Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Forventet nedgang i Black Friday-handelen 22. november 2022 Black Friday er en årlig handledag som finner sted den fjerde fredagen i november med opprinnelse fra 1960-tallets USA. Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen hvor utsalgssteder tilbyr utvalgte salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. I Norge ble Black Friday introdusert den 26. november 2010 av Norwegian Outlet (i dag kalt Oslo Fashion Outlet) i Vestby, tett fulgt av Komplett.no som første nettbutikk. I høst har vi opplevd økning i kostnader for tjenester og produkter som strøm, drivstoff og enkelte basis matvarer. På toppen av dette kommer økt inflasjon og heving av renten. Dette gjør direkte utslag for lommeboken. Husholdninger i Norge har gjennomgående fått dårligere råd. Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Dermed kan det se ut som handelsstanden får en tøff start på årets julehandel, noe som kan holde seg ut november og frem mot jul dersom prognosene på renter og kostnadsnivå ellers slår til. Virke anslår for 2022, i samarbeid med Kvarud Analyse, at det vil bli handlet for rundt 3,2 milliarder kroner på Black Friday , ned i overkant av 11 % fra normalårene 2018 og 2019 (snittomsetningen per handledag under Black Week antas å ligge 22 prosent over snittomsetningen per dag ellers i november). Konkursveksten i norsk næringsliv var i tredje kvartal i år på over 21 prosent, og vi ser at den sterke konkursveksten fortsetter utover høsten. I oktober måned gikk 296 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 244 i oktober i fjor. Mange butikker og nettbutikker er helt avhengig av en god julehandel for å legge grunnlag for bærekraftig drift gjennom vinter og vår. Næringen har historisk brukt de siste to måneder av året på å gå i pluss (derav Black Friday – tidspunktet hvor årets regnskapstall gikk fra rødt til svart), og med lavere omsetning (og kanskje viktigere, lavere inntjening med nedsatte priser grunnet kamp om omsetning og kunder) gjennom julehandelen kan vi få en vår hvor flere aktører kan oppleve utfordringer / med økte konkurser. Relatert

Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. God kundebehandling 18. oktober 2021 Et av våre suksesskriterier har vært hvordan de som skylder penger opplever dialogen og prosessen med oss. Vår oppgave er å sørge for at våre oppdragsgivere får betalt, men samtidig forvalte deres omdømme. For Fair er det derfor viktig at deres kunder føler seg møtt på en rettferdig, god og konstruktiv måte. Hvor vi søker muligheter, heller enn å gjøre en vanskelig situasjon verre. Vår visjon er «we are fair» og det ligger til grunn for alt vi gjør. Å bli behandlet på en Fair måte Hos oss skiller vi mellom oppdragsgivere og kunder. Oppdragsgiveren er den vi har avtale med, og kunden er den som har havnet til inkasso, og kanskje en vanskelig situasjon. Dette er hva våre oppdragsgivere sier om vår behandling av deres kunder: Saksbehandlere har sagt til meg at de får mye skryt av kundene som snakker med dere. Det er jo hyggelig å høre! – Når det gjelder inkasso stilte Vegamot krav om at det skal brukes en modell som er sosialt rettferdig, og her traff Fair godt, Den treffer kundene våre på en god måte, og lemper ikke unødvendige kostnader over på betalerne, forklarer Administrerende direktør Marius Maske – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper leder i NHC Services, Elisabeth Dragseth – Fair er et navn som setter krav til oss som inkassoselskap. Vi skal være et selskap som ikke er urimelige mot de som skylder penger. Vi skal gi kundene de beste muligheter til å betale et inkassokrav. Dette skal vi gjøre uten å forverre situasjonen for de som, av en eller annen grunn, har en inkassosak hos oss. At våre kunder, etter å ha vært i dialog med oss, gir oss en score på 5,47 av 6 mulige tar vi som et tegn på at vi i stor grad har lykkes. Dette er noe vi er veldig stolte av, og jobber bevisst for å opprettholde og forbedre, sier partner og daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen Lavere salærer og avdragsordninger og fleksible betalingsutsettelser Et inkassoselskaps hovedinntekt er salærene. Dette er derfor et beløp som kommer i tillegg til det beløpet kunden opprinnelig skylder, som en ekstra belastning. De aller fleste inkassoselskap belaster maksimalt av hva de har mulighet til – bra for dem, men dyrt for kunden. Dette er noe vi i Fair ønsker å endre, og vi går derfor foran med å kutte i salærer. Vår modell innebærer lavere salærer, samt fleksible betalingsutsettelser og avdragsordninger. Mulighet for selvbetjening Å bli ringt opp av, eller selv ringe en leverandør man har utestående krav hos kan av mange bli sett på som ubehagelig. Noe som derfor kan bidra til en bedre opplevelse for deg som kunde, er muligheten å betjene seg selv. Makan til enkel å ha med å gjøre! Har overført 4.200kr nå, anse det øvrige som en bonus. Hei, takk for en fin tilbakemelding. Dere lever opp til navnet Fair. God sommer. Fair har utviklet en digital og automatisert løsning hvor kunde selv kan sjekke utestående, betale eller på en enkel måte søke om avdragsordninger eller betalingsutsettelser. Det finnes likevel kunder som ikke ønsker å løse saken sin via våre selvbetjeningsløsninger, og de vil vi selvsagt snakke med. Kunden kan velge mellom portal, chat, e-post eller telefon når de ønsker dialog med oss. Vi ansetter kun saksbehandlere med bachelorgrad eller høyere, slik at våre kunder møter god forståelse og kan få god rådgivning i økonomiske spørsmål. Vi unngår i størst mulig grad å bruke faglige uttrykk og paragrafer, fordi det kan være med å skape misforståelser. Vi gjør det så enkelt som mulig, lett og forståelig. Hva betyr dette i praksis for deg som har en inkassosak hos oss? Vi skal gi deg nødvendig informasjon underveis i prosessen Vi skal kommunisere med deg på best mulig måte – digitalt og der du er Vi skal gi deg muligheter til å løse saken til en lavere kostnad enn andre inkassoselskaper Vi behandler alle likt, så lenge du gjør et forsøk på å løse din sak Utrolig god hjelp. Skulle ønske det var like enkelt å ringe til alle kreditorer som det er å ringe til Fair! Vårt mål vil alltid være å forsøke å løse en sak til det beste, både for oppdragsgiver og skyldner. Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. Siri Jensen ansatt som COO i Fair Collection 28. desember 2023 Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. – Dette er en spennende mulighet. Fair er et selskap i rask vekst, og dette er en unik mulighet til å få være med å påvirke og forme fremtiden for vår bransje. Jeg ser frem til å være med å skape de beste opplevelsene for våre kunder og jobbe for bedre løsninger for alle våre oppdragsgivere. Dette er vesentlig for å kunne vokse ytterligere og styrke vår posisjon i markedet , sier Jensen. Foto: Moment Studio Administrerende direktør i Fair Collection, Christian Aandalen ser frem til å få Jensen med på laget. – Med Siri om bord forsterker vi vårt lederteam betraktelig. Dette gjenspeiler våre ambisjoner knyttet til å levere de mest kundesentriske løsningene i markedet, og støtter opp om innovasjon og ekspansjon. Hennes erfaring og dyptgående innsikt vil være avgjørende for å navigere oss gjennom en periode med betydelig vekst, og sikre at vi fortsetter å levere de beste opplevelsene for våre kunder , forteller Aandalen. Siri Jensen tar over stillingen etter Marius Wærsten som, sammen med Marius Gylseth, fremover skal lede arbeidet med å ta Fair inn i nye markeder - først ut er Sverige, før Finland og Danmark følger tett. Siri Jensen tiltrer stillingen i januar 2024. Kenneth Danielsen Relatert

I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Fair Groups Dyrtidsindikator peker derimot fortsatt mot et «OK»-nivå, støttet av lav arbeidsledighet og få tegn til alvorlige gjeldsbetalingsproblemer blant norske husholdninger. – Vi ser en delt privatøkonomi. Reallønnsvekst og lav ledighet har hjulpet mange, men allikevel er det mange som sliter. Dette gjelder spesielt husholdninger uten noe økonomisk sikkerhetsmargin. For dem kan selv små prisøkninger føre til mislighold, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Utviklingen viser at presset er skjevt fordelt blant aldersgrupper. Eldre, over 70 år har økt sin andel med 9 prosent siden i fjor, og unge voksne i alderen 18-29 med 7,5 prosent. Samtidig har andelen blant 60-69-åringer gått ned med 7 prosent. – Selv om aldersspennet mellom 30 og 60 står for den desidert største andelen av misligholdet, peker utviklingen på at sårbare grupper kjenner på presset, fortsetter Jensen. Regionale forskjeller forsterker bildet. Oslo og Akershus står for over 40 prosent av sakene i perioden. Sammenlignet med samme periode i 2023 er dette en skremmende utvikling, da andelen var vesentlig lavere i begge fylker. I fjor var det derimot en tilsvarende prosentandel som i år. Finnmark, Agder og Vestland har sett en kraftig økning, og Finnmark alene har hatt en vekst på hele 203 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Kredittkortbruken øker i takt med presset Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld i slutten av mai var på 174,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået siden før pandemien. Økningen er særlig knyttet til kredittkortbruk, mens den rentebærende delen av gjelden har vært stabil. – Veksten i forbruksgjeld tyder på at flere benytter seg av kreditt i en presset hverdag. Det gir for mange en kortsiktig løsning på en betalingsutfordring, og kan skape et langsiktig problem. Risikoen for varig gjeldsbelastning øker, sier Jensen. Nesten halvparten har utsatt en regning En Norstat- undersøkelse utført for Refinansiering.no viser at 48 prosent av nordmenn har unnlatt å betale minst en regning det siste året. En av fem har mindre enn 10 000 kroner i oppsparte midler, og blant de med tre eller flere barn er det kun en av fem som har klart å betale alle regninger i tide. – Undersøkelsen korrelerer med våre tall. Mange husholdninger er på etterskudd og har lite å gå på. Det er en tydelig sammenheng mellom lave reserver og risiko for mislighold som skaper et vedvarende press, sier Jensen. Dyrtidsindikator fortsatt på “OK”, men lavere renter vil ikke komme alle til fordel Fair Groups Dyrtidsindikator peker mot et “OK”-nivå. Strømprisene har økt jevnt gjennom våren, og styringsrenten har blitt holdt på 4,5 prosent frem til den nylig ble satt ned. Matprisene steg kun marginalt i andre kvartal, og det har nok bidratt til å dempe presset. Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne basert på kvartalgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. I andre kvartal holder indikatoren seg på et "OK" nivå, men går opp noe fra første kvartal. – I første omgang vil nok rentekutt hjelpe de med boliglån og ikke de uten bolig som i utgangspunktet er den hardest pressede gruppen. Dette er bekymringsfullt da det illustrerer at lavinntektsgrupper er mer utsatt for prispress enn for renteeffekter, sier Jensen. Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet peker på høy gjeld som en viktig sårbarhet i Norge, som gjør de uten særlig økonomisk buffer mest utsatt. Dette forklarer utviklingen i andre kvartal, der økningen i inkassosaker, kredittbruk og lav bufferkapasitet danner et bilde av en økonomi der forskjellene vokser. – Det er en fragmentert økonomi uten én typisk forbruker. Mange klarer seg godt, men en stor andel er sårbare for små endringer. En stor andel har høy gjeld og lite å gå på, og blir derfor ekstra sårbare ved inntektsbortfall og økte utgifter. Rentekutt vil hjelpe noen, men ikke alle, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. En allianse med felles mål Nettalliansen er en sammenslutning av 21 små og mellomstore nettselskap i Norge, som sammen betjener rundt 180 000 nettkunder. Som aksjeselskap eid av nettselskapene selv er formålet å utvikle felles systemer og standardiserte løsninger som effektiviserer driften og gjør det enklere å utveksle informasjon og ressurser på tvers. I arbeidet med å effektivisere fakturadistribusjon valgte Nettalliansen tidligere i år å gjennomføre en konkurranseutsatt anskaffelse. Valget falt på Fair Distribution, som nå leverer fakturadistribusjonstjenester til hele alliansen. – Vi ønsket en solid og fremtidsrettet partner for en felles løsning. Fair svarte godt på alle kravene vi stilte – både teknisk, funksjonelt og bærekraftsmessig, sier Gunnar Bell, leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Gunnar Bell er leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Foto: Nettalliansen Et implementeringsprosjekt i stor skala Samarbeidet med Fair Distribution startet med en pilot hos Jæren Everk i februar. Deretter ble løsningen rullet ut hos de resterende selskapene i løpet av første halvår. Med kun noen få selskaper igjen å implementere i juli, nærmer Fair seg nå distribusjon av over 100 000 fakturaer i måneden for Nettalliansens eiere. – Det å etablere en felles løsning på tvers av 20 selskap på et halvt år er i seg selv en bragd. Fair har styrt prosessen effektivt med støtte fra våre folk. Det har vært lite støy og jevn fremdrift, og småtingene som dukket opp var av typen man lærer av, ikke kritiske feil, sier Bell. Ett av de involverte selskapene har vært Stannum / Tinn Energi AS, og Åsne Barhellestøl, kundekonsulent i Stannum AS, slutter seg til konklusjonen fra Bell. Åsne Barhellestøl er kundekonsulent i Stannum AS, et av selskapene i Nettalliansen. Foto: Privat – Selskapene i Nettalliansen har ganske likt oppsett, men på grunn av forskjellige rutiner var vi mindre like enn vi trodde. Sammen med Fair kom vi frem til gode og effektive felles løsninger, sier hun. Stabil drift og høy digitaliseringsgrad Driftsstabilitet har vært et viktig mål for Nettalliansen. Når det er stille på telefonen og i innboksen til lederen for innkjøp og bærekraft, er det som regel et godt tegn: – Jeg får som regel høre det når ting ikke fungerer. Her har jeg ikke hørt noe. Alt flyter som det skal, og det sier sitt, sier Bell. Samtidig har digitaliseringsgraden økt kraftig. I dag sendes hele 96 prosent av fakturaene digitalt til sluttkunder som faktureres direkte fra nettselskapene. Det er viktig å forstå at man som strømkunde i Norge ikke kan velge sitt eget nettselskap – det bestemmes av hvilket selskap som har konsesjon i området. Derimot står man fritt til å velge strømleverandør. Rundt halvparten av nettkundene i alliansen blir fakturert direkte av nettselskapene, mens resten får nettleien sin viderefakturert gjennom strømleverandøren. Blant kundene som faktureres direkte, er det fortsatt noen som velger papir. Dette gjelder særlig eldre brukere og andre som av ulike grunner ønsker postbasert faktura. – Selv om vi aller helst ønsker digital distribusjon – det er både billigere og mer bærekraftig – er det viktig at kundene har valgfrihet. Noen ønsker fortsatt papir, og det må vi ta hensyn til. Samtidig viser tallene at vi har kommet svært langt med digitaliseringen, sier Bell. En anbudsprosess med tydelig vekting Fair Distribution ble valgt gjennom en offentlig anskaffelsesprosess der kriteriene var klart definerte. 40 prosent av vurderingen var knyttet til økonomi, inkludert prisstruktur og forventede gevinster. Ytterligere 40 prosent ble viet til funksjonelle og tekniske forhold, som rapportering, systemkompetanse, SLA-er og plan for opplæring. De siste 20 prosentene ble vektet på bærekraft, der både strategi og konkrete tiltak – som klimanøytral distribusjon – spilte inn. – Vi la stor vekt på mer enn bare pris. Fair skilte seg ut med høy kompetanse og dokumenterte resultater, spesielt innen bærekraft. Det veide tungt, sier Bell. Standardisering uten tvang Nettalliansen har etablert en felles IT-struktur for sine medlemmer, med standardiserte prosesser og systemer. Samtidig er det rom for fleksibilitet – blant annet har selskapene ulike kontoplaner. – Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, men uten å tvinge noen inn i én mal. Det krever smidige leverandører som Fair, som kan tilpasse seg og samtidig sikre enhetlig kvalitet, avslutter Bell. Emeline Eirika Østmo Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Relatert

I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Etter en midlertidig nedgang i fjerde kvartal, peker pilene nå svakt oppover igjen. Likevel viser Fair Groups Dyrtidsindikator at det økonomiske presset på husholdningene er noe lavere – tross vedvarende høye renter og inflasjon. – Økningen er moderat, men omfanget viser vekst som betyr at flere husholdninger opplever en stram økonomi og lite handlingsrom. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Trendbrudd blant eldre: Første økning siden 2023 For første gang siden 2023 øker antallet inkassosaker blant personer over 70 år. Selv om denne aldersgruppen fortsatt står for en liten andel av totalvolumet, markerer økningen et brudd med en ettårig nedgangstrend. I første kvartal stod gruppen over 70 år for 7,3 prosent av det totale inkassoantallet, en økning på to prosent, mot første kvartal i fjor. Sett opp mot fjerde kvartal i 2024 er veksten hele 12 prosent. – Når vi ser at inkassogjelden vokser blant seniorene, er det et tydelig tegn på at også pensjonistene kjenner presset. Trendbruddet kan være starten på en mer krevende periode for de eldre. Majoriteten får en fast utbetalt pensjon, med begrensede påvirkningsmuligheter til å øke inntekten. Det gjør denne gruppen ekstra sårbar for uforutsette utgifter og vedvarende prisøkninger, sier Jensen. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Moment Studio Urovekkende vekst blant unge Den største økningen i inkassosaker er likevel å finne blant unge voksne. For aldersgruppen 18 til 29 år har antallet saker økt med hele syv prosent det siste året. – Unge har ofte lavere inntekt og mindre økonomiske buffere. Når levekostnadene stiger, sier det seg selv at de raskere havner i økonomisk ubalanse. Det gjør dem ekstra sårbare og fører til problemer med å håndtere gjeldsopptak. Utviklingen er bekymringsfull og bør tas på alvor, sier Jensen Dyrtidsindikatoren peker mot lysere tider Fair Groups Dyrtidsindikator, som måler presset på forbrukerne, viser at første kvartal 2025 faller innenfor et «OK»-prisnivå. Dette er en forbedring fra fjerde kvartal 2024, som ble kategorisert som «Dyrt». Det gir grunn til forsiktig optimisme, selv om utfordringsbildet fortsatt er sammensatt. Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Forbruksgjeld på vei opp igjen Tall fra Gjeldsregisteret viser at rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, holder seg relativt stabil på 138,8 milliarder kroner, med en marginal nedgang på 0,1 prosent. Likevel har gjelden vokst betydelig det siste året. Sammenlignet med mars 2024 har nordmenn økt forbruksgjelden med over fem prosent, tilsvarende rundt syv milliarder kroner. Gjeldsregisteret peker på at forbruket typisk stiger før påske og venter at trenden vil fortsette inn i april. – Vi ser at mange fortsatt bruker kreditt for å få hverdagen til å gå rundt. Det er forståelig, men også risikabelt, særlig i en tid hvor rentene fortsatt ligger høyt. Balansegangen mellom å holde hjulene i gang og å unngå gjeldsproblemer er mer krevende enn på lenge, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 Les saken Relatert

I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. Konkursspøkelset svever over byggebransjen: Snart 1000 konkurser hittil i år 1. november 2024 I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Det er en nedgang på 14 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 381 bedrifter gikk konkurs. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. – Konkursutviklingen i næringslivet er preget av store kontraster. Selv om konkursnivået samlet sett er høyt, ser vi betydelige bransjeforskjeller. Noen sektorer opplever sterk vekst og har utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft, mens andre sliter med lav aktivitet, og må permittere eller si opp ansatte. Likevel er dette tredje måneden på rad vi ser en nedgang i det totale konkursomfanget. Det kan tyde på at vi vitner et næringsliv på bedringens vei , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group Så langt i 2024 har totalt 3266 selskaper gått konkurs, en økning på 3 prosent sammenlignet med 3161 konkurser på samme tid i fjor. Oktober-konkursene fører til at 1531 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 1,9 milliarder går tapt. Lenge til byggemarkedet friskmeldes I løpet av året har 901 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gått konkurs. – Den negative konkursutviklingen i bygg- og anleggsbransjen ser ikke ut til å avta, og er et tydelig tegn på de økonomiske utfordringene bransjen står i. Få aktører klarer å opprettholde lønnsom drift og mange har i lang tid følt konkurspøkelset sveve over dem , sier Aandalen. Bygg- og anleggsselskaper stod for rundt en femtedel av konkursomfanget i oktober. I slutten av måneden måtte byggevarekjeden Maxbo sende permitteringsvarsel til rundt 60 ansatte. Selskapet har rundt 70 prosent av omsetningen sin fra nyboligmarkedet, som har ligget med brukket rygg i snart to år. Redusert kjøpekraft rammer varehandelen Høy inflasjon og en økt styringsrente har over tid gjort boliglån dyrere for mange, noe som igjen har redusert husholdningenes kjøpekraft. Dette har ført til at forbrukerne i større grad prioriterer nødvendige kjøp. – Folk er mer forsiktige, og holder et strammere grep om lommebøkene sine. Husholdningene dropper å kjøpe eller reduserer bruken av varer som ikke oppleves nødvendige. Varehandelsbedriftene havner i en krevende limbo, med økte kostnader på både frakt, varer og lønn, noe som slår ut på lønnsomheten, men sjeldent kan videreføres til sluttkunden , sier Aandalen. Blant bedriftene som gikk konkurs i oktober er flere av butikkene i hagemøbelkjeden Oakland, det tidligere børsnoterte biotech-selskapet Circa Group og frossenmat-kjeden Iceland, som etablerte seg i Norge i 2018. Store svingninger i fylkes-Norge – konkursnedgang i de store fylkene Det er i oktober store konkurssvingninger i fylkes-Norge, som gjenspeiler de økonomiske utfordringene deler av bedrifts-Norge står i, og skaper usikkerhet for arbeidsplasser og lokalsamfunn. I Vestland er det sammenliknet med tilsvarende periode i fjor en konkursnedgang på 49 prosent. I Oslo var det en prosentnedgang på 36 prosent. Blant fylkene med konkursvekst, hadde Agder 45 prosent flere konkurser, mens Buskerud og Østfold hadde henholdsvis 41 og 40 prosent flere konkurser, mot oktober i fjor. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Større og mer alvorlige inkassosaker – nordmenn skylder 114 milliarder kroner i inkasso 12. mars 2021 Finanstilsynets gjennomgang av inkassosaker i Norge viser at inkassosakene her til lands blir stadig mer alvorlige – ved utgangen av 2020 skyldte nordmenn 114 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var det registrert mottatt 9,7 millioner inkassosaker i Norge, ned fra 10,1 millioner saker ved utgangen av 2019. Samtidig skylder nordmenn stadig over 114 milliarder kroner, mot 108 milliarder kroner ved utgangen i 2019. – Vi har gjennom korona-krisen sett at antallet inkassosaker har gått noe ned, men det bekymrer klart at sakene blir større og større. Det vitner om at de reelle problemene for folk som skylder penger er større enn tidligere , sier Christian Aandalen i Fair. Ved utgangen av første halvår i fjor var det også 114 milliarder kroner i utestående inkassosaker i Norge. Det vil si at utestående beløp var mer eller mindre uendret gjennom andre halvår i fjor. Antallet registrerte saker hvor betalingsoppfordring var sendt i andre halvår var 4,3 millioner mot 5,4 millioner saker i første halvår. – Historisk oppstår flere inkassosaker før sommeren enn etter. I andre halvår ble det registret mer enn en million færre saker enn i første halvår – samtidig som totalbeløpet var uendret. De som sliter med økonomiske problemer får stadig større problemer – da spiller det liten rolle at antallet saker er ned , sier han. Sum innkasserte midler passere 40,6 milliarder kroner ved utgangen av 2020, mot 38,6 milliarder kroner ved utgangen av 2019. Samtidig er innkasserte midler ned 11 prosent fra første halvår. – Det kan virke som kravene blir vanskeligere å løse, og at koronakrisen begynner å gi utslag i dårligere løsningsgrader for inkassoselskapene. Vi er urolige for fortsettelsen. Med gode støtteordninger til bedriftene og privatpersoner mener vi at vi ikke har sett den fulle effekten av korona-krisen. Dette supplert med en forventning om økte renter vil gi store utslag i tallene om ett år , sier han. Nesten fire av ti kroner av den totale innfordringsmassen er gebyrer og salærer. Kuttene som er gjennomført i inkassosalærene virker dermed foreløpig ikke inn på tallene. – Når sakene i tillegg har blitt større, kan det tyde på at det er salærkutt på de største sakene som vil kunne ha en effekt for de som sliter mest , avslutter han. Relatert

Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Iverksett gode rutiner før krisen treffer 25. april 2022 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Pandemi, vanskelig tilgang på ressurser, strømkrise og energikrise. Så kom Ukraina som en apokalypse av vold og terror som vil prege landet, men også hele Europa og Norge i mange år fremover. Lite vet vi hvordan dette vil påvirke oss det neste året. Hvordan skal ledere i norske bedrifter planlegge for 2022 når alt virker usikkert? Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Hva skal vi gjøre for å gjøre det usikre litt mer sikkert? En metode er å gå systematisk til verks og ta område for område. Det gir en viss ro at vi har tenkt gjennom ulike scenarioer. Når vi i Azets jobber med disse problemstillingene, starter vi på toppen med styrearbeid og daglig ledelse av selskapet. Videre jobber oss gjennom avtalestrukturen, økonomi og regnskap, HR, drift, salg og markedsføring. Tar vi økonomi og regnskap som eksempel, er dette et typisk strukturert område, hvor vi har helt konkrete nøkkeltall å følge. Nøkkeltallene hjelper oss å jobbe strukturert. Her finner vi et interessant nøkkeltall – likviditeten. Altså vår evne til å betale regninger ved forfall, en kjent problemstilling i urolige tider. Gjør vi konkrete tiltak her, kan vi sove godt om natta, til tross for at vi ikke helt vet hvordan verden ser ut om en måned eller to. Nå er alle bedrifter ulike, men en ting er felles: Skal jeg kunne betale mine regninger til forfall, må også mine kunder betale når de skal. Noen er så heldige å få betalt når varene leveres som for eksempel butikk og restaurant (på den annen side får disse gjerne utfordringer med varelager). Mens andre sender faktura og får betalt en gang i fremtiden etter avtale. Risikovurdering og tiltak Hvis vi tar det siste eksempelet kan vi gjøre en risikovurdering. På et litt enklere språk, betyr det av vi leter etter hva som kan gå galt, hvor stor sjansen er for at det går galt og ser på hva vi kan gjøre for å unngå at det går galt. Bruker vi eksempelet vårt over, ser vi på hele prosessen fra du oppretter et prospekt, registrerer et salg, mottar en ordre, ferdigstiller ordren, sender varen, fakurerer, følger opp at den blir betalt og at du har et godt system for hva som skjer om regningen ikke blir betalt. Vil du sove godt om natta, må du gjøre en god risikovurdering av alle trinnene og sette i gang gode tiltak. Du kan hente inn informasjon om kundens evne til å betale før du sender en vare og faktura. Når fakturaen er sendt, må du ha kontroll på hva du til enhver tid har av ubetalte kundefakturaer. Du må ha rutiner og automatikk som sender ut en vennlig påminnelse ved forfall. Hvis den fortsatt ikke blir betalt er nøkkelen faste rutiner som slår inn for å følge opp og som sørger for at pengene kommer inn fra kunden. Har du store kritiske fakturaer, kan du vurdere forhåndsbetaling hvis mulig. Eller om risikoen er veldig stor, kan du vurdere forsikring på utestående kreditt. Det er med andre ord mange tiltak du kan iverksette i forkant. Gjør du en helhetlig vurdering får du en god oversikt over tiltak som passer akkurat for deg. Husk at med rutiner på plass og gode partnere til å hjelpe deg, er din bedrift bedre forberedt på uforutsette hendelser. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursomfanget økte i juli: 21 prosent flere konkurser og krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Nå forsvinner 2,3 milliarder i verdiskapning og 1094 ansatte mister arbeidsplassen. Hittil i år har 2325 bedrifter gått konkurs. - Det høye konkursantallet i sommer vitner om at den økonomiske usikkerheten fortsatt preger norsk næringsliv. Konkursene øker på tvers av flere bransjer, blant annet i bilbransjen, hvor aktiviteten har vært tilnærmet parkert over tid. Fortsetter utviklingen vil det få alvorlige konsekvenser for enda flere arbeidsplasser og norsk næringsliv , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antallet konkurser i juli måned er det høyeste siden 2019. Siden årsskiftet har 2325 selskaper gått konkurs, mot 2130 på samme tid i fjor. En oppgang på ni prosent. Bred konkursvekst – unntatt de største Statistikken for juli viser at virksomheter på tvers av ulike bransjer og sektorer går konkurs. De bransjene med høyest konkursantall historisk, som bygg og anlegg, og servering, hadde alle en nedgang i juli. - Mens de store bransjene ofte har vært drivere for veksten i konkurser, ser vi i sommermåneden motsatt effekt. Nå er det derimot vekst på tvers av sektorer og bransjer, som faktisk overgår en svak nedgang i de største bransjene , sier Aandalen. Tøffere for bilbransjen Bilforhandlere landet over har opplevd punktert omsetning som følge av kraftig svekket kjøpekraft, der færre nordmenn tar seg råd til å bruke penger på bil, økt konkurranse og endrede skatte- og avgiftsregler. I juli gikk blant annet den amerikanske elbilprodusenten Fisker sin norske virksomhet konkurs. Det ble også begjært oppbud i Marcusbil, som var en av landets største bruktbilforhandlere for elbiler. - Økte driftskostnader, stigende renteutgifter og nedgangen i forbrukernes kjøpekraft gjør at husholdningene må prioritere hardere. Da blir det mindre igjen til bilkjøp og oppgraderinger i garasjen , slår Aandalen fast. Totalt gikk 15 selskaper innen handel med og reparasjon av motorvogner konkurs i juli. Det er nesten tredobling fra fjorårets seks konkurser. Byggebransjen venter på rentekutt En femtedel av konkursomfanget i juli tilfaller bygg- og anleggsbransjen. 56 virksomheter gikk konkurs i juli, en marginal nedgang fra fjoråret på 3 prosent. Tall fra SSB viser at prisveksten er på vei ned – det er etterlengtet nytt for bygg- og anleggsvirksomhetene. - Den høye renten har gjort at få nye prosjekter settes i gang, samtidig som bedriftseierne har strevd med betydelig økte byggekostnader, uten at kostnadsveksten i sin helhet kan veltes på kundene. Realiteten for mange har dessverre vært konkurs og ansatte sendes ut på jobbjakt i et krevende marked , sier Aandalen. Tall fra SSB viser at i overkant av 252 000 personer var sysselsatt i bygg- og anleggssektoren, og bransjen er den tredje største næringene i landet, etter varehandelen og helsesektoren. Prisveksten steg med 2,6 prosent i juni, og ifølge SSB er inflasjonen er på sitt laveste nivå på mer enn tre år. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert