Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. Inkassovekst på over 14 prosent i oktober - mørke økonomiske utsikter før Black Friday 20. november 2023 Stigende renter og sterk prisvekst skaper store utfordringer for husholdningene. Nå viser inkassotall fra Fair Collection at stadig flere sliter med å gjøre opp for seg, og siste måneden er antall inkassosaker opp 14,1 prosent. Det skjer samtidig som årets mest omfattende handledag, Black Friday, står for tur. - Det er tydelige indikatorer på at stadig flere husholdninger har betydelige økonomiske utfordringer. Gjeldsbelastningen blant forbrukerne stiger, og det er tiltagende økonomisk usikkerhet. Voldsom shoppingaktivitet er feil medisin nå , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Black Friday er 24. november. Gjeldsbelastningen øker og den samlede usikrede forbruksgjelden steg markant med 3,0 milliarder kroner (1,9 prosent) fra september til oktober. Inkassotallene fra Fair Collection de siste seks månedene er opp 16,7 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Fair Collection er landets raskest voksende inkassoselskap og håndterer omtrent 1 av 10 inkassosaker i Norge. Bekymret for fremtidsutsiktene Norges Bank la nylig frem sin rapport om den finansielle stabiliteten for 2. halvår 2023. Der kommer det frem forhøyet risiko for negative hendelser, som utlånstap fordi blant annet husholdninger kommer til å slite med på å betjene gjelden sin. - Den hurtige renteoppgangen presser gjeldsbetjeningsevnen til husholdningene. Rentenivåer på over fem prosent gjør at faren for mislighold øker. Likevel vil majoriteten klare å betjene gjelden, men flere må redusere forbruket sitt. Det smerter handlingsfriheten og vil tvinge frem drastiske forbruksendringer , sier Aandalen. Norges Bank har satt opp styringsrenten til 4,25 prosent. Samtidig er kjøpekraften svekket av høy prisvekst, som økte til 4 prosent i oktober . Dette styrker forventningene til en ytterligere renteheving i desember. Oppfordrer til ansvarlig handel og varsomhet - Økt gjeldsbelastning og stor økonomisk usikkerhet gjør at det aldri har vært viktigere med fornuftig handel på Black Friday. Forbrukerne bør ta hensyn og opptre ansvarlig i møte med handelsstandens intensiverte markedsføring. Overforbruk og omfattende shopping er feil medisin, gitt tiden husholdningene er inne i , sier Aandalen. Viktig med fornuftig forbruk Husholdningenes budsjetter er under press. Derfor har Fair Collection følgende råd for en mer fornuftig handel under Black Friday: Definer et budsjett avsatt på forhånd: Sett opp et klart budsjett som begrenser hvor mye du har råd til å bruke på Black Friday. Planlegg hva du ønsker å kjøpe: Lag en liste over det du ønsker å kjøpe, og unngå impulskjøp som kan føre til unødvendige utgifter. Unngå å bruke sparepenger: Ikke bruk nødsparingen din eller andre viktige økonomiske ressurser på forbrukskjøp relatert til Black Friday. Sett en maksgrense: Bestem en maksimal grense for hvor mye du vil bruke, og hold deg til den. Vær kritisk: Butikkene har tilsynelatende fantastiske tilbud på Black Friday, men det rapporters stadig om aktører som hever prisene kunstig, før de senkes igjen under handelsdagen, for å gi et inntrykk av store rabatter. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Dejan Maric har vært en del av utviklerteamet hos Fair siden januar 2024. Han er ekspert i plattformen Apache Kafka. Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Dejan Maric har vært en del av utviklerteamet hos Fair siden januar 2024. Han er ekspert i plattformen Apache Kafka. Apache Kafka er et åpent kildekodesystem opprinnelig utviklet av LinkedIn for å håndtere sanntidsdata i enorme mengder. Det brukes av flere store selskaper som Nav, Telenor og Statnett, noe som gjør at en dyp forståelse for systemet er høyt ettertraktet. Maric tok initiativet til å lære seg Apache Kafka da han skulle bytte arbeidsgiver for seks år siden. Da hadde han tre måneder til rådighet for å lære seg systemet som flere kunder viste interesse for å bruke. Med en mastergrad i IT fra Serbia og en solid bakgrunn som utvikler, tok Maric kurs på nettet og begynte å bruke Kafka aktivt på jobb. Deretter utviklet han et eget kurs for å lære bort Apache Kafka. Hva er Apache Kafka? Apache Kafka er en såkalt «Distributed event streaming platform» og er et åpent kildekode-system - det vil si at den er åpen for alle å bruke og distribuere videre. Opprinnelig utviklet for LinkedIn i 2011 og ble open source i 2012. Brukes vanligvis til behandling av datastrømmer og implementering av mikrotjenestearkitektur (flere små uavhengige tjenester). Kafka brukes i dag av tusenvis av selskaper, inkludert 80 prosent av Fortune 100 selskaper og norske selskaper som Nav, Telenor og Statnett. Kilde: Kode24 og Apache Kafka – Da jeg jobbet som konsulent fikk jeg mange spørsmål om Kafka, og jeg begynte å se et mønster i hva folk trengte hjelp med. Etter hvert begynte jeg å dele kunnskapen min gjennom et nettbasert kurs for å hjelpe andre som ville lære seg systemet. Foto: Fair Group/Odd Lautin Som en del av Fairs utviklerteam har Maric hatt muligheten til å bruke sin ekspertise på andre type utfordringer: – Hos Fair kan jeg være med på hele prosessen fra utvikling til implementering. Dette gir meg et helhetsperspektiv, noe som er veldig givende. Erfaringen jeg har fra Kafka hjelper meg å håndtere dataen som kommer inn fra våre kunder på en bedre måte, sier Maric. Ivan Stevanovic er teknologidirektør (CTO) i Fair og understreker hvor verdifull kompetansen hans er: – Dejan har bred erfaring med programvarearkitektur, og er ekstremt dyktig til å forstå komplekse problemer. Dette gjør det mulig å utvikle fremtidssikre løsninger. Med Marics kompetanse og et stort fokus på videreutvikling og samarbeid internt i avdelingen, sikrer Fair at oppdragsgivere og kunder alltid får de beste og mest effektive løsningene. Emeline Eirika Østmo Fra studentprosjekt til integrasjonsutvikler i Fair 10. september 2026 Les saken Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

Fra 1. august til i dag har 622 selskaper gått konkurs i Norge. Det er nesten 20 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Fallet i antall konkurser fortsetter å overraske. Konkursutvikling uke 41: Hver femte konkurs forduftet etter sommeren 11. oktober 2020 Fra 1. august til i dag har 622 selskaper gått konkurs i Norge. Det er nesten 20 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Fallet i antall konkurser fortsetter å overraske. Siden uke 32, første uken i august, har 622 selskaper endt opp i skifteretten i Norge. Tilsvarende periode i fjor gikk 766 selskaper konkurs. Det vil si at det overraskende fallet i antallet konkurser fortsetter – siden sommeren er nesten hvert femte konkurs forduftet sammenliknet med fjoråret. Fra starten av august har omsetningen i selskapene som har blitt slått konkurs også falt – 13 prosent lavere omsetning sammenliknet med 2019. Omsetningen til de konkursrammede selskapene i uke 41 var 36 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 61 prosent færre enn i samme uke i 2019. Blant konkursene i uke 41 var selskapet Interspons, tidligere sykkelproff Birger Hunderholts sykkelselskap. I tillegg gikk Oslo Vaktservice med 65 ansatte konkurs denne uken. Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 300 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 300 arbeidsplasser og 14,1 mrd i omsetning i 2019. Tall for uke 41 I uke 41 2020 er det registrert 74 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 88 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2781 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten tolv prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 41 var 36 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 61 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. Gevinster ved overgang til elektronisk faktura 14. januar 2021 Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. De flinkeste bedriftene bruker EHF-faktura og utnytter mulighetene i sine ERP-systemer for å automatisere betalingsprosessene. Dette gjør de i stand til å levere bedre kvalitet til en lavere kostnad. Bedriftene får også bedre kvalitet på regnskapet, bedrer styringen av økonomien og begrenser antall feilføringer. For fakturautstedere koster en papirfaktura i snitt 25 kroner å sende, dette inkluderer print, porto og administrative kostnader knyttet til forsendelsen. For fakturautstedere med større volum er utsendelsesprosessen effektivisert gjennom automatisering og volumrabatter ved bruk av distributører til en kost rundt 5 per print faktura. Å sende en EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt koster mellom 10 øre og 1 krone. Dette gir store besparelser også for fakturautstederne. I tillegg til bedriftsøkonomiske innsparinger innebærer en overgang til EHF også samfunnsøkonomiske gevinster. Norges Bank har estimert en besparelse for samfunnet på 25 mrd. kroner i året ifølge PWC. Tidsgevinst ved redusert behov for purring En rapport utarbeidet av Oslo Economics for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet viser at 90 prosent av at alle elektroniske fakturaer betales i tide, sammenlignet med 72 prosent av PDF-fakturaer og 66 prosent av papirfakturaer. I følge PWC sin rapport «Effektiv håndtering av inngående faktura» bruker de beste i snitt 1,15 minutter på å følge opp fakturaer som ikke er godkjent. De kontrollerer manuelt fakturaer hvor forsystem foreslår purring etter faste regler, i tillegg til noe bruk av matching og godkjenning mot innkjøpsordre. De minst effektive bruker i hovedsak manuell oppfølging, og bruker i snitt 4,52 minutter per faktura. Virksomheten som bruker kortest tid på denne prosessen i deres undersøkelse bruker i snitt 0,8 minutter per faktura. Hvordan komme i gang med EHF faktura Gjennomgå selskapets aktiviteter knyttet til sending og mottak av faktura Avklare om ERP/økonomisystemet kan sende og motta EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt Inngå avtale med riktig fakturadistributør som tilbyr Aksesspunkt Kreve EHF som fakturaformat ved inngåelse av nye kunde- og leverandøravtaler Systematisk konvertere gjeldene kunde- og leverandøravtaler til å bruke EHF-faktura Relatert

Samarbeidet med Fair har gitt bompengeselskapet Vegfinans enda bedre kontroll over fakturautsendelsene, og tilgang til nye og kostnadseffektive digitale distribusjonskanaler. Vegfinans: – Jo mindre vi bruker på fakturadistribusjon, jo mer kan vi bruke på veiene 2. februar 2021 Samarbeidet med Fair har gitt bompengeselskapet Vegfinans enda bedre kontroll over fakturautsendelsene, og tilgang til nye og kostnadseffektive digitale distribusjonskanaler. – Det kan potensielt bidra til å korte ned nedbetalingsperioden på bomstasjoner , sier avdelingsleder Birgitte Johansen. Etter en offentlig anbudsrunde valgte bompengeselskapet Vegfinans i august 2020 å inngå et samarbeid med Fair på fakturadistribusjon. I sin vurdering av tilbudet la Vegfinans blant annet vekt på at Fair tilbyr den laveste prisen av alle leverandører, at de har god kjennskap til bompengebransjen og har utviklet en moderne distribusjonsplattform som er fleksibel, stabil og enkel å ta i bruk. Fair foreslo i tillegg en svært god tidsplan, som matchet Vegfinans’ ønske om å komme i gang med produksjonen i løpet av kort tid etter kontraktsignering. Birgitte Johansen, avdelingsleder i Vegfinans – Tidsplanen Fair ga oss var såpass kort at vi, på tross av deres erfaring og kompetanse, var spente på om det faktisk var gjennomførbart. Men de leverte det de lovet, og vi var i drift allerede en uke før tidsfristen, sier avdelingsleder for Vegfinans’ kundesenter , Birgitte Johansen. Første distribusjonsrunde ble gjennomført i september, kun én måned etter at samarbeidsavtalen ble inngått. – På ballen med én gang Vegfinans er et regionalt bompengekonsern på Østlandet, og er eid av fylkeskommunene Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark. Med hjemmel i deres samfunnsoppdrag – samt deres visjon om å bli ledende i Norge innen bompengeforvaltning – jobber selskapet for å effektivisere de administrative oppgavene, og kostnadene, knyttet til forvaltning av bompengeprosjekter. Derfor var modernisering og digitalisering av distribusjonen et viktig aspekt da selskapet så seg om etter en ny leverandør av fakturatjenester. – Når vi nå har fått inn Fair som leverandør merker vi at det er stor forskjell på et selskap som er heldigitalt, og et tradisjonelt analogt selskap som har måttet omstille seg for å bli digitalt. Fair har svært høy kompetanse på det digitale, og vi ser fordelene med dette i form av løsningene de tilbyr og deres evne til å snu seg raskt rundt , sier Johansen. Hun trekker særlig frem Fairs utviklingsteam i Latvia, som hun opplever som svært profesjonelle og kompetente. – Hvis vi har vi spørsmål eller utfordringer er utviklingsteamet på ballen med én gang. De forstår våre ønsker og behov, løser problemene effektivt og leverer raskt. Det virker som de har en svært god struktur på det de gjør, og de er flinke til å følge opp dersom det er noe vi har glemt. Digitale utsendelser gir mer penger til vei Med Fairs systemer har Vegfinans fått et mye større mulighetsrom når det kommer til utsendelse av fakturaer. Digitale utsendelser tilbyr større fleksibilitet, og gjør at kundene nå kan motta fakturaer i flere kanaler enn hva de har gjort tidligere. – Printfaktura er fremdeles det dyreste du kan sende, og det at vi har kunnet gå over til så mange digitale utsendelser gjør at vi sparer veldig mye penger , forteller Johansen, og presiserer at dette også kommer kundene til gode: – Distribusjon utgjør en betydelig del av våre driftskostnader. Jo mindre vi bruker på fakturadistribusjon, jo mer kan vi bruke på veiene. Det kan potensielt bidra til å korte ned nedbetalingstiden på bomstasjoner, noe som utvilsomt er positivt for kundene våre. – Har forenklet arbeidsdagen til kundesenteret Også Vegfinans’ kundebehandlere har fått oppleve fordelene av Fairs heldigitale tilnærming til fakturadistribusjon. – Portalen Fair tilbyr er veldig brukervennlig, og har gitt kundesenteret vårt tilgang til veldig mye mer informasjon om fakturautsendelsene våre. Det gjør at vi kan hjelpe kundene våre på en enklere og bedre måte enn før , sier Johansen. Eksempelvis kan kundebehandlerne kan nå bistå kundene med å endre eller slette eFaktura-avtaler, noe de ikke har hatt mulighet til tidligere. I tillegg har de nå større kontroll over når fakturaer sendes, og en fullstendig oversikt over utsendelser i de ulike kanalene. – Denne portalen har forenklet arbeidsdagen til kundesenteret, gitt oss bedre oversikt og kontroll og gjort at kundene våre raskere får ordentlig hjelp , konkluderer avdelingslederen. Ser frem til å utforske nye muligheter Fire måneder etter oppstarten har Johansen en svært positiv oppfattelse av samarbeidet mellom Vegfinans og Fair. – De stiller opp og er veldig gode å samarbeide med på alle nivåer. Selv når vi har spørsmål som nok faller under inkasso fremfor fakturadistribusjon, er Fair alltid behjelpelige og imøtekommende , kommenterer Johansen. Nå ser hun frem til å utforske nye muligheter, etterhvert som relasjonen utvikler seg. – Så langt har vi fokusert på å komme i gang med standard produksjon, men i tilbudsbrevet fra Fair ligger det også muligheter for å utforske nye ting. Det blir spennende å se hvilke fremtidige prosjekter som venter oss, og hva vi kan utrette sammen , sier hun. Viktig med kunder som stiller høye krav – Da vi gikk inn i anbudskonkurransen var vi klar over at Vegfinans er et selskap som stiller høye krav til sine leverandører. For å vinne måtte vi gjøre det vi kan best: Levere en løsning, og teknologi, som forenkler og kostnadseffektiviserer både kundens arbeidsdag og betalernes kundereise , sier CEO i Fair Group, Rune Heimstad. Rune Heimstad, CEO i Fair Group Han presiserer at det er viktig for både Fair og deres kunder at de er best på kvalitet – ikke bare i det daglige og operasjonelle, men også når det kommer til teknologi. – Da er det helt essensielt å ha kunder som Vegfinans med på laget, som hele tiden vil stille krav til oss, pushe oss og minne oss på hvorfor vi vant anbudet. Vi i Fair setter stor pris på tilliten Vegfinans har gitt oss, og vi vil sørge for at vi sammen er best på kvalitet også i tiden fremover , avslutter Heimstad. Relatert

Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. Ingen mislighold av utsatte skatte- og avgiftskrav i mai 4. august 2022 Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. – Vi var forberedt på langt mer mislighold enn det vi nå ser , sier Stian Solheim i Skatteetaten. Etter to år med pandemi, der en rekke norske selskaper fikk innvilget utsettelser på betaling av skatt, arbeidsavgift og mva, var det knyttet stor spenning til hvorvidt disse selskapene ville evne å betale for seg når innkrevingen startet i henholdsvis april og mai. Nå har vi fasiten – I forbindelse med avdraget som hadde forfall 31. mai var det ingen mislighold, og dermed ingen som har blitt tatt ut av avdragsordningen , forteller seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten. Solheim er positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding utsatte skatte- og avgiftskrav. – Vi var forberedt på at det kunne bli langt mer mislighold enn det vi nå ser. Vi har riktignok enkelte purreløp gående, men de aller fleste betaler avdragene i tide , bekrefter han. Utestående gjeld redusert med nær 1,2 milliarder Ved inngangen til 2022 hadde norske selskaper totalt 2,4 milliarder kroner utestående i skatter, avgifter og mva. Et halvt år senere er denne summen redusert til 2,24 mrd, fordelt på totalt 5650 avdragsavtaler. – Det har naturlig nok vært en del påløp i forsinkelsesrenter siden januar, samt at nye krav har kommet til, så den reelle innbetalingen fra selskapene er høyere enn differansen fra 2,4 til 2,24 mrd , bemerker Solheim. Nedbetalingsavtalene fordeler seg på to forskjellige utsettelsesordninger. For selskaper som er en del av den opprinnelige ordningen var første forfall i april i år, og disse har nå betalt to avdrag av skyldig beløp. For de som faller under den nye ordningen, som ble innført som et resultat av nye koronarestriksjoner i desember 2021, var første forfall i mai. Avskriver “worst case”-scenario Skatteetaten tror nå at de vil få et langt mindre mislighold enn hva de hadde skissert som et “worst case”-scenario . – Men vi er fremdeles litt avventende i forhold til en potensiell økning i antall konkurser og lignende , påpeker Solheim. – Vi har gjort konkrete risikovurderinger opp mot ulike bransjer for å se hvor risikoen for mislighold kan være størst, men mye har skjedd siden vi initierte dette risikoarbeidet. De tingene som berører oss ellers i samfunnet, som høyere strøm- og drivstoffpriser, renteheving, råvaremangel og krigen i Ukraina, er alle faktorer vi må ta høyde for i våre vurderinger fremover , understreker han avslutningsvis. Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (337). Konkursomfanget er likevel ti prosent høyere enn snittet av september-konkursene de siste fem årene. Serveringsbransjen utpeker seg med sterk konkursvekst - 41 serveringssteder gikk konkurs i september, 37 prosent flere enn i fjor. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og er ti prosent høyere enn gjennomsnittet i tilsvarende måned de siste fem årene. Vi ser at konkursene er større, flere ansatte rammes og omsetning i milliardklassen forsvinner. Stadig flere serveringssteder står på kanten og presses av en sterk kostnadsvekst over tid , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Sammenliknet med snittet av antall konkurser i september de siste fem årene, er årets konkursomfang i september ti prosent høyere, fra 291 i september 2019, til 332 september i år. Konkursene i september førte til at 1847 ansatte går en usikker tid i møte. Hittil i 2024 har totalt 2939 selskaper gått konkurs, en økning på seks prosent sammenlignet med 2780 konkurser på samme tid i fjor. Én milliard kroner tapt i verdiskapning i serveringsbransjen hittil i 2024 291 serveringsvirksomheter har gått konkurs hittil i år, mer enn 1,5 serveringssteder hver eneste virkedag i 2024. Disse konkursene har ført til en tapt omsetning på over én milliard kroner. – Konkursveksten i restaurantbransjen vitner om at den samlede kostnadsveksten har blitt for stor over tid for bransjen, gjennom økte matvarepriser, husleie og finansieringskostnader. Det krever mye av restaurantene å overføre disse kostnadene til gjestene – og flere klarer ikke dette , sier Aandalen. Pandemien gjorde at mange ansatte i serveringsbransjen enten skiftet yrke eller forlot Norge. Det har også skapt mangel på arbeidskraft. I NAVs Bedriftsundersøkelse for 2024 blir bransjen vurdert som en av næringene med strammest arbeidsmarked i landet, med mangel på over 600 servitører og 1250 kokker. Husholdningene øker forbruksgjelden Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, økte til 134,5 milliarder kroner i august, viser tall fra Gjeldsregisteret . Det siste året har denne gjelden vokst med 6,2 prosent, mot 126,5 milliarder kroner i august 2023. – Det høye opptaket av forbruksgjeld er et faretegn. Til tross for solide lønnsoppgjør vitner økt gjeldsopptak at husholdningene tyr til usikret kreditt for å finansiere løpende forbruk , sier Aandalen. Bare rester igjen av kjent Oslo-restaurant Blant de konkursrammede serveringsstedene, var Restaurant Rest, drevet av kjendiskokk Jimmy Øien, som tidligere er tildelt Michelin-guidens Young Chef Award. I en uttalelse etter konkursen sa Øien: «Etter covid og nedstengninger, long-covid i likviditeten, strømkriser og dyrtid er det nå tid for å stenge dørene». Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Grønne lokaler Kontorbygget som gir deg energi Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus. Kombinert med gjennomtenkte løsninger og gode lysforhold byr Parallell på et bedre og friskere arbeidsmiljø. Bygget Bygget er utformet for å gi maksimal utnyttelse av dagslys og tilbyr gode og lyse arbeidsplasser. Kombinert med effektive og fleksible arealplan gir Parallell leietakerne muligheten til å utforme og tilpasse leiearealet selv. Med resepsjon- og velkomstområde, bedriftsrestaurant, møteromssenter og coworking, sykkelparkering med mekkestasjon og sykkeldusj, samt garderobe med håndkleservice og dusjfasiliteter blir arbeidsdagen litt smidigere. Inngangen til bygget ligger vendt ut mot et torg til allmenn benyttelse. Her finner gode sitteplasser, grøntarealer, bysykler, og parkouranlegg. Sammen med utadrettet virksomhet i første etasje legger dette opp til et pulserende nærområde hele døgnet. Parallell er et kontorbygg som har medarbeidernes trivsel og velvære i fokus (foto: Parallell/Skanska) Nabolaget Parallell ligger på Løren, få minutters gange fra det kollektive knutepunktet Økern. Områdene en del av den nye og spennende bydelen Hovinbyen der byliv, jobbliv og familieliv kombineres på sømløst vis. Her kan du jobbe, handle, bo, gå på restaurant og på kino. Lett tilgjengelig kollektivtransport, sykkelstier og gangveier gjør det enkelt å ta seg rundt. Bygget har også enkel adkomst og er meget godt synlig fra Ring3/E6 og Østre Aker vei. På medarbeidernes premisser Hovedfokuset på Parallell er å skape et godt arbeidsmiljø der mennesker skal trives og bli inspirert til å være produktive og kreative. Derfor skal bygget sertifiseres i henhold til den internasjonale WELL Building-standarden. Prosjektet har allerede oppnådd WELL Core Gold-presertifisering. Standarden fokuserer på å fremme helse og velvære i bygg og er basert på mangeårig medisinsk og vitenskapelig forskning. Luftkvalitet, dagslysnivåer og komfortable arbeidsmiljøer er noe av det WELL Building-standarden setter strenge krav til. Et bygg med helhetlig miljøfokus Parallell har mål om BREEAM-NOR Excellent-sertifisering. Det er satt strenge miljøkrav til bygget i hele dets livsløp. Dette omfatter blant annet begrenset bruk av kjemikalier, resirkulering av materialer og energieffektive løsninger. Ved å velge et miljøsertifisert kontor tar vi som leietaker ansvar for en bærekraftig utvikling. Miljøhensyn genererer lønnsomhet i form av lavere energikostnader, et sterkt varemerke, og produktive, friske og fornøyde medarbeidere. Informasjon om bygget er hentet fra Parallells egne hjemmesider .

I mai ble det åpnet 302 konkurser, en nedgang på 7,4 prosent fra mai i fjor, og hittil i 2026 er det åpnet nær 13 prosent færre konkurser enn på samme tid i fjor. Samtidig løfter Morrow-kollapsen i Sør-Norge de tapte milliardene. Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Konkursnivået i Norge faller. I mai ble det åpnet 302 konkurser, en nedgang på 7,4 prosent fra mai i fjor, og hittil i 2026 er det åpnet nær 13 prosent færre konkurser enn på samme tid i fjor. Samtidig løfter Morrow-kollapsen i Sør-Norge de tapte milliardene. Tall fra Fair Collection viser at det i mai 2026 ble åpnet 302 konkurser i Norge, mot 326 i mai 2025. Den gjennomsnittlige konkursen er imidlertid blitt vesentlig større i verdi: snitt-omsetningen har økt fra 5,4 til 7,0 millioner kroner. Hittil i 2026 (januar-mai) er det åpnet 1 501 konkurser, en nedgang på 12,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Antall konkurser er nå tydelig på retur. Vi har sett færre konkurser enn fjoråret hver eneste måned hittil i 2026, som isolert sett er positivt, men de blir stadig større i omfang, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. Tre Morrow-selskaper drar Agder opp på konkursstatistikken Den største enkelthistorien i mai er kollapsen i batterisatsingen i Agder. Tre Morrow-selskaper – Morrow Industrialization Center AS, Morrow Technologies AS og Morrow Batteries ASA – er alle slått konkurs i samme måned, med en samlet omsetning på om lag 192 millioner kroner. Den enkeltkonkursen med høyest omsetning i mai er imidlertid MAGRO AS i Akershus (engroshandel) med 122 millioner kroner i siste rapporterte omsetning, etterfulgt av TR Pettersen Autoimport AS i Oslo og Troll Logistikk AS i Østfold. En annen markant konkurs er Chillout AS i Oslo med 53 millioner kroner i omsetning og 49 ansatte. Samlet representerer mai-konkursene tapt omsetning på rundt 1,83 milliarder kroner, en oppgang på 17,2 prosent sammenlignet med mai 2025, til tross for færre konkurser. Av de ti største konkursene i mai står de tre Morrow-selskapene alene for over en fjerdedel av tapt omsetning. – Vi ser altså færre konkurser, men de som faller, faller hardere. Når store, kapitalintensive prosjekter som Morrow går over ende, blir tapene store, kommenterer Jensen. Vestland med markert fall – Oslo og Akershus mot strømmen Geografisk er nedgangen tydeligst på Vestlandet. Vestland har 18 konkurser i mai, mot 37 i fjor – en nedgang på 51,4 prosent. Også Rogaland (−30,3 prosent) og Buskerud (−27,3 prosent) har klar nedgang. Tre fylker går mot trenden og har flere konkurser i mai enn i fjor: Østfold (+33,3 prosent), Akershus (+9,8 prosent) og Oslo (+8,1 prosent). Fylke Mai 2025 Mai 2026 Endring Vestland 37 18 −51,4 % Finnmark 3 2 −33,3 % Rogaland 33 23 −30,3 % Buskerud 22 16 −27,3 % Troms 6 5 −16,7 % Agder 19 16 −15,8 % Telemark 7 6 −14,3 % Møre og Romsdal 12 11 −8,3 % Trøndelag 23 22 −4,3 % Innlandet 22 22 0,0 % Vestfold 12 12 0,0 % Oslo 62 67 +8,1 % Nordland 11 12 +9,1 % Akershus 41 45 +9,8 % Østfold 15 20 +33,3 % Selv om Morrow-saken er hovedhistorien i Agder, ender fylket samlet med en moderat nedgang på 15,8 prosent. De tre store enkeltkonkursene endrer altså ikke totalbildet for fylket. Bygg- og anleggsbransjen og servering faller mest På bransjesiden er det oppføring av bygninger (−30,0 prosent) og serveringsvirksomhet (−25,0 prosent) som driver mesteparten av nedgangen. Begge har vært tunge konkursbransjer gjennom hele 2024 og 2025, og ser nå ut til å ha passert toppen. Bildet er imidlertid mer nyansert enn i forrige måned: detaljhandelen har faktisk en moderat oppgang fra 32 til 36 konkurser (+12,5 prosent), og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet har en svak oppgang (+7,3 prosent). Det betyr at bedringen i bygg- og anleggsbransjen primært gjelder boligoppføring, ikke håndverkere og underentreprenører. Også eiendomsvirksomhet (+19,0 prosent) og landtransport (+35,7 prosent) har en moderat oppgang. – Det er positivt at boligbyggekonkursene roer seg, men vi ser samtidig at andre deler av bygg- og anleggsbransjen, samt deler av handelen, fortsatt sliter. Tallene må følges over flere måneder før vi kan si om dette er et reelt vendepunkt eller en kortvarig pust i bakken, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Relatert

Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Endring i forsinkelsesrenten og rettsgebyret 6. januar 2022 Forsinkelsesrenten har ligget på 8 % fra 01. juli 2020, men fra 1. januar 2022 er forsinkelsesrenten satt opp til 8.5 % p.a. Regjeringen har også endret rettsgebyret (grunngebyret R) fra 01.januar 2022. Det er satt opp fra kr. 1199,- til kr.1223,-. Gebyret som betales for visse offentlig tjenester er sammensatt av grunngebyret R og en multiplikator. Så i utgangspunktet vil disse tjenestene, som f.eks forliksklage eller utleggsbegjæring, få en høyere kostnad som igjen faller på skyldnerne. Regjeringen har imidlertid justert multiplikatoren for visse tjenester og anfører i proposisjonen at disse er justert til selvkost etter beregninger fra politiet og domstolene. Endring i multiplikator er følgende: Gebyret for forliksklage reduseres fra 1,15 R til 1,1 R. Gebyret for begjæring om utlegg fra 1,25 R til 1,21 R. Gebyret ved begjæring om tvangsdekning i pengekrav (innregistrering) reduseres fra 2,1 R til 0,4 R. Tilleggsgebyret på 1 R når tvangsdekningen gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 3,1 R til 0,4 R. Utleggsbegjæring er ett av de vanligste tiltakene i vår bransje der vi ikke får til en frivillig betaling og en kostnad som tynger de som sliter aller mest. Her har regjeringen kun satt ned multiplikatoren med 0,04. Med økning i rettsgebyret til kr. 1223,- er det i realiteten kun en reduksjon på kr. 18,92. Dette monner ikke mye for de som har trangest økonomi, så vi oppfordrer regjeringen til å se på disse tjenestene på nytt og alle de andre tjenestene og redusere ytterligere. Vi tror det er mye kostnader som kan reduseres ved bruk av ny teknologi og ikke minst redusere kostpådraget ved endring av tvangsfullbyrdelsesloven ved for eksempel en køordning, slik at skyldnere kan unngå å få flere utleggsbegjæringer på samme sak. Relatert

Konkursomfanget i mars var betydelig redusert sammenliknet med mars i fjor. 274 bedrifter gikk konkurs, mot 404 i mars 2023, en nedgang på 32 prosent. Tross konkursnedgang mener Fair Collection det er for tidlig å slippe jubelen løs. En tredjedel færre konkurser i mars sammenliknet med samme periode i fjor 3. april 2024 Konkursomfanget i mars var betydelig redusert sammenliknet med mars i fjor. 274 bedrifter gikk konkurs, mot 404 i mars 2023, en nedgang på 32 prosent. Tross konkursnedgang mener Fair Collection det er for tidlig å slippe jubelen løs. - Konkursomfanget er fortsatt høyt. Nedgangen skyldes hovedsakelig svært høye konkurstall i mars i fjor. Kostnadstrykket det siste året har spist opp lønnsomheten til store deler av næringslivet. Mange selskaper står på konkursens rand og vi tror konkurstakten vil holde seg høyt inn mot sommeren. Det blir survival of the fittest , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Nesten 1000 konkurser i første kvartal Med 274 konkurser i mars, var det totalt 982 bedrifter som gikk konkurs i første kvartal. Det tilsvarer en nedgang på 9,5 prosent fra 2023 da 1085 bedrifter gikk konkurs, et rekordår sammenliknet med mars 2022 da 745 virksomheter måtte melde oppbud. - Første kvartal preges av at betalingsdyktigheten til virksomhetene er presset. Den store jokeren er renten. Alle venter på at den skal komme ned, og først da vil vi se tegn til bedring. Signalene fra Norges Bank tilsier rentekutt til høsten, men bedrifter som allerede balanserer på en knivsegg for å overleve har ikke tid til å vente så lenge , sier Aandalen. På rentemøtet i slutten av mars besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Norges Bank har indikert at styringsrenten blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten. Bedring for bygg- og anleggsaktørene Inflasjon og økte renter har påvirket lommeboken til både norske husholdninger og bedrifter. Det har slått særlig hardt ut på etterspørselen etter nybygg, og senket aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen. Hele 28,5 prosent av konkursene i mars bestod av bygg- og anleggsaktører. Sammenliknet med mars 2023 var det en nedgang på 27 prosent (107 til 78) i konkursstatistikken for kategoriene «oppføring av bygninger» og «spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet». Store geografiske forskjeller Oslo opplevde en konkursnedgang på 49 prosent i mars, mens Møre og Romsdal var i motsatt ende av skalaen med en økning på hele 50 prosent. Totalt var det 64 konkurser i fylkene Akershus (39), Buskerud (14) og Østfold (11), en nedgang på snaue 36 prosent sammenlignet med 101 konkurser i det tidligere storfylket Viken i fjor på samme tid. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Misligholdsutvikling august: Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. - Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert