2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. God jul og godt nytt år! 20. desember 2022 2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. Det har vært et år med store omveltninger i samfunnet. Rekordhøye priser på strøm, mat og drivstoff, kombinert med hyppige renteøkninger, har gitt store utfordringer for økonomien i husholdningene og næringslivet. Det har ført til et utfordrende år for mange, og vi har gjort vårt ytterste for å hjelpe våre kunder. I året som har gått har vi fortsatt å vokse og fått muligheten til å hjelpe enda flere ut av økonomiske vanskeligheter. Vi har fått flere nye oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og vi har fått flere nye talenter med på laget. Vi har også vokst ut av våre gamle kontorlokaler, og når vi er tilbake etter jul vil vi flytte inn i våre helt nye lokaler på Løren. Hvert år gir vi en pengegave til et veldedig formål, og i år ønsker vi å gi gaven til Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og de ønsker å hjelpe dem til å skape et bedre liv for seg og sine, gjennom «hjelp til selvhjelp». Fattighuset bistår mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosial klienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Fattighuset har opplevd en kraftig økning i personer som sliter økonomisk det siste året, og vi håper denne julegaven fra oss kan bidra til å styrke tilbudet til de som trenger det. Vi vil benytte anledningen til å takke dere for det gode samarbeidet vi har hatt i året som gikk. Vi setter stor pris på tilliten dere har vist oss og ser frem til å fortsette å jobbe sammen i året som kommer. God jul og godt nytt år fra alle oss i Fair! Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr fra og med 1. januar 2024 28. desember 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. januar 2024 på 12,50 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. januar 2024 øker forsinkelsesgebyret fra 460 kroner til 470 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Relatert

Black Friday-kampanjene er allerede godt i gang, og med det lokker handelsstanden med fristende tilbud som kan legge press på økonomien til mange av forbrukere. Det finnes imidlertid måter å handle smart og unngå økonomiske problemer på. Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Black Friday-kampanjene er allerede godt i gang, og med det lokker handelsstanden med fristende tilbud som kan legge press på økonomien til mange forbrukere. Den økonomiske situasjonen i Norge har blitt mer krevende de siste årene, med økte kostnader, høy inflasjon og stigende renter. Dette kan gjøre høytidens forbruk enda mer utfordrende. Ifølge Levekårsundersøkelsen 2024 fra SSB, oppga 980 tusen personer at de ikke hadde råd til å håndtere en uforutsett utgift på 20 tusen kroner i 2024. I tillegg hadde omtrent 20 prosent kreditt- eller forbrukslån som opplevdes som tyngende. Videre viser SIFOs Dyrtidsrapport 2024 at 17 prosent av husholdningene sliter, eller er ille ute økonomisk, og 33 prosent er utsatte og sårbare for ekstrautgifter. Kun halvparten av befolkningen regnes som økonomisk trygge. Dette gir et tydelig bilde på hvordan mange allerede har en presset økonomi før julehandelen starter. Forbruksgjelden vokser Black Friday som tradisjonelt markerer starten på julehandelen, vil kunne forsterke det økonomiske presset. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede forbruksgjelden økte med 10, 9 milliarder kroner fra november 2023 til november 2024. Black Week alene ga en vekst i kredittkortgjelden på omtrent 3 milliarder kroner. – Kostnadsveksten har gjort at flere har opplevd reallønnsnedgang. Mange kommer til kort med å dekke løpende kostnader, og tar opp forbrukslån eller benytter i større grad kredittkort. Gjeldsutviklingen kan tyde på at flere har havnet i en ond spiral, og har utfordringer med å betale tilbake disse lånene. Det er bekymringsverdig, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Forebyggende tiltak Det finnes imidlertid måter å handle smart og unngå økonomiske problemer på. Silje Sandmæl , tidligere forbrukerøkonom i DNB, anbefaler å stille seg selv følgende spørsmål før man handler: Trenger jeg dette? Kan det kjøpes brukt, leies eller lånes? Bør jeg heller bruke pengene på noe annet som jeg trenger mer eller som gir meg eller andre mer glede? Forbrukerrådet oppfordrer også folk til å skrive opp hva man er på jakt etter og foreta en prissjekk før man handler. Det er nemlig ikke alltid slik at produkter som er på tilbud faktisk er rabattert. I mange tilfeller har butikkene satt opp prisen i forkant . Ved å planlegge kjøpene på forhånd og lese seg opp på hva som er faktiske tilbud, kan man unngå å la seg friste av impulskjøp. – Et annet viktig tips er å sette et realistisk budsjett og holde seg til det. Bruk kun penger du faktisk har, og unngå kredittkort og avbetalingsordninger med høye renter. Black Friday kan være en god mulighet til å spare penger, men kun dersom du handler med fornuft, avslutter Aandalen. Emeline Eirika Østmo Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. PSD2 og open banking vil føre til at låneboken blir sunnere 10. mai 2022 Vegard Skaar Haveland i Tink mener PSD2 og open banking gir kredittmarkedet nye verktøy for å redusere mislighold, senke kostnader på utstedelse av lån og gjøre det enklere å si ja. – Måten mange vurderer kreditt på i dag hører ikke hjemme i 2022 , svarer Vegard Skaar Haveland på spørsmål om hvordan PSD2 og open banking kan påvirke det satte og vante innen kreditt og risiko. Gjennom sin rolle som Payment Lead for Norden og Baltikum i Tink, et selvstendig fintech-selskap i Visakonsernet, samt som styremedlem i organisasjonen Fintech Norway, har Haveland fulgt utviklingen innen open banking tett de siste årene. Vegard Skaar Haveland – De offentlige tjenestene og kildene du har tilgang til i land som Norge og Sverige er absolutt gode, men du får ikke oppdatert informasjon om en kundes aktuelle økonomiske situasjon. Hvis en person har fått seg ny jobb, høyere lønn eller, på motsatt side, mistet jobben, så dukker ikke dette opp i en lånesøknad , påpeker han. – Med open banking kan du verifisere inntektskilden øyeblikkelig, se bruksmønstre og fange opp en helt annen finansiell atferd enn ved å bare se på utdaterte tall. Det vil gi et bedre grunnlag for å ta kredittbeslutninger , utdyper han. Transaksjonsdata sier mye om deg som person Med PSD2 og open banking får kredittselskapene nye og mer nøyaktige verktøy for å bedømme hvorvidt de skal innfri en lånesøknad eller ei. – Det finnes mye verdifull informasjon i transaksjonsdata, som sier mye om deg som person. I land som Sverige, som ikke har gjeldsregistre slik vi nå har fått i Norge, kan transaksjoner blant annet røpe mye om andre lån du har. Men også her til lands kan transaksjonsdata bidra til å gi et mer nyansert bilde av, og en mer komplett fortelling om, en person enn hva dataene i gjeldsregistrene kan , sier Haveland. Han trekker frem inntektskilder og inntektsstrømmer som et særskilt interesseområde. – Med transaksjonsdata får du et mye tydeligere bilde på kundens ulike inntektsstrømmer, utøver lønnsinntekt. I Norge er det mange som har andre inntektskilder enn bare lønnen, eksempelvis inntekt fra utleie av bolig eller faste bidrag fra familiemedlemmer, som naturlig nok vil påvirke denne personens totale kredittverdighet , forklarer han. Haveland mener disse verktøyene kan bidra til å redusere både mislighold og kostnader knyttet til utstedelse av lån, og samtidig gjøre det enklere å si ja til kredittverdige kunder som ellers kanskje ser noe svakere ut på papiret. – Med de riktige dataene kan du filtrere bort søkere som er mer risky enn de fremstår, og samtidig gi de som fortjener å bli sett tilgang til mer riktig. Det vil føre til at låneboken blir sunnere. Open data kan fremdeles gi et konkurransefortrinn Haveland trekker frem at det fremdeles også finnes kommersielle muligheter ved å inkludere transaksjonsdata i kredittvurderingene. – Selv om PSD2 ikke lenger er et nytt konsept, og open data har blitt brukt i kredittmarkedet i flere år, er det jo fortsatt sånn at markedet beveger seg sakte. Aktører som bruker denne typen data vil kunne se på søkere på en annen måte og vurdere risikoen knyttet til dem annerledes. Det vil gi et konkurransefortrinn i form av at de kan tilby lån og kreditt til personer andre ikke tar inn, eller bedre vilkår til enkelte kunder , sier han. Ekstremt mye data Haveland mener årsaken til at utviklingen innen open banking ikke har gått raskere enn den har gjort er sammensatt av flere faktorer. Blant annet er både tilgangen på APIer og kvaliteten på informasjonen betydelig bedre i dag enn for bare to år siden. – Men først og fremst skyldes det nok at vi snakker om ekstremt mye data. For å bruke denne informasjonen på en god måte må man være gode på og gruppere og presentere den, og det har ikke vært styrken til bankene , påpeker han. Open banking er fremdeles noe som er relativt nytt, og det er mange ulike områder å ta for seg. For å bli gode på dette, understreker Haveland, kreves det at man sitter i dataflyten, utvikler gode produkter i samspill med kunder og at man lærer seg faget. – Jo mer data vi prosesserer, jo flinkere blir vi på å berike og presentere disse dataene. Nå har vi endelig kommet så langt at selskaper som Tink har blitt gode nok på databehandling, i stor nok skala, til at vi er klare for å virkelig gi merverdi. Det tror jeg er en av hovedgrunnene til at vi nå ser en taktendring i utviklingen. Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Den 1. januar i år ble rentesatsen økt til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 % Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . Relatert

Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS velger Fair Distribution 19. juni 2019 Vegamot AS og Bompengeselskapet Nord AS gjenomførte et anbud på disdtribusjonstjenester i april, og 13. mai ble avtalen tildelt Fair Distribution AS. Avtalen løper i tre år med et fakturavolum på 2 til 4 millioner fakturaer per år. Fairs leveranse skal bidra til å digitalisere Vegamot og Bompengeselskapet Nord AS sin distribusjon i størst mulig grad. Samarbeidet starter umiddelbart, med oppstart av leveranse i løpet av måneden. «Fair har den nyeste multikanalen for distribusjon av fakturaer og dokumenter i markedet, og har stor kompetanse innenfor dette. Vi er veldig fornøyde med at de tar utfordringene med å få oss i produksjon på kun en måned» , sier Jørgen Dahlberg, Driftssjef Vegamot AS. «Dette er en svært viktig kontrakt for oss, og vår første kontrakt innen offentlig sektor. Bompengeselskaper er et viktig satsningsområde for oss, og vi er veldig fornøyde med at vi vant denne kontrakten. Vegamot og Bompengeselskapet Nord er en samarbeidspartner som vil utfordre oss med sine høye forventninger til leveransekapasitet og driftskvalitet, og vi gleder oss til levere på disse forventningene» , sier Rune Heimstad, CEO Fair Group. Om Vegamot AS Vegamot er ett av de regionale bompengeselskapene som er opprettet som følge av Stortingets vedtak om å samle bompengeselskapene i 5 regionale selskap. Vegamot har i Stortingets vedtak fått ansvar for å administrerere alle bompengeprosjekt i fylkene Trøndelag samt Møre og Romsdal. Om Bompengeselskapet Nord AS Bompengeselskap Nord er et regionalt bompengeselskap for Nordland, Troms og Finnmark fylke. Selskapet eies av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Selskapet skal administrere innkreving av bompenger i samsvar med samtykke fra Stortinget og avtale med Statens vegvesen, herunder også forvaltning av bompengemidler og annen virksomhet som har en naturlig sammenheng med forannevnte virksomhet. Selskapets bompengeprosjekter skal legges til egne aksjeselskaper som eies av selskapet. Relatert

Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert

Møt Ivan Stevanovic, en 36 år gammel profesjonell med mer enn 10 års erfaring i teknologibransjen. Møt vår Director of Development & Infrastructure 15. mars 2023 Møt Ivan Stevanovic, en 36 år gammel profesjonell med mer enn 10 års erfaring i teknologibransjen. Han gikk nylig inn i stillingen som Director of Development & Infrastructure, hvor han vil jobbe tett med toppledelsen for å etablere den teknologiske retningen til selskapet. Ivan har en bachelorgrad i Business IT og har tidligere jobbet i noen av de ledende selskapene på feltet, blant annet Mnemonic AS, Sysco, Vipps og BankID BankAxept. Som Director of Development & Infrastructure vil Ivan lede et team av ingeniører og gi veiledning og støtte for å hjelpe dem med å vokse og utvikle sine ferdigheter. Velkommen til Fair, Ivan! Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Les saken Relatert

Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Behovet for internasjonal informasjon har rykket mye høyere opp på agendaen 23. oktober 2023 Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Mens det tidligere kunne være utfordrende å selge og levere varer og tjenester til kunder utenfor Norge uten å få en form for kredittforsikring, er veldig mange norske foretak i dag globale selskaper, med langt større forretningsområder utenfor Norge enn tidligere. Vi eksporterer mer enn tidligere, får flere utenlandske kunder og er mer aktive på det internasjonale markedet. Med hele verden for våre føtter er mulighetene mange, men globaliseringen påvirker også risikobildet, og stiller nye krav om oppdatert informasjon og bedre kjennskap til “nåsituasjonen” i ulike land og markeder. Et godt eksempel på dette er den aktuelle situasjonen i Europa. Krigen i Ukraina, og de medfølgende sanksjonene mot Russland, har ført til at behovet for oppdatert informasjon om leverandører, samarbeidspartnere og kunder, både i og utenfor Norges grenser, har rykket mye høyere opp på agendaen. I tillegg til det eksisterende behovet for kredittopplysninger tilkommer nå i langt større grad behovet for oppdatert og nøyaktig informasjon i forhold til eventuelle sanksjoner, politisk eksponerte personer (PEP), eierskapsstrukturer og verdikjeder. Bildet har endret seg Man kan nok si at vi her i Norge og Norden på mange måter har vært litt naive. Vi har tatt litt større risiko enn hva vi kanskje burde ha gjort, men på grunn av de trygge rammene vi har hatt rundt oss har dette gått fint. Foruten i forbindelse med de store internasjonale krisene, har vi ikke opplevd noen merkbart store tap, og ingen har virkelig følt på strenge krav til å sjekke alt mulig. Hvis det har vært lite informasjon å oppdrive, dyrt å innhente data, eller vi rett og slett ikke har visst hvordan vi skal få tak i dem, har mange derfor valgt å ikke benytte seg av løsninger for å finne ut mer om en potensiell kunde eller leverandør. Bente Thorbjørnsen, Sales Senior Key Account i Creditsafe Norge (foto: Creditsafe) Nå har dette bildet endret seg. Risikobildet er mer sammensatt, og den økonomiske situasjonen gjør at vi har mindre marginer for tap, på både norske og internasjonale kunder. Samtidig har det kommet nye lovpålagte krav som må hensyntas, blant annet i forbindelse med hvitvasking og sanksjoner. Kort oppsummert er det nå viktigere enn noen gang at enda flere sjekker sine internasjonale forretningsforbindelser enda grundigere i tiden fremover. Vi har gått gjennom en liten revolusjon Heldigvis har det skjedd en utrolig utvikling hva gjelder tilgang til informasjon fra hele verden. Tidligere har det vært vanlig med både høye kostnader og lange ventetider for å få tilgang til data og informasjon i andre land. I dag har vi teknologi og løsninger som gir deg tilgang til denne informasjonen umiddelbart. Nå er det ikke lenger noen begrensninger i de teknologiske løsningene på hva som er mulig å få tak i og vise. Riktignok er det fremdeles noen land og regioner der det er veldig lite informasjon tilgjengelig, men i det store og hele har verden åpnet seg opp betraktelig de seneste årene. Det gjør også at vi må ta et lite oppgjør med våre egne fordommer og tidligere erfaringer. Eksempelvis har vi i Creditsafe kunder som har mye aktivitet i Kina. For bare noen år siden ville man kanskje tenkt at det var svært lite informasjon å oppdrive om kinesiske foretak, og at disse dataene ville være nærmest umulig å få tak i. I dag ser vi tvert imot at disse rapportene ofte inneholder mer informasjon enn vi får tak i på norske firmaer. Vi har på mange måter gått gjennom en liten revolusjon når det kommer til løsninger, dekning og tilgang på informasjon, og det har skjedd store endringer bare de siste årene. Store forskjeller fra land til land Samtidig med denne revolusjonen har også forventningene og kravene fra de som bruker kredittopplysningstjenester steget betraktelig. Vi får ofte spørsmål om hvorfor en spesifikk type data ikke er med i rapportene en kunde mottar, og det kjedelige svaret er som oftest at det er store forskjeller på hvilke data som er tilgjengelig fra land til land. Når man beveger seg utenfor Norden vil man raskt oppdage at veldig mange land ikke har krav om å rapportere regnskapstall, noe vi her i Norge tar som en selvfølge. Ikke alle land har et “Brønnøysundregister”, eller lett tilgjengelig informasjon om ulike roller, eierskap, signaturrett og prokura. I disse områdene er man i langt større grad avhengig av å kartlegge hvilke kilder som finnes. Flere av disse landene har en eller annen variant av lovverk eller datakilder – som for eksempel betalingsdata – som kan brukes som erstatning for de datasettene man er vant til. Utfordringen er å kjenne til de ulike forskjellene. Du må derfor legge litt mer tid i arbeidet med å sikre at informasjonen du finner er relevant og oppdatert, og du må kanskje jobbe litt mer med å finne ut hvem som faktisk kan tegne avtaler og selskapets eierstruktur. Med andre ord: Du må gjøre litt mer jobb, og bruke litt mer tid, for å sikre at du har et tilsvarende solid beslutningsgrunnlag som når du vurderer selskaper i de andre nordiske landene. «Hva kan vi gjøre selv?» Det Creditsafe tilbyr, som er helt unikt, er muligheten til å hente og integrere informasjon fra bortimot hele verden i én og samme løsning. Det er det ingen andre som har. Nå er det selvsagt ikke mange selskaper som opererer i 200 forskjellige land, men stadig flere opererer i tre, fem eller ti. Vi vil alltid søke etter alle data som er tilgjengelige, via et bredt spekter av kilder, og gjennom lokal tilstedeværelse i flere regioner. Likevel oppfordrer vi samtidig våre kunder til å spørre: «Hva kan vi gjøre selv?». De som er best på risikovurdering og kreditthåndtering gjør seg godt kjent med landene de opererer i, med den aktuelle situasjonen i landet og lokale forhold. De vet hvilke bransjer som går bra, og hvilke bransjer som har det tyngre. De søker seg frem til makrorapporter fra de store bankene, og statistikkbyråer som gir ut økonomiske rapporter. Selskaper som Creditsafe kan være en viktig partner for å sikre deg dataene du trenger for å bygge et solid beslutningsgrunnlag, men den lokale kjennskapen er et viktig supplement. Fair har siden oppstarten jobbet tett med Creditsafe, og tilbyr i dag deres produkter til alle våre kunder. Gjennom et tett strategisk samarbeid har vi anledning til å tilby våre kunder markedsledende priser på markedets beste kredittopplysningstjeneste. Les mer her. Bente Thorbjørnsen (Creditsafe Norge) Relatert

Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. God sommer! 1. juli 2020 Sommeren nærmer seg, og det er på tide å gjøre opp regnskap for et svært hektisk første halvår. Første halvår 2020 har vært svært innholdsrikt, og vi lister her opp noen av høydepunktene: Økt antall ansatte fra 14 til 15 (mange flere på vei rett over sommeren) Utviklet ny betalingsløsning for B2B markedet Vunnet to av de største anbudene på distribusjonstjenester Signert avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres (totalt håndterer vi nå 20 millioner fakturaer per år) Etablert oss som en seriøs konkurrent til store betalingsselskap Vært tilstede som den mest fremtredende stemmen i mediene av alle betalingsselskap i Norge (mer enn dobbelt så mange artikler som nærmeste konkurrent) Flyttet til nye større lokaler (ja, vi flytter minimum hvert år) Jobbet med ny inkassolovgivning for å sikre et rettferdig tilsnitt på ny salærmodell (kom ikke helt i mål, men et godt stykke på veien) For andre halvår 2020 ligger listen høyt. Da skal vi: Signere avtaler på innfordring slik at vi dobler antall saker vi håndterer fra dagens volum Signere avtaler som gjør at vi skal håndtere ytterligere 10 millioner fakturaer Etablere virksomhet i Sverige Kommunisere flere av de større samarbeidene vi har inngått første kvartal Lansere nye tjenester som gjør hverdagen enklere for våre kunder Vi har vokst som selskap, og skal nå ta selskapet fra oppstart til oppskalering. Det betyr at vi i tiden fremover vil ha et enormt behov for talent, og vi vil gjerne høre fra deg dersom du er flink og er brennende opptatt av ESG. Vil du vite mer, send gjerne en mail til karriere@fair.no . Mulighetene er uendelige, markedet enormt og vi har lyst til å gjøre en forskjell. Vi takker alle våre medarbeidere for den harde innsatsen de har lagt ned i første halvår, og ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter en riktig god sommer! Hilsen alle oss i Fair Relatert

Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. Kraftig bismak etter sommeren: Rekordvekst i antall inkassosaker – opp 51 prosent i august 8. september 2023 Norske husholdninger er kraftig forgjeldet. Nå presser svak krone, dyrtid og rentevekst forbrukernes økonomi videre. Ferske inkassotall fra Fair Collection viser en voldsom vekst i antall inkassosaker etter sommerferien. Bare i august økte antall inkassosaker med 51 prosent. – Nå må nordmenn stålsette seg for tøffe måneder og harde prioriteringer. Mange står i en situasjon der privatøkonomien balanserer på en knivsegg, med mye gjeld og oppbrukte bufferkontoer. Våre analyser viser markante økninger i inkassotallene, som er et farlig forvarsel inn mot høsten , sier Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection AS. August-tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 5,7 milliarder kroner til 155,5 milliarder kroner, en økning på 3,8 prosent, sammenlignet med august 2022. Svak krone sprengte feriebudsjettene Den norske kronen er markant svekket mot andre lands valutaer. I august var kronen hele 16 prosent svakere mot euro sammenliknet med samme måned i fjor. Det førte til at mange nordmenn måtte bruke vesentlig mer penger enn planlagt for å realisere drømmen om utenlandsferie. – Reiselysten har vært stor og mange dro utenlands. Med historisk svak kronekurs har ferieforbruket ligget langt høyere enn husholdningene budsjetterte med. Effekten blir at mange må dekke løpende kostnader med kortsiktig gjeld , sier Danielsen. Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection SSBs reiseundersøkelse for andre kvartal viste en oppgang i antall reiser på 2,3 prosent, samtidig økte utgiftene til reiser med 11,2 prosent fra 2. kvartal i fjor til år. En tredjedel flere inkassosaker hittil i år Inkassotallene fra Fair Collection viser en 30 prosents vekst av inkassosaker i sommermånedene juni, juli og august, sammenliknet med fjoråret. Tilsvarende vekst ser Fair Collection om man sammenlikner så langt i år med i fjor. – De dystre tallene reflekterer at mange har handlet over evne. Vårt råd til de som sliter med inkassosaker er ta kontakt med rådgiverne hos inkassoselskapet. De sitter på kompetanse og erfaring, og hjelper så du får oversikt og finner en løsning , sier Danielsen. Boliglånsrenten slår knockout på husholdningenes økonomi Norges Bank økte i august styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent, som er det høyeste nivået siden 2008. Samtidig er det signalisert en ny renteøkning i september. – De økte boliglånsrentene biter hardere og hardere for hver måned og nedbetaling av boliglånet tar en stadig større del av husholdningsbudsjettet. Kombinert med høy prisvekst og rekorddyre matvarer, er det nesten som at husholdningene settes i sjakk matt av stram økonomi og lite handlingsrom , sier Danielsen. Tall fra SSB viser at konsumprisindeksen er opp 5,4 prosent de siste tolv månedene. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert