Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent. Norske husholdninger under press: På tide å sette opp budsjett 16. mars 2023 Rentehevinger, høye strømpriser og dyrere matvarer legger press på husholdningene. Prisveksten fortsetter å øke, og i februar steg konsumprisindeksen 6,3 prosent . Inkassobyråer som Fair Group melder om vekst i inkasso og økonomiske utfordringer for husholdningene. Nå er det sårt nødvendig for mange husholdninger å få bedre kontroll på utgifter og forbruk. Et naturlig sted å starte kan være ved å sette opp et husholdningsbudsjett. Bufferkontoen er tom Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at mer enn 900 000 nordmenn ikke har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift på 19 000 kroner i 2021. Dette var før strømkrisen, den sterke inflasjonen og renteoppgangen. 300 000 sa at de ikke har råd til å reise på ferie.Husholdningene var flinke til å spare penger under pandemien. Siden den gang har nær sagt alt blitt dyrere og det tærer på bufferkontoen til Ola og Kari Nordmann. Nå har mange familier tømt sparegrisen og kostnader må kuttes for å få endene til å møtes. Da vil et godt utformet budsjett gjøre jobben litt lettere. Hva er et budsjett? Et budsjett viser de planlagte inntektene og utgiftene du har i en bestemt tidsperiode. Budsjettet skal være et verktøy som bidrar til at du har kontroll og oversikt over privatøkonomien. For husholdninger er et månedlig budsjett det vanligste. Når du setter opp og følger et budsjett, er målet å sørge for å ha penger til å betale regninger når de forfaller. Det hjelper deg også å se hvor det er mulig å spare. Slik kommer du i gang med budsjetteringen: Sett opp en realistisk plan: Budsjettet skal virke over tid. Velg utgiftsposter og legg deg på et nivå som kan gjennomføres i flere måneder, ikke bare første uken. Definer et hovedmål: Sett et mål for hvor mye du skal spare eller et beløp som skal nedbetales. Da er det lettere å måle effekten av budsjettet. Juster underveis: Bruk budsjettet som et levende verktøy og vær fleksibel. Juster og tilpass etter erfaringer du gjør underveis. Noen budsjettposter må nok justeres opp, mens andre kanskje kan reduseres ytterligere. Vurdere å kutte i forbruk: Dersom budsjettet er trangt med krevende utgiftsnivå, kan budsjettet vise hvor det er mulig å spare. Mange og dyre abonnementer? Middager på restaurant? Har du sjekket om banken gir deg beste rente? Hvilken strømavtale har du? Trenger du hjelp til å komme i gang? Sjekk ut SIFOs egen kalkulator for husholdningsbudsjett (forbruksvarer) Christian Aandalen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 31. august 2021 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Han er godt vant til å jobbe med komplekse kunder og kundeoppgaver, og hans erfaring med bransjen fra tidligere konsulentarbeid gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Morten har allerede gjennomført sine første kundemøter, og er godt i gang. Fair er allerede en av de største fakturadistributørene i Norge, gjennom Fair Distribution, og Morten vil i starten jobbe hovedsakelig i dette segmentet. -- Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Morten. For oss er det viktig å tiltrekke oss medarbeidere med rett kompetanse, og erfaringen han bringer inn i Fairs kommersielle team utfyller oss på en god og spennende måte. Gjennom ansettelsen av Morten viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Vi ønsker Morten riktig varmt velkommen! Relatert

Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Fair Group inngår samarbeid med GoScore 9. september 2020 Som første inkassoselskap i Norge tilbyr Fair alle kunder muligheten til å benytte seg av verktøyet Debt-free fra Goscore for å få komplett oversikt over egen økonomi. Ved å logge inn på plattformen med BankID får man oversikt over all usikret gjeld og forslag til hvordan man raskest kan bli gjeldfri. Informasjonen er kun tilgjengelig for kunden, og er ment å gi en bedre oversikt over økonomien, og til å kunne prioritere hva man skal nedbetale og når. Målet er å gi hver enkelt kunde en total oversikt over sine låneengasjementer, samtidig som man får en skreddersydd betalingsplan tilpasset sin egen økonomi. «Økonomiske problemer er et samfunnsproblem. Vi opplever at det i mange tilfeller er krevende å få oversikt over egen økonomi, og med Debt-free verktøyet vil man med et tastetrykk få en komplett oversikt sammen med en nedbetalingsplan» , sier Christian Aandalen, Partner i Fair Group AS. Som en del av samarbeidet vil vi også jobbe med å få til en felles database hvor alle inkassosaker samles. Det jobbes for tiden med en ny inkassolov, og dette er en løsning som definitivt vil hjelpe personer som har havnet i uføre å få en bedre oversikt over sin egen økonomi. Det vil også hjelpe inkassoselskapene til å rådgi sine kunder bedre. Relatert

Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover Kan problemene i verdenshandelen påvirke likviditeten i selskapet? 15. november 2021 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover. Å ha kontroll på egen drift er en ting. Men hvilken risiko har bedriften for at kundene betaler på forfall er et område som må ha fokus. I denne artikkelen ser vår samarbeidspartner Azets på fem områder som vil påvirke denne risikoen i post-koronatid: Hvor står bedriftene Renter Statenes pengebruk Vareforsyning Tilgang til ressurser Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Bedriftene Veldig forenklet kan vi si at vi har to ulike utgangspunkt etter korona: De bedriftene som har gått svært godt og de som er rammet svært hardt. En antagelse som ligger i bedrifters natur, kan være at de som har gjort det bra, har løftet seg til et vedvarende høyt nivå. De som har blitt påvirket negativt, kommer tilbake med kraftig vekst. Men er vi forberedt på hva som kommer til å skje? De som har gjort det bra, kan få et kraftig fall, uten at kostnader faller tilsvarende. De andre som har vært gjennom en tøff krise og opplever at veksten ikke kommer. Renter Etter historisk lave renter, kan renten bare gå en vei: Oppover. Slik det også har vært varslet i lang tid. De lave rentene har påvirket aksjemarkedene og de har gitt billig tilgang på kapital. Hvordan dette påvirker bedriftene når det snur, vet vi ennå ikke. Noen vil rammes direkte, mens andre vil se at sine kunder rammes. På motsatt side, er jo økte renter et tegn på at vi legger krisen bak oss, og dermed et positivt signal. Et annet positivt signal som knyttes til renteheving er at nordmenn har spart opp 175 mrd som de nå har på bok Statens pengebruk Gjennom koronakrisen har myndigheter globalt og i Norge, sprøytet penger inn i markedet i form av ulike tiltak for å hjelpe bedrifter i ulike bransjer direkte og med generelle tiltak for å holde aktiviteten oppe. Denne vitamininnsprøytningen vil ikke vare evig. Bare her hjemme, ser vi at flere tiltak går mot slutten. I høst ser vi at særregler for permittering og dagpenger blir forlenget, mens merverdiavgiftens lave sats reverseres og går fra 6% til 12%. Den globale vareforsyningen Et annet område vi ser en serie hendelser, som vil påvirke norske bedrifter er den globale vareforsyning. Grunnstøtingen i Suezkanalen i mars 2021 var en enkeltstående hendelse som skapte store ringvirkninger. Men den globale vareforsyningen er først og fremst rammet fordi det har vært høyt forbruk av enkelte varer, samtidig som fabrikker har vært nedstengt i lengre perioder. Når de fleste produsenter benytter “just-in-time” prinsippet, skaper det store utfordringer for hele verdikjeder. Tilgang til ressurser Arbeidsløsheten går nedover og i sommer så vi bransjer som manglet arbeidskraft grunnet strenge innreiseregler. Bransjer som restaurant og service er usikre på om de får tilbake viktig arbeidskraft. Blir det mangel på ressursene går også prisene opp. Det samme ser vi på strømprisene når nye rekorder sammen med bensin og dieselpriser. Dette er viktige ressurser for mange bransjer. Azets jobber med et snitt av SMB bedrifter i Norge og ser at disse fem områdene vil ramme din bedrift på en eller annen måte. Dette er en risiko som alle bedrifter må kalkulere inn og det må legges en plan for post-korona tiltak. Det avgjørende blir hvordan bedriften sikrer tilgang til ressurser for å få levert varer og tjenester. Likviditeten og arbeidskapitalen må overvåkes og jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre forberedt er bedriften. Et vesentlig tiltak som er viktig når usikkerheten er stor, er å overvåke bedriftens utestående. Vi må sikre at varer blir levert og at betaling skjer på forfall. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. August med 10 prosent færre konkurser: Nå ser bedriftene lysere på fremtiden 1. september 2025 261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. – Vi ser tegn til at presset på norske bedrifter letter noe. Utsiktene til rentekutt bidrar til mer optimisme i markedet. Vi opplever at flere virksomheter nå har større tro på høsten og merker at det er bedre tider, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. 899 arbeidstakere ble omfattet av konkursene i august, og 1,4 milliarder kroner i verdiskapning forduftet. Over 15 konkurser hver dag i 2025 Så langt i 2025 har 2 508 selskaper gått konkurs, fire prosent færre enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det betyr likevel at rundt 15 selskaper går over ende hver eneste virkedag. Norges Banks forventningsundersøkelse for tredje kvartal viser at både økonomer og arbeidslivets parter venter lavere lønns- og prisvekst fremover. Samtidig tror over 30 prosent av næringslivslederne på bedre lønnsomhet i egen bedrift det neste året – en økning på 2,2 prosentpoeng fra forrige kvartal. – Etter to tøffe år merker vi et stemningsskifte i næringslivet. Flere bedrifter ser nå lysere på høsten, og ytterligere rentekutt kan gi den «vitamininnsprøytningen» mange trenger for å dempe konkurstakten. Samtidig er nivået fortsatt høyt, og mange har måttet gi opp hittil i år, sier Jensen. Inkasso- og fakturahåndteringsselskapet Fair utarbeider hver måned en analyse av konkursutviklingen i norsk næringsliv. Akershus tar over «konkurs-tronen» fra Oslo Oslo har historisk vært det fylket med flest konkurser, men i august hadde Akershus flere konkurser og større tapt omsetning enn hovedstaden. I Akershus gikk 44 bedrifter konkurs med en samlet omsetning på 185 millioner kroner, mens 39 virksomheter i Oslo sto for 160 millioner. – At Akershus nå topper statistikken, er uvanlig. Vi må tolke det med varsomhet, men det kan tyde på at det økonomiske presset i randsonene rundt Oslo er blitt merkbart sterkere, sier Jensen. Blant de største konkursene i Akershus i august var tradisjonsrike Schrader Gartneri på Nesodden, som etter over 100 år måtte stenge dørene. 18 ansatte mistet jobben. Også Tag Bygg Kompetanse i Bærum gikk over ende, og 24 ansatte ble rammet. Taktskifte innen detaljhandelen – 13 prosent nedgang Et annet lyspunkt er utviklingen i detaljhandelen. Etter å ha vært hardt rammet på toppen av rentenivået, gikk det 13 prosent færre butikker konkurs i august i år sammenlignet med samme måned i fjor. – Detaljhandelen er en god indikator på husholdningenes økonomi. At vi ser færre konkurser her kan være et tidlig tegn på at forbrukerne handler mer igjen, mye drevet av optimisme til den økonomiske fremtiden, sier Jensen. Sesongjusterte tall fra SSB viser at detaljhandelen steg med 0,6 prosent i juli måned. Klesbutikker og elektronikkbutikker spesielt, bidro til vekst denne måneden med økt omsetningsvolum. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Maria Solberg er ny avdelingsleder for faktura - og reskontrotjenestene hos Fair. Hun kommer inn med bred og lang erfaring innen ledelse, systemutvikling og reskontroarbeid. Maria Solberg skal modernisere faktura og reskontro i Fair 10. februar 2026 Maria Solberg er ny avdelingsleder for faktura - og reskontrotjenestene hos Fair. Hun kommer inn med bred og lang erfaring innen ledelse, systemutvikling og reskontroarbeid. Som avdelingsleder får hun ansvar for fakturaservice, reskontro og kundedialog på vegne av Fairs oppdragsgivere. Hun vil også spille en sentral rolle i videreutvikling av onboardingprosesser, servicekvalitet og samspillet mellom fakturaservice, inkasso og salg. Maria tar med seg verdifull erfaring fra The Walt Disney Company, NETS og Randstad Norway. Gjennom karrieren har Solberg ledet flere større effektiviserings- og migreringsprosjekter, og har inngående forståelse for moderne økonomisystemer, automatisering og integrasjoner. Foto: Fair Group I tillegg sitter hun på lang erfaring innen prosessoptimalisering og reskontro, noe som vil være sentralt når Fair skal videreutvikle fremtidsrettede og skalerbare løsninger. Selv om hun ikke aktivt søkte ny jobb, ble hun interessert i Fairs ambisjoner: – Strategien til Fair fanget interessen min, og jeg synes det er spennende å kunne bidra til veksten til et selskap som ønsker å skille seg ut. I tillegg blir jeg veldig motivert av å jobbe i et selskap med store mål og som har en vilje til å utfordre etablerte arbeidsformer, sier Solberg. Hun er også opptatt av god ledelse og beskriver seg selv som en uredd og direkte leder, men også lyttende og jordnær. Hun tror på å være tilgjengelig og tett på teamet, gjerne gjennom å dra i lasset sammen. – Kundesenteret er gjerne de som står i stormen og desto viktigere er det for meg er det å sørge for at de trives. Jeg ønsker å gi dem en enda bedre hverdag, finne ut hva som motiverer dem og hva som skal til for at de trives, sier hun. Solberg er allerede imponert over teamet på fakturaservice, og forteller at de er serviceinnstilte, blide og støtter hverandre når det trengs. – Jeg ønsker å legge til rette for at dette fortsetter, og da må jeg være tett på for å forstå hva som rører seg i teamet, sier hun. Daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen er trygg på at Solberg vil løfte avdelingen ytterligere: – Fair er i sterk vekst og med Marias kompetanse og erfaring, styrker vi evnen til å levere moderne og effektive tjenester for både kunde og oppdragsgivere, sier Jensen. Emeline Eirika Østmo Relatert

I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt. Færre, men større konkurser: Næringslivet under press fra flere kanter 1. april 2026 I mars gikk 339 bedrifter konkurs, en liten nedgang på 2 prosent fra samme måned i fjor. For første kvartal sett under ett har 912 bedrifter gått konkurs, ned 12 prosent fra 1 038 i samme periode i fjor. Men bildet er ikke entydig positivt: Mars alene står for over halvparten av det samlede omsetningstapet i årets første kvartal – rett i overkant av 5 milliarder kroner av et samlet tap på omtrent 9 milliarder. Dette skjer samtidig som Norges Bank i forrige rentemøte varslet at renten kan øke ytterligere, og ikke kuttes, slik mange hadde ventet seg ved inngangen til året. – Færre konkurser er isolert sett positivt, men statistikken forteller en mer alvorlig historie: tapene er langt større og flere ansatte rammes. Næringslivet møter et kostnadsbilde som er vanskeligere enn mange hadde sett for seg, og nå som håpet om rentekutt er blitt til frykt for renteøkning, er det grunn til å følge utviklingen nøye fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Store selskaper faller – og tapene vokser Flere ansatte er berørt og bedriftene som går konkurs er mer etablerte, noe som gjenspeiles i omsetningstapet på 5 milliarder kroner i mars mot under 2 milliarder i fjor. To av månedens konkurser illustrerer dette: Bertelsen & Garpestad, et stort entreprenørselskap med milliardomsetning, og investeringsplattformen Folkeinvest, har begge meldt oppbud etter store tap. – Ringvirkningene blir mer omfattende når store og etablerte bedrifter faller. Leverandørkjeder ryker, prosjekter stoppes og flere ansatte mister jobben, sier Jensen. Presset i bygg og anlegg er ikke helt over Trenden har samlet sett vært positiv i bygg- og anleggsbransjen gjennom årets første kvartal, men i mars jevner det seg ut med 80 konkurser - en nedgang på svake 4 prosent fra i fjor. Bransjen har vært preget av høye konkursnivåer i flere år, og mange sårbare aktører har falt fra. Den positive trenden gjennom året er ikke nødvendigvis et bedringstegn, men kan like gjerne være en indikasjon på at presset forskyves mot de mer etablerte virksomhetene, som fortsatt opererer i et marked preget av lav ordreinngang og svak boligbygging. Serveringsbransjen snur – markant økning i mars Det var 44 bedrifter i serveringsbransjen som gikk konkurs i mars, en økning på nesten 60 prosent fra samme periode i fjor og et klart brudd med den positive trenden i årets to første måneder. Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks viser at 41 prosent av nordmenn tror privatøkonomien vil være dårligere om 12 måneder. For en bransje med høye faste kostnader og lave marginer kan fallende forbrukertillit treffe raskt og direkte. – Serveringsbransjen har kjempet hardt for å tilpasse seg et krevende kostnadsbilde, men hoppet i mars tyder på at presset er tilbake. Bransjer med lave marginer og høye faste kostnader er spesielt sårbare når det kommer nye sjokk utenfra, og når fire av ti nordmenn samtidig venter dårligere privatøkonomi, er serveringsstedene særlig utsatt, sier Jensen. Et krevende bakteppe – renten kan stige videre Norges Banks pengepolitiske rapport fra 25. mars viser at prisveksten er bredt basert og ikke ventes ned til 2-prosentmålet før i 2029. Krigen i Midtøsten er vurdert som en sentral driver bak de kraftige økningene i energiprisene, som igjen øker kostnadspresset i en rekke næringer. – Mange av faktorene man håpet skulle bedre seg har i stedet forverret seg. Høyere rente enn ventet, eksplosive energipriser og global usikkerhet er en tøff kombinasjon for bedrifter som allerede opererer med stramme marginer. Vi er bekymret for konkurstallene i månedene som kommer, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. – Etter en periode preget av økonomisk uro og høy konkursaktivitet ser vi nå en positiv endring. At færre selskaper går konkurs, kan være et tegn på at markedet har stabilisert seg noe, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Færre mistet jobben i juni Antallet ansatte berørt av konkursene i juni falt fra rundt 2150 i fjor til 1150 i år. Samtidig viser tallene at det nå er større enkeltkonkurser som preger statistikken. De økonomiske tapene i juni 2025 er estimert til 2,8 milliarder kroner, opp fra 1,75 milliarder samme måned i fjor. – Det er færre konkurser totalt, men noen av selskapene som nå går konkurs er større enn tidligere. Det gir ringvirkninger for både ansatte, leverandører og kreditorer, sier Jensen. Halvårsstatus: Et mer stabilt år? I første halvår 2025 har totalt 1986 selskaper gått konkurs i Norge. Det er en nedgang på over 4 prosent mot samme periode i fjor, da 2073 gikk konkurs. Det estimerte totale økonomiske tapet har også vært mindre i første halvår 2025 sammenlignet mot 2024, til tross for en økning i juni isolert sett. Tallene kan tyde på at det samlede konkurspresset er på vei ned, et mulig tidlig tegn på bedre tider for norsk næringsliv. – Etter flere år med økende konkursomfang ser vi nå en utflating. Det er positivt, men utviklingen må følges nøye. En lavere konkursrate er ikke nødvendigvis ensbetydende med at næringslivet har friskmeldt seg, sier Jensen. Rentenedgang starten på bedre tider Norges Bank satte overraskende ned styringsrenten i juni, etter flere år med høyt rentenivå og stram pengepolitikk. Rentekuttet kommer på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. For mange næringsdrivende som har slitt med høye lånekostnader og redusert kjøpekraft blant kundene, kan dette gir et etterlengtet pusterom. – Rentenedsettelsen i juni kan bli et viktig vendepunkt for mange pressede virksomheter. Samtidig som det vil ta tid før effekten av en renteendring slår fullt ut, kan dette være et positivt signal for næringslivet og bidra til økt aktivitet blant forbrukerne. Spesielt vil det kunne gi positive utslag for flere hardt pressede bransjer som servering, bygg- og anlegg og detaljhandelen, sier Jensen. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Med over 1,4 millioner faste kunder og en myndighetsregulert margin på beskjedne 1,75 prosent er AutoSync (tidligere Fremtind Service) helt avhengig av en effektiv og kostnadseffektiv innfordringspartner. Etter at de begynte å samarbeide med Fair Group opplever selskapet en mer helhetlig kundereise, mindre tap på fordringer, og bedre margin. –Med de volumene vi opererer med målt opp mot marginene våre er det ekstremt viktig å velge riktig innfordringspartner. Vi traff veldig godt da vi landet på Fair , sier CFO i AutoSync, Hans-Christian Opsund. AutoSync er Norges største AutoPASS-utsteder, med mer enn 1,4 millioner norske bilister som kunder. Dette gir dem en markedsandel på hele 60 prosent av det norske AutoPass-markedet, og det er store volumer de til sammen 36 ansatte håndterer i løpet av et år. Selskapet håndterer 1,9 millioner AutoPASS-brikker, sender ut over 7,5 millioner fakturaer og fakturerer for mer enn 7,2 milliarder kroner årlig. – Om du legger til at den myndighetsregulerte marginen vår er på beskjedne 1,75 prosent samtidig som vi er ansvarlig for hundre prosent av det vi eventuelt måtte tape på fordringene våre skjønner du raskt at gode innkrevingsrutiner er viktig for oss , sier Opsund. Smidig innfordringsprosess – For AutoSync er det viktig med en smidig innfordringsprosess gjennom hele løpet fra faktura til inkasso, og derfor gjennomførte vi en anbudsprosess i 2023 der målet vårt blant annet var å skape en helhetlig kundereise med et digitalt fokus, og med bedre løsninger enn dem vi hadde tidligere. Her leverte Fair Collection det klart mest interessante tilbudet, og når de i tillegg kunne vise til god kompetanse og gode referanser innenfor bransjen var det et enkelt valg å lande på dem. AutoSync gikk i produksjon med fakturadistribusjon 2. oktober 2023, og den første overføringen til inkasso skjedde fire uker senere. Siden den dagen har det daglig gått ut om lag 20.000 fakturaer og 2.000 såkalte soft-purringer (purringer på SMS og e-post) fra Fair på vegne av AutoSync. – Disse tallene anskueliggjør volumene våre på en god måte, og også behovet vårt for gode automatiserte prosesser. Selv små promilleavvik fra det optimale kan komme til å skape et høyt antall uønskede henvendelser som vi trenger å respondere på gjennom chatboten vår, epost eller telefon, og det har vi strengt tatt ikke rigget oss for , sier Opsund. Hans-Christian Opsund er CFO i AutoSync, tidligere Fremtind Service (foto: AutoSync) Lavere tapsprosent Daglig overføres om lag 20.000 fakturagrunnlag fra AutoSync til Fair, som så prosesserer og distribuerer fakturaene. Tre dager over forfall sender Fair ut en soft purring til de som ikke har betalt, på vegne av AutoSync. Dersom betaling fortsatt ikke er registrert innen elleve dager sendes det ut et inkassovarsel, samtidig som Fair overtar videre saksoppfølging. Fair sender videre ut inkassovarsel som første distribusjon til kunden, deretter en soft purring. I de tilfellene hvor saken deretter går til inkasso fryses avtalen, som for AutoSync sin del betyr at man ikke lenger påtar seg kredittrisiko for den aktuelle avtalen. – Dette betyr i klartekst at vi løper en betydelig kredittrisiko i det daglige, da vi jo fakturerer kundene våre etterskuddsvis og som en hovedregel maks én gang i måneden. Tidligere har denne risikoen resultert i et tap på mellom 0,4 og 0,5 prosent av transaksjonsvolumet vårt, som med våre marginer tilsvarer omtrent 25 prosent av omsetningen vår. Etter overgangen til Fair ligger vi foreløpig godt an til en lavere tapsprosent , sier Opsund. Han forteller at det i dialogen mellom AutoSync og Fair skjer en kontinuerlig evaluering av budskapene som kommuniseres ut til kunden og knepp man kan gjøre i prosessen. En enklere bilhverdag – Vi er på mange måter en under-panseret aktør som de fleste av kundene våre ikke tenker så mye på, så for oss er det derfor ekstremt viktig at purrings- og inkassokommunikasjonen vår oppleves som positiv og løsningsorientert. Vi har ikke så mange andre kommunikasjonsflater , sier Opsund. – Samtidig må jeg legge til at vi på sikt har en målsetning om å endre dette, og bli en synligere og mer diversifisert aktør. Med vår sentrale plassering i veifinansierings-økosystemet kombinert med vår sterke posisjon i markedet og det gode innfordringsløpet vi nå har utviklet sammen med Fair ønsker vi å gi våre avtalekunder en enklere bilhverdag gjennom bedre tjenestetilbud og helhetlig kundereise. I denne strategien spiller Fair en viktig rolle med digitalt fokus og god kommunikasjon. Fra eFaktura 1.0 til 2.0 Fair er med andre ord en del av de langsiktige planene hos AutoSync, så vel som dagen i dag. Når det gjelder det siste trekker Opsund fram avviklingen av eFaktura versjon 1.0 i februar 2024 som et godt eksempel på hvilke konkrete resultater AutoSync har oppnådd etter overgangen til Fair. – Vi har sett to veldig klare gevinster etter at vi byttet leverandør høsten 2023. Det ene er kvalitetssikringen av valideringsreglene våre, som kort fortalt går ut på å treffe riktig betalingsmottaker med fakturaene vi distribuerer. Det har vi merket effektene av . – Den andre er gjelder overgangen fra eFaktura 1.0 til 2.0, hvor vi i august 2023, før overgangen til Fair, hadde en fordeling på 45 prosent 1.0 og 55 prosent 2.0-kunder i systemene våre. eFaktura utgjør cirka 50 prosent av distribusjonen vår, og med såpass mange brukere av en eFaktura-løsning som var under avvikling var vi både usikker og urolig for hvordan overgangen skulle gå. Fasiten i dag viser at vi har fått loset de aller fleste trygt over , sier Opsund. Han forteller at eFaktura 1.0 etter implementeringen med Fair utgjorde 1,26 prosent av fakturadistribusjonen til AutoSync i alle kanaler. eFaktura 1.0 ble skrudd av 28. februar 2024, så ingen kunder bruker denne løsningen nå. AutoSync kjørte en kommunikasjonskampanje rettet mot den siste resten av 1.0-brukerne i februar, før løsningen ble avviklet. – Alt i alt vil jeg si at vi er veldig godt fornøyde med valget vi tok i 2023, da vi valgte bort markedslederne til fordel for en fremoverlent utfordrer i markedet, og gikk for Fair som vår innfordringspartner. De har vist seg som en god samarbeidspartner for oss, og de er både imøtekommende og samarbeidsvillige. Vi gleder oss til mange gode år sammen , sier han. eFaktura 1.0 eFaktura 2.0 Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits' regelverk for tjenesten. Bits er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits' regelverk for tjenesten. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 4. juni 2026 Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler (spoofing) fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Vi ønsker å gjøre alle våre kunder oppmerksomme på dette og ber om at dere utviser ekstra forsiktighet. Se eksempel på slike meldinger under. Hva er "spoofing"? Spoofing er en teknikk som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse. For å utføre spoofing på telefon bruker svindlerne en programvare som maskerer det originale nummeret de ringer fra. Dermed kan samtalen se ut som at den kommer fra et norskt nummer, noe som ofte vekker mer tillit enn utenlandske numre. Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre. Hvis nummeret ditt skulle bli spoofet, betyr det ikke at mobilen din har blitt hacket. Kilde: Telenor Hva du bør gjøre Sjekk alltid avsenders e-postadresse: Våre e-poster sendes kun fra e-postadresser som slutter med " @fair.no" . Fremstår e-posten å være fra oss, men fra en annen adresse, er det ikke fra oss. Ikke trykk på lenker: Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg fra mistenkelige e-poster eller tekstmeldinger. Logg deg inn i Kundeportalen via hjemmesiden vår for å se om du har noen aktive saker hos Fair Collection, da er du sikker på at du havner på rett sted. Slett e-posten og SMS-en umiddelbart: Ikke svar på eller samhandle med slike meldinger. Kontakt oss direkte: Hvis du er usikker på om en e-post/SMS er ekte, ta kontakt med oss på telefon før du foretar deg noe. E-poster og SMS-er som utgir seg for for å være fra Fair Collection ser ofte slik ut: Denne e-posten kommer ikke fra Fair Collection. E-postadressen tilhører ikke vårt offisielle domene. Ikke svar på denne. Denne tekstmeldingen ser helt ekte ut, men kommer ikke fra Fair Collection. Ikke trykk på lenken, logg inn via hjemmesiden vår. Denne e-posten er ikke fra Fair Collection. E-postadressen avslører at den er falsk, og vi ser noen merkelige oversettelser fra engelsk. Denne e-posten er heller ikke fra Fair Collection. Adressen kan ved første øyekast se ekte ut, men den tilhører ikke oss. Vi jobber aktivt med å forhindre slike svindelforsøk og beskytte våre kunders sikkerhet. Vi tar slike hendelser på høyeste alvor og undersøker dette nærmere. Kundeservice Relatert