Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover Kan problemene i verdenshandelen påvirke likviditeten i selskapet? 15. november 2021 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Samfunnet åpner sakte, men sikkert opp igjen etter en lang periode hvor koronakrisen har preget oss. I denne gjenåpningen stiller norske bedrifter svært ulikt og spørsmålet er om vi er beredt til å møte den usikkerheten som kommer fremover. Å ha kontroll på egen drift er en ting. Men hvilken risiko har bedriften for at kundene betaler på forfall er et område som må ha fokus. I denne artikkelen ser vår samarbeidspartner Azets på fem områder som vil påvirke denne risikoen i post-koronatid: Hvor står bedriftene Renter Statenes pengebruk Vareforsyning Tilgang til ressurser Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Bedriftene Veldig forenklet kan vi si at vi har to ulike utgangspunkt etter korona: De bedriftene som har gått svært godt og de som er rammet svært hardt. En antagelse som ligger i bedrifters natur, kan være at de som har gjort det bra, har løftet seg til et vedvarende høyt nivå. De som har blitt påvirket negativt, kommer tilbake med kraftig vekst. Men er vi forberedt på hva som kommer til å skje? De som har gjort det bra, kan få et kraftig fall, uten at kostnader faller tilsvarende. De andre som har vært gjennom en tøff krise og opplever at veksten ikke kommer. Renter Etter historisk lave renter, kan renten bare gå en vei: Oppover. Slik det også har vært varslet i lang tid. De lave rentene har påvirket aksjemarkedene og de har gitt billig tilgang på kapital. Hvordan dette påvirker bedriftene når det snur, vet vi ennå ikke. Noen vil rammes direkte, mens andre vil se at sine kunder rammes. På motsatt side, er jo økte renter et tegn på at vi legger krisen bak oss, og dermed et positivt signal. Et annet positivt signal som knyttes til renteheving er at nordmenn har spart opp 175 mrd som de nå har på bok Statens pengebruk Gjennom koronakrisen har myndigheter globalt og i Norge, sprøytet penger inn i markedet i form av ulike tiltak for å hjelpe bedrifter i ulike bransjer direkte og med generelle tiltak for å holde aktiviteten oppe. Denne vitamininnsprøytningen vil ikke vare evig. Bare her hjemme, ser vi at flere tiltak går mot slutten. I høst ser vi at særregler for permittering og dagpenger blir forlenget, mens merverdiavgiftens lave sats reverseres og går fra 6% til 12%. Den globale vareforsyningen Et annet område vi ser en serie hendelser, som vil påvirke norske bedrifter er den globale vareforsyning. Grunnstøtingen i Suezkanalen i mars 2021 var en enkeltstående hendelse som skapte store ringvirkninger. Men den globale vareforsyningen er først og fremst rammet fordi det har vært høyt forbruk av enkelte varer, samtidig som fabrikker har vært nedstengt i lengre perioder. Når de fleste produsenter benytter “just-in-time” prinsippet, skaper det store utfordringer for hele verdikjeder. Tilgang til ressurser Arbeidsløsheten går nedover og i sommer så vi bransjer som manglet arbeidskraft grunnet strenge innreiseregler. Bransjer som restaurant og service er usikre på om de får tilbake viktig arbeidskraft. Blir det mangel på ressursene går også prisene opp. Det samme ser vi på strømprisene når nye rekorder sammen med bensin og dieselpriser. Dette er viktige ressurser for mange bransjer. Azets jobber med et snitt av SMB bedrifter i Norge og ser at disse fem områdene vil ramme din bedrift på en eller annen måte. Dette er en risiko som alle bedrifter må kalkulere inn og det må legges en plan for post-korona tiltak. Det avgjørende blir hvordan bedriften sikrer tilgang til ressurser for å få levert varer og tjenester. Likviditeten og arbeidskapitalen må overvåkes og jo tidligere tiltak settes inn, jo bedre forberedt er bedriften. Et vesentlig tiltak som er viktig når usikkerheten er stor, er å overvåke bedriftens utestående. Vi må sikre at varer blir levert og at betaling skjer på forfall. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Behovet for internasjonal informasjon har rykket mye høyere opp på agendaen 23. oktober 2023 Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Mens det tidligere kunne være utfordrende å selge og levere varer og tjenester til kunder utenfor Norge uten å få en form for kredittforsikring, er veldig mange norske foretak i dag globale selskaper, med langt større forretningsområder utenfor Norge enn tidligere. Vi eksporterer mer enn tidligere, får flere utenlandske kunder og er mer aktive på det internasjonale markedet. Med hele verden for våre føtter er mulighetene mange, men globaliseringen påvirker også risikobildet, og stiller nye krav om oppdatert informasjon og bedre kjennskap til “nåsituasjonen” i ulike land og markeder. Et godt eksempel på dette er den aktuelle situasjonen i Europa. Krigen i Ukraina, og de medfølgende sanksjonene mot Russland, har ført til at behovet for oppdatert informasjon om leverandører, samarbeidspartnere og kunder, både i og utenfor Norges grenser, har rykket mye høyere opp på agendaen. I tillegg til det eksisterende behovet for kredittopplysninger tilkommer nå i langt større grad behovet for oppdatert og nøyaktig informasjon i forhold til eventuelle sanksjoner, politisk eksponerte personer (PEP), eierskapsstrukturer og verdikjeder. Bildet har endret seg Man kan nok si at vi her i Norge og Norden på mange måter har vært litt naive. Vi har tatt litt større risiko enn hva vi kanskje burde ha gjort, men på grunn av de trygge rammene vi har hatt rundt oss har dette gått fint. Foruten i forbindelse med de store internasjonale krisene, har vi ikke opplevd noen merkbart store tap, og ingen har virkelig følt på strenge krav til å sjekke alt mulig. Hvis det har vært lite informasjon å oppdrive, dyrt å innhente data, eller vi rett og slett ikke har visst hvordan vi skal få tak i dem, har mange derfor valgt å ikke benytte seg av løsninger for å finne ut mer om en potensiell kunde eller leverandør. Bente Thorbjørnsen, Sales Senior Key Account i Creditsafe Norge (foto: Creditsafe) Nå har dette bildet endret seg. Risikobildet er mer sammensatt, og den økonomiske situasjonen gjør at vi har mindre marginer for tap, på både norske og internasjonale kunder. Samtidig har det kommet nye lovpålagte krav som må hensyntas, blant annet i forbindelse med hvitvasking og sanksjoner. Kort oppsummert er det nå viktigere enn noen gang at enda flere sjekker sine internasjonale forretningsforbindelser enda grundigere i tiden fremover. Vi har gått gjennom en liten revolusjon Heldigvis har det skjedd en utrolig utvikling hva gjelder tilgang til informasjon fra hele verden. Tidligere har det vært vanlig med både høye kostnader og lange ventetider for å få tilgang til data og informasjon i andre land. I dag har vi teknologi og løsninger som gir deg tilgang til denne informasjonen umiddelbart. Nå er det ikke lenger noen begrensninger i de teknologiske løsningene på hva som er mulig å få tak i og vise. Riktignok er det fremdeles noen land og regioner der det er veldig lite informasjon tilgjengelig, men i det store og hele har verden åpnet seg opp betraktelig de seneste årene. Det gjør også at vi må ta et lite oppgjør med våre egne fordommer og tidligere erfaringer. Eksempelvis har vi i Creditsafe kunder som har mye aktivitet i Kina. For bare noen år siden ville man kanskje tenkt at det var svært lite informasjon å oppdrive om kinesiske foretak, og at disse dataene ville være nærmest umulig å få tak i. I dag ser vi tvert imot at disse rapportene ofte inneholder mer informasjon enn vi får tak i på norske firmaer. Vi har på mange måter gått gjennom en liten revolusjon når det kommer til løsninger, dekning og tilgang på informasjon, og det har skjedd store endringer bare de siste årene. Store forskjeller fra land til land Samtidig med denne revolusjonen har også forventningene og kravene fra de som bruker kredittopplysningstjenester steget betraktelig. Vi får ofte spørsmål om hvorfor en spesifikk type data ikke er med i rapportene en kunde mottar, og det kjedelige svaret er som oftest at det er store forskjeller på hvilke data som er tilgjengelig fra land til land. Når man beveger seg utenfor Norden vil man raskt oppdage at veldig mange land ikke har krav om å rapportere regnskapstall, noe vi her i Norge tar som en selvfølge. Ikke alle land har et “Brønnøysundregister”, eller lett tilgjengelig informasjon om ulike roller, eierskap, signaturrett og prokura. I disse områdene er man i langt større grad avhengig av å kartlegge hvilke kilder som finnes. Flere av disse landene har en eller annen variant av lovverk eller datakilder – som for eksempel betalingsdata – som kan brukes som erstatning for de datasettene man er vant til. Utfordringen er å kjenne til de ulike forskjellene. Du må derfor legge litt mer tid i arbeidet med å sikre at informasjonen du finner er relevant og oppdatert, og du må kanskje jobbe litt mer med å finne ut hvem som faktisk kan tegne avtaler og selskapets eierstruktur. Med andre ord: Du må gjøre litt mer jobb, og bruke litt mer tid, for å sikre at du har et tilsvarende solid beslutningsgrunnlag som når du vurderer selskaper i de andre nordiske landene. «Hva kan vi gjøre selv?» Det Creditsafe tilbyr, som er helt unikt, er muligheten til å hente og integrere informasjon fra bortimot hele verden i én og samme løsning. Det er det ingen andre som har. Nå er det selvsagt ikke mange selskaper som opererer i 200 forskjellige land, men stadig flere opererer i tre, fem eller ti. Vi vil alltid søke etter alle data som er tilgjengelige, via et bredt spekter av kilder, og gjennom lokal tilstedeværelse i flere regioner. Likevel oppfordrer vi samtidig våre kunder til å spørre: «Hva kan vi gjøre selv?». De som er best på risikovurdering og kreditthåndtering gjør seg godt kjent med landene de opererer i, med den aktuelle situasjonen i landet og lokale forhold. De vet hvilke bransjer som går bra, og hvilke bransjer som har det tyngre. De søker seg frem til makrorapporter fra de store bankene, og statistikkbyråer som gir ut økonomiske rapporter. Selskaper som Creditsafe kan være en viktig partner for å sikre deg dataene du trenger for å bygge et solid beslutningsgrunnlag, men den lokale kjennskapen er et viktig supplement. Fair har siden oppstarten jobbet tett med Creditsafe, og tilbyr i dag deres produkter til alle våre kunder. Gjennom et tett strategisk samarbeid har vi anledning til å tilby våre kunder markedsledende priser på markedets beste kredittopplysningstjeneste. Les mer her. Bente Thorbjørnsen (Creditsafe Norge) Relatert

Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Konkursutvikling uke 32: Usedvanlig rolig start på august – frykter mageplask for utelivet etter nye innstramninger 9. august 2020 Antall konkurser denne uken er på det laveste nivået hittil i år. Nå kan alt snu etter at regjeringen fredag innførte strengere restriksjoner for serveringsbransjen – utestedene frykter permitteringer og konkurser. Antall konkurser, størrelsen og antall ansatte berørt stuper første uken i august sammenliknet med samme uke i fjor. Det var 38 prosent færre konkurser, de var 89 prosent mindre og rammet 78 prosent færre ansatte enn tilsvarende uke i 2019. Regjeringen iverksatte nye tiltak for utelivsbransjen fra midnatt 8. august, og vi frykter nå at bransjen går en tung høst i møte. 19 prosent av konkursene i uke 32 var serveringsvirksomhet, og det er nettopp denne bransjen som nå rammes hardest av de siste restriksjonene. 26 selskaper gikk konkurs i uke 32, en nedgang på 38 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en økning i antall konkurser. Det er rimelig å anta at det er færre konkurser som følge av ferieavvikling både hos Skatteetaten og i skifteretten. Til nå i år har over 18,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tallene har de siste to ukene gått nedover, men vi er nå redde for at de skal øke kraftig utover høsten. Tall for uke 32 I uke 32 2020 er det registrert 26 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 42 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2185 (se tabell under). Det er en nedgang på fem prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 32 var 89 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 70 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Konkursutvikling uke 26: Stengte restauranter ga konkurstoppen 29. juni 2020 Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Innlandet og Nordland har alle en økning i antall konkurser siden Norge stengte ned 12. mars i år (se detaljer nedenfor). Størst har konkursveksten vært i Vestfold og Telemark med hele 27 prosent, med totalt 94 konkurser (74). Både i Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark kan konkursveksten i stor grad tilskrives økning i konkurser innen serveringsbransjen. I begge fylkene er konkursveksten i bransjen opp med minst 60 prosent. I Nordland skyldes økningen en blanding av flere konkurser innen bygg og anlegg, og servering. I Innlandet gikk flere enn dobbelt så mange serveringssteder konkurs sammenliknet med fjoråret. Det var også en økning i konkurser i detaljhandelen på over 50 prosent. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk det børsnoterte selskapet Hudya Group AS og det kontroversielle selskapet Det Norske Kartselskapet AS konkurs. Til nå i år har nesten 16,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 76 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 26 I uke 26 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 105 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1900 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 26 med 18 konkurser. Relatert

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. Per Fjærestad: – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil 20. april 2022 Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. – Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. Vi ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway – Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer , sier Fjærestad. Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%). I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%: Vestfold og Telemark: 11% Innlandet: 10,9% Troms og Finnmark: 10,3% Viken: 10% – Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi , påpeker Fjærestad. Færre kvinner enn menn er dårlige betalere Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene: 24 til 48 år: 6% 49 til 66 år: 4,1% Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger. – Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner , sier Fjærestad. Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor. Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022. – Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene , mener Fjærestad. Marginale endringer blant AS og ASA Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021. – Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge , kommenterer Fjærestad. Står foran potensielt enda større utfordringer Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger. – Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina , påpeker Fjærestad. – Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker , avslutter han. Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser.  Konkursutvikling august: Sommeren kronet med mageplask for næringslivet – konkursvekst på over 50 prosent 1. september 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte i august for norsk næringsliv. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge – over 52 prosent flere enn i august i fjor. August konkursene var 86 prosent større enn i fjor, og serveringsbransjen nesten doblet antall konkurser. – Sommerens oppblomstring av konkurser fortsatte i august. Basert på de siste månedene er vi inne i et trendskifte med sterk konkursvekst og høsten ser ikke lovende ut , sier Christian Aandalen, Administrerende Direktør i Fair Group. Konkursveksten over 50 prosent i august De siste fire månedene har gitt en markant oppblomstring av konkurser i Norge, legger vi de offisielle konkurstallene til grunn. I august måned gikk 215 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 140 i august i fjor. Så langt i år har 1974 selskaper gått konkurs, nesten 15 prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor Serveringsbransjen og detaljhandelen drar opp antallet I august gikk 27 serveringsvirksomheter konkurs, nesten dobbelt så mange som i august i fjor. I tillegg bidro detaljhandelen til den største veksten i antall nye konkurser. Bygg– og anleggsbransjen er fortsatt den bransjen som er mest utsatt for konkurser, men i august endte fasiten på omtrent det samme nivået som i august 2021. Konkursene øker i størrelse I august ble konkursene større og mer alvorlige, noe som er en fortsettelse på trenden fra tidligere i år. Virksomhetene som gikk konkurs i august omsatte for omtrent 1,1 milliarder kroner, opp 86 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Dette øker gjennomsnittskonkursen med vel 22 prosent. 726 ansatte ble berørt av månedens konkurser. Oslo og Viken dominerer De regionene med høyest næringstetthet drar også opp konkurstallene i august. I Oslo var det nesten dobbelt så mange konkurser i august i år sammenliknet med i fjor, også Viken hadde sterk konkursvekst. Derimot er det Troms og Finnmark som så langt i år har hatt den høyeste konkursveksten, med 141 konkurser sammenliknet med 58 i tilsvarende periode i fjor. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg som økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at inkasso både i bedrift og privat knyttet til strøm vil øke sterkt, og at dette vil sette store spor i konkurstallene, naturlig nok med store regionale forskjeller. De regionene som er truffet hardest av strømkrisen er også de med størst næringstetthet. Denne saken ble også fanget opp av NTB, og andre mediehus. – https://www.dn.no/innenriks/konkurser/flere-bedrifter-gikk-konkurs-i-august/2-1-1288137 Kontakt Fair Group for ytterligere kommentarer Administrerende Direktør Christian Aandalen ca@fair.no +47 92419329 www.fair.no Relatert

326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Konkursvekst på 43 prosent i serveringsbransjen: – Har nådd et kritisk punkt 31. mai 2025 326 bedrifter gikk konkurs i mai, en nedgang på to prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 332 selskaper gikk over ende. Til tross for denne lille nedgangen er konsekvensene betydelige: Verdier for 1,5 milliarder kroner er tapt, og 1183 ansatte risikerer å miste jobben. Ingen bransje er hardere rammet enn serveringsnæringen. Hele 40 serveringsbedrifter gikk konkurs i mai — det høyeste antallet for denne måneden siden pandemiåret 2020, og en økning på 43 prosent sammenlignet med mai i fjor. Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin – Det er tøffe tider for mange. Selv om konkursomfanget i mai viser en liten nedgang på totalen, er det store bransjeforskjeller. Spesielt serveringsbransjen er utsatt, og rammes av endrede forbruksmønstre og et krevende kostnadsbilde, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Konkursomfanget blant serveringsvirksomheter i mai, med 40 registrerte konkurser, er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for samme måned de siste fire årene, som har vært på 25 konkurser. NHO Reiseliv advarer om at verre tider kan være i vente Ingen annen bransje opplever i mai like høy konkursvekst som serveringsbransjen. Det får NHO Reiseliv til å reagere. – Mange serveringsbedrifter opererer med svært lave marginer og har blitt hardt rammet av økte matvarepriser og et marked der folk bruker mindre penger. For mange restaurant- og serveringseiere går ikke regnestykket opp. Vi frykter at den økende konkursutviklingen vil fortsette gjennom sommeren og inn i høsten, sier Tobias Strandskog-Christensen, politisk rådgiver og bransjesjef for servering i NHO Reiseliv. Tobias Strandskog- Christensen, politisk rådgiver i NHO Reiseliv. Foto: NHO Reiseliv / Per Sollerman Serveringsbransjen hadde en driftsmargin på 2,7 prosent i 2023. Til sammenlikning var driftsmarginen i næringslivet som helhet, utenom olje- og finansselskaper ekskludert, på 8 prosent. Bygg og anlegg viser bedring I mai viser bygg og anleggsbransjen, som har ligget med brukket rygg i lang tid, tegn til bedring. Antallet konkurser falt med 28 prosent sammenlignet med mai i fjor. Det kan tyde på at bransjen har gjennomgått en nødvendig konsolidering. – Det er mulig at vi nå ser en effekt av at de dårligst stilte aktørene har falt fra, mens resten har tilpasset seg markedssituasjonen og funnet driftsmodeller som matcher et marked med lavere aktivitetsnivå og høyere kostnader, sier Jensen. Konkursnivået etter pandemien har stabilisert seg på et høyere nivå Så langt i år har 1723 selskaper gått konkurs – omtrent på nivå med samme periode i fjor (1713). Det månedlige konkursgjennomsnittet i 2025 ligger nå på 345, mot 343 i fjor. Det er høyere nivåer enn årene før pandemien, og 2019 da snittet var 323 konkurser i måneden. Tallene tegner et bilde av et næringsliv som fortsatt sliter med ettervirkningene av flere krevende år. Etter pandemien har vi sett en ny normal, med jevnt høyere konkursnivåer enn tidligere. Utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økt rentebelastning, høyere driftskostnader og at mange selskaper fortsatt jobber med å tilpasse seg endrede markedsforhold, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Frykter flere vil falle utenfor 11. januar 2023 Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Med det som utgangspunkt vil 2023 bli nok et utfordrende år, tror Per Fjærestad i Creditsafe Norway og Christian Aandalen i Fair. Mange hadde nok håpet at 2022 skulle bli året da vi sakte, men sikkert beveget oss tilbake mot en normalsituasjon – til den kjente og kjære luksus vi har vært privilegerte nok til å nyte i godt over et tiår. I stedet ble det et år preget av krig i Europa, mangel på råvarer, renteøkninger, høyere priser på alt fra dagligvarer til strøm og en generelt strammere økonomi for den gjennomsnittlige nordmann. Hvordan har vi klart oss gjennom året som gikk, og hvordan er fremtidsutsiktene for det nye året? Påvirker først og fremst luksusforbruket for folk flest – Tallenes tale er relativt klar , sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway. – Det går dårligere med økonomien, men ikke forferdelig. For folk flest er det først og fremst luksusforbruket som rammes av økte renter og høyere priser, men så har du en liten gruppe som ikke har midler til å henge med på denne utviklingen. Christian Aandalen, CEO i Fair Group, stemmer i: – Det er ingen tvil om at alle disse faktorene, som inflasjon, renter, energipriser og økning i kommunale avgifter har gått utover privatøkonomien til folk. Heldigvis er den største gruppen som har blitt truffet av dette folk som i utgangspunktet skal kunne tåle det. Samtidig tror jeg nok at vi vil se en del husholdninger som ikke greier å tilpasse forbruket sitt tidsnok, og som derfor vil slite i året som kommer , sier han. Aandalen viser til at flere eksperter pekte til at vi trolig ville se et lavere forbruk under tradisjonelle handledager, som Black Week i november og i førjulstiden. Resultatene viser tvert imot at nordmenn opprettholdt forbruket, og i november og første halvdel av desember steg den samlede kredittkortgjelden til det norske folk. – Vi trodde folk skulle bruke mindre. Realiteten viste seg å være at vi fremdeles bruker det samme, men på grunn av inflasjon sitter vi igjen med 10% mindre , sier han. Husholdningenes utfordringer gjenspeiles i næringslivet Utfordringene husholdningene måtte takle i året som gikk, og da særlig i årets andre halvdel, gjenspeiles også i næringslivet. Etter to år med kontinuerlig nedgang i antall konkurser så vi allerede i første kvartal en tendens til at ting var i ferd med å forandre seg. Siden sommeren har konkurstallene bare steget, og selv om vi fremdeles er et godt stykke unna nivået fra før pandemien så vi en betydelig økning i 2022, sammenlignet med året før. – Da pandemien kom forventet mange et konkursras, men i ettertid ser vi at de tradisjonelle forutsetningene for konkurser ikke ble møtt. Pandemien påvirket først og fremst inntjeningen til norske bedrifter, men nå ser vi at de nye krisene som har kommet i etterkant påvirker kostnadene. Og det er da konkursene kommer , sier Fjærestad. Ser tydelig at antall inkassosaker øker Kostnader blir et viktig stikkord for både husholdninger og bedrifter også i 2023. Norsk næringsliv vil møte på stadig høyere kostnader, og en naturlig konsekvens av dette vil være at virksomhetene øker prisene. Dette vil igjen påvirke husholdningene som, grunnet den økonomiske situasjonen, vil få stadig mindre å rutte med. – Vi har det generelt bra i Skandinavia sammenlignet med resten av verden, og enda bedre i Norge. Vi har lavere inflasjon og en større buffer blant privatpersoner som vi nå bruker av. Så langt har vi fått juling så det holder, men vi har tålt det. Spørsmålet er om vi greier å gå alle ti rundene , kommenterer Fjærestad. – Ut ifra de frampekene jeg ser på inkassosiden tror jeg dette kommer til å bli et utfordrende år, både for AS Norge og for husholdningene. Selv når jeg justerer for veksten vi har hatt i Fair ser jeg tydelig at antallet inkassosaker økte mot slutten av fjoråret, og det er nok et bilde vi vil se ut i år også. Jeg frykter at flere vil falle utenfor i 2023 , oppsummerer Aandalen. Fjærestad påpeker at vi heller ikke må glemme at verdensøkonomien tross alt har en betydning også for oss her i Norge. – Økonomien til land i hele verden tatt noen tøff e slag de seneste årene, først med pandemien og så med alt dette som har kommet i ettertid. Nå ser vi også en tikkende bombe i Kina, der det også er lavkonjunktur. Når de begynner å slite vil det utvilsomt påvirke oss her i Norge også, og da begynner det å se skikkelig mørkt ut , avslutter Fjærestad. Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i tredje kvartal 2025. Sammenlignet med samme periode i fjor har veksten vært på 37 prosent, mens økningen fra andre kvartal i år ligger på 16 prosent. Dette kan tyde på at betalingsevnen til et økende antall norske bedrifter har blitt svekket. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i tredje kvartal 2025. Sammenlignet med samme periode i fjor har veksten vært på 37 prosent, mens økningen fra andre kvartal i år ligger på 16 prosent. Dette kan tyde på at betalingsevnen til et økende antall norske bedrifter har blitt svekket. – Økningen vi ser viser at flere bedrifter står i en krevende likviditetssituasjon. Mange opplever nok at det vedvarende kostnadspresset begrenser handlingsrommet, slik at selv små, uforutsette hendelser raskt kan føre til betalingsproblemer og drive saker til inkasso, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. NHO har tent varsellampen for norsk næringsliv NHOs siste medlemsundersøkelse viser at markedsutsiktene for norsk næringsliv er svekket. Bare 23 prosent av bedriftene oppgir at markedssituasjonen er god, mens like mange vurderer den som dårlig. Utsiktene fremover peker også nedover. Majoriteten venter forverring de neste seks månedene. Pessimismen er særlig tydelig i bygg- og industrinæringene, mens sjømat og finans trekker snittet opp. Regionalt er situasjonen mest utfordrende i Østfold, Trøndelag og Buskerud, mens Rogaland og Vestland peker seg ut som de mest optimistiske fylkene. Samtidig viser undersøkelsen at mange bedrifter fortsatt planlegger å holde sysselsettingen oppe, noe som tyder på en viss tilpasningsevne tross svakere markedsutsikter. – NHOs ferske analyse bekrefter mye av det vi ser i våre data. Flere bedrifter er betydelig presset, men forsøker å tilpasse seg ved å holde aktiviteten og sysselsettingen oppe. Risikoen er at flere etter hvert får problemer med å betjene sine forpliktelser, sier Jensen. Tror utfordrende tider skaper nye muligheter Selv om det er mørke skyer på himmelen, bidrar det til at flere ser behovet for å tenke nytt og omstille seg. I en rapport fra Computas kommer det frem av næringslivets investeringsvilje i digitalisering er høy. Spesielt har kunstig intelligens for alvor har fått en sentral plass i mange virksomheters strategi. – Selv under et sterkt økonomisk press ser vi at norske bedrifter finner løsninger, tilpasser seg markedet og utvikler mer digitaliserte tjenester. Evnen til å kombinere kostnadskontroll med nye inntektsmuligheter vil være avgjørende for å redusere risikoen for mislighold fremover, avslutter Jensen. Mer optimisme å spore hos Norges Bank I midten av september satt Norges Bank, noe uventet, ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Like før rentekuttet meldte over 400 bedriftsledere i Norges Banks Regionale nettverk-rapport , om stabile vekstutsikter og jevn sysselsettingsvekst. Dette er i tråd med bankens egne forventninger, og var nok en medvirkende årsak til rentebeslutningen. Rapporten viser at produksjonsveksten ventes å holde seg «ganske stabil» fra tredje til fjerde kvartal. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Fair Collection har styrket sin posisjon som et av Norges mest suksessfulle og lønnsomme vekstselskaper ved å bli kåret til DN Gaselle 2024. Fair Collection er kåret til DN Gaselle 2024 29. oktober 2024 Fair Collection har styrket sin posisjon som et av Norges mest suksessfulle og lønnsomme vekstselskaper ved å bli kåret til DN Gaselle 2024. Hvert år presenterer Dagens Næringsliv sin liste over de beste norske vekstbedriftene. Gasellene representerer Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter, og det stilles strenge krav for å oppnå denne prestisjetunge statusen. Noen av kravene for å bli en gaselle er at bedriften må ha levert godkjente regnskaper, minst doblet omsetningen over fire år og unngått negativ vekst. Fair Collection har ikke bare oppfylt disse kravene, men har også vist eksepsjonell vekst med en omsetning på 54 millioner kroner og en vekst på 254,50 % de siste tre årene, noe som har sikret selskapet en plass blant årets Gaselle-bedrifter. – Å bli kåret til DN Gaselle er en stor og betydningsfull anerkjennelse av det harde arbeidet og dedikasjonen vårt team har vist. Dette bekrefter at vår innovative tilnærming til inkassobransjen ikke bare er etisk riktig, men også forretningsmessig smart. Vi er stolte av å lede an i en bransjeendring som setter mennesker først , sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Kåret til et av Europas raskest voksende selskaper Tidligere i år ble selskapet kåret til et av Europas raskest voksende selskaper av Financial Times. « FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2024 » er en høytidelig liste over de tusen europeiske selskapene som har oppnådd den høyeste vekstraten i inntekter mellom 2019 og 2022. Listen utarbeides årlig av Financial Times og analysebyrået Statista, og er en anerkjennelse av raskt voksende selskaper i Europa. Listen publiseres på nett og i papirutgaven av Financial Times. Med en total vekstrate på 3596,6 % og en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 233,1 % i perioden 2019-2022, er Fair Collection rangert som nummer 27 i Europa. Blant norske selskaper ligger de på førsteplass, og i bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er Fair Collection rangert som nummer 4. En visjon om endring i inkassobransjen Siden oppstarten i 2018 har Fair Collection utfordret status quo i inkassobransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på løsninger som fungerer for alle involverte parter. Denne tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Fair Collections vekst er et bevis på at en etisk tilnærming kan være både lønnsom og bærekraftig. Emeline Eirika Østmo Relatert

Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Blir 2024 et lærerikt år? 22. januar 2024 Det er mange som tror 2024 skal bli det året da antall konkurser virkelig tar av. Et skrekkens år skal det bli. Men enn så lenge er det lite å uroe seg for. Det er vel også slik at antall konkurser heller ikke bør holde seg for lavt over tid. Men mer om det senere. Kredittveksten har i senere år har vært ganske beskjeden. Et viktig poeng all den tid det er de ferskeste årganger med kreditt som har en lei tendens til å gi tap i bankenes bøker i 2024. Stupende boligbygging med følgeskader for håndverkere, byggevare leverandører og håndverkeres privatøkonomi gir selvfølgelig betydelige kredittap. Mange restauranter og småbutikker stenger, men så lenge varelagrene kan selges ut og nye eiere overta der andre gir slipp, bør kredittapene for bankene her bli begrenset. Det er og blir byggebransjen og eiendomsutvikling som gir oss hodepine i år. Nedgangen er her konsentrert til Østlandet hvor bygningsaktiviteten var størst rett før markedet stoppet. Innlandet er blant fylkene som rammes hardest, da det er mange bedrifter her som holder på med byggerelatert aktivitet i hele hovedstadsregionen. I resten av landet later det imidlertid til at kredittapene holder seg nær det normale. Friske aksjemarkeder, med stadig nye toppnoteringer på Oslo Børs, er et kjærkomment sunnhetstegn. Jan Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen. Foto: Eika Gruppen Vi bankfolk ser noe mer forsinkede betalinger, noe mer forespørsler om avdragsfrihet, mislighold, konkurser og tap. Men enn så lenge har vi ikke noen krisetall å forholde oss til. Nå er det alltid slik i gode tider at bankregnskapene er bedre enn de ser ut som, mens de i lavkonjunkturer har en svakere kredittkvalitet enn det rene regnskapstall avslører. Men tiden jobber for kredittkvaliteten, da det allerede i 2025 ventes klart bedre tider for norsk økonomi. Det er tradisjon i banknæringene for å ta tiden til hjelp hvis man har et engasjement som sliter. En klok strategi. Akkurat hvor gode tidene blir er uvisst. De fleste analyser som jeg kommer over tilsier at både 2024 og 2025 blir preget av en kombinasjon av moderat økonomisk vekst og svakt stigende arbeidsledighet både hjemme og ute. Inflasjonen faller tilbake, noe som tillater at rentene kommer litt ned. En prosess som allerede er i gang. NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate, en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider) nådde en topp på 3,8 prosent så tidlig som i begynnelsen av august 2023. Vi som tror på sterkere kronekurs i år antar at etter hvert som Den europeiske sentralbanken kutter rentene, uten at Norges Bank følger på, så vil krona sakte, men sikkert, styrke seg. Styrke seg forhåpentligvis nok til at også Norges Bank kan sette rentene sine noe ned. Men hvem vet? Makta over kronekursen ligger hos unge EXIT-meglere på verdens valutadesker som sjonglerer valutaer døgnet rundt. Kanskje reagerer de på renteforskjeller, kanskje gjør de det ikke. De som ønsker å skaffe seg noe av de bebudete rentekutt, kan sikre seg en betydelig lettelse i rentekostnader, da det er priset inn (i skrivende stund) at Norges Bank skal kutte rentene med mer enn halvannet prosentpoeng de neste to år i 3-måneders NIBOR. Statistisk sentralbyrå spår at viktige størrelser for norsk økonomi, som investeringer i olje og industri, vil gi solide vekstbidrag til norsk økonomi i 2024. Lønnsoppgjøret ser også endelig ut til å kunne gi ‘vanlige folk’ reallønnsvekst. En joker i 2024 er kommuneøkonomien. Kommunene har fått rom for en viss vekst i sin løpende aktivitet takket være et raust statsbudsjett, men det oppsiktsvekkende er deres lånevekst. Motsvarende 50 milliarder kroner det siste året. Fasiten for i år kan fort bli at arbeidsmarkedet holder seg stramt, selv om det er konjunkturnedgang i deler av det private næringsliv fordi de offentlige budsjetter eser ut. Norsk økonomi er således i endring hvor den offentlige sektor fortsetter å vokse raskt. Det er en tankevekkende endring i vår næringsstruktur når industriproduksjonen i dag er lavere enn den var våren 2008, mens sysselsettingen i offentlig sektor har eksplodert. Svingninger i industriens aktivitet betyr derfor langt mindre enn før, både for sysselsettingen og for bankenes regnskaper. På hele 2020-tallet vil vi trolig fortsette å se en offentlig sektor som vokser sterkt samtidig som det blir økte pensjoner og noe skatte- og avgiftslettelser. Rentene kan neppe gjøre noe annet enn å falle. Utsiktene må derfor sies å være lyse for norske kreditter i resten av dette tiåret. Men altså, noe økte tap vil det bli i år. Kanskje er det bare sunt med økte tap nå? De store krisene kommer som regel etter en periode med fravær av de små. De som gjerne tuter om oppsigelse av arbeidere, tap av oppsparte midler og vaklende banker, har misforstått. Det kan være bra for en ung gründer å oppleve konkurs hvis fiaskoen skyldes hans uvørenhet. Det gjør han klokere, når han neste gang satser på en ny bedrift. Likeledes er det ofte slik at aksjeinvestorer lærer mer av sine tap enn av sine gevinster. Senere i livet da fyren (eller dama) trolig har langt større summer på spill, vil han nyte godt av å ha vært ute en vinternatt før. En bankmann som aldri har opplevd tap i sitt liv, vil kunne sette hele banken på spill hvis han blir banksjef helt uten erfaring med konkurs og mislighold som skyldes hans egen uvørenhet. Nei, noen konkurser og mindre finanskriser må til for at samfunnet skal utvikle seg med gradvis stigende levestandard som resultat. Prosesser som kalles ‘kreativ destruksjon’, hvor ulønnsomme satsinger gruses for så å bli tatt videre av andre. Og noe tap i bankene adler en god kredittmedarbeider. Man må ikke være redd for å tape penger og anseelse hvis man skal drive med investeringer. Det er ikke nødvendigvis så ille å gå konkurs, så lenge man lærer noe av turen til skifteretten. Det viktigste for alle som driver med pantelån er at markedene holder seg likvide. Med andre ord må det være greit å omsette båter, boliger, boliger hytter og næringseiendom. Det verste som kan skje er at bankene må tiltre pantet og sette ukyndige bankfolk til å passe på verdiene. Banker av i dag er har ikke systemer for slikt. Selg heller pantet fortest mulig. Og så lenge markedene klarerer så kommer bankene til å klare seg fint. Det er altså mange som tror at antall konkurser nå tar helt av. Mulig det, men heri ligger det mye lærdommer å ta med seg på veien. Det blir heller aldri ille hvis man håndterer misligholdene klokt, og tar i bruk det som forhåpentligvis forblir likvide markeder resten av året. Trolig blir det et lærerikt år vi har i vente. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Partnerskapet ble først etablert tidligere i år med mål om å styrke arbeidet for menneskerettigheter og skeives rettigheter, og videreføringen markerer et tydelig og langsiktig engasjement for Fair Group. Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Fair Group forlenger sitt samarbeid med Amnesty International Norge for ytterligere tre år. Partnerskapet ble først etablert i 2025 med mål om å styrke arbeidet for menneskerettigheter og skeives rettigheter, og videreføringen markerer et tydelig og langsiktig engasjement. – Vi er stolte av å kunne forlenge samarbeidet vårt med Amnesty. Dette partnerskapet bygger på et verdifellesskap og et sterkt ønske om å bidra til et mer inkluderende og rettferdig samfunn. Menneskerettigheter angår oss alle, og som arbeidsgiver ønsker vi å ta et aktivt ansvar, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Et styrket felles engasjement Den nye avtaleperioden innebærer at Fair fortsetter som offisiell regnbueambassadør for Amnesty. Sammen skal organisasjonene jobbe for å styrke trygghet, mangfold og like rettigheter – både internt i Fair og i samfunnet for øvrig. Dette inkluderer kompetansehevende tiltak, interne arrangementer, synlig støtte under Pride og deltakelse i Amnestys kampanjer for skeives rettigheter. – Fair har vært en tydelig og viktig samarbeidspartner for oss. At de nå fornyer avtalen viser at næringslivet spiller en sentral rolle i kampen for menneskerettigheter. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet de neste årene, sier Jørgen Lindbäck-Larsen, markedssjef i Amnesty International Norge. Langsiktighet som forpliktelse Ved å inngå et nytt treårig samarbeid ønsker Fair å vise at engasjementet ikke begrenser seg til markeringer eller enkeltstående hendelser. Menneskerettighetsarbeid krever kontinuitet, innsikt og handling – noe Fair ønsker å bidra til over tid. – Mangfold gjør oss sterkere. Når mennesker kan være seg selv fullt og helt skaper det tryggere og mer robuste arbeidsmiljøer. Vårt samarbeid med Amnesty er en viktig del av dette arbeidet, avslutter Aandalen. Kenneth Danielsen Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Relatert