Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Konkursstatistikk uke 17: To uker med konkursvekst 26. april 2020 Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Saken er også omtalt i Dagens Næringsliv Konkursene blir større I uke 17 2020 er det registrert 69 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I uke 17 2019 var det registrert 54 konkurser. Så langt i 2020 er det registrert 1239 konkurser i Norge (se tabell under). Det er en nedgang på 4,2% prosent fra året før. Antall arbeidstakere omfattet i konkursene i uke 17 er 343, og så langt i år er over 8100 arbeidstakere omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 40% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet i underkant av 5800 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i uke 17 omsatte for til sammen 232 millioner kroner. Så langt i år har omsetning på 12,8 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er nesten en dobling fra 2019. I uke 17 gikk selskaper som Garderobe Mannen (Åre organisering AS), restauranten Bacchus Spiseri i Oslo og Kongsberg Elbil Transport konkurs. Stortinget fattet 24. april et vedtak til midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven). Målet med loven er å hjelpe selskaper i en vanskelig økonomisk situasjon, slik at det skal bli færre konkurser. Loven skal gjelde midlertidig, men det er grunn til å tro at hovedprinsippene vil bli videreført i permanent lovgivning etter at de eventuelt er avstemt mot EUs regler (direktiv 2019/1023). Vår vurdering 16% av konkursene i uke 17 var knyttet til restaurantbransjen, og vi forventer at denne bransjen vil stå for majoriteten av konkursene fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. To uker på rad med konkursvekst indikerer videre problemer for norsk økonomi. Løsningsgraden på inkassosaker holder seg relativt stabil, men det er fortsatt stor pågang på å utsette eller delbetale krav. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i uke 17 rammer Østlandet hardest med 164 tapte arbeidsplasser. Relatert

Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Vi har tatt i bruk kredittkortene igjen – men folk flest bruker ikke mer enn de kan betale 19. januar 2022 Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Da koronapandemien skylte over landet i mars 2020 utgjorde nordmenns samlede usikrede gjeld 170,6 milliarder kroner. I løpet av av 2020 ble denne gjelden redusert med 12,7 milliarder – en nedgang på 7,3%. Den positive trenden fortsatte også i fjor. Ved utgangen av desember 2021 viser tallene at vår samlede usikrede gjeld nå er 150,1 milliarder kroner – en nedgang på 10,9 milliarder (-6,8%) sammenlignet med 161 milliarder i desember 2020. Den samlede norske forbruksgjelden er dermed redusert med 23,6 milliarder de siste to årene. Hovedårsakene til dette er sannsynligvis myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, og ikke minst etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg er et redusert forbruk som følge av pandemien også en medvirkende årsak, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Egil Årrestad i Gjeldsregisteret Black Friday-effekten I november 2021 økte riktignok gjelden med 1,9 milliarder – en oppgang på 1,2%. Dette skyldes i all hovedsak såkalt ikke-forfalt kredittkortgjeld i forbindelse med Black Friday. – Black Friday og tilhørende helg befester posisjonen som årets største handledager, med en gjeldsvekst på én milliard. Resten av den samlede veksten i november ser ut til å ha fordelt seg over hele måneden. Så folk har nok har latt seg friste av gode tilbud gjennom hele måneden , sier Årrestad. Likevel holder omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld seg stabilt på et historisk lavt nivå. Til tross for økt bruk av kredittkort går summen for rentebærende forbruksgjeld marginalt ned, fra 129,7 milliarder i oktober til 129,4 i november. – Selv om den samlede gjelden går marginalt opp viser tallgrunnlaget med andre ord at folk flest betaler regningene i tide, og ikke bruker mer enn de kan betale. Tydelig mønster i kredittkortbruk Gjeldsregisterets statistikker viser et tydelig mønster i nordmenns bruk av kredittkort gjennom pandemien. – Da pandemien slo til sluttet folk å bruke penger. Så ser vi en optimisme frem mot sommeren 2020. Utover høsten faller kredittkortgjelden igjen, før den tar seg opp i november og frem mot jul. Så kom delta-varianten, med nye restriksjoner og ny nedstengning. Da raste nivået nedover igjen, og la seg lavere enn i april og mai 2020 , utdyper Årrestad. – Utover sommeren 2021 økte optimismen og forbruket nok en gang, i takt med økt vaksinering, men på grunn av gjenåpningen gikk det ikke ned igjen etter sommeren denne gang. I november økte det ytterligere, og resultatet var denne økningen på 1,9 milliarder. Omikron-tiltakene som ble innført 13. desember satte derimot en effektiv stopper for veksten vi så gjennom høsten. – Før julehandelen forventet vi en ytterligere økning i desember, men slik ble det ikke. I stedet fikk vi en nedgang på hele 3,4 milliarder, ned 2,2%, fordelt med 2,1 milliarder på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder på rentebærende forbruksgjeld. Dermed ble desember den måneden i andre halvår med størst reduksjon , sier Årrestad. Markant nedgang i gjeld blant utsatte grupper Tall fra Gjeldsregisteret og Finanstilsynet viser at det er de yngre aldersgruppene som har høyest andel inkassosaker på forbruksgjeld, sammenlignet med registrert forbruksgjeld hos Gjeldsregisteret. – Men det er også disse aldersgruppene som har størst reduksjon i forbruksgjeld, noe som kan tyde på at de ikke lenger pådrar seg gjeldsproblemer i like stor grad , påpeker Årrestad. Han trekker også frem en positiv utvikling blant utsatte grupper med fl ere kreditter og lån. – Vi ser en nedgang på hele 30% i antall personer med mer enn 20 lån og kreditter – fra 4.503 i januar 2020 til 3.158 i oktober 2021. I tillegg ser vi en gjeldsreduksjon på 1,2 milliarder, tilsvarende 20%, i denne gruppen. Antall personer med 4-20 lån og kreditter er redusert fra 242.750 til 184.864 (-3%) i samme periode. Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 21,2 milliarder kroner (-22%). Antall personer med 1-3 lån og kreditter er redusert fra 994.121 til 967.615 (-24%). Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 0,7 milliarder kroner (-1%). Ønsker seg en utvidelse av ordningen Årrestad er glad for at Gjeldsregisteret har spilt en viktig rolle for å redusere den “vonde”, rentebærende gjelden, og at det nå ser ut til at færre sliter med å betale gjelden sin. Nå håper han gjeldsregistrene vil bli utvidet til å også inkludere sikret gjeld, som boliglån, billån og gjeld til det offentlige. – Gjeldsregisteret skal forebygge gjeldsproblemer, blant annet gjennom å bidra til å forhindre at de som allerede har gjeldsproblemer tar opp ny gjeld.Nå har vi en god baseline på plass, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra offentlige myndigheter, banker og fi nansforetak som alle mener at det å ha en oversikt over hva en persons gjeld er, og hvordan den har utviklet seg, er et godt verktøy , sier Årrestad. – I tillegg har privatpersoner ytret ønsker om å finne all sin gjeld på ett sted. Stort sett ønsker altså alle en utvidelse av ordningen , avslutter han. Relatert

I årets første måned gikk 355 selskaper konkurs i Norge – hele 60 prosent flere enn i januar i fjor. Nå er konkurstakten i Norge tilbake til nivåer før pandemien og viser at næringslivet sliter. Konkursutvikling januar: Dagen derpå for norsk næringsliv – konkurstallene i januar høyest på tre år 1. februar 2023 I årets første måned gikk 355 selskaper konkurs i Norge – hele 60 prosent flere enn i januar i fjor. Nå er konkurstakten i Norge tilbake til nivåer før pandemien og viser at næringslivet sliter. I serveringsbransjen gikk mer enn fire ganger så mange selskaper konkurs i januar i år sammenliknet med i fjor. – Fasiten for januar tegner et dystert bilde av norsk næringsliv. Antall konkurser er nå tilbake på 2019-nivåer. Våre inkassodata viser i tillegg at flere og flere virksomheter sliter med å betale regningene sine, sier Christian Aandalen , daglig leder i Fair Group. Skyhøy konkursvekst i januar i år- 60 prosent flere konkurser Årets første måned har gitt en real kalddusj for næringslivet. De offisielle tallene viser at hele 355 selskaper gikk konkurs i Norge i januar i år, sammenliknet med 222 i januar i fjor (+60 prosent) og dobbelt så mange sammenliknet med januar 2021. Tirsdag kveld begjærte det mye omtalte flyselskapet Flyr seg konkurs etter langsiktige finansieringsutfordringer. Størst konkursomfang på tre år Antall konkurser i Norge har ikke vært høyere siden januar 2020, da 370 selskaper gikk konkurs. Konkursene er også flere enn i januar 2019, noe som innebærer høye nivåer i en historisk kontekst. Kun tre andre måneder siden januar 2019 har mer enn 355 selskaper gått konkurs i Norge. Sammenliknet med snittet de siste fire årene er januar-konkursene 30 prosent flere. Firedobling av konkurser innen serveringsbransjen 60 serveringssteder gikk konkurs i januar i år. Det er mer enn fire ganger flere sammenliknet med januar 2022, da 14 serveringssteder gikk konkurs. En rekke bransjer rapporterer at husholdningenes konsum har blitt tilpasset et annet rentenivå, eksempelvis varehandelen og serveringsbransjen. Dette gir grunn til bekymring. Gjennom 2022 ble styringsrenten hevet med to prosentpoeng til 2,75 prosent, mens renten ble holdt uendret i Norges Banks første rentemøte midt i januar. Vaklende fundament Ifølge Boligprodusentenes forening falt salget av nye boliger med 50 prosent i desember i fjor og 26 prosent i løpet av hele 2022. Historisk sett er bygg- og anleggsbransjen hardest rammet av konkurser, men gjennom de siste årene har andelen konkurser i denne bransjen falt. I januar i år ble det registrert 96 konkurser, noe som tilsvarer 27 prosent av alle konkurser. Det er nesten 40 prosent høyere enn i januar 2022. Varsler vanskelig vår Inkassostatistikken til Fair Group viser et tilsvarende bilde. Antall saker som går til inkasso er ofte en tidlig indikator på økonomiske utfordringer for næringsliv og husholdninger, og i fjor steg antall inkassosaker kraftig. Veksten var særlig høy i fjorårets siste måneder. Gjennom de siste månedene av 2022 og januar i år melder flere store selskaper om kraftige nedbemanninger, som Telia, Telenor, Obos, Elkjøp, Mestergruppen og Ekornes. Dette legger ytterligere press på husholdningene. Relatert

I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Misligholdet øker – og treffer ulikt 29. juli 2025 I andre kvartal 2025 ble det sendt 12 prosent flere inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Dette bekrefter utfordringer for flere private, særlig for dem med lavere inntekt og liten økonomisk buffer. Fair Groups Dyrtidsindikator peker derimot fortsatt mot et «OK»-nivå, støttet av lav arbeidsledighet og få tegn til alvorlige gjeldsbetalingsproblemer blant norske husholdninger. – Vi ser en delt privatøkonomi. Reallønnsvekst og lav ledighet har hjulpet mange, men allikevel er det mange som sliter. Dette gjelder spesielt husholdninger uten noe økonomisk sikkerhetsmargin. For dem kan selv små prisøkninger føre til mislighold, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Utviklingen viser at presset er skjevt fordelt blant aldersgrupper. Eldre, over 70 år har økt sin andel med 9 prosent siden i fjor, og unge voksne i alderen 18-29 med 7,5 prosent. Samtidig har andelen blant 60-69-åringer gått ned med 7 prosent. – Selv om aldersspennet mellom 30 og 60 står for den desidert største andelen av misligholdet, peker utviklingen på at sårbare grupper kjenner på presset, fortsetter Jensen. Regionale forskjeller forsterker bildet. Oslo og Akershus står for over 40 prosent av sakene i perioden. Sammenlignet med samme periode i 2023 er dette en skremmende utvikling, da andelen var vesentlig lavere i begge fylker. I fjor var det derimot en tilsvarende prosentandel som i år. Finnmark, Agder og Vestland har sett en kraftig økning, og Finnmark alene har hatt en vekst på hele 203 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Kredittkortbruken øker i takt med presset Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld i slutten av mai var på 174,2 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået siden før pandemien. Økningen er særlig knyttet til kredittkortbruk, mens den rentebærende delen av gjelden har vært stabil. – Veksten i forbruksgjeld tyder på at flere benytter seg av kreditt i en presset hverdag. Det gir for mange en kortsiktig løsning på en betalingsutfordring, og kan skape et langsiktig problem. Risikoen for varig gjeldsbelastning øker, sier Jensen. Nesten halvparten har utsatt en regning En Norstat- undersøkelse utført for Refinansiering.no viser at 48 prosent av nordmenn har unnlatt å betale minst en regning det siste året. En av fem har mindre enn 10 000 kroner i oppsparte midler, og blant de med tre eller flere barn er det kun en av fem som har klart å betale alle regninger i tide. – Undersøkelsen korrelerer med våre tall. Mange husholdninger er på etterskudd og har lite å gå på. Det er en tydelig sammenheng mellom lave reserver og risiko for mislighold som skaper et vedvarende press, sier Jensen. Dyrtidsindikator fortsatt på “OK”, men lavere renter vil ikke komme alle til fordel Fair Groups Dyrtidsindikator peker mot et “OK”-nivå. Strømprisene har økt jevnt gjennom våren, og styringsrenten har blitt holdt på 4,5 prosent frem til den nylig ble satt ned. Matprisene steg kun marginalt i andre kvartal, og det har nok bidratt til å dempe presset. Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne basert på kvartalgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. I andre kvartal holder indikatoren seg på et "OK" nivå, men går opp noe fra første kvartal. – I første omgang vil nok rentekutt hjelpe de med boliglån og ikke de uten bolig som i utgangspunktet er den hardest pressede gruppen. Dette er bekymringsfullt da det illustrerer at lavinntektsgrupper er mer utsatt for prispress enn for renteeffekter, sier Jensen. Norges Banks vurdering av finansiell stabilitet peker på høy gjeld som en viktig sårbarhet i Norge, som gjør de uten særlig økonomisk buffer mest utsatt. Dette forklarer utviklingen i andre kvartal, der økningen i inkassosaker, kredittbruk og lav bufferkapasitet danner et bilde av en økonomi der forskjellene vokser. – Det er en fragmentert økonomi uten én typisk forbruker. Mange klarer seg godt, men en stor andel er sårbare for små endringer. En stor andel har høy gjeld og lite å gå på, og blir derfor ekstra sårbare ved inntektsbortfall og økte utgifter. Rentekutt vil hjelpe noen, men ikke alle, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Inkassoutvikling første halvår 2021 5. oktober 2021 I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Økningen i inkassogjelden var på marginale 0,5 prosent, men om man titter nærmere på tallene ser man at hovedstolen (originalkravet) har gått ned, mens det er gebyrer og renter som driver oppgangen. Norske husholdninger og norsk næringsliv har vært flinke til å gjøre opp for seg gjennom pandemien, og har betalt nesten 64 milliarder kroner i inkassogjeld de siste atten månedene. En av de store inkassoforetakene unnlot ved en feil å innrapportere 271.600 saker under utførelse. Disse sakene representerte i overkant av 1 milliard kroner i fordringsmasse til inndrivelse og 982.000.000 kroner i hovedstol til inndrivelse. Dette er nå tatt med i tallene for første halvår. – Nesten fire av ti kroner til inkasso er gebyrer og salærer til inkassobyråene. Dette er nok et bevis på at vi må gjøre noe med størrelsen på salærene i bransjen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Han legger til: – Under korona har nordmenn vært flinke til å betale på gjelden sin. Det er et stort paradoks at det da er bransjens gebyrer som driver veksten i inkassogjeld. Inkassostatistikk Det var nesten 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av juni (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020 En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Relatert

Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Konkursutvikling uke 42: Antall ansatte rammet av konkurser øker 18. oktober 2020 Etter en periode med færre og mindre konkurser kan det se ut som konkursene denne uken øker i omfang. Antall ansatte rammet av konkurser er denne uken over dobbelt så mange som i samme uke i 2019. Det har de siste ukene vært et oppsving i antall konkurser, og denne uken har også konkursene vært større og rammet fler ansatte enn på lenge. Strengere koronatiltak, avviklet kontantstøtteordning og økt moms for reiselivsnæringen bidrar alle til at vi fremover kan komme til å se fortsatt negativ konkursutvikling. Totalt sto denne ukens største konkurser for over 250 millioner i tapt omsetning og rammet 178 arbeidsplasser Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som rammer denne næringen. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Tall for uke 42 I uke 42 2020 er det registrert 76 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2857. Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 42 var 27 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 106 prosent fler enn i samme uke i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 700 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 500 arbeidsplasser og 14,5 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Konkursutvikling oktober: Konkursfallet øker i styrke – antall konkurser ned nesten 15 prosent i oktober 2. november 2020 332 selskaper ble slått konkurs i oktober, som innebærer at mer enn hver syvende konkurs er forsvunnet sammenliknet med oktober i fjor. Se hvilke bransjer og regioner som klarer seg best her. Årets tiende måned har nok en gang vært preget av et fall i antall konkurser i Norge. Til tross for at regjeringen akkurat har innført nye, strenge restriksjoner for å håndtere korona-krisen, fortsetter nedgangen i antall konkurser. I oktober var antall konkurser ned nesten 15 prosent sammenliknet med oktober 2019 (332 vs 388). Så langt i år er antallet konkurser ned omtrent ni prosent, drevet av kraftige rednings- og stimulipakker fra regjeringen til næringslivet. Samtidig med fallet i antall konkurser i oktober, er verdiskapningen tapt i konkurser mer enn halvert i Norge, fra 2,85 milliarder kroner i oktober 2019 til 1,35 milliarder kroner nå i oktober. Første måned i fjerde kvartal viser også en kraftig nedgang i antall ansatte rammet av konkurser. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Viken og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Viken gikk 62 selskaper konkurs i oktober 2020, ned 34 prosent sammenliknet med oktober 2019. I Trøndelag ble 27 selskaper slått konkurs, mot 42 i oktober 2019. Også Troms og Finnmark har kraftig fall i antallet konkurser. Vestfold og Telemark har størst vekst i antall konkurser – 42 selskaper gikk konkurs, mot 19 i 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Størst nedgang i antallet konkurser finner vi i de bransjene som man skulle anta var hardest rammet av korona; Serveringsbransjen og detaljhandel. Her er nedgangen i antallet konkurser på henholdsvis 34 og 38 prosent. De største konkursene i oktober var Fjord og Fjell Stasjonsdrift, Front Byggstavanger AS og Emineo. Fallet i antallet konkurser fortsetter å overraske, spesielt om vi tar tilbakemeldingene fra korona-utsatte bransjer som reiseliv og overnatting i betraktning. NHOs medlemmer varsler om stor konkursfrykt, permitteringer og oppsigelser. Lengden og styrken på tiltakene er den ukjente i likningen for våre konkursforventninger. Tall for oktober I oktober 2020 er det registrert 332 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende måned i 2019 var det registrert 388 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 3001 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten ni prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i oktober var 52 prosent lavere enn i samme måned i 2019. Antall ansatte berørt er 31 prosent færre enn i samme måned i 2019. Til nå i år har over 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 18 300 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 11 100 arbeidsplasser og 16,3 milliarder i omsetning i 2019. Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

31. oktober 2021 markerte første forfall for tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter. Innen utgangen av 2022 skal en samlet gjeld på over fire milliarder kroner være tilbakebetalt. Forventer en økning i konkurser i takt med at utsatte avgifter skal tilbakebetales 9. februar 2022 31. oktober 2021 markerte første forfall for tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter. Innen utgangen av 2022 skal en samlet gjeld på over fire milliarder kroner være tilbakebetalt. Allerede da vi snakket med seksjonsleder Stian Solheim i Skatteetaten i mars 2021 uttrykte han at mange selskaper trolig ville få problemer med å betale for seg når avdragsordningen tro i kraft. På daværende tidspunkt skulle tilbakebetalingen begynne i juli 2021, og pengene skulle betales tilbake i seks avdrag. Utsettelsesordningen skulle riktignok vise seg å bli forlenget ytterligere noen måneder, og avdragsordningen ble utvidet fra seks til tolv månedlige avdrag. 31. oktober i fjor begynte Skatteetaten innkrevingen av en samlet gjeld på om lag 4,6 milliarder kroner fra de totalt 9.707 foretakene som fikk innvilget betalingsutsettelse gjennom koronaperioden. Det er kort tid siden innkrevingen startet, og mye har skjedd den siste måneden, så vi ikke er klare til å gå ut med spesifikke tall. Likevel merker vi allerede nå at det vil være frafall fra tilbakebetalingsordningen. Det er enkelte som ikke greier å betjene gjelda si, og som dermed ramler ut av ordningen, sier Solheim. – Kostbart å falle ut av ordningen Utsettelsesordningen fungerer slik at foretakets samlede gjeld til Skatteetaten pr. oktober 2021 fordeles på tolv månedlige oppdrag. – Jo større gjeld selskapet har opparbeidet seg gjennom utsettelsesperioden, jo større er naturlig nok det månedlige avdraget. Dersom et foretak ikke greier å betjene avdraget innen betalingsfristen faller de ut av ordningen, og vil da motta et krav på hele summen på en gang , forklarer Solheim. I utgangspunktet skulle avdragene betales fra oktober 2021 til og med september i år, men grunnet de nye koronarestriksjonene ble betalingsfristen 31. desember utsatt til 31. mars. Dermed forskyves hele det resterende betalingsløpet med tre måneder, og siste betalingsfrist er pr. nå den 31. desember 2022. – Denne siste utsettelsen vil ikke påvirke de som allerede har falt ut av ordningen. Vi anbefaler likevel at de som fortsatt har betalingsproblemer tar kontakt med Skatteetaten. Vi har fortsatt muligheten til å finne løsninger innenfor våre ordinære bestemmelser om betalingslempning , sier Skatteetatens seksjonsleder. Stian Solheim, seksjonsleder i Skatteetaten – Forventer moderat økning i antall konkurser Tilbakebetalingen kommer på toppen av ordinære forfall for de gitte periodene, og Solheim tror en del selskaper kan få utfordringer med å betjene både utsatte og ordinære krav. – Når tilbakebetalingen kommer ordentlig i gang vil vi trolig se en moderat økning i antall konkurser. Vi antok opprinnelig at vi ville se tegn til denne utviklingen rundt nyttår, men når vi nå må ta høyde for den seneste utsettelsen vil nok konkursøkningen skje først utover våren og inn mot sommeren. Det går en liten stund fra mislighold forekommer til man har kommet så langt som til en konkursprosess , poengterer Solheim. – Har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen Solheim påpeker at terskelen for å innvilge utsettelse har vært lav. Skatteetaten legger til grunn at de aller fleste som har søkt på ordningen har hatt et reelt behov for betalingsutsettelser, men at det likevel er sannsynlig at enkelte har søkt om betalingsutsettelse på falskt grunnlag. – Vi har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen, og ikke har noen intensjoner om å betale inn beløpet de skylder. Det kan tenkes at noen har opparbeidet gjeld i ett selskap med mål om å avvikle, mens de har tatt ut gevinst i et annet , sier Solheim. – Slike forhold vil i så fall forfølges. Relatert

I 2021 sendte Fair over 20 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Våre kunder har en digitaliseringsgrad på 83%, det vil si at over 16 millioner fakturaer ble sendt ut digitalt. 20 millioner fakturaer - hva har dette fortalt oss? 8. mars 2022 I 2021 sendte Fair over 20 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Våre kunder har en digitaliseringsgrad på 83%, det vil si at over 16 millioner fakturaer ble sendt ut digitalt. Rune Heimstad, daglig leder i Fair Distribution - Det er interessant å se trenden på betalingsgraden blant betalerne. Papirfaktura er betalingskanalen med dårligst betalingsgrad, og den har forverret seg det siste året med en nedgang på nesten seks prosentpoeng. Blant de digitale kanalene går ePost noe tilbake. Det er i grunn som forventet, da nordmenn stadig får mer epost. Digipost er kanalen med størst fremgang. Det er overraskende, all den tid dette tradisjonelt sett har vært en kanal med tilbakegang. Ellers er det lite endringer på de andre betalingskanalene , sier daglig leder i Fair Distribution, Rune Heimstad. AvtaleGiro troner fortsatt på toppen som kanalen med best betalingsgrad, hvor tilnærmet alle Avtalegirotrekk blir gjennomført ved forfall. Det blir spennende å se hvordan utviklingen i denne kanalen blir gjennom 2022, da blant annet strømfakturaer gjerne blir betalt gjennom denne kanalen. For å sikre transaksjonene på avtalegiro selv om beløpet som skal trekkes overstiger trekkgrensen, har Fair utviklet teknologi som snapper opp trekk som ikke går gjennom. Dette sørger for at våre oppdragsgivere får betalt selv om fakturabeløpet overstiger trekkgrensen. Det er også betryggende å se at EHF faktura til bedrifter har så høy betalingsgrad innen forfall. Det viser at satsningen på en felles bedriftsløsning for forsendelse og mottak av fakturaer har hatt god effekt på likviditeten for bedrifter. Vi håper fortsatt at formatet skal videreutvikles til å også omfatte purringer med gebyr og inkassosaker. Dette vil være med å løfte betalingsgraden på ubetalte fakturaer ytterligere, og hjelpe inkassoselskapene i digitaliseringsarbeidet. En annen viktig faktor når vi skal se på effekten av de forskjellige kanalene, er hvor mange avvik på innbetaling av fakturabeløpet de forskjellige kanalene medfører fortsetterHeimstad. Print troner på toppen som den kanalen hvor flest over- eller underbetaler en faktura, med Digipost og ePost like i hælene. Slike avvik krever ofte ekstra oppfølging og blir en direkte kostnad for bedriften å håndtere – enda en grunn til å velge digitale kanaler Gjennom helt ny teknologi overvåker Fair betalingsgraden på de ulike fakturakanalene i sanntid. Dette for å hjelpe våre kunder å ta de beste beslutningene når det gjelder utsendelseskanal. – Vi ser at valgene man gjør i en oppstartsfase ofte følger selskapene gjennom år, uten at det blir gjort endringer underveis. Fremover vil vi innføre nye betalingsalternativer på våre fakturaer, og vi forventer at det fremover vil være et økende utvalg av betalingsalternativer å velge mellom. Med inntoget av open banking og PSD2 vil vi få betalingsalternativer som er mye mer kostnadseffektive enn kort- og Vippsbetalinger, og som faktisk kan være alternativer til tradisjonell bankbetaling. Da blir det viktig å ha en leverandør med god innsikt og erfaring, og en teknologi hvor man kan endre kanalvalg på minutter. Dette vil gi store utslag på likviditeten og den faktiske kostanden ved faktureringen , avslutter Heimstad. Relatert

Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Forventet nedgang i Black Friday-handelen 22. november 2022 Black Friday er en årlig handledag som finner sted den fjerde fredagen i november med opprinnelse fra 1960-tallets USA. Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen hvor utsalgssteder tilbyr utvalgte salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. I Norge ble Black Friday introdusert den 26. november 2010 av Norwegian Outlet (i dag kalt Oslo Fashion Outlet) i Vestby, tett fulgt av Komplett.no som første nettbutikk. I høst har vi opplevd økning i kostnader for tjenester og produkter som strøm, drivstoff og enkelte basis matvarer. På toppen av dette kommer økt inflasjon og heving av renten. Dette gjør direkte utslag for lommeboken. Husholdninger i Norge har gjennomgående fått dårligere råd. Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Dermed kan det se ut som handelsstanden får en tøff start på årets julehandel, noe som kan holde seg ut november og frem mot jul dersom prognosene på renter og kostnadsnivå ellers slår til. Virke anslår for 2022, i samarbeid med Kvarud Analyse, at det vil bli handlet for rundt 3,2 milliarder kroner på Black Friday , ned i overkant av 11 % fra normalårene 2018 og 2019 (snittomsetningen per handledag under Black Week antas å ligge 22 prosent over snittomsetningen per dag ellers i november). Konkursveksten i norsk næringsliv var i tredje kvartal i år på over 21 prosent, og vi ser at den sterke konkursveksten fortsetter utover høsten. I oktober måned gikk 296 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 244 i oktober i fjor. Mange butikker og nettbutikker er helt avhengig av en god julehandel for å legge grunnlag for bærekraftig drift gjennom vinter og vår. Næringen har historisk brukt de siste to måneder av året på å gå i pluss (derav Black Friday – tidspunktet hvor årets regnskapstall gikk fra rødt til svart), og med lavere omsetning (og kanskje viktigere, lavere inntjening med nedsatte priser grunnet kamp om omsetning og kunder) gjennom julehandelen kan vi få en vår hvor flere aktører kan oppleve utfordringer / med økte konkurser. Relatert