Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Frykter husholdningenes pressede økonomi tvinger frem ukloke feriepengevalg 13. juni 2024 Sommerferien nærmer seg, og det betyr at nordmenns utbetaling av feriepenger er rett rundt hjørnet. For mange er det en mulighet til å skape et økonomisk løft og bedre oversikt over privatøkonomien. Nå mener Fair Collection at det er enda viktigere enn før å bruke feriepengene fornuftig. - Økte levekostnader og vedvarende høye renter presser privatøkonomien til nordmenn. Nå er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til hvordan feriepengene brukes. Husholdningene bør vurdere om feriepengene er bedre investert andre steder enn i Syden, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Større behov for å disponere midlene Tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden har steget kraftig de siste månedene, og nordmenn har i dag 163,1 milliarder kroner i forbruksgjeld , 5,91 prosent mer enn i fjor. Fair Collection er bekymret for uklok feriepengebruk, kan medføre en bølge av mislighold utover høsten. - Tradisjonelt har forbrukerne vært flinke til å bruke feriepenge-utbetalingen til å nedbetale dyre forbrukslån og kredittkortgjeld. Nordmenn har blitt mer mottakelige for å finansiere forbruket med gjeld. Nå frykter vi dyrtiden og kraftig prisvekst gjør at flere velger å utsette betalingsforpliktelsene for å feriere over evne. Det kan få uønskede konsekvenser til høsten, sier Aandalen. For de fleste lønnsmottakere betyr feriepenge-utbetaling en vesentlig høyere utbetaling enn ved lønning. Årsaken er at det vanligvis ikke trekkes skatt på feriepengene. I stedet fordeles skatten over de andre månedene i løpet av året. Man betaler heller noe mer skatt hver måned resten av året. Svak kronekurs kan gjøre brutalt innhugg i feriebudsjettet Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Sammenliknet med sommeren for tre år siden har kroneprisen blitt 27 prosent dyrere, mot dollaren. Det betyr høyere utgifter for de som velger reisedestinasjoner i utlandet. - Den svake kronekursen gjør utenlandsferie til en kostbar affære. Norske husholdninger får mindre igjen for pengene på utenlandstur. Euroen og dollaren er svært kostbar om dagen. Den nye valutavirkeligheten må legges inn i ferieplanleggingen, sier Aandalen. I skrivende stund koster en amerikansk dollar 10,49 kroner , mens man må ut med hele 11,39 kroner, for en euro . Råd til klok feriepengebruk For å hjelpe nordmenn med å ta smarte økonomiske valg, deler Fair Collection tre råd for hvordan feriepengene kan brukes på en fornuftig måte: Nedbetal dyr gjeld: Start med å betale ned gjeld med høy rente, som kredittkortgjeld og dyre forbrukslån. Dette vil redusere de månedlige utgiftene og bedre den økonomiske situasjonen på sikt. Bygg en buffer: Sett av en del av feriepengene til en buffer for uforutsette utgifter. Dette gir økonomisk trygghet og gjør det enklere å håndtere uventede kostnader som kan dukke opp i fremtiden. Lag et budsjett: Planlegg ferien med et realistisk budsjett. Ved å ha en klar oversikt over forbruket, kan man unngå overforbruk og heller prioritere langsiktige økonomiske mål. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Tegn til bedring for husholdningene 27. august 2024 Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei. Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene. – Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger. Hva er "dyrtid"? Dyrtid er en periode med høye eller sterkt økende priser ( inflasjon ). Dette kan gjelde prisen på en enkelt vare eller flere varer. I motsetning til inflasjonsbegrepet, som gjerne brukes i forsøk på definere og objektivt tallfeste den generelle prisstigningen i norsk økonomi, blant annet av Norges Bank, spiller dyrtidsbegrepet på den subjektive opplevelsen av tapt kjøpekraft. Kilde: Store Norske Leksikon Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang. Et sammensatt utfordringsbilde Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre , sier Aandalen. Bekymret over låneopptaket Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023. I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket. – Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Usikkert terreng: Hvor går veien videre? Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. 17 prosent færre konkurser enn i fjor og laveste nivå siden pandemien 2. februar 2026 Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. Dette er det laveste januar-tallet siden før pandemien, og et tydelig signal om at flere bransjer nå har fått bedre fotfeste etter en turbulent periode. Konkursene i januar representerer fortsatt 2,2 milliarder kroner i tapt omsetning og 1017 berørte ansatte, men utviklingen peker i riktig retning. – Mye tyder på at de mest utsatte virksomhetene allerede har falt fra. Flere bedrifter står nok bedre rustet til å håndtere krevende tider gjennom bedre kostnadskontroll og nødvendige tilpasninger. Vi ser i tillegg en nedgang i konkursomfanget blant de mest sårbare næringene. Det er positivt, men situasjonen i næringslivet kan likevel ikke sies å være friskmeldt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Markant nedgang i de mest utsatte bransjene Flere av bransjene som historisk topper konkursstatistikken, viser nå en tydelig bedring: Bygg og anlegg: 75 konkurser, 15 prosent færre konkurser (ned fra 88) Servering: 38 konkurser, 17 prosent færre konkurser (ned fra 46) Detaljhandel: 23 konkurser, 50 prosent færre konkurser (ned fra 46) – Konkursomfanget i januar viser et kraftigere utslag enn tidligere og bekrefter tendensen vi har sett over tid. De fleste bransjer står sterkere i dag enn for ett år siden, spesielt blant næringene som tradisjonelt topper konkurstallene, sier Jensen. I løpet av 2025 gikk 3 731 virksomheter konkurs. Byggenæringen viser tegn til bedring Etter flere år preget av sviktende boligbygging, utsatte prosjekter og pressede marginer, viser bygg- og anleggsbransjen nå klare tegn til bedring. Konkursfallet i januar er et av de tydeligste signalene så langt. – Bygg- og anleggsbransjen har stått i motvind lenge, men årets tall antyder at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Etter flere år med marginpress fremstår markedet som mer håndterbart, og mange virksomheter er betydelig bedre rustet til å møte svingninger enn tidligere, sier Jensen. Samtidig er mangelen på kvalifiserte fagarbeidere en økende utfordring. Rekrutteringsvansker fører til forsinkelser, økte kostnader og lavere gjennomføringstakt. NHO Byggenæringen advarte før jul om at dette er i ferd med å bli et strukturelt samfunnsproblem hvis utdanningskapasiteten og tilbudet innen fagutdanning ikke økes. Serveringsbransjen sjokkerer med lavere konkurstakt i årets «verste måned» Januar er tradisjonelt den mest krevende måneden for serveringsvirksomhetene, preget av lavere besøkstall, strammere privatøkonomi etter julehandelen og en konkursrisiko som historisk ligger betydelig over årets øvrige måneder. – Konkursomfanget for serveringsvirksomheten for januar markerer et brudd med utviklingen vi har sett de siste årene. Bransjen har vært hardt rammet av bemanningsutfordringer etter pandemien, kombinert med lønnsvekst og dyrere råvarer. At man nå ser en så markant forbedring i årets første, og tradisjonelt mest krevende, måned, gir grunn til forsiktig optimisme for de kommende månedene, sier Jensen. Forventinger til 2026: Stabil rente og bedre likviditet gir optimisme Etter to rentekutt i 2025 holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,0 prosent i slutten av januar, med signaler om at det kan komme gradvise kutt i løpet av 2026. Dette gir en mer forutsigbar økonomisk ramme for bedriftene. – Mindre snakk om renteoppgang kombinert med faktisk rentenedgang i fjor har gitt bedriftene litt mer ro. Samtidig er usikkerheten fortsatt stor, og mange virksomheter avventer nok investeringer. Vi tror mange prioriterer lønnsom drift og likviditet fremfor vekst, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. NHO: – Det verste ligger fremdeles foran oss 17. januar 2024 Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. 2023 har vært et krevende år for bygg- og anleggsbransjen. En lang rekke med rentehevinger førte til innstramminger i både boligmarkedet og private næringsbygg, og også i den offentlige sektoren er pengesekken i stor grad snøret igjen. Fasiten ved årets utgang er 981 konkurser innen bygg og anlegg. Det er fullt på høyde med, og faktisk noe høyere, enn rekordåret 2019. Stansen i nyboligsalget er det som har rammet aller hardest. Ifølge direktør for bærekraft og samfunnspolitikk, Guro Hauge, i NHO Byggenæringen falt igangsettelsen av nye boliger med hele 40% i løpet av ett år. – 2023 var et ekstraordinært og vanskelig år. Vi har ikke sett en lignende situasjon som dette tidligere, og det har vært veldig krevende for våre medlemmer. Både konkurser og permitteringer har økt, og vi ser at flere og flere nå nedbemanner , sier Hauge. 2024 vil bli enda mer krevende For de som håper på en opptur i 2024, ser Hauge seg nødt til å helle vann på bålet: – Det verste ligger fremdeles foran oss. Vi forventer at 2024 vil bli et enda mer krevende år for byggenæringen, med en fortsatt økning i konkurser, økt nedbemanning og økte ledighetstall , sier hun. Hun forklarer den dystre spådommen med at det tar tid før fallet i boligsalget påvirker igangsettelsen av byggeprosjekter, som igjen fører til nedbemanninger og permitteringer. – Effekten av dette vil vi nok derfor se mer og mer utover i 2024 , mener Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc Smell på flere fronter Utfordringene byggenæringen bærer med seg inn i 2024 er et resultat av flere økonomiske faktorer som har påvirket bransjen de seneste årene. – Utfordringen er at vi har fått en smell på flere fronter samtidig. Med stans i både boligmarkedet og private næringsbygg, i tillegg til at det offentlige strammer inn, da får man virkelig fart i nedoverbakke , sier Hauge. – Vi er også en veldig rentesensitiv næring, og den raske renteøkningen har vært helt utslagsgivende. Det skaper usikkerhet i markedet, og påvirker hva man faktisk kan betale for. Etter pandemien skjøt råvarekostnadene i været, og kombinert med høy rente gjør det at mange nye boliger rett og slett har blitt for dyre å bygge , fortsetter hun. To store samfunnsmessige utfordringer Ikke overraskende bekymrer NHO Byggenæringens direktør for samfunnspolitikk seg også for hvordan de drastiske endringene i bransjen vil påvirke samfunnet generelt. Hun peker på to store samfunnsmessige utfordringer som følge av det kraftige fallet i byggenæringen: Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omfatter mellom 20.000 og 30.000 årsverk frem mot 2025. Fallet i aktivitet fører derfor til en nedgang i sysselsettingen som påvirker veldig mange mennesker. Norge har en stor underdekning av boliger i forhold til behovet, og fallet vi har sett i 2023, og trolig vil fortsette å se i 2024, kan føre til en unormalt høy prisvekst når byggeaktiviteten skal opp igjen. – Byggenæringen er jo kommet for å bli. Vi skal og må bygge mer, alt fra flyktningboliger, studentboliger og trygghetsboliger til nye klimaløsninger for å nå klimamålet. Derfor mener jeg at politikerne må ta grep for å stanse det kraftige fallet. På lang sikt er det lurt for oss alt , poengterer Hauge. – Vår største bekymring er at det unormalt lave aktivitetsnivået fører til at vi mister mange av fagfolkene våre. Da vil vi i verste fall få mangel på arbeidskraft og en potensiell prisgalopp når vi begynner å bygge igjen. Godt tidspunkt for å sette i gang med energitiltak Til tross for at 2024 trolig blir et tøft år for næringen, ser ikke Hauge utelukkende mørkt på tiden fremover. – Mange ble nok skuffet over den siste rentehevingen i desember, men hvis rentenivået nå stabiliserer seg, vil det gi folk litt mer trygghet og sikkerhet i tiden fremover. Nå varsler bankene potensielle rentekutt mot slutten av 2024, og flere prognoser viser at bygg og anlegg vil få en god oppgang i 2025 , sier hun. – Det er jobbet frem økte midler til energieffektivisering, og med høyere kraftpriser er dette smarte tiltak for de som har kapital å sette i gang med nå som det er mye ledig kapasitet og arbeidskraft i markedet. Samtidig har det offentlige mye de egentlig skal bygge fremover, og det er viktig at de iverksetter dette. Særlig når det gjelder klimaløsninger, som vi mener blir viktig for offentlig sektor , fastslår hun. En gyllen mulighet På tampen av vårt intervju med henne, kommer Guro Hauge med et lite hjertesukk – og en klar oppfordring: – Et stort dilemma for oss er at vi vet at vi trenger flere fagfolk frem i tid, men vi er redde for at den lave aktiviteten for øyeblikket også skal påvirke rekrutteringen. Det sitter mange ungdommer rundt om i landet som vurderer byggfag som studieretning på videregående skole, men som kanskje ikke tør å søke fordi de ser at det er dårlige tider , forklarer hun. – Vi kommer til å trenge flere folk, og vet at behovet vil være der innen de er ferdigutdannede. Så akkurat nå har de en gyllen mulighet! Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert

Vi vokser stadig og styrker derfor laget ytterligere med Kenneth som vår nye Communication Specialist. Møt vår nye Communication Specialist 14. september 2022 Vi vokser stadig og styrker derfor laget ytterligere med Kenneth som vår nye Communication Specialist. Hvem er Kenneth? – Jeg er en positiv og engasjert nordlending, som elsker nye utfordringer! Jeg er et arbeidsjern med øye for detaljer, men jeg liker også å være sosial og holde meg aktiv ved siden av jobb og studier. Hvilken bakgrunn har du? – Jeg har en bachelor fra Handelshøyskolen BI og tar i skrivende stund en master i markedsføringsledelse ved Høyskolen Kristiania. Gjennom bachelorstudiet hadde jeg flere roller innen kommunikasjon og markedsføring, blant annet som Head of Marketing & PR i BI Student Organisation i Oslo og som studentassistent i kommunikasjonsavdelingen til Handelshøyskolen BI. Jeg har også jobbet som produktanalytiker i telekomselskapet ICE, før jeg begynte på master og i Fair. Hva er dine arbeidsoppgaver? – Mine arbeidsoppgaver går ut på å gjøre Fair mer synlig i markedet både på privat- og bedriftsmarkedet, blant annet gjennom søkemotoroptimalisering og kommunikasjon på LinkedIn og nyhetsbrev. Jeg vil også publisere artikler, rapporter og annet innhold på hjemmesiden vår, i tillegg til å forvalte maler og kommunikasjonsplan. Hva gjorde at du valgte Fair? – Jeg ønsket en relevant jobb ved siden av studiene, og oppdaget Fair – som jeg syntes virket som et veldig spennende selskap. Det er et innovativt selskap som ønsker å gjøre en forskjell og er opptatt av å møte kundene på en god måte, noe som er viktig for meg. Kenneth er allerede godt i gang med kommunikasjonsarbeidet, og vi ønsker han hjertelig velkommen til Fair-familien! Relatert

Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Fair inngår samarbeid med Amnesty International Norge 15. mai 2025 Fair har inngått samarbeid med Amnesty International Norge for å støtte organisasjonens arbeid for grunnleggende menneskerettigheter og LHBT+ rettigheter. Samarbeidet markerer et viktig steg i selskapets forpliktelse til å fremme inkludering, mangfold og likeverd. De siste årene har menneskerettighetene blitt satt på prøve med flere brudd på internasjonal lov og høyere forekomst av undertrykkelse, diskriminering og urettferdighet. Samtidig ser vi også et tilbakeslag for LHBT+ rettigheter i flere land, også i Europa. – Nå i 2025 er det både nødvendig og viktig at vi tar et tydelig standpunkt og bidrar til å snu denne utviklingen. Vi mener det er viktig at bedrifter også tar ansvar for å bidra til et rettferdig samfunn for alle, og derfor ble det naturlig for oss å etablere et tettere samarbeid med Amnesty, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Fra venstre: Eliane Wergeland (Amnesty), Linn Hagen (Amnesty), Kenneth Danielsen (Fair), Jørgen Lindbäck-Larsen (Amnesty) og Christian Aandalen (Fair). Foto: Fair Group Stolt regnbueambassadør Samarbeidet innebærer at Fair blir offisiell regnbueambassadør for Amnesty. Sammen skal de to organisasjonene jobbe for skeives rettigheter og trygghet, både i Norge og globalt. – Vi er glade og stolte over å ønske Fair velkommen som Regnbueambassadør. I en tid hvor skeives rettigheter settes under press både internasjonalt og her hjemme, er det viktig at næringslivet tar tydelig stilling. Fair viser med sitt engasjement at de står opp for likeverd, inkludering og mangfold – ikke bare i ord, men i handling. Deres støtte er avgjørende for vårt arbeid med kampanjen «Trygg hos oss», og vi ser frem til et sterkt og meningsfullt samarbeid i året som kommer, sier markedssjef i Amnesty International Norge, Jørgen Lindbäck-Larsen. Samarbeidet med Amnesty bygger videre på et allerede brennende engasjement for Pride og den rettighetskampen Pride representerer. – I juni hvert år har vi delt ut regnbuearmbånd til ansatte og fylt kontoret med regnbuens farger for å synliggjøre vårt standpunkt og skape internt engasjement. Denne synliggjøringen er viktig, men vi har også et ønske om å være en mer aktiv aktør i kampen for en mer rettferdig verden. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil vi styrke vårt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året, sier Aandalen. Gjennom samarbeidet med Amnesty vil Fair styrke sitt engasjement for retten til å være den man er og elske den man vil, gjennom hele året. Foto: Fair Group Aandalen fremhever at Fair skal være en arbeidsplass der alle skal føle seg trygge, sett og verdsatt uansett hvem de er: – Vi har forpliktet oss til å være en forkjemper for mangfold, inkludering og likeverd. Dette inkluderer å bygge en arbeidskultur som kjennetegnes av respekt, åpenhet og like muligheter for alle. Vi jobber derfor kontinuerlig for å sikre at alle våre ansatte føler seg velkommen og trygge uavhengig av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet, eller andre minoritetsmarkører. Sammen med Amnesty skal vi løfte kunnskapsnivået hos både ledere og ansatte i Fair og avdekke hvordan vi kan bli bedre på å kultivere mangfoldet. En viktig dag for mange Samarbeidet mellom Fair og Amnesty lanseres like før en dag som betyr mye for mange. På Norges nasjonaldag feirer vi Norge som en selvstendig og demokratisk nasjon, men 17. mai er også en viktig dato internasjonalt. Flere steder i verden markeres dagen som den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. I 2004 valgte Verdens helseorganisasjon (WHO) 17. mai som merkedag, fordi det var på denne datoen i 1990 at homofili ble tatt ut av den internasjonale listen over psykiske lidelser. 17. mai er derfor en dag som fremhever betydning av likeverd, felleskap og inkludering, både i Norge og store deler av verden. Christian Aandalen (t.v.) og Jørgen Lindbäck-Larsen signerer avtalen som offisielt starter samarbeidet. Foto: Fair Group Arbeidet for LHBT+ rettigheter er enda ikke over I mer enn 64 land og stater er homofili kriminalisert og i elleve land risikerer du dødsstraff for å like noen av samme kjønn. I 20 europeiske land kreves det at transpersoner gjennomgår irreversibel sterilisering før de kan endre juridisk kjønn, og hatkriminalitet er utbredt. Homofili ble lovlig i Norge i 1972 og i 2016 ble transpersoner sikret retten til endring av juridisk kjønn. Likevel viser undersøkelser at skeive opplever lavere livskvalitet, mer ensomhet og mer økonomisk usikkerhet enn majoriteten, og nesten halvparten av ikke-heterofile har opplevd diskriminering. Det er en høy generell aksept i Norge for LHBT+ personer, men skeive er likevel utsatt for hatkriminalitet. Året etter Pride-terroren i Oslo 25. juni 2022 var det økning på 43,7 prosent i antall anmeldelser av kriminelle handlinger motivert av hat på bakgrunn av seksuell orientering. Angrepet under Pride og den potensielle økningen i hatkriminalitet er en smertefull påminnelse om viktigheten av å samarbeide for et tryggere og inkluderende samfunn for minoriteter i Norge. Emeline Eirika Østmo Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Fair fornyer samarbeidet med Amnesty International Norge for tre nye år 11. desember 2025 Les saken Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Les saken Relatert

Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Konkursutvikling november: Konkurssjokk for Oslo og Bergen – en helt annen historie for Trondheim 3. desember 2020 Mens Oslo og Bergen har sett en kraftig vekst i antallet konkurser, er fasiten helt motsatt i Trondheim. Kun syv selskaper er slått konkurs i november i år, sammenliknet med 16 i november 2019. Stor forskjell på storbyene Trondheim hadde en kraftig nedgang i antallet konkurser i november i år – under halvparten av antallet selskaper som gikk konkurs i november 2019 ble slått konkurs i november i år. Sammen med Oslo viser konkurstallene for Bergen sterk konkursvekst for Norges nest største by. I november gikk mer dobbelt så mange selskaper konkurs i Bergens sammenliknet med november 2019 (20 vs 9). Brutal konkurs-måned for noen… Årets ellevte måned har vært brutal for hovedstaden. 78 selskaper ble slått konkurs i november, mot 63 i november 2019. Det innebærer en konkursvekst på nesten 25 prosent. …ulike smittetiltak avgjørende? November besluttet Oslo med byrådsleder Raymond Johansen en ny nedstengning av Norges største by. Mens tiltakene i Trondheim har vært langt mildere, som i større grad har holdt næringslivet i gang. Høy ledighet… Det har ført til store utfordringer for arbeidstakerne i hele landet. Ifølge NAVs månedsrapport for november er det hele 24 prosent flere ledige i hovedstaden ved utgangen av november 2020 sammenliknet med november 2019. I Trondheim var 2,7 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, sammenliknet med 1,7 prosent i 2019. …og verst for de unge Antallet helt ledige har økt i alle aldersgrupper, ifølge NAV. Oppgangen har vært størst i november for de unge under 25 år, og særlig kvinner i denne aldersgruppen. Ledigheten var høyest blant de mellom 20-24 år med 5,4 prosent. Nå kommer konkursraset Vi forventer at desember og de første månedene i 2021 vil bli hardt rammet av korona-tiltakene. Blant annet venter vi at det vil komme et ras av konkurser innen servering. Oversikt over konkurser fordelt på fylke Innlandet og Trøndelag er fylkene med kraftigst nedgang i antall konkurser (se tabell under). I Trøndelag gikk 20 selskaper konkurs i november 2020, ned 50 prosent sammenliknet med november 2019. I Innlandet ble 9 selskaper slått konkurs, mot 27 i november 2019. I Troms og Finnmark har det vært kraftig vekst i antallet konkurser, 21 i november 2020 mot 12 i november 2019. Oversikt over konkurser fordelt på bransje Det er størst økning av konkurser innen Hovedkontortjenester, Annen faglig (frisører og velværeklinikker), Landtransport og rørtransport og Omsetning og drift av fast eiendom. Bransjene som kommer best ut av det er noe overraskende Detaljhandel og Serveringsvirksomhet. Relatert

287 bedrifter gikk konkurs i april, og det er mye usikkerhet blant norske bedrifter. 1054 ansatte mistet jobben, og verdier for rundt 1,58 milliarder kroner forsvant som følge av konkursene. Samlet sett er det likevel 20 prosent færre konkurser enn april i 2025. Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 287 bedrifter gikk konkurs i april, og det er mye usikkerhet blant norske bedrifter. 1054 ansatte mistet jobben, og verdier for rundt 1,58 milliarder kroner forsvant som følge av konkursene. Samlet sett er det likevel 20 prosent færre konkurser enn april i 2025. Bak tallene skjuler det seg imidlertid store bransjeforskjeller. Serveringsbransjen peker seg tydelig ut som hardest rammet. I april var det over 80 prosent flere serveringskonkurser enn samme måned i fjor. 156 ansatte blir berørt og går nå en usikker tid i møte. Serveringskonkursene førte til at verdier for 295 millioner forduftet. – Serveringsbransjen har svært lite å gå på. Når høyere råvarepriser, lønnskostnader og sviktende etterspørsel treffer samtidig, er det mange som ikke klarer belastningen. Marginene er allerede syltynne. Da skal det ikke mer enn noen uker med lavere omsetning til før situasjonen tipper fra krevende til kritisk, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. I tillegg har streik i deler av hotell- og servicenæringen skapt driftsutfordringer i den allerede sårbare bransjen. Hittil i år har 152 restauranter og serveringssteder gått konkurs. Det er 14 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor. Hittil i år har totalt 1199 bedrifter gått konkurs, en nedgang på 14 prosent (1397) mot de fire første månedene i 2025. Bygg går elendig Oppdragstørken og usikkerheten fortsetter for bygg- og anleggsnæringen, med 62 konkurser i april. I løpet av årets første fire måneder har likevel 24 prosent færre virksomheter innen byggebransjen gått konkurs, mot tilsvarende i fjor. Innen bygg og anlegg fortsetter utfordringene med lav nybyggaktivitet, høye finansieringskostnader og kostnadssjokk i leverandørleddene. Mange prosjekter er satt på vent, og underleverandører sliter med å holde ansatte på lønningslisten uten nok prosjekter. – For byggebransjen er det fortsatt lite som tyder på en snarlig normalisering. Svak etterspørsel kombinert med de høye materialprisene og mye usikkerhet for fremtiden, har gjort at bransjen over tid har ligget med brukket rygg, sier Jensen. Selv om konkursnivåene varierer fra måned til måned, tegner utviklingen i april et bilde av en bransje som fortsatt ser mørkt på fremtiden. I over to år har det vært svært krevende, og Boligprodusentenes forening oppsummerte første kvartal som «uten tegn til bedring i nyboligmarkedet». Krig og uro øker kostnadsnivået Iran-krigen som brøt ut i slutten av mars, har ført til økt uro i både råvare- og transportmarkedene. For deler av norsk næringsliv har dette fått konsekvenser for kostnadsnivå og leveringssikkerhet. Spesielt har økte drivstoffpriser lagt press på anleggsbransjen og fiskerinæringen. – Usikkerhet påvirker beslutninger. Når bedrifter blir usikre på kostnadsbildet, etterspørselen og arbeidskraften fremover, velger mange å holde igjen, sier Jensen. Samtidig skapet varsler om renteøkninger økt usikkerhet rundt investeringer og kunders etterspørsel. Som en ekstra joker merker også mange virksomheter at den raske utviklingen innen kunstig intelligens reiser nye spørsmål om bemanningsbehov og kompetanse. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Færre, men større konkurser: Næringslivet under press fra flere kanter 1. april 2026 Les saken Relatert

Aleksander er 28 år gammel og begynte som Implementation Specialist i Fair tilbake i november. IT-avdelingen har styrket seg med Aleksander på laget! 13. mai 2024 Aleksander er 28 år gammel og begynte som Implementation Specialist i Fair tilbake i november. Han har en bachelorgrad i informatikk, og var en aktiv student ved siden av studiene – med erfaring innen kundeservice, salg og vakthold. Før han kom til Fair jobbet Aleksander med implementering i Ropo Capital Norway. Som Implementation Specialist jobber Aleksander med implementering av nye kunder. Det innebærer å kartlegge deres data og forsikre om at denne er god nok for diverse standarder. I tillegg jobber han med vedlikehold av eksisterende profiler og håndterer problemer relatert til kartlegging, transformasjoner og visualisering. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? - Fair virket interessant siden dette var innenfor samme bransje som jeg tidligere har erfaring fra. I likhet med tidligere arbeidsgiver er også Fair et selskap i rask vekst, med mindre team som gir rom for å bli utfordret og vokse mer. I tillegg virket arbeidsmiljøet både profesjonelt, ungt og inkluderende – med et sterkt faglig miljø – egenskaper som jeg verdsetter svært høyt. Kenneth Danielsen Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Ny programvareutvikler på plass! 25. oktober 2023 Les saken Relatert

Fair Collection har ansatt Helene Sælen-Årrestad fra Kredinor som leder for inkasso. Med nesten 20 års erfaring i inkassobransjen vil hun bidra til ytterligere vekst og utvikling i selskapet. Fair Collection henter nok en inkassotopp fra konkurrent 12. mars 2025 Fair Collection har ansatt Helene Sælen-Årrestad fra Kredinor som leder for inkasso. Med nesten 20 års erfaring i inkassobransjen vil hun bidra til ytterligere vekst og utvikling i selskapet. – I tråd med vekstambisjonene i Fair Collection er det viktig å ha med oss dyktige og erfarne ledere på laget. Helene har i tillegg lang erfaring fra å jobbe med å optimalisere og forbedre arbeidsprosesser og selve kundeleveransen i ulike bransjer. Hennes erfaring og kompetanse vil bidra til å løfte selskapet ytterligere, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Foto: Fair Group / Odd Lautin Sælen-Årrestad er utdannet siviløkonom og kommer fra rollen som Head of Service Management i Kredinor. I løpet av karrieren har hun jobbet tett med store oppdragsgivere og har en solid erfaring med hele verdikjeden – fra faktura til inkasso, oppdragsgivers ERP-systemer og integrasjoner, samt effektivisering og optimalisering av prosesser og leveranse. Hun har også svært god kjennskap til markedet og ser frem til å bruke kompetansen til å utvikle nye løsninger og skape verdi for både eksisterende og nye oppdragsgivere. – Jeg tror min erfaring kan bidra til å videreutvikle Fair og sikre at vi leverer de beste tjenestene. Det blir spennende å være med på å forme selskapet videre, sier hun. Attraktiv arbeidsplass med vekstambisjoner Muligheten til å påvirke og drive utvikling gjorde Fair til en attraktiv arbeidsplass. Sælen-Årrestad fremhever selskapets vekstambisjoner, innovative tilnærming og korte beslutningsveier som viktige faktorer for valget. – Fair er en spennende aktør som skiller seg ut i bransjen med sin fleksibilitet og moderne tilnærming. Selskapet er lettbent, fremoverlent og har en kultur hvor alle stemmer blir hørt. Det motiverer meg å jobbe et sted der det er kort vei fra ide til handling, sier den nytilsatte lederen. Sælen-Årrestad tiltrådte stillingen i begynnelsen av mars og ser frem til å bruke sin erfaring og sitt nettverk til å bidra til ytterligere vekst og utvikling i selskapet. Emeline Eirika Østmo Relatert

264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 31. juli 2025 264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. – Vi ser tegn til bedring i næringslivet, drevet av lavere prisvekst og rentekutt. Færre ansatte og lavere omsetning rammes av konkursene denne måneden, enn på samme tid i fjor. Det tyder på at det først og fremst er de mest sårbare aktørene som nå forsvinner. For de som har klart å tilpasse seg det nye kostnadsnivået, ser vi økt stabilitet og større motstandskraft, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 2250 selskaper gått konkurs, en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det tilsvarer i snitt 11 færre konkurser per måned enn i 2024. Sports- og fritidssektoren under press: Kraftig konkursøkning Etter høy aktivitet og sterk vekst under pandemien, har det vært krevende for sports- og fritidssektoren de siste årene. I juli gikk 11 selskaper i dette segmentet konkurs, mot 3 på samme tid i fjor, en økning på hele 266 prosent. – Høye renter har svekket etterspørselen blant husholdningene, samtidig som kraftig kostnadsvekst har presset prisene opp. For mange aktører i sports- og fritidssektoren, som er avhengige av opplevelsessalg og sesongbasert omsetning, har dette vært en krevende kombinasjon. Dette er bedrifter med lav motstandskraft i utgangspunktet, som gjør at effekten av rente- og kostnadsøkningen slår ekstra hardt ut, sier Jensen. Blant virksomhetene som gikk konkurs, var særlig aktører innen E-sport og padel representert. Lyspunkter blant de klassiske konkurslokomotivene Bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen står tradisjonelt for de største utslagene i konkursstatistikken. Til tross for at konkursomfanget fortsatt er høyt, viser begge bransjer i juli en mer positiv utvikling, med en konkursnedgang på rundt 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. – Det er positivt å se nedgang i konkursene innen bransjer som tradisjonelt er blant de mest utsatte. Mange aktører har klart å tilpasse seg et strammere kostnadsbilde og mer uforutsigbare markedsforhold. Det tyder på økt robusthet og bedre styring blant flere virksomheter i både bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen, sier Jensen. Hittil i år har 15 prosent færre bygg- og anleggsbedrifter gått konkurs sammenliknet mot fjoråret, og 10 prosent færre innen detaljhandelen. Store geografiske ulikheter i konkursutviklingen – Oslo med høyest vekst Oslo har den største relative konkursveksten i juli, med en oppgang på 60 prosent. Etterfulgt av Vestfold med konkursvekst på 30 prosent, og Troms med 20 prosent flere konkurser enn samme måned i fjor. For fylkene Nordland (-46 prosent) og Telemark (-42 prosent) viser juli en betydelig reduksjon i antall konkurser. Raskere markedsvisninger gjør det viktig å være spesielt årvåken Fair Collection forventer at konkursnivået vil holde seg stabilt fremover, men at omfanget vil falle gjennom høsten og vinteren. – Konkursomfanget i juli bekrefter at mange bedrifter fortsatt har lav økonomisk motstandskraft. Markedet preges av raskere endringer og økt usikkerhet. Det virker som det er en tydeligere «survival of the fittest»-dynamikk nå. De mest robuste virksomhetene klarer seg, mens de sårbare har kortere tid til å håndtere stram økonomi før de faller fra, sier Jensen. Kenneth Danielsen Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Inkassoveksten akselererer og kravene blir større: - Tallene er bekymringsverdige 7. mai 2026 Les saken Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 Les saken Relatert