Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar Erstad nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Maik har fått en ny daglig leder, og valget falt på en erfaren leder fra energibransjen, Eirik Erstad. Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar han nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. – Motivasjonen for å ta dette steget er mangfoldig. Etter Fairs oppkjøp av Maik ser jeg store muligheter for satsing og utvikling. Det virker som en kjempespennende reise inn mot fremtiden , sier Erstad. Fair Group inngikk tidligere i år en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Maik fra Fredrikstad Energi. Selskapet arbeider for å tilby fremtidsrettede energitjenester som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Han kjenner også Fair godt gjennom selskapets nære samarbeid med Energi Salg Norge, noe som også har vært en tiltalende faktor i beslutningen om å bli med på laget. Fair har i flere år samarbeidet med Energi Salg Norge for å bistå norske energiselskaper med å kreve inn ubetalte strømregninger. Eirik Erstad er ny daglig leder i Maik Store muligheter Med ni års erfaring fra energibransjen, har Erstad bygd opp et imponerende nettverk, faglig kompetanse og forståelse for markedet. Gjennom sin tid i Energi Salg Norge har han tilegnet seg nøkkelferdigheter som vil spille en viktig rolle i utvidelse og vedlikehold av kundeforhold. Erstad kjenner godt til de fleste kraftselskapene i Norge, noe som vil være en stor fordel når han nå trer inn i Maik. – Jeg har vært så heldig å få jobbe tett med flere av de etablerte aktørene, men også vært med helt i startfasen på flere. Det gjør at jeg har fått kjenne fra innsiden på mange av aktørene i markedet hva som er viktig og målsetningene de har , forklarer han. Erstad understreker at han alltid har hatt en interesse for innovasjon og nytenkning, og at dette er noe som vil være viktig for Maik og Fair fremover. – Jeg ser store muligheter for Maik, spesielt med tanke på selskapets posisjon i markedet og dets vekstpotensial som en del av Fair Group. Lyse fremtidsutsikter Det settes stadig høyere krav til bærekraftige løsninger i energisektoren, og Erstad ser for seg Maik som en viktig aktør i fremtidens energilandskap. Når det gjelder fremtidsutsiktene for Maik, er han overbevist om at kommersialisering av prosessene vil være en viktig del av denne utviklingen og forteller at det finnes et stort uforløst potensial i selskapet. – Det sitter svært mye kompetanse i selskapet, og jeg tror det er avgjørende å få utløst denne kompetansen for å skape merverdi , sier han entusiastisk. Med en solid gjeng og sterk faglig kompetanse i Maik, ser Erstad frem til å lede selskapet inn i en spennende fremtid. Vi i Maik og Fair ønsker han varmt velkommen! Emeline Eirika Østmo Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Les saken Relatert

Partnerskapet ble først etablert tidligere i år med mål om å styrke arbeidet for menneskerettigheter og skeives rettigheter, og videreføringen markerer et tydelig og langsiktig engasjement for Fair Group. Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Fair Group forlenger sitt samarbeid med Amnesty International Norge for ytterligere tre år. Partnerskapet ble først etablert i 2025 med mål om å styrke arbeidet for menneskerettigheter og skeives rettigheter, og videreføringen markerer et tydelig og langsiktig engasjement. – Vi er stolte av å kunne forlenge samarbeidet vårt med Amnesty. Dette partnerskapet bygger på et verdifellesskap og et sterkt ønske om å bidra til et mer inkluderende og rettferdig samfunn. Menneskerettigheter angår oss alle, og som arbeidsgiver ønsker vi å ta et aktivt ansvar, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Et styrket felles engasjement Den nye avtaleperioden innebærer at Fair fortsetter som offisiell regnbueambassadør for Amnesty. Sammen skal organisasjonene jobbe for å styrke trygghet, mangfold og like rettigheter – både internt i Fair og i samfunnet for øvrig. Dette inkluderer kompetansehevende tiltak, interne arrangementer, synlig støtte under Pride og deltakelse i Amnestys kampanjer for skeives rettigheter. – Fair har vært en tydelig og viktig samarbeidspartner for oss. At de nå fornyer avtalen viser at næringslivet spiller en sentral rolle i kampen for menneskerettigheter. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet de neste årene, sier Jørgen Lindbäck-Larsen, markedssjef i Amnesty International Norge. Langsiktighet som forpliktelse Ved å inngå et nytt treårig samarbeid ønsker Fair å vise at engasjementet ikke begrenser seg til markeringer eller enkeltstående hendelser. Menneskerettighetsarbeid krever kontinuitet, innsikt og handling – noe Fair ønsker å bidra til over tid. – Mangfold gjør oss sterkere. Når mennesker kan være seg selv fullt og helt skaper det tryggere og mer robuste arbeidsmiljøer. Vårt samarbeid med Amnesty er en viktig del av dette arbeidet, avslutter Aandalen. Kenneth Danielsen Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Les saken Relatert

Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Med knappe marginer i mobilmarkedet er PlussMobil helt avhengig av en inkassopartner som sikrer effektiv inndrivelse uten å gå på bekostning av kundeopplevelsen. Selskapet har valgt Fair Collection som samarbeidspartner for å håndtere inkasso på en kundevennlig måte, noe som har blitt en nøkkel til å sikre både god likviditetsstyring og langsiktige kundeforhold. PlussMobil ble etablert i september 2021 som en avdeling i Aller Media, et media- og tjenestekonsern de fleste av oss kanskje først og fremst forbinder med aviser og ukeblader som Dagbladet, Se og Hør og Allers. Siden mer og mer av mediekonsumet vårt har flyttet seg over på mobilen tok Aller Media i 2021 en strategisk beslutning om å gå inn i mobilmarkedet for slik å komme tettere på mediebrukerne sine. Forretningsideen til PlussMobil er dermed mer kompleks enn kun å tilby mobiltelefoni i privatmarkedet; PlussMobil er også en byggekloss Aller Media bruker for å skape synergier og å optimalisere verdiene av de ulike mediene sine. Samtidig er det et krystallklart krav fra organisasjonen at PlussMobil skal gå i pluss, og her spiller Fair Collection en avgjørende rolle. Kundevennlig inkasso – Mobiltelefoni er en lavmarginbransje med sterk priskonkurranse blant aktørene, og med betalingsmodeller som gjør at god likviditetsstyring også er helt avgjørende. Vi visste allerede før oppstarten at vi ville trenge en god samarbeidspartner på inndrivelse av ubetalte fakturaer, og vi ble anbefalt av andre å kontakte Fair Collection. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, sier daglig leder Frank Bratland. Han er en av tre Aller-ansatte i PlussMobil. Med en så liten administrasjon er valg av riktige leverandører helt avgjørende, og med Fair Collection lyktes PlussMobil fra dag én. Frank Bratland er daglig leder i PlussMobil (foto: Aller Media) – For et selskap som oss, som leverer en abonnementstjeneste i et privatmarked hvor det er en ekstremt tøff konkurranse, er det helt avgjørende å behandle kundene godt selv om de skulle være så uheldige å komme på etterskudd med betalingene sine. Veien er kort til en av konkurrentene våre, og det ønsker vi selvsagt å unngå, sier han. Derfor er det viktig for PlussMobil med en kundevennlig inkasso. – En god inkasso-partner skal ikke bare drive inn det utestående på en effektiv måte. Like viktig er hvordan de behandler kundene våre, og til hvilke salærer de løser denne oppgaven. Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt, og når salærene i tillegg er lavere enn det andre aktører opererer med hjelper de også kundene våre med å spare kostnader, slår Bratland fast. Knappe marginer Markedet PlussMobil er en del av er dominert av netteierne Telenor og Telia som gjennom sine egne merkevarer, samt de to fighting-brandene Talkmore (Telenor) og OneCall (Telia), kontrollerer 75,8 prosent av det norske mobilmarkedet. Under disse finner man så en opportunistisk gruppe aktører – deriblant PlussMobil – som konkurrerer knallhardt på pris. – Marginene er knappe i dette markedet, sier Bratland, og legger til at likviditeten også er en kritisk faktor. – Kundene våre blir fakturert for abonnementsavgiften på forskudd, i starten av måneden, og i den samme fakturaen krever vi også inn det eventuelle ekstraforbruket i måneden før. Med 14 dagers forfall betyr dette i realiteten at forskuddsbetalingen dels er en reell forskuddsbetaling og dels en etterskuddsbetaling, mens det for ekstraforbruket er en kredittperiode på inntil en og en halv måned. – I den andre enden har vi så leverandørene våre, som opererer med omtrent de samme betingelsene. Om du deretter legger en beskjeden bruttofortjeneste på rundt ti prosent inn i dette regnestykket blir svaret du får ut at likviditetsstyringen er ekstremt viktig, sier han. Tenker lite på inkasso i hverdagen Det var dette scenariet PlussMobil la fram for Fair Collection da de møttes første gang høsten 2021, og ganske raskt ble man enige om et innfordringsløp i fire klart definerte steg. Basisen er månedlige fakturaer fra PlussMobil som beskrevet over, med 14 dagers forfall. Ved eventuell manglende betaling sendes det ut en soft purring per SMS fra PlussMobil tre dager over forfall, og deretter en ny purring fra PlussMobil etter ti dager. Dersom betalingen uteblir selv etter disse to purrerundene fra PlussMobil overtar så Fair Collection for formell purring og eventuell videre oppfølging. – Fra et rent innfordringsperspektiv kan man kanskje si at dette løpet er i overkant soft, men vi leverer en abonnementstjeneste, og vi ønsker at kundene våre skal fortsette å være kunde hos oss. Derfor blir dette en balansegang, og sammen med Fair synes jeg at vi har funnet fram til en god balanse, sier Bratland. På spørsmål om hvor fornøyd han er med valget som ble tatt i 2021, da PlussMobil valgte Fair Collection som samarbeidspartner allerede etter det første møtet, har han et enkelt svar. – Jeg tenker veldig lite på inkasso i hverdagen min, og det er vel en ganske grei attest til en inkassopartner, smiler han. Tom Rasmussen Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken AutoSync: – Vi traff veldig godt da vi landet på Fair 7. november 2024 Les saken Relatert

Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Konkursstatistikk uke 17: To uker med konkursvekst 26. april 2020 Konkursene i uke 17 2020 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenliknet med i fjor. Saken er også omtalt i Dagens Næringsliv Konkursene blir større I uke 17 2020 er det registrert 69 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I uke 17 2019 var det registrert 54 konkurser. Så langt i 2020 er det registrert 1239 konkurser i Norge (se tabell under). Det er en nedgang på 4,2% prosent fra året før. Antall arbeidstakere omfattet i konkursene i uke 17 er 343, og så langt i år er over 8100 arbeidstakere omfattet av norske konkurser. Det er en økning på 40% sammenliknet med 2019, hvor det hittil hadde rammet i underkant av 5800 ansatte. Selskapene som gikk konkurs i uke 17 omsatte for til sammen 232 millioner kroner. Så langt i år har omsetning på 12,8 milliarder kroner forduftet som følge av konkurser. Dette er nesten en dobling fra 2019. I uke 17 gikk selskaper som Garderobe Mannen (Åre organisering AS), restauranten Bacchus Spiseri i Oslo og Kongsberg Elbil Transport konkurs. Stortinget fattet 24. april et vedtak til midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven). Målet med loven er å hjelpe selskaper i en vanskelig økonomisk situasjon, slik at det skal bli færre konkurser. Loven skal gjelde midlertidig, men det er grunn til å tro at hovedprinsippene vil bli videreført i permanent lovgivning etter at de eventuelt er avstemt mot EUs regler (direktiv 2019/1023). Vår vurdering 16% av konkursene i uke 17 var knyttet til restaurantbransjen, og vi forventer at denne bransjen vil stå for majoriteten av konkursene fremover. Konkursene er større, og rammer flere. Dette er et tydelig signal på mer alvorlige økonomiske utfordringer i Norge i tiden som kommer. To uker på rad med konkursvekst indikerer videre problemer for norsk økonomi. Løsningsgraden på inkassosaker holder seg relativt stabil, men det er fortsatt stor pågang på å utsette eller delbetale krav. Basert på betalingsatferden i næringslivet og i husholdningene venter vi en lang periode med konkurser. Konkursene i uke 17 rammer Østlandet hardest med 164 tapte arbeidsplasser. Relatert

«Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps legger ned "Vipps eFaktura" 2. november 2022 «Vipps eFaktura» legges ned og Vipps avvikler dermed rollen som forhandler og tilbyder av eget grensesnitt for innsending av eFaktura 2.0 som digitale regninger til nettbanken. Vipps har som deltaker i bankenes felles operasjonelle infrastruktur for formidling av digitale regninger (FOI), tilbudt både adgang til eFaktura som forhandler og et dedikert grensesnitt (innsender-API) for innsending av fakturakrav til Mastercard (tidl. Nets) som operatør av eFaktura-løsningen. Vipps videreførte tjenestetilbud mot bedrifter og fakturautstedere under konseptnavnet «Vipps eFaktura», etter at det ble besluttet å avvikle Vipps Regninger og tilknytte seg eFaktura-løsningen i 2018. Selv om Vipps nå velger å avvikle rollen som forhandler og innsender av eFaktura, vil de fortsatt være tilknyttet eFaktura som behandlingsflate for visning og behandling av regninger. Avvikling av grensesnittet påvirker derfor ikke sluttbrukernes mulighet til å betale eFaktura i Vipps-appen, eller løsningen med å skanne og betale papirfaktura. Vipps vil opprettholde leveranse av tjenesten som forhandler og teknisk innsender ut avtaleperioden på 6 måneder, og bistå sine kunder og partnere som behøver dette for videreføring av sine eksisterende tjenester basert på eFaktura. Fair takker Vipps for et godt samarbeid i årene som har gått siden deres tjenester tilknyttet digital regningsbetaling ble etablert. Rune Heimstad Relatert

Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. Ingen mislighold av utsatte skatte- og avgiftskrav i mai 4. august 2022 Ingen selskaper har foreløpig falt ut av avdragsordningen for utsatte skatter og avgifter, som følge av mislighold av siste avdrag. – Vi var forberedt på langt mer mislighold enn det vi nå ser , sier Stian Solheim i Skatteetaten. Etter to år med pandemi, der en rekke norske selskaper fikk innvilget utsettelser på betaling av skatt, arbeidsavgift og mva, var det knyttet stor spenning til hvorvidt disse selskapene ville evne å betale for seg når innkrevingen startet i henholdsvis april og mai. Nå har vi fasiten – I forbindelse med avdraget som hadde forfall 31. mai var det ingen mislighold, og dermed ingen som har blitt tatt ut av avdragsordningen , forteller seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten. Solheim er positivt overrasket over norske selskapers betalingsevne etter de første rundene med tilbakemelding utsatte skatte- og avgiftskrav. – Vi var forberedt på at det kunne bli langt mer mislighold enn det vi nå ser. Vi har riktignok enkelte purreløp gående, men de aller fleste betaler avdragene i tide , bekrefter han. Utestående gjeld redusert med nær 1,2 milliarder Ved inngangen til 2022 hadde norske selskaper totalt 2,4 milliarder kroner utestående i skatter, avgifter og mva. Et halvt år senere er denne summen redusert til 2,24 mrd, fordelt på totalt 5650 avdragsavtaler. – Det har naturlig nok vært en del påløp i forsinkelsesrenter siden januar, samt at nye krav har kommet til, så den reelle innbetalingen fra selskapene er høyere enn differansen fra 2,4 til 2,24 mrd , bemerker Solheim. Nedbetalingsavtalene fordeler seg på to forskjellige utsettelsesordninger. For selskaper som er en del av den opprinnelige ordningen var første forfall i april i år, og disse har nå betalt to avdrag av skyldig beløp. For de som faller under den nye ordningen, som ble innført som et resultat av nye koronarestriksjoner i desember 2021, var første forfall i mai. Avskriver “worst case”-scenario Skatteetaten tror nå at de vil få et langt mindre mislighold enn hva de hadde skissert som et “worst case”-scenario . – Men vi er fremdeles litt avventende i forhold til en potensiell økning i antall konkurser og lignende , påpeker Solheim. – Vi har gjort konkrete risikovurderinger opp mot ulike bransjer for å se hvor risikoen for mislighold kan være størst, men mye har skjedd siden vi initierte dette risikoarbeidet. De tingene som berører oss ellers i samfunnet, som høyere strøm- og drivstoffpriser, renteheving, råvaremangel og krigen i Ukraina, er alle faktorer vi må ta høyde for i våre vurderinger fremover , understreker han avslutningsvis. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

I dag markeres Verdensdagen for psykisk helse. Dette er en viktig dag som gir oss muligheten til å rette fokus mot de utfordringene mange mennesker står overfor når det kommer til mental helse. En felles kamp mot ensomhet og utenforskap 10. oktober 2023 I dag markeres Verdensdagen for psykisk helse. Dette er en viktig dag som gir oss muligheten til å rette fokus mot de utfordringene mange mennesker står overfor når det kommer til mental helse. Årets tema handler om ensomhet og utenforskap, noe som er svært relevant i en tid hvor mange føler seg utenfor på grunn av dyrtid og dårlig økonomi. Ifølge tall fra Helsedirektoratet har en av fem personer i Norge ingen å henvende seg til når de har det vanskelig. I tillegg viser en undersøkelse gjort av Respons Analyse , på vegne av Frelsesarmeen, at hver tredje nordmann opplever indre uro eller nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon. Den samme undersøkelsen avdekker videre at 28 prosent av befolkningen har slitt med nedstemthet, og at 20 prosent har slitt med søvnproblemer, som en konsekvens av presset økonomi. Dette er en tankevekkende statistikk som krever vår oppmerksomhet. Økonomi og mental helse henger sammen Ensomhet og utenforskap er problemer som berører mennesker i alle aldre og samfunnslag. Digitaliseringen av samfunnet har gitt oss utallige måter å kommunisere på, men det har også ført til et paradoks – aldri før har vi vært så tilgjengelige, samtidig som vi aldri har vært mer ensomme. Mange føler seg isolert, selv om de har hundrevis av "venner" på sosiale medier. For personer som sliter økonomisk, kan ensomhet og utenforskap være enda mer utfordrende. Dårlig økonomi kan føre til stress, angst, søvnproblemer og en generell følelse av hjelpeløshet. Å ikke ha nok penger til å delta på sosiale aktiviteter eller dekke grunnleggende behov som mat, klær og andre faste utgifter blir en konstant kilde til bekymring som kan forverre den mentale helsen betraktelig. Som inkassoselskap forstår vi at vi spiller en viktig rolle i dette. Vårt oppdrag er ikke bare å kreve inn gjeld, men også å hjelpe folk med å finne gode løsninger på økonomiske problemer. Vi forstår at gode økonomiske forhold er avgjørende for god mental helse, og vi tar dette ansvaret på alvor. I Fair tror vi på å være inkluderende og støttende i vårt arbeid. I stedet for å bidra til økt isolasjon og skam rundt gjeldsproblemer, jobber vi aktivt med våre kunder for å finne bærekraftige løsninger. Vi oppfordrer også til tidlig kommunikasjon og åpenhet når det gjelder økonomiske utfordringer, slik at problemene kan løses på en måte som minimerer påvirkningen på den mentale helsen til våre kunder. #lagplass I dag oppfordrer vi alle til å reflektere over hvordan vi kan bidra til å redusere ensomhet og utenforskap i samfunnet vårt. Enten det er gjennom små handlinger som å være en støttende venn eller kollega, eller gjennom større innsatser som å støtte organisasjoner som jobber for mental helse, kan vi alle spille en rolle. Vi må huske at vi alle trenger å høre til. Å føle seg inkludert og støttet er avgjørende for vår mentale helse og velvære. La oss sammen jobbe for å skape et samfunn der ingen føler seg alene, og der økonomiske problemer ikke er en byrde som må håndteres i ensomhet, men heller en utfordring som vi kan håndtere sammen. Trenger du noen å snakke med? Hvis det står om liv og helse, ring 113. Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123 Arbeidslivstelefonen: 225 66 700 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Kenneth Danielsen Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

31. oktober 2021 markerte første forfall for tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter. Innen utgangen av 2022 skal en samlet gjeld på over fire milliarder kroner være tilbakebetalt. Forventer en økning i konkurser i takt med at utsatte avgifter skal tilbakebetales 9. februar 2022 31. oktober 2021 markerte første forfall for tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter. Innen utgangen av 2022 skal en samlet gjeld på over fire milliarder kroner være tilbakebetalt. Allerede da vi snakket med seksjonsleder Stian Solheim i Skatteetaten i mars 2021 uttrykte han at mange selskaper trolig ville få problemer med å betale for seg når avdragsordningen tro i kraft. På daværende tidspunkt skulle tilbakebetalingen begynne i juli 2021, og pengene skulle betales tilbake i seks avdrag. Utsettelsesordningen skulle riktignok vise seg å bli forlenget ytterligere noen måneder, og avdragsordningen ble utvidet fra seks til tolv månedlige avdrag. 31. oktober i fjor begynte Skatteetaten innkrevingen av en samlet gjeld på om lag 4,6 milliarder kroner fra de totalt 9.707 foretakene som fikk innvilget betalingsutsettelse gjennom koronaperioden. Det er kort tid siden innkrevingen startet, og mye har skjedd den siste måneden, så vi ikke er klare til å gå ut med spesifikke tall. Likevel merker vi allerede nå at det vil være frafall fra tilbakebetalingsordningen. Det er enkelte som ikke greier å betjene gjelda si, og som dermed ramler ut av ordningen, sier Solheim. – Kostbart å falle ut av ordningen Utsettelsesordningen fungerer slik at foretakets samlede gjeld til Skatteetaten pr. oktober 2021 fordeles på tolv månedlige oppdrag. – Jo større gjeld selskapet har opparbeidet seg gjennom utsettelsesperioden, jo større er naturlig nok det månedlige avdraget. Dersom et foretak ikke greier å betjene avdraget innen betalingsfristen faller de ut av ordningen, og vil da motta et krav på hele summen på en gang , forklarer Solheim. I utgangspunktet skulle avdragene betales fra oktober 2021 til og med september i år, men grunnet de nye koronarestriksjonene ble betalingsfristen 31. desember utsatt til 31. mars. Dermed forskyves hele det resterende betalingsløpet med tre måneder, og siste betalingsfrist er pr. nå den 31. desember 2022. – Denne siste utsettelsen vil ikke påvirke de som allerede har falt ut av ordningen. Vi anbefaler likevel at de som fortsatt har betalingsproblemer tar kontakt med Skatteetaten. Vi har fortsatt muligheten til å finne løsninger innenfor våre ordinære bestemmelser om betalingslempning , sier Skatteetatens seksjonsleder. Stian Solheim, seksjonsleder i Skatteetaten – Forventer moderat økning i antall konkurser Tilbakebetalingen kommer på toppen av ordinære forfall for de gitte periodene, og Solheim tror en del selskaper kan få utfordringer med å betjene både utsatte og ordinære krav. – Når tilbakebetalingen kommer ordentlig i gang vil vi trolig se en moderat økning i antall konkurser. Vi antok opprinnelig at vi ville se tegn til denne utviklingen rundt nyttår, men når vi nå må ta høyde for den seneste utsettelsen vil nok konkursøkningen skje først utover våren og inn mot sommeren. Det går en liten stund fra mislighold forekommer til man har kommet så langt som til en konkursprosess , poengterer Solheim. – Har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen Solheim påpeker at terskelen for å innvilge utsettelse har vært lav. Skatteetaten legger til grunn at de aller fleste som har søkt på ordningen har hatt et reelt behov for betalingsutsettelser, men at det likevel er sannsynlig at enkelte har søkt om betalingsutsettelse på falskt grunnlag. – Vi har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen, og ikke har noen intensjoner om å betale inn beløpet de skylder. Det kan tenkes at noen har opparbeidet gjeld i ett selskap med mål om å avvikle, mens de har tatt ut gevinst i et annet , sier Solheim. – Slike forhold vil i så fall forfølges. Relatert

Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. Fair Group lanserer Dyrtidsindikatoren – fortsatt dyrt og krevende for husholdningene 17. april 2024 Misligholdet av gjeld blant norske forbrukere fortsetter å stige. Siden første kvartal i 2023 har antallet inkassosaker mot privatpersoner steget med hele 13 prosent. Vi har nå lansert Dyrtidsindikatoren som viser hvordan prisvekst, matvarepriser og strømpriser over tid slår ut på lommeboken til forbrukerne. – Den tiltakende veksten vi så i 2023 med flere private saker som går til inkasso har fortsatt i år. Modellen vår er en temperaturmåler på husholdningenes økonomi. Forbrukerne opplever mye økonomisk uro som følge av den høye prisveksten og vi ser at det står dårlig til med den økonomiske robustheten til husholdningene, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden har preget samfunnet siden renter, energipriser og matvarepriser skjøt til værs. I modellen kartlegges graden av dyrtid for forbrukerne, basert på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente Endring i matvarepriser Endring i strømpriser Antall inkassosaker mot privatpersoner Indikatoren ligger for første kvartal i grensesnittet mellom det som er definert et som «Dyrt» og «OK» prisnivå. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Dyrtidsindikator for første kvartal 2024 (Grafikk: Fair Collection) Matvarer presser prisveksten opp Husholdningenes kjøpekraft er kraftig redusert det siste året. Særlig er økningen i matvareprisene en av de viktigste årsakene til at prisveksten holder seg høy. Matvarepris-tallene fra SSB slår tydelig ut i Dyrtidsindikatoren. Mange familier opplever å måtte stramme inn på forbruket av nødvendige matvarer, og husholdningenes kjøpekraft påvirkes i stor grad av matvareprisene. Når disse synker, bidrar det til å dempe inflasjonen. I februar falt matprisene med 0,7 prosent. Dette er uvanlig, og SSB uttalte at man ikke hadde sett prisnedgang på mat i februar-måned siden 2001. Dette bidrar til at en moderering i dyrtidsindikatoren, men selv om matvareprisene falt i februar, var de fortsatt 6,3 prosent høyere i februar enn de var for ett år siden. Rentetoppen blir avgjørende Forbrukerne sitter på gjerdet og mange har blitt handlingslammet av hvor dyre lånene sine har blitt i løpet av det siste halvannet året. Det er helt nødvendig med lavere renter for å lette den økonomiske byrden og moderere dyrtiden. – Renten er den innsatsfaktoren som påvirker husholdningene mest, og dagens rentenivå er i vår modell i et dyrt territorium. Økonomer peker på at rentetoppen er nådd, men inntil vi faktisk ser nedgang, svir renten for Ola og Kari Nordmann , sier Aandalen. Signalene fra Norges Bank på siste rentebeslutning i mars var at renten skal ned til høsten. Gjeldsopptaket tiltar blant forbrukerne Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 161,6 milliarder kroner ved utgangen av mars. Det er en oppgang på 5,2 prosent og 8,1 milliarder mer enn for ett år siden. Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket og forbrukerne blir stadig fristet til å ta opp mer gjeld enn de kan håndtere. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Informasjon angående eFaktura JTTB-sanering 2. november 2021 Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. Totalt antall forbrukerkunder tilknyttet eFaktura er i overkant av 3.9 millioner. Pr 29.10.2021 har i overkant av 3,5 mill. forbrukerkunder inngått JTTA-samtykke. Banker har informert Bits om at det er vanskeligere enn først antatt å forklare og få sluttkundene til å inngå JTTA-samtykke. Med over 370 000 aktive forbrukerkunder uten JTTA-samtykke har Bits besluttet å justere fristene for full sanering av JTTB-funksjonaliteten til 15.5.2022. Oppdatert plan er dermed som følger: Endringer som trer i kraft 1.12.2021: Avtalefangst for JTTB (også benevnt «eFaktura 1.0») skrus av i alle betalingsflater. Kunder uten JTTA-samtykke vil etter 1.12.2021 ikke kunne melde seg på eFaktura fra nye utstedere (JTTB-avtalefangst er ikke lenger mulig). Forhandlere (innsendere) som ikke har tilrettelagt for JTTA-oppslag vil ikke kunne sende eFakturakrav til nye kunder. Endringer som trer i kraft 15.5.2022: Alle eFakturaer basert på JTTB-funksjonalitet sendt til forbrukere som ikke har samtykket til JTTA, vil bli avvist i eFaktura-tjenesten. Etter 15.5.2022 vil dermed aktive JTTB-kunder uten JTTA-samtykke ikke lenger motta eFaktura-betalingskrav. Forhandler (innsendere) vil få avvist innsending av eFaktura-krav til kunder som ikke har inngått og registrert JTTA-samtykke i koblingsenheten. Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Relatert

Fair styrker selskapets posisjon i markedet for faktura- og inkassotjenester ytterligere, utvider tjenestetilbudet og tar en ledende posisjon i energisektoren, gjennom oppkjøp av Maik AS. Fair Group kjøper faktura- og inkassoselskapet Maik 19. juni 2024 Fair Group AS har på kort tid vokst til å bli Norges femte største distributør av fakturaer og tredje største inkassoselskap målt i oppdrag. Nå styrker selskapet sin posisjon i markedet for faktura- og inkassotjenester ytterligere, utvider tjenestetilbudet og tar en ledende posisjon i energisektoren, gjennom oppkjøp av Maik AS. Selskapet var tidligere eid av Fredrikstad Energi AS. - Vi er svært fornøyde med at Maik blir en del av Fair Group, som et sterkt bidrag til vår vekststrategi og til våre langsiktige mål om å diversifisere og styrke vår portefølje. Samtidig viser oppkjøpet at vi evner å ta markedsandeler mens andre sliter. Dette posisjonerer Fair for å kunne vinne større kontrakter fremover, sier styreleder i Fair Group , Rune Heimstad. Fair Group har inngått en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Maik fra Fredrikstad Energi. Selskapet arbeider for å tilby fremtidsrettede energitjenester som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Fair Group og Maik kommer begge fra utfordrerposisjoner i sine markeder, og sammen vil de få økt konkurransekraft og en bredere markedstilgang. Totalt vil det nye kombinerte Fair Group ha 55 ansatte, med hovedkontor på Løren i Oslo. Selskapet ledes av Christian Aandalen. Norges raskest voksende I 2017 ble Fair Group etablert av erfarne bransjefolk, med en ambisjon om å skape markedets beste kundereise og en mer rettferdig inkassomodell. Ved å tilby bærekraftige og innovative løsninger for faktura- og inkassotjenester, har selskapet raskt tatt markedsandeler. - Inkassobransjen har over tid mislykkes i å utvikle bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller. Dette skyldes at man i for stor grad har oversett behovene til de som skylder penger, som ofte er sårbare grupper. Vi ser at vår tilnærming løser dette store, strukturelle problemet i bransjen vår , sier Rune Heimstad. Selskapet opplever stor oppslutning rundt sin tilnærming, og omsatte i 2023 for nesten 80 millioner kroner. Med oppkjøpet av Maik anslår selskapet å lande en total omsetning på rett under 200 millioner kroner i 2024. Fair Group har nylig fått intensjonal oppmerksomhet for sin veksthistorie. I april havnet Fair på Financial Times sin liste over Europas 1000 raskest voksende selskaper og kom på førsteplass i Norge. Dette er en bekreftelse på at jobben som er lagt ned for å skape en tydelig utfordrer i en tradisjonell bransje har gitt solide resultater. Rune Heimstad i Fair Group (t.h.) og Mona Askmann i Fredrikstad Energi har signert avtale om oppkjøp av faktura- og inkassoselskapet Maik. Foto: Brian Furnes/Fair Group Første uavhengige leverandør til energisektoren Med oppkjøpet av Maik styrker Fair Group sin satsing mot oppdragsgivere i energisektoren og skaper en uavhengig leverandør i strømmarkedet. Kombinasjonen av Maiks bransjekunnskap og Fairs nyutviklede løsninger vil skape en bransjeleder. - Fredrikstad Energi har over årene bygget opp Maik som et ledende bransjeselskap med en sterk forståelse og kompetanse for energiselskapers behov innen håndtering av avregning, kreditt og betaling. Denne kompetansen skal Fair og Maik nå videreutvikle sammen, og på den måten bli et naturlig førstevalg for selskaper i bransjen , sier Rune Heimstad. Sammen skal Fair og Maik utvide leveransene til flere bransjer der oppdragsgiver selger abonnement baserte tjenester. - Vi gleder oss over at Maik nå blir en del av Fair Groups videre satsning i Norge og Norden. Vi er stolte av det vi har oppnådd med Maik, og glade for at vi har funnet et godt hjem for Maik hvor alle de dyktige medarbeiderne kan fortsette å bidra og utvikle seg med sin kompetanse og erfaring som en del av Fair. Vi er trygge på at Fair og Maik sammen har gode forutsetninger for å kunne bli markedsledende og effektivisere tjenestetilbudet til både nye og eksisterende kunder , sier Mona Askmann, administrerende direktør i Fredrikstad Energi. Nordiske ambisjoner På tvers av Norden finnes de samme markedsdynamikkene og tilsvarende reguleringer som i Norge, hvor Fair har vokst frem i rekordfart. Selskapet har en klar strategi om å bli en tydelig nordisk leverandør av faktura- og inkassotjenester, og være et klart førstevalg for selskaper som har drift i to eller flere nordiske land. I første omgang jobber selskapet mot å etablere seg med fakturadistribusjon i Sverige denne sommeren. Kenneth Danielsen Inngår strategisk partnerskap for helhetlige måler- og avregningsløsninger 28. november 2025 Les saken Maik AS skifter navn til Fair Solution 27. november 2025 Les saken Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Relatert

Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Hva kredittfolket kan lære av spill 14. april 2023 Nobelprisvinner Robert Schiller ynder å si at det er tre måter å lage prognoser på: Ved hjelp av avanserte matematiske modeller, av typen som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank bruker Ved hjelp av historiefortelling fra folk som meg: Putin gjorde slik og sånn, noe som måtte få dramatiske konsekvenser, og nettopp derfor måtte dette skje Ha’kke peiling! Hvorpå Schiller sier noe utrolig interessant: “Unge professorer på mitt universitet, Yale, tyr til den siste metode. Dette er professorer i økonomi som har sett seg lei på at de mest ansette og velbegrunnede prognoser gjentatte ganger slår fullstendig feil.” Første gang jeg tok denne tilnærmingen til prognosearbeid i risikodiskusjoner var i 2019. Få måneder senere, slo koronapandemien inn over verden. Oljeprisen var en tid kraftig negativ. Ingen hadde forutsett noe slikt, bare få måneder og uker i forveien. I 2022 fikk vi helt uventet en russisk invasjon av Ukraina, med tilhørende skyttergravskrig à la første verdenskrig. I skrivende stund står vi foran den største tankskrigen i Europa siden andre verdenskrig. Hvem kunne ha spådd noe slikt? Mest urovekkende for oss bankfolk er imidlertid at tre amerikanske banker av ikke ubetydelig størrelse nylig har gått overende. En onsdagskveld satt jeg godt forspent i TV-stolen med noe godt i glasset, mens den amerikanske sentralbanksjefen avga vitnemål for den amerikanske Kongressen. Du vet, det var de sedvanlige forsikringene om hvor sunn og sterk amerikansk økonomi var. Kanskje var det behov for flere renteløft i nær fremtid? Bankenes ve og vel ble ikke nevnt med annet enn noen beroligende ord i forbifarten. Everything is Hunky Dory Dagen derpå ble det meldt om at en bank jeg aldri hadde hørt om, Silicon Valley Bank (SVB), hadde finansielle vansker. En bank med om lag 2.500 milliarder kroner under forvaltning, og kontorer i London, Tel Aviv og Stockholm. Fredag ettermiddag var jeg nok en gang forskanset i TV-stolen, da meldingen om at SVB var stengt ned flimret over TV-skjermen. I vår tid kan en bank få ryktet sitt ødelagt i sosiale medier i løpet av en dag eller to. Flukten av kritiske innskudd deretter tar bare noen tastetrykk. Alle disse tre begivenhetene – korona, krig og bankkollaps – kom helt uventet. Ut av det blå. Derfor er det kanskje ikke så dumt å ta Schillers tredje vei: Fremtiden er vanskelig å spå. Det at verden er uforutsigbar gjør at man må behandle sine prognoser på en litt mer sofistikert måte enn før. Vi ville miste forstanden hvis vi sa at absolutt alt var mulig. Scenarioer som at UFO-er kommer og henter barna mine i morgen må alle kunne utelukkes. Men gitt at du har et begrenset antall veldefinerte scenarier, med tilhørende sannsynligheter for at de skal realiseres, er det mulig å organisere dem i form av en sannsynlighetsfordeling av typen Gausskurve. En metode som er så vanlig at vi kaller gaussen for en normalfordeling. Det meste sannsynlige scenariet – kanskje et som er skapt av Norges Banks finurlige modeller – utgjør selve midtpunktet på kurven. Andre scenarier danner symmetriske haler hvor de minst sannsynlige utfall ligger ytterst i halene. Krakk-scenarier ytterst til venstre, bonanza på ytre høyre fløy. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen Med denne tilnærmingen får du en langt mer fornuftig tilnærming til fremtidige utviklingstrekk enn ved å bare stirre deg blind på en prognose. For det første blir du ikke spesielt overrasket over at noe uventet skjer. Jeg gjorde denne tilnærmingen i 2019, hvorpå det var innafor to standardavvik av mitt historiske tallmateriale at oljeprisen en eller annen gang i fremtiden kunne gå i null. Derfor var det intet sjokk for meg å se negative oljepriser sommeren 2020, etter at koronapandemien slo inn. Slikt bare skjer. En periode med negative oljepriser var ikke verdens undergang, eller en “svart svane” som mange omtalte den som. Det var kun et utfall litt langt ut på venstresiden i oljeprisens normalfordeling. Shit happens En annen fin ting er at du slutter å sutre hver gang den beste gjetningen din på et nøkkeltall, eller en børskurs, slår feil. Det kan godt være at din gjetning var den mest sofistikerte og sannsynlige prognosen. Du hadde bare uflaks. Spesielt viktig er denne betraktningsmåten for investorer. Sett at du spiller Blackjack (eller 21). Hvis du går videre på 17, og trekker et nytt kort, bør du normalt tape, fordi det er overveiende sannsynlig at du trekker et kort med tallverdi over fire. Hvis du da mot formodning trekker en treer, og får en nærmest uovervinnelig hånd, vil du som rutinert kortspiller forstå at dette ikke var et klokt valg, men at du hadde griseflaks. En innbilsk investor, som har flaks i aksjemarkedet ved å tjene penger på en elendig investering, vil imidlertid fort tro han er genial, og gå tungt inn på en lignende satsing med potensielt ruinerende resultater – rett og slett fordi han ikke så forskjell på flaks og dyktighet. Kredittfolk har også mye å lære av poker. Vi som kommer fra Magnus Carlsens hjemland tenker nok først og fremst på sjakk som vårt læringsverktøy, men her er det for lite psykologi og for mye matte. Nei, bridge eller poker har langt mer likhetstrekk fra det virkelige, litt rotete, liv vi alle lever når vi tar våre beslutninger. For å sette deg ved et pokerbord må du ha egenkapital i form av sjetonger. Du må følge spillets regler som om de var fastsatt av Finanstilsynet, og du må betale for hver hånd (en ante) så lenge du sitter der. Du kan da ikke bare spille på de absolutt beste kort. Du må ta noen sjanser underveis, fordi det er så dyrt å sitte ved bordet. Akkurat som i en bank: Du har egenkapital, strenge regler og det koster mye bare å holde dørene åpne med store staber som sørger for at alle regler overholdes. Du overlever ikke som bank hvis du kun tar de mest solide engasjementene. I Texas Hold‘em poker er det også to risikoer som enhver kredittoffiser kan gjenkjenne. Den første er at du bare ser dine egne kort, ikke de andres. Prøver min motpart i kontraktsforhandlinger å lure meg (bløffe), eller kan jeg satse mine sjetonger (gi ham lån) i håp om gevinst? Dessverre er det også sånn at folk kan forandre karakter. De fleste som begår underslag har som oftest havnet i en økonomisk knipe lenge etter at de fikk lån av banken din. Den andre risikoen bringer oss tilbake til prognosearbeidet: Ingen vet hvor haren hopper, eller hva slags kort som skjebnen legger ut på bordet. Kort som kan endre sannsynligheten for mislighold av et lån radikalt. Da oljeprisen gikk i null var det et sjokk for alle i oljebransjen (og dets kreditorer), som aldri hadde tenkt på denne eventualiteten. Da rentene steg kraftig i fjor, mistet mange ESG-satsinger mye av sin nåverdi, da deres forventede inntektsstrømmer lå så langt ut i fremtiden at de ble rammet av kraftige neddiskonteringer. En ny bankkrise truer nå USA. Regionale banker, som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd, og har for lite egenkapital. Bakgrunnen til at bankene har havnet i dette uføre, er at daværende president Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største bankene. En gledelig positiv overraskelse. Litt som å få en treer når du går videre på 17 i Blackjack. Deretter satset bankene tungt på å få like mye flaks i fremtiden. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatida. Hemningsløs vekst i utlån var det, blant annet i Silicon Valley Bank (SVB). Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjoner. Det er lett å kritisere disposisjonene til SVB, men hele Bay Area, rundt storbyen San Francisco, fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i San Francisco har falt det siste året, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av vestkysten av USA preges i disse dager av nedgangstider. Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Også våre politikere har mye å lære av poker. På forventningsbasis var det kanskje fornuftig å investere tungt i norske batterifabrikker i fjor sommer. Imidlertid har skjebnen spilt et kort fra USA (Inflation Reduction Act), og fra Kina (et betydelig prisfall på bilbatterier), som har endret sannsynligheten for at våre satsinger noensinne blir lønnsomme. Så får vi bare håpe at politikerne er gode nok pokerspillere til å forstå når det blir fornuftig å kaste kortene. I pokerturneringer på høyt nivå kastes fire av fem hender underveis, nettopp fordi at de proffe skjønner at oddsen endres kontinuerlig. Ingen kritikk av det å satse på batterifabrikker i fjor, men det er helt uansvarlig å ikke ta de nye kort innover seg – slik pokerspillere tvinges til. 2023 blir et krevende år for de fleste kredittfolk. Lav kredittvekst tvinger bankene til å ta ubehagelig mye risiko om de skal kunne rettferdiggjøre å drifte som normalt (beholde sin plass ved bordet). Kredittfolk må ha et våkent øye for at oddsen for konkurs hos en kunde kan endre seg over natta (nye kort legges ut av skjebnen), i en situasjon hvor du ikke kan vite hva slags kort lånekundene har på hånda, eller hvordan de kommer til å reagere på de nye begivenheter. Det vanskeligste blir å overtale folk til å stoppe et fallert byggeprosjekt, fremfor å fore en dårlig hånd med stadig nye sjetonger. Mitt råd: Slå det i hjel fortest mulig, akkurat som en profesjonell pokerspiller ville ha gjort. Som regel er det første tap det minste! Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert