Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert

Maik har byttet navn, men leverer fremdeles avregnings- og faktureringstjenester til energibransjen. Tilbake til Maiks forside Maiks personvernerklæring Maik er opptatt av å ivareta personvernet ditt og alle opplysningene er trygge hos oss. Det inkluderer alt som kan knyttes direkte til deg som person, som for eksempel fødselsnummer og kontaktinformasjon. De personopplysninger som innhentes er nødvendige for at Maik skal kunne utføre juridiske forpliktelser og gi deg god kundebehandling. Det kreves ikke samtykke for at Maik inkasso skal kunne utføre de forpliktelser vi har overfor våre kunder eller dele informasjon overfor godkjente tredjeparter. Vi behandler personopplysninger i forbindelse med våre tjenester innenfor måling, avregning, fakturering og inkasso. Behandlingsansvarlig Behandlingsansvarlig er den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger. Hos oss er behandlingsansvarlig administrerende direktør i Maik. Hvordan innhenter vi dine personopplysninger? Maik innhenter som regel personopplysninger fra andre kilder og ikke direkte fra deg. Dette er eksempelvis fra våre kunder (din avtalepart), fra kredittinformasjonsregistre, offentlige registre eller de genereres i forbindelse med at du bruker våre produkter og tjenester. Dette er informasjon vi kan innhente: Identifikasjonsinformasjon: Fødselsdato, og navn Kontaktinformasjon: Telefon-/mobilnummer, e-postadresse og postadresse Finansiell informasjon: Betalings-/transaksjonsdata, kreditthistorikk som betalingshistorikk, informasjon om gjeld, inntekt eller formue Informasjon om målepunkt og strømforbruk Lovpålagte opplysninger der det er pålagt Informasjon du selv har utlevert til Maik Registrerer du deg for en bestemt tjeneste eller oppretter en personlig innlogging, kan vi også registrere innloggingsdetaljer og annen informasjon du angir for det. Du kan velge å dele informasjon med oss, for eksempel hvis du svarer på sosiale medier, sender oss en epost, bruker vår chat eller fyller ut en kundeundersøkelse. Vi anbefaler at du aldri sender fødselsnummeret eller sensitive opplysninger som e-post. Send i stedet slik informasjon via innloggede sider eller per brev. Cookies og lignende teknologier Hvis du bruker vår nettside samler vi informasjon via informasjonskapsler og lignende teknologier. Informasjonskapsler er små informasjonsfiler som blir liggende igjen på din datamaskin, nettbrettet eller mobiltelefonen for at tjenesten vår skal fungere best mulig. Informasjonskapsler er ikke skadelige; de er ikke dataprogrammer og kan ikke brukes til å distribuere datavirus. Du kan endre innstillingene for informasjonskapsel og også velge å konfigurere nettleseren din på en slik måte at ikke-funksjonelle cookies blir nektet. Hva bruker vi dataene til? MAIK har avtaler med energiselskaper og på bakgrunn av disse, behandler vi personopplysninger om deg for bl.a. fakturering og innfordring av forfalte fakturaer. Vi innhenter kun informasjon som er relevant for ovennevnte, men dersom vi blir informert om sensitive personopplysninger, har MAIK innført sikre rutiner for å ivareta også slik informasjon. Sensitive opplysninger vil ikke blir registrert med mindre det har stor viktighet og relevans for fakturaoppfølgingen. Å administrere tjenesteavtalen (oppfylle en kontrakt) Inkassovirksomheten vår behandler personopplysningene dine for å dokumentere, administrere og gjennomføre oppgaver for å levere avtalte tjenester. I tillegg er vi databehandler av personinformasjon på vegne av våre oppdragsgivere (din avtalepart). Til nyhetsbrev og kundeanalyse (berettiget interesse) Vi analyserer også generelle trender for betalinger og kundepreferanser slik at vi kan utvikle bedre produkter og tjenester. Vi bruker Google Analytics til å samle besøksstatistikk for å forbedre nettsiden vår. Datautveksling med andre Google-tjenester er deaktivert. I tillegg kan vi bruke opplysninger om deg som kunde til å sende nyhetsbrev og nyttig informasjon i kundeforholdet. For å vite hva som er relevant for deg, kan vi bruke automatiske verktøy til å analysere dine personlige opplysninger. Når vi er pålagt av myndighetene (rettslig forpliktelse) Vi må behandle personopplysninger for å oppfylle våre forpliktelser i henhold til lov, forskrifter eller myndighetsbeslutninger. Når deler vi data med tredjepart? Maik bruker leverandører som behandler personopplysninger for oss blant annet for å utføre IT- og betalingstjenester. Egne databehandleravtaler regulerer alle personopplysninger som deles med disse partnerne. Leverandørene kan ikke bruke opplysningene til andre formål enn det de er innhentet til. Det stilles særskilte krav dersom vi inngår avtale med underleverandører utenfor EØS og EU. Da inngår vi EUs standardavtale (EU Model Clauses) eller Privacy Shield med leverandøren for å sikre at personvernet og rettighetene til de registrerte er godt ivaretatt. Maik må, når det er pålagt ved lov, utlevere personopplysningene dine til offentlige myndigheter som NAV, Skatteetaten, og andre tredjeparter som krever informasjon relatert til virke. Hvordan ivaretar vi sikkerhet? Maik tar nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å beskytte dine personlige data mot tap eller ulovlig bruk. Sentrale områder innen informasjonssikkerhet er blant annet risikovurderinger, avviksrapportering, tilgangsstyring og- kontroll, samt tekniske sikringstiltak som logging, backup og kryptering. Hvilke rettigheter har du? Innsyn og retting Du har rett til å få innsyn i hvilke personopplysninger vi behandler, og hvordan vi behandler dem. Mesteparten av informasjon vi har om deg som kunde, finner du ved å logge inn på «min side» på vår nettside. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du ta kontakt med kundeservice og vi hjelper deg med innsyn. For utlevering av personinformasjon, trenger vi en skriftlig og undertegnet henvendelse fra deg. Svaret sendes til din folkeregistrerte adresse, alternativt via «Min Side». Svarfrist for henvendelser om innsyn er 30 dager.Det er viktig at opplysningene vi har om deg, er riktige og nødvendige. Du kan kreve at vi retter eller sletter opplysninger om deg hvis de er mangelfulle eller unødvendige. Oppbevaring og sletting Vi lagrer personopplysningene dine etter de til enhver tid gjeldene lover og retningslinjer. Når vi ikke lenger har et rettslig grunnlag for å lagre personopplysninger, vil opplysningene bli slettet eller anonymisert. Vi kan bruke anonymiserte data til forskning og utvikling. Navn, e-postadresser eller annen direkte identifiserbar informasjon vil da bli fjernet. Dataportabilitet Du kan be om at opplysningene om deg og din avtale overføres til en annen behandlingsansvarlig. Utlevering skjer da i et maskinlesbart format. Henvendelser Du kan ta kontakt med vår kundeservice: personvern@Maik.no dersom du vil ha mer informasjon om Maik sin behandling av personopplysninger. Endringer i personvernerklæringen Med jevne mellomrom må vi oppdatere denne personvernerklæringen for å gi deg korrekt informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Ved endringer, vil informasjon fortløpende fremkomme på våre hjemmesider.

Maik har byttet navn, men leverer fremdeles avregnings- og faktureringstjenester til energibransjen. Tilbake til forsiden Dashboard Våre konsulenter kan bistå med akkurat dette! Vi har lang erfaring med å samle data fra ulike systemer og presentere dette som en helhetlig og oppdatert oversikt i et dashboard. Dashboard Vi har lang erfaring med datavisualisering som forenkler komplekse og store datasett. Vårt team har utviklet flere standarddashboard som er skreddersydd for å møte unike behov. Våre dashboard transformerer komplekse datasett til klar innsikt slik at alle, fra styremedlemmer til avdelingsledere, enkelt kan forstå og handle på dataene. Ved å samle data fra ulike systemer gir våre dashboard deg en helhetlig og oppdatert oversikt over viktige tall for din virksomhet. Dette gjør dashboard til en uvurderlig ressurs og gir alle organisasjonsnivåer den informasjonen de trenger for å ta riktige beslutninger. Vi gir dere løsninger for å overvåke kundeforhold, økonomisk ytelse og produktlønnsomhet. Våre dynamiske dashboard oppdateres kontinuerlig, slik at du alltid har tilgang til de nyeste tallene og kan holde oversikt over virksomheten din. Med våre dashboard kan du ikke bare visualisere dataene dine, men også bruke dem aktivt for å forme fremtiden for organisasjonen din. Er du klar for å heve datastyringen til neste nivå? Ta kontakt med oss i dag for en demonstrasjon av hvordan vi kan gi dere full oversikt på det dere trenger. “Trygghet i leveransen. Trygghet i å ha viktig og riktig kompetanse i ryggen. Med Fair Solution har vi mye kompetanse uten å ha alle ressursene selv, vi har dermed "flere kollegaer" å spille på” Therese Nordnes Norgesnett Våre tjenester Fair Solution er eksperter innenfor energi. Vårt spesialiserte fokus resulterer i effektive prosesser og et sterkt engasjement for sluttkundens behov. Denne ekspertisen og kundesentrerte tilnærmingen gjør oss til en ideell tjenesteleverandør også for andre bransjer. Vi betjener flere kunder utenfor energisektoren, som verdsetter vår kompetanse og dedikasjon til å ivareta deres sluttkunders interesser. Måleverdi- og meldingshåndtering Avregning, fakturering og innfordring Kundesenter Innfordring og inkasso Dashboard Integrasjoner Rådgivning Avregning for borettslag Ofte stilte spørsmål Hva gjør jeg om jeg vil kjøpe deres tjenester? Det er et smart valg! Ta kontakt med oss og så avtaler vi neste steg. Hvilket kundesystem leverer dere tjenestene deres på? Vi er ikke låst til et KIS-system og kan levere tjenester uavhengig av kundesystem. Ta kontakt med oss og så kan vi sammen finne ut av hvordan vi best kan utføre tjenester for dere. Hvordan kan jeg få mer informasjon om deres tjenester? Om du ikke finner all informasjon på vår nettside kan du kontakte oss og så svarer vi opp alt du lurer på. Hvor mye koster tjenestene deres? Vi er konkurransedyktig på pris og kan tilby både fastpris og timepriser slik at det er forutsigbart for dere. Ta kontakt med oss, så kan vi gi dere en oversikt over hva slags priser vi kan tilby. Vi er interessert i å kjøpe deler av tjenestene deres, er det mulig? Ja, dette er mulig. Flere av våre kunder gjør noe selv og får hjelp til andre ting. Tilbakemeldingen vi får er at dette er veldig positivt slik at de kan kjøpe noen timer med kritisk kompetanse i stedet for å ansette et årsverk. Eirik Erstad Daglig leder Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale der vi kan gå gjennom deres behov! Sentralbord: +47 64 96 41 50

Mange nordmenn sliter med å betale regningene sine, og bruken av forbrukslån og kredittkort har økt betraktelig de siste månedene. Fredag morgen kom ferske tall som viser en prisoppgang de siste tolv månedene på 6,7 prosent. Nå frykter mange husholdninger hvordan sommeren blir. Sterk kredittvekst blant norske forbrukere – forventer at feriepengene brukes annerledes i år 16. juni 2023 Mange nordmenn sliter med å betale regningene sine, og bruken av forbrukslån og kredittkort har økt betraktelig de siste månedene. Fredag morgen kom ferske tall som viser en prisoppgang de siste tolv månedene på 6,7 prosent . Nå frykter mange husholdninger hvordan sommeren blir. – Privatøkonomien til folk flest er hardt presset. Vi ser 40 prosent flere inkassosaker mot forbrukere enn for ett år siden og husholdningene merker virkelig renteeffekten og høy prisvekst. Mange får ikke endene til å møtes og vi tror at husholdningene vil bruke feriepengene for sommeren 2023 annerledes enn vanlig , sier Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group. Norske husholdninger hadde en samlet forbruksgjeld på 156,4 milliarder kroner i mai . Styringsrenten er satt opp fra 0,75 prosent til 3,25 prosent på ett år og fra april til mai steg matvareprisene 2,4 prosent. Den neste høyeste månedsendringen Statistisk Sentralbyrå (SSB) noen gang målt . Spår taktskifte i gjeldsbetaling Juni er den store feriepenge-måneden der nordmenn flest opplever å få et betydelig større beløp enn vanlig inn på konto. Historisk sett har trenden vært at forbrukerne bruker mye av feriepengene til å nedbetale gjeld. Nå kan den skyhøye prisveksten bryte trenden, fordi husholdningene må dekke løpende kostnader og regninger, istedenfor å nedbetale gjeld. Trine Teigland, bærekraftsansvarlig i Fair Group – Tidligere år har vist at forbrukerne bruker feriepengene som et viktig virkemiddel for å nedbetale gjeld. I år frykter vi at den kloke trenden blir kraftig endret, fordi kostnadsnivået blant husholdningene er så høyt. Mange finansierer ferien på kreditt og kortsiktige lån, men mange har rett og slett ikke råd. Det kan få skremmende konsekvenser utover høsten , spår Teigland. Fair Group har tre tips til hvordan husholdningene bør prioritere feriepengene-bruken: Nedbetal dyr gjeld og kortsiktige lån : Det kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Sett av en buffer for uforutsette utgifter : Ekstra feriepenger på konto gir en anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Fortsetter man å sette av et moderat fast beløp hver måned vil det snart danne grunnlag for en mer solid og robust privatøkonomi. Lag et feriebudsjett : Noe av feriepengene kan og bør brukes på nettopp ferie, men planlegg med et godt feriebudsjett. Da blir det enklere å få oversikt over forbruket i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Kenneth Danielsen Relatert

Er du vårt neste talent? Søk på en av våre ledige stillinger og bli en del av Fair Group du også! Er du vårt neste talent? Her finner du alle våre ledige stillinger etterhvert som de blir tilgjengelige. Bli en del av Fair Group du også! Add a Title Add paragraph text. Click “Edit Text” to customize this theme across your site. You can update and reuse text themes. Add paragraph text. Click “Edit Text” to customize this theme across your site. You can update and reuse text themes. Knapp Add a Title Add paragraph text. Click “Edit Text” to customize this theme across your site. You can update and reuse text themes. Add paragraph text. Click “Edit Text” to customize this theme across your site. You can update and reuse text themes. Knapp Add a Title Deadline Text Knapp Add a Title Add paragraph text. Click “Edit Text” to customize this theme across your site. You can update and reuse text themes. Add paragraph text. Click “Edit Text” to customize this theme across your site. You can update and reuse text themes. Knapp Jobb i Fair

Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Ny avdeling og ny kundebehandler 25. juli 2023 Vi har nylig opprettet en ny avdeling for fakturaservice og styrket laget med tre fakturaservicemedarbeidere. Hils på den første av disse, Marcus! Marcus har en bachelorgrad i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, og har tidligere jobbet med B2B-salg. Som en del av den nye avdelingen vil han jobbe med å ta imot fakturahenvendelser på vegne av våre oppdragsgivere og sikre at kundene får den beste serviceopplevelsen. Marcus valgte å bli en del av Fair fordi han liker spenningen med å kunne jobbe i et innovativt selskap i hyppig vekst. Å få være med på oppstarten av en helt ny avdeling gir ham også muligheten til å være med på å forme og utvikle prosessene fra starten av. Med sitt engasjement, kompetanse og motivasjon er Marcus et verdifullt tilskudd på fakturaserviceteamet. Han har allerede levert positive bidrag til kundene og selskapet, og vi ser frem til fortsettelsen. Velkommen til Fair, Marcus! Kenneth Danielsen Relatert

Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Troms og Finnmark på inkassotoppen blant bedrifter i tredje kvartal 18. oktober 2023 Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Våre tall viser en vekst i misligholdet blant landets bedrifter på 14,2 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Totalt er antall inkassosaker mot bedrifter opp med 24 prosent i årets første ni måneder sammenliknet med samme periode i fjor. Finanstilsynets tall understøtter våre funn I Finanstilsynets tall fremkommer det at total inkassogjeld (summen av hovedstol, renter og omkostninger) mot bedrifter økte med 13,8 prosent i løpet av første halvår. Veksten i antallet saker under utførelse mot næringslivet var på hele 8,5 prosent i første halvår 2023 sammenliknet med utgangen av 2023. Den sterke veksten i bedriftenes inkassogjeld speiler de makroøkonomiske forholdene. Bedriftenes kostnader har økt betraktelig de siste månedene og marginene er under sterkt press. Mer restriktive og prisbevisste forbrukere gjør heller ikke situasjonen lettere for mange næringsdrivende. Samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor næringsdrivende var 11,5 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2023. Troms og Finnmark også størst på bedriftssiden Det nordligste fylket vårt troner ikke bare på inkassotoppen blant forbrukerne i tredje kvartal, næringslivet i nord sliter også kraftig. Fra Q2 til Q3 ser vi en økning på i underkant av 32 prosent i saker til inkasso. Rogaland, som viste en svært positiv utvikling i forrige kvartal, har nå fått kjenne på det økonomiske presset med en økning i inkassosaker på 21 prosent. Dette tyder på at det ikke bare er høstværet som blir tøft i vest. På den andre siden av skalaen fortsetter Agder den positive utviklingen. Fra Q2 til Q3 har andelen inkassosaker i sør blitt redusert med hele 30 prosent. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

227 bedrifter gikk konkurs i april i år - opp 20 prosent sammenliknet med april i fjor. Omfanget av konkurser i Norge er så langt i år på 1312 konkurser mot 943 i tilsvarende periode i fjor. Bygg- og anleggsbransjen stod for en fjerdedel av konkursene i april, og det meldes om langt lavere aktivitet de siste månedene. Konkursutvikling april: Flere konkurser så langt i år enn i toppårene før pandemien – økende arbeidsledighet skaper dystre utsikter 8. mai 2023 Denne saken ble også omtalt i Dagens Næringsliv 30. april 2023 . 227 bedrifter gikk konkurs i april i år - opp 20 prosent sammenliknet med april i fjor. Omfanget av konkurser i Norge er så langt i år på 1312 konkurser mot 943 i tilsvarende periode i fjor. Bygg- og anleggsbransjen stod for en fjerdedel av konkursene i april, og det meldes om langt lavere aktivitet de siste månedene. – Konkursnivået så langt i år er høyere enn før pandemien og bekrefter at vi befinner oss i en utfordrende situasjon både for bedrifter og husholdninger. Mange konkurser, sterk inflasjon og økt arbeidsledighet gjør at vi går inn i en krevende periode , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. – Nå øker arbeidsledigheten og bedrifter i utvalgte sektorer opplever betydelig lavere etterspørsel. Dette forplanter seg til husholdningenes kjøpekraft og -vilje og skaper en giftig spiral med alvorlige konsekvenser , sier Aandalen Over ti konkurser hver eneste dag siden nyttår Konkursveksten er høy og de første fire månedene av året har vært krevende for norsk næringsliv. Siden nyttår har totalt 1312 bedrifter gått konkurs. Det betyr i gjennomsnitt elleve bedrifter hver eneste dag. Sammenliknet med i fjor hvor det var 943 konkurser i løpet av de fire første månedene, nesten åtte konkurser daglig. Tøffe tak i bygg- og anleggsbransjen Høye materialkostnader og økte renter skaper etterspørselstørke i bygg- og anleggsbransjen, som alene står for en fjerdedel av alle konkurser i april. Ferske tall fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at det er 50 prosent færre salg av nyboliger siden februar, sammenliknet med fjoråret. Flere sliter med å gjøre opp for seg Konkursveksten i næringslivet skyldes blant annet lavere etterspørsel, fordi både forbrukere og bedrifter har fått en strammere økonomi. Det har også vært en markant økning i inkassosaker det siste året. Fair Groups analyser viser at antall inkassosaker er opp over 40 prosent for forbrukere i april sammenliknet med samme måned i fjor. For bedrifter er økningen på 50 prosent. Nesten halvparten av konkursene i Oslo og Viken Viken og Oslo står for nesten halvparten av alle konkursene (102) i april. Totalt fører det til at over 475 ansatte i regionen sendes ut på jobbjakt. Kjøligere arbeidsmarked Totalt fører april-konkursene til at 849 personer spredt over hele landet mistet jobben. Samtidig meldte NAV nylig at arbeidsledigheten øker, og at antallet ledige stillinger har falt hver måned så langt i år . Samlet var 85 600 registrerte arbeidssøkere hos NAV ved utgangen av april, som utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken. NAV-statistikken viser at det er bygg- og anleggsbransjen som har nest høyest arbeidsledighet (3,2 prosent) i hele landet Stengte tappekraner hos utelivslegende Restaurant- og serveringsbransjen har i flere måneder slitt med høye konkurstall, og 26 serveringssteder måtte lukke døren den siste måneden. Det er over 11 prosent av alle konkurser i april. Blant annet måtte utestedet Horgan’s i Oslo begjære seg konkurs etter 32 års drift. Relatert

Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 20. januar 2022 Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. Med totalt 219 konkurser i desember, en nedgang på 11% sammenlignet med fjorårets 247, ble 2021 avsluttet i samme spor som de foregående månedene. Hver eneste måned siden koronapandemiens start, har konkurstallene vært lavere enn tilsvarende måned året før. Denne utviklingen ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gjenåpningen av samfunnet i slutten av september. 697 konkurser i fjerde kvartal tilsvarer en nedgang på 19% sammenlignet med 2020 (864 konkurser), og 30% sammenlignet med Q4 i 2019 (1.002 konkurser). Totalt sett gikk 2.573 norske selskaper konkurs i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 26% sammenlignet med 2020 (3.465 konkurser), og 33% sammenlignet med 2019 (3.843 konkurser). Konkursnedgangen i fjerde kvartal er altså noe svakere enn de tre foregående kvartalene, samt det totale snittet for året. Dette gjenspeiler utviklingen vi så også i 2020. Lave konkurstall også i koronautsatte bransjer Også innen koronautsatte bransjer har utvikling vært positiv gjennom 2021, med lave konkurstall over hele linjen. Totalt gikk 406 selskaper i koronautsatte bransjer konkurs i 2021. Det er en nedgang på 39% sammenlignet med 668 konkurser i 2020. I fjerde kvartal gikk totalt 99 koronautsatte selskaper konkurs. Dette er en svak oppgang sammenlignet med tredje kvartal (85 konkurser), men fremdeles lavere enn Q4 i 2020, med 144 konkurser. Serveringsbransjen står for 61 av disse konkursene. I samme periode i 2020 gikk 86 aktører innen serveringsvirksomhet konkurs. Konkursnedgang i samtlige fylker Konkursutviklingen fordelte seg relativt jevnt mellom landets fylker i 2021, og samtlige fylker opplevde en nedgang i antall konkurser. Troms og Finnmark så den mest positive utviklingen, med en konkursnedgang på hele 41%. Nedgangen var minst i Viken fylke, med -12%. Bygg og anlegg tilbake på konkurstoppen Til tross for et annerledes konkurslandskap, med lavere tall jevnt over hele linjen, er det fremdeles de tradisjonelle konkursbransjene som dukker opp på toppen av statistikkene. Bygg og anlegg, fordelt på de to bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” var i 2021 tilbake på konkurstoppen, etter å ha måttet vike plass for detaljhandel og serveringsvirksomhet i 2020. Totalt gikk 375 aktører innen oppføring av bygninger konkurs i 2021, mens det var 359 konkurser innen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Deretter følger detaljhandel med 233 konkurser, serveringsvirksomhet med 231 konkurser og agentur- og engroshandel med 139 konkurser. I samtlige bransjer ser vi en nedgang sammenlignet med 2020. Størst var nedgangen innen serveringsvirksomhet, med 45% (420 konkurser i 2020) , og detaljhandel, med 43,5% (413 konkurser i 2020). Per Fjærestad (Creditsafe Norge) Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Relatert

Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. NHO: – Det verste ligger fremdeles foran oss 17. januar 2024 Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. 2023 har vært et krevende år for bygg- og anleggsbransjen. En lang rekke med rentehevinger førte til innstramminger i både boligmarkedet og private næringsbygg, og også i den offentlige sektoren er pengesekken i stor grad snøret igjen. Fasiten ved årets utgang er 981 konkurser innen bygg og anlegg. Det er fullt på høyde med, og faktisk noe høyere, enn rekordåret 2019. Stansen i nyboligsalget er det som har rammet aller hardest. Ifølge direktør for bærekraft og samfunnspolitikk, Guro Hauge, i NHO Byggenæringen falt igangsettelsen av nye boliger med hele 40% i løpet av ett år. – 2023 var et ekstraordinært og vanskelig år. Vi har ikke sett en lignende situasjon som dette tidligere, og det har vært veldig krevende for våre medlemmer. Både konkurser og permitteringer har økt, og vi ser at flere og flere nå nedbemanner , sier Hauge. 2024 vil bli enda mer krevende For de som håper på en opptur i 2024, ser Hauge seg nødt til å helle vann på bålet: – Det verste ligger fremdeles foran oss. Vi forventer at 2024 vil bli et enda mer krevende år for byggenæringen, med en fortsatt økning i konkurser, økt nedbemanning og økte ledighetstall , sier hun. Hun forklarer den dystre spådommen med at det tar tid før fallet i boligsalget påvirker igangsettelsen av byggeprosjekter, som igjen fører til nedbemanninger og permitteringer. – Effekten av dette vil vi nok derfor se mer og mer utover i 2024 , mener Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc Smell på flere fronter Utfordringene byggenæringen bærer med seg inn i 2024 er et resultat av flere økonomiske faktorer som har påvirket bransjen de seneste årene. – Utfordringen er at vi har fått en smell på flere fronter samtidig. Med stans i både boligmarkedet og private næringsbygg, i tillegg til at det offentlige strammer inn, da får man virkelig fart i nedoverbakke , sier Hauge. – Vi er også en veldig rentesensitiv næring, og den raske renteøkningen har vært helt utslagsgivende. Det skaper usikkerhet i markedet, og påvirker hva man faktisk kan betale for. Etter pandemien skjøt råvarekostnadene i været, og kombinert med høy rente gjør det at mange nye boliger rett og slett har blitt for dyre å bygge , fortsetter hun. To store samfunnsmessige utfordringer Ikke overraskende bekymrer NHO Byggenæringens direktør for samfunnspolitikk seg også for hvordan de drastiske endringene i bransjen vil påvirke samfunnet generelt. Hun peker på to store samfunnsmessige utfordringer som følge av det kraftige fallet i byggenæringen: Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omfatter mellom 20.000 og 30.000 årsverk frem mot 2025. Fallet i aktivitet fører derfor til en nedgang i sysselsettingen som påvirker veldig mange mennesker. Norge har en stor underdekning av boliger i forhold til behovet, og fallet vi har sett i 2023, og trolig vil fortsette å se i 2024, kan føre til en unormalt høy prisvekst når byggeaktiviteten skal opp igjen. – Byggenæringen er jo kommet for å bli. Vi skal og må bygge mer, alt fra flyktningboliger, studentboliger og trygghetsboliger til nye klimaløsninger for å nå klimamålet. Derfor mener jeg at politikerne må ta grep for å stanse det kraftige fallet. På lang sikt er det lurt for oss alt , poengterer Hauge. – Vår største bekymring er at det unormalt lave aktivitetsnivået fører til at vi mister mange av fagfolkene våre. Da vil vi i verste fall få mangel på arbeidskraft og en potensiell prisgalopp når vi begynner å bygge igjen. Godt tidspunkt for å sette i gang med energitiltak Til tross for at 2024 trolig blir et tøft år for næringen, ser ikke Hauge utelukkende mørkt på tiden fremover. – Mange ble nok skuffet over den siste rentehevingen i desember, men hvis rentenivået nå stabiliserer seg, vil det gi folk litt mer trygghet og sikkerhet i tiden fremover. Nå varsler bankene potensielle rentekutt mot slutten av 2024, og flere prognoser viser at bygg og anlegg vil få en god oppgang i 2025 , sier hun. – Det er jobbet frem økte midler til energieffektivisering, og med høyere kraftpriser er dette smarte tiltak for de som har kapital å sette i gang med nå som det er mye ledig kapasitet og arbeidskraft i markedet. Samtidig har det offentlige mye de egentlig skal bygge fremover, og det er viktig at de iverksetter dette. Særlig når det gjelder klimaløsninger, som vi mener blir viktig for offentlig sektor , fastslår hun. En gyllen mulighet På tampen av vårt intervju med henne, kommer Guro Hauge med et lite hjertesukk – og en klar oppfordring: – Et stort dilemma for oss er at vi vet at vi trenger flere fagfolk frem i tid, men vi er redde for at den lave aktiviteten for øyeblikket også skal påvirke rekrutteringen. Det sitter mange ungdommer rundt om i landet som vurderer byggfag som studieretning på videregående skole, men som kanskje ikke tør å søke fordi de ser at det er dårlige tider , forklarer hun. – Vi kommer til å trenge flere folk, og vet at behovet vil være der innen de er ferdigutdannede. Så akkurat nå har de en gyllen mulighet! Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert