I en nylig kunngjøring fra Olje- og energidepartementet plikter nettselskapet å legge til rette for deling av produksjon. Fra 1. oktober 2023 blir det tillatt å dele egenprodusert fornybar strøm på samme eiendom. Nå plikter nettselskapet å legge til rette for deling av produksjon 30. oktober 2023 I en nylig kunngjøring fra Olje- og energidepartementet plikter nettselskapet å legge til rette for deling av produksjon. Fra 1. oktober 2023 blir det tillatt å dele egenprodusert fornybar strøm på samme eiendom. Hvordan påvirker forskriftsendringen nettselskap? Til nå har begrepet plusskunde primært vært knyttet til eneboliger, men nå åpner forskriftsendringen opp for at også flermannsboliger, borettslag og næringsbygg kan delta i plusskundeordningen. Dette innebærer at flere kunder vil ha muligheten til å produsere sin egen fornybare energi, og dele den med andre på samme eiendom. Den nye forskriftsendringen forplikter nettselskapet til å legge til rette for deling av energiproduksjon. Oppsett i Elhub: Implementeringen av plusskundeordningen krever kompetanse mot Elhub. Nettselskap må sikre at de er i stand til å håndtere denne overgangen sømløst. Kundeservice og rådgivning: Med flere plusskunder kan nettselskap spille en aktiv rolle i å veilede og informere kundene om hva som skal til for å få fordelt produksjonen. Hvordan kan MAIK bistå nettselskapene? Vi i MAIK har flere års erfaring med dette gjennom et pilotprosjekt i Verksbyen i Fredrikstad. I pilotprosjektet er Arca Nova (utbygger), Smart Energi (kraftleverandør) og Norgesnett (nettselskap) med. Vår rolle i dette har vært knyttet til oppsett av målepunkter og fordelingsnøkler i kundeinformasjonssystem og i Elhub. I tillegg har vi håndtert måleverdiene knyttet til strømforbruk, termisk og solproduksjon, samt distribusjon av fakturaer til sluttkunder. MAIK kan bistå nettselskapet: Vi kan hjelpe nettselskapet med å informere kundene om hva slags informasjon de trenger å sende inn. Vi kan hjelpe nettselskapet med å validere at kundene oppfyller vilkårene i forskriften. Vi kan bistå med oppsett av fordelingsnøkler i Elhub. Kontakt oss i dag for spørsmål eller rådgivning rundt den nye forskriftsendringen. Marte Fløien Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Les saken Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Konkursutvikling uke 38: Årets konkurser dobbelt så store 20. september 2020 Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Mens en gjennomsnittlig konkurs i 2019 rammet 3,36 ansatte og et selskap med 4,6 millioner kroner i omsetning, viser tallene for 2020 brutale tall. Nesten dobbelt så mange ansatte rammes av konkurs (6,51 i snitt), og gjennomsnittlig omsetning på selskapene som går konkurs er nå på nesten 8,2 millioner kroner. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Til nå i år har 2539 aksjeselskap gått konkurs, og det er litt over åtte prosent nedgang siden 2019. Selv om antallet konkurser er færre, slår de langt hardere. Og selv om vi foreløpig ikke har fått et ras i antall konkurser, har vi fått et ras i hvor mange de rammer, og hvor hardt de slår AS Norge. Ifølge NHO øker nå andelen selskap med omsetningssvikt på mer enn 50 prosent for første gang siden april, og det er ingen tvil om at bedriftseiere nå stålsetter seg for en tøff høst. Av konkursene i uke 38 var 27 prosent innen bygg og anlegg, 15 prosent var serveringsvirksomheter og 13 prosent var innen detaljhandel. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 71 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 38), mot 90 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9200 arbeidsplasser og 12,7 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 38 I uke 38 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2539 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 38 var 46 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 42 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Møt Jonas! 12. juli 2023 Vi er glade for å introdusere Jonas, vår nye Senior saksbehandler som har vært med oss siden 1. mai. Med over seks års erfaring i inkassobransjen har Jonas opparbeidet seg en bred kompetanse innen kundebehandling, saksbehandling og som bevillingshaver i Kredinor. I sin nåværende rolle hos oss er Jonas ansvarlig for den rettslige prosessen, hvor han tar seg av de juridiske aspektene knyttet til våre saker. Han sikrer at alle nødvendige rettslige trinn blir fulgt, og jobber tett med våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere for å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring. Jonas valgte å bli en del av Fair fordi han søkte nye utfordringer og ble tiltrukket av måten vi i Fair tenker og ønsker å bygge opp selskapet på. Han deler vårt syn på rettferdig inkasso og ønsker å være med på å skape en positiv endring i bransjen. Vi er glade for å ha Jonas ombord og er sikre på at hans erfaring og engasjement vil fortsette å bidra til å styrke vårt team og sikre at vi fortsetter å levere høy kvalitet i vårt arbeid. Velkommen! Kenneth Danielsen Relatert

Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Konkursstatistikk uke 17: To uker med konkursvekst 26. april 2020 Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Saken er også omtalt i Dagens Næringsliv Konkursene blir større I uke 17 2020 er det registrert 69 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I uke 17 2019 var det registrert 54 konkurser. Så langt i 2020 er det registrert 1239 konkurser i Norge (se tabell under). Det er en nedgang på 4,2% prosent fra året før. Antall arbeidstakere omfattet i konkursene i uke 17 er 343, og så langt i år er over 8100 arbeidstakere omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 40% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet i underkant av 5800 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i uke 17 omsatte for til sammen 232 millioner kroner. Så langt i år har omsetning på 12,8 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er nesten en dobling fra 2019. I uke 17 gikk selskaper som Garderobe Mannen (Åre organisering AS), restauranten Bacchus Spiseri i Oslo og Kongsberg Elbil Transport konkurs. Stortinget fattet 24. april et vedtak til midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven). Målet med loven er å hjelpe selskaper i en vanskelig økonomisk situasjon, slik at det skal bli færre konkurser. Loven skal gjelde midlertidig, men det er grunn til å tro at hovedprinsippene vil bli videreført i permanent lovgivning etter at de eventuelt er avstemt mot EUs regler (direktiv 2019/1023). Vår vurdering 16% av konkursene i uke 17 var knyttet til restaurantbransjen, og vi forventer at denne bransjen vil stå for majoriteten av konkursene fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. To uker på rad med konkursvekst indikerer videre problemer for norsk økonomi. Løsningsgraden på inkassosaker holder seg relativt stabil, men det er fortsatt stor pågang på å utsette eller delbetale krav. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i uke 17 rammer Østlandet hardest med 164 tapte arbeidsplasser. Relatert

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. NHO: – Det verste ligger fremdeles foran oss 17. januar 2024 Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. 2023 har vært et krevende år for bygg- og anleggsbransjen. En lang rekke med rentehevinger førte til innstramminger i både boligmarkedet og private næringsbygg, og også i den offentlige sektoren er pengesekken i stor grad snøret igjen. Fasiten ved årets utgang er 981 konkurser innen bygg og anlegg. Det er fullt på høyde med, og faktisk noe høyere, enn rekordåret 2019. Stansen i nyboligsalget er det som har rammet aller hardest. Ifølge direktør for bærekraft og samfunnspolitikk, Guro Hauge, i NHO Byggenæringen falt igangsettelsen av nye boliger med hele 40% i løpet av ett år. – 2023 var et ekstraordinært og vanskelig år. Vi har ikke sett en lignende situasjon som dette tidligere, og det har vært veldig krevende for våre medlemmer. Både konkurser og permitteringer har økt, og vi ser at flere og flere nå nedbemanner , sier Hauge. 2024 vil bli enda mer krevende For de som håper på en opptur i 2024, ser Hauge seg nødt til å helle vann på bålet: – Det verste ligger fremdeles foran oss. Vi forventer at 2024 vil bli et enda mer krevende år for byggenæringen, med en fortsatt økning i konkurser, økt nedbemanning og økte ledighetstall , sier hun. Hun forklarer den dystre spådommen med at det tar tid før fallet i boligsalget påvirker igangsettelsen av byggeprosjekter, som igjen fører til nedbemanninger og permitteringer. – Effekten av dette vil vi nok derfor se mer og mer utover i 2024 , mener Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc Smell på flere fronter Utfordringene byggenæringen bærer med seg inn i 2024 er et resultat av flere økonomiske faktorer som har påvirket bransjen de seneste årene. – Utfordringen er at vi har fått en smell på flere fronter samtidig. Med stans i både boligmarkedet og private næringsbygg, i tillegg til at det offentlige strammer inn, da får man virkelig fart i nedoverbakke , sier Hauge. – Vi er også en veldig rentesensitiv næring, og den raske renteøkningen har vært helt utslagsgivende. Det skaper usikkerhet i markedet, og påvirker hva man faktisk kan betale for. Etter pandemien skjøt råvarekostnadene i været, og kombinert med høy rente gjør det at mange nye boliger rett og slett har blitt for dyre å bygge , fortsetter hun. To store samfunnsmessige utfordringer Ikke overraskende bekymrer NHO Byggenæringens direktør for samfunnspolitikk seg også for hvordan de drastiske endringene i bransjen vil påvirke samfunnet generelt. Hun peker på to store samfunnsmessige utfordringer som følge av det kraftige fallet i byggenæringen: Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omfatter mellom 20.000 og 30.000 årsverk frem mot 2025. Fallet i aktivitet fører derfor til en nedgang i sysselsettingen som påvirker veldig mange mennesker. Norge har en stor underdekning av boliger i forhold til behovet, og fallet vi har sett i 2023, og trolig vil fortsette å se i 2024, kan føre til en unormalt høy prisvekst når byggeaktiviteten skal opp igjen. – Byggenæringen er jo kommet for å bli. Vi skal og må bygge mer, alt fra flyktningboliger, studentboliger og trygghetsboliger til nye klimaløsninger for å nå klimamålet. Derfor mener jeg at politikerne må ta grep for å stanse det kraftige fallet. På lang sikt er det lurt for oss alt , poengterer Hauge. – Vår største bekymring er at det unormalt lave aktivitetsnivået fører til at vi mister mange av fagfolkene våre. Da vil vi i verste fall få mangel på arbeidskraft og en potensiell prisgalopp når vi begynner å bygge igjen. Godt tidspunkt for å sette i gang med energitiltak Til tross for at 2024 trolig blir et tøft år for næringen, ser ikke Hauge utelukkende mørkt på tiden fremover. – Mange ble nok skuffet over den siste rentehevingen i desember, men hvis rentenivået nå stabiliserer seg, vil det gi folk litt mer trygghet og sikkerhet i tiden fremover. Nå varsler bankene potensielle rentekutt mot slutten av 2024, og flere prognoser viser at bygg og anlegg vil få en god oppgang i 2025 , sier hun. – Det er jobbet frem økte midler til energieffektivisering, og med høyere kraftpriser er dette smarte tiltak for de som har kapital å sette i gang med nå som det er mye ledig kapasitet og arbeidskraft i markedet. Samtidig har det offentlige mye de egentlig skal bygge fremover, og det er viktig at de iverksetter dette. Særlig når det gjelder klimaløsninger, som vi mener blir viktig for offentlig sektor , fastslår hun. En gyllen mulighet På tampen av vårt intervju med henne, kommer Guro Hauge med et lite hjertesukk – og en klar oppfordring: – Et stort dilemma for oss er at vi vet at vi trenger flere fagfolk frem i tid, men vi er redde for at den lave aktiviteten for øyeblikket også skal påvirke rekrutteringen. Det sitter mange ungdommer rundt om i landet som vurderer byggfag som studieretning på videregående skole, men som kanskje ikke tør å søke fordi de ser at det er dårlige tider , forklarer hun. – Vi kommer til å trenge flere folk, og vet at behovet vil være der innen de er ferdigutdannede. Så akkurat nå har de en gyllen mulighet! Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Vi vokser stadig og styrker derfor laget ytterligere med Kenneth som vår nye Communication Specialist. Møt vår nye Communication Specialist 14. september 2022 Vi vokser stadig og styrker derfor laget ytterligere med Kenneth som vår nye Communication Specialist. Hvem er Kenneth? – Jeg er en positiv og engasjert nordlending, som elsker nye utfordringer! Jeg er et arbeidsjern med øye for detaljer, men jeg liker også å være sosial og holde meg aktiv ved siden av jobb og studier. Hvilken bakgrunn har du? – Jeg har en bachelor fra Handelshøyskolen BI og tar i skrivende stund en master i markedsføringsledelse ved Høyskolen Kristiania. Gjennom bachelorstudiet hadde jeg flere roller innen kommunikasjon og markedsføring, blant annet som Head of Marketing & PR i BI Student Organisation i Oslo og som studentassistent i kommunikasjonsavdelingen til Handelshøyskolen BI. Jeg har også jobbet som produktanalytiker i telekomselskapet ICE, før jeg begynte på master og i Fair. Hva er dine arbeidsoppgaver? – Mine arbeidsoppgaver går ut på å gjøre Fair mer synlig i markedet både på privat- og bedriftsmarkedet, blant annet gjennom søkemotoroptimalisering og kommunikasjon på LinkedIn og nyhetsbrev. Jeg vil også publisere artikler, rapporter og annet innhold på hjemmesiden vår, i tillegg til å forvalte maler og kommunikasjonsplan. Hva gjorde at du valgte Fair? – Jeg ønsket en relevant jobb ved siden av studiene, og oppdaget Fair – som jeg syntes virket som et veldig spennende selskap. Det er et innovativt selskap som ønsker å gjøre en forskjell og er opptatt av å møte kundene på en god måte, noe som er viktig for meg. Kenneth er allerede godt i gang med kommunikasjonsarbeidet, og vi ønsker han hjertelig velkommen til Fair-familien! Relatert

Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Frykter husholdningenes pressede økonomi tvinger frem ukloke feriepengevalg 13. juni 2024 Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Nå mener Fair Collection at det er enda viktigere enn før å bruke feriepengene fornuftig. - Økte levekostnader og vedvarende høye renter presser privatøkonomien til nordmenn. Nå er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til hvordan feriepengene brukes. Husholdningene bør vurdere om feriepengene er bedre investert andre steder enn i Syden, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Større behov for å disponere midlene Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden har steget kraftig de siste månedene, og nordmenn har i dag 163,1 milliarder kroner i forbruksgjeld , 5,91 prosent mer enn i fjor. Fair Collection er bekymret for uklok feriepengebruk, kan medføre en bølge av mislighold utover høsten. - Tradisjonelt har forbrukerne vært flinke til å bruke feriepenge-utbetalingen til å nedbetale dyre forbrukslån og kredittkortgjeld. Nordmenn har blitt mer mottakelige for å finansiere forbruket med gjeld. Nå frykter vi dyrtiden og kraftig prisvekst gjør at flere velger å utsette betalingsforpliktelsene for å feriere over evne. Det kan få uønskede konsekvenser til høsten, sier Aandalen. For de fleste lønnsmottakere betyr feriepenge-utbetaling en vesentlig høyere utbetaling enn ved lønning. Årsaken er at det vanligvis ikke trekkes skatt på feriepengene. I stedet fordeles skatten over de andre månedene i løpet av året. Man betaler heller noe mer skatt hver måned resten av året. Svak kronekurs kan gjøre brutalt innhugg i feriebudsjettet Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Sammenliknet med sommeren for tre år siden har kroneprisen blitt 27 prosent dyrere, mot dollaren. Det betyr høyere utgifter for de som velger reisedestinasjoner i utlandet. - Den svake kronekursen gjør utenlandsferie til en kostbar affære. Norske husholdninger får mindre igjen for pengene på utenlandstur. Euroen og dollaren er svært kostbar om dagen. Den nye valutavirkeligheten må legges inn i ferieplanleggingen, sier Aandalen. I skrivende stund koster en amerikansk dollar 10,49 kroner , mens man må ut med hele 11,39 kroner, for en euro . Råd til klok feriepengebruk For å hjelpe nordmenn med å ta smarte økonomiske valg, deler Fair Collection tre råd for hvordan feriepengene kan brukes på en fornuftig måte: Nedbetal dyr gjeld: Start med å betale ned gjeld med høy rente, som kredittkortgjeld og dyre forbrukslån. Dette vil redusere de månedlige utgiftene og bedre den økonomiske situasjonen på sikt. Bygg en buffer: Sett av en del av feriepengene til en buffer for uforutsette utgifter. Dette gir økonomisk trygghet og gjør det enklere å håndtere uventede kostnader som kan dukke opp i fremtiden. Lag et budsjett: Planlegg ferien med et realistisk budsjett. Ved å ha en klar oversikt over forbruket, kan man unngå overforbruk og heller prioritere langsiktige økonomiske mål. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. 17 prosent færre konkurser enn i fjor og laveste nivå siden pandemien 2. februar 2026 Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. Dette er det laveste januar-tallet siden før pandemien, og et tydelig signal om at flere bransjer nå har fått bedre fotfeste etter en turbulent periode. Konkursene i januar representerer fortsatt 2,2 milliarder kroner i tapt omsetning og 1017 berørte ansatte, men utviklingen peker i riktig retning. – Mye tyder på at de mest utsatte virksomhetene allerede har falt fra. Flere bedrifter står nok bedre rustet til å håndtere krevende tider gjennom bedre kostnadskontroll og nødvendige tilpasninger. Vi ser i tillegg en nedgang i konkursomfanget blant de mest sårbare næringene. Det er positivt, men situasjonen i næringslivet kan likevel ikke sies å være friskmeldt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Markant nedgang i de mest utsatte bransjene Flere av bransjene som historisk topper konkursstatistikken, viser nå en tydelig bedring: Bygg og anlegg: 75 konkurser, 15 prosent færre konkurser (ned fra 88) Servering: 38 konkurser, 17 prosent færre konkurser (ned fra 46) Detaljhandel: 23 konkurser, 50 prosent færre konkurser (ned fra 46) – Konkursomfanget i januar viser et kraftigere utslag enn tidligere og bekrefter tendensen vi har sett over tid. De fleste bransjer står sterkere i dag enn for ett år siden, spesielt blant næringene som tradisjonelt topper konkurstallene, sier Jensen. I løpet av 2025 gikk 3 731 virksomheter konkurs. Byggenæringen viser tegn til bedring Etter flere år preget av sviktende boligbygging, utsatte prosjekter og pressede marginer, viser bygg- og anleggsbransjen nå klare tegn til bedring. Konkursfallet i januar er et av de tydeligste signalene så langt. – Bygg- og anleggsbransjen har stått i motvind lenge, men årets tall antyder at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Etter flere år med marginpress fremstår markedet som mer håndterbart, og mange virksomheter er betydelig bedre rustet til å møte svingninger enn tidligere, sier Jensen. Samtidig er mangelen på kvalifiserte fagarbeidere en økende utfordring. Rekrutteringsvansker fører til forsinkelser, økte kostnader og lavere gjennomføringstakt. NHO Byggenæringen advarte før jul om at dette er i ferd med å bli et strukturelt samfunnsproblem hvis utdanningskapasiteten og tilbudet innen fagutdanning ikke økes. Serveringsbransjen sjokkerer med lavere konkurstakt i årets «verste måned» Januar er tradisjonelt den mest krevende måneden for serveringsvirksomhetene, preget av lavere besøkstall, strammere privatøkonomi etter julehandelen og en konkursrisiko som historisk ligger betydelig over årets øvrige måneder. – Konkursomfanget for serveringsvirksomheten for januar markerer et brudd med utviklingen vi har sett de siste årene. Bransjen har vært hardt rammet av bemanningsutfordringer etter pandemien, kombinert med lønnsvekst og dyrere råvarer. At man nå ser en så markant forbedring i årets første, og tradisjonelt mest krevende, måned, gir grunn til forsiktig optimisme for de kommende månedene, sier Jensen. Forventinger til 2026: Stabil rente og bedre likviditet gir optimisme Etter to rentekutt i 2025 holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,0 prosent i slutten av januar, med signaler om at det kan komme gradvise kutt i løpet av 2026. Dette gir en mer forutsigbar økonomisk ramme for bedriftene. – Mindre snakk om renteoppgang kombinert med faktisk rentenedgang i fjor har gitt bedriftene litt mer ro. Samtidig er usikkerheten fortsatt stor, og mange virksomheter avventer nok investeringer. Vi tror mange prioriterer lønnsom drift og likviditet fremfor vekst, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Fair inngår samarbeid med Amnesty International Norge 15. mai 2025 Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Samarbeidet markerer et viktig steg i selskapets forpliktelse til å fremme inkludering, mangfold og likeverd. De siste årene har menneskerettighetene blitt satt på prøve med flere brudd på internasjonal lov og høyere forekomst av undertrykkelse, diskriminering og urettferdighet. Samtidig ser vi også et tilbakeslag for LHBT+ rettigheter i flere land, også i Europa. – Nå i 2025 er det både nødvendig og viktig at vi tar et tydelig standpunkt og bidrar til å snu denne utviklingen. Vi mener det er viktig at bedrifter også tar ansvar for å bidra til et rettferdig samfunn for alle, og derfor ble det naturlig for oss å etablere et tettere samarbeid med Amnesty, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Fra venstre: Eliane Wergeland (Amnesty), Linn Hagen (Amnesty), Kenneth Danielsen (Fair), Jørgen Lindbäck-Larsen (Amnesty) og Christian Aandalen (Fair). Foto: Fair Group Stolt regnbueambassadør Samarbeidet innebærer at Fair blir offisiell regnbueambassadør for Amnesty. Sammen skal de to organisasjonene jobbe for skeives rettigheter og trygghet, både i Norge og globalt. – Vi er glade og stolte over å ønske Fair velkommen som Regnbueambassadør. I en tid hvor skeives rettigheter settes under press både internasjonalt og her hjemme, er det viktig at næringslivet tar tydelig stilling. Fair viser med sitt engasjement at de står opp for likeverd, inkludering og mangfold – ikke bare i ord, men i handling. Deres støtte er avgjørende for vårt arbeid med kampanjen «Trygg hos oss», og vi ser frem til et sterkt og meningsfullt samarbeid i året som kommer, sier markedssjef i Amnesty International Norge, Jørgen Lindbäck-Larsen. Samarbeidet med Amnesty bygger videre på et allerede brennende engasjement for Pride og den rettighetskampen Pride representerer. – I juni hvert år har vi delt ut regnbuearmbånd til ansatte og fylt kontoret med regnbuens farger for å synliggjøre vårt standpunkt og skape internt engasjement. Denne synliggjøringen er viktig, men vi har også et ønske om å være en mer aktiv aktør i kampen for en mer rettferdig verden. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil vi styrke vårt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året, sier Aandalen. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil Fair styrke sitt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året. Foto: Fair Group Aandalen fremhever at Fair skal være en arbeidsplass der alle skal føle seg trygge, sett og verdsatt uansett hvem de er: – Vi har forpliktet oss til å være en forkjemper for mangfold, inkludering og likeverd. Dette inkluderer å bygge en arbeidskultur som kjennetegnes av respekt, åpenhet og like muligheter for alle. Vi jobber derfor kontinuerlig for å sikre at alle våre ansatte føler seg velkommen og trygge uavhengig av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet, eller andre minoritetsmarkører. Sammen med Amnesty skal vi løfte kunnskapsnivået hos både ledere og ansatte i Fair og avdekke hvordan vi kan bli bedre på å kultivere mangfoldet. En viktig dag for mange Samarbeidet mellom Fair og Amnesty lanseres like før en dag som betyr mye for mange. På Norges nasjonaldag feirer vi Norge som en selvstendig og demokratisk nasjon, men 17. mai er også en viktig dato internasjonalt. Flere steder i verden markeres dagen som den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. I 2004 valgte Verdens helseorganisasjon (WHO) 17. mai som merkedag, fordi det var på denne datoen i 1990 at homofili ble tatt ut av den internasjonale listen over psykiske lidelser. 17. mai er derfor en dag som fremhever betydning av likeverd, felleskap og inkludering, både i Norge og store deler av verden. Christian Aandalen (t.v.) og Jørgen Lindbäck-Larsen signerer avtalen som offisielt starter samarbeidet. Foto: Fair Group Arbeidet for LHBT+ rettigheter er enda ikke over I mer enn 64 land og stater er homofili kriminalisert og i elleve land risikerer du dødsstraff for å like noen av samme kjønn. I 20 europeiske land kreves det at transpersoner gjennomgår irreversibel sterilisering før de kan endre juridisk kjønn, og hatkriminalitet er utbredt. Homofili ble lovlig i Norge i 1972 og i 2016 ble transpersoner sikret retten til endring av juridisk kjønn. Likevel viser undersøkelser at skeive opplever lavere livskvalitet, mer ensomhet og mer økonomisk usikkerhet enn majoriteten, og nesten halvparten av ikke-heterofile har opplevd diskriminering. Det er en høy generell aksept i Norge for LHBT+ personer, men skeive er likevel utsatt for hatkriminalitet. Året etter Pride-terroren i Oslo 25. juni 2022 var det økning på 43,7 prosent i antall anmeldelser av kriminelle handlinger motivert av hat på bakgrunn av seksuell orientering. Angrepet under Pride og den potensielle økningen i hatkriminalitet er en smertefull påminnelse om viktigheten av å samarbeide for et tryggere og inkluderende samfunn for minoriteter i Norge. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert