Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

I første tredjedel av året gikk 895 selskaper konkurs i Norge, ned over 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Til tross for det kraftige nedgangen i antallet konkurser, nesten doblet antallet konkurser innen byggenæringen seg i april i år. Konkursutvikling april: Konkursras i byggenæringen – dobbelt så mange som i april 2020 3. mai 2021 I første tredjedel av året gikk 895 selskaper konkurs i Norge, ned over 30 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Til tross for det kraftige nedgangen i antallet konkurser, nesten doblet antallet konkurser innen byggenæringen seg i april i år. Langt færre konkurser Så langt i år er antallet konkurser på 895, sammenliknet med 1296 de første fire månedene i fjor. Det er i april i år registrert 250 konkurser i Norge –fem flere enn i fjor da det ble registrert 245 konkurser samme måned. Bygge-smell I april i år ble det registrert 80 konkurser i bygg og anleggsnæringen. Det er nesten dobblet så mange som bransjen opplevde i april 2020, da 41 selskaper gikk konkurs i denne bransjen. Varslet? Ifølge Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) vil 2021 bli året som gir de store utslagene av koronakrisen for bransjen. EBAs prognose viser at så mye som en tredjedel av bygg -og anleggsmarkedet kan bli borte de neste tre årene som følge av koronakrisen. I samme periode kan 215 milliarder kroner i investeringer og 20 000 arbeidsplasser forsvinne. I tallene for april ser vi tidlige tegn på at konkursraset har startet i bransjen. Oslo og Viken sliter En stor andel av norske virksomheter er registrert i de folkerike fylkene Oslo og Viken. Historisk er disse to også de fylkene med flest konkurser. Både Oslo og Viken hadde i april 2021 en oppgang i konkurser. Antallet konkurser i Viken var opp 34 prosent til 62 konkurser, mens Oslo i april hadde 52 konkurser mot tilsvarende 46 i 2020. 1000- spørsmålet er… Norge er inne i år to med håndtering av koronakrisen. Tilsvarende har regjeringen forlenget flere av sine støtteordninger til ut juni i år, eksempelvis dekning av faste kostnader, samt betalingsutsettelser. Den store, ukjente i konkursstatistikken er det store etterslepet med virksomheter som vil få virkelige problemer når støttetiltakene opphører. Mye av svaret vil være når og hvordan støttetiltakene utfases. Vi venter store problemer i andre halvår om støttepakkene opphører i sommer. Relatert

Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Konkursutvikling uke 28: Nesten dobbelt så mange konkurser i koronautsatte bransjer i andre kvartal 12. juli 2020 Korona-krisen har truffet norsk næringsliv svært ulikt. Mens konkursveksten så langt i år er flat, har det i andre kvartal vært nesten dobbelt så mange konkurser innen utsatte bransjer sammenliknet med første kvartal. Størst konkursvekst i andre kvartal finner vi innen film og reiseliv. Det var nesten dobbelt så mange konkurser i de mest koronautsatte bransjene i andre kvartal sammenliknet med første. Totalt var det 99 konkurser i andre kvartal i utvalgte bransjer som reiseliv, undervisning, film og underholdning (se oversikt under), mot 52 i første kvartal. Tjenestetilbudet til nordmenn rammes hardt fra første til andre kvartal. Det er en kraftig økning i konkurser innenfor sektorer som normalt sett er lite rammet av konkurser. Antall konkurser innenfor reisebyråvirksomhet stiger med hele 300% fra første til andre kvartal. Andre rammede bransjer er (konkursvekst i parentes) film (200%), kunstnerisk virksomhet (167%), sport- og fritidsaktiviteter (100%), undervisning (73%) og helsetjenester (67%) Antall konkurser så langt i år er litt under 5% lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig er konkursene mye større (67% høyere omsetning) og rammer mange flere ansatte (68% flere ansatte rammet til nå i år). Det er store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Blant denne ukens større konkurser finner vi Kleven Verft AS, ABK Bemanning AS og Roomservice konkurs. Til nå i år har nesten 17,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 14.000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Tall for uke 28 I uke 28 2020 er det registrert 65 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 64 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2047 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 28 med 17 konkurser. Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert

Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. 30 prosent økning i privat inkasso i tredje kvartal 16. oktober 2023 Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. Det skjer samtidig som våre tall viser en økning i antall inkassosaker i siste kvartal på 30 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. SIFO: Det er ikke over enda SIFO-rapporten «Dyrtid 4» er utarbeidet for å måle hvordan husholdningene påvirkes av dyrtiden, og i rapporten sier 14 prosent av husholdene at de har gått tom for sparepenger i løpet av det siste halvåret. En av fem husholdninger har brukt sparepenger for å håndtere prisstigningen og nesten én av ti har lånt penger til det. Dette er nesten en tredobling (fra 8 til 21 prosent) siden juni/august 2022. Det er barnefamiliene og lavinntekts-husholdningene som kommer dårligst ut i undersøkelsen, og 151.000 husstander (nesten en av fem av husholdningene) har så store økonomiske utfordringer at de kategoriseres som «ille ute». Norges Bank har økt styringsrenten til det høyeste nivået på over et tiår, og husholdningenes økonomiske handlingsrom blir stadig innskrenket. I rapporten sier 49 prosent av boligeiere med boliglån at de er har strammet forbruket for å klare å betjene lånet. Økende forbruksgjeld setter stadig flere i en presset økonomisk situasjon. Rapporten viser at de med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og må ta opp lån for å få endene til å møtes, samtidig som Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden har nådd 155,5 milliarder. Det økte opptaket av kortsiktig forbruksgjeld bekymrer oss. Nå kreves det større aktsomhet og mer bevisste forbrukere. Sliter man økonomisk gjelder det å få kontroll på utgiftene ved å sette opp realistiske budsjetter, samt å søke råd. Generelt stor økning i mislighold i første halvår Finanstilsynet sin halvårsrapport over innrapporterte inkassotall viser en stor økning i antall inkassosaker mot næringslivet. Total inkassogjeld til inndrivelse i Norge ved utgangen av første halvår var 121,4 milliarder kroner – en økning på over fire prosent sammenliknet med utgangen av 2022. Sum innkasserte midler i løpet av første halvår 2023 var på 25 milliarder kroner, en økning på 9,1 prosent sammenlignet med første halvår 2022. Antall inkassosaker under utførelse var på over 6,1 millioner, én prosent flere sammenliknet med utgangen av 2022. 11,5 prosent av inkassosakene er knyttet til forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) og boliglån. Til gjengjeld utgjorde disse kravkategoriene nærmere 65 prosent av samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere. Ifølge Finanstilsynet har inkassogjelden knyttet til boliglån «økt markant» de siste seks månedene. Størst økning i Troms og Finnmark I løpet av tredje kvartal ser vi en svakt negativ utvikling i de fleste fylkene. Den største økningen i inkassosaker fra Q2 til Q3 finner vi i Troms og Finnmark, hvor andelen inkassosaker har økt med 21 prosent. På Østlandet ser vi derimot en positiv utvikling. Viken hadde den største reduksjonen det siste kvartalet på 15 prosent, tett fulgt av Oslo som viser en reduksjon på 13 prosent. De eldre står fortsatt for den største økningen Helt siden tredje kvartal 2021 har inkasso blant de eldre over 70 år vokst kraftig, og trenden ser ikke ut til å avta med det første. Hvis vi sammenligner tredje kvartal i år med samme periode i fjor, ser vi en økning på hele 32 prosent. De unge voksne mellom 18 og 29 år ligger fortsatt som nummer to, men utviklingen blant disse holder seg stabil fra kvartal til kvartal. Størst mislighold blant de mellom 40-49 Den største andelen av misligholdet (23,2 prosent) skjer blant de mellom 40-49 år, tett etterfulgt av gruppen 30-39 år (23,1 prosent) Dette kan ha sammenheng med at disse aldersgruppene er mest aktive når det gjelder å ta opp ny kreditt. Kvinner best betalere 68 prosent av de som skylder penger er menn. I 2021 var dette tallet 66,5 prosent, og har gradvis blitt forverret. Det er åpenbart at kvinner har bedre betalingsmoral enn menn. Våre tall indikerer tydelig at kvinner har bedre økonomisk styring enn menn. Generelt kan én del av forklaringen tenkes å være at menn er mer kredittaktive, som eksempelvis for forbrukslån. Christian Aandalen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert

Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. Konkursutvikling uke 34: Tre korona-faktorer holder konkurstallene kunstig lave 24. august 2020 Konkurstallene faller – bare den siste måneden har over 30 prosent færre selskaper blitt slått konkurs sammenliknet med samme periode i 2019. Konkurstallene holdes kunstig lave som følge av statens kompensasjonsordning for næringslivet, utsatt mva-frist og lav etableringstakt av nye selskaper. 45 selskaper gikk konkurs i uke 34, en nedgang på 34 prosent sammenliknet med tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge er nå nede på et svært lavt nivå, men vi anser sannsynligheten som høy for at det snart kommer et konkursras. En forklaring på de lave konkurstallene kan være statens kompensasjonsordning for selskaper som lider omsetningstap under koronakrisen. Mot slutten av juli gikk søknadsfristen for kompensasjon for mars-mai ut, mens juni-august stenger 30. september. 4,7 milliarder kroner har blitt delt ut for mars-mai, fordelt på henholdsvis 25,7’, 24,9’ og 11,2’ søkere. Skatteetaten har gitt norske virksomheter utsettelse på de to første innbetalingene av merverdiavgift i 2020, i tillegg til andre utgifter. Regjeringen foreslo i juni at det skal innføres en ny fleksibel utsettelsesordning for skatter og avgifter fra 1. juli til 31. desember 2020 for de som opplever likviditetsproblemer som følge av koronasituasjonen. Antall konkurser har en sammenheng med etableringstakten og antallet aktive selskaper. I andre kvartal 2020 ble 14 965 selskaper etablert i Norge, 18,7 prosent færre enn i første kvartal og 6,9 prosent færre enn i andre kvartal 2019. Antallet nye ASer er kraftig ned fra første kvartal, men noe opp sammenliknet med Q2 2019. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslepet av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. Til tross for at det er færre konkurser, blir de stadig alvorligere. Til nå i år har over 19 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 400 arbeidsplasser og 11,6 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse frem over innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 34 I uke 34 2020 er det registrert 45 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser.Så langt i 2020 er antall konkurser på 2279 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før.Omsetningen i konkursene i uke 34 var 8 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 175 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert

Møt Suman, en av våre to nye tekniske leveringsspesialister. Vi ønsker Suman velkommen! 7. mars 2023 Møt Suman, en av våre to nye Technical Delivery Specialists. Suman er en 27 år gammel informatikk- og IT-utdannet mann fra Nepal med fire års erfaring fra bank- og finansavdelingen i CAS Total Solutions. I løpet av denne tiden jobbet Suman tett med fjorten A-klasse banker i Nepal, og fikk praktisk erfaring med å implementere og integrere Finacle kjernebankløsninger. På det personlige plan liker Suman å utforske naturen og utfordre seg fysisk gjennom aktiviteter som fotturer og sykling. Han finner glede i å fordype seg i naturen og lytte til lyden av fugler i deres naturlige habitat. Som Technical Delivery Specialist spiller Suman en viktig rolle i å integrere kundeprosjekter i programvaresystemet, samarbeide med kundene for å forstå deres unike behov og sikre at prosjektet leveres i tide og av høyeste kvalitet. Han vil også gi kontinuerlig støtte til kunder gjennom hele utviklingsprosessen, og adressere eventuelle problemer eller bekymringer som kan oppstå. Suman ble tiltrukket av selskapet, ikke bare på grunn av sin iver etter å utforske det finansielle domenet og bygge på tidligere erfaring på området, men også fordi han liker utfordringen med å møte kundenes unike behov. Vi ønsker Suman velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Fra studentprosjekt til integrasjonsutvikler i Fair 10. september 2026 Les saken Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Relatert

Da Aprila Bank lanserte sitt nye finansieringstilbud trengte de en alternativ og innovativ samarbeidspartner som ikke var redd for å påta seg nye utfordringer. Det fant de i Fair Collection. Har skapt bølger i hver sin bransje – nå inngår Fair og Aprila Bank et innovativt samarbeid 31. oktober 2020 Da Aprila Bank lanserte sitt nye finansieringstilbud trengte de en alternativ og innovativ samarbeidspartner som ikke var redd for å påta seg nye utfordringer. Det fant de i Fair Collection. Aprila Bank er en ny aktør som virkelig har ristet i det tradisjonelle bankmarkedet de seneste årene. Siden oppstarten i 2018 har banken jobbet målrettet for å tilgjengelige gjøre gode, enkle og effektive bank- og finansieringstjenester, som for eksempel fakturakjøp, til små og mellomstore bedrifter – en målgruppe som har falt litt mellom to stoler hos de store bankene. – Vår visjon er å gi kundene våre superkrefter, og hjelpe dem med å starte, drive, utvide og utvikle deres bedrifter. Derfor tilbyr vi finansiering og banktjenester, som de ellers ikke ville ha hatt tilgang til, i de situasjonene der de trenger det. Et eksempel på dette er i selve faktureringsøyeblikket for bedriften , sier selskapets Chief Credit Officer, Christian Lund. Aprila Bank er en heldigital satsning med et sterkt fokus på å integrere sin tjenester direkte i kundenes økonomisystemer. I dag har banken full integrasjon med flere av landets mest populære aktører, deriblant Visma eAccounting, Tripletex og Fiken. – Teknologiske, innovative og på hugget Da banken nylig utvidet sitt tilbud, og lanserte produktet kassekreditt, så banken et behov for å knytte til seg en ny inkassopartner. Christian Lund, Chief Credit Officer i Aprila Bank Etter å ha sondert inkassobransjen i jakten på en ny samarbeidspartner falt valget på Fair Collection. – Fair skilte seg tidlig ut som et spennende alternativ. Akkurat som oss er de et litt annerledes selskap som er disruptive i et svært tradisjonelt marked der utviklingen har stått på stedet hvil. De er teknologiske, innovative og på hugget, på en helt annen måte enn vi er blitt vant til med inkassobransjen. Det harmonerer godt med måten vi ønsker å jobbe på , begrunner Lund. Aprila var likevel nøye med å kvalitetssikre valget de tok. De stilte mange spørsmål for å kartlegge Fairs evne til å håndtere deres produkter, for å skape en faglig trygghet og for å forsikre seg om at deres kunder ville bli behandlet med den respekten de fortjener. – Til tross for at Fair ikke har så mye erfaring med kassekreditt har de bred kompetanse, og ser ut til å like utfordringer. De så ingen ingen skjær i sjøen, og var fleksible, hurtige og imøtekommende når det kom til integrering av sine tjenester mot vårt system og vår kjernebankleverandør. De kan faget sitt godt, og det ga oss en trygghet , utdyper Aprila Banks kredittsjef. Rettferdig behandling av skyldnere En annen faktor Lund legger til grunn for valget av Fair som samarbeidspartner er selskapets tilnærming til innkreving. – Sluttkundene som er våre fakturamottakere, og som vi i blant må kreve penger fra, er veldig ofte små og mellomstore bedrifter. Derfor har vi mange relativt beskjedne krav. Det at vi valgte Fair har mye å gjøre med at de behandler kunder på en rettferdig måte, og at de har en gebyrstruktur som ikke er urimelig overfor dem som skylder penger , forklarer han. – Fair har tatt en posisjon som en sterk motstander av unødvendig høye inkassosalærer. De har en gebyrstruktur som starter med lavere kostnader, og gjør at små krav ikke genererer store utgifter. – Utfordrer oss og gjør oss bedre Partner i Fair, Christian Aandalen, setter stor pris på den tilliten Aprila Bank har gitt selskapet. Nå gleder han seg til å utforske mulighetene det ferske samarbeidet vil by på i tiden fremover. – Aprila Bank er en innovativ partner som utfordrer oss, og som gjør oss bedre. Vi er svært fornøyde med at de har inngått et samarbeid med oss, og ser frem til å jobbe sammen med dem for å smøre hjulene til små og mellomstore norske bedrifter , sier han. – Dette er et samarbeid vi har stor tro på, og som kommer til å flytte begge våre selskaper fremover. Vi er begge opptatt av bærekraft, og å sørge for et sunt AS Norge , sier Aandalen. To forskjellige bransjer – én og samme tankegang For den utenforstående observatør er det lett å se de mange likhetene mellom Aprila Bank og Fair: Dette er to selskaper med en innovativ tankegang, som jobber for å innføre sårt etterlengtet endring og modernisering i hver sin bransje. Begge har en digital tilnærming til sitt fagområde, og ønsker å skape muligheter og løse utfordringer ved hjelp av automatikk og teknologi. I tillegg satser begge selskaper på en forretningsmodell som fokuserer på å være små, kjappe og lettbeinte, der ting går ubyråkratisk og smidig for seg. – Vi er begge sultne på å vokse og sette vårt fotavtrykk i vår respektive bransje, og vi ønsker å gjøre dette ved å skalere på teknologi fremfor mennesker , kommenterer Lund. Med blikket godt rettet fremover, og et nytt og spennende samarbeid på plass, håper Aprila Bank og Fair nå på å tilegne seg et enda bedre grunnlag for å påvirke den videre utviklingen i markedet. – Vi ser helt klart muligheter til å samarbeide på nye produkt- og tjenesteområder der vi ikke er tilstede ennå. Aprila Bank kommer til å lansere et nytt produkt allerede før årets slutt, og da er selvsagt Fair med på laget , avslutter Christian Lund. Relatert

Norges største leverandør av psykologtjenester, Speare AS, inngår et samarbeid med Fair. Et inkassobyrå som baserer seg på fornuftige løsninger og rettferdig behandling av skyldnere. Norges største formidler av psykologer vil minimere belastningen for sene betalere – inngår avtale med Fair Collection 19. mai 2020 Norges største leverandør av psykologtjenester, Speare AS, inngår et samarbeid med Fair. Et inkassobyrå som baserer seg på fornuftige løsninger og rettferdig behandling av skyldnere. Med et nettverk bestående av 260 psykologer er Speare AS Norges ledende formidler av psykologer til privatklienter, kommuner og selskap. I tillegg hjelper Speare ca. 5000 forsikrede klienter med å finne en psykolog med ledig kapasitet hvert år. For å sikre at klienter med eventuelle betalingsutfordringer skal få en rettferdig behandling i innkrevingsprosessen inngår selskapet en avtale med Fair Collection – et inkassobyrå med uttalte ambisjoner om å fornye og forbedre innfordringsmodeller og bransjen i sin helhet. – Personer som oppsøker psykolog må som regel takle utfordringer som krever både tid og personlige ressurser. Vi ønsker ikke at en eventuell inkassosak skal bli en unødvendig ekstrabelastning for disse menneskene , sier daglig leder Robert Speare i Speare. Som tidligere programleder for forbrukerprogrammet Luksusfellen har han med egne øyne sett hvor stor påkjenning en inkassosak kan utgjøre for personer med betalingsvansker: – Derfor var det viktig for oss å finne en samarbeidspartner som deler vårt syn om å minimere belastningen på klientene gjennom rettferdige og skånsomme betalingsløsninger. Robert Speare, gründer og dalig leder i Speare AS (foto: Thomas Thomassen) Digitalisering kutter kostnader Som et ledd i å forenkle betalingsprosessen, og samtidig imøtekomme bransjestandarden for smittevern ved psykologkontor, satser Speare på helautomatiserte betalingsløsninger. Denne satsingen samsvarer godt med Fairs innfordringsmodell, som benytter seg digitale løsninger og automatiserte prosesser for å kutte kostnader og høye salærer. – Inkassobransjen har de seneste årene vært gjennom en revolusjon når det gjelder verktøy for å kreve inn penger, og mesteparten av driften gjøres i dag digitalt. Dessverre ser vi at gevinsten av denne teknologiske utviklingen sjelden kommer skyldnerne til gode. Det vil vi gjøre noe med , sier daglig leder Rune Heimstad i Fair Group. Fair ble etablert i 2019, og har i løpet kort tid blitt en ledende aktør. Selskapet opererer allerede med halve salærer, og var tidlig ute med støtte Regjeringens forslag knyttet til koronakrisen. Samtidig har Heimstad oppfordret til å redusere salærene med 50 prosent også for krav på over 2500 kr. – I en tid med økende fare for mislighold av lån, er det salærene på de store sakene som utgjør den store belastningen for skyldnere. Dagens salærer på opptil 14.000 kr. pr. krav kan bli tungen på vektskålen, som gjør at det å betjene lånet går fra å være vanskelig til å bli uhåndterlig , sier han. OM SPEARE Bemanningsselskap med psykologer startet av Robert Speare, psykolog/spesialist i klinisk psykologi og programleder for Luksusfellen i 2015-2018 sammen med Hallgeir Kvadsheim, Silje Sandmæl og Magne Gundersen. Leverer tjenesten psykologjournalen.no til psykologene. Leverer tjenesten ledigpsykolog.no hvor privatpersoner kan finne psykolog med ledig kapasitet. Satser på hel-automatiske betalingsløsninger hvor man ikke behøver å bruke kort/betalingsterminal. Bransjestandard for smittevern ved psykologkontor oppfordrer til dette. Formidler ca 5000 klienter med helseforsikring årlig til ca 260 psykologer. Tilsvarende antall privatklienter finner hvert år frem til egnet psykolog ved ledigpsykolog.no Relatert