Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. Fair tar nye løft – styrker laget med inkassotopper fra konkurrent 9. januar 2025 Fair Group ansetter to inkassotopper fra Europas største inkassokonsern, Intrum. Stig Storm-Hansen går inn i rollen som Chief Financial Officer, mens Espen Birketveit blir kommersiell direktør. Rekrutteringene skal bidra til å drive Fairs videre vekst i Norge og Norden. – Vi investerer i et toppet lag for å skalere virksomheten og ta en tydelig lederposisjon i det nordiske kreditthåndteringsmarkedet. Det er stas å se at bransjetopper velger å være med på disse offensive vekstplanene - de vil begge være helt sentrale i Fairs videre utvikling, sier Christian Aandalen , administrerende direktør i Fair Group. Stig Storm-Hansen har syv års erfaring fra Intrum, de siste årene som finansdirektør for Norden. I tillegg har han vært styreleder for bransjeforeningene Virke Inkasso og Bransjeforeningen for inkasso i Finans Norge. Espen Birketveit kommer fra rollen som salgsdirektør i Intrum, etter nesten 12 år i selskapet. Begge startet i Fair 6. januar i år. Stig Storm-Hansen (t.v.) og Espen Birketveit er Fair Groups nyeste tilskudd. Foto: Odd Lautin Går motstrøms i et mer krevende inkassomarked Inkassobransjen i Norge har de siste årene slitt med kraftig redusert lønnsomhet i kjølvannet av skjerpede rammebetingelser. I tillegg sliter mange aktører med dyrekjøpte gjeldsporteføljer, ytterligere forverret av sterk renteoppgang og svak innfordring. Dette har bidratt til store strukturelle utfordringer i hele bransjen og muliggjort at Fair Group på kort tid har kapret over 10 prosent markedsandel. – Bransjen har ikke evnet å omstille seg i takt med teknologisk og regulatorisk utvikling og endrede krav fra kundene, og jeg er imponert over hvordan Fair-teamet har angrepet dette. Jeg ser frem til å bidra i selskapets oppskaleringsfase som innebærer veien mot lederposisjon i Norden, sier Stig Storm-Hansen, påtroppende CFO i Fair Group. Viktige ressurser for Norden-satsning Fair har tidligere annonsert planer om ekspansjon i Norden. Selskapet er allerede etablert i Norden på fakturadistribusjon og lanserer sine inkassotjenester i Sverige i starten av 2025. De to nye tilskuddene tar med seg omfattende ledererfaring, og blir vesentlige ressurser for å styrke organisasjonen fremover. – Vi har en klar strategi om å bli en tydelig nordisk leverandør av faktura- og inkassotjenester, og være et klart førstevalg for selskaper som har drift i to eller flere nordiske land. Med den nye duoen som en del av denne ekspansjonen stiller vi med et svært sterkt team, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Relatert

Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. Siri Jensen ansatt som COO i Fair Collection 28. desember 2023 Fair Collection har ansatt Siri Jensen som Chief Operating Officer. Hun er utdannet jurist , og har lang fartstid i bransjen med 18 års erfaring med innfordring og ledelse i Kredinor. – Dette er en spennende mulighet. Fair er et selskap i rask vekst, og dette er en unik mulighet til å få være med å påvirke og forme fremtiden for vår bransje. Jeg ser frem til å være med å skape de beste opplevelsene for våre kunder og jobbe for bedre løsninger for alle våre oppdragsgivere. Dette er vesentlig for å kunne vokse ytterligere og styrke vår posisjon i markedet , sier Jensen. Foto: Moment Studio Administrerende direktør i Fair Collection, Christian Aandalen ser frem til å få Jensen med på laget. – Med Siri om bord forsterker vi vårt lederteam betraktelig. Dette gjenspeiler våre ambisjoner knyttet til å levere de mest kundesentriske løsningene i markedet, og støtter opp om innovasjon og ekspansjon. Hennes erfaring og dyptgående innsikt vil være avgjørende for å navigere oss gjennom en periode med betydelig vekst, og sikre at vi fortsetter å levere de beste opplevelsene for våre kunder , forteller Aandalen. Siri Jensen tar over stillingen etter Marius Wærsten som, sammen med Marius Gylseth, fremover skal lede arbeidet med å ta Fair inn i nye markeder - først ut er Sverige, før Finland og Danmark følger tett. Siri Jensen tiltrer stillingen i januar 2024. Kenneth Danielsen Relatert

Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. – Den tiltakende veksten vi så i 2023 med flere private saker som går til inkasso har fortsatt i år. Modellen vår er en temperaturmåler på husholdningenes økonomi. Forbrukerne opplever mye økonomisk uro som følge av den høye prisveksten og vi ser at det står dårlig til med den økonomiske robustheten til husholdningene, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden har preget samfunnet siden renter, energipriser og matvarepriser skjøt til værs. I modellen kartlegges graden av dyrtid for forbrukerne, basert på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente Endring i matvarepriser Endring i strømpriser Antall inkassosaker mot privatpersoner Indikatoren ligger for første kvartal i grensesnittet mellom det som er definert et som «Dyrt» og «OK» prisnivå. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Dyrtidsindikator for første kvartal 2024 (Grafikk: Fair Collection) Matvarer presser prisveksten opp Husholdningenes kjøpekraft er kraftig redusert det siste året. Særlig er økningen i matvareprisene en av de viktigste årsakene til at prisveksten holder seg høy. Matvarepris-tallene fra SSB slår tydelig ut i Dyrtidsindikatoren. Mange familier opplever å måtte stramme inn på forbruket av nødvendige matvarer, og husholdningenes kjøpekraft påvirkes i stor grad av matvareprisene. Når disse synker, bidrar det til å dempe inflasjonen. I februar falt matprisene med 0,7 prosent. Dette er uvanlig, og SSB uttalte at man ikke hadde sett prisnedgang på mat i februar-måned siden 2001. Dette bidrar til at en moderering i dyrtidsindikatoren, men selv om matvareprisene falt i februar, var de fortsatt 6,3 prosent høyere i februar enn de var for ett år siden. Rentetoppen blir avgjørende Forbrukerne sitter på gjerdet og mange har blitt handlingslammet av hvor dyre lånene sine har blitt i løpet av det siste halvannet året. Det er helt nødvendig med lavere renter for å lette den økonomiske byrden og moderere dyrtiden. – Renten er den innsatsfaktoren som påvirker husholdningene mest, og dagens rentenivå er i vår modell i et dyrt territorium. Økonomer peker på at rentetoppen er nådd, men inntil vi faktisk ser nedgang, svir renten for Ola og Kari Nordmann , sier Aandalen. Signalene fra Norges Bank på siste rentebeslutning i mars var at renten skal ned til høsten. Gjeldsopptaket tiltar blant forbrukerne Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 161,6 milliarder kroner ved utgangen av mars. Det er en oppgang på 5,2 prosent og 8,1 milliarder mer enn for ett år siden. Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket og forbrukerne blir stadig fristet til å ta opp mer gjeld enn de kan håndtere. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli, og er fra og med 1. januar er satt til 12 prosent. Endring i forsinkelsesrenten 6. januar 2026 Norges Bank reduserte styringsrenten i løpet av 2025, i tråd med økonomiske endringer. Dette medfører også en lavere forsinkelsesrente fra årsskiftet. Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli. Fra og med 1. januar settes den til 12 prosent, som er 0.25 prosentpoeng lavere enn forrige periode og 0,5 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Endringen kommer som følge av utviklingen i styringsrenten, som danner grunnlaget for beregningen av forsinkelsesrenten, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven. Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,25 prosent siden 1. juli 2025. Fra og med 1. januar 2026 er forsinkelsesrenten redusert til 12 prosent p.a. Forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr, også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. Emeline Eirika Østmo Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

I oktober gikk 349 virksomheter konkurs. Det er en liten oppgang på 7 prosent mot tilsvarende måned i fjor. Bak oppgangen skjuler det seg likevel store bevegelser mellom bransjene. Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 I oktober gikk 349 virksomheter konkurs. Det er en liten oppgang på 7 prosent mot tilsvarende måned i fjor. Bak oppgangen skjuler det seg likevel store bevegelser mellom bransjene. Tradisjonelle konkurslokomotiv som bygg- og anleggsbransjen og servering har betydelig reduksjon, mens andre mindre næringer dobler antallet. – Vi ser et tydelig skifte i hvilke næringer som dominerer konkursstatistikken. De tradisjonelt utsatte bransjene bygg, servering og detaljhandel har bedret seg, mens omfanget i andre enkeltnæringer øker. Effekten av denne underskogen av konkurser i mindre næringer, fører til en bransjeglidningen som holder det totale konkursnivået på fjorårets nivå, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Det mer enn dobbelt så mange konkurser i enkeltnæringer som produksjon av nærings- og nytelsesmidler, undervisning og reparasjon, og installasjon av maskiner. Konkurser rammer færre, og tapene blir mindre Siden sommeren (august–oktober), har konkursnivået ligget litt lavere enn samme periode i 2024, men effektene er vesentlig bedre. Verdiskapningstapet som følge av konkursene er 23 prosent lavere enn i fjor, og 39 prosent færre ansatte er direkte påvirket. – Vi ser at flere bedrifter har funnet nye måter å håndtere utfordringer på, og at bransjene som tidligere dominerte konkursstatistikken nå står sterkere. Dynamikken vi ser i konkursbildet etter sommeren gir grunn til optimisme frem mot årsskiftet, sier Jensen. Totalt førte konkursene i oktober til at 2 milliarder i omsetning forsvinner, og 732 ansatte går en usikker tid i møte. 3180 bedrifter har gått konkurs hittil i 2025. Konkursomfanget er nesten 3 prosent lavere enn tilsvarende periode i 2024. I gjennomsnitt går 318 virksomheter konkurs hver måned, mot 327 i fjor. Serveringsbransjen, en kjent konkursdriver i statistikken, viser bedring. 30 prosent færre serveringssteder gikk konkurs i måneden som gikk, mot oktober i fjor. Det kan vitne om at bransjen går inn i julebordsesongen med litt mer armslag, og som vil servere litt færre konkurser fremover. Markant bedring for bygg og anlegg Bygg- og anleggssektoren, som lenge har toppet konkursstatistikken, har i oktober en betydelig konkursnedgang. 61 selskaper gikk konkurs, det er 21 prosent færre enn samme måned i fjor. – Vi ser tydelige tegn på at bransjen har tilpasset seg en ny markedsrealitet. Flere har styrket kontrollen over kostnader og likviditet, og den lille byggeaktiviteten som er drives nok mer lønnsomt. Samtidig rapporteres det fortsatt om utfordrende forhold og begrenset igangsettelse av nye prosjekter, sier Jensen. Nyboligmarkedet preges av høye kostnader, men Boligprodusentenes Landsforening kunne rapportere en økning på 15 prosent i antall igangsatte prosjekter i tredje kvartal i år, sammenlignet med i fjor. Det vitner om at det går litt bedre nå enn tidligere, og kan være en medvirkende årsak til færre konkurser i bransjen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar Erstad nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Maik har fått en ny daglig leder, og valget falt på en erfaren leder fra energibransjen, Eirik Erstad. Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar han nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. – Motivasjonen for å ta dette steget er mangfoldig. Etter Fairs oppkjøp av Maik ser jeg store muligheter for satsing og utvikling. Det virker som en kjempespennende reise inn mot fremtiden , sier Erstad. Fair Group inngikk tidligere i år en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Maik fra Fredrikstad Energi. Selskapet arbeider for å tilby fremtidsrettede energitjenester som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Han kjenner også Fair godt gjennom selskapets nære samarbeid med Energi Salg Norge, noe som også har vært en tiltalende faktor i beslutningen om å bli med på laget. Fair har i flere år samarbeidet med Energi Salg Norge for å bistå norske energiselskaper med å kreve inn ubetalte strømregninger. Eirik Erstad er ny daglig leder i Maik Store muligheter Med ni års erfaring fra energibransjen, har Erstad bygd opp et imponerende nettverk, faglig kompetanse og forståelse for markedet. Gjennom sin tid i Energi Salg Norge har han tilegnet seg nøkkelferdigheter som vil spille en viktig rolle i utvidelse og vedlikehold av kundeforhold. Erstad kjenner godt til de fleste kraftselskapene i Norge, noe som vil være en stor fordel når han nå trer inn i Maik. – Jeg har vært så heldig å få jobbe tett med flere av de etablerte aktørene, men også vært med helt i startfasen på flere. Det gjør at jeg har fått kjenne fra innsiden på mange av aktørene i markedet hva som er viktig og målsetningene de har , forklarer han. Erstad understreker at han alltid har hatt en interesse for innovasjon og nytenkning, og at dette er noe som vil være viktig for Maik og Fair fremover. – Jeg ser store muligheter for Maik, spesielt med tanke på selskapets posisjon i markedet og dets vekstpotensial som en del av Fair Group. Lyse fremtidsutsikter Det settes stadig høyere krav til bærekraftige løsninger i energisektoren, og Erstad ser for seg Maik som en viktig aktør i fremtidens energilandskap. Når det gjelder fremtidsutsiktene for Maik, er han overbevist om at kommersialisering av prosessene vil være en viktig del av denne utviklingen og forteller at det finnes et stort uforløst potensial i selskapet. – Det sitter svært mye kompetanse i selskapet, og jeg tror det er avgjørende å få utløst denne kompetansen for å skape merverdi , sier han entusiastisk. Med en solid gjeng og sterk faglig kompetanse i Maik, ser Erstad frem til å lede selskapet inn i en spennende fremtid. Vi i Maik og Fair ønsker han varmt velkommen! Emeline Eirika Østmo Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Relatert

Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Christian Aandalen: – Det blir en negativ spiral 10. april 2023 Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Om man ser på det store bildet klarer norsk økonomi seg totalt sett bra. Vi har kommet oss helskinnet gjennom en global pandemi, og vi holder hodet over vann på tross av energikrise og krig i Europa. Ifølge SSBs seneste rapport er den økonomiske utviklingen nå endelig ved et vendepunkt. For den gjennomsnittlige nordmann kan det riktignok være vanskelig å se dette store bildet. Ofte står hverdagen i veien – en hverdag preget av høyere renter, økte priser på alt fra matvarer til strøm og og økt inflasjon som gjør at man får lavere kjøpekraft, og mindre igjen for hver krone man bruker. Nå øker alt vi ikke vil skal øke. Flere selskaper går konkurs, flere personer mister jobben, flere har økt forbruksgjeld, flere saker går til inkasso og flere må selge bilen sin fordi de sliter med å betale regningene sine. – Den generelle makroen i norsk økonomi gir folk mindre å rutte med. Svekket kjøpekraft gjør at forbrukerne ikke kan redde selskaper fra å gå konkurs gjennom økt forbruk, og konkursene fører til at flere mister jobben og kjøpekraften svekkes ytterligere. Da får flere betalingsproblemer, og antallet inkassosaker øker. Det blir en negativ spiral , sier Christian Aandalen, CEO i Fair Group. Konsekvensen av økonomisk stillstand Med såpass mange ulike politiske og økonomiske faktorer som påvirker hverandre, og utviklingen videre, er det lett å gå seg litt vill i hva som faktisk påvirker hva. Det ser man også på sprikende rapporter fra økonomer og andre eksperter. Mens noen mener vi er på vei inn i en resesjon, mener andre at vi er på vei ut. – Det er et minefelt å mene for mye om makroøkonomiske forhold, men det som er sikkert er at det var en stillstand i økonomien under pandemien, og at vi i tiden etter korona gikk inn i en svært urolig tid som få av oss hadde forutsett , sier Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway. – Konkursbølgen vi ser nå kommer som en reaksjon på, og en konsekvens av, en lengre periode med økonomiske utfordringer, i kombinasjon med økt inflasjon og høyere kostnader for bedriftene. Må fremdeles forvente tøffe tider Til tross for at de nåværende prognosene tilsier at norsk økonomi er i ferd med å stabilisere seg, tror Aandalen og Fjærestad begge at vi fremdeles må forvente at det for mange blir tøffe tider en god stund fremover. – Det forventes at inflasjonen vil gå noe ned, men samtidig vil arbeidsledigheten øke noe. Da er det naturligvis langt fra positivt å miste jobben fordi selskapet du jobber i går konkurs. Tidligere kunne man sannsynligvis ha funnet seg en ny jobb et annet sted, men det er på ingen måte noen selvfølgelig nå når arbeidsledigheten er stigende , poengterer Fjærestad. – Det store spørsmålet nå er hvorvidt vi vil få økt kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør. Det vil selvsagt ha stor påvirkning på folks økonomi, men vi vet ennå ikke hvordan forhandlingene vil slå ut , påpeker Aandalen. Hvordan vi kan bryte den negative spiralen ønsker hverken Aandalen eller Fjærestad å si for mye om. De forholder seg i stedet til sine respektive fagfelt. – Det er helt klart en økt risiko ute i markedet, og slik situasjonen er nå er det svært viktig at alle selskaper har god kontroll på kreditt og kreditthåndtering. Vi som gir kreditt og lån har også et ansvar for å forhindre at dette går helt av skaftet , avslutter Fjærestad. Relatert

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

I første tredjedel av året gikk 895 selskaper konkurs i Norge, ned over 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Til tross for det kraftige nedgangen i antallet konkurser, nesten doblet antallet konkurser innen byggenæringen seg i april i år. Konkursutvikling april: Konkursras i byggenæringen – dobbelt så mange som i april 2020 3. mai 2021 I første tredjedel av året gikk 895 selskaper konkurs i Norge, ned over 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Til tross for det kraftige nedgangen i antallet konkurser, nesten doblet antallet konkurser innen byggenæringen seg i april i år. Langt færre konkurser Så langt i år er antallet konkurser på 895, sammenliknet med 1296 de første fire månedene i fjor. Det er i april i år registrert 250 konkurser i Norge –fem flere enn i fjor da det ble registrert 245 konkurser samme måned. Bygge-smell I april i år ble det registrert 80 konkurser i bygg og anleggsnæringen. Det er nesten dobblet så mange som bransjen opplevde i april 2020, da 41 selskaper gikk konkurs i denne bransjen. Varslet? Ifølge Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) vil 2021 bli året som gir de store utslagene av koronakrisen for bransjen. EBAs prognose viser at så mye som en tredjedel av bygg -og anleggsmarkedet kan bli borte de neste tre årene som følge av koronakrisen. I samme periode kan 215 milliarder kroner i investeringer og 20 000 arbeidsplasser forsvinne. I tallene for april ser vi tidlige tegn på at konkursraset har startet i bransjen. Oslo og Viken sliter En stor andel av norske virksomheter er registrert i de folkerike fylkene Oslo og Viken. Historisk er disse to også de fylkene med flest konkurser. Både Oslo og Viken hadde i april 2021 en oppgang i konkurser. Antallet konkurser i Viken var opp 34 prosent til 62 konkurser, mens Oslo i april hadde 52 konkurser mot tilsvarende 46 i 2020. 1000- spørsmålet er… Norge er inne i år to med håndtering av koronakrisen. Tilsvarende har regjeringen forlenget flere av sine støtteordninger til ut juni i år, eksempelvis dekning av faste kostnader, samt betalingsutsettelser. Den store, ukjente i konkursstatistikken er det store etterslepet med virksomheter som vil få virkelige problemer når støttetiltakene opphører. Mye av svaret vil være når og hvordan støttetiltakene utfases. Vi venter store problemer i andre halvår om støttepakkene opphører i sommer. Relatert

Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Konkursutvikling uke 28: Nesten dobbelt så mange konkurser i koronautsatte bransjer i andre kvartal 12. juli 2020 Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Det var nesten dobbelt så mange konkurser i de mest koronautsatte bransjene i andre kvartal sammenliknet med første. Totalt var det 99 konkurser i andre kvartal i utvalgte bransjer som reiseliv, undervisning, film og underholdning (se oversikt under), mot 52 i første kvartal. Tjenestetilbudet til nordmenn rammes hardt fra første til andre kvartal. Det er en kraftig økning i konkurser innenfor sektorer som normalt sett er lite rammet av konkurser. Antall konkurser innenfor reisebyråvirksomhet stiger med hele 300% fra første til andre kvartal. Andre rammede bransjer er (konkursvekst i parentes) film (200%), kunstnerisk virksomhet (167%), sport- og fritidsaktiviteter (100%), undervisning (73%) og helsetjenester (67%) Antall konkurser så langt i år er litt under 5% lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig er konkursene mye større (67% høyere omsetning) og rammer mange flere ansatte (68% flere ansatte rammet til nå i år). Det er store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Blant denne ukens større konkurser finner vi Kleven Verft AS, ABK Bemanning AS og Roomservice konkurs. Til nå i år har nesten 17,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 28 2020 er det registrert 65 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 64 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2047 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 28 med 17 konkurser. Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert