Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Troms og Finnmark på inkassotoppen blant bedrifter i tredje kvartal 18. oktober 2023 Misligholdet i AS Norge har vært stigende lenge, men utviklingen har akselerert kraftig i tredje kvartal. Stadig flere bedrifter får betalingsproblemer, og det er mørke skyer i horisonten. Våre tall viser en vekst i misligholdet blant landets bedrifter på 14,2 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Totalt er antall inkassosaker mot bedrifter opp med 24 prosent i årets første ni måneder sammenliknet med samme periode i fjor. Finanstilsynets tall understøtter våre funn I Finanstilsynets tall fremkommer det at total inkassogjeld (summen av hovedstol, renter og omkostninger) mot bedrifter økte med 13,8 prosent i løpet av første halvår. Veksten i antallet saker under utførelse mot næringslivet var på hele 8,5 prosent i første halvår 2023 sammenliknet med utgangen av 2023. Den sterke veksten i bedriftenes inkassogjeld speiler de makroøkonomiske forholdene. Bedriftenes kostnader har økt betraktelig de siste månedene og marginene er under sterkt press. Mer restriktive og prisbevisste forbrukere gjør heller ikke situasjonen lettere for mange næringsdrivende. Samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor næringsdrivende var 11,5 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2023. Troms og Finnmark også størst på bedriftssiden Det nordligste fylket vårt troner ikke bare på inkassotoppen blant forbrukerne i tredje kvartal, næringslivet i nord sliter også kraftig. Fra Q2 til Q3 ser vi en økning på i underkant av 32 prosent i saker til inkasso. Rogaland, som viste en svært positiv utvikling i forrige kvartal, har nå fått kjenne på det økonomiske presset med en økning i inkassosaker på 21 prosent. Dette tyder på at det ikke bare er høstværet som blir tøft i vest. På den andre siden av skalaen fortsetter Agder den positive utviklingen. Fra Q2 til Q3 har andelen inkassosaker i sør blitt redusert med hele 30 prosent. Christian Aandalen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

227 bedrifter gikk konkurs i april i år - opp 20 prosent sammenliknet med april i fjor. Omfanget av konkurser i Norge er så langt i år på 1312 konkurser mot 943 i tilsvarende periode i fjor. Bygg- og anleggsbransjen stod for en fjerdedel av konkursene i april, og det meldes om langt lavere aktivitet de siste månedene. Konkursutvikling april: Flere konkurser så langt i år enn i toppårene før pandemien – økende arbeidsledighet skaper dystre utsikter 8. mai 2023 Denne saken ble også omtalt i Dagens Næringsliv 30. april 2023 . 227 bedrifter gikk konkurs i april i år - opp 20 prosent sammenliknet med april i fjor. Omfanget av konkurser i Norge er så langt i år på 1312 konkurser mot 943 i tilsvarende periode i fjor. Bygg- og anleggsbransjen stod for en fjerdedel av konkursene i april, og det meldes om langt lavere aktivitet de siste månedene. – Konkursnivået så langt i år er høyere enn før pandemien og bekrefter at vi befinner oss i en utfordrende situasjon både for bedrifter og husholdninger. Mange konkurser, sterk inflasjon og økt arbeidsledighet gjør at vi går inn i en krevende periode , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. – Nå øker arbeidsledigheten og bedrifter i utvalgte sektorer opplever betydelig lavere etterspørsel. Dette forplanter seg til husholdningenes kjøpekraft og -vilje og skaper en giftig spiral med alvorlige konsekvenser , sier Aandalen Over ti konkurser hver eneste dag siden nyttår Konkursveksten er høy og de første fire månedene av året har vært krevende for norsk næringsliv. Siden nyttår har totalt 1312 bedrifter gått konkurs. Det betyr i gjennomsnitt elleve bedrifter hver eneste dag. Sammenliknet med i fjor hvor det var 943 konkurser i løpet av de fire første månedene, nesten åtte konkurser daglig. Tøffe tak i bygg- og anleggsbransjen Høye materialkostnader og økte renter skaper etterspørselstørke i bygg- og anleggsbransjen, som alene står for en fjerdedel av alle konkurser i april. Ferske tall fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at det er 50 prosent færre salg av nyboliger siden februar, sammenliknet med fjoråret. Flere sliter med å gjøre opp for seg Konkursveksten i næringslivet skyldes blant annet lavere etterspørsel, fordi både forbrukere og bedrifter har fått en strammere økonomi. Det har også vært en markant økning i inkassosaker det siste året. Fair Groups analyser viser at antall inkassosaker er opp over 40 prosent for forbrukere i april sammenliknet med samme måned i fjor. For bedrifter er økningen på 50 prosent. Nesten halvparten av konkursene i Oslo og Viken Viken og Oslo står for nesten halvparten av alle konkursene (102) i april. Totalt fører det til at over 475 ansatte i regionen sendes ut på jobbjakt. Kjøligere arbeidsmarked Totalt fører april-konkursene til at 849 personer spredt over hele landet mistet jobben. Samtidig meldte NAV nylig at arbeidsledigheten øker, og at antallet ledige stillinger har falt hver måned så langt i år . Samlet var 85 600 registrerte arbeidssøkere hos NAV ved utgangen av april, som utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken. NAV-statistikken viser at det er bygg- og anleggsbransjen som har nest høyest arbeidsledighet (3,2 prosent) i hele landet Stengte tappekraner hos utelivslegende Restaurant- og serveringsbransjen har i flere måneder slitt med høye konkurstall, og 26 serveringssteder måtte lukke døren den siste måneden. Det er over 11 prosent av alle konkurser i april. Blant annet måtte utestedet Horgan’s i Oslo begjære seg konkurs etter 32 års drift. Relatert

Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 20. januar 2022 Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. Med totalt 219 konkurser i desember, en nedgang på 11% sammenlignet med fjorårets 247, ble 2021 avsluttet i samme spor som de foregående månedene. Hver eneste måned siden koronapandemiens start, har konkurstallene vært lavere enn tilsvarende måned året før. Denne utviklingen ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gjenåpningen av samfunnet i slutten av september. 697 konkurser i fjerde kvartal tilsvarer en nedgang på 19% sammenlignet med 2020 (864 konkurser), og 30% sammenlignet med Q4 i 2019 (1.002 konkurser). Totalt sett gikk 2.573 norske selskaper konkurs i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 26% sammenlignet med 2020 (3.465 konkurser), og 33% sammenlignet med 2019 (3.843 konkurser). Konkursnedgangen i fjerde kvartal er altså noe svakere enn de tre foregående kvartalene, samt det totale snittet for året. Dette gjenspeiler utviklingen vi så også i 2020. Lave konkurstall også i koronautsatte bransjer Også innen koronautsatte bransjer har utvikling vært positiv gjennom 2021, med lave konkurstall over hele linjen. Totalt gikk 406 selskaper i koronautsatte bransjer konkurs i 2021. Det er en nedgang på 39% sammenlignet med 668 konkurser i 2020. I fjerde kvartal gikk totalt 99 koronautsatte selskaper konkurs. Dette er en svak oppgang sammenlignet med tredje kvartal (85 konkurser), men fremdeles lavere enn Q4 i 2020, med 144 konkurser. Serveringsbransjen står for 61 av disse konkursene. I samme periode i 2020 gikk 86 aktører innen serveringsvirksomhet konkurs. Konkursnedgang i samtlige fylker Konkursutviklingen fordelte seg relativt jevnt mellom landets fylker i 2021, og samtlige fylker opplevde en nedgang i antall konkurser. Troms og Finnmark så den mest positive utviklingen, med en konkursnedgang på hele 41%. Nedgangen var minst i Viken fylke, med -12%. Bygg og anlegg tilbake på konkurstoppen Til tross for et annerledes konkurslandskap, med lavere tall jevnt over hele linjen, er det fremdeles de tradisjonelle konkursbransjene som dukker opp på toppen av statistikkene. Bygg og anlegg, fordelt på de to bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” var i 2021 tilbake på konkurstoppen, etter å ha måttet vike plass for detaljhandel og serveringsvirksomhet i 2020. Totalt gikk 375 aktører innen oppføring av bygninger konkurs i 2021, mens det var 359 konkurser innen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Deretter følger detaljhandel med 233 konkurser, serveringsvirksomhet med 231 konkurser og agentur- og engroshandel med 139 konkurser. I samtlige bransjer ser vi en nedgang sammenlignet med 2020. Størst var nedgangen innen serveringsvirksomhet, med 45% (420 konkurser i 2020) , og detaljhandel, med 43,5% (413 konkurser i 2020). Per Fjærestad (Creditsafe Norge) Relatert

Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Relatert

Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. NHO: – Det verste ligger fremdeles foran oss 17. januar 2024 Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. 2023 har vært et krevende år for bygg- og anleggsbransjen. En lang rekke med rentehevinger førte til innstramminger i både boligmarkedet og private næringsbygg, og også i den offentlige sektoren er pengesekken i stor grad snøret igjen. Fasiten ved årets utgang er 981 konkurser innen bygg og anlegg. Det er fullt på høyde med, og faktisk noe høyere, enn rekordåret 2019. Stansen i nyboligsalget er det som har rammet aller hardest. Ifølge direktør for bærekraft og samfunnspolitikk, Guro Hauge, i NHO Byggenæringen falt igangsettelsen av nye boliger med hele 40% i løpet av ett år. – 2023 var et ekstraordinært og vanskelig år. Vi har ikke sett en lignende situasjon som dette tidligere, og det har vært veldig krevende for våre medlemmer. Både konkurser og permitteringer har økt, og vi ser at flere og flere nå nedbemanner , sier Hauge. 2024 vil bli enda mer krevende For de som håper på en opptur i 2024, ser Hauge seg nødt til å helle vann på bålet: – Det verste ligger fremdeles foran oss. Vi forventer at 2024 vil bli et enda mer krevende år for byggenæringen, med en fortsatt økning i konkurser, økt nedbemanning og økte ledighetstall , sier hun. Hun forklarer den dystre spådommen med at det tar tid før fallet i boligsalget påvirker igangsettelsen av byggeprosjekter, som igjen fører til nedbemanninger og permitteringer. – Effekten av dette vil vi nok derfor se mer og mer utover i 2024 , mener Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc Smell på flere fronter Utfordringene byggenæringen bærer med seg inn i 2024 er et resultat av flere økonomiske faktorer som har påvirket bransjen de seneste årene. – Utfordringen er at vi har fått en smell på flere fronter samtidig. Med stans i både boligmarkedet og private næringsbygg, i tillegg til at det offentlige strammer inn, da får man virkelig fart i nedoverbakke , sier Hauge. – Vi er også en veldig rentesensitiv næring, og den raske renteøkningen har vært helt utslagsgivende. Det skaper usikkerhet i markedet, og påvirker hva man faktisk kan betale for. Etter pandemien skjøt råvarekostnadene i været, og kombinert med høy rente gjør det at mange nye boliger rett og slett har blitt for dyre å bygge , fortsetter hun. To store samfunnsmessige utfordringer Ikke overraskende bekymrer NHO Byggenæringens direktør for samfunnspolitikk seg også for hvordan de drastiske endringene i bransjen vil påvirke samfunnet generelt. Hun peker på to store samfunnsmessige utfordringer som følge av det kraftige fallet i byggenæringen: Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omfatter mellom 20.000 og 30.000 årsverk frem mot 2025. Fallet i aktivitet fører derfor til en nedgang i sysselsettingen som påvirker veldig mange mennesker. Norge har en stor underdekning av boliger i forhold til behovet, og fallet vi har sett i 2023, og trolig vil fortsette å se i 2024, kan føre til en unormalt høy prisvekst når byggeaktiviteten skal opp igjen. – Byggenæringen er jo kommet for å bli. Vi skal og må bygge mer, alt fra flyktningboliger, studentboliger og trygghetsboliger til nye klimaløsninger for å nå klimamålet. Derfor mener jeg at politikerne må ta grep for å stanse det kraftige fallet. På lang sikt er det lurt for oss alt , poengterer Hauge. – Vår største bekymring er at det unormalt lave aktivitetsnivået fører til at vi mister mange av fagfolkene våre. Da vil vi i verste fall få mangel på arbeidskraft og en potensiell prisgalopp når vi begynner å bygge igjen. Godt tidspunkt for å sette i gang med energitiltak Til tross for at 2024 trolig blir et tøft år for næringen, ser ikke Hauge utelukkende mørkt på tiden fremover. – Mange ble nok skuffet over den siste rentehevingen i desember, men hvis rentenivået nå stabiliserer seg, vil det gi folk litt mer trygghet og sikkerhet i tiden fremover. Nå varsler bankene potensielle rentekutt mot slutten av 2024, og flere prognoser viser at bygg og anlegg vil få en god oppgang i 2025 , sier hun. – Det er jobbet frem økte midler til energieffektivisering, og med høyere kraftpriser er dette smarte tiltak for de som har kapital å sette i gang med nå som det er mye ledig kapasitet og arbeidskraft i markedet. Samtidig har det offentlige mye de egentlig skal bygge fremover, og det er viktig at de iverksetter dette. Særlig når det gjelder klimaløsninger, som vi mener blir viktig for offentlig sektor , fastslår hun. En gyllen mulighet På tampen av vårt intervju med henne, kommer Guro Hauge med et lite hjertesukk – og en klar oppfordring: – Et stort dilemma for oss er at vi vet at vi trenger flere fagfolk frem i tid, men vi er redde for at den lave aktiviteten for øyeblikket også skal påvirke rekrutteringen. Det sitter mange ungdommer rundt om i landet som vurderer byggfag som studieretning på videregående skole, men som kanskje ikke tør å søke fordi de ser at det er dårlige tider , forklarer hun. – Vi kommer til å trenge flere folk, og vet at behovet vil være der innen de er ferdigutdannede. Så akkurat nå har de en gyllen mulighet! Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå. I årets andre måned gikk 360 bedrifter konkurs – en økning på 8,4 prosent sammenliknet med fjoråret. Siden februar 2022 er oppgangen på hele 48 prosent, og konkursomfanget er betydelig. Nå kommer storkonkursene: Tre ganger så store konkurser i februar enn for to år siden 1. mars 2024 Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå. I årets andre måned gikk 360 bedrifter konkurs – en økning på 8,4 prosent sammenliknet med fjoråret. Siden februar 2022 er oppgangen på hele 48 prosent, og konkursomfanget er betydelig. I februar forsvant tre ganger så mye verdiskapning, mer enn tre milliarder kroner, sammenliknet med februar for bare to år siden. - Konkursveksten holder et fortsatt høyt tempo og slår hardt ut i næringslivet. Nå ser vi at storkonkursene kommer – det er et klart sykdomstegn. Større konkurser innebærer at flere ansatte mister jobber, større verdiskapning forsvinner, samt gir mer alvorlige konsekvenser for tilsluttede leverandører , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I februar 2022 stod bedriftene som gikk konkurs for en omsetning på rundt 1 milliard. I 2023 for 2,73 milliarder. I februar i år utgjorde omfanget 3,15 milliarder. På to år har tallet mer enn tredoblet seg. Samtidig har antall konkurser steget med 48 prosent, fra 242 i februar 2022, til 360 konkurser i februar i år. Nesten 2000 ansatte mistet jobben Etter et krevende fjorår for næringslivet, med nesten 4 000 konkurser, viser konkurstallene for februar få tegn til bedring. Omfanget slår hardt ut på husholdningene og antall ansatte som rammes har økt markant på kort tid. Bedriftene som gikk konkurs i februar hadde 1955 ansatte. Mer enn 50 prosent flere enn februar 2023, da 1185 mistet jobben. - Ansatte mister plutselig jobben og skyves ut av arbeidsmarkedet. Det er en tid med mye uro og stor markedsusikkerhet i deler av næringslivet. Arbeidsledigheten er fortsatt stabilt og på et moderat nivå, men mange bedrifter har satt bemanningsbehovet på vent , sier Aandalen. Tall fra NAV viser at arbeidsledigheten har holdt seg på et stabilt nivå, men NAV-sjef Hans Christian Holte spår at ledigheten vil øke utover året. I snitt gikk 17 bedrifter konkurs hver virkedag i februar, tross at måneden er årets korteste. Bygg- og anleggsbransjen stod for flest konkurser. 110 virksomheter gikk konkurs, en økning på 14 prosent fra februar i fjor. Et av selskapene som gikk overende i februar var industrikonsernet Multi Vedlikehold Drift. Selskapet omsatte for 645 millioner kroner og hadde 177 ansatte i 2022, før det i februar måtte avvikle driften. Også den Oslo-baserte snekkerbedriften Tavegg med nær 100 ansatte gikk konkurs. Troms og Vestfold står for størst prosentvis økning i konkurser, med 200 og 66 prosent vekst fra samme måned i fjor. Oslo og Akershus hadde flest konkurser, henholdsvis 62 og 58 konkurser. Startet året med inkassovekst Inkassotallene fortsetter å stige. Tøffere økonomiske tider har gjort at mange sliter med å betale selv de vanligste regningene. I februar så Fair Collection at antall inkassosaker steg med 14,5 prosent, målt mot februar i fjor. - Husholdningene er presset og flere krav går til inkasso. Redusert kjøpekraft som følge av høy prisvekst over tid, rentetopp og svak krone gjør at vi anslår at misligholdsveksten vil fortsette å være sterk gjennom 2024 , sier Aandalen. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Fra 1. august til i dag har 622 selskaper gått konkurs i Norge. Det er nesten 20 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Fallet i antall konkurser fortsetter å overraske. Konkursutvikling uke 41: Hver femte konkurs forduftet etter sommeren 11. oktober 2020 Fra 1. august til i dag har 622 selskaper gått konkurs i Norge. Det er nesten 20 prosent færre enn tilsvarende periode i fjor. Fallet i antall konkurser fortsetter å overraske. Siden uke 32, første uken i august, har 622 selskaper endt opp i skifteretten i Norge. Tilsvarende periode i fjor gikk 766 selskaper konkurs. Det vil si at det overraskende fallet i antallet konkurser fortsetter – siden sommeren er nesten hvert femte konkurs forduftet sammenliknet med fjoråret. Fra starten av august har omsetningen i selskapene som har blitt slått konkurs også falt – 13 prosent lavere omsetning sammenliknet med 2019. Omsetningen til de konkursrammede selskapene i uke 41 var 36 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 61 prosent færre enn i samme uke i 2019. Blant konkursene i uke 41 var selskapet Interspons, tidligere sykkelproff Birger Hunderholts sykkelselskap. I tillegg gikk Oslo Vaktservice med 65 ansatte konkurs denne uken. Konkursrapportene viser at konkursene treffer næringslivet svært ulikt og problemene treffer i størst grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Med signalene fra spesielt de korona-utsatte bransjene, overrasker de lave konkurstallene. Det er mange ukjente faktorer som påvirker analysene, spesielt redningspakkene fra regjeringen og hvordan disse tas i bruk i næringslivet. Det store spørsmålet er om vi nå kun ser en utsettelse av problemene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 22 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og 17 300 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 10 300 arbeidsplasser og 14,1 mrd i omsetning i 2019. Tall for uke 41 I uke 41 2020 er det registrert 74 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 88 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2781 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten tolv prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 41 var 36 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 61 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Våre tjenester Fakturadistribusjon I en digital hverdag er samspill mellom systemer avgjørende for å skape effektive prosesser og bedre brukeropplevelser. Med smarte integrasjoner kan du koble sammen verktøyene du allerede bruker, redusere manuelle oppgaver og sikre at data flyter sømløst på tvers av plattformer. Vi håndterer i dag over 40 millioner fakturaer på vegne av våre kunder. Vi tar hånd om layout, sammenstilling av informasjon, utsendelse av fakturaene i rett format, og sørger for at vi med trygghet har avlevert en faktura kunden leser. Sammen med helt nye løsninger som forenkler betaling for de som mottar fakturaen har vi på kort tid blitt en preferert partner for selskap med store fakturavolumer. Dette gjør at vi tar markedsandeler raskt. Gjennom vår løsning kan du være sikker på at dine kunder mottar fakturaer, og gjennom dette gjør opp for seg før man trenger å sende kravet til inkasso. Dette skaper fornøyde kunder og god kundetilfredshet. Noen av våre mest brukte distribusjonskanaler eFaktura AvtaleGiro E-post Digipost SMS EHF Post 40 mill. utsendte fakturaer årlig 95% digitaliseringsgrad 50% kostnadsreduksjon Fordeler for deg som oppdragsgiver Enkelt og raskt å komme i gang Full oversikt over det vi har sendt ut gjennom vår portal Fakturadistribusjon i alle kjente formater Vi tar bærekraft på alvor, og jobber etter FN sine bærekraftsmål. Dette sikrer deg en miljøvennlig leverandør med en sosial profil Fordeler for dine kunder Motta faktura i det formatet man ønsker Mulig å dele opp betalingen Mulig å få betalingsutsettelse Enkel tilgang på fakturakopi Fair Multikanal Fair Multikanal er markedets mest moderne distribusjonsplattform - nyutviklet for å imøtekomme innovasjonskravet fra markedet, samt nye regulatoriske krav som for eksempel GDPR. Fair Multikanal støtter alle kanaler for distribusjon av fakturaer og dokumenter. "Norges domstoler var en pilotkunde i prosjektet. De hadde en papirandel på hele 85 prosent, mot en digital andel på kun 15 prosent. Etter at de gikk over på Fairs løsning har dette snudd, og de har i dag en digital andel på hele 80 prosent" Gøril Aune Divisjonsdirektør regnskap, DFØ "Portalen Fair tilbyr er veldig brukervennlig, og har gitt kundesenteret vårt tilgang til veldig mye mer informasjon om fakturautsendelsene våre. Det gjør at vi kan hjelpe kundene våre på en enklere og bedre måte enn før." Birgitte Johansen Department Head, Vegfinans "Fair har den nyeste multikanalen for distribusjon av fakturaer og dokumenter i markedet, og har stor kompetanse innenfor dette. Vi er veldig fornøyde med at de tar utfordringene med å få oss i produksjon på kun en måned." Jørgen Dahlberg COO, Vegamot Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat Send oss en e-post

Fair er ofte ute i media for å snakke om forskjellige økonomiske temaer. Her får du en full oversikt. Norgespris-kritikeren hyller bransjen på ett punkt – her er hans råd for 2026 29. desember 2025 | Europower Eirik Erstad hyller bransjen for hvordan den har omstilt seg i et urolig 2025. Å kunne levere hardware i tillegg til strøm er hans viktigste tips til bransjen fremover. Les mer Konkursåret 2025: Byggebransjen dominerer 25. desember 2025 | E24 Nesten 4000 aksjeselskaper gikk konkurs i år. Det er flere enn hva som har vært normalt de siste årene. Antallet var svært likt i fjor, men før det må vi tilbake til 2019 for å finne like høye tall. Les mer – Jeg hadde ikke vært i live i dag uten dem 24. desember 2025 | TV 2 Rett før jul landet Fotballstiftelsen sin til nå største samarbeidsavtale. Kreditthåndteringsselskapet Fair Group vil de neste fem årene være stiftelsens generalpartner. Les mer Inkassobyrå: «Alt var bedre før»-retorikk fra Finans Norge 1. desember 2025 | Altinget Inkassodirektøren i Finans Norge fremstiller nesten bransjen som en aktør med «varme hender», hvor den menneskelige rådgivningen ivaretar de svakeste, og hevder dette forutsetter en økning i inkassosatsen på nær 20 prosent. Etter vårt syn er det ... Les mer (+) Krisen i denne bransjen sprer seg: – 38 milliarder har gått tapt 21. november 2025 | Dagens Næringsliv Hver fjerde konkurs i Norge skjer i bygg- og anleggsbransjen, og nå sprer konkursbølgen seg til eiendomsselskaper og arkitektfirmaer. – En verdiskaping på over 38 milliarder kroner har gått tapt, sier Siri Jensen i inkassoselskapet Fair Collection. Les mer (+) 4500 konkurser i bygg og anlegg på mindre enn seks år 21. november 2025 | EiendomsWatch Den tapte verdiskapningen utgjør enorme beløp, viser tall fra Siri Jensen i inkassoselskapet Fair Collection. Les mer (+) Avvik ved første Norgespris-avregning: – Lager seg en ny spotpris 10. november 2025 | Europower NVE bruker Epex Spot sin kraftpris, som oppgis i euro, når de avregner Norgespris for fjernvarmeselskapene. Det gir et avvik fra snittprisen fjernvarmeselskapene bruker og den NVE oppgir. Les mer (+) Inkasso-avklaring etter sju år lang prosess 8. oktober 2025 | FinansWatch Siri Jensen i Fair Collection tror inkassostandarden nå blir hevet som følge av det nye regelverket. Les mer Oppkjøp gjør at Fair nå eier all teknologi selskapet selv benytter 3. oktober 2025 | BankShift Med fullt eierskap til teknologien mangler det ikke på ambisjoner hos Fair Group, som nå ser muligheter for å bli mer innovative. Les mer (+) – Inkassoselskapene må ufarliggjøre seg 24. september 2025 | FinansWatch Finansforbundet vil ha tiltak som forebygger gjeldsproblemer – og gir råd til inkassoselskapene som møter sårbare mennesker. Les mer (+) Ber inkassobransjen ta mer ansvar 10. september 2025 | FinansWatch – Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger, sier Fair Collection-sjefen. Les mer – Vil slite 1. april 2025 | Dagbladet Børsen Inkassoselskap slår norsk Trump-alarm. Les mer (+) Konkursrammede venter 15 måneder på lønn fra Nav: – Vi beklager 19. mars 2025 | Dagens Næringsliv Navs utbetalinger til ansatte som blir rammet av konkurs økte med 30 prosent fra 2023 til 2024, og er nå rekordhøyt. Utbetalingene tar tid. Les mer (+) Inkassostrid om høyere gebyrer: – Bør kuttes 13. mars 2025 | Dagens Næringsliv Inkassogigantene Kredinor og Intrum ber om å få lov til å øke inkassogebyrene kraftig. Nå møter de motbør både hos Forbrukerrådet og i egne rekker. Les mer Henter inkassotopp fra konkurrent 13. mars 2025 | FinansWatch Helene Sælen-Årrestad går fra Kredinor til Fair Collection, der hun blir leder for inkasso. Les mer Kronikk: – Et skremmebilde fra Norges to største inkassoselskaper 10. mars 2025 | FinansWatch – Det er jo naturlig nok utfordrende for hele bransjen at de desidert største aktørene beveger seg i utakt med politiske myndigheter, skriver Siri Jensen i Fair Collection. Les mer – Makspris på strøm er en korttenkt løsning med alvorlige følger 4. februar 2025 | Europower Eirik Erstad mener «Norgespris» er et uklokt forslag, og kaller det for statssubsidiert fastpris. Les mer (+) Datterselskaper får nye ledere 26. november 2024 | FinansWatch Fair Distribution og Fair Collection får nye sjefer. Les mer Nær 1000 konkurser i byggebransjen 1. november 2024 | Dagbladet Børsen – Konkursspøkelset svever over bygg- og anleggsbransjen, fastslår inkassotopp Christian Aandalen. Les mer (+) Creditsafe-sjefen etter nye konkurshopp innen bygg og anlegg: – Bransjen er som en tankbåt på feil kurs 2. september 2024 | EiendomsWatch Daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe har vanskelig for å se at det vil gå mot lysere tider med det første for bygg- og anleggsbransjen. Heller ikke Christian Aandalen i Fair Group ser lyspunkter. Les mer Punktert: – Alvorlig utvikling 1. august 2024 | Dagbladet Børsen Over 1000 ansatte mistet jobben da 252 virksomheter gikk konkurs i juli. Les mer Konkursomfanget øker - krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 | Finansavisen Konkursomfanget øker, hittil i år har 2.325 bedrifter gått konkurs og bilbransjen sliter ifølge Fair Collection. Les mer Nødrop: – Blir ekstremt 8. april 2024 | Dagbladet Børsen Inkassotopper mener unge nordmenn har nådd smertegrensen: – Det er bekymringsfullt, sier bransjeaktør om ferske inkassotall. Les mer To norske fintechbedrifter på prestisjetung liste 5. april 2024 | FinansWatch Financial Times kårer hvert år Europas raskest voksende selskaper. I år har to norske fintechbedrifter gjort sitt avtrykk på listen. Les mer (+) Antall konkurser øker i Troms 1. mars 2024 | iTromsø Inkassoselskapet Fair Collection har sammenlignet utviklingen i antall konkurser nasjonalt. Les mer Vis mer Fair i media

Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør 15. juni 2022 Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum er et teknologiselskap som ble etablert for å imøtekomme nye behov i en energibransje der effektivisering, automasjon, smartere løsninger og raskere avregninger får et stadig større fokus. På under to år har selskapet, som ble etablert i Bergen i 2020, rukket å bli en markant aktør i bransjen – med over 30 ansatte fordelt på kontorer i Bergen, Dale og Stockholm. – Vi har en skybasert plattform basert på APIer, som gjør det lettere for selskaper i energibransjen å innhente, behandle og utveksle data. Systemet gjør det mulig for våre kunder å automatisere viktige prosesser, samt å tilby skreddersydde brukeropplevelser til deres kunder , forteller CEO Johnny Haugsbakk i Metzum. Gode integrasjoner og pålitelige partnere Metzums plattform inneholder en rekke moduler som støtter opp under samtlige prosesser i den såkalte MAFI-verdikjeden – måling, avregning, fakturering og innfordring – og for å skape et best mulig produkt har selskapet etablert et nettverk av pålitelige samarbeidspartnere innen ulike kanaler og fagområder. – Metzum skal være en fremtidsrettet teknologileverandør som er med på å utvikle kundemarkedet i energibransjen. Vi skal bli best på det vi er gode på, vår kjernevirksomhet, og da kan vi ikke bli for brede. Derfor har vi fokusert på å bygge gode integrasjoner og koblet oss til en rekke partnere som vi samarbeider og utveksler data med , utdyper Haugsbakk. – Fair er enkle å integrere seg mot På fakturering og innfordring har Metzum valgt Fair som samarbeidspartner. – Fakturaer skal distribueres i ulike kanaler, og det er ikke noe vi har systemer for internt. Vi har derfor funnet ut at dette er noe Fair kan gjøre langt mer effektivt enn hva vi kan gjøre selv , sier Haugsbakk, som begrunner valget av samarbeidspartner på følgende måte: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør i deres marked. Jeg opplever dem som nytenkende, og ser at de jobber på en annen måte enn majoriteten av bransjen. De er enkle å integrere seg mot, har alt i skyen og tilbyr gode automatiserte løsninger. I tillegg har de god bransjekompetanse og -kunnskap, effektive løsninger for fakturadistribusjon i ulike kanaler og gode løsninger på innfordring som vi kan samarbeide om. Rask oppstart Som et resultat av begge selskapers teknologiske løsninger og integrasjoner kom samarbeidet mellom Metzum og Fair raskt i gang. – Vi har hatt et tett og godt samarbeid så langt, toveiskommunikasjonen har fungert bra og alt har gått kjapt å sette opp. Fair er lettbeinte og fleksible, og vi føler de har vært “på” i oppstartsfasen. Med større aktører kan ting ofte være litt komplisert, og vi opplever at Fair snur seg lettere , sier Haugsbakk. Han mener det er viktig både for Metzum og deres kunder at selskapet har partnere de kan stole på – med den rette kompetansen, og den rette digitale plattformen. – Fair har åpenheten og evnene som trengs for å ta tak i våre data, trekke de inn i sine integrasjoner, bruke dem på en god måte og informere tilbake til oss , fastslår Metzums CEO. Samarbeidet kommer kundene til gode Haugsbakk er ikke i tvil om at samarbeidsavtalen som er inngått mellom Metzum og Fair vil komme deres felles kunder til gode. – Det er alltid godt for en kunde å vite at de har partnere som samarbeider godt, som deler de samme verdiene og som hele tiden jobber for å komme opp med gode løsninger vi kan tilby dem , sier han, og legger til: – Metzum og Fair har et veldig godt grunnlag for å sammen skape reell verdi for våre kunder. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Da Aprila Bank lanserte sitt nye finansieringstilbud trengte de en alternativ og innovativ samarbeidspartner som ikke var redd for å påta seg nye utfordringer. Det fant de i Fair Collection. Har skapt bølger i hver sin bransje – nå inngår Fair og Aprila Bank et innovativt samarbeid 31. oktober 2020 Da Aprila Bank lanserte sitt nye finansieringstilbud trengte de en alternativ og innovativ samarbeidspartner som ikke var redd for å påta seg nye utfordringer. Det fant de i Fair Collection. Aprila Bank er en ny aktør som virkelig har ristet i det tradisjonelle bankmarkedet de seneste årene. Siden oppstarten i 2018 har banken jobbet målrettet for å tilgjengelige gjøre gode, enkle og effektive bank- og finansieringstjenester, som for eksempel fakturakjøp, til små og mellomstore bedrifter – en målgruppe som har falt litt mellom to stoler hos de store bankene. – Vår visjon er å gi kundene våre superkrefter, og hjelpe dem med å starte, drive, utvide og utvikle deres bedrifter. Derfor tilbyr vi finansiering og banktjenester, som de ellers ikke ville ha hatt tilgang til, i de situasjonene der de trenger det. Et eksempel på dette er i selve faktureringsøyeblikket for bedriften , sier selskapets Chief Credit Officer, Christian Lund. Aprila Bank er en heldigital satsning med et sterkt fokus på å integrere sin tjenester direkte i kundenes økonomisystemer. I dag har banken full integrasjon med flere av landets mest populære aktører, deriblant Visma eAccounting, Tripletex og Fiken. – Teknologiske, innovative og på hugget Da banken nylig utvidet sitt tilbud, og lanserte produktet kassekreditt, så banken et behov for å knytte til seg en ny inkassopartner. Christian Lund, Chief Credit Officer i Aprila Bank Etter å ha sondert inkassobransjen i jakten på en ny samarbeidspartner falt valget på Fair Collection. – Fair skilte seg tidlig ut som et spennende alternativ. Akkurat som oss er de et litt annerledes selskap som er disruptive i et svært tradisjonelt marked der utviklingen har stått på stedet hvil. De er teknologiske, innovative og på hugget, på en helt annen måte enn vi er blitt vant til med inkassobransjen. Det harmonerer godt med måten vi ønsker å jobbe på , begrunner Lund. Aprila var likevel nøye med å kvalitetssikre valget de tok. De stilte mange spørsmål for å kartlegge Fairs evne til å håndtere deres produkter, for å skape en faglig trygghet og for å forsikre seg om at deres kunder ville bli behandlet med den respekten de fortjener. – Til tross for at Fair ikke har så mye erfaring med kassekreditt har de bred kompetanse, og ser ut til å like utfordringer. De så ingen ingen skjær i sjøen, og var fleksible, hurtige og imøtekommende når det kom til integrering av sine tjenester mot vårt system og vår kjernebankleverandør. De kan faget sitt godt, og det ga oss en trygghet , utdyper Aprila Banks kredittsjef. Rettferdig behandling av skyldnere En annen faktor Lund legger til grunn for valget av Fair som samarbeidspartner er selskapets tilnærming til innkreving. – Sluttkundene som er våre fakturamottakere, og som vi i blant må kreve penger fra, er veldig ofte små og mellomstore bedrifter. Derfor har vi mange relativt beskjedne krav. Det at vi valgte Fair har mye å gjøre med at de behandler kunder på en rettferdig måte, og at de har en gebyrstruktur som ikke er urimelig overfor dem som skylder penger , forklarer han. – Fair har tatt en posisjon som en sterk motstander av unødvendig høye inkassosalærer. De har en gebyrstruktur som starter med lavere kostnader, og gjør at små krav ikke genererer store utgifter. – Utfordrer oss og gjør oss bedre Partner i Fair, Christian Aandalen, setter stor pris på den tilliten Aprila Bank har gitt selskapet. Nå gleder han seg til å utforske mulighetene det ferske samarbeidet vil by på i tiden fremover. – Aprila Bank er en innovativ partner som utfordrer oss, og som gjør oss bedre. Vi er svært fornøyde med at de har inngått et samarbeid med oss, og ser frem til å jobbe sammen med dem for å smøre hjulene til små og mellomstore norske bedrifter , sier han. – Dette er et samarbeid vi har stor tro på, og som kommer til å flytte begge våre selskaper fremover. Vi er begge opptatt av bærekraft, og å sørge for et sunt AS Norge , sier Aandalen. To forskjellige bransjer – én og samme tankegang For den utenforstående observatør er det lett å se de mange likhetene mellom Aprila Bank og Fair: Dette er to selskaper med en innovativ tankegang, som jobber for å innføre sårt etterlengtet endring og modernisering i hver sin bransje. Begge har en digital tilnærming til sitt fagområde, og ønsker å skape muligheter og løse utfordringer ved hjelp av automatikk og teknologi. I tillegg satser begge selskaper på en forretningsmodell som fokuserer på å være små, kjappe og lettbeinte, der ting går ubyråkratisk og smidig for seg. – Vi er begge sultne på å vokse og sette vårt fotavtrykk i vår respektive bransje, og vi ønsker å gjøre dette ved å skalere på teknologi fremfor mennesker , kommenterer Lund. Med blikket godt rettet fremover, og et nytt og spennende samarbeid på plass, håper Aprila Bank og Fair nå på å tilegne seg et enda bedre grunnlag for å påvirke den videre utviklingen i markedet. – Vi ser helt klart muligheter til å samarbeide på nye produkt- og tjenesteområder der vi ikke er tilstede ennå. Aprila Bank kommer til å lansere et nytt produkt allerede før årets slutt, og da er selvsagt Fair med på laget , avslutter Christian Lund. Relatert