Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Frykter flere vil falle utenfor 11. januar 2023 Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Med det som utgangspunkt vil 2023 bli nok et utfordrende år, tror Per Fjærestad i Creditsafe Norway og Christian Aandalen i Fair. Mange hadde nok håpet at 2022 skulle bli året da vi sakte, men sikkert beveget oss tilbake mot en normalsituasjon – til den kjente og kjære luksus vi har vært privilegerte nok til å nyte i godt over et tiår. I stedet ble det et år preget av krig i Europa, mangel på råvarer, renteøkninger, høyere priser på alt fra dagligvarer til strøm og en generelt strammere økonomi for den gjennomsnittlige nordmann. Hvordan har vi klart oss gjennom året som gikk, og hvordan er fremtidsutsiktene for det nye året? Påvirker først og fremst luksusforbruket for folk flest – Tallenes tale er relativt klar , sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway. – Det går dårligere med økonomien, men ikke forferdelig. For folk flest er det først og fremst luksusforbruket som rammes av økte renter og høyere priser, men så har du en liten gruppe som ikke har midler til å henge med på denne utviklingen. Christian Aandalen, CEO i Fair Group, stemmer i: – Det er ingen tvil om at alle disse faktorene, som inflasjon, renter, energipriser og økning i kommunale avgifter har gått utover privatøkonomien til folk. Heldigvis er den største gruppen som har blitt truffet av dette folk som i utgangspunktet skal kunne tåle det. Samtidig tror jeg nok at vi vil se en del husholdninger som ikke greier å tilpasse forbruket sitt tidsnok, og som derfor vil slite i året som kommer , sier han. Aandalen viser til at flere eksperter pekte til at vi trolig ville se et lavere forbruk under tradisjonelle handledager, som Black Week i november og i førjulstiden. Resultatene viser tvert imot at nordmenn opprettholdt forbruket, og i november og første halvdel av desember steg den samlede kredittkortgjelden til det norske folk. – Vi trodde folk skulle bruke mindre. Realiteten viste seg å være at vi fremdeles bruker det samme, men på grunn av inflasjon sitter vi igjen med 10% mindre , sier han. Husholdningenes utfordringer gjenspeiles i næringslivet Utfordringene husholdningene måtte takle i året som gikk, og da særlig i årets andre halvdel, gjenspeiles også i næringslivet. Etter to år med kontinuerlig nedgang i antall konkurser så vi allerede i første kvartal en tendens til at ting var i ferd med å forandre seg. Siden sommeren har konkurstallene bare steget, og selv om vi fremdeles er et godt stykke unna nivået fra før pandemien så vi en betydelig økning i 2022, sammenlignet med året før. – Da pandemien kom forventet mange et konkursras, men i ettertid ser vi at de tradisjonelle forutsetningene for konkurser ikke ble møtt. Pandemien påvirket først og fremst inntjeningen til norske bedrifter, men nå ser vi at de nye krisene som har kommet i etterkant påvirker kostnadene. Og det er da konkursene kommer , sier Fjærestad. Ser tydelig at antall inkassosaker øker Kostnader blir et viktig stikkord for både husholdninger og bedrifter også i 2023. Norsk næringsliv vil møte på stadig høyere kostnader, og en naturlig konsekvens av dette vil være at virksomhetene øker prisene. Dette vil igjen påvirke husholdningene som, grunnet den økonomiske situasjonen, vil få stadig mindre å rutte med. – Vi har det generelt bra i Skandinavia sammenlignet med resten av verden, og enda bedre i Norge. Vi har lavere inflasjon og en større buffer blant privatpersoner som vi nå bruker av. Så langt har vi fått juling så det holder, men vi har tålt det. Spørsmålet er om vi greier å gå alle ti rundene , kommenterer Fjærestad. – Ut ifra de frampekene jeg ser på inkassosiden tror jeg dette kommer til å bli et utfordrende år, både for AS Norge og for husholdningene. Selv når jeg justerer for veksten vi har hatt i Fair ser jeg tydelig at antallet inkassosaker økte mot slutten av fjoråret, og det er nok et bilde vi vil se ut i år også. Jeg frykter at flere vil falle utenfor i 2023 , oppsummerer Aandalen. Fjærestad påpeker at vi heller ikke må glemme at verdensøkonomien tross alt har en betydning også for oss her i Norge. – Økonomien til land i hele verden tatt noen tøff e slag de seneste årene, først med pandemien og så med alt dette som har kommet i ettertid. Nå ser vi også en tikkende bombe i Kina, der det også er lavkonjunktur. Når de begynner å slite vil det utvilsomt påvirke oss her i Norge også, og da begynner det å se skikkelig mørkt ut , avslutter Fjærestad. Relatert

Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. Økte strømpriser kan føre til en presset likviditet hos kraftleverandørene 1. mars 2022 Norske strømpriser har vært rekordhøye, og spesielt i regionene N01, N02 og N05 har forbrukere og bedrifter fått langt høyere strømpriser en hva de er vant til. – Dette kommer til å gi utslag i at flere misligholder regningene sine, som igjen legger press på kraftbransjen som i dag opererer med svært lave marginer , sier Christian Aandalen, partner i inkassoselskapet Fair og samarbeidspartner av Energi Salg Norge. – Vi som jobber med innfordring, og våre kunder, har i lang tid vært vant til at de aller fleste kraftkunder gjør opp for seg. Dette skyldes selvfølgelig at strøm er viktig for enhver husstand. Det har historisk vært lite mislighold knyttet til strømkrav, og når en kunde først går til inkasso løser langt over 90 prosent seg ila de første tre månedene. Christian Aandalen i Fair Group Fair har tall som så langt i år viser en moderat økning i inkassosaker på strøm, og totalt er det nå 10 prosent flere inkassosaker på strøm i januar 2022 mot januar 2021. Det er et større problem at kravene er over dobbelt så store som på samme tid i fjor, og dette kan gjøre at likviditeten kommer under press. Det er dermed viktig at bransjen følger med på utviklingen i mislighold i tiden fremover, og gjør tiltak for å sikre kontantstrømmen fra sine kunder. Fire tiltak som vil avhjelpe på situasjonen Kredittsjekk av alle nye kunder Tilrettelegge for enkel betaling gjennom eFaktura, Vipps og kort Ha gode, strømlinjeformede prosesser for å minne kundene på at de har ubetalte regninger gjennom sms varslinger, purringer og i siste instans inkasso Gå i dialog med kundene deres dersom de ikke betaler. De aller fleste har et ønske om å gjøre opp, og vil strekke seg langt for å få det til Fremover er det forventet å se en oppblomstring i misligholdet i Norge. Dette skyldes høye strømpriser, økte renter og økt inflasjon. Dette vil ikke først og fremst treffe kraftbransjen, da dette er kunder gjør opp kravene på strøm tidlig. Dette vil først og fremst gi utslag i mislighold av enkle fakturakrav (eks. netthandel, bompenger og parkering), men om det blir enda tøffere tider vil det også smitte over på strøm. Relatert

Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Konkursstatstikk uke 19: Sommerens store test for næringslivet nærmer seg. På én uke i juni skal norske selskaper betale flere titalls milliarder kroner til staten 11. mai 2020 Årets dyreste uke? Én uke midt i juni vil være syretesten på likviditetssituasjonen i norsk næringsliv. To betalinger av merverdiavgift, samt utbetalinger av feriepenger kan bety kroken på døra for selskaper som sliter med likviditeten. Dette vil gi oss et bedre bilde av hvor hardt Norge er rammet. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger. Merverdiavgiften (mva) gir den norske stat rundt 310 milliarder kroner i inntekter årlig (2019). Den er en generell avgift på innenlands konsum av varer og tjenester og betales i seks terminer. Som følge av korona-krisen ble mva-betalingen fra næringslivet for første termin 2019 utsatt til 10. juni, samtidig som norske selskaper skal betale merverdiavgiften for andre termin. Dette betyr at det kommer to mva-betalinger samtidig for norske virksomheter i juni i år. To terminer tilsvarer omtrent 1/3 av totale mva-innbetalinger, men er ventet lavere som følge av lavere aktivitet i næringslivet under krisen. I juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer to mva-utbetalinger og feriepengeutbetaling et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Så langt i år er konkurstallene i Norge flate sammenliknet med 2019. Samtidig er det store mørketall. Skatteetaten sender i løpet av et år vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten. Det tilsvarer omtrent 200 i måneden. Siden 12. mars er ingen selskap sendt til skifteretten. I Sverige er effekten av koronakrisen på næringslivet i større grad tatt ut, antallet konkurser har ikke vært høyere på 20 år. I april har dette tallet gått gjennom taket, og det er nå 761 konkurser, noe som er en økning på 35% fra samme måned i fjor. Ferske tall fra NAV viser at færre søkte om dagpenger under permittering forrige uke. I løpet av uke 18 (27. april til 3. mai) er det kommet inn 12 300 nye søknader om dagpenger. Dette er ned fra 15 100 søknader i uke 17. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, er det kommet inn totalt 423 500 søknader om dagpenger. Positive momenter på likviditetssituasjonen i selskapene er utsatt betaling av arbeidsgiveravgift, samt at koronakrisen gjør at selskaper som har betalt mer i mva enn de har tatt inn fra sine kunder, kan føre dette mot statens krav fra 1. termin. Konkursene blir større I uke 19 2020 er det registrert 73 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 77 konkurser. Denne uken gikk blant annet sushirestauranten Lille Asia i Hedgehaugsveien, ledernettverket Leith Society og Bermingrud Entreprenør konkurs. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1369. Det er en nedgang på 4,5% prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 19 med 20 konkurser som berørte 110 ansatte og selskap med 477 millioner i omsetning. I overnattings – og serveringsvirksomhet har 56 721 søkt om dagpenger under permittering, eller 59% av lønnstakerne i bransjen. Dette er bransjen som er hardest rammet. Privat tjenestesektor er også hardt rammet, hvor 35 prosent har søkt om dagpenger, mens forretningsmessig tjenesteyting har 23 prosent andel som søkere av dagpenger Relatert

261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. August med 10 prosent færre konkurser: Nå ser bedriftene lysere på fremtiden 1. september 2025 261 selskaper gikk konkurs i august 2025. Det er en nedgang på 10 prosent fra samme måned i fjor. Selv om konkursnivået fortsatt er høyt, peker flere utviklingstrekk i retning av et mer optimistisk næringslivsklima fremover. – Vi ser tegn til at presset på norske bedrifter letter noe. Utsiktene til rentekutt bidrar til mer optimisme i markedet. Vi opplever at flere virksomheter nå har større tro på høsten og merker at det er bedre tider, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. 899 arbeidstakere ble omfattet av konkursene i august, og 1,4 milliarder kroner i verdiskapning forduftet. Over 15 konkurser hver dag i 2025 Så langt i 2025 har 2 508 selskaper gått konkurs, fire prosent færre enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det betyr likevel at rundt 15 selskaper går over ende hver eneste virkedag. Norges Banks forventningsundersøkelse for tredje kvartal viser at både økonomer og arbeidslivets parter venter lavere lønns- og prisvekst fremover. Samtidig tror over 30 prosent av næringslivslederne på bedre lønnsomhet i egen bedrift det neste året – en økning på 2,2 prosentpoeng fra forrige kvartal. – Etter to tøffe år merker vi et stemningsskifte i næringslivet. Flere bedrifter ser nå lysere på høsten, og ytterligere rentekutt kan gi den «vitamininnsprøytningen» mange trenger for å dempe konkurstakten. Samtidig er nivået fortsatt høyt, og mange har måttet gi opp hittil i år, sier Jensen. Inkasso- og fakturahåndteringsselskapet Fair utarbeider hver måned en analyse av konkursutviklingen i norsk næringsliv. Akershus tar over «konkurs-tronen» fra Oslo Oslo har historisk vært det fylket med flest konkurser, men i august hadde Akershus flere konkurser og større tapt omsetning enn hovedstaden. I Akershus gikk 44 bedrifter konkurs med en samlet omsetning på 185 millioner kroner, mens 39 virksomheter i Oslo sto for 160 millioner. – At Akershus nå topper statistikken, er uvanlig. Vi må tolke det med varsomhet, men det kan tyde på at det økonomiske presset i randsonene rundt Oslo er blitt merkbart sterkere, sier Jensen. Blant de største konkursene i Akershus i august var tradisjonsrike Schrader Gartneri på Nesodden, som etter over 100 år måtte stenge dørene. 18 ansatte mistet jobben. Også Tag Bygg Kompetanse i Bærum gikk over ende, og 24 ansatte ble rammet. Taktskifte innen detaljhandelen – 13 prosent nedgang Et annet lyspunkt er utviklingen i detaljhandelen. Etter å ha vært hardt rammet på toppen av rentenivået, gikk det 13 prosent færre butikker konkurs i august i år sammenlignet med samme måned i fjor. – Detaljhandelen er en god indikator på husholdningenes økonomi. At vi ser færre konkurser her kan være et tidlig tegn på at forbrukerne handler mer igjen, mye drevet av optimisme til den økonomiske fremtiden, sier Jensen. Sesongjusterte tall fra SSB viser at detaljhandelen steg med 0,6 prosent i juli måned. Klesbutikker og elektronikkbutikker spesielt, bidro til vekst denne måneden med økt omsetningsvolum. Emeline Eirika Østmo Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Vi er svært glade for å ha tiltrukket oss nok et teknisk talent når Huge Holand startet som Director of Integrations & Support 1. desember. Møt vår nye Director of Integrations & Support 13. desember 2022 Vi er svært glade for å ha tiltrukket oss nok et teknisk talent når Huge Holand startet som Director of Integrations & Support 1. desember. Han har 9 års erfaring i bransjen og har tidligere jobbet med produktutvikling, systemintegrasjoner og prosjektledelse. I Fair vil han være et bindeledd mellom våre kunder, partnere og leverandører. Huge valgte Fair som sin nye arbeidsplass med et ønske om å bidra til videre utvikling og vekst, og være med på reisen vår som et effektivt og smidig team, som setter kunden i fokus. Vi ønsker Huge varmt velkommen til oss i Fair! Relatert

307 bedrifter gikk konkurs i desember. I årets siste måned var rundt 30 prosent av virksomhetene som meldte oppbud knyttet til bygg- og anlegg. Bomstopp for byggebransjen: 30 prosent av konkursene innen bygg og anlegg 1. januar 2024 307 bedrifter gikk konkurs i desember. Totalt har 3771 bedrifter gått konkurs i løpet av 2023, det er en oppgang på 35 prosent sammenliknet med fjoråret, viser tall fra Fair Collection. I årets siste måned var rundt 30 prosent av virksomhetene som meldte oppbud knyttet til bygg- og anlegg. - Konkurstakten er skremmende høy, med økning i både omfang og antall. Virksomheter med årelang erfaring har på kort tid blitt satt ut av spill. Trenden har styrket seg gjennom hele året og ser ikke ut til å avta. Et betydelig antall bedrifter må nok dessverre starte 2024 med å melde oppbud , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antallet bedrifter som gikk konkurs i desember var 307, det er 13 prosent flere konkurser enn desember i fjor, og det høyeste antallet desember-konkurser på over tre år. Konkursvekst hver eneste måned i 2023 Samlet gikk 3771 bedrifter overende i 2023, en oppgang på 34,7 prosent sammenlignet med fjoråret, da 2799 bedrifter gikk konkurs. Konkursveksten gjelder i alle sektorer, men spesielt en bransje dominerer konkursstatistikken – 27 prosent av konkursene i året som gikk var innen bygg- og anleggsvirksomhet. - Tallene for byggebransjen tegner et skremmende bilde av en bransje i dyp krise. Maskinene står bom stille, bygningsarbeidere mister jobben og ingen nye prosjekter igangsettes. Mange bedriftseiere har lenge holdt ut og håpet på bedre tider, men prognosene fremover er svært usikre , sier Aandalen. Nyboligsalget er knusktørt og salg av nye boliger har falt 29 måneder på rad, viser tall fra Boligprodusentene . Marginene spises opp på restaurantene Kjøpekraften har falt betraktelig i 2023 og SSB rapporterte om en oppgang i konsumprisindeksen på 4,8 prosent i november, målt mot samme periode i fjor. Det slår ut på aktiviteten for restaurant- og serveringsbransjen, som kan se tilbake på et svært varierende år. - Prisveksten gjør at privatpersoner og husholdningene har mye mindre å rutte med. Det må prioriteres hardere fremover. Restaurantbesøk oppfattes ikke av mange som en nødvendighet, og er en utgiftspost mange vil kutte i fremover. Januar og februar er allerede tradisjonelt stille for serveringsbransjen, men i 2024 kan det bli enda mer ekstremt. Flere vil falle utenfor den kommende tiden , sier Aandalen. 44 serveringsbedrifter gikk konkurs i desember, en oppgang på 25 prosent mot samme periode i fjor. I 2023 måtte 436 serveringsbedrifter legge ned bestikket og totalt er konkursveksten på 26 prosent mot 2022. Forundret over den høye aktiviteten i norsk økonomi Styringsrenten har i løpet av 2023 bykset opp 1,75 prosentpoeng, fra 2,75 til 4,5. Tross de mange rentehevingene, går norsk økonomi totalt sett overraskende godt, men konkursveksten tegner konturene av mer krevende tider. - Når folk flest har reallønnsnedgang og må håndtere økte kostnader fra alle kanter, vil regnestykket til slutt ikke gå opp , sier Aandalen. Arbeidsledigheten har holdt seg på et normalt nivå rundt 3,7 prosent, men den økonomiske aktiviteten er ventet å synke, noe som vil føre til økende arbeidsledighet. Mer optimistisk når renten settes ned Til overraskelse for mange valgte Norges Bank å sette opp styringsrenten til 4,5 prosent rett før jul. Nå må husholdningene forvente enda strammere privatøkonomi inntil renten settes ned. - Renteoppgangen har begynt å vise tegn til nedkjøling og ønsket effekt, men det har sin pris. Vi ser økning i antall inkassosaker, og de tre foregående månedene har inkassotallene våre vokst med 40 prosent. Husholdningene har problemer med å betale regningene til forfall. Trenden vil vi nok vare en stund og vendepunktet blir når sentralbanken starter å sette renten ned , sier Aandalen. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Inkassoutvikling første halvår 2021 5. oktober 2021 I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Økningen i inkassogjelden var på marginale 0,5 prosent, men om man titter nærmere på tallene ser man at hovedstolen (originalkravet) har gått ned, mens det er gebyrer og renter som driver oppgangen. Norske husholdninger og norsk næringsliv har vært flinke til å gjøre opp for seg gjennom pandemien, og har betalt nesten 64 milliarder kroner i inkassogjeld de siste atten månedene. En av de store inkassoforetakene unnlot ved en feil å innrapportere 271.600 saker under utførelse. Disse sakene representerte i overkant av 1 milliard kroner i fordringsmasse til inndrivelse og 982.000.000 kroner i hovedstol til inndrivelse. Dette er nå tatt med i tallene for første halvår. – Nesten fire av ti kroner til inkasso er gebyrer og salærer til inkassobyråene. Dette er nok et bevis på at vi må gjøre noe med størrelsen på salærene i bransjen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Han legger til: – Under korona har nordmenn vært flinke til å betale på gjelden sin. Det er et stort paradoks at det da er bransjens gebyrer som driver veksten i inkassogjeld. Inkassostatistikk Det var nesten 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av juni (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020 En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Relatert

Pride er en viktig påminnelse om at det å elske er en menneskerettighet, og at alle skal føle seg trygge og respektert for den de er. I Fair markerer vi Pride hvert år ved å fylle kontorene med regnbuefarger og dele ut regnbuearmbånd til alle ansatte. Fair markerer Pride 2. juni 2025 Pride er en viktig påminnelse om at det å elske er en menneskerettighet, og at alle skal føle seg trygge og respektert for den de er. I Fair markerer vi Pride hvert år ved å fylle kontorene med regnbuefarger og dele ut regnbuearmbånd til alle ansatte. Juni er den internasjonale Pride-måneden hvor store deler av verden feirer kjærlighet, mangfold og retten til å være den man er. Samtidig er Pride også en viktig markering av den mangeårige kampen for skeives rettigheter og anerkjennelse. I skrivende stund er homofili kriminalisert i over 60 land, og i elleve av dem risikerer man dødsstraff for å være åpent skeiv. De siste årene har det vært store tilbakeslag for LHBT+ rettigheter i flere land, også i Europa. Sist i mars 2025 ble deltakelse i Pride-arrangementer kriminalisert i Ungarn, noe som innebærer forbud mot pride-parader og regnbueflagg. – Vi markerer Pride hvert år fordi vi mener det er viktig å stå opp for de verdiene vi tror på. Når vi ser at rettigheter for skeive angripes, blir det enda viktigere og nødvendig å synliggjøre vårt standpunkt og støtte, samt være en mer aktiv aktør i kampen for en mer rettferdig og trygg verden, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. I Fair er vi opptatt av at alle skal kunne være seg selv, uansett hvem de er. Foto: Fair Group. Fair er Amnesty Regnbueambassadør I mai inngikk Fair et samarbeid med Amnesty International Norge . Samarbeidet innebærer at Fair har blitt offisiell regnbueambassadør for Amnesty og at vi sammen skal jobbe for skeives rettigheter og trygghet, både i Norge og globalt. – Dette er et viktig steg for oss. Vi ønsker å bidra aktivt, både gjennom kompetanseheving internt og gjennom tydelig støtte eksternt. Dette er en del av vår forpliktelse til å være en forkjemper for mangfold, åpenhet og like muligheter for alle, sier Aandalen og legger til: – Fair skal ha et arbeidsmiljø hvor alle føler seg trygge, sett og verdsatt. For å oppnå dette må vi jobbe systematisk og kontinuerlig gjennom hele året. Amnesty er en spesielt viktig ressurs i dette arbeidet. Pride er hele året Pride startet som en minnemarkering for Stonewallopprøret i New York 28, juni 1969. Den første offentlige demonstrasjonen for skeives rettigheter i Norge var i 1972 og i 1974 ble det første pride-toget holdt i Oslo. I dag er Oslo Pride den største feiringen for skeive i Norge med omtrent 70 tusen mennesker som gikk i paraden i 2024. Det er en høy generell aksept i Norge for LHBT+ personer, men skeive er likevel utsatt for hatkriminalitet. Året etter Pride-terroren i Oslo 25. juni 2022 var det økning på 43,7 prosent i antall anmeldelser av kriminelle handlinger motivert av hat på bakgrunn av seksuell orientering. Angrepet under Pride og den potensielle økningen i hatkriminalitet er en smertefull påminnelse om viktigheten av å samarbeide for et tryggere og inkluderende samfunn for minoriteter i Norge. – Vi tror at mangfold gjør oss sterkere, og at inkludering er nøkkelen til et bedre samfunn. Ved å vise tydelig støtte kan vi være med på å skape økt trygghet, både for våre ansatte og for samfunnet rundt oss. Vi oppfordrer alle til å være en trygghet for hverandre hele året, avslutter Aandalen. Emeline Eirika Østmo Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Vi fortsetter å vokse og ønsker Mai velkommen! 2. november 2023 Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, hvor hun har drevet med alt fra relasjonsbygging, tradisjonelle eiendomssalg og forvaltning, til større juridiske eiendomssaker. Nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Som kundebehandler i Fair jobber Mai med å besvare henvendelser på blant annet telefon, chat og e-post, samt bistå med saksbehandling. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg valgte å jobbe hos Fair fordi jeg ville være med på å utfordre dagens inkassobransje, og verdiene til Fair er noe jeg er stolt over å kunne stille meg bak. Ikke minst er Fair et selskap i sterk vekst, hvor det er gode muligheter til å kunne utvikle seg både faglig og karrieremessig. Hjertelig velkommen til oss, Mai! Kenneth Danielsen Relatert

Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. NHC Services: – Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger 15. september 2021 Da NHC Services bestemte seg for å finne en ny inkassopartner ønsket de seg en aktør med gode teknologiske løsninger og en rettferdig tilnærming til sene betalere. Hver dag finner over 5000 barn veien til en Norlandia eller Kidsa-barnehage, og hver måned sendes ettilsvarende antall fakturaer ut. Faktureringen er det NHC Services AS, NHCs interne regnskapskontor,som tar seg av. På grunn av det store volumet på fakturautsendelser har NHC Services lenge satt bort arbeidet med inkasso til eksterne aktører. – Vi har brukt ekstern aktør på inndrivelse av fordringer i mange år, men har vært semi-fornøyd medsamarbeidet. Vi manglet gode integrasjoner, og det ble mye manuell håndtering fra begge sider. Med mange tusen fakturaer som går gjennom systemet hver måned ble det altfor tidkrevende å følge opp. Det ble litt for mange caser, og litt mange henvendelser om feil fra både selskapet og foreldrene , forklarer leder Elisabeth Dragseth i NHC Services. – De var litt heldige med tidspunktet Da Dragseth ble kontaktet av en av Fair Collections konsulenter i starten av 2021 var hun derfor åpen for å høre på forslag. – Vi var ikke aktivt på jakt etter å bytte, men vi var litt misfornøyde med det vi hadde fra før. Så da Fair tok kontakt var de litt heldige med tidspunktet , kommenterer hun. Initiativet fra Fair overbeviste Dragseth og hennes kolleger om at tiden var inne for å bytte inkassopartner. Det var derimot ikke noen selvfølge at denne nye partneren skulle være Fair. – Da vi bestemte oss for bytte startet vi en prosess der vi hørte med flere forskjellige aktører i markedet for å høre hva de kunne tilby. Til slutt landet vi på Fair , forteller hun. Særlig to faktorer var avgjørende Dragseth viser til to hovedårsaker som var avgjørende for at NHC Services valgte å inngå et samarbeid med Fair. – For det første har vi stor tro på profilen de fremmer. Fair legger seg på et lavere kostnadsnivå ovenfor de som skylder penger enn andre aktører, og ser ut til å fokusere på å få ned antallet inkassosaker fremfor å sende kundene til inkasso så raskt som mulig. Våre kunder er foreldre med barn i barnehagen, og derfor ønsker vi å møte dem på en litt annen måte enn typiske selskaper som selger forbruksvarer. Det er viktig for oss at de får hjelp til å betale, fremfor å opparbeide seg tung gjeld, utdyper hun. En annen viktig faktor for NHC Services’ valg var Fairs satsning på teknologi og digital utvikling. – Fair virker å være langt fremme med sine løsninger og integrasjoner, og inntrykket vi sitter igjen med etter prosessen med å velge partner er at systemene deres er fullt på høyde med de største aktørene i bransjen. – Raskt på for å finne gode løsninger Samarbeidet mellom NHC Services og Fair er fremdeles ferskt. Likevel er hun godt fornøyd med samarbeidet så langt, Fairs integrasjon i selskapets Visma Business-system og brukervennligheten i dennye brukerportalen. – Oppstarten har fungert veldig greit. Noen hiccups og tekniske utfordringer har det naturligvis vært i starten, men det har vi forståelse for. Vi opplever at Fair håndterer disse utfordringene på en god måte. Utviklerne deres er veldig tett på i prosessen, og er raskt på for å finne gode løsninger dersom de oppdager noen problemer. En av utfordringene Fairs utviklere har måttet takle er strukturen i barnehagene. Daglig leder i hver av de om lag 90 barnehagene skal ha oversikten over egne fakturautsendelser, noe som betyr et stort antallbrukere og segmenteringer på en og samme konto. – Det bød på noen nye utfordringer for oss, men utvi klerne våre kastet seg rundt og fant gode løsninger i systemet , forteller CDO Marius Gylseth i Fair, og legger til: – Samarbeidet med NHC Services nå i oppstartsfasen har vært kjempegodt, og det er gøy å bli utfordret med nye problemstillinger vi må løse. Ikke minst er det fint å se at vi kan løse krav og ønsker rundt funksjonalitet på løpende bånd. Det viser at utviklingen i systemet vårt har blitt gjort riktig fra starten av. Forventer fortsatt godt samarbeid Nå regner NHC Services og leder Elisabeth Dragseth med at det gode samarbeidet vil fortsette i tidenfremover – både på inkasso og etterhvert også fakturautsendelse – og at Fairs tilnærming vil gi etpositivt utslag på betalinger og fordringer. – Jeg forventer at fordringsmassen vår går ned, og at våre avsetninger til tap kan settes ned. Ett år frem i tid regner jeg med at enda flere foreldre betaler, og at færre saker går til inkasso , utfordrer hun avslutningsvis. Relatert

Antallet konkurser i den norske eiendomsbransjen er nesten tredoblet fra juni i fjor til juni i år. Det skjer parallelt med at juni 2026 totalt sett blir den tyngste junimåneden Norge har sett på fire år – til tross for at første halvår som helhet er det roligste siden 2023. Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Antallet konkurser i den norske eiendomsbransjen er nesten tredoblet fra juni i fjor til juni i år. Det skjer parallelt med at juni 2026 totalt sett blir den tyngste junimåneden Norge har sett på fire år – til tross for at første halvår som helhet er det roligste siden 2023. Endelige tall fra Fair Collection viser 369 konkurser i juni 2026, en økning på 20,6 prosent fra de 306 konkursene i juni 2025, og det høyeste juni-tallet i fireårsperioden 2023–2026. Eiendom er den klare driveren Det er eiendomsbransjen som peker seg ut som den klart største driveren bak utviklingen. Antallet konkurser innen eiendomsvirksomhet steg fra 15 i juni 2025 til 41 i juni 2026 – en økning på 173 prosent. Til sammenligning lå nivået på 10 konkurser i juni 2023 og 18 i juni 2024. Eiendom alene står for over 40 prosent av den samlede økningen mot fjoråret. Forklaringen ligger sannsynligvis i kapitalkostnadene. Mange eiendomsutviklere sitter med prosjekter som ble igangsatt da rentene var lave, eiendomsverdiene steg og finansiering var lett tilgjengelig. Når rentene har økt kraftig, har også finansieringskostnadene gjort det – og prosjekter som tidligere var lønnsomme, kan i dag ha negativ avkastning. Samtidig går boligsalget tregere, kjøperne har blitt mer forsiktige, og bankene stiller strengere krav. Det gjør det vanskeligere å få gjennomført eller refinansiert prosjekter. Også utleieleddet rammes. Mange utleieselskaper har lange leiekontrakter med relativt stabile inntekter, men rentekostnadene har økt raskere enn leieinntektene, og verdifall på eiendom svekker egenkapitalen. Resultatet kan bli konkurs selv om driften isolert sett går greit. – Når antallet eiendomskonkurser nesten tredobler seg på ett år, er det et alvorlig signal om at høyt rentenivå og strammere finansieringsvilkår nå har begynt å sette dype spor i en sektor som lenge har klart seg overraskende godt, sier Jensen. Hovedstadsregionen drar opp – ytterkanter dempes Geografisk er det hovedstadsregionen som drar opp tallene. Akershus øker fra 43 til 70 konkurser (+63 prosent), og Oslo fra 48 til 72 (+50 prosent). De to fylkene står alene for 51 av de 63 ekstra konkursene mot fjoråret. Målt etter omsetning er de tre største junikonkursene alle hjemmehørende i Akershus: transportselskapet TTN Trucking i Lillestrøm (271 millioner kroner, 89 ansatte) og de to grafiske bedriftene Merkur Grafisk (170 millioner kroner, 99 ansatte) og MakeGraphics (136 millioner kroner, 73 ansatte) i Nordre Follo. Samlet sysselsatte de tre selskapene 261 personer. I prosent er imidlertid Telemark den klare opp-gjengangeren med en økning fra 6 til 16 konkurser, en oppgang på 167 prosent. Også Nordland har mer enn doblet seg (fra 5 til 11). I motsatt ende faller konkursene tydelig i Buskerud (–44 %), Innlandet (–30 %) og Møre og Romsdal (–38 %). Konkursene flytter seg fra bygg til eiendom Mens eiendom og servering trekker oppover, går det motsatt vei i byggebransjen. Konkurser i oppføring av bygninger faller fra 44 til 30, og samlet for bygg og anlegg er juni 2026 det laveste juni-tallet i fireårsperioden. Bildet tyder på at entreprenørleddet i stor grad har tatt unna sin del av konkursbølgen allerede. Mange entreprenører har tilpasset seg markedet gjennom nedbemanninger, kostnadskutt og et mer selektivt prosjektinntak, og flere har dreid virksomheten mot offentlige oppdrag og rehabilitering. De svakeste aktørene gikk ofte konkurs allerede i perioden 2022–2025, mens de gjenværende har blitt mer robuste. Færre nye byggeprosjekter betyr dessuten færre risikofylte entrepriser. – Eiendomskriser pleier å ramme i flere faser, sier Jensen. – Først rammes entreprenører og underleverandører, deretter utbyggere og prosjektutviklere, og til slutt eiendomsselskaper og utleiere. Det vi ser i juni-tallene ser ut til å være nettopp denne forsinkede effekten: bygg- og anleggsleddet har allerede tatt sin del, og nå er det de kapitalintensive aktørene som eier prosjektene som merker konsekvensene. Året som helhet er fortsatt mildt Selv om månedstallene gir et dystert bilde, er det verdt å merke seg at året som helhet fortsatt er mildere enn de tre foregående: 1870 konkurser i første halvår 2026 er det laveste halvårstallet i perioden 2023–2026. Spørsmålet er om junitallene markerer en kortvarig topp – eller starten på en ny fase. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Relatert

Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft: – Fair er veldig gode på å treffe kundene 13. juni 2022 Som utfordrer i en godt etablert strømbransje må Motkraft operere med syltynne marginer. Derfor er de helt avhengige av høy betalingsgrad – og at kundene faktisk ser fakturaen de får tilsendt. Motkraft er strømselskapet som har satt seg mål om å snu strømbransjen på hodet. Opprettet som et resultat av to unge entreprenørers ønske om å endre hvordan strømselskapene opererer, har Motkraft på kort tid etablert seg som en disruptor i bransjen. Selskapet skiller seg blant annet ut fra sine konkurrenter ved at det er registrert som en ideell organisasjon, og derfor har et mål om at årsregnskapet skal gå i null. For å bygge opp et mer effektivt system for strømsalg, og oppnå sine mål om å reformere strømbransjen, har Motkraft etablert inngått samarbeid med likesinnede partnere i alle ledd av næringskjeden. En av disse partnerne er Fair, som har blitt tildelt ansvaret for fakturadistribusjon. – Vi vil hjelpe kundene våre med å spare penger og betale en rettferdig pris for strømmen de bruker. Fair er bygget opp på lignende prinsipper, så sånn sett er vi en god match. Det er selvsagt positivt at vi deler mange av de samme verdiene , sier CTO og medgründer Anders Rodem i Motkraft. Anders Rodem (22) og Bjørn Spieler (25) er gründerne bak strømselskapet Motkraft. – Smidig oppstartsprosess Selv om samarbeidet med Fair fremdeles er relativt ferskt, har Rodem et svært godt førsteinntrykk av sin nye partner på fakturadistribusjon. – Fair har vært veldig proaktive hele veien. De er veldig “på”, og er flinke til å følge opp. Vi ble ringt opp støtt og stadig med spørsmål om det var noen problemer, eller om det var noe vi lurte på. Sånne folk liker vi å jobbe med. Om vi mot formodning skulle rukket å bli misfornøyde med noe, tror jeg Fair hadde catchet det før det hadde eskalert , sier han. Rodem beskriver oppstartsprosessen som overraskende smidig. Alle utfordringer ble adressert raskt, og rettet opp før det rakk å bli et problem. – De har møtt de forventninge vi hadde når det gjelder deadlines, og har alltid klart å levere til de tidene som ble satt og gitt. Det er sjelden vare, og ganske imponerende. – Sultne på å finne bedre løsninger Motkraft var i prat med Fair allerede helt i oppstartsfasen, men var da ikke i markedet for å finne en fakturadistributør. Da de ble kontaktet igjen en stund senere, tok Rodem og hans medgründer seg likevel tid til en rask prat om muligheter. – Da skjønte vi raskt at de kunne tilby en god løsning, og at de var sultne, flinke og raske. Med Fair tar det ikke tre uker å få til et møte, det tar kanskje tre timer , sier han. Anders Rodem (Foto: LinkedIn) Spesielt denne sulten etter innovasjon og forbedring er en egenskap Rodem verdsetter høyt. – Vi jobber mye med bransjer der ting går litt tregt. Vi har mange tanker om hvordan vi kan effektivisere og forbedre prosesser, men blir ofte møtt med et sukk. Hos Fair er responsen en helt annen, de spiller videre på de tingene vi tar opp , forteller han. – De er, på lik linje med oss, sultne på å finne bedre løsninger på ting. Selv på fakturering, som tross alt er litt trauste greier. Det er forfriskende å se! 99,99% digitaliseringsgrad Motkraft sender ut om lag 26.000 fakturaer i måneden – bortimot samtlige av dem som eFaktura i nettbank. Automatisk fallback-løsning er Digipost eller epost, fremfor papirfaktura. Det har bidratt til at Motkraft har en digitaliseringsgrad på hele 99,99% på sine fakturautsendelser. – En av Fairs viktigste egenskaper, for vår del, er at de er veldig gode på å treffe kundene. Det er utrolig viktig for et selskap som oss, som har syltynne marginer og voldsomt høy omsetning. Da er vi avhengige av å få inn pengene på en god måte , sier Rodem. – Fair har smarte distribusjonsløsninger som sørger for at kundene våre ser fakturaen de får tilsendt. Det øker betalingsgraden, noe som igjen har effekt på andre ting i virksomheten , legger han til. En god match Nå ser Motkrafts CTO frem til et fortsatt godt samarbeid, som vil gi begge selskaper gode muligheterfor utvikling og innovasjon i tiden fremover. – Vi er veldig glade for å ha fått med oss Fair, som deler vår visjon og vår tankegang, De gjør det vi vil at de skal gjøre, og det er det overraskende få som gjør. I tillegg har de en spennende roadmap med nye features som kommer. Det er tydelig at de utvikler seg, og det setter vi i Motkraft pris på , avslutter Anders Rodem. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert