Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. – Den tiltakende veksten vi så i 2023 med flere private saker som går til inkasso har fortsatt i år. Modellen vår er en temperaturmåler på husholdningenes økonomi. Forbrukerne opplever mye økonomisk uro som følge av den høye prisveksten og vi ser at det står dårlig til med den økonomiske robustheten til husholdningene, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden har preget samfunnet siden renter, energipriser og matvarepriser skjøt til værs. I modellen kartlegges graden av dyrtid for forbrukerne, basert på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente Endring i matvarepriser Endring i strømpriser Antall inkassosaker mot privatpersoner Indikatoren ligger for første kvartal i grensesnittet mellom det som er definert et som «Dyrt» og «OK» prisnivå. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Dyrtidsindikator for første kvartal 2024 (Grafikk: Fair Collection) Matvarer presser prisveksten opp Husholdningenes kjøpekraft er kraftig redusert det siste året. Særlig er økningen i matvareprisene en av de viktigste årsakene til at prisveksten holder seg høy. Matvarepris-tallene fra SSB slår tydelig ut i Dyrtidsindikatoren. Mange familier opplever å måtte stramme inn på forbruket av nødvendige matvarer, og husholdningenes kjøpekraft påvirkes i stor grad av matvareprisene. Når disse synker, bidrar det til å dempe inflasjonen. I februar falt matprisene med 0,7 prosent. Dette er uvanlig, og SSB uttalte at man ikke hadde sett prisnedgang på mat i februar-måned siden 2001. Dette bidrar til at en moderering i dyrtidsindikatoren, men selv om matvareprisene falt i februar, var de fortsatt 6,3 prosent høyere i februar enn de var for ett år siden. Rentetoppen blir avgjørende Forbrukerne sitter på gjerdet og mange har blitt handlingslammet av hvor dyre lånene sine har blitt i løpet av det siste halvannet året. Det er helt nødvendig med lavere renter for å lette den økonomiske byrden og moderere dyrtiden. – Renten er den innsatsfaktoren som påvirker husholdningene mest, og dagens rentenivå er i vår modell i et dyrt territorium. Økonomer peker på at rentetoppen er nådd, men inntil vi faktisk ser nedgang, svir renten for Ola og Kari Nordmann , sier Aandalen. Signalene fra Norges Bank på siste rentebeslutning i mars var at renten skal ned til høsten. Gjeldsopptaket tiltar blant forbrukerne Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 161,6 milliarder kroner ved utgangen av mars. Det er en oppgang på 5,2 prosent og 8,1 milliarder mer enn for ett år siden. Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket og forbrukerne blir stadig fristet til å ta opp mer gjeld enn de kan håndtere. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli, og er fra og med 1. januar er satt til 12 prosent. Endring i forsinkelsesrenten 6. januar 2026 Norges Bank reduserte styringsrenten i løpet av 2025, i tråd med økonomiske endringer. Dette medfører også en lavere forsinkelsesrente fra årsskiftet. Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli. Fra og med 1. januar settes den til 12 prosent, som er 0.25 prosentpoeng lavere enn forrige periode og 0,5 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Endringen kommer som følge av utviklingen i styringsrenten, som danner grunnlaget for beregningen av forsinkelsesrenten, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven. Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,25 prosent siden 1. juli 2025. Fra og med 1. januar 2026 er forsinkelsesrenten redusert til 12 prosent p.a. Forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr, også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. Emeline Eirika Østmo Relatert

Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Fem tips til deg som kredittansvarlig og leder i en økonomisk krise 17. februar 2021 Korona-viruset fortsetter å spre seg, og mange kredittsjefer og bedriftsledere å merker effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. 1. Overvåk dine eksisterende kunder og leverandører Hvis dine kunder går konkurs, får betalingsanmerkninger eller hvis det skjer noe viktig i foretaket som du burde vite om – får du melding om dette gjennom overvåkning. Overvåk også om kunden eller leverandøren har mottatt betalingsanmerkninger, gått konkurs eller om noe annet har skjedd i foretaket. Du burde også overvåke din egen virksomhet, for å redusere risiko og forhindre at du blir utsatt for svindel eller lignende. 2. Vurder risikoen for dine kunder og leverandører Analyser hvilke bransjer og land dine største kunder og/eller leverandører er i. Er de i bransjene som er blant de mest utsatte akkurat nå, som for eksempel fly, reiseliv, restaurant, kultur eller er de i en bransje som leverer til en bransje som er hardt rammet? Nå som Corona-viruset fortsetter å spre seg fra land til land, begynner mange kredittsjefer og bedriftsledere å føle effektene, både indirekte og direkte. Vi vil dele noen nyttige råd for å beskytte virksomheten din mot en økonomisk nedtur. Har de en relasjon til et av høyrisikolandene som for eksempel Italia? Hvilken rating har de og hvilken limit kan du gi kundene og er det noe som kanskje må endres? Hvis kundene eller leverandørene hadde det tøft fra før, kan den nåværende krisen være utslagsgivende for om de klarer seg. Kontakt kredittinformasjonsleverandøren din slik at de kan gi deg råd om hva du burde se etter i henhold til situasjonen din. 3. Kontakt de viktigste kundene og leverandørene, sammen kan dere finne en løsning Vær transparent og lytt til dine kunder og leverandører. Hvis kunden din ikke får betalt, vil dette kunne påvirke om de betaler deg, og da vil også din leverandør kunne bli berørt. Ved å ta initiativ og stole på hverandre, vil dere kunne knytte tettere bånd til hverandre, og dette vil lønne seg på sikt. Husk at dette er en fase og at det er et liv etter krisen. 4. Se over din egen virksomhet De ansatte er foretakets viktigste ressurs. Involver dem og finn løsninger slik at dere kan fortsette å jobbe som vanlig. Mister du viktig kompetanse nå, vil det være vanskelig å “komme tilbake” etter krisen. Se hvilke kostnader du kan unngå. Planlagte investeringer som ikke er kritiske for virksomheten, kan gjerne utsettes til at situasjonen er mer stabil. Dessuten burde du se over din egen Cash Flow og kontakte ditt inkassoselskap. De kan komme med gode råd om hvordan du bør gå frem for få betalt og få en god ordning med foretak som sliter. 5. Medieovervåkning Sender kundene eller leverandørene dine ut varsel om permittering? Vær oppmerksom på om kunder eller leverandører går ut med viktig informasjon om endringer i virksomheten i disse tider. Relatert

Vi i Fair Group tar vårt samfunnsansvar på største alvor, og har utarbeidet og iverksatt beredskapsplaner for alle deler av virksomheten vår. Informasjon om vår beredskap som følge av COVID-19 pandemien 17. mars 2020 Myndighetene kommer fortløpende med informasjon og anbefalinger vedrørende tiltak for å begrense smitte. Vi i Fair Group tar vårt samfunnsansvar på største alvor, og har utarbeidet og iverksatt beredskapsplaner for alle deler av virksomheten vår. Beredskapsplanene sikrer en forsvarlig drift, samtidig som vi i størst mulig grad ivaretar hensynet til våre ansatte og deres helse. Beredskapsplanen vil til enhver tid tilpasses den aktuelle situasjonen og de løpende føringer og anbefalinger som kommer fra myndighetene. Vi vurderer fortløpende behovet for tiltak for å begrense smittefaren og har innført en rekke tiltak. Disse inkluderer: Alle medarbeidere som har anledning til å sitte på hjemmekontor har blitt beordret hjem Ekstra renhold og skjerpede hygienerutiner på alle våre lokasjoner Vi har kansellert all reisevirksomhet, og gjennomfører kun digitale møter Vi har oppdatert og utarbeidet detaljerte beredskapsplaner for hvordan vi skal opprettholde driften på IT-systemene og kundesenteret vårt Ytterligere tiltak vurderes fortløpende i takt med den generelle utviklingen eller etter hvert som rådene fra myndighetene endrer seg. Foreløpig er det ingen utfordringer knyttet til normal drift, og vårt kundesenter vil derfor i tiden fremover holde åpent som normalt. Hvis situasjonen skulle eskalere vil dette kunne føre til redusert drift og endret leveransekvalitet. Vi vil i så fall gjøre vårt ytterste for å begrense eventuelle ulemper det kan medføre og for å gjenopprette normal drift så raskt som mulig. Dersom noen av våre samarbeidspartnere har spørsmål knyttet til vår beredskap oppfordrer vi dere til å ta kontakt med deres kontaktperson. Vi vil holde dere fortløpende orientert dersom det er endringer i situasjonen Relatert

Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Iverksett gode rutiner før krisen treffer 25. april 2022 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Pandemi, vanskelig tilgang på ressurser, strømkrise og energikrise. Så kom Ukraina som en apokalypse av vold og terror som vil prege landet, men også hele Europa og Norge i mange år fremover. Lite vet vi hvordan dette vil påvirke oss det neste året. Hvordan skal ledere i norske bedrifter planlegge for 2022 når alt virker usikkert? Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Hva skal vi gjøre for å gjøre det usikre litt mer sikkert? En metode er å gå systematisk til verks og ta område for område. Det gir en viss ro at vi har tenkt gjennom ulike scenarioer. Når vi i Azets jobber med disse problemstillingene, starter vi på toppen med styrearbeid og daglig ledelse av selskapet. Videre jobber oss gjennom avtalestrukturen, økonomi og regnskap, HR, drift, salg og markedsføring. Tar vi økonomi og regnskap som eksempel, er dette et typisk strukturert område, hvor vi har helt konkrete nøkkeltall å følge. Nøkkeltallene hjelper oss å jobbe strukturert. Her finner vi et interessant nøkkeltall – likviditeten. Altså vår evne til å betale regninger ved forfall, en kjent problemstilling i urolige tider. Gjør vi konkrete tiltak her, kan vi sove godt om natta, til tross for at vi ikke helt vet hvordan verden ser ut om en måned eller to. Nå er alle bedrifter ulike, men en ting er felles: Skal jeg kunne betale mine regninger til forfall, må også mine kunder betale når de skal. Noen er så heldige å få betalt når varene leveres som for eksempel butikk og restaurant (på den annen side får disse gjerne utfordringer med varelager). Mens andre sender faktura og får betalt en gang i fremtiden etter avtale. Risikovurdering og tiltak Hvis vi tar det siste eksempelet kan vi gjøre en risikovurdering. På et litt enklere språk, betyr det av vi leter etter hva som kan gå galt, hvor stor sjansen er for at det går galt og ser på hva vi kan gjøre for å unngå at det går galt. Bruker vi eksempelet vårt over, ser vi på hele prosessen fra du oppretter et prospekt, registrerer et salg, mottar en ordre, ferdigstiller ordren, sender varen, fakurerer, følger opp at den blir betalt og at du har et godt system for hva som skjer om regningen ikke blir betalt. Vil du sove godt om natta, må du gjøre en god risikovurdering av alle trinnene og sette i gang gode tiltak. Du kan hente inn informasjon om kundens evne til å betale før du sender en vare og faktura. Når fakturaen er sendt, må du ha kontroll på hva du til enhver tid har av ubetalte kundefakturaer. Du må ha rutiner og automatikk som sender ut en vennlig påminnelse ved forfall. Hvis den fortsatt ikke blir betalt er nøkkelen faste rutiner som slår inn for å følge opp og som sørger for at pengene kommer inn fra kunden. Har du store kritiske fakturaer, kan du vurdere forhåndsbetaling hvis mulig. Eller om risikoen er veldig stor, kan du vurdere forsikring på utestående kreditt. Det er med andre ord mange tiltak du kan iverksette i forkant. Gjør du en helhetlig vurdering får du en god oversikt over tiltak som passer akkurat for deg. Husk at med rutiner på plass og gode partnere til å hjelpe deg, er din bedrift bedre forberedt på uforutsette hendelser. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

«Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps legger ned "Vipps eFaktura" 2. november 2022 «Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps har som deltaker i bankenes felles operasjonelle infrastruktur for formidling av digitale regninger (FOI), tilbudt både adgang til eFaktura som forhandler og et dedikert grensesnitt (innsender-API) for innsending av fakturakrav til Mastercard (tidl. Nets) som operatør av eFaktura-løsningen. Vipps videreførte tjenestetilbud mot bedrifter og fakturautstedere under konseptnavnet «Vipps eFaktura», etter at det ble besluttet å avvikle Vipps Regninger og tilknytte seg eFaktura-løsningen i 2018. Selv om Vipps nå velger å avvikle rollen som forhandler og innsender av eFaktura, vil de fortsatt være tilknyttet eFaktura som behandlingsflate for visning og behandling av regninger. Avvikling av grensesnittet påvirker derfor ikke sluttbrukernes mulighet til å betale eFaktura i Vipps-appen, eller løsningen med å skanne og betale papirfaktura. Vipps vil opprettholde leveranse av tjenesten som forhandler og teknisk innsender ut avtaleperioden på 6 måneder, og bistå sine kunder og partnere som behøver dette for videreføring av sine eksisterende tjenester basert på eFaktura. Fair takker Vipps for et godt samarbeid i årene som har gått siden deres tjenester tilknyttet digital regningsbetaling ble etablert. Rune Heimstad Relatert

Hils på Dennis, en 28 år gammel sport- og fiskeentusiast fra Porsgrunn. Dennis er inkassorådgiver i Fair Collection 15. februar 2024 Hils på Dennis, en 28 år gammel sport- og fiskeentusiast fra Porsgrunn. Dennis har en bachelor i serviceledelse/reiselivsledelse og har tidligere blant annet jobbet med kundeservice og fakturaservice i Postnord. I tillegg har han vært innom bransjer som hotell, butikk, samt bygg og anlegg. I Fair jobber Dennis som inkassorådgiver, og jobber blant annet med å følge opp konkurser og passer på at aktive fordringer hos et selskap som har gått konkurs ivaretas i henhold til gjeldende regelverk. I tillegg jobber han med å besvare innkommende inkassohenvendelser, sette opp betalingsavtaler og gjeldsordninger, og ellers påse at debitor behandles på en rettferdig måte. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? - Jeg valgte å jobbe i Fair fordi jeg tidligere har erfart at jeg trives med økonomirelaterte arbeidsoppgaver. I tillegg har jeg en stor interesse for økonomi og finans. Muligheten til å få erfaring med gjeldsrådgivning og lignende kunne jeg ikke la gå fra meg. Vi ønsker Dennis velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Marerittet fortsetter i bygg og anlegg: Konkursoppgang på 52 prosent mot samme periode i fjor 1. november 2023 381 selskaper gikk konkurs i Norge i oktober. Det er 29 prosent (296) flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor, viser tall fra Fair. Bygge- og anleggsbransjen er spesielt hardt rammet med en økning på 52 prosent sammenliknet med oktober i fjor. Fullstendig byggestopp og ikke-eksisterende aktivitet i nyboligmarkedet presser bygg- og anleggssektoren. Bransjen stod for nesten en av fire konkurser i oktober, og har en økning på 52 prosent målt mot samme måned i fjor. Totalt er antall konkurser i alle sektorer opp 29 prosent, mot oktober i fjor. Nå forventer inkassoselskapet Fair Collection konkursras og nedbemanninger gjennom vinteren. – Den høye konkurstakten i bygg- og anleggsektoren fortsetter. Selskapene klarer ikke skape nok aktivitet og nyboligmarkedet er i dødens dal. De elendige fremtidsutsiktene og fraværet av prosjekter som settes i gang er alarmerende. Tallene våre gir grunn til å forvente at det vil bli omfattende nedbemanning fremover , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. 93 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gikk konkurs i oktober. Det utgjør nesten en fjerdedel av det totale konkursomfanget. Hittil i år har 26,9 prosent av alle konkurser vært virksomheter innen bygg- og anlegg. Tall fra Boligprodusentenes forening viste at nyboligsalget falt 38 prosent på landsbasis i september. Totalt gikk 381 bedrifter konkurs i oktober. Det er en vekst på 29 prosent målt mot fjoråret, og opp over 56 prosent sammenliknet med 2021. Rentespøkelset skremmer forbrukerne For å få kontroll på inflasjonen har sentralbanksjef Ida Wolden Bache hevet styringsrenten i et rekordtempo, fra 0,25 til 4,25 prosent på to år. Husholdningene må prioritere hardere, og kombinert med strengere utlånskrav fra bankene velger forbrukerne bort boligkjøp. – Husholdningenes kjøpekraft og økonomiske prioriteringer er på kort tid markant endret. Renteoppgangen har gjort et kraftig innhugg i mulighetene for lån og finansiering til bolig. Folk prøver å få hverdagen til å gå rundt og betale regningene sine. De har ikke ny bolig som prioritet og dette spiller sterkt inn på konkursveksten vi ser i bygg og anlegg , sier Aandalen. Utlånsforskriften sier at bankene må teste om kundene tåler en renteoppgang på ytterligere 3 prosentpoeng på sin samlede gjeld. Med dagens rentenivåer betyr det i praksis at forbrukerne må tåle over 8 prosent rente på nye lån. Store konkursutslag i distriktet I flere fylker har antall konkurser nesten doblet seg sammenliknet med fjoråret. I Agder var konkursoppgangen på 83 prosent, i Troms og Finnmark 87,5 prosent, mens Møre og Romsdal har tredoblet antallet konkurser, med en oppgang på 325 prosent. Det er Oslo og Viken som står for majoriteten av konkursene, med 39,4 prosent av konkursene i oktober. I disse fylkene er omfanget på et relativt likt nivå sammenliknet med fjoråret. De økte rentene slår også kraftig inn i tallene for varehandelen, som har falt i tre måneder på rad. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen falt med 0,3 prosent fra august til september 2023. Christian Aandalen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Fair Groups Dyrtidsindikator peker derimot fortsatt mot et «OK»-nivå, støttet av lav arbeidsledighet og få tegn til alvorlige gjeldsbetalingsproblemer blant norske husholdninger. – Vi ser en delt privatøkonomi. Reallønnsvekst og lav ledighet har hjulpet mange, men allikevel er det mange som sliter. Dette gjelder spesielt husholdninger uten noe økonomisk sikkerhetsmargin. For dem kan selv små prisøkninger føre til mislighold, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Utviklingen viser at presset er skjevt fordelt blant aldersgrupper. Eldre, over 70 år har økt sin andel med 9 prosent siden i fjor, og unge voksne i alderen 18-29 med 7,5 prosent. Samtidig har andelen blant 60-69-åringer gått ned med 7 prosent. – Selv om aldersspennet mellom 30 og 60 står for den desidert største andelen av misligholdet, peker utviklingen på at sårbare grupper kjenner på presset, fortsetter Jensen. Regionale forskjeller forsterker bildet. Oslo og Akershus står for over 40 prosent av sakene i perioden. Sammenlignet med samme periode i 2023 er dette en skremmende utvikling, da andelen var vesentlig lavere i begge fylker. I fjor var det derimot en tilsvarende prosentandel som i år. Finnmark, Agder og Vestland har sett en kraftig økning, og Finnmark alene har hatt en vekst på hele 203 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Kredittkortbruken øker i takt med presset Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld i slutten av mai var på 174,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået siden før pandemien. Økningen er særlig knyttet til kredittkortbruk, mens den rentebærende delen av gjelden har vært stabil. – Veksten i forbruksgjeld tyder på at flere benytter seg av kreditt i en presset hverdag. Det gir for mange en kortsiktig løsning på en betalingsutfordring, og kan skape et langsiktig problem. Risikoen for varig gjeldsbelastning øker, sier Jensen. Nesten halvparten har utsatt en regning En Norstat- undersøkelse utført for Refinansiering.no viser at 48 prosent av nordmenn har unnlatt å betale minst en regning det siste året. En av fem har mindre enn 10 000 kroner i oppsparte midler, og blant de med tre eller flere barn er det kun en av fem som har klart å betale alle regninger i tide. – Undersøkelsen korrelerer med våre tall. Mange husholdninger er på etterskudd og har lite å gå på. Det er en tydelig sammenheng mellom lave reserver og risiko for mislighold som skaper et vedvarende press, sier Jensen. Dyrtidsindikator fortsatt på “OK”, men lavere renter vil ikke komme alle til fordel Fair Groups Dyrtidsindikator peker mot et “OK”-nivå. Strømprisene har økt jevnt gjennom våren, og styringsrenten har blitt holdt på 4,5 prosent frem til den nylig ble satt ned. Matprisene steg kun marginalt i andre kvartal, og det har nok bidratt til å dempe presset. Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne basert på kvartalgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. I andre kvartal holder indikatoren seg på et "OK" nivå, men går opp noe fra første kvartal. – I første omgang vil nok rentekutt hjelpe de med boliglån og ikke de uten bolig som i utgangspunktet er den hardest pressede gruppen. Dette er bekymringsfullt da det illustrerer at lavinntektsgrupper er mer utsatt for prispress enn for renteeffekter, sier Jensen. Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet peker på høy gjeld som en viktig sårbarhet i Norge, som gjør de uten særlig økonomisk buffer mest utsatt. Dette forklarer utviklingen i andre kvartal, der økningen i inkassosaker, kredittbruk og lav bufferkapasitet danner et bilde av en økonomi der forskjellene vokser. – Det er en fragmentert økonomi uten én typisk forbruker. Mange klarer seg godt, men en stor andel er sårbare for små endringer. En stor andel har høy gjeld og lite å gå på, og blir derfor ekstra sårbare ved inntektsbortfall og økte utgifter. Rentekutt vil hjelpe noen, men ikke alle, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

I februar gikk 332 bedrifter konkurs, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Selv om februar viser en liten nedgang i konkursomfanget, fortsetter serveringsbransjen som en av de mest utsatte næringene. Konkurspause i februar – forventer kraftig økning i mars 1. mars 2025 I februar gikk 332 bedrifter konkurs, en nedgang på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Selv om februar viser en liten nedgang i konkursomfanget, fortsetter serveringsbransjen som en av de mest utsatte næringene. Fair Collection frykter at konkursnedgangen kan være kortvarig og forventer høye konkurstall i mars. – Februar gir et lite pusterom i konkursstatistikken, men likevel har over 300 bedrifter gått konkurs. Vi ser fortsatt et krevende bilde, med tap av store verdier og hundrevis av ansatte som sendes ut i en usikker arbeidstilværelse. Vi tror mange selskaper står i fare for å gå konkurs fremover og vi forventer en økning i mars, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Odd Lautin Konkursene i februar gjør at 1195 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og har medført en tapt totalomsetning på 2,9 milliarder. Til sammenligning var februar i fjor langt mer dramatisk, med en tapt omsetning på 3,15 milliarder og 1955 berørte ansatte. Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million inkassosaker årlig. Fortsatt tomme tallerkener for serveringsbransjen – konkursomfanget opprettholdes Serveringsbransjen fortsetter å slite med et høyt konkursomfang i februar, etter en utfordrende januar der antallet konkurser økte med 44 prosent. I løpet av februar gikk 37 serveringsbedrifter konkurs, på nivå med fjoråret. Bransjen er særlig sårbar for økonomiske svingninger og preget av lave marginer. – Mange serveringsaktører står overfor veldig tøffe tider, noe som gjenspeiles av den høye konkurstakten. Bransjen opererer med lave marginer og blir særlig sårbar i økonomisk usikre perioder. Høyt rentenivå og økte matpriser har trolig ført til at mange husholdninger kutter ut restaurantbesøk, noe som slår hardt inn på serveringsaktørene, sier Jensen. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 5 prosent fra januar 2024 til januar 2025. SSB påpeker at denne prisveksten var kraftig sammenlignet med tolvmånedersveksten i desember, som lå på 4 prosent. Færre konkurser, men store verdier tapt for byggebransjen Bygg- og anleggsbransjen er fortsatt under stort press, til tross for 31 prosent færre konkurser i februar. Flere store entreprenører har gått over ende, noe som har ført til betydelige økonomiske tap. – Bransjen er rammet av økte materialkostnader og høye renter. I tillegg har lange betalingsfrister og tapte oppdrag over tid forverret situasjonen. Tross færre konkurser i februar, står entreprenørene i en krevende situasjon, noe som fører til en dominoeffekt der også deres underleverandører får problemer, sier Jensen. I februar gikk totalt 76 bedrifter innen kategoriene «oppføring av bygninger» og «spesialiserte bygge- og anleggsvirksomhet» konkurs. Det er nesten en fjerdedel av de totale konkursene i februar. De samlede tapene beløp seg til 977 millioner kroner, tilsvarende en tredjedel av de totale verdiene som gikk tapt i februar. Konkursene berørte direkte 307 ansatte i virksomhetene som gikk konkurs. Flere av de store konkursene i februar involverte entreprenører som gikk konkurs med betydelige gjeldsforpliktelser. Blant disse var Flesland Holding, som hadde en gjeld på 385 millioner kroner, Eplehagen Eiendom med 268 millioner kroner i gjeld, samt Kinneberg i Hallingdal, som gikk konkurs med en gjeld på over 100 millioner kroner. Etter over to år med svakt markedssentiment er situasjonen fortsatt kritisk og bransjen har i lengre tid varslet om store utfordringer. Ifølge Boligprodusentene , interesseorganisasjonen for boligproduserende bedrifter i Norge, ble det i igangsatt 24 prosent færre boliger i januar i 2025, mot tilsvarende måned i 2014. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert