Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkninger øker jevnt og konsekvent – men blant privatpersoner ser vi en liten nedgang i Q2. Nesten ett av sju norske aksjeselskaper har betalingsanmerkninger 16. august 2023 Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkninger øker jevnt og konsekvent – men blant privatpersoner ser vi en liten nedgang i Q2. 52.105 norske aksjeselskaper sto oppført med betalingsanmerkninger ved utgangen av andre kvartal. Det tilsvarer 13,54 prosent av alle registrerte AS, og er dermed den høyeste andelen målt siden Q2 i 2020. – Vi ser at antall foretak med betalingsanmerkninger har økt jevnt og konsekvent de siste tre årene, uten at vi ser noen dramatisk oppsving , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Flere aktive aksjeselskaper I andre kvartal i 2020 var det registrert 334.027 aktive aksjeselskaper i Norge. Tre år senere har dette tallet steget til 384.873. – Vi ser altså en jevn økning også i antallet aktive AS, og særlig etter pandemien øker disse tallene betraktelig. Kurven korrelerer med utviklingen vi ser når det kommer til både betalingsanmerkninger og antall konkurser , bemerker Fjærestad. – I tillegg stemmer det godt med rapportene vi får fra Fair og andre inkassoselskaper, om at antall inkassosaker øker , legger han til. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway Blir verken dårligere eller bedre Blant privatpersoner går utviklingskurven noe mer opp og ned enn blant foretak, men heller ikke her ser vi noen kraftige svingninger. Ved utgangen av andre kvartal sto 242.444 personer oppført med betalingsanmerkninger – 5,4 prosent av alle som er registrert med skattbar inntekt i Norge. Disse har i snitt 6,04 registrerte betalingsanmerkninger. Dette viser en liten nedgang fra første kvartal, da 245.781 personer i snitt hadde 6,07 betalingsanmerkninger. – I Norge har vi en gruppe mennesker med store økonomiske utfordringer, som har misligholdt gjeld og dermed fått betalingsanmerkninger. Denne gruppen blir verken dårligere eller bedre, og tallene holder seg derfor stabile , kommenterer Fjærestad. – De med aller dårligst økonomi får jo heller ikke kreditt, og vil derfor ikke få nye inkassosaker eller anmerkninger , tilføyer han. Forventer en økning på sikt Fjærestad mener det er liten tvil om at de fleste nordmenn nå har en strammere økonomi enn tidligere, at kun de færreste slipper å tenke på tilpasninger i forbruket og at flere nå sliter med å betale for seg, men påpeker samtidig at veien fra en inkassosak til en betalingsanmerkning er lang for privatpersoner. – Inkassosaker blir ofte liggende en stund før de blir purret på. Ofte finner man også løsninger som delbetaling og lignende, før noe går til namsmannen. Det kan nok være noe av grunnen til at vi ikke ser noen betydelige endringer i betalingsanmerkninger, til tross for at antallet inkassosaker øker , forklarer han. – Så selv om utviklingen i betalingsanmerkninger fremdeles er veldig jevn, er dette et tall vi må holde øye med fremover. Basert på rapportene fra inkassobyråene forventer vi at det kan skje endringer, og at vi også her vil se en økning på sikt , avslutter han. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Behovet for internasjonal informasjon har rykket mye høyere opp på agendaen 23. oktober 2023 Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Mens det tidligere kunne være utfordrende å selge og levere varer og tjenester til kunder utenfor Norge uten å få en form for kredittforsikring, er veldig mange norske foretak i dag globale selskaper, med langt større forretningsområder utenfor Norge enn tidligere. Vi eksporterer mer enn tidligere, får flere utenlandske kunder og er mer aktive på det internasjonale markedet. Med hele verden for våre føtter er mulighetene mange, men globaliseringen påvirker også risikobildet, og stiller nye krav om oppdatert informasjon og bedre kjennskap til “nåsituasjonen” i ulike land og markeder. Et godt eksempel på dette er den aktuelle situasjonen i Europa. Krigen i Ukraina, og de medfølgende sanksjonene mot Russland, har ført til at behovet for oppdatert informasjon om leverandører, samarbeidspartnere og kunder, både i og utenfor Norges grenser, har rykket mye høyere opp på agendaen. I tillegg til det eksisterende behovet for kredittopplysninger tilkommer nå i langt større grad behovet for oppdatert og nøyaktig informasjon i forhold til eventuelle sanksjoner, politisk eksponerte personer (PEP), eierskapsstrukturer og verdikjeder. Bildet har endret seg Man kan nok si at vi her i Norge og Norden på mange måter har vært litt naive. Vi har tatt litt større risiko enn hva vi kanskje burde ha gjort, men på grunn av de trygge rammene vi har hatt rundt oss har dette gått fint. Foruten i forbindelse med de store internasjonale krisene, har vi ikke opplevd noen merkbart store tap, og ingen har virkelig følt på strenge krav til å sjekke alt mulig. Hvis det har vært lite informasjon å oppdrive, dyrt å innhente data, eller vi rett og slett ikke har visst hvordan vi skal få tak i dem, har mange derfor valgt å ikke benytte seg av løsninger for å finne ut mer om en potensiell kunde eller leverandør. Bente Thorbjørnsen, Sales Senior Key Account i Creditsafe Norge (foto: Creditsafe) Nå har dette bildet endret seg. Risikobildet er mer sammensatt, og den økonomiske situasjonen gjør at vi har mindre marginer for tap, på både norske og internasjonale kunder. Samtidig har det kommet nye lovpålagte krav som må hensyntas, blant annet i forbindelse med hvitvasking og sanksjoner. Kort oppsummert er det nå viktigere enn noen gang at enda flere sjekker sine internasjonale forretningsforbindelser enda grundigere i tiden fremover. Vi har gått gjennom en liten revolusjon Heldigvis har det skjedd en utrolig utvikling hva gjelder tilgang til informasjon fra hele verden. Tidligere har det vært vanlig med både høye kostnader og lange ventetider for å få tilgang til data og informasjon i andre land. I dag har vi teknologi og løsninger som gir deg tilgang til denne informasjonen umiddelbart. Nå er det ikke lenger noen begrensninger i de teknologiske løsningene på hva som er mulig å få tak i og vise. Riktignok er det fremdeles noen land og regioner der det er veldig lite informasjon tilgjengelig, men i det store og hele har verden åpnet seg opp betraktelig de seneste årene. Det gjør også at vi må ta et lite oppgjør med våre egne fordommer og tidligere erfaringer. Eksempelvis har vi i Creditsafe kunder som har mye aktivitet i Kina. For bare noen år siden ville man kanskje tenkt at det var svært lite informasjon å oppdrive om kinesiske foretak, og at disse dataene ville være nærmest umulig å få tak i. I dag ser vi tvert imot at disse rapportene ofte inneholder mer informasjon enn vi får tak i på norske firmaer. Vi har på mange måter gått gjennom en liten revolusjon når det kommer til løsninger, dekning og tilgang på informasjon, og det har skjedd store endringer bare de siste årene. Store forskjeller fra land til land Samtidig med denne revolusjonen har også forventningene og kravene fra de som bruker kredittopplysningstjenester steget betraktelig. Vi får ofte spørsmål om hvorfor en spesifikk type data ikke er med i rapportene en kunde mottar, og det kjedelige svaret er som oftest at det er store forskjeller på hvilke data som er tilgjengelig fra land til land. Når man beveger seg utenfor Norden vil man raskt oppdage at veldig mange land ikke har krav om å rapportere regnskapstall, noe vi her i Norge tar som en selvfølge. Ikke alle land har et “Brønnøysundregister”, eller lett tilgjengelig informasjon om ulike roller, eierskap, signaturrett og prokura. I disse områdene er man i langt større grad avhengig av å kartlegge hvilke kilder som finnes. Flere av disse landene har en eller annen variant av lovverk eller datakilder – som for eksempel betalingsdata – som kan brukes som erstatning for de datasettene man er vant til. Utfordringen er å kjenne til de ulike forskjellene. Du må derfor legge litt mer tid i arbeidet med å sikre at informasjonen du finner er relevant og oppdatert, og du må kanskje jobbe litt mer med å finne ut hvem som faktisk kan tegne avtaler og selskapets eierstruktur. Med andre ord: Du må gjøre litt mer jobb, og bruke litt mer tid, for å sikre at du har et tilsvarende solid beslutningsgrunnlag som når du vurderer selskaper i de andre nordiske landene. «Hva kan vi gjøre selv?» Det Creditsafe tilbyr, som er helt unikt, er muligheten til å hente og integrere informasjon fra bortimot hele verden i én og samme løsning. Det er det ingen andre som har. Nå er det selvsagt ikke mange selskaper som opererer i 200 forskjellige land, men stadig flere opererer i tre, fem eller ti. Vi vil alltid søke etter alle data som er tilgjengelige, via et bredt spekter av kilder, og gjennom lokal tilstedeværelse i flere regioner. Likevel oppfordrer vi samtidig våre kunder til å spørre: «Hva kan vi gjøre selv?». De som er best på risikovurdering og kreditthåndtering gjør seg godt kjent med landene de opererer i, med den aktuelle situasjonen i landet og lokale forhold. De vet hvilke bransjer som går bra, og hvilke bransjer som har det tyngre. De søker seg frem til makrorapporter fra de store bankene, og statistikkbyråer som gir ut økonomiske rapporter. Selskaper som Creditsafe kan være en viktig partner for å sikre deg dataene du trenger for å bygge et solid beslutningsgrunnlag, men den lokale kjennskapen er et viktig supplement. Fair har siden oppstarten jobbet tett med Creditsafe, og tilbyr i dag deres produkter til alle våre kunder. Gjennom et tett strategisk samarbeid har vi anledning til å tilby våre kunder markedsledende priser på markedets beste kredittopplysningstjeneste. Les mer her. Bente Thorbjørnsen (Creditsafe Norge) Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Fair Collection leverer heldigitale innfordringsløsninger. Dette var ikke mulig å få til med eksisterende systemer, vi måtte derfor utvikle noe nytt. Digitale innfordringstjenester 13. august 2019 Fair Collection leverer heldigitale innfordringsløsninger. Dette var ikke mulig å få til med eksisterende systemer, vi måtte derfor utvikle noe nytt. I samarbeid med en tredjepart som også ser verdien av et heldigitalt system har vi lagt ned mangfoldige timer i utvikling. Vår erfaring og kunnskap har gjort oss trygge på at dette er veien å gå. McKinsey & Company gav ut en rapport i juli som bekrefter raskere og høyere løsningsgrader hos kreditorer som har heldigitalt og helautomatisk innfordring, mot dagens tradisjonelle som baserer seg mye på telefonisk kontakt. Dette stemmer godt overens med våre analyser og tilbakemeldingene vi får fra våre kreditorer og debitorer. Dette synes vi er utrolig spennende, og det gleder oss at vi gjennom vår digitale tilnærming gir bedre vilkår for alle parter. Det finnes selvfølgelig krav og debitorer som ikke egner seg for digital innfordring, og dette har vi tatt på alvor. Vi leverer også derfor en hybrid modell med det beste fra to verdener. Ønsker du å høre mer om dette? Da kan du sende en e-post til salg@fair.no . Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. God jul og godt nytt år! 20. desember 2022 2022 nærmer seg slutten, og vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre ansatte, kunder, samarbeidspartnere og leverandører en riktig god jul og et godt nytt år. Det har vært et år med store omveltninger i samfunnet. Rekordhøye priser på strøm, mat og drivstoff, kombinert med hyppige renteøkninger, har gitt store utfordringer for økonomien i husholdningene og næringslivet. Det har ført til et utfordrende år for mange, og vi har gjort vårt ytterste for å hjelpe våre kunder. I året som har gått har vi fortsatt å vokse og fått muligheten til å hjelpe enda flere ut av økonomiske vanskeligheter. Vi har fått flere nye oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og vi har fått flere nye talenter med på laget. Vi har også vokst ut av våre gamle kontorlokaler, og når vi er tilbake etter jul vil vi flytte inn i våre helt nye lokaler på Løren. Hvert år gir vi en pengegave til et veldedig formål, og i år ønsker vi å gi gaven til Fattighuset i Oslo. Fattighuset er en selvhjelpsorganisasjon som ser på alle mennesker som ressurspersoner og de ønsker å hjelpe dem til å skape et bedre liv for seg og sine, gjennom «hjelp til selvhjelp». Fattighuset bistår mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk. Sosial klienter, enslige forsørgere, trygdede, arbeidsløse, bostedsløse og andre som har kommet i økonomiske vanskeligheter. Fattighuset har opplevd en kraftig økning i personer som sliter økonomisk det siste året, og vi håper denne julegaven fra oss kan bidra til å styrke tilbudet til de som trenger det. Vi vil benytte anledningen til å takke dere for det gode samarbeidet vi har hatt i året som gikk. Vi setter stor pris på tilliten dere har vist oss og ser frem til å fortsette å jobbe sammen i året som kommer. God jul og godt nytt år fra alle oss i Fair! Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Fair er opptatt av å gi tilbake til samfunnet og bidra til en bedre hverdag for folk som har det vanskelig. I år gir konsernet 65.000 kroner til Kirkens Bymisjon. Kirkens Bymisjon mottar årets julegave fra Fair 19. desember 2024 Fair er opptatt av å gi tilbake til samfunnet og bidra til en bedre hverdag for folk som har det vanskelig. I år gir konsernet 65.000 kroner til Kirkens Bymisjon. Hvert år gir Fair en julegave tilsvarende tusen kroner per ansatt til en veldedig organisasjon som speiler konsernets verdier, en tradisjon som har stått sterkt siden etableringen i 2018. Årets julegave går til Kirkens Bymisjon, som jobber for mer sosial rettferdighet og omsorg. Organisasjonen er kjent for juleaksjonen «Gled en som gruer seg til jul». Donasjonene gjør det mulig for dem å holde kafeer og møtesteder åpne på juleaften og i romjulen. Der inviterer de både store og små til julemåltider og hyggelige aktiviteter. Dette er en viktig del av arbeidet for å motvirke ensomhet og utenforskap. Kirkens Bymisjon er en ideell organisasjon grunnlagt i 1855 av Gisle Johnson. De driver sosialt arbeid i Norge innenfor områder som rusomsorg, eldreomsorg, barnevern, psykisk helsevern og arbeid blant prostituerte. Organisasjonen er til stede i over 50 byer og steder i Norge hvor de tilbyr et bredt spekter av tjenester. Kirkens Bymisjon finansieres hovedsakelig gjennom offentlige midler, men er også avhengig av gaver fra private givere, næringsliv, fond og legater for å opprettholde og utvide sitt arbeid. Fair håper at deres gave vil bidra til å støtte Kirkens Bymisjons viktige arbeid som er med på å motvirke ensomhet og skape et inkluderende fellesskap. Ønsker du også å støtte Kirkens Bymisjon? Det kan du gjøre det på deres nettsider . Emeline Eirika Østmo Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Fair markerer Pride 2. juni 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Julehandel på kreditt? 6. desember 2022 Julen er rett rundt hjørnet og julehandelen er i gang for fullt. Nordmenn handler til jul som aldri før. Vi handlet for nesten 130 milliarder kroner i november og desember 2021, noe som er ny rekord. Undersøkelser Kvarud Analyse har gjort for Virke anslår at forbruket på julehandelen vil reduseres med 3,2 prosent i år sammenlignet med fjoråret. De begrunner dette med høy inflasjon og generelt usikre tider i samfunnet. Ikke bruk mer penger enn du har De fleste av oss ønsker å gi våre nærmeste fine julegaver og skape den klassiske julekosen, men dessverre er det ikke alle som får det til. I en fersk undersøkelse fra Ipsos kommer det frem at mange gruer seg til jul som følger av at pengene ikke strekker til . Da er det også grunn til å tro at mange tyr til kredittkortet. Det kan virke fornuftig å benytte kredittkort når du handler på nett, fordi det gir deg mer sikkerhet mot svindel, men det gjør det også lett å bruke mye mer penger enn man har. Husk at kredittkort bare er lånte penger som må betales tilbake. Darja Incedersun, forbrukerøkonom i Nordea, kom med en klar anbefaling i et intervju med TV2 : For all del ikke bruk kredittkort. Har man egentlig ikke råd til det som kjøpes, og bruker kreditt, kan gavene fort bli mye dyrere dersom man ikke betaler ned på gjelden før rentene begynner å løpe . Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nordmenn per 5. desember brukt hele 69 milliarder på kredittkort i år og vi forventer at dette beløpet vil vokse videre frem mot jul og nyttår. Gjeldsregisteret kan også fortelle at norske inkassoforetak hadde til sammen 668 000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av første halvår 2022. Antall saker som går til inkasso er som regel en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger. Så langt i år viser våre egne analyser en vekst i antallet inkassosaker på 33 prosent. Fair Collections inkassodata viser sterk vekst for de yngste og de eldste. Andelen inkassosaker i gruppen med de over 70 år har hatt en vekst på 45 prosent siden starten av 2020, mens de yngste 18-29 år har steget 15 prosent. For å unngå en økonomisk smell i januar, har også Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand, et godt tips : – Få oversikt over alle utgiftene dine fremover og sett opp et budsjett for julen, slik at du ikke bruker mer penger enn du har. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Fair Collection har ansatt Helene Sælen-Årrestad fra Kredinor som leder for inkasso. Med nesten 20 års erfaring i inkassobransjen vil hun bidra til ytterligere vekst og utvikling i selskapet. Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Fair Collection har ansatt Helene Sælen-Årrestad fra Kredinor som leder for inkasso. Med nesten 20 års erfaring i inkassobransjen vil hun bidra til ytterligere vekst og utvikling i selskapet. – I tråd med vekstambisjonene i Fair Collection er det viktig å ha med oss dyktige og erfarne ledere på laget. Helene har i tillegg lang erfaring fra å jobbe med å optimalisere og forbedre arbeidsprosesser og selve kundeleveransen i ulike bransjer. Hennes erfaring og kompetanse vil bidra til å løfte selskapet ytterligere, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Foto: Fair Group / Odd Lautin Sælen-Årrestad er utdannet siviløkonom og kommer fra rollen som Head of Service Management i Kredinor. I løpet av karrieren har hun jobbet tett med store oppdragsgivere og har en solid erfaring med hele verdikjeden – fra faktura til inkasso, oppdragsgivers ERP-systemer og integrasjoner, samt effektivisering og optimalisering av prosesser og leveranse. Hun har også svært god kjennskap til markedet og ser frem til å bruke kompetansen til å utvikle nye løsninger og skape verdi for både eksisterende og nye oppdragsgivere. – Jeg tror min erfaring kan bidra til å videreutvikle Fair og sikre at vi leverer de beste tjenestene. Det blir spennende å være med på å forme selskapet videre, sier hun. Attraktiv arbeidsplass med vekstambisjoner Muligheten til å påvirke og drive utvikling gjorde Fair til en attraktiv arbeidsplass. Sælen-Årrestad fremhever selskapets vekstambisjoner, innovative tilnærming og korte beslutningsveier som viktige faktorer for valget. – Fair er en spennende aktør som skiller seg ut i bransjen med sin fleksibilitet og moderne tilnærming. Selskapet er lettbent, fremoverlent og har en kultur hvor alle stemmer blir hørt. Det motiverer meg å jobbe et sted der det er kort vei fra ide til handling, sier den nytilsatte lederen. Sælen-Årrestad tiltrådte stillingen i begynnelsen av mars og ser frem til å bruke sin erfaring og sitt nettverk til å bidra til ytterligere vekst og utvikling i selskapet. Emeline Eirika Østmo Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. Ingen mislighold av utsatte skatte- og avgiftskrav i mai 4. august 2022 Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. – Vi var forberedt på langt mer mislighold enn det vi nå ser , sier Stian Solheim i Skatteetaten. Etter to år med pandemi, der en rekke norske selskaper fikk innvilget utsettelser på betaling av skatt, arbeidsavgift og mva, var det knyttet stor spenning til hvorvidt disse selskapene ville evne å betale for seg når innkrevingen startet i henholdsvis april og mai. Nå har vi fasiten – I forbindelse med avdraget som hadde forfall 31. mai var det ingen mislighold, og dermed ingen som har blitt tatt ut av avdragsordningen , forteller seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten. Solheim er positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding utsatte skatte- og avgiftskrav. – Vi var forberedt på at det kunne bli langt mer mislighold enn det vi nå ser. Vi har riktignok enkelte purreløp gående, men de aller fleste betaler avdragene i tide , bekrefter han. Utestående gjeld redusert med nær 1,2 milliarder Ved inngangen til 2022 hadde norske selskaper totalt 2,4 milliarder kroner utestående i skatter, avgifter og mva. Et halvt år senere er denne summen redusert til 2,24 mrd, fordelt på totalt 5650 avdragsavtaler. – Det har naturlig nok vært en del påløp i forsinkelsesrenter siden januar, samt at nye krav har kommet til, så den reelle innbetalingen fra selskapene er høyere enn differansen fra 2,4 til 2,24 mrd , bemerker Solheim. Nedbetalingsavtalene fordeler seg på to forskjellige utsettelsesordninger. For selskaper som er en del av den opprinnelige ordningen var første forfall i april i år, og disse har nå betalt to avdrag av skyldig beløp. For de som faller under den nye ordningen, som ble innført som et resultat av nye koronarestriksjoner i desember 2021, var første forfall i mai. Avskriver “worst case”-scenario Skatteetaten tror nå at de vil få et langt mindre mislighold enn hva de hadde skissert som et “worst case”-scenario . – Men vi er fremdeles litt avventende i forhold til en potensiell økning i antall konkurser og lignende , påpeker Solheim. – Vi har gjort konkrete risikovurderinger opp mot ulike bransjer for å se hvor risikoen for mislighold kan være størst, men mye har skjedd siden vi initierte dette risikoarbeidet. De tingene som berører oss ellers i samfunnet, som høyere strøm- og drivstoffpriser, renteheving, råvaremangel og krigen i Ukraina, er alle faktorer vi må ta høyde for i våre vurderinger fremover , understreker han avslutningsvis. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Smart bruk av feriepenger 22. juni 2022 Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Oversikt og kontroll på privatøkonomien gir en god følelse og ro i sjelen. De fleste inntekter vil finne sine utgifter, også feriepenger. Så hvordan kan man få glede av årets feriepenger ikke bare i sommer, men også på lenger sikt? Lag et feriebudsjett Det første du kan gjøre er å planlegge ferien med et godt feriebudsjett. Når du setter opp et budsjett blir det enklere å få oversikt over hva du kan bruke i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Start med å sette det maksbeløpet du ønsker å bruke. Fordel dette beløpet ut på fire hovedkategorier: Transport, overnatting, mat og opplevelser. Ta gjerne høyde for litt shopping og eventuelt lommepenger til barna. Spar på kvitteringene og ta en avstemming underveis for å sjekke at du er innenfor budsjettet du har lagt. Og blir det penger til overs kan følgende tre ting gi deg bedre økonomi på sikt: Betale ned dyr gjeld og langsiktige lån Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Øke verdien på bolig eller annen fast eiendom Betal dyr gjeld og langsiktig lån Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Dette er dermed den delen av din gjeld som koster deg mest i forhold til beløpet du har utestående, så velg å betale ned dette først. Dette kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Det kan være nødvendig å ta opp forbrukslån noen ganger, men det er alltid lurt å betale det tilbake så raskt som mulig. Når kortsiktig gjeld er håndtert kan du også benytte muligheten til å betale inn litt ekstra på boliglånet ditt, nå som det virker som om renter er på vei opp. I tillegg til å gjøre en større innbetaling i sommer, kan du også endre slik at du betaler litt mer hver måned. Det er spennende å se hva tusen kroner ekstra innbetalt hver måned utgjør på løpetiden, og renter, på et gjennomsnitts boliglån. Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Forbrukerøkonom Silje Sandmæl peker på at det med dagens prisstigning er ekstra viktig å spare opp en buffer til uforutsette utgifter . – Har du en god nok buffer? Hvis ikke bør du gjøre noe med dette nå som du har mulighet til å spare litt ekstra , oppfordrer hun. Om man sammenfatter rådene fra økonomene ser man at de anbefaler alt fra én til tre månedslønner som buffer. Tre månedslønner kan virke unødig mye for noen, men å ha noen penger oppspart «for a rainy day» er bra. Dette er uansett en billigere måte å finansiere uforutsette utgifter på, enn med kredittkort. Med ekstra feriepenger på konto har du en fin anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Og om du fortsetter å sette av et moderat fast beløp hver måned vil du snart ha et solid grunnlag for privatøkonomien din. Øke verdien på boligen eller annen fast eiendom En annen fornuftig bruk av de feriepengene som blir igjen etter ferien, er å investere de i boligen eller hytta. Det først, og kanskje enkleste man kan gjøre er å investere i litt tid og maling, og gi vegger og tak en oppgradering. Litt tidsriktig farger på veggene i stua eller soverommene vil umiddelbart føre til økt verdi. Andre grep kan være å bytte skapfronter, benkeplate, blandebatteri og servant på kjøkkenet. Dette kan øke verdien like mye som å bytte ut hele kjøkkeninnredningen, noe som selvfølgelig er langt dyrere. Nordmenn elsker å nyte ettermiddager og helger utendørs. En ny platting plassert et solfylt sted vil både øke verdien på sikt, og kunne gi mange fine stunder allerede i sommer. Vi ønsker alle en riktig god sommer, og sommerferie! Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Effektivisering, høy digitaliseringsgrad og bærekraft i sentrum for Nettalliansens samarbeid med Fair Distribution. En allianse med felles mål Nettalliansen er en sammenslutning av 21 små og mellomstore nettselskap i Norge, som sammen betjener rundt 180 000 nettkunder. Som aksjeselskap eid av nettselskapene selv er formålet å utvikle felles systemer og standardiserte løsninger som effektiviserer driften og gjør det enklere å utveksle informasjon og ressurser på tvers. I arbeidet med å effektivisere fakturadistribusjon valgte Nettalliansen tidligere i år å gjennomføre en konkurranseutsatt anskaffelse. Valget falt på Fair Distribution, som nå leverer fakturadistribusjonstjenester til hele alliansen. – Vi ønsket en solid og fremtidsrettet partner for en felles løsning. Fair svarte godt på alle kravene vi stilte – både teknisk, funksjonelt og bærekraftsmessig, sier Gunnar Bell, leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Gunnar Bell er leder for innkjøp og bærekraft i Nettalliansen. Foto: Nettalliansen Et implementeringsprosjekt i stor skala Samarbeidet med Fair Distribution startet med en pilot hos Jæren Everk i februar. Deretter ble løsningen rullet ut hos de resterende selskapene i løpet av første halvår. Med kun noen få selskaper igjen å implementere i juli, nærmer Fair seg nå distribusjon av over 100 000 fakturaer i måneden for Nettalliansens eiere. – Det å etablere en felles løsning på tvers av 20 selskap på et halvt år er i seg selv en bragd. Fair har styrt prosessen effektivt med støtte fra våre folk. Det har vært lite støy og jevn fremdrift, og småtingene som dukket opp var av typen man lærer av, ikke kritiske feil, sier Bell. Ett av de involverte selskapene har vært Stannum / Tinn Energi AS, og Åsne Barhellestøl, kundekonsulent i Stannum AS, slutter seg til konklusjonen fra Bell. Åsne Barhellestøl er kundekonsulent i Stannum AS, et av selskapene i Nettalliansen. Foto: Privat – Selskapene i Nettalliansen har ganske likt oppsett, men på grunn av forskjellige rutiner var vi mindre like enn vi trodde. Sammen med Fair kom vi frem til gode og effektive felles løsninger, sier hun. Stabil drift og høy digitaliseringsgrad Driftsstabilitet har vært et viktig mål for Nettalliansen. Når det er stille på telefonen og i innboksen til lederen for innkjøp og bærekraft, er det som regel et godt tegn: – Jeg får som regel høre det når ting ikke fungerer. Her har jeg ikke hørt noe. Alt flyter som det skal, og det sier sitt, sier Bell. Samtidig har digitaliseringsgraden økt kraftig. I dag sendes hele 96 prosent av fakturaene digitalt til sluttkunder som faktureres direkte fra nettselskapene. Det er viktig å forstå at man som strømkunde i Norge ikke kan velge sitt eget nettselskap – det bestemmes av hvilket selskap som har konsesjon i området. Derimot står man fritt til å velge strømleverandør. Rundt halvparten av nettkundene i alliansen blir fakturert direkte av nettselskapene, mens resten får nettleien sin viderefakturert gjennom strømleverandøren. Blant kundene som faktureres direkte, er det fortsatt noen som velger papir. Dette gjelder særlig eldre brukere og andre som av ulike grunner ønsker postbasert faktura. – Selv om vi aller helst ønsker digital distribusjon – det er både billigere og mer bærekraftig – er det viktig at kundene har valgfrihet. Noen ønsker fortsatt papir, og det må vi ta hensyn til. Samtidig viser tallene at vi har kommet svært langt med digitaliseringen, sier Bell. En anbudsprosess med tydelig vekting Fair Distribution ble valgt gjennom en offentlig anskaffelsesprosess der kriteriene var klart definerte. 40 prosent av vurderingen var knyttet til økonomi, inkludert prisstruktur og forventede gevinster. Ytterligere 40 prosent ble viet til funksjonelle og tekniske forhold, som rapportering, systemkompetanse, SLA-er og plan for opplæring. De siste 20 prosentene ble vektet på bærekraft, der både strategi og konkrete tiltak – som klimanøytral distribusjon – spilte inn. – Vi la stor vekt på mer enn bare pris. Fair skilte seg ut med høy kompetanse og dokumenterte resultater, spesielt innen bærekraft. Det veide tungt, sier Bell. Standardisering uten tvang Nettalliansen har etablert en felles IT-struktur for sine medlemmer, med standardiserte prosesser og systemer. Samtidig er det rom for fleksibilitet – blant annet har selskapene ulike kontoplaner. – Vi prøver å gjøre ting mest mulig likt, men uten å tvinge noen inn i én mal. Det krever smidige leverandører som Fair, som kan tilpasse seg og samtidig sikre enhetlig kvalitet, avslutter Bell. Emeline Eirika Østmo Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. Konkursutvikling uke 33: Bratt konkursfall etter sommeren – antall konkurser ned over 30 prosent siste tre ukene 18. august 2020 De første ukene etter sommeren har gitt et kraftig fall i antall konkurser i Norge. De tre siste ukene har 44 færre selskaper havnet i skifteretten, eller over 30 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Etter Norge stengte ned er overraskende nok konkursnedgangen på hele 12 prosent. 50 selskaper gikk konkurs i uke 33, en nedgang på 25 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Dette føyer seg inn i rekken av de første ukene etter fellesferien. Fasiten for de siste tre ukene viser nemlig 98 konkurser mot 142 i tilsvarende periode i fjor. Dette tilsvarer en nedgang på over 30 prosent. Så langt i år har 2 235 selskaper blitt slått konkurs i Norge, mot 2 368 gjennom samme periode i 2019. Dette betyr at 2020 så langt har gitt nesten seks prosent færre konkurser enn i 2019. Etter Norge stengte ned i uke 12 (midten av mars) er konkursnedgangen på overraskende 12 prosent. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august åpner snart. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har nesten 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,4 mrd i omsetning i 2019. Det er store mørketall i konkursstatistikken. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover forventer vi at det blir en økning i antall konkurser. Næringslivets problemer underbygges i NHOs siste medlemsundersøkelse, som viser at flere bedrifter (9 prosent) nå (11.-13. august) oppgir å ha måttet gjennomføre oppsigelser. Til sammenligning har andelen som måtte gjennomføre oppsigelser ligget på mellom fire og åtte prosent fra den første undersøkelsen i starten av mars. 19 prosent oppgir at de planlegger flere oppsigelser, og seks av ti av dem som allerede har sagt opp, planlegger flere. Tall for uke 33 I uke 33 2020 er det registrert 50 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2235 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 33 var 27 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 209 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.

Black Friday-kampanjene er allerede godt i gang, og med det lokker handelsstanden med fristende tilbud som kan legge press på økonomien til mange av forbrukere. Det finnes imidlertid måter å handle smart og unngå økonomiske problemer på. Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Black Friday-kampanjene er allerede godt i gang, og med det lokker handelsstanden med fristende tilbud som kan legge press på økonomien til mange forbrukere. Den økonomiske situasjonen i Norge har blitt mer krevende de siste årene, med økte kostnader, høy inflasjon og stigende renter. Dette kan gjøre høytidens forbruk enda mer utfordrende. Ifølge Levekårsundersøkelsen 2024 fra SSB, oppga 980 tusen personer at de ikke hadde råd til å håndtere en uforutsett utgift på 20 tusen kroner i 2024. I tillegg hadde omtrent 20 prosent kreditt- eller forbrukslån som opplevdes som tyngende. Videre viser SIFOs Dyrtidsrapport 2024 at 17 prosent av husholdningene sliter, eller er ille ute økonomisk, og 33 prosent er utsatte og sårbare for ekstrautgifter. Kun halvparten av befolkningen regnes som økonomisk trygge. Dette gir et tydelig bilde på hvordan mange allerede har en presset økonomi før julehandelen starter. Forbruksgjelden vokser Black Friday som tradisjonelt markerer starten på julehandelen, vil kunne forsterke det økonomiske presset. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede forbruksgjelden økte med 10, 9 milliarder kroner fra november 2023 til november 2024. Black Week alene ga en vekst i kredittkortgjelden på omtrent 3 milliarder kroner. – Kostnadsveksten har gjort at flere har opplevd reallønnsnedgang. Mange kommer til kort med å dekke løpende kostnader, og tar opp forbrukslån eller benytter i større grad kredittkort. Gjeldsutviklingen kan tyde på at flere har havnet i en ond spiral, og har utfordringer med å betale tilbake disse lånene. Det er bekymringsverdig, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Forebyggende tiltak Det finnes imidlertid måter å handle smart og unngå økonomiske problemer på. Silje Sandmæl , tidligere forbrukerøkonom i DNB, anbefaler å stille seg selv følgende spørsmål før man handler: Trenger jeg dette? Kan det kjøpes brukt, leies eller lånes? Bør jeg heller bruke pengene på noe annet som jeg trenger mer eller som gir meg eller andre mer glede? Forbrukerrådet oppfordrer også folk til å skrive opp hva man er på jakt etter og foreta en prissjekk før man handler. Det er nemlig ikke alltid slik at produkter som er på tilbud faktisk er rabattert. I mange tilfeller har butikkene satt opp prisen i forkant . Ved å planlegge kjøpene på forhånd og lese seg opp på hva som er faktiske tilbud, kan man unngå å la seg friste av impulskjøp. – Et annet viktig tips er å sette et realistisk budsjett og holde seg til det. Bruk kun penger du faktisk har, og unngå kredittkort og avbetalingsordninger med høye renter. Black Friday kan være en god mulighet til å spare penger, men kun dersom du handler med fornuft, avslutter Aandalen. Emeline Eirika Østmo Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 Les saken Relatert OBS! Svindlere utgir seg for å være Fair Collection. Les mer.