Logg inn For deg som har en inkassosak hos Fair Logg inn For deg som er kreditor Logg inn For deg som er kunde av Fair Distribution Logg inn

Trenger du hjelp med noe? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg! Kontakt oss Kundeservice Salg Inkasso Fakturadistribusjon Reskontro Kredittopplysning Finansiering Snakke med salg? Ønsker du å vite mer om våre tjenester eller få et godt tilbud fra oss, ta kontakt med vår salgsavdeling for en uforpliktende prat! Send e-post Trenger du hjelp med noe? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg! Les vår FAQ Send oss en e-post Ring oss Du kan også chatte med oss ved å logge deg inn i portalen vår: Kundeportalen Kreditorportalen Fair24 Åpningstider kundeservice: Man - tor: 09:00-21:00 Fredag: 09:00-19:00 Lør - søn: Stengt Se avvikende åpningstider på Google

Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli, og er fra og med 1. januar er satt til 12 prosent. Endring i forsinkelsesrenten 6. januar 2026 Norges Bank reduserte styringsrenten i løpet av 2025, i tråd med økonomiske endringer. Dette medfører også en lavere forsinkelsesrente fra årsskiftet. Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli. Fra og med 1. januar settes den til 12 prosent, som er 0.25 prosentpoeng lavere enn forrige periode og 0,5 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Endringen kommer som følge av utviklingen i styringsrenten, som danner grunnlaget for beregningen av forsinkelsesrenten, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven. Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,25 prosent siden 1. juli 2025. Fra og med 1. januar 2026 er forsinkelsesrenten redusert til 12 prosent p.a. Forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr, også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. Emeline Eirika Østmo Relatert

Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Konkursutvikling uke 25: Nesten tre ganger flere mistet jobben i konkurs etter Erna stengte landet 22. juni 2020 Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Den siste måneden har gitt en konkursvekst på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Midten av mai markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 25 gikk 83 selskaper konkurs i Norge, og siste måned er 332 selskaper slått konkurs (289). Konkursene blir alvorligere og alvorligere. Siden Norge stengte ned som følge av korona-krisen, har 6 564 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurs. Tilsvarende tall for 2019 var 2 518. Det betyr at 261 prosent flere har mistet jobben i denne perioden i år sammenliknet med 2019. Omsetningen til selskapene som er slått konkurs etter 12. mars i år er omtrent 80 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. På fredag vedtok Regjeringen å sette ned inkassosalærene, men i hovedsak for krav under 500 kroner. Dette er et tiltak som i liten grad vil bremse den misligholdbølgen vi forventer til høsten. Det er kutt i salærer på større saker som er nødvendig for å lette gjeldsbyrden for dem som faktisk trenger det ettersom mislighold av store krav skjer fordi man har betalingsproblemer. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk skolefotografen Ariel Foto AS og et av Norges eldste reisebyråer, Espnes Reiser AS konkurs. Begge selskaper var hardt rammet av korona-krisen. Forrige uke gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Til nå i år har 16,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 78 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 25 I uke 25 2020 er det registrert 83 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1829. Det er en nedgang på nesten tre prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 25 med 25 konkurser. Relatert

Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. NHC Services: – Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger 15. september 2021 Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. Hver dag finner over 5000 barn veien til en Norlandia eller Kidsa-barnehage, og hver måned sendes ettilsvarende antall fakturaer ut. Faktureringen er det NHC Services AS, NHCs interne regnskapskontor,som tar seg av. På grunn av det store volumet på fakturautsendelser har NHC Services lenge satt bort arbeidet med inkasso til eksterne aktører. – Vi har brukt ekstern aktør på inndrivelse av fordringer i mange år, men har vært semi-fornøyd medsamarbeidet. Vi manglet gode integrasjoner, og det ble mye manuell håndtering fra begge sider. Med mange tusen fakturaer som går gjennom systemet hver måned ble det altfor tidkrevende å følge opp. Det ble litt for mange caser, og litt mange henvendelser om feil fra både selskapet og foreldrene , forklarer leder Elisabeth Dragseth i NHC Services. – De var litt heldige med tidspunktet Da Dragseth ble kontaktet av en av Fair Collections konsulenter i starten av 2021 var hun derfor åpen for å høre på forslag. – Vi var ikke aktivt på jakt etter å bytte, men vi var litt misfornøyde med det vi hadde fra før. Så da Fair tok kontakt var de litt heldige med tidspunktet , kommenterer hun. Initiativet fra Fair overbeviste Dragseth og hennes kolleger om at tiden var inne for å bytte inkassopartner. Det var derimot ikke noen selvfølge at denne nye partneren skulle være Fair. – Da vi bestemte oss for bytte startet vi en prosess der vi hørte med flere forskjellige aktører i markedet for å høre hva de kunne tilby. Til slutt landet vi på Fair , forteller hun. Særlig to faktorer var avgjørende Dragseth viser til to hovedårsaker som var avgjørende for at NHC Services valgte å inngå et samarbeid med Fair. – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper hun. En annen viktig faktor for NHC Services’ valg var Fairs satsning på teknologi og digital utvikling. – Fair virker å være langt fremme med sine løsninger og integrasjoner, og inntrykket vi sitter igjen med etter prosessen med å velge partner er at systemene deres er fullt på høyde med de største aktørene i bransjen. – Raskt på for å finne gode løsninger Samarbeidet mellom NHC Services og Fair er fremdeles ferskt. Likevel er hun godt fornøyd med samarbeidet så langt, Fairs integrasjon i selskapets Visma Business-system og brukervennligheten i dennye brukerportalen. – Oppstarten har fungert veldig greit. Noen hiccups og tekniske utfordringer har det naturligvis vært i starten, men det har vi forståelse for. Vi opplever at Fair håndterer disse utfordringene på en god måte. Utviklerne deres er veldig tett på i prosessen, og er raskt på for å finne gode løsninger dersom de oppdager noen problemer. En av utfordringene Fairs utviklere har måttet takle er strukturen i barnehagene. Daglig leder i hver av de om lag 90 barnehagene skal ha oversikten over egne fakturautsendelser, noe som betyr et stort antallbrukere og segmenteringer på en og samme konto. – Det bød på noen nye utfordringer for oss, men utvi klerne våre kastet seg rundt og fant gode løsninger i systemet , forteller CDO Marius Gylseth i Fair, og legger til: – Samarbeidet med NHC Services nå i oppstartsfasen har vært kjempegodt, og det er gøy å bli utfordret med nye problemstillinger vi må løse. Ikke minst er det fint å se at vi kan løse krav og ønsker rundt funksjonalitet på løpende bånd. Det viser at utviklingen i systemet vårt har blitt gjort riktig fra starten av. Forventer fortsatt godt samarbeid Nå regner NHC Services og leder Elisabeth Dragseth med at det gode samarbeidet vil fortsette i tidenfremover – både på inkasso og etterhvert også fakturautsendelse – og at Fairs tilnærming vil gi etpositivt utslag på betalinger og fordringer. – Jeg forventer at fordringsmassen vår går ned, og at våre avsetninger til tap kan settes ned. Ett år frem i tid regner jeg med at enda flere foreldre betaler, og at færre saker går til inkasso , utfordrer hun avslutningsvis. Relatert

283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursutvikling august: Detaljhandelen i knestående – 61 prosent flere konkurser enn på samme tid i fjor 1. september 2023 283 selskaper gikk konkurs i Norge i august. Det er 32 prosent (215) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Detaljhandelen er spesielt hardt rammet; bare hittil i år har 304 selskaper i bransjen gått konkurs, 61 prosent flere enn på samme tid i 2022. Konkursveksten fortsetter for norsk næringsliv, med en vekst på over 30 prosent i august. Spesielt utmerker detaljhandelen seg, hvor antallet konkurser nesten er doblet i august. Bransjen treffes hardt av sterk inflasjon, svak krone og kraftig renteoppgang. – Detaljhandelen presses av det som fremstår som en «perfect storm», hvor kombinasjonen av renteoppgang, inflasjon og ufordelaktig valuta sammen drar bransjen ned. Våre analyser viser konkursøkning hver eneste måned så langt i år og nesten en dobling i august , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I detaljhandelen inngår virksomheter som selger varer eller tjenester til forbruker, unntatt større varer som motorvogn. Inflasjonen i Norge var ved utgangen av juli på 5,4 prosent, én euro og én dollar kostet henholdsvis 11,59 kroner og 10,66 kroner ved utgangen av august. Den norske styringsrenten ligger i dag på 4,0 prosent, opp fra 0,5 prosent ved starten av 2022. Tydelig taktskifte i detaljhandelen Den første måneden etter sommeren ble en skrekkmåned for detaljhandelen, hvor antall konkurser var nesten dobbelt så mange sammenliknet med august 2022 (86 prosent). Samtidig viser sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå at varehandelen falt med 0,8 prosent fra juni til juli. Totalt førte konkursene til at over 1100 ansatte på landsbasis mistet jobben, 161 av disse jobbet innen detaljhandelen. Nylig fortalte Norsk Sportsbransjeforening om stappfulle varelagre og omsetningsnedgang, hvor blant annet XXL trekkes frem som en av aktørene som sliter mest. Også byggevarekjeden Maxbo har kommunisert utfordringer med svekkende salg og etterspørselsreduksjon i privatmarkedet. Flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen 59 bedrifter innen oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk konkurs i august, det utgjør én av fem konkurser totalt. I sommer meldte Byggenæringens Landsforbund om en uholdbar situasjon og ba om møte med regjeringen for å få hjelp. – Få setter nå i gang nye prosjekter og usikkerheten er stor. I snitt gikk daglig mer enn to aktører innen bygg og anlegg konkurs i august. Konkursrisikoen truer særlig de små- og mellomstore aktørene hvor mange opplever at store andeler av oppdragene har forsvunnet , sier Aandalen. Over 20 prosent flere bedrifter i bygg- og anleggsbransjen har gått konkurs i 2023, målt mot samme tid i fjor. SSBs produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet ble nylig lagt frem. Volumindeksen kommer månedlig og måler utviklingen i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen. De ferske tallene viser en brutal nedgang på 2,4 prosent for juli-måned. Krisetall i Innlandet Det er store regionale forskjeller og Innlandet opplevde et særlig stort konkursras i august 2023, med en oppgang på 167 prosent (24 konkurser). Likevel er det storfylket Viken som står for flest konkurser, med 59 meldte konkursåpninger i måneden som gikk. I Trøndelag doblet antall konkurser seg, mens Vestfold og Telemark hadde en konkursvekst på 114 prosent. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Gamle kredittfarer svinner hen, mens nye kommer til 6. juli 2023 Det er rart å tenke på at NASDAQ- børsen i det herrens år 2023 går mot et av sine beste halvår noensinne, opp om lag 30 prosent, og over 40 prosent i norsk regning! En indeks som blir stadig viktigere for nordmenn flest. Hvis vi starter denne kronikk med hvordan mine prognoser har endret seg over det siste året, har det meste gått galt for mine heroiske spådommer, uten at det har blitt så gale av den grunn. En kan nesten si at de manglende tap i bankene etter rentesjokk både ute og hjemme, sterkt boligprisfall i fjor og kollaps i nybyggingen av boliger er den største prognosebommen av dem alle. Jeg hadde virkelig trodd at banker rundt omkring i Norge ville lide mer enn de har gjort, hvis alt det gale med renter, inflasjon og strømpriser vi så i fjor høst skulle materialisere seg. Så langt ser det greit ut. Av bankenes samlede utlån er drøyt halvparten til personmarkedet. De samlede tap her pleier ikke å overstige mer enn et kvartporsentpoeng av utlånsmassen. I år kan de bli marginalt høyere. Men er problemene bare utsatt? Både ja og nei. Rentetoppen er enda ikke nådd og ventes av finansmarkedene i skrivende stund å bli hele 4,5 prosent ved juletider. Det vil gi mange sårbare husholdninger boliglånsrenter på rundt 7 prosent. Det vi sett så langt i år er økt mislighold i usikret gjeld med frykt for enda større tap i de som engasjert seg i krypto og folkefinansieringsmodeller. Disse tap er likevel ikke så viktig i den store sammenheng. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen For lån med pant i fast-eiendom har bildet vært langt lysere for bankene, all den tid såkalte «loan to value»-rater har falt i takt med en boligprisvekst på 7-8 prosent så langt i år, uten nevneverdig vekst i låneetterspørsel. I bedriftsmarkene blir nok tapsutviklingen mer dramatisk Ved inngangen til året var det uro rundt boligbyggere og næringseiendom, med spesielt fokus på kontoreiendommer hos årvåkne risikosjefer i norske banker. I motsetning til hva vi ser i London og amerikanske storbyer har imidlertid norske hjemmekontorløsninger ikke redusert vår samlede etterspørsel etter kontoreiendom. En positiv overraskelse for mange. Det kommer nok flere konkurser utover høsten som følge av at renta har blitt satt opp, og fordi forbrukerne sliter med høy innenlandsk inflasjon. Antall konkurser er opp 40 prosent fra i 1. kvartal fjor til samme kvartal i år, med hovedvekten på byggebransjen, varehandel og overnattingsvirksomheter. Likevel er det ikke snakk om mer enn en normalisering tilbake til 2019 tall, og knapt nok det. Det kan fortsette å gå bedre enn fryktet av flere grunner. For det første er arbeidsmarkedet stramt. Så en ting er å miste jobben (noe jeg unner ingen), men de fleste ledige kommer jo i jobb igjen, hvis man ikke er kresen, og er villig til å flytte på seg. Boligprisene er også stigende i det meste av kongeriket, så det bør ikke bli store tap ved flytteopperasjoner som innebærer skifte av bopel. Og boligmarkedet vil trolig ikke falle mye i tiden fremover heller. Til det er husholdningenes inntektsvekst for sterk og tilbudet av boliger i Norge for lavt. Rentehoppenes knusende effekt på boligbyggingen kommer faktisk til å gi oss høyere inflasjon i nær fremtid enn ønsket, all den tid vi nå er dømt til å få svært høy husleievekst i årene som kommer som følge av boligmangel. Misligholdets reddende engel blir nok inntektsvekst og omleggingen av den økonomiske politikken i tiden fremover Årets lønnsoppgjør ble rausere enn normalt i nominelle termer. Med forventninger om overskuddsdeling mot slutten av året i ulike former kan det hende at Norges Banks siste estimat for lønnsveksten i år på 5,5 prosent står seg. Med bare en glidning på 1,7 prosent inn i året, betyr det at lønnsøkninger gitt i andre halvår (med halv effekt for året 2023) ofte må bli på 5 prosent eller mer hvis anslaget skal treffe. Lønnsoppgjøret blekner imidlertid mot et historisk raust trygdeoppgjør på hele 6,5 prosent, og en regulering av pensjonssatser på om lag 8,5 prosent fra 1. mai. Derfor er det kanskje ikke så store tap i vente for alle kreditorene til folk flest. Et stramt boligmarked har dessuten gjort det mulig å heve husleiene mer enn normalt i år. Trenger en familie å leie ut et rom for å få endene til å møtes, går dette også lettere i år enn i fjor. For ikke å snakke om kontrasten til utleiernes katastrofetid med nedstenging av samfunnet i 2020. TiI høsten forventes også statsbudsjett å gi rause skatteletter for 2024. Endelig skal det bli vanlig folks tur! Oljefondet har økt med nesten 3000 milliarder kroner i år. Noe som muliggjør bortimot 90 milliarder kroner i økt oljepengebruk for 2024, hvis en skal følge handlingsregelens 3 prosent uttaksnorm. Noe som umulig kan tas i bruk gitt dagens stramme arbeidsmarked. Derfor blir doseringen av oljepengebruk naturlig mer beskjeden. Men får vi ikke børskrakk, eller en sterk rekyl i kronekursen (som reduserer verdien av våre utenlandske plasseringer i norsk regning), så blir det nok skatteletter både til neste år og i valgåret 2025 for folk flest. I hvert fall hvis verdensøkonomien unngår resesjon med påfølgende kollaps i verdien av oljefondets internasjonale aksjeporteføljer. Men det var det da: Hvordan utvikler verdensøkonomien seg? Og her er det noen nye farer som har dukket opp underveis i dette turbulente året. På verdens børser og i amerikansk økonomi er det alltid fare for krakk og krise. Dette er kjente og kjære risikoer. Tror dessverre ikke det er spesielt produktivt å gå rundt og frykte at et krakk kan komme ut av det blå. Shit just happens. Den nye fare som har kommet overraskende i år er at kinesisk økonomi har fått uventede konjunkturelle utfordringer. Alle har visst at Kina har en raskt aldrende befolkning, et gjeldsberg uten like og et kommuniststyret som når som helst kan gjøre store inngrep i økonomien. Dette er strukturelle utfordringer. Men de fleste analytikere trodde at det var duket for en konjunkturell opptur etter at de fleste restriksjoner relatert til koronapandemien ble opphevet i desember i fjor. Men oppgangen i den økonomiske aktiviteten har vært langt svakere enn ventet, med regelrett deflasjon i industrien. Siste måling av konsumprisen viser en vekst på 0,2 prosent. Kina kan meget vel få generell deflasjon i nær fremtid. Dette er viktig for Norge all den tid mange av våre råvarepriser, inklusive olje og aluminium har hatt god drahjelp fra det økonomiske mirakel i Kina på 2000-tallet. For å dempe faren for deflasjon i økonomien har kinesiske myndigheter også begynt å tillate en klar depresiering av den kinesiske valutakursen mot vestlige valutaer. Slik vil ikke bare innenlands kinesisk deflasjon transporteres til vesten, men også forsterkes. I senere år har kredittmedarbeidere fått en rekke helt uventet risikomomenter å bales med: BREXIT, koronapandemien, Ukraina-krigen, et militært opprør i Russland og nå altså faren for at noe går helt galt i det som verdens siste store kommuniststat. Norsk økonomi har alltid vært følsom for store svingninger i internasjonale konjunkturer. Men denne gang er det ikke bare via handel med varer og tjenester eller migrasjoner som kan spille oss et puss. Overnevnte handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier også at ved et stort fall i oljefondets verdi så kan finanspolitikken måtte strupes. En krise som hvis vi er riktig uheldig også faller i sammen med tid med en rekyl i kronekursen. Mange undres nok over påstanden om at NASDAQ- børsen er viktigere for Norge enn før. Et relativt nytt fenomen er at nordmenn i dag har store deler av sin pensjonsformue i utenlandsfond. Siden 2009 har privat sektor i Norge sine porteføljer i utlandet økt fra 1000 til 3000 milliarder kroner. Neste kollaps på verdens børser vil derfor kunne slå hardere inn i norsk økonomi enn før i tida. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q2 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Konkursutvikling november: Trøbbel på menyen for norske serveringsvirksomheter 30. november 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte for norsk næringsliv i november med 286 konkurser – nesten 18 prosent flere enn i november i fjor. Spesielt utsatt fremstår serveringsbransjen, hvor nesten tre ganger så mange virksomheter gikk konkurs i november i år sammenliknet med november i fjor. Så langt i år har over 40 prosent flere serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge. Konkursveksten fortsetter gjennom høsten med et nytt konkurshopp i november. Serveringsbransjen utmerker seg, etter at rammebetingelsene for disse virksomhetene over tid har blitt kraftig svekket. Sterk kostnadsinflasjon og mangel på arbeidskraft gjør at bransjen sliter mer enn på mange år, sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten 18 prosent i november: Konkursveksten i norsk næringsliv fortsatte den høye veksten fra oktober også i november i år, hvor antall konkurser havnet på 286 (243). Så langt i år har 2781 virksomheter gått konkurs i Norge, 12,5 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor (2473). Konkurstallene ligger totalt sett så langt for året under 2019 og 2020. Oslo utgjorde hver fjerde konkurs i november, med en sterk vekst sammenliknet med november 2021. Trøbbel på menyen for serveringsbransjen I november gikk 43 serveringsvirksomheter konkurs i Norge. Dette innebærer at serveringsbransjen står for nesten hver sjette konkurs i Norge – langt mer enn vanlig. 265 arbeidsplasser ble berørt. Så langt i år har 310 serveringsvirksomheter gått konkurs i Norge, 27 prosent flere sammenliknet med de første 11 månedene av 2019 før corona-pandemien slo inn. Perfect storm? Serveringsbransjen ble truffet knallhardt av restriksjonene i forbindelse med pandemien, men mange tok del i støtteordninger mens landet var stengt. Analyser viser at flere tusen ansatte forsvant fra serveringsbransjen gjennom pandemien, noe som har bidratt til at bransjen mangler arbeidskraft i dag. Samtidig kommer sterk kostnadsinflasjon og en energikrise som treffer restaurantene direkte. Så er spørsmålet om kundene uteblir som følge av det kraftige presset på husholdningene gjennom spesielt de kraftige rentehevelsene den siste tiden. Inkassotallene bekymrer Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. Kald vinter i møte De store rentehevingene i høst har slått inn i lommeboken til norske husholdninger nå i november. Dette er den viktigste kostnadskomponenten for norske husholdninger, og vi venter at renteøkning og energikrise vil føre til en videre sterk vekst i misligholdte regninger. Problemer i husholdningene fører til videre utfordringer i næringslivet. Selv om kredittveksten og forbrukslånsveksten ble redusert noe i tredje kvartal, er det samlet gjeldsnivået svært høyt i norske husholdninger. De viktigste indikatorene peker på fortsatt sterk vekst i inkasso og konkurser. Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

På Finansavisen sine sider kan du i dag lese om at Optin Bank, Bambora og Fair Group inngår samarbeid med Opus Systemer om forenklet betaling for hele tannhelsebransjen. Mobil betalingsløsning kan spare tannhelsen for 100 millioner kroner 14. november 2019 På Finansavisen sine sider kan du i dag lese om at Optin Bank, Bambora og Fair Group inngår samarbeid med Opus Systemer om forenklet betaling for hele tannhelsebransjen. Opus Systemer har en markedsandel på 96% av alle norske tannhelseklinikker og disse har en omsetning på ca 20 milliarder i året for sine kunder. "Betalingsløsningene som markedet leverer i dag er ikke forenelig med den innovasjonstakten vi i Opus ønsker» sier daglig leder i Opus Systemer" , Lasse Moe. Med eksperter innenfor tannhelsesektoren i teamet, har Opus, Optin Bank, Bambora og Fair Group utviklet en fleksibel og sikker betalingsløsning som dekker alle operasjonelle, regnskapsmessige og finansielle krav hos klinikkene. Hele prosessen er hensyntatt. Det ønsker å utfordre en etablert bransje og tilby betalingsløsninger tilpasset dagens krav fra både klinikk og pasient. I tillegg til å være enkel å bruke for både klinikkene og pasientene, så støtter løsningen blant annet EHF fakturaer, OCR, krav til håndtering av sensitive data, rapportering og eksport funksjonalitet, og selvfølgelig korrekt regnskapsføring. «Med OptinPay Dental lanserer vi vår første sektorspesifikke betalingsløsning, med meget god funksjonalitet både for klinikken, men spesielt for pasienten. Løsningen er integrert i Opus Dental og krever ingen ytterligere kostnad eller opplæring av personell. Pasienten kan betale hjemme etter besøket hos klinikken og velge den betalingsformen som passer best, uten å måtte involvere andre i prosessen» , sier daglig leder i Optin Bank, Harald Dahl-Pedersen «Vi ser på dette som en veldig god start på et spennende samarbeid. Sammen med Optin Bank og Fair Group ønsker vi å forbedre og forenkle hverdagen for tannlegene, samtidig som de kan spare kostnader» , sier Managing Director i Bambora Nordics, Peter Nilsson. For klinikken vil dette gi besparelser i flere ledd. Med dagens betalingsløsninger, er det både tidkrevende, ubehagelig og belastende for mange tannklinikker å følge opp reskontroen i en allerede hektisk behandlingshverdag. Med OptinPay Dental mobil betalingsløsning, kan pasienten reise seg fra behandlingsstolen og gå uten å måtte gå innom resepsjonen for å betale. Med dette frigjøres bemanning og får i tillegg automatisk lagt utestående krav over i et organisert og fair inndrivningsforløp uten å måtte foreta seg noe mer. «Det er viktig at vi ivaretar en best mulig kundereise for pasientene. Her møter vi et bredt spekter av Norges befolking, og alle skal ivaretas på en god og trygg måte» , sier daglig leder i Fair Group, Rune Heimstad. Les artikkelen i Finansavisen her . Relatert

Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Relatert

Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Vi fortsetter å vokse og ønsker Mai velkommen! 2. november 2023 Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, hvor hun har drevet med alt fra relasjonsbygging, tradisjonelle eiendomssalg og forvaltning, til større juridiske eiendomssaker. Nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Som kundebehandler i Fair jobber Mai med å besvare henvendelser på blant annet telefon, chat og e-post, samt bistå med saksbehandling. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg valgte å jobbe hos Fair fordi jeg ville være med på å utfordre dagens inkassobransje, og verdiene til Fair er noe jeg er stolt over å kunne stille meg bak. Ikke minst er Fair et selskap i sterk vekst, hvor det er gode muligheter til å kunne utvikle seg både faglig og karrieremessig. Hjertelig velkommen til oss, Mai! Kenneth Danielsen Relatert

Fair Collection har reduserte åpningstider i desember. Åpningstider i julen 20. desember 2025 Fair Collection har reduserte åpningstider i desember. 22. desember 09:00-19:00 23. desember 09:00-12:00 Julaften Stengt 1. juledag Stengt 2. juledag Stengt 29. desember 09:00-19:00 30. desember 09:00-12:00 Nyttårsaften Stengt 1. januar Stengt 2. januar Vanlige åpningstider Kundeservice Relatert