På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Certas Energy: – Fairs løsning gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift 14. desember 2021 På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Esso Energi, som opererer under navnet Certas Energy Fuels AS, er en totalleverandør av diesel, biofyringsolje og HVO 100 til det norske privat- og bedriftsmarkedet. Fra Esso sine hovedlagre i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Fredrikstad betjener selskapet kunder i store deler av Norge gjennom et bredt nettverk av distributører. Siden oppstarten i 2002 har Certas Energy Fuels AS hatt fokus på å skape og ivareta langsiktige forhold med sine kunder. Derfor har de tatt seg av de fleste funksjoner som omfatter kommunikasjon med kundene in-house, inkludert fakturering og oppfølging av betalinger. – Tidligere tok vi oss av alt av purringer og oppfølging selv. Vi har hatt veldig tett og personlig oppfølging av kundene, og har nok vært veldig snille med dem. Nå har vi nedbemannet, og har ikke lenger kapasitet til å ta oss av denne biten selv , forteller Project & HR Manager Anne Sakseide Svendsen i Certas Energy Fuels AS. Anne Sakseide Svendsen, Project & HR Manager i Certas Energy Fuels Var skeptiske til ordinære inkassobyråer Grunnet de begrensede ressursene internt måtte Certas Energy Fuels AS se seg om etter en partner på inkasso, men Svendsen innrømmer at de var skeptiske til å gå til et ordinært inkassobyrå. – Bransjen har jo et rykte på seg for ikke å ha noe personlig forhold til kundene, så vi var bekymret for at outsourcingen ville gå ut over kundeforholdene våre. Vi har mange kunder med høy alder, og for dem er et godt kundeforhold veldig viktig , forklarer hun. Etter en vurdering av aktuelle partnere på betalingsoppfordringer og inkasso falt valget til slutt på Fair. – Vi likte Fairs verdier, og deres rettferdige tilnærming til kundene. Vi ønsker å lære opp våre kunder til å betale tidsnok uten at det blir en dårlig erfaring, og det krever en hårfin balanse. Vi ønsker ikke å tape penger, men vi vil jo heller ikke at kundene våre skal gå konkurs på grunn av 2000 kr i salærer på en faktura som opprinnelig var på 500 kr. Overbevist av gode teknologiske løsninger Svendsen forteller at alle aktører hun møtte snakket om viktigheten av høy oppklaringsprosent av sine inkassosaker, men få hadde verdier tilsvarende Fairs – om viktigheten av å finne en god kommunikasjon med kundene og behandle dem på en god måte. – Det som gjorde at Fair skilte seg ut var at de kunne underbygge disse verdiene med noen teknologiske løsninger som gjør hele prosessen enklere, både for oss og for kundene våre, påpeker hun, og viser blant annet til Fairs kundeportal. Denne portalen gjør det mulig for kunder å sjekke alle detaljer rundt sin sak uten å måtte ringe inn til kundeservice, og tilbyr en direkte kommunikasjonskanal mellom Certas’ og Fairs kundebehandlere. – Vi har også satt opp en integrasjon mellom deres system og Visma, slik at i kan ta oss av det aller meste i våre egne systemer. Vi går gjennom kundene som skal purres på, bekrefter dette i integrasjonen og så blir de overført til Fair. Løsningen er brukervennlig, og gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift , sier Svendsen. – Følte virkelig at vi ble prioritert Certas Energy Fuels AS tok i bruk Fairs løsning i juni 2021, og Svendsen har derfor ennå noe begrenset erfaring med systemet. Likevel er hun imponert over prosessen og tidslinjen fra avtalen ble inngått til løsningen var integrert i deres egne systemer. – Fair har en veldig god IT-partner som hjalp oss med å sette opp alt, og ga oss veldig god oppfølging. Alt ble nøye testet, og hvis noe ikke fungerte snudde de seg rundt og fulgte oss opp umiddelbart. Vi hadde nærmest en hotline til dem når vi trengte hjelp, og følte virkelig at vi ble prioritert da vi holdt på med oppsettet , forteller hun fornøyd. Selv om partnerskapet med Fair fremdeles er i startfasen har Svendsen fått et svært godt førsteinntrykk. Nå gleder hun seg til å se hvordan samarbeidet vil utvikle seg. – Vi ønsker å gjøre betalingsprosessen så enkel som mulig for alle våre kunder, fra store transportselskaper til bonden som heller bruker tiden sin på å arbeide i skogen fremfor å betale fakturaer , avslutter hun Relatert

Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. – Den tiltakende veksten vi så i 2023 med flere private saker som går til inkasso har fortsatt i år. Modellen vår er en temperaturmåler på husholdningenes økonomi. Forbrukerne opplever mye økonomisk uro som følge av den høye prisveksten og vi ser at det står dårlig til med den økonomiske robustheten til husholdningene, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden har preget samfunnet siden renter, energipriser og matvarepriser skjøt til værs. I modellen kartlegges graden av dyrtid for forbrukerne, basert på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente Endring i matvarepriser Endring i strømpriser Antall inkassosaker mot privatpersoner Indikatoren ligger for første kvartal i grensesnittet mellom det som er definert et som «Dyrt» og «OK» prisnivå. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Dyrtidsindikator for første kvartal 2024 (Grafikk: Fair Collection) Matvarer presser prisveksten opp Husholdningenes kjøpekraft er kraftig redusert det siste året. Særlig er økningen i matvareprisene en av de viktigste årsakene til at prisveksten holder seg høy. Matvarepris-tallene fra SSB slår tydelig ut i Dyrtidsindikatoren. Mange familier opplever å måtte stramme inn på forbruket av nødvendige matvarer, og husholdningenes kjøpekraft påvirkes i stor grad av matvareprisene. Når disse synker, bidrar det til å dempe inflasjonen. I februar falt matprisene med 0,7 prosent. Dette er uvanlig, og SSB uttalte at man ikke hadde sett prisnedgang på mat i februar-måned siden 2001. Dette bidrar til at en moderering i dyrtidsindikatoren, men selv om matvareprisene falt i februar, var de fortsatt 6,3 prosent høyere i februar enn de var for ett år siden. Rentetoppen blir avgjørende Forbrukerne sitter på gjerdet og mange har blitt handlingslammet av hvor dyre lånene sine har blitt i løpet av det siste halvannet året. Det er helt nødvendig med lavere renter for å lette den økonomiske byrden og moderere dyrtiden. – Renten er den innsatsfaktoren som påvirker husholdningene mest, og dagens rentenivå er i vår modell i et dyrt territorium. Økonomer peker på at rentetoppen er nådd, men inntil vi faktisk ser nedgang, svir renten for Ola og Kari Nordmann , sier Aandalen. Signalene fra Norges Bank på siste rentebeslutning i mars var at renten skal ned til høsten. Gjeldsopptaket tiltar blant forbrukerne Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 161,6 milliarder kroner ved utgangen av mars. Det er en oppgang på 5,2 prosent og 8,1 milliarder mer enn for ett år siden. Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket og forbrukerne blir stadig fristet til å ta opp mer gjeld enn de kan håndtere. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Informasjon angående eFaktura JTTB-sanering 2. november 2021 Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. Totalt antall forbrukerkunder tilknyttet eFaktura er i overkant av 3.9 millioner. Pr 29.10.2021 har i overkant av 3,5 mill. forbrukerkunder inngått JTTA-samtykke. Banker har informert Bits om at det er vanskeligere enn først antatt å forklare og få sluttkundene til å inngå JTTA-samtykke. Med over 370 000 aktive forbrukerkunder uten JTTA-samtykke har Bits besluttet å justere fristene for full sanering av JTTB-funksjonaliteten til 15.5.2022. Oppdatert plan er dermed som følger: Endringer som trer i kraft 1.12.2021: Avtalefangst for JTTB (også benevnt «eFaktura 1.0») skrus av i alle betalingsflater. Kunder uten JTTA-samtykke vil etter 1.12.2021 ikke kunne melde seg på eFaktura fra nye utstedere (JTTB-avtalefangst er ikke lenger mulig). Forhandlere (innsendere) som ikke har tilrettelagt for JTTA-oppslag vil ikke kunne sende eFakturakrav til nye kunder. Endringer som trer i kraft 15.5.2022: Alle eFakturaer basert på JTTB-funksjonalitet sendt til forbrukere som ikke har samtykket til JTTA, vil bli avvist i eFaktura-tjenesten. Etter 15.5.2022 vil dermed aktive JTTB-kunder uten JTTA-samtykke ikke lenger motta eFaktura-betalingskrav. Forhandler (innsendere) vil få avvist innsending av eFaktura-krav til kunder som ikke har inngått og registrert JTTA-samtykke i koblingsenheten. Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Relatert

Fair styrker selskapets posisjon i markedet for faktura- og inkassotjenester ytterligere, utvider tjenestetilbudet og tar en ledende posisjon i energisektoren, gjennom oppkjøp av Maik AS. Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Fair Group AS har på kort tid vokst til å bli Norges femte største distributør av fakturaer og tredje største inkassoselskap målt i oppdrag. Nå styrker selskapet sin posisjon i markedet for faktura- og inkassotjenester ytterligere, utvider tjenestetilbudet og tar en ledende posisjon i energisektoren, gjennom oppkjøp av Maik AS. Selskapet var tidligere eid av Fredrikstad Energi AS. - Vi er svært fornøyde med at Maik blir en del av Fair Group, som et sterkt bidrag til vår vekststrategi og til våre langsiktige mål om å diversifisere og styrke vår portefølje. Samtidig viser oppkjøpet at vi evner å ta markedsandeler mens andre sliter. Dette posisjonerer Fair for å kunne vinne større kontrakter fremover, sier styreleder i Fair Group , Rune Heimstad. Fair Group har inngått en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Maik fra Fredrikstad Energi. Selskapet arbeider for å tilby fremtidsrettede energitjenester som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Fair Group og Maik kommer begge fra utfordrerposisjoner i sine markeder, og sammen vil de få økt konkurransekraft og en bredere markedstilgang. Totalt vil det nye kombinerte Fair Group ha 55 ansatte, med hovedkontor på Løren i Oslo. Selskapet ledes av Christian Aandalen. Norges raskest voksende I 2017 ble Fair Group etablert av erfarne bransjefolk, med en ambisjon om å skape markedets beste kundereise og en mer rettferdig inkassomodell. Ved å tilby bærekraftige og innovative løsninger for faktura- og inkassotjenester, har selskapet raskt tatt markedsandeler. - Inkassobransjen har over tid mislykkes i å utvikle bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller. Dette skyldes at man i for stor grad har oversett behovene til de som skylder penger, som ofte er sårbare grupper. Vi ser at vår tilnærming løser dette store, strukturelle problemet i bransjen vår , sier Rune Heimstad. Selskapet opplever stor oppslutning rundt sin tilnærming, og omsatte i 2023 for nesten 80 millioner kroner. Med oppkjøpet av Maik anslår selskapet å lande en total omsetning på rett under 200 millioner kroner i 2024. Fair Group har nylig fått intensjonal oppmerksomhet for sin veksthistorie. I april havnet Fair på Financial Times sin liste over Europas 1000 raskest voksende selskaper og kom på førsteplass i Norge. Dette er en bekreftelse på at jobben som er lagt ned for å skape en tydelig utfordrer i en tradisjonell bransje har gitt solide resultater. Rune Heimstad i Fair Group (t.h.) og Mona Askmann i Fredrikstad Energi har signert avtale om oppkjøp av faktura- og inkassoselskapet Maik. Foto: Brian Furnes/Fair Group Første uavhengige leverandør til energisektoren Med oppkjøpet av Maik styrker Fair Group sin satsing mot oppdragsgivere i energisektoren og skaper en uavhengig leverandør i strømmarkedet. Kombinasjonen av Maiks bransjekunnskap og Fairs nyutviklede løsninger vil skape en bransjeleder. - Fredrikstad Energi har over årene bygget opp Maik som et ledende bransjeselskap med en sterk forståelse og kompetanse for energiselskapers behov innen håndtering av avregning, kreditt og betaling. Denne kompetansen skal Fair og Maik nå videreutvikle sammen, og på den måten bli et naturlig førstevalg for selskaper i bransjen , sier Rune Heimstad. Sammen skal Fair og Maik utvide leveransene til flere bransjer der oppdragsgiver selger abonnement baserte tjenester. - Vi gleder oss over at Maik nå blir en del av Fair Groups videre satsning i Norge og Norden. Vi er stolte av det vi har oppnådd med Maik, og glade for at vi har funnet et godt hjem for Maik hvor alle de dyktige medarbeiderne kan fortsette å bidra og utvikle seg med sin kompetanse og erfaring som en del av Fair. Vi er trygge på at Fair og Maik sammen har gode forutsetninger for å kunne bli markedsledende og effektivisere tjenestetilbudet til både nye og eksisterende kunder , sier Mona Askmann, administrerende direktør i Fredrikstad Energi. Nordiske ambisjoner På tvers av Norden finnes de samme markedsdynamikkene og tilsvarende reguleringer som i Norge, hvor Fair har vokst frem i rekordfart. Selskapet har en klar strategi om å bli en tydelig nordisk leverandør av faktura- og inkassotjenester, og være et klart førstevalg for selskaper som har drift i to eller flere nordiske land. I første omgang jobber selskapet mot å etablere seg med fakturadistribusjon i Sverige denne sommeren. Kenneth Danielsen Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Relatert

Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Hva kredittfolket kan lære av spill 14. april 2023 Nobelprisvinner Robert Schiller ynder å si at det er tre måter å lage prognoser på: Ved hjelp av avanserte matematiske modeller, av typen som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank bruker Ved hjelp av historiefortelling fra folk som meg: Putin gjorde slik og sånn, noe som måtte få dramatiske konsekvenser, og nettopp derfor måtte dette skje Ha’kke peiling! Hvorpå Schiller sier noe utrolig interessant: “Unge professorer på mitt universitet, Yale, tyr til den siste metode. Dette er professorer i økonomi som har sett seg lei på at de mest ansette og velbegrunnede prognoser gjentatte ganger slår fullstendig feil.” Første gang jeg tok denne tilnærmingen til prognosearbeid i risikodiskusjoner var i 2019. Få måneder senere, slo koronapandemien inn over verden. Oljeprisen var en tid kraftig negativ. Ingen hadde forutsett noe slikt, bare få måneder og uker i forveien. I 2022 fikk vi helt uventet en russisk invasjon av Ukraina, med tilhørende skyttergravskrig à la første verdenskrig. I skrivende stund står vi foran den største tankskrigen i Europa siden andre verdenskrig. Hvem kunne ha spådd noe slikt? Mest urovekkende for oss bankfolk er imidlertid at tre amerikanske banker av ikke ubetydelig størrelse nylig har gått overende. En onsdagskveld satt jeg godt forspent i TV-stolen med noe godt i glasset, mens den amerikanske sentralbanksjefen avga vitnemål for den amerikanske Kongressen. Du vet, det var de sedvanlige forsikringene om hvor sunn og sterk amerikansk økonomi var. Kanskje var det behov for flere renteløft i nær fremtid? Bankenes ve og vel ble ikke nevnt med annet enn noen beroligende ord i forbifarten. Everything is Hunky Dory Dagen derpå ble det meldt om at en bank jeg aldri hadde hørt om, Silicon Valley Bank (SVB), hadde finansielle vansker. En bank med om lag 2.500 milliarder kroner under forvaltning, og kontorer i London, Tel Aviv og Stockholm. Fredag ettermiddag var jeg nok en gang forskanset i TV-stolen, da meldingen om at SVB var stengt ned flimret over TV-skjermen. I vår tid kan en bank få ryktet sitt ødelagt i sosiale medier i løpet av en dag eller to. Flukten av kritiske innskudd deretter tar bare noen tastetrykk. Alle disse tre begivenhetene – korona, krig og bankkollaps – kom helt uventet. Ut av det blå. Derfor er det kanskje ikke så dumt å ta Schillers tredje vei: Fremtiden er vanskelig å spå. Det at verden er uforutsigbar gjør at man må behandle sine prognoser på en litt mer sofistikert måte enn før. Vi ville miste forstanden hvis vi sa at absolutt alt var mulig. Scenarioer som at UFO-er kommer og henter barna mine i morgen må alle kunne utelukkes. Men gitt at du har et begrenset antall veldefinerte scenarier, med tilhørende sannsynligheter for at de skal realiseres, er det mulig å organisere dem i form av en sannsynlighetsfordeling av typen Gausskurve. En metode som er så vanlig at vi kaller gaussen for en normalfordeling. Det meste sannsynlige scenariet – kanskje et som er skapt av Norges Banks finurlige modeller – utgjør selve midtpunktet på kurven. Andre scenarier danner symmetriske haler hvor de minst sannsynlige utfall ligger ytterst i halene. Krakk-scenarier ytterst til venstre, bonanza på ytre høyre fløy. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen Med denne tilnærmingen får du en langt mer fornuftig tilnærming til fremtidige utviklingstrekk enn ved å bare stirre deg blind på en prognose. For det første blir du ikke spesielt overrasket over at noe uventet skjer. Jeg gjorde denne tilnærmingen i 2019, hvorpå det var innafor to standardavvik av mitt historiske tallmateriale at oljeprisen en eller annen gang i fremtiden kunne gå i null. Derfor var det intet sjokk for meg å se negative oljepriser sommeren 2020, etter at koronapandemien slo inn. Slikt bare skjer. En periode med negative oljepriser var ikke verdens undergang, eller en “svart svane” som mange omtalte den som. Det var kun et utfall litt langt ut på venstresiden i oljeprisens normalfordeling. Shit happens En annen fin ting er at du slutter å sutre hver gang den beste gjetningen din på et nøkkeltall, eller en børskurs, slår feil. Det kan godt være at din gjetning var den mest sofistikerte og sannsynlige prognosen. Du hadde bare uflaks. Spesielt viktig er denne betraktningsmåten for investorer. Sett at du spiller Blackjack (eller 21). Hvis du går videre på 17, og trekker et nytt kort, bør du normalt tape, fordi det er overveiende sannsynlig at du trekker et kort med tallverdi over fire. Hvis du da mot formodning trekker en treer, og får en nærmest uovervinnelig hånd, vil du som rutinert kortspiller forstå at dette ikke var et klokt valg, men at du hadde griseflaks. En innbilsk investor, som har flaks i aksjemarkedet ved å tjene penger på en elendig investering, vil imidlertid fort tro han er genial, og gå tungt inn på en lignende satsing med potensielt ruinerende resultater – rett og slett fordi han ikke så forskjell på flaks og dyktighet. Kredittfolk har også mye å lære av poker. Vi som kommer fra Magnus Carlsens hjemland tenker nok først og fremst på sjakk som vårt læringsverktøy, men her er det for lite psykologi og for mye matte. Nei, bridge eller poker har langt mer likhetstrekk fra det virkelige, litt rotete, liv vi alle lever når vi tar våre beslutninger. For å sette deg ved et pokerbord må du ha egenkapital i form av sjetonger. Du må følge spillets regler som om de var fastsatt av Finanstilsynet, og du må betale for hver hånd (en ante) så lenge du sitter der. Du kan da ikke bare spille på de absolutt beste kort. Du må ta noen sjanser underveis, fordi det er så dyrt å sitte ved bordet. Akkurat som i en bank: Du har egenkapital, strenge regler og det koster mye bare å holde dørene åpne med store staber som sørger for at alle regler overholdes. Du overlever ikke som bank hvis du kun tar de mest solide engasjementene. I Texas Hold‘em poker er det også to risikoer som enhver kredittoffiser kan gjenkjenne. Den første er at du bare ser dine egne kort, ikke de andres. Prøver min motpart i kontraktsforhandlinger å lure meg (bløffe), eller kan jeg satse mine sjetonger (gi ham lån) i håp om gevinst? Dessverre er det også sånn at folk kan forandre karakter. De fleste som begår underslag har som oftest havnet i en økonomisk knipe lenge etter at de fikk lån av banken din. Den andre risikoen bringer oss tilbake til prognosearbeidet: Ingen vet hvor haren hopper, eller hva slags kort som skjebnen legger ut på bordet. Kort som kan endre sannsynligheten for mislighold av et lån radikalt. Da oljeprisen gikk i null var det et sjokk for alle i oljebransjen (og dets kreditorer), som aldri hadde tenkt på denne eventualiteten. Da rentene steg kraftig i fjor, mistet mange ESG-satsinger mye av sin nåverdi, da deres forventede inntektsstrømmer lå så langt ut i fremtiden at de ble rammet av kraftige neddiskonteringer. En ny bankkrise truer nå USA. Regionale banker, som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd, og har for lite egenkapital. Bakgrunnen til at bankene har havnet i dette uføre, er at daværende president Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største bankene. En gledelig positiv overraskelse. Litt som å få en treer når du går videre på 17 i Blackjack. Deretter satset bankene tungt på å få like mye flaks i fremtiden. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatida. Hemningsløs vekst i utlån var det, blant annet i Silicon Valley Bank (SVB). Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjoner. Det er lett å kritisere disposisjonene til SVB, men hele Bay Area, rundt storbyen San Francisco, fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i San Francisco har falt det siste året, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av vestkysten av USA preges i disse dager av nedgangstider. Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Også våre politikere har mye å lære av poker. På forventningsbasis var det kanskje fornuftig å investere tungt i norske batterifabrikker i fjor sommer. Imidlertid har skjebnen spilt et kort fra USA (Inflation Reduction Act), og fra Kina (et betydelig prisfall på bilbatterier), som har endret sannsynligheten for at våre satsinger noensinne blir lønnsomme. Så får vi bare håpe at politikerne er gode nok pokerspillere til å forstå når det blir fornuftig å kaste kortene. I pokerturneringer på høyt nivå kastes fire av fem hender underveis, nettopp fordi at de proffe skjønner at oddsen endres kontinuerlig. Ingen kritikk av det å satse på batterifabrikker i fjor, men det er helt uansvarlig å ikke ta de nye kort innover seg – slik pokerspillere tvinges til. 2023 blir et krevende år for de fleste kredittfolk. Lav kredittvekst tvinger bankene til å ta ubehagelig mye risiko om de skal kunne rettferdiggjøre å drifte som normalt (beholde sin plass ved bordet). Kredittfolk må ha et våkent øye for at oddsen for konkurs hos en kunde kan endre seg over natta (nye kort legges ut av skjebnen), i en situasjon hvor du ikke kan vite hva slags kort lånekundene har på hånda, eller hvordan de kommer til å reagere på de nye begivenheter. Det vanskeligste blir å overtale folk til å stoppe et fallert byggeprosjekt, fremfor å fore en dårlig hånd med stadig nye sjetonger. Mitt råd: Slå det i hjel fortest mulig, akkurat som en profesjonell pokerspiller ville ha gjort. Som regel er det første tap det minste! Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Som en del av Fair Groups vekst har konsernet gjort endringer i ledergruppen, og Marius Gylseth og Siri Jensen trer inn som daglige ledere i henholdsvis Fair Distribution og Fair Collection. Nye daglige ledere i Fair 26. november 2024 Som en del av Fair Groups vekst har konsernet gjort endringer i ledergruppen, og Marius Gylseth og Siri Jensen trer inn som daglige ledere i henholdsvis Fair Distribution og Fair Collection. Foto: Moment Studio Fair Group har nylig gjennomført endringer i ledergruppen. Etter oppkjøpet av Maik, kraftig økning i omsetning og den pågående ekspansjonen i Norden har det vært behov for å styrke ledelsen i våre datterselskaper. Dette innebærer blant annet nye lederroller for Marius Gylseth og Siri Jensen. Marius Gylseth går inn i rollen som daglig leder for Fair Distribution i Norden. Han var sentral i etableringen av Fair Group i 2018, og ansvarlig for Fair Distribution sin ekspansjon i Sverige. Marius har tidligere holdt roller som Chief Digital Officer og ekspansjonsansvarlig i selskapet. Fair Distribution spesialiserer seg på fakturadistribusjon og håndterer årlig over 40 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Siri Jensen blir daglig leder for Fair Collection i Norden. Jensen tiltrådte som Chief Operating Officer i Fair Group i januar 2024, og har 18 års erfaring innen innfordring og ledelse fra Kredinor. Fair Collection er konsernets inkassoselskap og håndterer over 1 million inkassosaker årlig. Selskapet har i 2024 blitt kåret til et av Europas raskest voksende selskaper av Financial Times, samt DN Gaselle . – Marius og Siri sitter på erfaring og kompetanse som er uvurderlig for både Fair Distribution, Fair Collection og konsernet som helhet. Når de nå tar over ansvaret for hvert sitt datterselskap er vi svært godt rustet for fremtiden, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Tidligere i høst gikk Eirik Erstad også inn som daglig leder i Maik etter at Fair Group kjøpte selskapet fra Fredrikstad Energi. Emeline Eirika Østmo Relatert

Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group: – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng 21. januar 2021 Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group ASA er en av Skandinavias ledende aktører innen selvlagring og minilager. Gjennom merkevarene City Self-Storage og OK Minilager tilbyr konsernet leie av over 100.000 kvadratmeter med lagringsplass i Norge, Sverige og Danmark. Med et stort antall lokasjoner fordelt rundt om i Norge, samt i våre naboland, er Self Storage Group avhengige av effektive og strømlinjeformede prosesser i alle ledd av forretningen – inkludert fakturadistribusjon og inkasso. I desember 2020 valgte derfor selskapet å inngå et samarbeid med Fair. – Fair møtte alle de tekniske kravene vi stilte til alle leverandører vi vurderte på en god måte. Det som primært tippet vektskålen i Fairs favør var deres evner og fleksibilitet i forbindelse med integrasjon av faktura- og inkassofunksjonen opp mot ulike ERP- og fagsystemer , begrunner prosjektleder for Self Storage Group, Oscar Kittel-Nielsen. Den nybakte avtalen gjør at Fair blir selskapets fakturerings- og inkassopartner i hele Skandinavia. Gode systemer og ingen teknologisk gjeld Fairs tilnærming til inkasso og fakturadistribusjon er forankret i effektivisering av betalingsløpet for alle parter, ved hjelp av ny teknologi og automatiserte prosesser. Dette samsvarte godt med Self Storage Groups ønsker og krav. Oscar Kittel-Nielsen, prosjektleder i Self Storage Group – Fair sitter på gode systemer og moderne teknologi, samtidig som de ikke har noen teknologisk gjeld. Det gjør at de kan integrere deres løsninger opp mot våre systemer på en annen måte enn mange andre aktører , sier Kittel-Nielsen. Selv om prosjekter av denne størrelsen alltid vil møte på enkelte utfordringer er prosjektlederen overbevist om at den nye samarbeidspartneren raskt vil finne gode løsninger på de problemene som eventuelt skulle dukke opp. – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng, og vi er trygge på den kompetansen de har, både når det kommer til inkassotjenester og det tekniske, vil gjøre at både vi og våre kunder blir ivaretatt på en god måte , sier han. Fungerer som en adapter mellom ulike systemer Kittel-Nielsen forteller at nettopp sammensetningen av kompetanse og teknologi fra A til Å var det som veide tyngst da minilagerkonsernet så seg om etter en ny leverandør av faktura- og inkassotjenester. – Alle leverandører klarer å distribuere fakturaer, og det samme gjelder inkasso. Det ikke alle klarer er derimot å være sømløst integrert opp mot flere systemer på en gang , sier Kittel-Nielsen, og påpeker at det blir stadig vanligere for selskaper å operere med flere ulike fagsystemer i tillegg til det tradisjonelle ERP-systemet. – Fair fungerer ikke bare som en distributør av bilag og fakturaer, men også som en adapter mellom våre ulike systemer. Det gjør blant at vi ikke trenger å integrere fagsystemene vi bruker innom ERP-systemet vårt, og gir våre kundebehandlere en fullstendig oversikt over viktig informasjon i ett enkelt system. De trenger for eksempel ikke å gå inn i ERP-systemet for å opprette en kreditnota , utdyper han. – Ønsker ikke at våre kunder straffes for en forglemmelse Et annet viktig element for Self Storage Group i valget av Fair var å sikre rettferdig og god behandling av deres kunder. – Vi er opptatt av å ha et godt forhold til våre kunder. Når det er noen som ikke betaler fakturaene sine opplever vi at det i stor grad kan dreie seg om litt distre personer, eller enkelt og greit en forglemmelse. Og vi ønsker naturligvis ikke å bidra til at våre kunder skal straffes med dyre salærer for en forglemmelse , påpeker Kittel-Nielsen. Derfor var det viktig for prosjektlederen å finne en aktør som var fleksible ikke bare på teknologi, men også i innfordringsløpet. – Vi har jo lest en del om Fair i media, og vår kommunikasjon med dem har forsterket vårt inntrykk om at de rett og slett er et litt mer “fair” inkassoselskap , bekrefter han. Spent på å se utviklingen Nå ser Kittel-Nielsen frem til å følge utviklingen i det nybakte samarbeidet, etterhvert som de interne prosessene blir mer og mer strømlinjeformede. – Jeg er sikker på at vi vil få veldig mye ut av dette når alt er på plass, og jeg er spent på å se hvor mye vi vil spare på dette i lengden – både når det kommer til tid og penger , sier han. Christian Aandalen i Fair deler Kittel-Nielsens entusiasme for partnerskapets fremtid: Christian Aandalen, partner i Fair Group – Vi er svært fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Self Storage Group. Dette er en oppdragsgiver som utfordrer, og som har et sterkt fokus på kundeopplevelse. Vi opplever at vi deler mange av de samme verdiene, og at vi har det samme tankesettet. Vi gleder oss til å komme i gang med leveransen! Relatert

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Relatert

Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Christian Aandalen: – Det blir en negativ spiral 10. april 2023 Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Om man ser på det store bildet klarer norsk økonomi seg totalt sett bra. Vi har kommet oss helskinnet gjennom en global pandemi, og vi holder hodet over vann på tross av energikrise og krig i Europa. Ifølge SSBs seneste rapport er den økonomiske utviklingen nå endelig ved et vendepunkt. For den gjennomsnittlige nordmann kan det riktignok være vanskelig å se dette store bildet. Ofte står hverdagen i veien – en hverdag preget av høyere renter, økte priser på alt fra matvarer til strøm og og økt inflasjon som gjør at man får lavere kjøpekraft, og mindre igjen for hver krone man bruker. Nå øker alt vi ikke vil skal øke. Flere selskaper går konkurs, flere personer mister jobben, flere har økt forbruksgjeld, flere saker går til inkasso og flere må selge bilen sin fordi de sliter med å betale regningene sine. – Den generelle makroen i norsk økonomi gir folk mindre å rutte med. Svekket kjøpekraft gjør at forbrukerne ikke kan redde selskaper fra å gå konkurs gjennom økt forbruk, og konkursene fører til at flere mister jobben og kjøpekraften svekkes ytterligere. Da får flere betalingsproblemer, og antallet inkassosaker øker. Det blir en negativ spiral , sier Christian Aandalen, CEO i Fair Group. Konsekvensen av økonomisk stillstand Med såpass mange ulike politiske og økonomiske faktorer som påvirker hverandre, og utviklingen videre, er det lett å gå seg litt vill i hva som faktisk påvirker hva. Det ser man også på sprikende rapporter fra økonomer og andre eksperter. Mens noen mener vi er på vei inn i en resesjon, mener andre at vi er på vei ut. – Det er et minefelt å mene for mye om makroøkonomiske forhold, men det som er sikkert er at det var en stillstand i økonomien under pandemien, og at vi i tiden etter korona gikk inn i en svært urolig tid som få av oss hadde forutsett , sier Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway. – Konkursbølgen vi ser nå kommer som en reaksjon på, og en konsekvens av, en lengre periode med økonomiske utfordringer, i kombinasjon med økt inflasjon og høyere kostnader for bedriftene. Må fremdeles forvente tøffe tider Til tross for at de nåværende prognosene tilsier at norsk økonomi er i ferd med å stabilisere seg, tror Aandalen og Fjærestad begge at vi fremdeles må forvente at det for mange blir tøffe tider en god stund fremover. – Det forventes at inflasjonen vil gå noe ned, men samtidig vil arbeidsledigheten øke noe. Da er det naturligvis langt fra positivt å miste jobben fordi selskapet du jobber i går konkurs. Tidligere kunne man sannsynligvis ha funnet seg en ny jobb et annet sted, men det er på ingen måte noen selvfølgelig nå når arbeidsledigheten er stigende , poengterer Fjærestad. – Det store spørsmålet nå er hvorvidt vi vil få økt kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør. Det vil selvsagt ha stor påvirkning på folks økonomi, men vi vet ennå ikke hvordan forhandlingene vil slå ut , påpeker Aandalen. Hvordan vi kan bryte den negative spiralen ønsker hverken Aandalen eller Fjærestad å si for mye om. De forholder seg i stedet til sine respektive fagfelt. – Det er helt klart en økt risiko ute i markedet, og slik situasjonen er nå er det svært viktig at alle selskaper har god kontroll på kreditt og kreditthåndtering. Vi som gir kreditt og lån har også et ansvar for å forhindre at dette går helt av skaftet , avslutter Fjærestad. Relatert

Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Konkursutvikling januar: Ikke siden 80-tallet har så få selskaper gått konkurs i Norge 1. februar 2021 Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Halvering Det kan se ut som konkursene her til lands har tatt seg en vinterpause i årets første måned. Antallet konkurser i januar 2021 endte på nemlig på 178 – sammenliknet med 370 i januar 2020. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i januar i år var på omtrent 9 – ned fra over 18,5 per dag i 2020. Store bransjeutslag Vår gjennomgang viser et stort fall i antallet konkurser i store, viktige bransjer i januar i år. Blant annet har 14 serveringsvirksomheter gått konkurs i januar 2021, mot 47 i januar i fjor. Innen detaljhandel har antallet konkurser falt fra nesten 60 i januar i fjor til rett over 20 i år. Antallet halvert, også omfang Parallelt med fallet i antallet konkurser har også omsetningen for virksomhetene slått konkurs falt. Omsetningen for januar-konkursene i år var på omtrent 990 millioner kroner, mot 1,85 milliarder kroner i januar i fjor. I Oslo har antallet konkurser falt fra 53 til 24, mens på Vestland er antallet konkurser ned fra 40 til 17. Konkurstallene fortsetter å overraske… Januar 2020 var preget av «business as usual», kun to måneder før statsminister Erna Solberg stengte Norge første gang. Gjennom 2020 har antallet konkurser falt sammenliknet med året før. Mens alle eksperter spådde konkursras i 2020, endte antallet i fjor ned med omtrent 10 prosent. …..men det skaper et svært skummelt etterslep Konkursutviklingen i Norge bryter alle naturlover i en krisetid. Vi frykter at det bygger seg opp et stort, skummelt etterslep av konkurser. Det som holder dette igjen, er stadige utvidelser av statlige støtteordninger og grep for å hjelpe bedriftene i næringslivet. 10 000 kroner-spørsmålet er… Hva skjer når staten slipper opp med sine støtteordninger? Regjeringen har etter Stortingets ønske utvidet permitteringstiden til 52 uker, Regjeringen åpnet forrige uke for nye utsettelser av innbetaling av skatter og avgifter, samt omfattende støttepakker for å dekke virksomhetenes kostnader. Det store spørsmålet er hva som skjer med mange av virksomhetene som sliter når de står på bar bakke. Vi venter en ketchup-effekt av konkurser som blir svært krevende å håndtere. Relatert

I tredje kvartal 2024 ble 14 prosent flere ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 I tredje kvartal 2024 ble 14 prosent flere ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Husholdningenes finansielle kapasitet har vært presset over tid, og dette gir utslag i det økte misligholdet. – Omfanget inkasso i samfunnet er en tidlig indikator på alvorlige, økonomiske problemer. Vi ser nå flere småkrav gå til inkasso. Veksten i misligholdet vitner om tøffe tider for mange, og et tiltakende antall husholdninger som går en krevende vinter i møte , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Fair Groups inkassostatistikk viser at økningen kommer fra oppdragsgivere innen de fleste bransjer, blant annet telefoni, strøm, barnehage og bompenger. Gjennomsnittlig hovedstol i tredje kvartal viser en økning på fem prosent, sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Venter på rentekutt Høye renter og økte levekostnader er drivkreftene bak de økonomiske utfordringene mange opplever. Norges Bank har lenge latt styringsrenten forbli på 4,5 prosent for å bremse inflasjonen. Mens mange har håpet på rentekutt før jul viser prognosene fra sentralbanksjefen kutt tidligst i første kvartal 2025. – Stadig flere makter ikke å betjene gjelden sin. Dette bekreftes av det økende inkassoomfanget, som er et speilbilde av de stramme økonomiske forholdene mange nordmenn opplever , sier Aandalen. Seniorenes økonomiske helse på bedringens vei I tredje kvartal utgjør gruppen over 70 år 6,7 prosent av det totale antallet inkassosaker, ned fra 8,7 prosent samme periode i fjor – en reduksjon på hele 23,2 prosent. Blant aldersgruppen mellom 40-49 år har den relative andelen inkassosaker økt med 7,1 prosent mot tilsvarende periode i fjor. – Den eldre delen av befolkningen har over tid økt kredittappetitten. Denne aldersgruppen utgjør nå en mindre andel av totalomfanget i inkassostatistikken. Utviklingen må sees på over tid for å kunne fastslå seniorenes inkassostatus, men dette kan være de første positive tegnene til bedring , sier Aandalen. Dyrtidsindikatoren stiger i tredje kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne og bekrefter at husholdningene opplever stadig mer økonomisk press. I tredje kvartal har indikatoren beveget seg fra et "OK"-nivå i andre kvartal til et "Dyrt"-nivå, hovedsakelig drevet av økningen i antall inkassosaker. Høye renter, stigende priser på nødvendighetsvarer og flere husholdninger i økonomisk trøbbel har gjort hverdagen vanskeligere for mange. Dyrtidsindikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Tyr til kredittkort for å håndtere utgiftene Også utviklingen i forbruksgjeld bekrefter at husholdningene er under press. Sammenliknet med samme periode i fjor, viser tall fra Gjeldsregisteret at den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden, ikke-forfalt «kredittkortgjeld», er opp 9,8 prosent, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. I Gjeldsregisterets analyse fremheves det at flere enn vanlig har latt sommerens kredittkortfakturaer gå til forfall, og det pekes på utfordringene dette kan medføre inn mot vinteren. – Kostnadsveksten har gjort at flere har opplevd reallønnsnedgang. Mange kommer til kort med å dekke løpende kostnader, og tar opp forbrukslån eller benytter i større grad kredittkort. Gjeldsutviklingen kan tyde på at flere har havnet i en ond spiral, og har utfordringer med å betale tilbake disse lånene. Det er bekymringsverdig , sier Aandalen. Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, gikk i september opp med hele 2,5 milliarder kroner til 137,1 milliarder kroner. Lysere fremtidsutsikter Til tross for økt inkassoomfang, er det indikasjoner på at situasjonen kan stabilisere seg i tiden fremover. I SSBs økonomiske analyse for « Konjunkturutvikling i norsk og internasjonal økonomi » forventes det at norske husholdningenes disponible realinntekt ventes å ta seg klart opp i månedene fremover. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Både som privat- og bedriftskunde har man i dag mange valgmuligheter når det gjelder i hvilken kanal man ønsker å motta sine faktura. Men i hvilken grad måler hver enkelt bedrift effektiviteten av hver enkelt kanal? Bruk av BI for å effektivisere dine kunders betalingsmønstre 19. august 2019 Både som privat- og bedriftskunde har man i dag mange valgmuligheter når det gjelder i hvilken kanal man ønsker å motta sine faktura. I de fleste tilfeller ser man nå at kundene i størst mulig grad ønsker seg faktura på digitale kanaler som e-post, efaktura 1.0, efaktura 2.0, Vipps, Avtalegiro, Digipost og EHF. I noen tilfeller ønsker også kunden å motta sine fakturaer på papir – men graden av dette er synkende. Men i hvilken grad måler hver enkelt bedrift effektiviteten av hver enkelt kanal? Det er viktig for hver enkelt bedrift å stille seg følgende spørsmål: Hvilken kanal tilbyr enklest og raskest betaling innenfor enkelte markedssegment?Hvordan få økt likviditet gjennom riktig bruk av distribusjonskanal?Hvordan bruke digitale kanaler for å yte bedre kundeservice, eller oppnå ytterligere verdi for bedriften og kunden igjennom mersalg; og tilby andre tjenester som finansiering, utsettelse eller enkle kundetjenester? Kort fortalt:Informasjon om hvilken kommunikasjonstype som treffer kunde i korrekt distribusjonskanal og sikrer rask betaling før eller på forfall, gir svært positiv effekt for våre kunder. Som leverandør av hele order-to-cash prosessen har Fair Group AS dratt alle relevante data fra distribusjon- og innfordringsprosessen inn i vårt datavarehus i skyen, og kan tilby visualiserte analyser av hvilken kanal som er mest effektiv for å sikre betalinger. Fair samarbeider med konsulentselskapet Acuit AS, og bruker Microsoft PowerBI til å skape analyser og rapporter. Daglig leder og Senior BI-konsulent i Acuit AS, Erik Flateby sier følgende; «Fair sitter på store mengder data om kundenes betalingsatferd i hele verdikjeden, og ikke minst effektiviteten av hver enkelt betalingskanal. Ved å kunne analysere, tolke og utnytte denne mengden data får hver enkelt bedrift en unik kunnskap om sin kundemasse og betalingsatferd. Dette gir et umiddelbart konkurransefortrinn som bare blir sterkere over tid.» Eksempel 1 viser betalingsgrad på hver enkelt kanal for tre selskap innen forfallsdato. Eksempel 2 viser betalingsgrad på forfallsdato, og avvik fra denne datoen, både før og etter forfall. Ikke minst vil man gå et godt overblikk over hvilken kanal som er minst effektiv for å få kunden til å betale. Som kunde av Fair gir vi deg mulighet til å enkelt få full oversikt og kontroll over hele betalingsstrømmen; hvor ditt firma er mest mulig effektive i sin utsendelse av faktura og hvilken kanal som er mest effektiv vurdert opp mot kostnad. Benytter man flere datakilder, som eksempelvis ditt firmas interne kostnader eller splitter på spesifikke kundesegment, kan man gjennomføre kompliserte analyser, med gode resultater på en enkel måte. For din bedrift vil vi kunne oppnå mer effektiv distribusjon, optimaliserte distribusjonskanaler og en høyere andel innbetalinger – på et tidligere tidspunkt. Relatert