Maik har byttet navn, men leverer fremdeles avregnings- og faktureringstjenester til energibransjen. Tilbake til forsiden Integrasjoner Fair Solution har solid erfaring med å hjelpe våre kunder med å effektivisere arbeidsprosesser gjennom automatisering av dataflyten mellom ulike systemer. Hvis du er lei av manuelle operasjoner, ta gjerne kontakt – vi er her for å hjelpe! Integrasjoner Våre konsulenter har lang erfaring innen håndtering av dataflyt mellom ulike systemer. Dette er en avgjørende forutsetning i dagens marked, der mangfoldet av systemer krever sømløse integrasjoner for effektiv samhandling. Vi har implementert flere forskjellige integrasjoner for å imøtekomme varierende behov hos våre kunder. Ta kontakt med oss for å diskutere hvordan våre tjenester kan møte dine spesifikke behov. “Fair er løsningsorienterte, raske og fleksible. De vet hvordan vi ønsker at tjenestene skal bli levert, for de kjenner kundene godt” Jan Olav Trillhus Ustekveikja Energi Våre tjenester Fair Solution er eksperter innenfor energi. Vårt spesialiserte fokus resulterer i effektive prosesser og et sterkt engasjement for sluttkundens behov. Denne ekspertisen og kundesentrerte tilnærmingen gjør oss til en ideell tjenesteleverandør også for andre bransjer. Vi betjener flere kunder utenfor energisektoren, som verdsetter vår kompetanse og dedikasjon til å ivareta deres sluttkunders interesser. Måleverdi- og meldingshåndtering Avregning, fakturering og innfordring Kundesenter Innfordring og inkasso Dashboard Integrasjoner Rådgivning Avregning for borettslag Ofte stilte spørsmål Hva gjør jeg om jeg vil kjøpe deres tjenester? Det er et smart valg! Ta kontakt med oss og så avtaler vi neste steg. Hvilket kundesystem leverer dere tjenestene deres på? Vi er ikke låst til et KIS-system og kan levere tjenester uavhengig av kundesystem. Ta kontakt med oss og så kan vi sammen finne ut av hvordan vi best kan utføre tjenester for dere. Hvordan kan jeg få mer informasjon om deres tjenester? Om du ikke finner all informasjon på vår nettside kan du kontakte oss og så svarer vi opp alt du lurer på. Hvor mye koster tjenestene deres? Vi er konkurransedyktig på pris og kan tilby både fastpris og timepriser slik at det er forutsigbart for dere. Ta kontakt med oss, så kan vi gi dere en oversikt over hva slags priser vi kan tilby. Vi er interessert i å kjøpe deler av tjenestene deres, er det mulig? Ja, dette er mulig. Flere av våre kunder gjør noe selv og får hjelp til andre ting. Tilbakemeldingen vi får er at dette er veldig positivt slik at de kan kjøpe noen timer med kritisk kompetanse i stedet for å ansette et årsverk. Eirik Erstad Daglig leder Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale der vi kan gå gjennom deres behov! Sentralbord: +47 64 96 41 50

Black Friday-kampanjene er allerede godt i gang, og med det lokker handelsstanden med fristende tilbud som kan legge press på økonomien til mange av forbrukere. Det finnes imidlertid måter å handle smart og unngå økonomiske problemer på. Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Black Friday-kampanjene er allerede godt i gang, og med det lokker handelsstanden med fristende tilbud som kan legge press på økonomien til mange forbrukere. Den økonomiske situasjonen i Norge har blitt mer krevende de siste årene, med økte kostnader, høy inflasjon og stigende renter. Dette kan gjøre høytidens forbruk enda mer utfordrende. Ifølge Levekårsundersøkelsen 2024 fra SSB, oppga 980 tusen personer at de ikke hadde råd til å håndtere en uforutsett utgift på 20 tusen kroner i 2024. I tillegg hadde omtrent 20 prosent kreditt- eller forbrukslån som opplevdes som tyngende. Videre viser SIFOs Dyrtidsrapport 2024 at 17 prosent av husholdningene sliter, eller er ille ute økonomisk, og 33 prosent er utsatte og sårbare for ekstrautgifter. Kun halvparten av befolkningen regnes som økonomisk trygge. Dette gir et tydelig bilde på hvordan mange allerede har en presset økonomi før julehandelen starter. Forbruksgjelden vokser Black Friday som tradisjonelt markerer starten på julehandelen, vil kunne forsterke det økonomiske presset. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede forbruksgjelden økte med 10, 9 milliarder kroner fra november 2023 til november 2024. Black Week alene ga en vekst i kredittkortgjelden på omtrent 3 milliarder kroner. – Kostnadsveksten har gjort at flere har opplevd reallønnsnedgang. Mange kommer til kort med å dekke løpende kostnader, og tar opp forbrukslån eller benytter i større grad kredittkort. Gjeldsutviklingen kan tyde på at flere har havnet i en ond spiral, og har utfordringer med å betale tilbake disse lånene. Det er bekymringsverdig, sier administrerende direktør i Fair Group, Christian Aandalen. Forebyggende tiltak Det finnes imidlertid måter å handle smart og unngå økonomiske problemer på. Silje Sandmæl , tidligere forbrukerøkonom i DNB, anbefaler å stille seg selv følgende spørsmål før man handler: Trenger jeg dette? Kan det kjøpes brukt, leies eller lånes? Bør jeg heller bruke pengene på noe annet som jeg trenger mer eller som gir meg eller andre mer glede? Forbrukerrådet oppfordrer også folk til å skrive opp hva man er på jakt etter og foreta en prissjekk før man handler. Det er nemlig ikke alltid slik at produkter som er på tilbud faktisk er rabattert. I mange tilfeller har butikkene satt opp prisen i forkant . Ved å planlegge kjøpene på forhånd og lese seg opp på hva som er faktiske tilbud, kan man unngå å la seg friste av impulskjøp. – Et annet viktig tips er å sette et realistisk budsjett og holde seg til det. Bruk kun penger du faktisk har, og unngå kredittkort og avbetalingsordninger med høye renter. Black Friday kan være en god mulighet til å spare penger, men kun dersom du handler med fornuft, avslutter Aandalen. Emeline Eirika Østmo Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 Les saken Inkassovekst på 14 prosent blant husholdningene i tredje kvartal 19. november 2024 Les saken Relatert

Christian har jobbet med salg og salgsledelse i Lindorff de siste 10 årene, og kommer senest fra stillingen som Direktør for Divisjon Kunde & Salg i Lindorff. Han har bred erfaring fra bransjen, både fra Norge og Norden. Christian Aandalen ansatt som Chief Commercial Officer i Fair Group AS 1. juni 2019 Christian har jobbet med salg og salgsledelse i Lindorff de siste 10 årene, og kommer senest fra stillingen som Direktør for Divisjon Kunde & Salg i Lindorff. Han har bred erfaring fra bransjen, både fra Norge og Norden. Christian har en Bachelor fra Handelshøyskolen BI, og har tatt videreutdanning ved London School of Economics. "Christian blir en veldig viktig tilvekst til selskapet, og vil tilføre oss en ny dimensjon knyttet til det kommersielle arbeidet vårt. Hans internasjonale erfaring kommer godt med når vi i tiden fremover også skal ekspandere utover Norges grenser" , sier Rune Heimstad, CEO i Fair Group. Jeg ser frem til å starte i et selskap som har markedets beste teknologi, en unik tilnærming til sluttkundene og løsninger som kommer til å endre inkassomarkedet i Norden på kort tid. Christian Aandalen starter opp som CCO i Fair Group 1.6.2019. Han vil også gå inn på eiersiden i selskapet. Relatert

295 selskaper med en samlet omsetning på 1,61 milliarder kroner gikk konkurs i mai. Det er 19,4 prosent flere enn i samme måned i fjor, viser ferske tall fra Fair Group. Konkursutvikling mai: Antall konkurser opp nesten 20 prosent i mai – sterkest konkursvekst i Oslo 1. juni 2023 295 selskaper med en samlet omsetning på 1,61 milliarder kroner gikk konkurs i mai. Det er 19,4 prosent flere enn i samme måned i fjor, viser ferske tall fra Fair Group. I Oslo er antall konkurser opp 66 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, da 41 selskaper gikk konkurs. – Konkurstakten i 2023 har etablert seg på et betydelig høyere nivå enn fjoråret og på nivåer som før coronakrisen. Vi er ikke overrasket over konkursomfanget. Våre data gir forventninger om forsterkede utfordringer for et allerede hardt presset norsk næringsliv i tiden som kommer , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Store regionale forskjeller – Oslo rammes av kraftig konkursvekst Konkursstatistikken viser at det er store geografiske forskjeller. I Oslo gikk 68 selskaper konkurs i mai, opp 66 prosent fra 41 selskaper i mai i fjor. Siden nyttår har 311 Oslo-selskaper måtte legge inn årene, noe som gir en konkursvekst på 54 prosent sammenliknet med samme periode i 2022, da 202 selskaper i hovedstaden gikk konkurs. Samtidig er det Viken som troner konkurstoppen med hele 79 selskaper i mai, opp 25 prosent fra fjoråret. Totalt medførte konkursene i mai at over 1824 ansatte mistet jobben. Det er en økning på nesten 160 prosent fra mai 2022, da 709 ansatte ble sendt ut døren grunnet konkurs. Ordrestopp for bygg og anlegg I mai gikk 88 selskaper innen bygg og anlegg konkurs, en oppgang på nesten 10 prosent fra fjoråret. Mye skyldes lav aktivitet i markedet for nye boliger, som i april hadde 35 prosent lavere salg enn april 2022, basert på tall fra Boligprodusentene og Prognosesenteret. I tillegg var igangsetting av nye boliger 41 prosent lavere enn samme periode i fjor. – Konkurstallene viser en næring i knestående. Etterspørselen etter nye boliger er ikke-eksisterende, mye grunnet de betydelig økte rentekostnadene som på kort tid har lammet hele markedet. Ingen tør å sette i gang nye byggeprosjekter med de høye kostnadene og all usikkerheten, dette gjenspeiles i konkurstallene for bygg og anlegg , sier Aandalen. Konkursene i bygg og anlegg førte til at 419 ansatte mistet jobben i mai Kald suppe for serveringsvirksomhetene I mai økte antall konkurser i serveringsbransjen med 30 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Totalt førte konkursene til at 303 serveringsansatte mistet jobben. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Maik har byttet navn, men leverer fremdeles avregnings- og faktureringstjenester til energibransjen. Tilbake til Maiks forside Kontakt Maik Kontakt oss eller logg inn Sentralbord: +47 64 96 41 50 Maik Inkasso: +47 21 49 60 60 Send spørsmål til inkasso@maik.no Inkassoportal for skyldnere: Logg inn Inkassoportal for oppdragsgivere: Logg inn Tjenestesupport for oppdragsgiver: Logg inn Eirik Erstad Daglig leder Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale der vi kan gå gjennom deres behov! Sentralbord: +47 64 96 41 50 Maik avd. Fredrikstad Stabburveien 18 Maik avd. Vinterbro Kveldroveien 3

Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Konkursutvikling uke 38: Årets konkurser dobbelt så store 20. september 2020 Konkursene i 2020 er større og rammer flere enn i 2019. Antall konkurser er færre, men de rammer hardere enn på mange år. Mens en gjennomsnittlig konkurs i 2019 rammet 3,36 ansatte og et selskap med 4,6 millioner kroner i omsetning, viser tallene for 2020 brutale tall. Nesten dobbelt så mange ansatte rammes av konkurs (6,51 i snitt), og gjennomsnittlig omsetning på selskapene som går konkurs er nå på nesten 8,2 millioner kroner. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Til nå i år har 2539 aksjeselskap gått konkurs, og det er litt over åtte prosent nedgang siden 2019. Selv om antallet konkurser er færre, slår de langt hardere. Og selv om vi foreløpig ikke har fått et ras i antall konkurser, har vi fått et ras i hvor mange de rammer, og hvor hardt de slår AS Norge. Ifølge NHO øker nå andelen selskap med omsetningssvikt på mer enn 50 prosent for første gang siden april, og det er ingen tvil om at bedriftseiere nå stålsetter seg for en tøff høst. Av konkursene i uke 38 var 27 prosent innen bygg og anlegg, 15 prosent var serveringsvirksomheter og 13 prosent var innen detaljhandel. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 71 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 38), mot 90 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,7 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 500 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9200 arbeidsplasser og 12,7 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 38 I uke 38 2020 er det registrert 71 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2539 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 38 var 46 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 42 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. Konkursutvikling uke 35: Konkurshopp etter sommerhvilen 30. august 2020 Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. 70 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 35), en økning på 59 prosent fra forrige uke. Det er omtrent like mange konkurser som tilsvarende uke i 2019. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene, men det ser ut som den varslede økningen denne høsten nå er på vei. To forklaringer kan være at de aller fleste nå er i gang etter sommerferien, samt at virksomhetene nå ser at statens kompensasjonsordning utløper 31. august og venter tøffere tider. Fair Collection er daglig i kontakt med skyldnere som har utfordringer, og det er tydelig at det stadig blir flere som mister kontrollen over egen økonomi. Antall henvendelser knyttet til utsatt betaling og delbetalinger har stabilisert seg på et høyt nivå, og er nå nesten seks ganger så høyt som i januar. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 19,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 600 arbeidsplasser og 11,8 milliarder i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskap som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. De største konkursene i uke 35 var konkursene i In House AS, Kulinarisk AS og Roxel Energy AS. Disse konkursene berørte alene 178 arbeidsplasser. Tall for uke 35 I uke 35 2020 er det registrert 70 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 72 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2349 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 35 var 69 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 129 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. 2023 delte detaljhandelen i to 15. januar 2024 Mens salget av dagligvarer, klær og sko gikk relativt godt i 2023, er historien en helt annen for byggevaresektoren, samt kapitalvarer som elektronikk og møbler. – Alt har blitt dyrere, samtidig som at etterspørselen har falt kraftig i en del segmenter. Slik oppsummerer leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, året 2023 på vegne av detaljhandelen. Økte innkjøps- og råvarepriser, høye strømpriser, svak kronekurs og en sjokkøkning i leiepriser høsten 2022 gjorde fjoråret til et krevende år. – Handelen står i en krevende situasjon, og jeg er redd for hva som venter oss dette kvartalet. Hvis forbrukerne holder veldig igjen, noe jeg frykter at de kan gjøre, kan det få store konsekvenser for virksomhetene. For å få ned kostnadene må flere trolig kutte ned på bemanningen , mener han. Byggevare i en klasse for seg selv Hammerstad er likevel klar på at fjoråret ikke ga oss et entydig bilde på den aktuelle statusen i detaljhandelen. – Dagligvarehandelen går relativt godt. Det samme gjør klær og sko. Det har vært litt opp og ned, men disse segmentene har blant annet hatt en bedre høstsesong enn det mange spådde , forteller han. For andre segmenter er situasjonen derimot en helt annen. Hammerstad beskriver en bransje som er delt, med dagligvarer, klær og sko på den ene siden og byggevarer og kapitalvarer på motsatt side av spekteret. I midten finner vi forhandlere som selger husholdningsvarer. – Når det gjelder fall i etterspørsel er byggevare i en klasse for seg selv. Denne sektoren har hatt et særdeles vanskelig år, som følge av nedgangen innen byggebransjen. Men også andre deler av handelen, da særlig kapitalvarer som elektronikk og møbler, har hatt det tøft. Når man ikke bygger eller pusser opp, kjøper man kanskje ikke nye møbler eller elektronikk heller , sier han. Første kvartal blir tøffest Hammerstad tror detaljhandelen går et tøft halvår i møte i 2024, og Virkes prognoser viser at første kvartal blir tøffest. De som hadde en god julehandel har bedre sjanser til å komme seg helskinnet gjennom kvartalet, men for mange vil de neste månedene bli utfordrende. – Forbrukerusikkerheten er det største spøkelset i første kvartal. Forbrukerne er usikre på sin økonomiske situasjon på grunn av den økte renten, strømprisenes utvikling og en prisvekst som fortsatt er litt for høy, og det vil også påvirke detaljhandelen , sier han. Etter sommeren viser Virkes prognoser at trenden vil snu, og at de fleste sektorer trolig vil oppleve en oppsving. – Unntaket er byggevare. Den stoppen vi har i bygg og anlegg nå er så kraftig at bransjen mister folk. Så når vi endelig kan slippe opp og komme igang igjen vil vi kanskje ha mangel på arbeidskraft. Det vil påvirke hele verdikjeden innen bygg, og betyr trolig at byggevarehandelen må forberede seg på tøffe tider i lengre tid. Foto: Hovedorganisasjonen Virke Tre store bekymringer for detaljhandelen Hammerstad mener det særlig er tre viktige faktorer som skaper utfordringer og bekymring blant aktørene i detaljhandelen: 1. Kronekursen Innkjøpere i alle faghandler Norge importerer varer, og en svekket krone betyr dyrere import. Med allerede høye råvarepriser er dette et stort problem for forhandlerne, og det vil derfor være svært viktig for næringen å få kontroll på kronekursen. Importerte varer er det som påvirker prisveksten aller mest for øyeblikket. 2. Strømpriser Høye strømpriser er fremdeles en stor bekymring for mange innen detaljhandelen, da særlig for dagligvarebutikker og strømintensive bedrifter utenfor byene. Eksempelvis har små dagligvarebutikker i distriktene fremdeles svært høye strømkostnader. 3. Leiekostnader Leiepriser er en vesentlig kostnad for de aller fleste salgsbedrifter, og dette er noe veldig mange er bekymret for. Høsten 2022 ble leieprisene regulert opp med nesten åtte prosent, mens det i tidligere år kun har økt med et par prosent. Dette er noe bedriftene har båret med seg gjennom hele 2023, og som også vil være en betydelig faktor i 2024. – Etter innkjøpspriser er leiepriser muligens det som gjør størst innhogg i bunnlinja, og dessverre er det ikke så mye leietakerne kan få gjort med det. Leien er prisgitt i kostnadene fra utleierne. Det er heller ikke kun snakk om selve husleien, men også ting som økte felleskostnader for bedrifter som holder til i kjøpesentre , forklarer Hammerstad. – Vi har brukt en del tid på å få en bedre dialog mellom utleiere og leietakere. Vi har også oppfordret utleierne til å holde igjen på prisøkninger, og i det minste begrunne hvorfor de øker felleskostnadene , tilføyer han. Endrede rammebetingelser Foruten de ovennevnte utfordringene spiller også endringer i arbeidsmiljøloven og bransjens rammebetingelser en viktig rolle for den videre utviklingen, ifølge Hammerstad. – Endringer i rammebetingelsene har gjort det vanskeligere og dyrere å rekruttere og få tak i folk, i en tid der det allerede er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Det er mangel på alt, fra sjåfører til kokker og til lagerarbeidere , understreker han. Videre påpeker Hammerstad at formuesskatten gjør at også verdiene norske eiere har investert i bedrifter blir dyrere i en situasjon hvor kapital blir dyrere. – Det spiller også inn her. Formuesskatt på verdier i bedriftene må ned, ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes og det må gjøres forenklinger i arbeidsmiljøloven , mener han. Må kutte kostnader Det store spørsmålet, ifølge Hammerstad, er om forhandlerne nå har brukt opp bufferen de bygget opp i 2022. – Når 2023 ble såpass tøft som det ble er det heldig at 2022 var et såpass godt år, med god omsetning og forbrukere som brukte mye penger. Så er spørsmålet om man nå har brukt opp den bufferen. På grunn av konkurransen i markedet har ikke forhandlerne kunnet ta ut alle kostnadsøkninger i prisøkninger. Jeg er usikker på hvor lenge de kan stå imot uten å gjøre mer drastiske kostnadskutt, da særlig på bemanning , utdyper han. – I byggevarehandelen ser vi allerede at det er gjort nedbemanninger, men også disse kapitalvarebransjene, som elektronikk og møbler, har et såpass stort press på seg nå at de simpelthen må kutte kostnader , fastslår Virkes leder for bransjepolitikk. Kenneth Danielsen Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Les saken Store bransjeglidninger – markant konkursnedgang i de tradisjonelt utsatte næringene 3. november 2025 Les saken Det private misligholdet fortsetter å øke – slukker brannen med kortsiktig forbruksgjeld 27. oktober 2025 Les saken Relatert

Siden 2018 har Fair jobbet for å endre norsk inkassobransje. Nå står Norden for tur. Fair fortsetter veksten – utvider i Norden 30. januar 2024 Siden 2018 har Fair jobbet for å endre norsk inkassobransje. Nå står Norden for tur. Fair Group har siden oppstarten jobbet med å gjøre fakturadistribusjon mer bærekraftig og inkasso mer rettferdig. Som en foregangsaktør for lavere salærer, ny inkassolov og en utradisjonell måte å drive innfordring på, har Fair Collection nå blitt et av Norges største inkassoselskap målt i antall oppdrag. Som et resultat av dette har Marius Gylseth og Marius Wærsten fått ansvar for å etablere selskapet i resten av Norden. Marius Wærsten (t.v.) og Marius Gylseth leder veien til Norden. Foto: Moment Studio - Dette er en spennende tid for Fair. Vår vekst i Norge har lagt grunnlaget for denne ekspansjonen og det er ingen tvil om at Gylseth og Wærsten er de rette personene til å lede oss inn i en ny fase , sier konsernsjef, Christian Aandalen. Gylseth og Wærsten har allerede begynt arbeidet med å etablere Fair i Sverige. - Vi ser et stort potensial i det svenske markedet. Våre erfaringer fra Norge har forberedt oss godt, og vi ser frem til å bygge sterke forretningsforbindelser her , forteller Wærsten, som kommer til å lede Fair Collection AB. Marius Gylseth inntar rollen som daglig leder i Fair Distribution AB. Fair Group består av inkassoselskapet Fair Collection og fakturadistributøren Fair Distribution, og skal gjennom 2024 og 2025 etablere virksomhet i Sverige, Danmark og Finland. Kenneth Danielsen Relatert

Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyrer gjorde nordmenn nesten to milliarder kroner fattigere i 2021 28. mars 2022 Gebyrer er til irritasjon for de fleste, og ofte sett i sammenheng med en straff som ved parkeringsovertredelser, forsinket betaling eller trafikkforseelser. Gebyr i sin rette definisjon er et pengebeløp som kreves inn av en privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal i utgangspunktet dekke de reelle kostnadene ved tjenesten . Det finnes ingen offisielle satser eller grenser for størrelsen på fakturagebyr. Gebyr er regulert i Forbrukerkjøpsloven § 37 . Selger kan bare kreve gebyr for utstedelse av regning i tillegg til kjøpesummen dersom dette følger klart av avtalen I kravet til klarhet ligger det intet vilkår om at gebyret må fremgå av en skriftlig avtale. Vanligvis vil det være tilstrekkelig at det er opplyst om gebyret i skriftlig materiale, f.eks. en prisliste som er forelagt for kjøperen forut for avtaleinngåelsen. Kravet til klarhet vil normalt også være oppfylt hvis selgeren muntlig har gjort kjøperen oppmerksom på gebyret. Når det kommer til innfordring av faktura er dette et fagområde som er godt regulert gjennom inkassoloven. Denne regulerer blant annet de utenrettslige inndrivingskostnadene som inkassogebyr og purregebyr, – som begge er på 35 kroner i 2022. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Forbrukerkjøpsloven inneholder ikke noe om « god fakturaskikk» . Det kan være en viktig årsak til at det tilsynelatende er fritt frem å kreve inn fakturagebyrer uten forankring i reelle kostnader. Det burde, på lik linje som inkasso, være i strid mot god fakturaskikk å bruke fakturametoder som utsetter kjøper for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, herunder høye eller skjulte gebyrer. Høye fakturagebyrer bidrar til å tilsløre den virkelige prisen og rammer først og fremst sårbare forbrukere med lav digital kompetanse. Slike gebyrer er gjerne gjemt bort i standardbetingelser og det er først når fakturaen kommer at man blir oppmerksom på gebyret. Kostnader relatert til utsendelse av faktura kan derfor med fordel gjenspeiles i utsalgsprisen. Dette vil forenkle tilsyn og fremme god konkurranse gjennom full åpenhet om den faktiske kostnaden på produktet som selges. Leverandører som ønsker å motivere kunden til å velge kostnadseffektive betalingsformer som avtalegiro eller e-faktura, vil imidlertid stå fritt til å tilby rabatter ved bestilling. Et annet alternativ er å begrense størrelsen på gebyrene til «selvkostprinsippet» i forbrukerkjøpsloven §37, med forskrift om maksimalt beløp for postlagte fakturaer. Dette kan for eksempel være likelydende med purregebyret på inkassovarsel. Gebyrer for digitalt utsendte fakturaer eller såkalte termingebyrer med marginalkost nær null bør i alle tilfeller forbys. Tar vi utgangspunkt i en rapport utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, kan vi anta at det sendes ut 250 millioner fakturaer hvert år til husholdninger. Av disse er 30 prosent sendt per post. Det tilsvarer 75 millioner papirfakturaer. Legger vi til grunn at halvparten av disse har et gebyr på NOK 50, utgjør dette nesten to milliarder kroner i årlige gebyrkostnader. Som nevnt rammer disse gebyrene skjevt, og spesielt de blant oss med lav digital kompetanse som eldre eller ressurssvake. Politikere og leverandører bør stille seg spørsmålet om rimeligheten ved at disse gruppene skal finansiere lavere priser de som gjerne har mest fra før, eller bidra med en overproporsjonal andel av leverandørens profitt. En fair tilnærming til god fakturaskikk vil derfor, som nevnt, være å belyse alle kostnader ved et kjøp. Dette kan gjøres enkelt ved at prisen som fremkommer inkluderer alle kostnader, også gebyrer. Deretter kan gjerne leverandøren gi rabatt på varen ved for eksempel valg av digital faktura. Dette vil gi forbruker en bedre forståelse av varens faktiske kostnad, og gjøre det lettere å sammenligne priser mellom leverandørene. Det har vært mye skriverier om skjulte kostnader i kraftbransjen den siste tiden. Vi mener tiden er overmoden for å diskutere gebyrene som legges på fakturaer. Relatert

Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. Konkursutvikling mai: Konkursfallet fortsetter – antallet konkurser ned over 30 prosent i mai. Én bransje overrasker stort 1. juni 2021 Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. 219 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 308 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Dette innebærer at konkursfallet gjennom året fortsetter i mai måned. – Konkursstatistikken fortsetter å overraske – bare i mai falt antallet konkurser over 30 prosent. Vi ser at regjeringens støttepakker fungerer godt og at koronakrisen treffer bransjer svært skjevt , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Samtidig med sterkt konkursfall, ligger etableringstakten av nye virksomheter på et jevnt nivå, samt at antallet slettede foretak er kraftig ned. Totalt innebærer dette en kraftig nedgang i konkursandelen i næringslivet. Tiltakende fall Så langt i år har 1179 selskaper gått konkurs i Norge, mot 1616 i tilsvarende periode i fjor. Dette innebærer et samlet fall i antallet konkurser på nesten 30 prosent gjennom årets første fem måneder. – Konkurstallene har falt hver måned gjennom året bortsett fra april. Derfor var det stor spenning til mai-tallene, som viser fortsatt stor nedgang. Konkurstallene fortsetter å overraske og mange må nok endre analysene sine nå , sier Aandalen. Både antallet arbeidstakere og omsetning på foretakene som har måtte kaste inn håndkleet, har gått kraftig ned. Halvering innen servering Koronakrisen treffer norsk næringsliv svært skjevt. Bygg- og anleggsbransjen utgjør omtrent hver tredje konkurs så langt i år, nesten uendret antall på rundt 350-375 konkurser fra januar til mai. Samtidig faller antallet konkurser kraftig i store bransjer som servering, detaljhandel og agentur- og engrosvirksomhet. – En halvering av antallet konkurser innen servering finnes det få gode forklaringer på, bortsett fra regjeringens rause støttepakker. Samtidig er det store fall i konkurser i typiske handelsrelaterte bransjer, som viser at nordmenn har holdt kjøpelysten oppe selv om Norge har vært stengt , sier han. 105 selskaper innen servering gikk konkurs i løpet av årets første fem måneder, mot 214 i tilsvarende periode i fjor. Det innebærer en nedgang på over 50 prosent. Detaljhandelen har hatt en konkursnedgang på 55 prosent. Robuste støttepakker Norsk økonomi er i en særstilling og myndighetens støttepakker rettet mot næringslivet, i tillegg til dekning av faste kostnader og utsettelser av betalinger bidrar til at mange virksomheter står gjennom krisen. – Regjeringen har lykkes med tiltakene for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Det blir spennende å se hvordan utslagene er i den delen av næringslivet som sliter når støttepakkene snart opphører , sier Aandalen. Globalt var BNP ned 4 prosent, mens 2,5 prosent i Norge. Mot slutten av 2020 og i starten av 2021 har trenden snudd og det forventes en sterk rekyl i Norge i år. IMF forventer at vi tar igjen fallet under koronakrisen i løpet av året. Relatert