Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr 11. juli 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2023 på 11,75 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. juli 2023 økte forsinkelsesgebyret fra 410 kroner til 460 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Relatert

I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Inkassoutvikling første halvår 2021 5. oktober 2021 I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Økningen i inkassogjelden var på marginale 0,5 prosent, men om man titter nærmere på tallene ser man at hovedstolen (originalkravet) har gått ned, mens det er gebyrer og renter som driver oppgangen. Norske husholdninger og norsk næringsliv har vært flinke til å gjøre opp for seg gjennom pandemien, og har betalt nesten 64 milliarder kroner i inkassogjeld de siste atten månedene. En av de store inkassoforetakene unnlot ved en feil å innrapportere 271.600 saker under utførelse. Disse sakene representerte i overkant av 1 milliard kroner i fordringsmasse til inndrivelse og 982.000.000 kroner i hovedstol til inndrivelse. Dette er nå tatt med i tallene for første halvår. – Nesten fire av ti kroner til inkasso er gebyrer og salærer til inkassobyråene. Dette er nok et bevis på at vi må gjøre noe med størrelsen på salærene i bransjen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Han legger til: – Under korona har nordmenn vært flinke til å betale på gjelden sin. Det er et stort paradoks at det da er bransjens gebyrer som driver veksten i inkassogjeld. Inkassostatistikk Det var nesten 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av juni (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020 En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Relatert

Norges største leverandør av psykologtjenester, Speare AS, inngår et samarbeid med Fair. Et inkassobyrå som baserer seg på fornuftige løsninger og rettferdig behandling av skyldnere. Norges største formidler av psykologer vil minimere belastningen for sene betalere – inngår avtale med Fair Collection 19. mai 2020 Norges største leverandør av psykologtjenester, Speare AS, inngår et samarbeid med Fair. Et inkassobyrå som baserer seg på fornuftige løsninger og rettferdig behandling av skyldnere. Med et nettverk bestående av 260 psykologer er Speare AS Norges ledende formidler av psykologer til privatklienter, kommuner og selskap. I tillegg hjelper Speare ca. 5000 forsikrede klienter med å finne en psykolog med ledig kapasitet hvert år. For å sikre at klienter med eventuelle betalingsutfordringer skal få en rettferdig behandling i innkrevingsprosessen inngår selskapet en avtale med Fair Collection – et inkassobyrå med uttalte ambisjoner om å fornye og forbedre innfordringsmodeller og bransjen i sin helhet. – Personer som oppsøker psykolog må som regel takle utfordringer som krever både tid og personlige ressurser. Vi ønsker ikke at en eventuell inkassosak skal bli en unødvendig ekstrabelastning for disse menneskene , sier daglig leder Robert Speare i Speare. Som tidligere programleder for forbrukerprogrammet Luksusfellen har han med egne øyne sett hvor stor påkjenning en inkassosak kan utgjøre for personer med betalingsvansker: – Derfor var det viktig for oss å finne en samarbeidspartner som deler vårt syn om å minimere belastningen på klientene gjennom rettferdige og skånsomme betalingsløsninger. Robert Speare, gründer og dalig leder i Speare AS (foto: Thomas Thomassen) Digitalisering kutter kostnader Som et ledd i å forenkle betalingsprosessen, og samtidig imøtekomme bransjestandarden for smittevern ved psykologkontor, satser Speare på helautomatiserte betalingsløsninger. Denne satsingen samsvarer godt med Fairs innfordringsmodell, som benytter seg digitale løsninger og automatiserte prosesser for å kutte kostnader og høye salærer. – Inkassobransjen har de seneste årene vært gjennom en revolusjon når det gjelder verktøy for å kreve inn penger, og mesteparten av driften gjøres i dag digitalt. Dessverre ser vi at gevinsten av denne teknologiske utviklingen sjelden kommer skyldnerne til gode. Det vil vi gjøre noe med , sier daglig leder Rune Heimstad i Fair Group. Fair ble etablert i 2019, og har i løpet kort tid blitt en ledende aktør. Selskapet opererer allerede med halve salærer, og var tidlig ute med støtte Regjeringens forslag knyttet til koronakrisen. Samtidig har Heimstad oppfordret til å redusere salærene med 50 prosent også for krav på over 2500 kr. – I en tid med økende fare for mislighold av lån, er det salærene på de store sakene som utgjør den store belastningen for skyldnere. Dagens salærer på opptil 14.000 kr. pr. krav kan bli tungen på vektskålen, som gjør at det å betjene lånet går fra å være vanskelig til å bli uhåndterlig , sier han. OM SPEARE Bemanningsselskap med psykologer startet av Robert Speare, psykolog/spesialist i klinisk psykologi og programleder for Luksusfellen i 2015-2018 sammen med Hallgeir Kvadsheim, Silje Sandmæl og Magne Gundersen. Leverer tjenesten psykologjournalen.no til psykologene. Leverer tjenesten ledigpsykolog.no hvor privatpersoner kan finne psykolog med ledig kapasitet. Satser på hel-automatiske betalingsløsninger hvor man ikke behøver å bruke kort/betalingsterminal. Bransjestandard for smittevern ved psykologkontor oppfordrer til dette. Formidler ca 5000 klienter med helseforsikring årlig til ca 260 psykologer. Tilsvarende antall privatklienter finner hvert år frem til egnet psykolog ved ledigpsykolog.no Relatert

Fair og Fotballstiftelsen har inngått en historisk og langsiktig samarbeidsavtale – som for begge er tidenes største sponsorsamarbeid. Avtalen er tuftet på felles verdier og store ønsker om å utgjøre en forskjell på hver sin arena – nå også på samme bane. Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Fair Group og Fotballstiftelsen har inngått en historisk og langsiktig avtale – som for begge er tidenes største sponsorsamarbeid. Avtalen er tuftet på felles verdier og store ønsker om å utgjøre en forskjell på hver sin arena – og nå også på samme bane. Fotballstiftelsen jobber for å skape en arena hvor mennesker med rusrelaterte utfordringer får faste rutiner, meningsfull aktivitet og følelse av mestring. Nå går kreditthåndteringsselskapet Fair Group inn som stiftelsens nye generalpartner for de neste fem årene. Avtalen medfører blant annet at Gatelagsligaen skifter navn til Fair-ligaen. – Fair ønsker å tydeliggjøre sin posisjon som en aktør som ønsker å påvirke bransjen og levere både rettferdig og bærekraftig kreditthåndtering. Vi vil rett og slett være litt mer menneskelige, sier styreleder i Fair Group, Rune Heimstad. Nyttig faglig samarbeid Inkassobransjen har en viktig flate mot sårbare grupper i samfunnet vårt – hvor økonomiske problemer ofte er en bidragsyter til ytterligere forsterkning av problemene. Fairs inntreden som generalpartner gleder også fotballpresident og styremedlem i Fotballstiftelsen, Lise Klaveness. Som tidligere jurist og forsvarsadvokat har hun hatt mange klienter hvor økonomien har vært utfordrende. Hun trekker fram hvor nyttig Fairs kompetanse vil være for gatelagene og mener samarbeidet er en milepæl for Fotballstiftelsen. – Fotball påvirker hele samfunnet, og da er det viktig for oss også å kunne gi gode tilbud til alle som ønsker å spille fotball. Gjennom gatelagene får vi fram hvor godt det fungerer å bruke fotball som et virkemiddel for å oppnå positive gevinster for individer, for lokalmiljøer og for samfunnet totalt, sier Klaveness. Det å få en krevende økonomi på plass, er en stor utfordring for mennesker som har slitt med rusutfordringer i lang tid. Å øke gatelaglederes kompetanse rundt kreditt- og økonomihåndtering er derfor svært nyttig når lederne skal gi råd og hjelpe spillerne. Fair på sin side får en økt innsikt i hvordan det er å leve «på den andre siden» av inkassosakene, og spilleres erfaringer kan bidra med kunnskap til hvordan man kan håndtere et økonomisk uføre på en klok og konstruktiv måte. God match Fair Group ble etablert for å utfordre den eksisterende inkassobransjen, som slet med gamle forretningsmodeller og måter å jobbe på som ikke tok godt nok vare på de som skylder penger. – Vi er i dag en av de største aktørene i bransjen, målt i volum, og ser at vår tilnærming til innfordring og vår forretningsmodell gir gjenklang. Gjennom dette samarbeidet ønsker vi å utvikle oss videre, samtidig som vi kombinerer effektiv forretningsdrift med tydelige sosiale og menneskelige hensyn, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Partene ser allerede at de kan lære mye av hverandre. – Fairs verdier matcher Fotballstiftelsen og gatelagenes visjon og arbeid. Vi jobber begge for å skape muligheter for mennesker som står utenfor, og tror på kraften i å møte folk med respekt, likeverd og konkrete verktøy for å lykkes. Fair bruker sin posisjon til å bidra til et mer rettferdig samfunn, og vi bruker fotballen som inkluderingsarena. Det både styrker gatelagene og viser hvilken forskjell næringsliv og frivillighet kan skape sammen, sier daglig leder i Fotballstiftelsen, Arne H. Knoph. Felles mål og intern stolthet Først og fremst handler samarbeidet om å styrke gatelagssatsingen. – Fotballstiftelsen og vi deler en klar ambisjon om å utgjøre en reell forskjell overfor personer med sammensatte utfordringer i Norge. Vi håper og tror avtalen vil føre mye positivt med seg, ikke minst også å bidra til en enda større stolthet blant våre ansatte, sier styreleder Rune Heimstad. Samarbeidet strekker seg fra 2025 til 2030, og innebærer blant annet at gatelagenes seriespill får navnet Fair-ligaen. Som generalpartner blir Fair Fotballstiftelsens mest sentrale sponsor, med aktiv dialog også mot Norsk Toppfotballs apparat og strukturer. Kenneth Danielsen Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Relatert

Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. – Flere selskaper viser at de har lært å håndtere press. Vi ser store forbedringer for byggebransjen, som historisk dominerer konkursstatistikken. Det gir oss grunn til å tro på en mer stabil utvikling for norsk næringsliv fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Totalt gikk 323 virksomheter konkurs i Norge i september, tre prosent færre enn i september 2024. Verdiskapningstapet var på 1,6 milliarder kroner mot 2,7 milliarder kroner året før, noe som indikerer at færre store virksomheter går konkurs. Også antall ansatte som rammes er betydelig ned fra i fjor, 1066 i september mot 1847 personer i fjor. Bedriftene tilpasser seg – forventer drahjelp av lavere renter For årets første ni måneder er konkursomfanget omtrent fire prosent lavere enn i fjor. Samtidig har størrelsen og omfanget på konkursene falt betydelig – så langt i år er omfanget på konkursene 5,5 milliarder kroner lavere enn første ni måneder i 2024. Sammenlignet med årets første kvartal (1 038 konkurser), peker utviklingen i september og de siste månedene i en klart positiv retning (845 konkurser i Q3). – Vi ser at flere selskaper har blitt flinkere til å ta grep tidlig. Det gir grunn til optimisme. Samtidig vet vi at usikkerheten fortsatt er høy, og tror at evnen til å tilpasse seg raskt vil være avgjørende fremover, sier Jensen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har norsk økonomi fått et løft i 2025, drevet av høy reallønnsvekst, lav inflasjon og ekspansiv finanspolitikk. En lavere styringsrente vil samtidig dempe presset for gjeldstunge bedrifter. Tegn til bedring i bygg og anlegg Bygg- og anleggsbransjen har over tid vært preget av lav etableringstakt, stramme likviditetskrav og reduserte investeringer i bolig og infrastruktur. 102 virksomheter i bygg- og anleggsektoren gikk konkurs i september 2025. Det er seks prosent færre enn samme måned i fjor. For perioden januar til september er nedgangen på 12 prosent. Etter en lang periode med motvind, ser vi nå en tydelig bedring. Ifølge Boligprodusentenes forening ble det igangsatt 17 prosent flere nye boliger i august enn året før. Et eksempel er konkursen i Velbygd Prosjekt AS. Selskapet, med høyest omsetning blant konkurssakene i september, pekte på høye byggekostnader, renter og svakt nyboligsalg som avgjørende faktorer. Servering og handel: Færre konkurser – men fortsatt sårbare Serveringsbransjen hadde 36 konkurser i september, ned fra 41 i fjor. Detaljhandelen hadde 32. Bedre kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked gir støtte, men mange aktører opererer med begrensede marginer som gjør det vanskeligere å overleve. – Vi ser at tjenesteytende næringer som servering og handel har fått et løft, særlig på grunn av økt kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked, sier Jensen. Bransjene nyter godt av lavere inflasjon, høyere reallønn og økt forbruk. På den andre siden vil mange fortsatt være sårbare på grunn av lave buffere og høy konkurranse. Emeline Eirika Østmo Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. Hvordan vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning påvirke nettselskap og privatpersoner? 30. oktober 2023 I dagens stadig skiftende energilandskap er det nødvendig med kontinuerlige tilpasninger for å møte både miljø- og markedsutfordringer. En av de nyeste endringene som vil påvirke energimarkedet er overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i balanseavregningen. Bakgrunn for endringen Endringen til 15 minutters avregning er en direkte følge av Electricity Balancing Guideline (EBGL), som krever at alle EU-land skal implementere denne tidsoppløsningen. I tillegg er de nordiske landene, inkludert Norge, en del av det felles nordiske kraftmarkedet og de har besluttet å innføre 15 minutters tidsoppløsning som en del av Nordic Balancing Model (NBM). Les mer om dette hos Statnett . Informasjon om endringen Endring i målerfrekvens: Nettselskapene må tilpasse seg endringen i målerfrekvens fra 60 til 15 minutter i henhold til nasjonal lovgivning. De målepunktene som skal over på 15 minutters tidsoppløsning er: Forbruksmålepunkt definert som høyspenningsanlegg Produksjonsmålepunkt (unntatt plusskunder) Utveksling Umålte anlegg Datahåndtering: Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i å samle inn og overføre måledata til avregningssystemene. Overgangen til 15 minutters avregning kan kreve oppdateringer i datahåndteringen i kundeinformasjonssystemet. Privatpersoner: Endringen i tidsoppløsningen vil ikke ha en umiddelbar innvirkning. Oppsummering Oppsummert vil overgangen til 15 minutters tidsoppløsning i energimarkedet primært påvirke nettselskapene i form av endring i målerfrekvens og datahåndtering. Privatpersoner med og uten produksjon (plusskunder), samt næringskunder som er plusskunder blir ikke påvirket av dette. Denne endringen er imidlertid viktig for å sikre en mer effektiv og bærekraftig energisektor på lengre sikt. Marte Fløien Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Konkursutvikling uke 24: 30 prosent konkursvekst siste tre ukene 14. juni 2020 De siste tre ukene har hele 249 selskaper gått konkurs i Norge – en økning på 30 prosent fra i fjor. Denne uken gikk fristen ut for å betale moms for termin 1 og 2, og sommerens store test for næringslivet er i gang. Siste uken i mai og to første i juni har gitt en konkursvekst på 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 24 gikk 64 selskaper konkurs i Norge. Denne uken gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt kraftig økning i antall konkurser. Flere bemanningsselskaper har den siste tiden gått konkurs. Det er naturlig at innleid arbeidskraft er det første som kuttes når likviditeten i et selskap settes på prøve. Dette rammer svært mange arbeidsplasser. I uke 24 gikk fotballstjerne Jon Arne Riises tidligere selskap, Alle Skal Med as, konkurs. Det er tredje gang selskapet ble slått konkurs, ifølge Dagens Næringsliv. Riise solgte selskapet selv i februar. Antall ansatte rammet av konkurser til nå i år er over 12 000, opp fra 7 000 på samme periode i fjor. Dette er en økning på over 70 prosent. Til nå i år har 15,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge nesten 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men vi forventer at man gjennom sommeren vil gå forbi 2019 i antall konkurser. Tall for uke 24 I uke 24 2020 er det registrert 64 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 58 konkurser. Andelen serveringsvirksomheter som går konkurs er fortsatt høy. I Uke 24 utgjorde de over 20% av konkursene. Denne uken gikk tre bemanningsselskap over ende. Disse konkursene berørte alene 377 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1746. Det er en nedgang på nesten tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 24 med 12 konkurser som berørte 330 ansatte og selskap med 146 millioner i omsetning. Denne uken gikk blant annet Page Invest, Protect Vakthold og Sikkerhet, Bakklandet Restaurant (Folk og Fe Bistro) og Nordic Personell konkurs. Relatert

En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. En strukturert tilnærming til økt likviditet 21. februar 2022 Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. Som en stor aktør i norsk næringsliv, sitter vi tett på små og mellomstore bedrifter og vi jobber med tusenvis hver eneste uke. Dermed kan vi ta pulsen på de ulike problemene kundene våre møter i hverdagen. En av de mest utpregede utfordringene bedriftene møter handler om likviditet. Altså det å ha penger på konto, slik at regninger kan betales og investeringer kan gjøres. Dette kan være alt fra alt fra å kjøpe inn nye maskiner, flere biler eller øke varelageret for å øke kapasiteten til å ta inn flere ordrer, slik at de sikrer inntekten. Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Så sier det seg selv at når pengene uteblir fra konto, vil bedriften få problemer med å oppnå sine mål. Dynamikken i næringslivet handler om at du får en ordre, levering av varen, fakturering og at kunden mottar varen. Slik foregår det med noen få unntak hvor det tas kontaktbetaling, slik som på restauranter og butikker. Derfor blir også fokus på å få inn penger så stort som det blir. Nettopp fordi det er så uendelig viktig for en liten norsk bedrift. Som regnskapsfører er vi opptatt av hele prosessen når vi skal løse denne utfordringen med å få penger inn for leverte varer: Overordnet prosess fra hvordan varer selges, ordre legges inn og fakturering Kartlegging av forbedringsområder i prosess Kartlegging av forbedringsområder i oppgaver Det handler om å redusere tiden fra ordren kommer inn, til fakturering finner sted og til penger står på konto. I dette arbeidet går vi gjennom faktureringssystemet og faktureringsrutiner. Vi gjennomgår rutiner for oppdatering av kundedata, slik at de alltid er korrekte. I neste steg ser vi på hvordan fakturaene blir distribuert til kundene og hvilken informasjon som står på fakturaen. En av de største kildene til for sent betalte faktura er nettopp mangelfull informasjon på faktura, slik at kunden ikke helt forstår hva de skal betale for. Vi ser på realistiske betalingsfrister som er korte nok til at pengene kommer inn raskt, men lange nok til at en faktura kan prosesseres hos kunde. Til slutt ser vi på styringen i form av statistikk for oppfølging av KPI’er som er satt for fakturering og betaling. Uansett hvor god en bedrift er på fakturering og fakturarutiner, så ser vi at det er en andel fakturaer som ikke blir betalt. Da må det settes opp effektive rutiner for purring og inkasso som oppleves som profesjonell og fair for den som mottar purringen eller inkassoen. Målet skal være at penger kommer inn på konto på en så effektiv måte som overhode mulig. Slik bistår vi med et mer effektivt næringsliv, noe som gagner alle aktører. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Giving Tuesday er den internasjonale dagen for giverglede. Over hele verden bruker mennesker første tirsdag etter kjøpefestene, Black Friday og Cyber Monday, til å gi en ekstra gave til sin hjertesak. Giving Tuesday 28. november 2022 Giving Tuesday er den internasjonale dagen for giverglede. Over hele verden bruker mennesker første tirsdag etter kjøpefestene, Black Friday og Cyber Monday, til å gi en ekstra gave til sin hjertesak. Vi i Fair er opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet, og har besluttet å gi av tiden vår til en sak som betyr noe ekstra for oss. I år har vi besluttet at vi kommer til å dedikere en halv arbeidsdag pr ansatt til å hjelpe til som frivillige på Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og som ønsker å hjelpe de til å skape et bedre liv for seg og sine, «hjelp til selvhjelp». Fattighusets målgruppe er mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosialklienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Vi synes Fattighuset gjør en fremragende jobb for å hjelpe sin målgruppe, og ønsker å støtte dette arbeidet med tiden vår. Vi ser frem til å bidra, og 21. desember stiller vi opp for å hjelpe til. Relatert

I dag trer regjeringens endring av inkassoforskriften i kraft. Det medfører flere endringer i gebyrer og salærer. Nye purregebyrer og salærer fra 1. oktober 2. oktober 2020 I dag trer regjeringens endring av inkassoforskriften i kraft. Det medfører flere endringer i gebyrer og salærer. Purregebyrer og gebyrer for inkassovarsel halveres fra 70 til 35 kroner. Egeninkassosalæret settes til 105 kroner. Salærnivåene reduseres med mellom 10 og 50 prosent avhengig av kravets størrelse. Salærnivåene for de minste kravstørrelsene reduseres mest, mens de største kravstørrelsene reduseres minst. Vedtaket innebærer også en innføring av tre nye salærklasser for krav opp til 2500 kroner (0-500 kroner, 501-1000 kroner og 1001-2500 kroner). Endringene ble vedtatt i statsråd 19. juni. Regjeringens mål var å få ned gebyrbelastningen på forbrukerne, spesielt i en krisetid. De nye, reduserte nivåene på purregebyrer, inkassovarsel og salærer slår inn for krav med forfall etter 1. oktober, men vi i Fair startet med nye salærer på alle krav mottatt etter 1. oktober. Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring er regulert i Inkassoforskriften § 1-2 og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Regjeringen jobber også med en ny inkassolov, og endringene i inkassoforskriften vil gjelde til den nye inkassoloven og -forskriften er på plass. Se regjeringens pressemelding for en fullstendig oversikt over alle endringer i gebyrer og salærer. Relatert

Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. Inkasso- og konkurshopp i mai: 19 prosent konkursvekst – sakene blir større og mer alvorlige 2. juni 2022 Norsk næringsliv preges av sterk vekst i inkasso- og konkurssaker. I mai måned gikk 261 selskaper konkurs i Norge, 19 prosent flere enn i mai i fjor. Både inkassosakene og konkursene blir større og mer alvorlige. 261 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 219 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Størrelsen på konkursene er opp 61 prosent, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i beløpene som sendes til inkasso. - Når både inkassosakene og konkursene blir større, vitner det om økte økonomiske problemer i næringslivet. Vi ser nå at den sterke kostnadsinflasjonen slår inn over norsk næringsliv, sier Christian Aandalen , daglig leder i Fair Group. Nå kommer inkasso- og konkursveksten Til tross for at norsk økonomi har energidrevet medvind om dagen, signaliserer mai måned økte økonomiske problemer i næringslivet. Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk vitner om vekst i økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. 261 selskaper gikk konkurs i mai i år, 19 prosent over mai i 2021. Så langt i år har 1204 selskaper gått konkurs i Norge. Inkassotallene varsler fortsatt problemer I første kvartal registrerte Fair Group en inkassovekst på 40 prosent. Veksten fortsetter i mai og kommer på tvers av ulike bransjer. Spesielt utmerker inkasso relatert til strøm seg, med en vekst på over 35 prosent så langt i år ved utgangen av mai. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Større og mer alvorlige saker Selskapene som gikk konkurs i mai måned er langt større enn de som gikk konkurs i mai 2021. Samlet omsetning for konkursselskapene i mai var på nesten 1,3 milliarder kroner, 61 prosent høyere enn i mai 2021. Også beløpene som går til inkasso blir stadig høyere, som indikerer mer alvorligere økonomiske problemer. Konkursveksten ledes an av byggenæringen I mai måned gikk 81 selskaper innen bygg- og anleggsbransjen konkurs – litt under en tredjedel av alle konkursene her til lands. Til sammenlikning gikk 67 selskaper i denne bransjen konkurs i mai 2021 og 55 i 2020. Det er ventet ytterligere utfordringer for bygg- og anleggsbransjen i hovedstaden, etter at byrådet nylig varslet om byggestopp i Oslo gjennom revidering av småhusplanen. I mai stod bransjen for omtrent 53 prosent av samlet omsetning blant konkursselskapene. Den globale uroen med økte varekostnader og forstyrrede forsyningskjeder treffer bygg og anlegg spesielt hardt. Ketchup-effekt Mange selskaper i næringslivet peker på utfordringer knyttet til sterk kostnadsinflasjon, og at dette skjer samtidig. Spesielt er det knyttet til økte priser på energi, råvarer og andre innsatsfaktorer, samt forstyrrelse av forsyningskjeder som skaper forsinkelser. I tillegg viser Finans Norges forventningsbarometer at norske husholdninger ikke har hatt så lave økonomiske forventninger på omtrent 30 år, noe påvirker kjøpelysten. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Norske husholdninger møter påskehøytiden med økonomisk uro. Det stigende rentenivået er på høyeste nivå siden 2008. I tillegg har de siste månedene vært preget av en kraftig prisvekst. Nå håper inkassoselskapet Fair Collection ferske økonomivettregler kan hjelpe påskeklare nordmenn i en krevende tid. Økonomivettreglene – Ring tidlig, det er ingen skam å be om hjelp 5. april 2023 Norske husholdninger møter påskehøytiden med økonomisk uro. Det stigende rentenivået er på høyeste nivå siden 2008. I tillegg har de siste månedene vært preget av en kraftig prisvekst. Nå håper inkassoselskapet Fair Collection ferske økonomivettregler kan hjelpe påskeklare nordmenn i en krevende tid. – Renten setter kraftig press på husholdningene. Vi ser at flere får inkassosaker og familier må prioritere hardere. Budsjettet er strammere og det er økonomisk klisterføre for folk flest , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Fair Group har gått gjennom inkassotallene for første kvartal. De viser at antall inkassosaker er opp over 45 prosent for norske husholdninger sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. – Inkassotrenden er stigende. Totalt hadde nordmenn ved utgangen av 2022 116,5 milliarder i inkassogjeld. Flere bør ta grep om egen privatøkonomi og prøve å få bedre økonomisk oversikt , fortsetter Aandalen. I februar steg konsumprisindeksen med 6,3 prosent . Samtidig har Norges Bank satt opp styringsrenten til 3 prosent, det høyeste rentenivået på 15 år. Det betyr at norske husholdninger går inn i påsken med dyrere billån, boliglån og høyere butikkpriser. Kjøpekraften og den disponible økonomien til husholdningene synker. I løpet av 2022 falt sparingen til husholdningene hele 73,2 prosent. Nedgangen skyldes primært økt konsum som følge av gjenåpningen etter pandemien, men også den svært sterke prisveksten. Bærekraftsansvarlig i Fair Group, Trine Teigland, tror mange har tatt for lett på kostnadsveksten og renteøkningene. – Urolige og usikre tider krever konstruktive forslag til løsninger. Vårt viktigste budskap til de som sliter med å betale regningene sine er å be om hjelp tidlig. Få kontroll, ring og be om hjelp, akkurat som ved krevende værforhold i fjellet , sier Trine Teigland i Fair Group. Vi har latt oss inspirere av de evigaktuelle fjellvettreglene og utformet seks økonomivettregler som vi håper kan hjelpe folk i en utfordrende økonomisk situasjon. Her er Fairs økonomivettregler: Planlegg for usikre tider og ha en bufferkonto Tilpass forbruk etter evne og forhold Ta hensyn til uforutsette utgifter Bruk husholdningsbudsjett aktivt for å ha oversikt i privatøkonomien Vær forberedt på endinger i spareplanen Ring tidlig etter hjelp, det er ingen skam å alliere seg med en erfaren rådgiver Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert