En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. En strukturert tilnærming til økt likviditet 21. februar 2022 Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights En av næringslivets største utfordringer handler om å få penger inn på konto etter at en vare eller tjeneste er levert. Utad snakkes det gjerne om hvor stort et overskudd eller underskudd er, mens kanskje noe av det viktigste vi jobber med er likviditet. Som en stor aktør i norsk næringsliv, sitter vi tett på små og mellomstore bedrifter og vi jobber med tusenvis hver eneste uke. Dermed kan vi ta pulsen på de ulike problemene kundene våre møter i hverdagen. En av de mest utpregede utfordringene bedriftene møter handler om likviditet. Altså det å ha penger på konto, slik at regninger kan betales og investeringer kan gjøres. Dette kan være alt fra alt fra å kjøpe inn nye maskiner, flere biler eller øke varelageret for å øke kapasiteten til å ta inn flere ordrer, slik at de sikrer inntekten. Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insight Så sier det seg selv at når pengene uteblir fra konto, vil bedriften få problemer med å oppnå sine mål. Dynamikken i næringslivet handler om at du får en ordre, levering av varen, fakturering og at kunden mottar varen. Slik foregår det med noen få unntak hvor det tas kontaktbetaling, slik som på restauranter og butikker. Derfor blir også fokus på å få inn penger så stort som det blir. Nettopp fordi det er så uendelig viktig for en liten norsk bedrift. Som regnskapsfører er vi opptatt av hele prosessen når vi skal løse denne utfordringen med å få penger inn for leverte varer: Overordnet prosess fra hvordan varer selges, ordre legges inn og fakturering Kartlegging av forbedringsområder i prosess Kartlegging av forbedringsområder i oppgaver Det handler om å redusere tiden fra ordren kommer inn, til fakturering finner sted og til penger står på konto. I dette arbeidet går vi gjennom faktureringssystemet og faktureringsrutiner. Vi gjennomgår rutiner for oppdatering av kundedata, slik at de alltid er korrekte. I neste steg ser vi på hvordan fakturaene blir distribuert til kundene og hvilken informasjon som står på fakturaen. En av de største kildene til for sent betalte faktura er nettopp mangelfull informasjon på faktura, slik at kunden ikke helt forstår hva de skal betale for. Vi ser på realistiske betalingsfrister som er korte nok til at pengene kommer inn raskt, men lange nok til at en faktura kan prosesseres hos kunde. Til slutt ser vi på styringen i form av statistikk for oppfølging av KPI’er som er satt for fakturering og betaling. Uansett hvor god en bedrift er på fakturering og fakturarutiner, så ser vi at det er en andel fakturaer som ikke blir betalt. Da må det settes opp effektive rutiner for purring og inkasso som oppleves som profesjonell og fair for den som mottar purringen eller inkassoen. Målet skal være at penger kommer inn på konto på en så effektiv måte som overhode mulig. Slik bistår vi med et mer effektivt næringsliv, noe som gagner alle aktører. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

I mars gikk 347 bedrifter konkurs, en økning på 27 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 274 bedrifter gikk konkurs. Spesielt utsatt er varehandelen, som skiller seg negativt ut i mars med 44 konkurser, 52 prosent mer enn mars i fjor. Tøffere tider for varehandelen: 52 prosent konkursoppgang i mars 1. april 2025 I mars gikk 347 bedrifter konkurs, en økning på 27 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 274 bedrifter gikk konkurs. Spesielt utsatt er varehandelen, som skiller seg negativt ut i mars med 44 konkurser, 52 prosent mer enn mars i fjor. I løpet av første kvartal har totalt 1038 bedrifter gått konkurs. Til sammen sto disse bedriftene for en omsetning på 7,4 milliarder kroner. – Den økende konkurstakten blant varehandelsbedriftene tror vi primært skyldes økte driftskostnader, høyere leiepriser og lønnsutgifter, som har presset bedriftenes marginer. I tillegg har styringsrenten holdt seg på et høyt nivå, som fører til at folk bruker mindre penger. Situasjonen tærer på varehandelsaktørenes evne til å håndtere gjeld og medfører at flere må gi opp, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Fair Group / Odd Lautin Bedrifter innen varehandelen bedriver salg av varer direkte til forbrukere gjennom butikker, nettbutikker og kiosker, med unntak av motorkjøretøy. I løpet av første kvartal har 125 varehandelsbedrifter gått konkurs. Totalt for alle sektorer har mars-konkursene ført til at 836 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og har medført et samlet omsetningstap på 1,9 milliarder kroner. Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at total forbruksgjeld økte med 0,8 prosent i mars, samtidig som det var en nedgang i rentebærende forbruksgjeld, og spesielt et fall i rentebærende kredittkortgjeld. Dette kan tyde på at forbrukerne har blitt mer forsiktige med økonomien og strammet inn på forbruket. Toll og usikkerhet truer norske virksomheter I Norges Banks første pengepolitiske rapport for 2025 forventes tiltakende usikkerhet for norsk næringsliv. Spesielt bransjer som er avhengige av import og eksport er utsatt som følge av flere og høyere tollsatser. Fair Collection tror urolighetene mange i bedrifts-Norge føler på vil tilta, og spesielt ramme de mest sårbare næringene: varehandel, servering og bygg- og anlegg. – Tollkrig skaper uro og økonomiske utfordringer for norske bedrifter. Norske bedriftseiere er usikre på hvordan økte tollsatser i en rekke markeder i verdenshandelen vil påvirke prisveksten fremover. Et sannsynlig utfall er at flere norske bedrifter vil slite med høyere importkostnader og redusert etterspørsel. Sett i sammenheng med at Norges Bank har holdt renten uendret, og justert rentebanen med færre ventede rentekutt, er usikkerheten blant bedriftene større, sier Jensen. Siden desember 2023 har Norges Bank holdt styringsrenten på 4,5 prosent for å få ned den høye prisveksten. I mars endret Banken rentebanen, og gikk bort fra tidligere prognose om tre rentekutt i 2025. Analyseselskapet Opinions forbrukertillitsindeks for mars viser at forbrukertilliten utvikler seg i negativ retning. 36 prosent av respondentene i undersøkelsen tror husholdningens økonomiske situasjon vil være litt eller mye dårligere om 12 måneder, mot 28 prosent fra samme undersøkelse i februar. Det høye konkursomfanget i serveringsbransjen fortsetter I mars gikk 28 serveringsbedrifter konkurs. Bransjen har hittil i år opplevd 17 prosent økning i konkurser sammenlignet med fjoråret. Økte driftskostnader, høye leiepriser, lønninger og råvarepriser, har lagt et stort press på mange serveringssteder. – Husholdningene er mer tilbakeholdne med å bruke penger på restaurantbesøk, grunnet den kraftige prisveksten. Folk har rett og slett dårligere råd. Det gjør at mange serveringssteder sliter med å opprettholde lønnsomheten og flere har måtte stenge dørene for godt, sier Jensen. I løpet av første kvartal gikk 111 serveringsbedrifter konkurs, noe som har rammet 447 ansatte. Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million inkassosaker årlig og analyserer månedlig konkursutvikling i norsk næringsliv. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn! Fair Group er sertifisert Miljøfyrtårn 5. mai 2020 Fair Group mottok 19.4 2020 bekreftelsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Oslo Kommune på at vi nå er sertifisert Miljøfyrtårn. Vi har jobbet med dette over en periode, og er svært fornøyde med at vi har mottatt sertifiseringen. I sertifiseringen står det følgende: Dette innebærer at virksomhetens miljøstandard og rutiner er funnet å være i overenstemmelse med de nevnte kriterier. Virksomheten kan dermed dokumentere at strenge kriterier innen temaene arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt. «Miljø er viktig for alle ansatte og eiere i Fair Group. Dette er noe vi brenner for, og det har vært veldig viktig for oss at bedriften vår lager et så lite avtrykk som mulig. Vi jobber hver eneste dag for å redusere utslipp fra driften vår, og for å digitalisere så mye som mulig til det beste for miljøet» , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Relatert

I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 I tredje kvartal 2025 ble det registrert en 17 prosent økning i antall inkassosaker mot norske husholdninger sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen viser at flere privatpersoner opplever økonomisk press. – Økningen vi ser, er et tydelig resultat av det vedvarende økonomiske presset norske husholdninger har levd med over tid. Mange har blitt presset fra flere kanter – med økte levekostnader og et høyt rentenivå. For mange strekker ikke økonomien til, og flere tyr til forbrukslån for å håndtere løpende forpliktelser. Forbruksgjelden nådde rekordnivåer i tredje kvartal. Bildet som tegnes er at mange lever nær et økonomisk bristepunkt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Vekst i inkassosaker skyver Fairs Dyrtidsindikator mot et dyrere nivå Fair Groups Dyrtidsindikator har for tredje kvartal tikket oppover mot et moderat «Dyrt»-nivå, mye drevet av vekst i antall inkassosaker. Selv om Norge Bank i september kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, forventer vi det vil ta noe mer tid før dette rentekuttet slår ut positivt for husholdningenes økonomi. – Husholdningenes økonomi er svært ulik. Selv om noen opplever en bedring nå, lever mange med små marginer, lite handlingsrom og høy gjeld. Med stadig flere saker som går til inkasso er det usikkert når rentekuttet faktisk vil gi merkbar lettelse, poengterer Jensen. Ser større geografiske forskjeller Utviklingen for tredje kvartal viser at inkassoomfanget varierer betydelig mellom regioner. Oslo og Akershus står fortsatt for en stor del av sakene, med over 40 prosent av totalen i perioden. Samtidig har enkelte fylker opplevd markant prosentvis vekst: Troms, Agder og Møre og Romsdal skiller seg ut med de største økningene, mens Trøndelag, Rogaland og Østfold har hatt størst nedgang. Dette illustrerer at økningen i inkassosaker ikke bare handler om totalvolum, men at presset er skjevt fordelt. Enkelte regioner merker belastningen langt sterkere enn andre, og forskjellene forsterker bildet av et kredittmarked hvor utfordringene rammer ulikt på tvers av landet. Rekordhøy forbruksgjeld Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns samlede forbruksgjeld har eksplodert. Nå er gjelden høyere enn noen gang på hele 175,5 milliarder kroner. Sammenlignet med september 2024 har den samlede forbruksgjelden steget med 7,1 milliarder. – Forbruksgjelden øker raskt, og mange bruker kredittkort og forbrukslån for å håndtere daglige utgifter. Med høyt forbruk, høstferie og feriepengebruk i sommer, ser vi at flere husholdninger utsetter betalinger eller refinansierer dyr gjeld. Dette skaper en økt risiko for betalingsproblemer utover høsten, særlig for de som allerede har liten økonomisk buffer, sier Jensen. Økte levekostnader setter press på nordmenn Seks av ti nordmenn har kuttet eller planlegger å kutte kostnader på grunn av stigende levekostnader, viser en ny undersøkelse fra Opinion . Økonomisk usikkerhet påvirker ikke bare lommeboken, men også mental og fysisk helse, med rapportert stress, dårlig søvn og bekymringer for egen og barns helse. De yngste voksne er særlig utsatt, mens menn og eldre kutter mindre. – Når husholdninger må prioritere hvilke regninger som skal betales, øker både stressnivået og risikoen for betalingsproblemer. Mange unge og familier med små marginer opplever at det blir stadig vanskeligere å balansere budsjettet, og dette kan raskt påvirke både helse og økonomi, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. – Færre husholdninger opplevde å ende i inkasso i fjerde kvartal. Det kan tyde på at flere har klart å tilpasse seg nivået med høyere renter og kostnader. Samtidig er reduksjonen moderat og det er for tidlig å fastslå at den økonomiske usikkerheten er over blant husholdningene. Spesielt frykter jeg at mange husholdninger finansierer mye med dyre opptak av forbruksgjeld, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. For hele 2024 var det en økning på rundt fire prosent i inkassosaker mot privatpersoner, sammenliknet med 2023. Størst økning blant de yngste aldersgruppene Selv om flertallet av inkassosakene gjelder personer mellom 30 og 60 år, ser Fair Group at den største økningen er blant de yngre. I fjerde kvartal utgjør aldersgruppen mellom 18 og 29 år en syv prosent større andel av det totale antallet inkassosaker. – Vi opplever en bekymringsfull utvikling blant de yngste - andelen inkassosaker blant personer under 30 år økte i fjerde kvartal. Unge voksne er ofte i en sårbar økonomisk situasjon, med lavere inntekt og mindre erfaring i økonomistyring, sier Aandalen. Samtidig synker andelen inkassosaker blant personer over 70 år betydelig. I fjerde kvartal utgjorde denne aldersgruppen 14 prosent lavere andel av det totale antallet. Dyrtidsindikatoren faller tilbake i fjerde kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. I fjerde kvartal beveger indikatoren seg nedover fra et "Dyrt" nivå i tredje kvartal til et lavt "Dyrt"-nivå. Hovedsakelig er reduksjonen drevet av nedgangen i antall inkassosaker. Grafikk: Fair Group – Dyrtidsindikatoren viser en positiv vending i fjerde kvartal, med færre inkassosaker og signaler om at flere husholdninger klarer de økonomiske utfordringene bedre. Indikatoren reflekterer fortsatt høye kostnader og mange inkassosaker, men trenden gir grunn til optimisme, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår. Næringslivet i endring: Betraktelig økning i antall inkassosaker – men også økt tilpasningsevne 25. august 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal 2025. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en økning på 34 prosent, og en økning på 26 prosent fra første kvartal i år. Samlet sett for første halvår er det registrert en oppgang på 20 prosent i antall saker mot samme periode i fjor, noe som indikerer en betydelig svekkelse i betalingsevnen blant norske bedrifter. Det er tydelig at næringslivet er påvirket av en lengre periode med utfordrende rammevilkår, der blant annet lånerentene har vært høye. På den positive siden, varslet Norges Bank 19. juni et kutt på 25 basispunkter, med ytterligere lettelser antydet for høsten - et etterlengtet kutt etter en lang periode med forventinger og håp om nedsettelse. – Vi ser en betraktelig økning i misligholdet, og det geopolitiske bakteppet fortsetter å skape usikkerhet. Bedriftene har på den andre siden vist evne til å omstille seg. Den norske økonomien støttes av lavere inflasjon og høy sysselsetting, som forventes å bidra til økt aktivitet og forbruk. Med flere rentekutt i år får vi forhåpentligvis se konturene av bedre handlingsrom for bedriftene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Indikatorer peker mot vekst til tross for vedvarende usikkerhet Utviklingen i norsk næringsliv viser tegn til forbedring. DNBs PMI-indeks steg fra 46,1 til 51,2 i mai, hvilket indikerer vekst i industrien etter en svakere innledning på året. Samtidig rapporteres det om økt aktivitet i turistnæringen og eksportrettede bransjer, særlig energisektoren. Norwegian Energy Partners rapporterer om en 20 prosents økning i eksporten fra leverandørindustrien til petroleumssektoren i perioden januar-april, sammenlignet med samme periode i fjor. Næringer og regioner påvirkes ulikt av eksisterende rammevilkår og underliggende drivkrefter som foreligger. Finnmark har for eksempel hatt en økning i sin andel på 60 prosent sammenlignet med andre kvartal 2024. Dette kan blant annet knyttes til høyere transportkostnader, en svakere turistsesong og strammere kredittvilkår fra leverandører. – Mange opererer fortsatt under krevende rammevilkår, og flere merker til lavere ordreinnganger og generell investeringsvilje. Samtidig gis det tegn om økt aktivitet, som kan være viktig drahjelp for deler av næringslivsaktiviteten og bidra til gradvis stabilisering i inkassostatistikken, sier Jensen. Makroforhold gir blandede signaler I siste utgave av Finansielt Utsyn skriver finanstilsynet at Norges Bank og SBB forventer at økt privat konsum og høy offentlig etterspørsel vil bidra til økt vekst. Samtidig tydeliggjøres det at det fremdeles er usikkerhet internasjonalt, og rapporten belyser økt risiko for finansiell ustabilitet med geopolitiske spenninger, handelskonflikter og høye statsgjelder. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i sin rapport nedjustert sine vekstprognoser og advarer mot at høy inflasjon og fall i verdenshandelen kan svekke foretakenes inntjening og øke misligholdet globalt. – Økningen i antall inkassosaker vi ser nå, må forstås i lys av disse forholdene. Selv om enkelte faktorer – som rentekutt – kan gi pusterom og bedre likviditet for noen bedrifter, foreligger det usikkerhetsmomenter som kan skape nye og vedvarende utfordringer. Vi følger utviklingen tett, særlig med tanke på hvordan makrobildet kan eskalere til å påvirke inkassostatistikken ytterligere, fortsetter Jensen. Fra likviditetspress til mulig normalisering Den kraftige økningen i antall inkassosaker gjennom første halvår 2025, særlig andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, vitner om et næringsliv under økonomisk press. Flere bedrifter viser evne til tilpasning, og varslede rentekutt kan gi økt handlingsrom, men utviklingen er langt fra stabil. Økte tollsatser og globale handelshindringer utgjør reelle risikoer som kan svekke likviditeten ytterligere i utsatte og gjeldstyngende bedrifter. SSBs tall for innenlandsk lånegjeld blant ikke-finansielle bedrifter viser også en negativ utvikling. Gjelden steg til 2 320 milliarder kroner i mai – en økning som kan forsterke sårbarheten dersom den geopolitiske uroen tiltar. – Selv om enkelte næringer rapporterer om økt aktivitet og vekst, er det viktig å ikke undervurdere risikoene – og det faktum at misligholdet har økt betydelig. Rentekutt vil kunne bedre vilkårene for mange, men samtidig står en rekke virksomheter i en krevende likviditetssituasjon. På den andre siden gir tegn til vekst gjennom økt konsum og etterspørsel, kombinert med høy sysselsetting og forventninger om reallønnsvekst, et håp om at næringslivet kan stabilisere seg – og kanskje til og med blomstre, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Certas Energy: – Fairs løsning gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift 14. desember 2021 På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Esso Energi, som opererer under navnet Certas Energy Fuels AS, er en totalleverandør av diesel, biofyringsolje og HVO 100 til det norske privat- og bedriftsmarkedet. Fra Esso sine hovedlagre i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Fredrikstad betjener selskapet kunder i store deler av Norge gjennom et bredt nettverk av distributører. Siden oppstarten i 2002 har Certas Energy Fuels AS hatt fokus på å skape og ivareta langsiktige forhold med sine kunder. Derfor har de tatt seg av de fleste funksjoner som omfatter kommunikasjon med kundene in-house, inkludert fakturering og oppfølging av betalinger. – Tidligere tok vi oss av alt av purringer og oppfølging selv. Vi har hatt veldig tett og personlig oppfølging av kundene, og har nok vært veldig snille med dem. Nå har vi nedbemannet, og har ikke lenger kapasitet til å ta oss av denne biten selv , forteller Project & HR Manager Anne Sakseide Svendsen i Certas Energy Fuels AS. Anne Sakseide Svendsen, Project & HR Manager i Certas Energy Fuels Var skeptiske til ordinære inkassobyråer Grunnet de begrensede ressursene internt måtte Certas Energy Fuels AS se seg om etter en partner på inkasso, men Svendsen innrømmer at de var skeptiske til å gå til et ordinært inkassobyrå. – Bransjen har jo et rykte på seg for ikke å ha noe personlig forhold til kundene, så vi var bekymret for at outsourcingen ville gå ut over kundeforholdene våre. Vi har mange kunder med høy alder, og for dem er et godt kundeforhold veldig viktig , forklarer hun. Etter en vurdering av aktuelle partnere på betalingsoppfordringer og inkasso falt valget til slutt på Fair. – Vi likte Fairs verdier, og deres rettferdige tilnærming til kundene. Vi ønsker å lære opp våre kunder til å betale tidsnok uten at det blir en dårlig erfaring, og det krever en hårfin balanse. Vi ønsker ikke å tape penger, men vi vil jo heller ikke at kundene våre skal gå konkurs på grunn av 2000 kr i salærer på en faktura som opprinnelig var på 500 kr. Overbevist av gode teknologiske løsninger Svendsen forteller at alle aktører hun møtte snakket om viktigheten av høy oppklaringsprosent av sine inkassosaker, men få hadde verdier tilsvarende Fairs – om viktigheten av å finne en god kommunikasjon med kundene og behandle dem på en god måte. – Det som gjorde at Fair skilte seg ut var at de kunne underbygge disse verdiene med noen teknologiske løsninger som gjør hele prosessen enklere, både for oss og for kundene våre, påpeker hun, og viser blant annet til Fairs kundeportal. Denne portalen gjør det mulig for kunder å sjekke alle detaljer rundt sin sak uten å måtte ringe inn til kundeservice, og tilbyr en direkte kommunikasjonskanal mellom Certas’ og Fairs kundebehandlere. – Vi har også satt opp en integrasjon mellom deres system og Visma, slik at i kan ta oss av det aller meste i våre egne systemer. Vi går gjennom kundene som skal purres på, bekrefter dette i integrasjonen og så blir de overført til Fair. Løsningen er brukervennlig, og gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift , sier Svendsen. – Følte virkelig at vi ble prioritert Certas Energy Fuels AS tok i bruk Fairs løsning i juni 2021, og Svendsen har derfor ennå noe begrenset erfaring med systemet. Likevel er hun imponert over prosessen og tidslinjen fra avtalen ble inngått til løsningen var integrert i deres egne systemer. – Fair har en veldig god IT-partner som hjalp oss med å sette opp alt, og ga oss veldig god oppfølging. Alt ble nøye testet, og hvis noe ikke fungerte snudde de seg rundt og fulgte oss opp umiddelbart. Vi hadde nærmest en hotline til dem når vi trengte hjelp, og følte virkelig at vi ble prioritert da vi holdt på med oppsettet , forteller hun fornøyd. Selv om partnerskapet med Fair fremdeles er i startfasen har Svendsen fått et svært godt førsteinntrykk. Nå gleder hun seg til å se hvordan samarbeidet vil utvikle seg. – Vi ønsker å gjøre betalingsprosessen så enkel som mulig for alle våre kunder, fra store transportselskaper til bonden som heller bruker tiden sin på å arbeide i skogen fremfor å betale fakturaer , avslutter hun Relatert

I energibransjen finnes det mange systemer. Det har alltid gjort det. Men systemer løser ikke problemer av seg selv. De krever folk som forstår regelverket, som oppdaterer seg når kravene endrer seg, og som stiller seg ansvarlig når noe går galt. Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Solution betyr løsning, et ord vi bruker hver dag. Men vi stopper sjelden opp for å forstå hva det faktisk betyr. I energibransjen finnes det mange systemer. Det har alltid gjort det. Men systemer løser ikke problemer av seg selv. De krever folk som forstår regelverket, som oppdaterer seg når kravene endrer seg, og som stiller seg ansvarlig når noe går galt. Da Fair Solution ble etablert, var utgangspunktet et reelt problem nettselskaper sliter med: kompleksiteten i avregning og fakturering vokser raskere enn kapasiteten til å håndtere den internt: Nye regulatoriske krav, endringer i kraftmarkedet og teknologi som stiller stadig høyere krav til presisjon. For mange nettselskaper betyr det én ting: de bruker tid og ressurser på noe som tar dem bort fra det de egentlig er gode på. Det er nettopp det Fair Solution løser. – Vi kalte oss Solution fordi vi ønsker å være tydelige på hva vi faktisk leverer. Energibransjen møter stadig mer kompleksitet i avregning og regulatoriske krav. Vi tar det ansvaret for dem, sier Eirik Erstad, daglig leder i Fair Solution. Det er forskjellen på å levere et system og å levere en løsning. Kompetanse uten å ansette et team Et av de mest konkrete verdibidragene Fair Solution gir sine kunder, er tilgang til faglig tyngde uten at de trenger å bygge den opp internt. Regelverket i energibransjen endrer seg jevnlig, og det er Fair Solution sin jobb å holde seg oppdatert. Selskapet er heller ikke låst til ett kundesystem, noe som gjør tjenestene tilgjengelige uavhengig av hvilken plattform kunden bruker. – Mange av kundene våre kjøper akkurat den kompetansen de mangler, fremfor å ansette et helt team for å dekke det. Den fleksibiliteten er viktig for oss å kunne tilby, sier Erstad. Emeline Eirika Østmo Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Fair Solution + Fair Group = En helhetlig løsning fra måling til innbetaling 21. august 2026 Les saken Fair Solution: En viktig brikke i Fair 4. august 2026 Les saken Relatert

Flere norske husholdninger går inn i de siste juleukene med svakere betalingsevne, viser inkassostatistikken til Fair Collection. I løpet av de siste tre månedene er antall inkassosaker opp nesten 40 prosent, i november økte antallet inkassosaker hele 63,5 prosent. Brutal inkassovekst før jul – 40 prosent flere inkassosaker siste tre måneder 13. desember 2023 Flere norske husholdninger går inn i de siste juleukene med svakere betalingsevne, viser inkassostatistikken til Fair Collection. I løpet av de siste tre månedene er antall inkassosaker opp nesten 40 prosent, i november økte antallet inkassosaker hele 63,5 prosent. - Vi er bekymret over at tallene er så høye og veksten vi har sett de siste månedene ser ikke ut til å bremse. Stadig flere sliter med å betale regningene sine, og nordmenn misligholder regningene i et økende tempo , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i inkassoselskapet Fair Collection. Fair Collection står i dag for om lag 10 prosent av alle inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefon og barnehage. Usikkerheten tiltar Nordmenns økonomi er preget av usikkerhet og gjeldsproblemene hoper seg opp. Det merker inkassoselskapet Fair Collection, som ser særlig økning i inkassokravene til unge mellom 18 og 29 år, og en økning i kravene mot de som er over 70 år. - Det er særlig bekymringsfullt at flere og flere har fått økonomiske problemer, som ikke har hatt det før. Høy rente og økende strøm- og matpriser er driverne for at privatøkonomien til stadig flere går i minus. Mange har ikke råd til å betale for elementære grunnkostnader , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden steg til 161,3 milliarder, hvor usikret forbruksgjeld økte med 6,3 prosent (9,6 milliarder), sammenliknet med november 2022. Renteeffekten inn for fullt Norges Bank har hevet renten i høyt tempo, for å bremse prisveksten. Først nå begynner renteeffekten virkelig å vise seg i nettbanken til husholdningene. - Renteoppgangen sørger for en brutal realitetsorientering og skaper flere økonomiske tapere. Det første tegnet på alvorlige betalingsproblemer er veksten i inkassotallene , sier Aandalen. Finanstilsynets poengterer i sin halvårlige rapport «Finansielt utsyn», at norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og at gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. - Desember-måned med gaveshopping og julehandel betyr økte utgifter for mange. Dersom folk ikke betaler regningene sine i desember, går de til inkasso i januar. Det kan bli en ordentlig nyttårssmell , sier Aandalen. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Konkursutvikling uke 26: Stengte restauranter ga konkurstoppen 29. juni 2020 Næringslivet i Vestfold og Telemark har hatt størst konkursvekst etter at Norge stengte 12. mars. Dobling av konkurser i serveringsbransjen i fylket siden midten av mars har gitt en konkursvekst på totalt 27 prosent. I andre en del av skalaen finner vi Møre og Romsdal med en konkursnedgang på hele 37 prosent. Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Innlandet og Nordland har alle en økning i antall konkurser siden Norge stengte ned 12. mars i år (se detaljer nedenfor). Størst har konkursveksten vært i Vestfold og Telemark med hele 27 prosent, med totalt 94 konkurser (74). Både i Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark kan konkursveksten i stor grad tilskrives økning i konkurser innen serveringsbransjen. I begge fylkene er konkursveksten i bransjen opp med minst 60 prosent. I Nordland skyldes økningen en blanding av flere konkurser innen bygg og anlegg, og servering. I Innlandet gikk flere enn dobbelt så mange serveringssteder konkurs sammenliknet med fjoråret. Det var også en økning i konkurser i detaljhandelen på over 50 prosent. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk det børsnoterte selskapet Hudya Group AS og det kontroversielle selskapet Det Norske Kartselskapet AS konkurs. Til nå i år har nesten 16,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 76 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 26 I uke 26 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 105 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1900 (se tabell under). Det er en nedgang på nesten fem prosent fra året før. Viken er hardest rammet i uke 26 med 18 konkurser. Relatert

Happybytes signerte 19. juni en kontrakt med Fair Group på kredittopplysninger, distribusjon og inkassotjenester. Samarbeidet starter opp umiddelbart, med oppstart av leveranse rett over sommeren. Alt volumet til Happybytes vil strømme gjennom Fair sine tjenester innen 1.9.2019. Fair Group har inngått samarbeid med Happybytes 24. juni 2020 Happybytes signerte 19. juni en kontrakt med Fair Group på kredittopplysninger, distribusjon og inkassotjenester. Samarbeidet starter opp umiddelbart, med oppstart av leveranse rett over sommeren. Alt volumet til Happybytes vil strømme gjennom Fair sine tjenester innen 1.9.2019. «Fair har et helhetskonsept som passer oss veldig bra, og et verdisett som matcher godt med Happybytes’. Vi ser frem til å komme i gang med samarbeidet, og til å kunne tilby kundene våre enda bedre tjenester enn de får i dag, samtidig som de som har betalingsvansker blir ivaretatt på best mulig måte» , sier Thomas Sandaker, CEO Happybytes. Thomas Sandaker, daglig leder og gründer av Happybytes (foto: Happybytes) «Happybytes er en kunde som passer vårt konsept svært godt, og en viktig kunde for oss og vår satsning på telekom. Det er et selskap som er i kraftig vekst, og som samtidig er svært kundesentriske. Det passer vår modell godt. Vi gleder oss til å ta fatt på samarbeidet, og til å gjøre verden litt bedre sammen» , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Om Happybytes AS Vi tror på ærlig prising og en måte å sette sammen abonnementet på, slik at du betaler for det du faktisk bruker og trenger. Vi tror på enkelthet og åpenhet om hva ting koster og at det skal koste så lite som mulig, ikke så mye som mulig. Vi tror at god kundebehandling ikke bare er bra for deg, men også en smart måte å drive et mobilselskap på. Når du er fornøyd blir du vår viktigste ambassadør. For det er deg det handler om hos oss. Kunden. Vi tror at hvis vi lytter til hva du og våre andre kunder vil ha, så kan vi sammen skape et mobilselskap som på ekte setter kundens behov først. Velger du oss så er du ikke bare en kunde, men en stemme som vi gjerne vil at skal mene noe om hva vi skal gjøre mer av og hva vi skal gjøre mindre av. Relatert