomien vil være dårligere om 12 måneder. For en bransje med høye faste kostnader og lave marginer kan fallende forbrukertillit treffe raskt og direkte. – Serveringsbransjen har kjempet hardt for å tilpasse seg et krevende kostnadsbilde, men hoppet i mars tyder på at presset er tilbake. Bransjer med lave marginer og høye faste kostnader er spesielt sårbare når det kommer nye sjokk utenfra, og når fire av ti nordmenn samtidig venter dårligere privatøkonomi, er serveringsstedene særlig utsatt, sier Jensen. Et krevende bakteppe – renten kan stige videre Norges Banks pengepolitiske rapport fra 25. mars viser at prisveksten er bredt basert og ikke ventes ned til 2-prosentmålet før i 2029. Krigen i Midtøsten er vurdert som en sentral driver bak de kraftige økningene i energiprisene, som igjen øker kostnadspresset i en rekke næringer. – Mange av faktorene man håpet skulle bedre seg har i stedet forverret seg. Høyere rente enn ventet, eksplosive energipriser og global usikkerhet er en tøff kombinasjon for bedrifter som allerede opererer med stramme marginer. Vi er bekymret for konkurstallene i månedene som kommer, sier Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 20. januar 2022 Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. Med totalt 219 konkurser i desember, en nedgang på 11% sammenlignet med fjorårets 247, ble 2021 avsluttet i samme spor som de foregående månedene. Hver eneste måned siden koronapandemiens start, har konkurstallene vært lavere enn tilsvarende måned året før. Denne utviklingen ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gjenåpningen av samfunnet i slutten av september. 697 konkurser i fjerde kvartal tilsvarer en nedgang på 19% sammenlignet med 2020 (864 konkurser), og 30% sammenlignet med Q4 i 2019 (1.002 konkurser). Totalt sett gikk 2.573 norske selskaper konkurs i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 26% sammenlignet med 2020 (3.465 konkurser), og 33% sammenlignet med 2019 (3.843 konkurser). Konkursnedgangen i fjerde kvartal er altså noe svakere enn de tre foregående kvartalene, samt det totale snittet for året. Dette gjenspeiler utviklingen vi så også i 2020. Lave konkurstall også i koronautsatte bransjer Også innen koronautsatte bransjer har utvikling vært positiv gjennom 2021, med lave konkurstall over hele linjen. Totalt gikk 406 selskaper i koronautsatte bransjer konkurs i 2021. Det er en nedgang på 39% sammenlignet med 668 konkurser i 2020. I fjerde kvartal gikk totalt 99 koronautsatte selskaper konkurs. Dette er en svak oppgang sammenlignet med tredje kvartal (85 konkurser), men fremdeles lavere enn Q4 i 2020, med 144 konkurser. Serveringsbransjen står for 61 av disse konkursene. I samme periode i 2020 gikk 86 aktører innen serveringsvirksomhet konkurs. Konkursnedgang i samtlige fylker Konkursutviklingen fordelte seg relativt jevnt mellom landets fylker i 2021, og samtlige fylker opplevde en nedgang i antall konkurser. Troms og Finnmark så den mest positive utviklingen, med en konkursnedgang på hele 41%. Nedgangen var minst i Viken fylke, med -12%. Bygg og anlegg tilbake på konkurstoppen Til tross for et annerledes konkurslandskap, med lavere tall jevnt over hele linjen, er det fremdeles de tradisjonelle konkursbransjene som dukker opp på toppen av statistikkene. Bygg og anlegg, fordelt på de to bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” var i 2021 tilbake på konkurstoppen, etter å ha måttet vike plass for detaljhandel og serveringsvirksomhet i 2020. Totalt gikk 375 aktører innen oppføring av bygninger konkurs i 2021, mens det var 359 konkurser innen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Deretter følger detaljhandel med 233 konkurser, serveringsvirksomhet med 231 konkurser og agentur- og engroshandel med 139 konkurser. I samtlige bransjer ser vi en nedgang sammenlignet med 2020. Størst var nedgangen innen serveringsvirksomhet, med 45% (420 konkurser i 2020) , og detaljhandel, med 43,5% (413 konkurser i 2020). Per Fjærestad (Creditsafe Norge) Relatert