Som en del av Fair Groups vekst har konsernet gjort endringer i ledergruppen, og Marius Gylseth og Siri Jensen trer inn som daglige ledere i henholdsvis Fair Distribution og Fair Collection. Nye daglige ledere i Fair 26. november 2024 Som en del av Fair Groups vekst har konsernet gjort endringer i ledergruppen, og Marius Gylseth og Siri Jensen trer inn som daglige ledere i henholdsvis Fair Distribution og Fair Collection. Foto: Moment Studio Fair Group har nylig gjennomført endringer i ledergruppen. Etter oppkjøpet av Maik, kraftig økning i omsetning og den pågående ekspansjonen i Norden har det vært behov for å styrke ledelsen i våre datterselskaper. Dette innebærer blant annet nye lederroller for Marius Gylseth og Siri Jensen. Marius Gylseth går inn i rollen som daglig leder for Fair Distribution i Norden. Han var sentral i etableringen av Fair Group i 2018, og ansvarlig for Fair Distribution sin ekspansjon i Sverige. Marius har tidligere holdt roller som Chief Digital Officer og ekspansjonsansvarlig i selskapet. Fair Distribution spesialiserer seg på fakturadistribusjon og håndterer årlig over 40 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Siri Jensen blir daglig leder for Fair Collection i Norden. Jensen tiltrådte som Chief Operating Officer i Fair Group i januar 2024, og har 18 års erfaring innen innfordring og ledelse fra Kredinor. Fair Collection er konsernets inkassoselskap og håndterer over 1 million inkassosaker årlig. Selskapet har i 2024 blitt kåret til et av Europas raskest voksende selskaper av Financial Times, samt DN Gaselle . – Marius og Siri sitter på erfaring og kompetanse som er uvurderlig for både Fair Distribution, Fair Collection og konsernet som helhet. Når de nå tar over ansvaret for hvert sitt datterselskap er vi svært godt rustet for fremtiden, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Tidligere i høst gikk Eirik Erstad også inn som daglig leder i Maik etter at Fair Group kjøpte selskapet fra Fredrikstad Energi. Emeline Eirika Østmo Relatert

Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Den 1. januar i år ble rentesatsen økt til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 % Endring i forsinkelsesrenten 5. juli 2022 I de tilfeller en kunde ikke gjør opp for seg før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt forfallsdato på fakturaen kan det kreves rente fra dagen etter forfall. Er det ikke oppgitt forfallsdato, eller avtalt tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Satsen for forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet og Norge følger EØS-regler som svarer til et EU-regulativ om forsinket betaling. Rentesatsen skal derfor være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng. Den 1. januar i år ble rentesatsen øket til 8,5 %, etter å ha ligget stabilt på 8 % siden 1. juli 2020. I de tilfeller skyldner er privatpersoner må man forholde seg til den fastsatt forsinkelsesrenten. Er kunden derimot næringsdrivende gis det anledning til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den satsen som er fastsatt. Fra 1. juli 2022 er forsinkelsesrenten satt til 9,25 %. Les mer her . Relatert

Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursutvikling uke 30: Korona-konkursene har kostet 9 017 ansatte jobben og en omsetning på 8,2 milliarder kroner er borte 27. juli 2020 Stadig flere arbeidsplasser og stadig større verdiskapning rammes av konkurser i Norge. Siden Norge stengte ned 12. mars er totalt 9017 arbeidsplasser rammet av konkurs og en samlet omsetning på over 8,2 milliarder kroner er borte. Konkursene blir verre og verre. Siden 12. mars har nesten tre ganger så mange ansatte (9017) mistet jobben som følge av konkurser sammenliknet med tilsvarende periode i 2019 (3444). Tapet av arbeidsplasser etter Norge stengte ned tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Etter Norge stengte ned 12. mars har 1 270 selskapet havnet i skifteretten i Norge, en svak nedgang sammenliknet med 2019. Samtidig er omsetning i selskapene som er slått konkurs i samme periode over 50 prosent høyere i år sammenliknet med 2019 (8,2 milliarder kroner vs 5,4 milliarder kroner). Nesten 20 prosent av denne omsetningen står de fem største konkursene for. På listen over de mest alvorlige konkursene finner vi entreprenørselskapet Bermingrud Entreprenør AS, transportselskapet Vlantana Norge AS, industriselskapet Rapp Bomek AS, mobilverkstedet Mobylife AS, hotellkjeden Maribel. Disse fem konkursene står alene for en tapt omsetning på 1,5 milliarder kroner. Uke 30 inneholdt 34 konkurser, noe som er samme antall som tilsvarende uke i fjor. Også denne uken er størrelsen på konkursene vesentlig større, og de rammer mange flere årsverk. Blant denne ukens større konkurser finner vi Agrinos AS, flere selskaper i konsernet Maribel og Noflix AS. Det er store mørketall i konkursstatistikkene. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Til nå i år har over 18,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 15 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Fortsatt er konkursen i sportskjeden Gresvig i februar årets desidert største. I konkursen ble 2 200 ansatte, 95 butikker og en omsetning på 3,2 milliarder kroner omfattet. Tall for uke 30 I uke 30 2020 er det registrert 34 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 34 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2137. Det er en nedgang på fire prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 30 var 313 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 359 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group: – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng 21. januar 2021 Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group ASA er en av Skandinavias ledende aktører innen selvlagring og minilager. Gjennom merkevarene City Self-Storage og OK Minilager tilbyr konsernet leie av over 100.000 kvadratmeter med lagringsplass i Norge, Sverige og Danmark. Med et stort antall lokasjoner fordelt rundt om i Norge, samt i våre naboland, er Self Storage Group avhengige av effektive og strømlinjeformede prosesser i alle ledd av forretningen – inkludert fakturadistribusjon og inkasso. I desember 2020 valgte derfor selskapet å inngå et samarbeid med Fair. – Fair møtte alle de tekniske kravene vi stilte til alle leverandører vi vurderte på en god måte. Det som primært tippet vektskålen i Fairs favør var deres evner og fleksibilitet i forbindelse med integrasjon av faktura- og inkassofunksjonen opp mot ulike ERP- og fagsystemer , begrunner prosjektleder for Self Storage Group, Oscar Kittel-Nielsen. Den nybakte avtalen gjør at Fair blir selskapets fakturerings- og inkassopartner i hele Skandinavia. Gode systemer og ingen teknologisk gjeld Fairs tilnærming til inkasso og fakturadistribusjon er forankret i effektivisering av betalingsløpet for alle parter, ved hjelp av ny teknologi og automatiserte prosesser. Dette samsvarte godt med Self Storage Groups ønsker og krav. Oscar Kittel-Nielsen, prosjektleder i Self Storage Group – Fair sitter på gode systemer og moderne teknologi, samtidig som de ikke har noen teknologisk gjeld. Det gjør at de kan integrere deres løsninger opp mot våre systemer på en annen måte enn mange andre aktører , sier Kittel-Nielsen. Selv om prosjekter av denne størrelsen alltid vil møte på enkelte utfordringer er prosjektlederen overbevist om at den nye samarbeidspartneren raskt vil finne gode løsninger på de problemene som eventuelt skulle dukke opp. – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng, og vi er trygge på den kompetansen de har, både når det kommer til inkassotjenester og det tekniske, vil gjøre at både vi og våre kunder blir ivaretatt på en god måte , sier han. Fungerer som en adapter mellom ulike systemer Kittel-Nielsen forteller at nettopp sammensetningen av kompetanse og teknologi fra A til Å var det som veide tyngst da minilagerkonsernet så seg om etter en ny leverandør av faktura- og inkassotjenester. – Alle leverandører klarer å distribuere fakturaer, og det samme gjelder inkasso. Det ikke alle klarer er derimot å være sømløst integrert opp mot flere systemer på en gang , sier Kittel-Nielsen, og påpeker at det blir stadig vanligere for selskaper å operere med flere ulike fagsystemer i tillegg til det tradisjonelle ERP-systemet. – Fair fungerer ikke bare som en distributør av bilag og fakturaer, men også som en adapter mellom våre ulike systemer. Det gjør blant at vi ikke trenger å integrere fagsystemene vi bruker innom ERP-systemet vårt, og gir våre kundebehandlere en fullstendig oversikt over viktig informasjon i ett enkelt system. De trenger for eksempel ikke å gå inn i ERP-systemet for å opprette en kreditnota , utdyper han. – Ønsker ikke at våre kunder straffes for en forglemmelse Et annet viktig element for Self Storage Group i valget av Fair var å sikre rettferdig og god behandling av deres kunder. – Vi er opptatt av å ha et godt forhold til våre kunder. Når det er noen som ikke betaler fakturaene sine opplever vi at det i stor grad kan dreie seg om litt distre personer, eller enkelt og greit en forglemmelse. Og vi ønsker naturligvis ikke å bidra til at våre kunder skal straffes med dyre salærer for en forglemmelse , påpeker Kittel-Nielsen. Derfor var det viktig for prosjektlederen å finne en aktør som var fleksible ikke bare på teknologi, men også i innfordringsløpet. – Vi har jo lest en del om Fair i media, og vår kommunikasjon med dem har forsterket vårt inntrykk om at de rett og slett er et litt mer “fair” inkassoselskap , bekrefter han. Spent på å se utviklingen Nå ser Kittel-Nielsen frem til å følge utviklingen i det nybakte samarbeidet, etterhvert som de interne prosessene blir mer og mer strømlinjeformede. – Jeg er sikker på at vi vil få veldig mye ut av dette når alt er på plass, og jeg er spent på å se hvor mye vi vil spare på dette i lengden – både når det kommer til tid og penger , sier han. Christian Aandalen i Fair deler Kittel-Nielsens entusiasme for partnerskapets fremtid: Christian Aandalen, partner i Fair Group – Vi er svært fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Self Storage Group. Dette er en oppdragsgiver som utfordrer, og som har et sterkt fokus på kundeopplevelse. Vi opplever at vi deler mange av de samme verdiene, og at vi har det samme tankesettet. Vi gleder oss til å komme i gang med leveransen! Relatert

Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Vi satser på inhouse-rekruttering 13. november 2023 Med hyppig vekst og løpende behov for nye ansatte, så vi verdien av å ansette en egen person dedikert til dette. Vi er takknemlige for å ha fått med oss Brian Furnes som Head of Talent Management! Brian kommer fra bemannings- og rekrutteringsbyrået Temp-Team, hvor han allerede har vært en viktig del av rekrutteringen av våre nye ansatte. Han har mer enn åtte års erfaring som rekrutteringskonsulent og leder fra rekrutteringsbransjen, og har de siste tre årene jobbet som rådgiver og avdelingsleder i avdeling for bank og finans i Temp-Team. I Fair vil Brian ha ansvaret for rekrutteringspraksis og -strategi. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg har jobbet en del med Fair Collection fra byråsiden, og kjenner godt til utfordringene og mulighetene som ligger i inhouse-rekruttering. Nå gleder jeg meg til å ta med meg erfaringen fra byråverdenen over til Fair, og fortsette samarbeidet fra innsiden av huset. Det føles som en naturlig og spennende overgang som lar meg dykke dypere inn i rekrutteringsfeltet med kolleger jeg allerede har god kjemi med. Vi er svært glade for at Brian ønsket å ta utfordringen med inhouse-rekruttering hos oss. Velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Relatert

Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Christian Aandalen: – Det blir en negativ spiral 10. april 2023 Økte kostnader gir privatpersoner mindre å rutte med. Dermed kan de heller ikke hjelpe bedriftene som er avhengig av økt forbruk for å unngå konkurs. Om man ser på det store bildet klarer norsk økonomi seg totalt sett bra. Vi har kommet oss helskinnet gjennom en global pandemi, og vi holder hodet over vann på tross av energikrise og krig i Europa. Ifølge SSBs seneste rapport er den økonomiske utviklingen nå endelig ved et vendepunkt. For den gjennomsnittlige nordmann kan det riktignok være vanskelig å se dette store bildet. Ofte står hverdagen i veien – en hverdag preget av høyere renter, økte priser på alt fra matvarer til strøm og og økt inflasjon som gjør at man får lavere kjøpekraft, og mindre igjen for hver krone man bruker. Nå øker alt vi ikke vil skal øke. Flere selskaper går konkurs, flere personer mister jobben, flere har økt forbruksgjeld, flere saker går til inkasso og flere må selge bilen sin fordi de sliter med å betale regningene sine. – Den generelle makroen i norsk økonomi gir folk mindre å rutte med. Svekket kjøpekraft gjør at forbrukerne ikke kan redde selskaper fra å gå konkurs gjennom økt forbruk, og konkursene fører til at flere mister jobben og kjøpekraften svekkes ytterligere. Da får flere betalingsproblemer, og antallet inkassosaker øker. Det blir en negativ spiral , sier Christian Aandalen, CEO i Fair Group. Konsekvensen av økonomisk stillstand Med såpass mange ulike politiske og økonomiske faktorer som påvirker hverandre, og utviklingen videre, er det lett å gå seg litt vill i hva som faktisk påvirker hva. Det ser man også på sprikende rapporter fra økonomer og andre eksperter. Mens noen mener vi er på vei inn i en resesjon, mener andre at vi er på vei ut. – Det er et minefelt å mene for mye om makroøkonomiske forhold, men det som er sikkert er at det var en stillstand i økonomien under pandemien, og at vi i tiden etter korona gikk inn i en svært urolig tid som få av oss hadde forutsett , sier Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway. – Konkursbølgen vi ser nå kommer som en reaksjon på, og en konsekvens av, en lengre periode med økonomiske utfordringer, i kombinasjon med økt inflasjon og høyere kostnader for bedriftene. Må fremdeles forvente tøffe tider Til tross for at de nåværende prognosene tilsier at norsk økonomi er i ferd med å stabilisere seg, tror Aandalen og Fjærestad begge at vi fremdeles må forvente at det for mange blir tøffe tider en god stund fremover. – Det forventes at inflasjonen vil gå noe ned, men samtidig vil arbeidsledigheten øke noe. Da er det naturligvis langt fra positivt å miste jobben fordi selskapet du jobber i går konkurs. Tidligere kunne man sannsynligvis ha funnet seg en ny jobb et annet sted, men det er på ingen måte noen selvfølgelig nå når arbeidsledigheten er stigende , poengterer Fjærestad. – Det store spørsmålet nå er hvorvidt vi vil få økt kjøpekraft etter årets lønnsoppgjør. Det vil selvsagt ha stor påvirkning på folks økonomi, men vi vet ennå ikke hvordan forhandlingene vil slå ut , påpeker Aandalen. Hvordan vi kan bryte den negative spiralen ønsker hverken Aandalen eller Fjærestad å si for mye om. De forholder seg i stedet til sine respektive fagfelt. – Det er helt klart en økt risiko ute i markedet, og slik situasjonen er nå er det svært viktig at alle selskaper har god kontroll på kreditt og kreditthåndtering. Vi som gir kreditt og lån har også et ansvar for å forhindre at dette går helt av skaftet , avslutter Fjærestad. Relatert

Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Konkursutvikling januar: Ikke siden 80-tallet har så få selskaper gått konkurs i Norge 1. februar 2021 Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Halvering Det kan se ut som konkursene her til lands har tatt seg en vinterpause i årets første måned. Antallet konkurser i januar 2021 endte på nemlig på 178 – sammenliknet med 370 i januar 2020. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i januar i år var på omtrent 9 – ned fra over 18,5 per dag i 2020. Store bransjeutslag Vår gjennomgang viser et stort fall i antallet konkurser i store, viktige bransjer i januar i år. Blant annet har 14 serveringsvirksomheter gått konkurs i januar 2021, mot 47 i januar i fjor. Innen detaljhandel har antallet konkurser falt fra nesten 60 i januar i fjor til rett over 20 i år. Antallet halvert, også omfang Parallelt med fallet i antallet konkurser har også omsetningen for virksomhetene slått konkurs falt. Omsetningen for januar-konkursene i år var på omtrent 990 millioner kroner, mot 1,85 milliarder kroner i januar i fjor. I Oslo har antallet konkurser falt fra 53 til 24, mens på Vestland er antallet konkurser ned fra 40 til 17. Konkurstallene fortsetter å overraske… Januar 2020 var preget av «business as usual», kun to måneder før statsminister Erna Solberg stengte Norge første gang. Gjennom 2020 har antallet konkurser falt sammenliknet med året før. Mens alle eksperter spådde konkursras i 2020, endte antallet i fjor ned med omtrent 10 prosent. …..men det skaper et svært skummelt etterslep Konkursutviklingen i Norge bryter alle naturlover i en krisetid. Vi frykter at det bygger seg opp et stort, skummelt etterslep av konkurser. Det som holder dette igjen, er stadige utvidelser av statlige støtteordninger og grep for å hjelpe bedriftene i næringslivet. 10 000 kroner-spørsmålet er… Hva skjer når staten slipper opp med sine støtteordninger? Regjeringen har etter Stortingets ønske utvidet permitteringstiden til 52 uker, Regjeringen åpnet forrige uke for nye utsettelser av innbetaling av skatter og avgifter, samt omfattende støttepakker for å dekke virksomhetenes kostnader. Det store spørsmålet er hva som skjer med mange av virksomhetene som sliter når de står på bar bakke. Vi venter en ketchup-effekt av konkurser som blir svært krevende å håndtere. Relatert

I tredje kvartal 2024 ble 14 prosent flere ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 I tredje kvartal 2024 ble 14 prosent flere ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Husholdningenes finansielle kapasitet har vært presset over tid, og dette gir utslag i det økte misligholdet. – Omfanget inkasso i samfunnet er en tidlig indikator på alvorlige, økonomiske problemer. Vi ser nå flere småkrav gå til inkasso. Veksten i misligholdet vitner om tøffe tider for mange, og et tiltakende antall husholdninger som går en krevende vinter i møte , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Fair Groups inkassostatistikk viser at økningen kommer fra oppdragsgivere innen de fleste bransjer, blant annet telefoni, strøm, barnehage og bompenger. Gjennomsnittlig hovedstol i tredje kvartal viser en økning på fem prosent, sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Venter på rentekutt Høye renter og økte levekostnader er drivkreftene bak de økonomiske utfordringene mange opplever. Norges Bank har lenge latt styringsrenten forbli på 4,5 prosent for å bremse inflasjonen. Mens mange har håpet på rentekutt før jul viser prognosene fra sentralbanksjefen kutt tidligst i første kvartal 2025. – Stadig flere makter ikke å betjene gjelden sin. Dette bekreftes av det økende inkassoomfanget, som er et speilbilde av de stramme økonomiske forholdene mange nordmenn opplever , sier Aandalen. Seniorenes økonomiske helse på bedringens vei I tredje kvartal utgjør gruppen over 70 år 6,7 prosent av det totale antallet inkassosaker, ned fra 8,7 prosent samme periode i fjor – en reduksjon på hele 23,2 prosent. Blant aldersgruppen mellom 40-49 år har den relative andelen inkassosaker økt med 7,1 prosent mot tilsvarende periode i fjor. – Den eldre delen av befolkningen har over tid økt kredittappetitten. Denne aldersgruppen utgjør nå en mindre andel av totalomfanget i inkassostatistikken. Utviklingen må sees på over tid for å kunne fastslå seniorenes inkassostatus, men dette kan være de første positive tegnene til bedring , sier Aandalen. Dyrtidsindikatoren stiger i tredje kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne og bekrefter at husholdningene opplever stadig mer økonomisk press. I tredje kvartal har indikatoren beveget seg fra et "OK"-nivå i andre kvartal til et "Dyrt"-nivå, hovedsakelig drevet av økningen i antall inkassosaker. Høye renter, stigende priser på nødvendighetsvarer og flere husholdninger i økonomisk trøbbel har gjort hverdagen vanskeligere for mange. Dyrtidsindikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Tyr til kredittkort for å håndtere utgiftene Også utviklingen i forbruksgjeld bekrefter at husholdningene er under press. Sammenliknet med samme periode i fjor, viser tall fra Gjeldsregisteret at den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden, ikke-forfalt «kredittkortgjeld», er opp 9,8 prosent, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. I Gjeldsregisterets analyse fremheves det at flere enn vanlig har latt sommerens kredittkortfakturaer gå til forfall, og det pekes på utfordringene dette kan medføre inn mot vinteren. – Kostnadsveksten har gjort at flere har opplevd reallønnsnedgang. Mange kommer til kort med å dekke løpende kostnader, og tar opp forbrukslån eller benytter i større grad kredittkort. Gjeldsutviklingen kan tyde på at flere har havnet i en ond spiral, og har utfordringer med å betale tilbake disse lånene. Det er bekymringsverdig , sier Aandalen. Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, gikk i september opp med hele 2,5 milliarder kroner til 137,1 milliarder kroner. Lysere fremtidsutsikter Til tross for økt inkassoomfang, er det indikasjoner på at situasjonen kan stabilisere seg i tiden fremover. I SSBs økonomiske analyse for « Konjunkturutvikling i norsk og internasjonal økonomi » forventes det at norske husholdningenes disponible realinntekt ventes å ta seg klart opp i månedene fremover. Kenneth Danielsen Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Relatert

Både som privat- og bedriftskunde har man i dag mange valgmuligheter når det gjelder i hvilken kanal man ønsker å motta sine faktura. Men i hvilken grad måler hver enkelt bedrift effektiviteten av hver enkelt kanal? Bruk av BI for å effektivisere dine kunders betalingsmønstre 19. august 2019 Både som privat- og bedriftskunde har man i dag mange valgmuligheter når det gjelder i hvilken kanal man ønsker å motta sine faktura. I de fleste tilfeller ser man nå at kundene i størst mulig grad ønsker seg faktura på digitale kanaler som e-post, efaktura 1.0, efaktura 2.0, Vipps, Avtalegiro, Digipost og EHF. I noen tilfeller ønsker også kunden å motta sine fakturaer på papir – men graden av dette er synkende. Men i hvilken grad måler hver enkelt bedrift effektiviteten av hver enkelt kanal? Det er viktig for hver enkelt bedrift å stille seg følgende spørsmål: Hvilken kanal tilbyr enklest og raskest betaling innenfor enkelte markedssegment?Hvordan få økt likviditet gjennom riktig bruk av distribusjonskanal?Hvordan bruke digitale kanaler for å yte bedre kundeservice, eller oppnå ytterligere verdi for bedriften og kunden igjennom mersalg; og tilby andre tjenester som finansiering, utsettelse eller enkle kundetjenester? Kort fortalt:Informasjon om hvilken kommunikasjonstype som treffer kunde i korrekt distribusjonskanal og sikrer rask betaling før eller på forfall, gir svært positiv effekt for våre kunder. Som leverandør av hele order-to-cash prosessen har Fair Group AS dratt alle relevante data fra distribusjon- og innfordringsprosessen inn i vårt datavarehus i skyen, og kan tilby visualiserte analyser av hvilken kanal som er mest effektiv for å sikre betalinger. Fair samarbeider med konsulentselskapet Acuit AS, og bruker Microsoft PowerBI til å skape analyser og rapporter. Daglig leder og Senior BI-konsulent i Acuit AS, Erik Flateby sier følgende; «Fair sitter på store mengder data om kundenes betalingsatferd i hele verdikjeden, og ikke minst effektiviteten av hver enkelt betalingskanal. Ved å kunne analysere, tolke og utnytte denne mengden data får hver enkelt bedrift en unik kunnskap om sin kundemasse og betalingsatferd. Dette gir et umiddelbart konkurransefortrinn som bare blir sterkere over tid.» Eksempel 1 viser betalingsgrad på hver enkelt kanal for tre selskap innen forfallsdato. Eksempel 2 viser betalingsgrad på forfallsdato, og avvik fra denne datoen, både før og etter forfall. Ikke minst vil man gå et godt overblikk over hvilken kanal som er minst effektiv for å få kunden til å betale. Som kunde av Fair gir vi deg mulighet til å enkelt få full oversikt og kontroll over hele betalingsstrømmen; hvor ditt firma er mest mulig effektive i sin utsendelse av faktura og hvilken kanal som er mest effektiv vurdert opp mot kostnad. Benytter man flere datakilder, som eksempelvis ditt firmas interne kostnader eller splitter på spesifikke kundesegment, kan man gjennomføre kompliserte analyser, med gode resultater på en enkel måte. For din bedrift vil vi kunne oppnå mer effektiv distribusjon, optimaliserte distribusjonskanaler og en høyere andel innbetalinger – på et tidligere tidspunkt. Relatert

I januar 2023 ble Fair Group et deltakende av UN Global Compact. UN Global Compact er et initiativ fra FN som har som mål å fremme en bærekraftig, global utvikling gjennom å mobilisere virksomheter til å følge ti prinsipper innen menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og antikorrupsjon. UN Global Compact I januar 2023 ble Fair Group med i UN Global Compact. UN Global Compact er et initiativ fra FN som har som mål å fremme en bærekraftig, global utvikling gjennom å mobilisere virksomheter til å følge ti prinsipper innen menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Gjennom vår deltakelse har vi forpliktet oss til å levere årlige rapporter der vi svarer på hvordan vårt arbeid med de ti prinsippene og bærekraftsmålene har gått. De ti prinsippene vi har forpliktet oss til går ut på å støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter påse at vi ikke medvirker til krenkelser av menneskerettighetene holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at arbeidstakers rett til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis avskaffe alle former for tvangsarbeid sikre reell avskaffelse av barnearbeid sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer ta initiativ til å fremme økt miljøansvar oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi bekjempe enhver form for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser

Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. Konkursutvikling uke 35: Konkurshopp etter sommerhvilen 30. august 2020 Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. 70 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 35), en økning på 59 prosent fra forrige uke. Det er omtrent like mange konkurser som tilsvarende uke i 2019. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene, men det ser ut som den varslede økningen denne høsten nå er på vei. To forklaringer kan være at de aller fleste nå er i gang etter sommerferien, samt at virksomhetene nå ser at statens kompensasjonsordning utløper 31. august og venter tøffere tider. Fair Collection er daglig i kontakt med skyldnere som har utfordringer, og det er tydelig at det stadig blir flere som mister kontrollen over egen økonomi. Antall henvendelser knyttet til utsatt betaling og delbetalinger har stabilisert seg på et høyt nivå, og er nå nesten seks ganger så høyt som i januar. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 19,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 600 arbeidsplasser og 11,8 milliarder i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskap som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. De største konkursene i uke 35 var konkursene i In House AS, Kulinarisk AS og Roxel Energy AS. Disse konkursene berørte alene 178 arbeidsplasser. Tall for uke 35 I uke 35 2020 er det registrert 70 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 72 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2349 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 35 var 69 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 129 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert